Nei til islam: Shahid eller morder?

Magdeburg og New Orleans – bare to av to tusen? Shahid - eller syk?

Shahid er martyr, et «vitne» og martyrskap i islam gir visse fordeler: Man slipper oppholdet i helvete og går rett opp i det, dvs den allahianske himmel. Hvorpå martyrens slektninger også ytes visse materielle fordeler her på jord, (jfr:»pay for slay»).

Vår virkelighetsforståelse eller tolkning av det vi trodde var virkeligheten, begrenses bare mer og mer for hver dag. Vi står snart igjen med et generelt «tanke- og tolkniningsforbud i disse sammenhengene for alle» i Vesten, og dermed blir det fundamentet Vesten hviler på, og som vi ikke kan tenke oss foruten, borte, gone, zero.

I stedet skal vi alle bli bare mer og mer følsomme, mer prinsipielt eller summarisk empatiske overfor «de svake». Vi lever på det emosjonelle credo, som jeg kaller det.

Samtidig vil Allah bare vokse litt mer for hver gang en selvmordsmorder lykkes, samholdet i visse mer lukkede (totalitære) muslimske miljøer vil styrkes og forsterke seg, dette sammen med at forakten for oss vantro vil bli tydeligere og tydeligere, uten at vi kan gjøre noe for å fortjene det motsatte, når vi forferdes og tar avstand. Tvert imot: I flere vestlige miljøer vil selvforakten øke fordi «de korrekte» i disse miljøene mener at det er de som er de mest moralsk overlegne, de som hater Vesten altså, og som ikke legger skylden for mordene på Vesten selv. Vi undervurderer lederskapens makt over massene, (jfr Lenin og elitens eller avantgardens nødvendighet, eller sinnene, og disse spesielt frommes spesialinnsikt i det de ser på som det evige, det som alltid betyr merr enn det timelige).

Holder vi oss kun til CNN, skulle man tro at det var mulig å tolke «martyren» i New Orleans kun ut fra det aktuelle tenkesett, den forklaringsmodell eller det «tankeparadigme» som råder i Vesten, et paradigme som knuger oss ned i servilitet, - og dermed langt bort fra rasjonell frykt, eller mangel på rasjonell frykt. Vi er blitt en kultur der vi dyrker vår egen godhet i den tro at vår godhet er den eneste godhet, en godhet alle andre bare må føye seg etter, og helst forgude.

For å snakke litt generelt og i store vendinger: CNN, blant alle de andre ledende kanaler i vestverden, forklarer shahiden i New Orleans på følgende måte: Mannen var helt normal, han ble kanskje radikalisert (legg merke til den passive tilstanden denne termen tillegger shahiden eller martyren). Han opplevde det som først kanskje kan kalles uforskyldte vanskeligheter, med skilsmisse, kapitalbrist, mulighet for å miste anerkjennelse.

Annerkjennelse betraktes her helt verdslig, helt positivistisk, ikke «metafysisk» eller i religiøs kontekst. Shahiden frakjennes med andre ord allerede i utgangspunktet den evne, eller den «nåde» det er å ha og tro på en gud, her Allah (og profeten, og sharia). CNN – og de andre media, overalt, kan ikke få seg til å tro at dette kan ha noe med Gud å gjøre. Her skal kun det sosiale, de materielle faktorene, gjelde, og det er da det går galt. Selvmordsmorderen tvinger (via mekanismene som her trer i funksjon, ifølge troen) sine trosbrødre til å hedre ham, forstå ham, pleie hans nye image og minne. De som ikke støtter morderen, kan få store samvittighetskvaler når de ikke støtter shahidens metoder. For har ikke Allah sagt? Jeg begriper ikke at våre makt-teoretikere og politiske teorister ikke forstår dette «spillet», disse mekanismene. Feighet? Man skal ikke mate trollene på debattforaene …

