Med de seneste terrorhandlinger i et altfor frisk minne, … (så
beklager, jeg føler at følgende like vel måtte skrives, siden jeg nå engang
gadd å engasjere meg for kort tid siden …
For en allerede hyperbornert allmennhet, er alt det følgende
selvsagt fullstendig irrelevant, og man kan si, hvis likegyldighet er en «gyldig»
grunn for å tause eller «tie i hjel», så er det her. Men, men, se først
https://www.facebook.com/share/p/12Fz1Zou1JJ/ - en facebook-diskusjon jeg kom over nettopp nå, en diskusjon
som både er begredelig og skremmende, for de lettskremte og tåketenkende:
Jeg har skrevet en del om Kongenes Konge og bestemte meg for kort tiden siden «å tenke og gjøre» «over og ut» for Kongenes Konge, i den mening at jeg ikke gadd skrive mer. Men nå har Inger Hanvold selv uttalt seg, - og kommet med en slags kritikk, som ikke er en kritikk, men en apologi for det ikke-apologiserbare - og slik sett har hun skrevet mer, selv, enn hva jeg selv hadde tenkt å gjøre.
Derfor gjengir jeg noe hun selv «sier og skriver» om Kongenes
Konge, Jesu fødsel i en krybbe, de tre vismennene osv. Obs: Etter min
oppfatning var serien – i seg selv – noe av det mest «bånn» jeg har sett, helt
uavhengig av de gode intensjoner og forsøk bak. Og, jo, jeg advarte mot at mine
posteringer kunne oppfattes som «sure» - mens de faktisk var forsøk på saklig,
estetisk, kritikk av oppsetningen, (på 24 sammenhengende episoder, sendt på
kanalen helt fram til julaften den 24.).
Det hun sier kan oppfattes som godt lederskap, i praktisk forstand,
helt etter læreboka, i den forstand at hun forvarer «skuespillerne» og resten
av staben, som arbeidstakere, og ikke først og fremst kunstnere, inkludert
henne selv - og gir dem fremtidshåp og ikke motløshet, og det er jo bra.
Men det Inger ikke gjør, er å gå på stykket selv, stykket som
isolert produkt, med sine kvaliteter eller dannelsesmessige eller utdannelsesmessige
mangler på sådanne, sett som et filmatisk eller «litterært» prosjekt, eller et kunststykke
isolert og i seg selv, rett og slett.
Her er hva hun sier den 26. des 24 på TV Visjon i et
intervju med Liv Søvde Kallevig. (Kallevig må være den mest suverene apologet i
holdning og vinkling å bli intervjuet av noensinne):
Hun begynner med å legge skylden for det dårlige resultatet
på at skuespillerne ikke var skuespillere, hvilket kan betyr at hun i
realiteten skryter dem opp i skyene, uten å gjøre det. Hun sier:
… gjort, mange ikkeskuepillere selv veldig dyktige og så kan vi si sånn … folk kan jo sitte der å kritisere, og se ting fra et veldig profesjonelt synspunkt, ja, da, vi jo at det koster 85 millioner for å lage en, en på NRK, lage en julekalender, og da tenker jeg at vi har ikke brukt i nærheten langt, langt, altså veldig ikke brukt mer enn et sted mellom 12, kanskje 14 millioner, på de åra som vi har holdt på og det har jo vært 5 år, altså, det er jo mye, det meste, altså det totale, mennesker, også har de hatt jobb da, også, eh, og vi har jo, jeg mener at altså … har jo også vært … så mye gjenbruk, så mye, jeg mener, hun Frøydis … du verden hva vi har brukt av, ikke sant, og det er klart det atte, eh, jeg bare har bare sitti og bare , jeg syns at vi har klart å få Jesus, å få Guds ord, inn for bibelhistorier, det har vært en kjempestor søndagskole!, for de små, men også for de store, og, altså, ikke sant, en glede, at vi har vært med å gleda noen menneske, og jeg må bare si at jeg var vel, altså det som var så herlig, jeg satt og så på julaften og så … jeg fikk en god klem, gratulere, og jeg bare Åhh, - det var verdt alt sammen, he, he!
Ikke sant, alt de var stolt av deg, og så, nei, jeg syns det har vært en fantastisk grei reise, vi skal jo dra videre med … å gjøre noe med den, da, alt sånt, nei, det er veldig gøy, dere, men å se, liksom, år etter år, aldri noe bibelsk og, altså folk … det er Jesu bursdag, det er han … hans komme, og det er jo utrolig, sterkt, det er jo sterke scener, altså, jeg tenker på, liksom, jeg mener, engler som kom og sang, alle disse historiene, det er jo helt vanvittig, altså, ikke sant, så det å få det inn, samtidig, jeg tenker på historien om Herodes, ikke sant, og sønnene, og … morsomt, det er jo for barn, hvor grusomt og forferdelig man skal gjøre det, men alike vel, ikke sant, jeg syns disse rollefigurene, på en måte, danner … de du leser om, disse historiske personer, sønnene og sånn,
Altså jeg syns det har vært …, jeg satt og fryda meg, jeg … gleda meg, altså …
Kalvik: Så bra å høre Inger, og som jeg jeg sa, du er ikke den eneste, og som jeg sa i pausen, min familie også, det ble jo skikkelig snakkis blant de voksne, så selv om det er for barn, og barn er hovedmålgruppen, så tro jeg det er mange i Visjon Norge familien … som også har vært med på å så inn, som bare har sitti å fryda sg og gleda seg til, hver eneste kveld, hvordan føles det?
-Det er jo helt kjempestort, jeg gikk jo og sa til de, for de jobba jo ganske mye, disse her, så, vet du hva, nå bringer vi juleglede … for det er Jesus, og det bringer skikkelig glede, folk gleder seg til å høre, folk over alt sitter og gleder seg, så veldig herlig, veldig herlig …
-Veldig herlig, og hva er så neste prosjekt, Inger, er det for tidlig å si …?
-Ehhm, latter …
-Hvile?
-Ikke noe prosjekt, jo, egentlig … det ansvaret det er, å dra i gang … det lasset, da, … eh og du, ikke sant, folk har jo vært med å gi, stått med, bønn, plutselig, altså, så nå må det bare skje, og vi kjente at vi bare, det går ikke an å vente til noe neste år, … og det har jo vært helt vanvittig, vi har jo slått alle rekorder, 166 scener, i fjor 104, og jobba veldig hardt, ikke sant, og vi måtte bare altså, ha flere arbeidere med på lasset, så det har vært en, den største kostnaden, da, har o vært i år, så har det jo kosta veldig mye, fordi det på en måte … for å få det ferdig, jeg vet ikke om vi holder på til neste år, hvem vet? Om det, altså, det er jo noe med atte du kan dra det ut og dra det ut, … det også er litt nervepirrende, da, ikke sant, du skal vise fram bilder, du skal fortelle litt om historien, du deler ting på en måte før ting kommer ut, så du må på en måte så … folk kan begynne å gjøre noe der ute, at du ikke må passe på hva du leverer, det er noen ganger jeg har hatt hjertet i halsen, liksom, kom det bilde ut osv … så får du ikke så mye mer før du, altså, nå i ettertid, du får jo ikke så mye ut av det like vel før det bare kommer, og jeg må bare si at episode 11, da kjente jeg guds nåde og jeg bare satt å grein, og lo, jeg kjente bare sånn Guds nærvær, og da tenkte jeg, liksom, hun Maria som gjør en ypperlig … utrolig nydelig og overbevisende rolle, og den kjærlighet, og det barnet, og lissom, og det var jo vugge sang, og så kom jo da … Elizabeth, ikke sant, og hvor hun da istedenfor å be den lovprisningsbønnen, ikke sant, Ragnhild laga, sang på det, og også Sakarja, i stedet for en grusomt kjedelig lang bønn, ikke sant, hvordan skal man … samtidig så vil man ikke ødelegge nor av Guds ord, ikke sant, og så lagde hun en sang, og så ble det bar vekkelse (?) – halleluja, halleluja, ikke sant? … begeistringen, da, …
-Velig herlig, Inger, og vi gleder oss med de glade og gråter med de som gråter, men akkurat nå skal vi bare fryde oss over en vel gjennomført sesong av Kongens Konge og vi er kjempestolte av hva dere har fått il alle sammen, tusen hjertelig takk, og selv gjennomført, Inger Hanvold,
Inger: Helt til sutt, all ære til Gud, det har bare vært mirakel på mirakel, for meg, så dette året har vært utfordringens år!, og så har det vært et seierssår, det endte med seier, men mange utfordringer, og det er lissom … mage ting … altså .. altså, vi har sett mirakler, vi har sett mirakel, det har lissom ikke vært mulig, men så har det gått gjennom alikevel, Immanuel, Gud, er med oss!
-Amen, (latter og fryd) … Han er fortsatt med, han var med deg der ute, … amen?
-Amen
-Veldig herlig, dere, det var med Inger Hanvold … og vi skal fortsette littegrann vi, med …
