onsdag 15. mars 2017

Boten er yitzia - skatt til umma (de hellige muslimers samfunn)



Høyesterett avviste anken fra frisøren i hijabsaken i går tirsdag 14, mars 2017.
Høyesteretts ankeutvalg har ikke er funnet feil under bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, men at lovtolkningen kan prøves. Her slutter retten seg til lagmannsrettens vurderinger.
"Utvalget er således enig med lagmannsretten i at hijab, uansett eventuell annen symbolverdi, også må anses som et religiøst symbol. Når lagmannsretten, etter sin vurdering av bevisene, kom til at tiltalte nektet fornærmede frisørtjeneste utelukkende fordi hun bar hijab, er det korrekt rettsanvendelse at nektelsen skjer "på grunn av personens (.....) religion", heter det.

Kommentar: 
Høyesterett toer sine hender og åpner – uten at den er klar over det – for det første skritt i Norges historie mot at prinsippet om det islamske prinsippet om at dhimmier under islamsk herredømme må betale en spesialskatt til det islamske umma, yitzia skal gjelde her i landet.
Men hvordan da, vil mange spørre? Jo, fordi dommen mot Merete Hodne innebærer at hun må betale (i form av fengsel eller bot) for å nekte å behandle en muslim, dvs å foreta et arbeide som slave eller dhimmi for en muslim.
Boten – som et første skritt hjemlet i vår egen irrasjonelle trang for å servilisere oss - er å sammenligne med skatten yizyia. Dommen fasciliterer innføring av den muslimske dhimmi-skatten sett på sikt. Den instituerer en dominoeffekt: Sperre – bl a denne dommen - etter sperre mot større islamifisering faller, (det gjelder både mentalt og materielt). Den siste sperre faller lettere enn den første.
Joda: Vi er på vei mot den fulle underkastelse og det med hjelp av landets høyeste og mest kompetente myndigheter, etentiteter som burde vite bedre, og være føre var, både den politiske og den juridisk/rettslige myndighet. Og ingen ser at denne dommen faktisk bidrar til å undergrave både den politiske og den juridiske myndighets autoritet, (og legitimitet sett i et enda større perspektiv).


Dagrun Eriksen i KrF sa om Merete Hodne til VG 9.9.16: : – Hennes holdninger viser at vi har en stor jobb å gjøre.

Sakens kjerne er blitt hvorvidt Hodnes avvisning var diskriminering på grunn av religion eller ikke, og om Hodnes nekt kan medføre straff etter straffeloven.  47-åringen forklarte seg slik om hvorfor hun nektet Bayan adgang til salongen sin:  – Når jeg ser en hijab tenker jeg ikke på religion, men totalitære ideologier og regimer (...) En hijab er ikke noe religiøst, men politikk, forklarte Hodne i retten.

Nestleder Eriksen mener rettsaken mot Hodne er en viktig og prinsipiell sak, og tror den kan skape presedens. Eriksen mener Merete Hodne bommer når hun omtaler hijaben som et politisk symbol.
– Hennes holdninger viser at vi har en stor jobb å gjøre. Hun kan ikke bestemme at hijaben er politisk for en annen person, sier Eriksen.
Hun mener man kan sammenligne bruken av hijab med bruken av kors i forskjellige sammenhenger.
– Ofte brukes korset som et motesymbol, mens det for andre vil ha en religiøs betydning. Trosfrihet handler om at bæreren av det religiøse symbolet har retten til å avgjøre om det er et religiøst, politisk eller identitetssymbol, sier hun.





Vi tar med et par andre relevante saker fra nyhetsbildet:

Sykehjem i Stavanger forventer medhold i diskrimineringsnemnda etter EU-kjennelse
tirsdag 14, mars 2017 NTB
Styret i Blidensol sykehjem i Stavanger mener kritikerne bør legge seg flate etter at en kjennelse fra EU-domstolen åpner for at bedrifter kan forby sine ansatte å bruke synlige religiøse symboler som hijab eller kors på jobb, melder NRK.
– Bedrifter kan forby ansatte å bruke religiøse symboler
Sykehjemmet har fått kritikk fra både kommunen og Likestillings- og diskrimineringsombudet etter at de nektet sine ansatte å bruke religiøse hodeplagg i arbeidstiden.
– Vi har hatt et hylekor imot oss som ikke har forstått det, som har kalt oss rasister og all verdens, sier Thomas Middelthon, styremedlem og talsmann for styret ved Blidensol sykehjem i Stavanger.
Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderte i desember med at det å forby bruk av religiøse plagg er i strid med diskrimineringsloven. Dette ble klaget inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda – og en avgjørelse er ventet innen utgangen av mars.
– Jeg forventer i at vi får medhold i at vi kan gå inn for vårt nøytrale arbeidsantrekk på Blidensol. Det er alt vi forlanger. Det regner jeg med kommer til å gå i orden nå, sier Middelthon.