Jabbar (i NO) kunne med stor sikkerhet – nå i sin kapitalistisk genererte nød og elendighet, selv om den var selvforskyldt - føle at han gikk fra elendighet i eget liv, til en mye større frihet eller rettferdighet under sitt «nye islam», sitt nye forhold til og sin nye troskap til Allah og sine «brødre». Han vil kunne - med et stort og frimodig hjerte - forsvare sin egen kadaverdisiplin i egne øyne, med Allah’s tilfredsstillelse for øye og i nært sikte, for Allah er nærmere enn halspulsåren. Han går fra fundamental usikkerhet til fullstendig og salig sikkerhet eller «frelsende» trosvisshet. (Nåde blir i islam sett på som noe annet enn den nåde man gjerne snakker om i kristentroen, se bloggen for øvrig, og her og her ikke minst her ).

I mer åpne muslimske miljøer, kan mange uttrykke stor uenighet med selvmordsmorderen, i mer trange, mørke populasjoner vil man feste og hylle hen, (vi så alt dette etter 9.11). Jabbar går fra å være betraktet som et blott «noumina», under de vantros regime, til, både de facto og de jure, å bli hyllet som et høyverdig menneske, en sterk og selvstendig «person» under Allah, (for å bruke en appropriasjon). En som i høyeste grad utfører sin plikt. Hvilket han som ansvarlig er forpliktet på, ifølge sin pakt. Og «vi» forstår ikke det kvekk … det foreligger i praksis et strikt, massivt og ugjennomtrengelig og selvpåført tolkningsforbud her; vi driver selvsensur. Selvmordmorderen i Magdeburg – han som overlevdde - får en lavere status enn Jabbar – som ble skutt av politiet - i New Orleans. Allah kommer sannelig sine utvalgte til hjelp ut av den dypeste depresjon …

Kanalene svikter sin oppgave, som opplysere, meningsfulle og verdifulle opplysningsformidlere, ja, også med selve fornuftens lys. Slik begrenses sannhetsverdien i dres reportasjer der man henter inn ekspertise i hytt og pine, for å kunne forklare – det blir bare overflatisk og uten substans og pondus – og ingen «kudos».

De opplyser bare om «fakta», detaljerte fakt, en prosess som lett kan betraktes som forsøk på bortforklaringer, denyals, eller rasjonaliseringer eller regelrette apologier, psykososiale faktorer, (bygget på SAP, dvs på syntesen og det bare tilsynelatende universalmiddel: Sosiologi, Antropologi og Psykologi) – annet grunnlag eller en annen tilnærming utelukkes; folk skal skånes for en mer fruktbar tilnærming enn den rent positivistiske; enhver metafysisk forklaringsmodell antas å bli for sterk og farlig for folk; dessuten gir det ingen mening lenger for folk å snakke om Gud, enn si tro på Gud. Og siden folk ikke lenger tror, skal folk spares for det ubehaget man antar foreligger eller vil materialisere seg, hvis man begynte å ta Gud med i «beregningen», eller ligningen, rett og slett.

Vi har gjort oss til, og er blitt gjort til et enormt kollektiv av snøfnugg; en befolkning som bare smelter «in agony» for det minste vindpust av Ånd, dvs ånd, dvs intet.

Men OK, det kan være farlig å «blande inn Gud» i dette teateret, egentlig denne krigsskueplassen, som noen har tvunget oss inn i, fordi det er så lett å tvinge noen inn i et slikt teater der troen uteblir, der den i seg selv blir sett på mer eller mindre som en sykdomsfremmende negativ eller sort og kald «eleksir» eller motgift mot alt godt. Hvis du ikke forakter og angriper islamkritikere, er du på feil side av historien, kan man høre det bli sagt.

