Sogneprest Marie Hoeg

Det som burde slå noen og enhver ved å lese sognepræst Marie Hoegs innlegg på document i dag er, at den er så befriende enkel, og at dens er så innlysende viktig og klart. her . For hvem vil ikke kjenne igjen sine innerste eller dypeste tankeforestillinger og «genetikk» i Hoegs ord? For de klinger ikke fremmed. Eller hva? De representere noe vi har med oss, fra fordums tid av. De tilhører oss på en inderlig, underfundig og varm måte, og er en virkende del av oss, og det føles befriende, i denne vår så underlig foruroligende, forvirrede, hysteriske og desperate tid, hvor vi er begynt å forstå at å dekonstruere vårt eget faktisk betyr at vi er ute av stand til å konstruere og legitimere en ny frelsestid gjeldende for alle. Men de nevrotiske dekonstruister holder frem som de stevner. De evner ikke å ta inn over seg at vår fremtid faktisk må fundamenters på vår fortid, og ikke dems.

Vil venstresosialistene og de gudløse forstå teksten og føle seg befridd og hjemme i den? Nei, fri og bevare meg vel. De vil ikke ha lest mange linjene før det føler seg uvel og forpliktet til å gyve løs, om ikke med vold, men vel med løskrutt, (som likevel lett forgår). De vil dekonstruere ikke bare Hoeg, som de vil mene lever på helseskadelige og giftige illusjoner og som i tillegg helst vil indoktrinere barna med det onde, dvs «Gud», men også hennes tekst, dens innhold, dens forankring og dens universelle gyldighet, i hvert fall i bør-form.

Og så vil de for syns skyld og, forventlig til glede for enhver potensiell muslimsk stemme ved kommende valg, løpe og kjøpe en Koran og finne ut at den er et mer velegnet middel, for å få has på kapitalismen og dens ideologisk herre og mester: Kristendommen, et prosjekt de deler i frimodighet med de aller fleste Muhammed-forgudere.

Men hva med muslimene? Vil de kunne kjenne seg igjen i og bejae Hoegs frimodige og entusiastiske uanstendighet?

Å, nei, de vil langt foretrekke og underlegge seg – i hvert fall midlertidig - venstresosialistenes forsikringer om at de tross alt hater – i hvert fall skaphater - prester og bedehusfolk like mye eller helst mer enn det islamistene gjør, i hvert fall de viktimaliserte islamister som ikke er altfor ekstreme, men, som for eksempel, kan godtas av vår «kjente og kjære» Martin Kolberg, som nå med sterkt tribalistiske sukk minner om og understreker på rikskringkastingen at han har vært blant de som nå plutselig i lang tid bakover virkelig har advart mot islamsk ekstremisme, som er noe han ikke vil vite av, og som han så innstendig forsikret om at han hadde gjort, i Ukeslutt på NRK så sent som i går ettermiddag. (Man skulle tro at Kolberg et alia er glødende og fundamentalt overbeviste om at de skal makte å splitte islam i en mekka-medina versjon, som en trussel mer enn en trøst).

For uten Hoegs verdenssyn i bunn, vil like mange la seg forvirre som forlise i denne vår så lille del av verdens kaos av feighet og mangel på forankring, slik rektorene på Voss kollektivt gjorde nylig, da de satte «mammon over mind» og besluttet å nedlegge julegudstjenestene, fordi de manglet stål, tæl og innsikt i hva det er som avslører seg for alle øyne, om man nå vil se eller ikke.