Frykt for livet! Eller "flykt" fra livet?

Preses i Den norske kirke Haugland Byfuglien påbyr oss å ikke frykte, - ikke frykte noe, heller ikke ondskapen, det ukjente eller terror. her

Det høres ut som Det ellevte bud, eller, valgfritt, den ellevte landeplage, nå fremlagt fra høyeste hold under trykk av å være høyeste autoritet, et supplement, i beste fall, til Gud selv.

Hennes «tukt» virker imidlertid mot sin hensikt: Den minner om en naiv tro på at det går an å kommandere seg til inderlig og ekte vennskap med noen, eller til dyp fortrolighet med noen. (Det dreier seg om en analog mekanisme).

Er ikke dette hovmod på andres vegne? Kanskje forsøker hun å berolige seg selv, dvs å høyne eget hovmod, for å kunne konservere egen virkelighetsfornekting, for hun snakker ikke om fryktens rasjonalitet, begrunnelse og sunnhet.

Frykt ikke – dette blir da en streng formaning om ikke å forholde seg rasjonelt til virkeligheten i et større perspektiv, et forsøk på å kanalisere, styre og kontrollere følelser, ja, endog det kollektive følelsesliv. Det er det samme som å forsøke å konstruere et Nytt Vi med hjelp av et nytt guddommelig bud i tillegg til De endelig ti bud som allerede foreligger, og som ikke kan endres eller suppleres av mennesker.

Hun er da ute i terapeutisk ærend, og anvender terapi – så langt borte fra teologi som mulig - som eneste botemiddel mot rasjonell og begrunnet frykt. Hun mener at frykten i befolkningen – som hun tydelig har registrert, i store «mengder», og derfor forutsetter – er irrasjonell, i beste fall noe man kan stille seg likegyldig til, i verste fall noe man må eliminere, om den er aldri så rasjonell. For frykten eksisterer, ifølge preses, det er helt tydelig. Det har hun fått med seg. At det er mye frykt i folket.

Men det hun forsøker å innbille seg selv og andre – idet hun synes å ville representere Gud selv – er at frykten ikke er rasjonell. Det hun da egentlig sier er da, fobi for terror, fobi for det onde etc: Ha ikke fobi! Fremfor alt: Ha ikke islamofobi.

Det er like før huns sier: Ikke ha gudsfrykt, ikke frykt gud. Hun kunne like godt ha sagt: Ha ikke gudstro, i det hele. Farlig å tro på Gud?

Ved å erstatte forbi med frykt, håper antakelig preses å forbedre den alminnelige diskurs om islam og den trussel islam representerer. Frykt skal nå altså erstatte fobi, men dette er galskap, og helt klart utslag av – skal vi si sykelig? - fobi.

Frykt har alltid vært en rasjonell størrelse. Fobi er en irrasjonell størrelse. Nå er de plutselig blitt identiske. Med Kirkens – og Guds? - velsignelse!

For kan Haugland Bufuglien virkelig mene at folk har en irrasjonell frykt for islam og alt det andre hun lister opp?

Situasjonen er uhaldbar, både etisk og realpolitisk, sier Gunnar Skirbekk. Og det går ikke over. her

Men frykt ikke, sier altså Bygfuglien. Forhåpentlig ikke implisitt: Og glem for all del Gud oppi det hele.