CNN – for å bruke CNN som en fellesbetegnelse – vil ikke se at shahiden faktisk søkte anerkjennelse; ikke anerkjennelse i vår mening, men i islamsk betydning. Logikken er denne: Mannen var på vei ned, ja, men fra hva, og til hva? Ut fra våre premisser, var han på vei over på en ydmykende vei mot større fattigdom, han ville miste imaget av å være suksessrik; han var på vei mot å bi skikkelig fattig; han vill miste respekten fra det omliggende miljøer, og det eller normdikterende samfunnsmaskineri. Han var i ferd med å bli en fullstendig ikke-person, et menneske uten status, så å si. Et håpløst tilfelle, som hverken kunne forvente respekt eller anerkjennelse.

Hvilke muligheter skulle en sådan person ha? Det var kanskje bedre å dø – for egen hånd, for slik kunne han i det minste betrakte seg selv, ikke som feil, men en som faktisk hjalp familie og samfunn å ta seg av ham. Han vill redde andre ved ikke å bli en belastning, ved å bli en klinet, en som levde på almisser og sentimental godhet.

Og det er her islam kommer inn. Vi har hørt at selvmordsmordere ofte med stor glede og forventing følger følgende logikk (med hjelp fra «kommisærene»): Livet er elendig, det fins egentlig intet håp om forbedring, det er faktisk bedre å dø enn å leve og derfor: Shahid, som en fortryllende mulighet for å oppnå det eller bare så håpløst mulige: Paradis, med alle det goder, fra her og nå. Mord i denne sammenhengen fjerner alle advarsler om at ditt liv skal veies på vektskålene, ja, fra det helvete som faktisk Allah straffer alle andre enn shahiden med.

http://neitilislam.blogspot.com/2021/12/nar-kristne-ikke-vil-ikke-tr-ikke.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/limbo-et-levende-faktum-og-muslimer.html

De som kjenner Howard Zinn og W.E. B, du-Bois, vil kanskje nikke gjenkjennende.

Poenget er at «vi», vårt samfunn, ikke kan gi denne shahiden noe håp om anerkjennelse i evighetsperspektiv, i metafysisk perspektiv, i trosperspektiv, i det islamske perspektivet, det helt avgjørende en gang for alle perspektivet, det evige perspektiv, i guds perspektiv.

Et slikt perspektiv finnes ikke lenger i Vesten, forutsetter media. Dette perspektivet blir da en faktor x, (sublimert i dubiøse sannsynlighetsteorier), noe vi ikke regner med, men som de gjør, i aller høyeste grad. Og derfor ser vi ikke, tillater vi oss ikke å se, er vi redd for å se, ja, så redde at vi heller velger illusjonene fremfor realitetene. (Man nekter seg da også å se hele problematikken i og rundt migrasjonene, enten den gå den ene veien eller den andre).

For å si det like kjedelig som enkelt, eller ekkelt. Media er gått i en selvskapt felle, en skandale av universell karakter: Media tror at alt må sees under det syntetiske evighets perspektiv og overser og eliminerer det analytiske perspektiv. Media vil la oss diktere av sansene, «de jordiske og målbare, tvert sekulære, detaljer» som ligger åpent for «vitenskapen», ikke av analysene, - den metafysiske innsikt og erkjennelse, til sist «vår tro», som vi har forlatt, og som riktig nok ligger slått ned, men som aldri kan bli helt utslått og forkastet in toto. Forhåpentlig. Media verdiger ikke spørsmålet om gud og gudstro, eller hvem gud er, en tanke. Shahiden søker nettopp verdighet, og gir den, muliggjør den, i visse miljøer, i visse kulturer, om enn meget indirekte, direkte, til shahiden og hans tro selv, og alle hans trosfeller. Snakk om indirekte markedsføring! Willfully blind? (Vi snakker heller om om ensomme - gjerne sykelige - ulver enn reelle shadider. Vi snakker om å komme fra en flokk, i stedet for å snakke om en troende blant andre troende).