EU-domstolen mener det er greit at bedrifter forbyr sine ansatte å bruke synlige religiøse symboler som hijab eller kors på jobb.
– Interne regler som forbyr synlig bruk av politiske, filosofiske eller religiøse symboler utgjør ikke direkte diskriminering, heter det i en kjennelse fra EU-domstolen tirsdag.
I en annen kjennelse tirsdag slår EU-domstolen fast at en kunde som oppsøker en bedrift, ikke kan kreve å bli møtt av en ansatt uten religiøst hodeplagg, så lenge bedriften ikke har nedfelt forbud mot slike symboler i sitt interne regelverk.

Domstolens første kjennelse er et resultat av en sak der det belgiske sikkerhetsselskapet G4S Secure sa opp Samira Achbita fordi hun insisterte på å bruke hodeplagg.
Domstolen konstaterer at G4S' interne regelverk henviser til bæring av politiske, filosofiske eller religiøse symboler. Regelverket behandler dermed alle selskapets ansatte likt ved at man har et generelt pålegg om nøytral bekledning, heter det i kjennelsen.
Achbita ble ansatt som resepsjonist i selskapet i 2003. På den tiden forelå det en uskrevet regel om at de ansatte ikke kunne bære synlige symboler for sin politiske, filosofiske eller religiøse overbevisning.
Tre år senere ga hun beskjed til sin overordnede om at hun hadde til hensikt å bruke muslimsk hodeplagg i arbeidstiden. Bedriften sa nei, med henvisning til at kunder forventer å bli møtt på en nøytral måte når de er i kontakt med de ansatte. Achbita ble sykmeldt i en måneds tid, og 15. mai var hun tilbake på jobb. Hun varslet tre dager i forveien at hun kom til å bruke muslimsk hodeplagg i arbeidstiden fra det tidspunktet.
29. mai godkjente G4S' styre en endring i selskapets ordensregler. Dette trådte i kraft 13. juni samme år. Der ble forbudet mot å bære synlige politiske, filosofiske eller religiøse symboler nedfelt skriftlig. Achbita ble oppsagt dagen i forveien, og hun valgte derfor å bringe saken inn for belgisk rett. Saken gikk helt til høyesterett, som ønsket å få vurdert hvordan EU-direktivet om likebehandling i arbeidslivet skal tolkes.
EU-domstolen peker imidlertid på at et slikt internt bedriftsforbud kan være indirekte diskriminering dersom man i praksis forsøker å ramme personer tilhørende visse religioner eller personer med andre overbevisninger.
Søksmål

Den andre kjennelsen fra EU-domstolen dreier seg om et søksmål fra ingeniøren Asma Bougnaoui, som ble ansatt i det private selskapet Micropole i Frankrike i 2008. Hun ble forut for ansettelsen fortalt at det kan være problematisk å bruke hodeplagg i møte med kunder.
Hun valgte å fortsette å bruke hodeplagg, og fikk en klage fra en kunde. Bedriften ba henne la være å bruke hodeplagget, begrunnet med at de ansatte må kle seg nøytralt. Hun sto på sitt, ble oppsagt og gikk til søksmål. Frankrikes høyeste rettsinstans Cour de cassation ba EU-domstolen om å vurdere hvorvidt en arbeidsgivers vilje til å ta hensyn til et ønske fra en kunde på denne måten, er i strid med EUs direktiv.
EU-domstolen konkluderer med at Bougnaoui mest sannsynlig ble forskjellsbehandlet, og at kundens krav om at hun ikke kunne bruke hodeplagg, ikke kan tas til etterretning. Domstolen ber imidlertid fransk rett fatte endelig beslutning, basert på kjennelsen i saken fra Belgia, om det her hvorvidt det dreier seg om brudd på et internt, nøytralt regelverk som forbyr alle synlige symboler, eller om det handler om reell forskjellsbehandling.
Forskjellen mellom de to kjennelsene er at det i den første saken dreier seg om et internt regelverk som omfatter alle ansatte, mens det i den andre kjennelsen høyst trolig handler om forskjellsbehandling, påpeker EU-domstolen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar