Amy Mek og vår begredelige, journalistiske, "elite" i dag

Jeg tenkte opprinnelig å tilegne denne postering kun for Amy Mek, en aktivist (helt klart for en god og edel sak) som islamkritikere her i landet kanskje ikke har hørt så mye om. Jeg har linket til henne flere ganger tidligere,  men aldri undersøkt om hvem Amy Mek er, (altså manglende bakgrunnssjekk).

Jeg syntes artiklene hennes var både poengterte, interessante og spesielt spenstige og velbegrunnede. Jeg har ikke funnet noen faktafeil hos henne, og hun bidrar med mye nytt, hun virker «edruelig» og saklig nok til at man bør lytte, fordi hun også skriver godt og fengende. Jeg var ikke klar over den hetsen hun er blitt utsatt for. Jeg mener at hun bare er en redelig og god journalist, men også en svært god analytiker, som med en kunstners øyne kan bidra til å åpne, ja, nettopp, fleres øyne, spesielt her i landet, hvor det fins altfor mange journalister som ikke har internalisert hva journalistikk er og hva journalistikkens oppgave i vårt demokrati er, og som derfor må tenke surt og bornert nærmest ut fra et enormt behov for anerkjennelse av egen forfengelighet, (hvilket jo er arketypisk komisk, og hovmodig).

Jeg legger ut noen linker relatert til Mek, slik at eventuelle lesere selv kan gjøre seg opp en mening, og bestemme seg for hvem man vil stole på: En som legger frem analyser basert på fakta, og andre, som kun er opphengt i sin servilt betingede korrekte emosjoner. 

Se denne:

https://rairfoundation.com/new-orleans-attack-how-government-cowardice-islamic-whitewashing/

Under the Biden administration, the Office of the Director of National Intelligence (ODNI) issued guidance warning intelligence personnel against using terms like “jihadist,” “Islamic extremist,” or “radical Islamist”—phrases that accurately describe the ideology motivating global terrorism. These terms were deemed “problematic” because they might “hurt Muslim feelings.” Think about that: the feelings of a religious group were prioritized over the lives of innocent Americans. This wasn’t a simple bureaucratic blunder; it was the result of years of infiltration by Islamic advocacy groups with ties to extremism.

Og denne om hvordan bl a Spencer og Caughlin oppfattet tingene og hvordan de ble behandlet for å snakke sannhet:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/01/jihadist-psychopath-arets-bok.html

 

Men så til Journalisten Aleksander Åsnes som skriver på nynorsk. Et av spørsmålene fra Åsnes til iNyheter, lyder som følger:

– Du - (en av skribentene for iNyheter)  - er featureredaktør i Inyheter. Det er leia av Helge Lurås, og er etterkommaren til Resett. Eg er ikkje fast lesar av Inyheter, men når eg skumma sida i dag minna det meg ein god del om Document.no. Eg meiner at Document er veldig dårleg og dumt. …

Eg skal ikkje seie for mykje om Document, men eg meiner at dei er monomane på dette med innvandring og islam. Det var Resett òg, og eg kunne aldri ha jobba i Resett. …

– Eg tykkjer det verkar som om Inyheter er litt monomant opptekne av innvandring og islam òg.

Kommentar: Åsnes ligner til forveksling den type mennesker som opererte grådig, og massivt kollektivt på 1970-tallet på campus: Fromme Marxist-leninister eller Suffere, bedrevitende, humor-løse og ironiløse, antispirituelle studenter som ikke hadde noe annet å fare med enn sin egen selvgodhet eller selvhøytidelighet (i gruppe). Det eneste de egentlig kunne vise til, var bokhyller fylt med marxistisk litteratur, og mye av den, flere hyllemetere, mange tusen sider, som var for mye for selv den meste begredelig vitebegjærlige lesehester og lærer-dalter. Og syklig nattlig sentimentalitet rundt omkring på studentbyene.

Åsnes virker som en opplagt kultperson, kjedelig som bare faen, og ute av stand til å se det større bildet. Han skjønner tydelig vis ikke hvorfor vi forsøker å ha ytringsfrihet og sant ytringsanvar, og tolknings- tankefrihetsrett, her i landet.

Lurås kommenterer Åsnes:

… Man konkluderte bare med at det var uproblematisk, ja, en «berikelse». Der selv sunn fornuft uten særlig faktisk empiri burde gitt en ganske annen og mer kritisk tilnærming.

Man gjorde i møte med innvandring og islam det som Åsnes avslører i intervjuet med Ness. Man konkluderte simpelthen med at innvandring og multikultur var bra og at islam var en hvilken som helst religion, sikkert like fredsæl som kristendommen. Dermed var de som mente noe annet, onde og/eller dumme og de som var kritiske til islam var «islamofobe».

For Muhammed var jo ingen krigsherre, han…

Jo, det venstresidens lakeier i mediene har gjort er å karakterisere oss som onde mennesker som angivelig er slemme med innvandrere og deres kultur. Men det å stemple noen som onde, og især når man gjør det uten empirisk belegg, er ikke noen særlig menneskevennlig egenskap.

I mediene blir innvandrings- og islamskeptikere fremstilt som polariserende mennesker som skaper fremmedfrykt til «de andre». Men i kritikken mot oss er det nettopp den samme polariserende dynamikken medienes ansatte bruker. Men nå er de vi som er «de andre», vi er fiendene de kan gi karakteristikker som «dumme» og «dårlege». Mens journalistene selv, selvfølgelig, er kloke og gode.

https://inyheter.no/04/01/2025/til-hovedstromsmedienes-fordomsfulle-latskapsjournalister/

Obs: Se denne klare, enkle, men dype, inofrmative og meget godt analyserte: 

https://inyheter.no/05/01/2025/menneskerettigheter-eller-folkenes-rettigheter/

Og: 

Islamofobi er av den britiske kommentatoren Christopher Hitchens definert som «et ord som er skapt av fascister og brukt av kujoner for å manipulere idioter». Det er skapt av islamister for å kvele enhver kritikk av islam.

https://inyheter.no/03/01/2025/hvorfor-vil-muslimer-bosette-seg-i-det-islamofobe-europa/

Om «dagens» journalistikk fra vår egen penn:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/litt-om-jounalistikk-reportasje-sannhet.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/05/allah-gud-og-utvik.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/04/gule-brekke-storhaug-og-virkeligheten.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/08/avisen-klassekampen-prver-pa-seg-pa.html

https://neitilislam.blogspot.com/2013/01/hat-og-haddad-jo-yngre-jo-bedre.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/07/klassekampen-fremmer-sterk-fobi-for.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/05/motgift-medisin-for-islamkritikere.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/12/usa-skal-na-ved-lov-bekjempe-fordommer.html

 

En vinkel på islam sett fra det ytterst naive venstre:

-Muhammed så ikke noe problem i å samarbeide med jøder og kristne
-Han forlangte ikke omvendelse, selv ikke av nære venner og medarbeidere
-Han insisterte på at døtre og koner skulle engasjere seg i det poliske og økonomiske
-Han ble trukket inn i blodige konflikter med flergudsdyrkere i Mekka
-Han forbød tortur, gjengjeldelse og drap på sivile
-Hans personlige rettesnor for utøvelse av den religionen han konstruerte, bygget på medfølelse, nåde og tilgivelse.
(Påstandene over er et sammendrag fra en bok av til Tariq Ramadan, ”Den muslimske Luther” anmeldt i Klassekampen av Torgrim Eggen).

https://neitilislam.blogspot.com/2022/10/islam-i-fare-for-bli-fordmt-av-norsk.html

 

Ovenstående ble i sin tid sterkt kritisert av en «felage» av Eggen, som ikke forsto at det er mulig, helt sannferdig og korrekt, å foreta et sammendrag av et lengre innlegg (som Eggen altså hadde skrevet i Klassekampen). Som Åsnes sannsynlig vis er, var denne mannen et kverulantisk petimeter, som kunne ha vært en fan av Stalins angiveri, hvis han hadde vært der, den gang, og hvis hans «natur» eller typologi den gang, ville ha vært den samme som i dag.

Videre:

https://neitilislam.blogspot.com/2024/10/om-en-fravrende-andskamp-og-islam-som.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/06/se-hvor-dumme-de-er-sier-de.html

Følgende handler om Amy Mek; se hvilken behandling de arrorgante ofrer den seriøse og begavede Mek. De forsøker å være morsomme, men forstår ikke at en våken leser bare må skratte av dem, og absolutt ikke Mek. De forstår ikke at skal man vinne gehør, (noe de selv vil oppnå), må man til en viss grad velge å være snever, eller bli oppfattet slik, ja, og risikere å bli oppfattet som bade hysterisk og monoman.

Familielikheten marxistene har med visse utrolig snevre, uforstandige og dumme kristne kultpersoner, er på fallende, Se:

http://neitilislam.blogspot.com/2020/04/spikers-corner-fordummende-sekt-eller.html

Mek:

https://www.huffpost.com/entry/anti-muslim-twitter-troll-amy-mek-mekelburg_n_5b0d9e40e4b0802d69cf0264

https://rairfoundation.com/weaponizing-accusations-examining-the-dangerous-targeting-of-amy-mek-by-a-muslim-gop-candidate/

https://www.frontpagemag.com/twitter-bans-amy-mek-telling-inconvenient-truths-robert-spencer/

 

Robert Spencer:… The concept of freedom of speech has long served as a safeguard against tyrannical authority, allowing individuals to question and criticize both religious and political institutions. Throughout history, from Galileo challenging the cosmology of the Church to modern-day debates, the right to critique has played a crucial role in maintaining a balance of power, especially in the face of religious and political authorities that often seek to exert control. However, a relatively new term, “Islamophobia,” has emerged, rooted in neo-Marxist ideology, which aims to stifle religious criticism and ultimately curtail dissent against political authority and its policies.

In today’s world, the accusation of Islamophobia carries deeply alarming significance, especially when made by an accuser with standing in the Islamic community. It has become a potential death sentence as more and more individuals across the Western world live under constant threats of violence or have already paid the ultimate price for daring to express critical views about Islam. Journalists, politicians, authors, artists, cartoonists, and teachers all face the specter of death or live under police protection due to the dangers associated with speaking out against how Islam demands itself to be represented. The weight of these accusations can be immense and often is tantamount to pointing a loaded gun at the accused.

Accusing someone of Islamophobia has become a powerful weapon capable of inciting violence and even murder. The term holds immense sway, igniting anger, intimidation, and physical harm.

It also provides justification for any fanatic seeking personal gain by “defending the faith.” An accusation of Islamophobia is akin to a “Wanted dead or alive” poster from the Old West, inviting anyone to seek retribution for material or spiritual rewards.

It is crucial to note that in countries like Pakistan, where many migrants in the West originate from, accusations of blasphemy can lead to brutal public executions without fair trials. This culture of vigilantism, deeply rooted in religious beliefs, has extended its influence into Western societies, further exacerbating the risks associated with accusations of Islamophobia. These risks should not be underestimated, as they have the potential to destroy lives and tear communities apart.

Manipulation by Political Figures

The danger intensifies when political figures, candidates, or activist journalists exploit the accusation of Islamophobia for their own agendas. By labeling individuals as Islamophobes, these figures knowingly manipulate public sentiment, fueling anger and inciting a mentality of seeking retribution against the accused. This becomes particularly troubling when the accuser is a self-proclaimed Sharia-adherent GOP candidate. The consequences of such actions cannot be understated, as they directly threaten the lives and well-being of those targeted.

Living Under Constant Threat

Those accused of Islamophobia must live in constant fear, often requiring police protection and altering their daily routines to ensure their safety. They face the grim reality of death threats, forced anonymity, and the loss of their freedom to openly express their opinions. Their lives are characterized by the need to constantly watch their backs, anticipating potential attacks or acts of violence by extremists who perceive any criticism of Islam as an affront to their beliefs and a threat to Islamic primacy. The toll on their mental and emotional well-being is immeasurable as they navigate a world filled with uncertainty and the constant threat of harm.

The Tragic Losses and the Role of Migration

Countless lives have been tragically lost due to accusations of Islamophobia. From Lars Vilks, the Swedish cartoonist who perished in a car accident alongside his police guards, to the targeted killings of Charlie Hebdo staff and the attempted assassination of Salman Rushdie, the repercussions of these accusations are devastating. Writers, journalists, activists, poets, clergy, secular thinkers, cartoonists, teachers, students, politicians, and artists who dared to challenge the boundaries imposed by Islamic supremacists have paid the ultimate price. Their deaths serve as a haunting reminder of the dangers faced by those who refuse to be silenced. It is crucial to acknowledge that migration from countries where accusations of blasphemy carry severe consequences plays a role in importing the cultural dynamics that perpetuate violence and intolerance.