Islam er slik sett et genialt alternativ til vårt alternativ, når det kommer til stykket, (om man forstår). En shahid blir et menneske som lar seg suge opp av det man vil se på som den høyeste form for intelligens. For å si det med en analogi: Akkurat som visse mennesker lar seg oppsluke eller helt gå opp i dette å løse intelligenstester, akkurat slik vil shahiden, eller den potensielle shahid, la seg oppsluke i logikken under martyriet, som underbygges ut fra islam, slik islam blir tolket av visse, - et martyrium via mord eller drap, kan vi si, kan sammenlignes med dette å oppnå MENSA-status, her i store deler av Vesten, som en person med en spesielt høy status, - i sitt miljø, i relasjon til sin tro; en person vi bare må tillegge de aller beste egenskaper og intensjoner, et fullkomment menneske, mer eller mindre. En shahid blir en person som fortjener den største beundring, ja, ærefrykt, et menneske av høyeste verdi. (Også i våre øyne!).

Shahiden – terroristen – kunne aldri forvente å oppnå anerkjennelse, i vestlig mening, i islam; blant sine trosfeller, kunne han derimot regne med at ikke bare noen få her og der, men til dels over hele jorden, å ville oppnå kanskje den høyeste form for anerkjennelse som tenkes kan, innenfor islam. Han ville bli sett som en troende spesielt utvalgt av gud, og en person som derfor har krav på den høyeste aktelse. Samtidig ville han slippe det nedverdige i å miste all anerkjennelse i Vestens optikk. Og her vil ikke vår sympati, solidaritet med den fattige, vår empati med ham hjelpe, ikke det minste. Overfor Allah gjelder det du gjør, ut fra Skriftene, ikke hva du eller han emoverer eller føler. Her hjelper ikke det vi kan oppfatte som vår servilt betingede emosjonell korrekthet.

Er ikke dette en bedre forklaring, enn den «positivistiske» metoden media og eliter nå operer med? Vi forstår visst ikke at «ettermælet» i Allah står fast, for ever og at «ettermælet» i den sekulære stat og sivilisasjon svinner og blekner eller falmer dag for dag og blir fort borte - i fravær av en evighet.

Våre paradoks og vårt dilemma, i høyeste potens:

https://neitilislam.blogspot.com/2012/03/den-muslimske-terroristen-psykotisk.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/06/stanghelles-paradoks.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/05/galtung-pa-al-jazeera.html

https://neitilislam.blogspot.com/2010/10/galung-es-volt-galtung-vil-det.html

Se denne, som setter ord på – mye – av det hele:

https://www.israelnationalnews.com/news/401687

… attackers are Jihadists. In radical Islamic circles they are not seen as mentally ill. Only "woke" Westerners tend to view them sympathetically as victims, (of hard times, of alleged racism, of alcohol or of drugs, of poverty, or of mental illness, etc. ) Some Westerners glamorize them as anti-racist heroes.

However, radical Islamists view them as defenders of the faith, holy warriors, who are martyring themselves on behalf of a world-wide Caliphate. Islamists only view them as "victims" if the West dares to stop them, jail them, try them--or kill them in self-defense.

https://neitilislam.blogspot.com/2025/01/islamofob-meier-ned-fotgjengere-i-new.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/12/magdeburg-og-var-undergangsskende-sykhet.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/ungjente-reddet-pa-visjon-norge-vil-det.html

En journalist, en utvetydig journalist, en utvetydig helt:

https://en.wikipedia.org/wiki/Gareth_Jones_(journalist)

http://neitilislam.blogspot.com/2010/11/selvmordsmorderne-nrmer-seg.html

https://neitilislam.blogspot.com/2010/12/fremtidens-terror-i-norge.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/06/det-neo-kommunistiske-diktatur-i.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/05/allah-gud-og-utvik.html

http://neitilislam.blogspot.com/2011/05/gud-og-sharia-demokrati.html

https://neitilislam.blogspot.com/2015/06/utviklingen-fra-fobi-til-hat.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/06/det-neo-kommunistiske-diktatur-i.html