Vi skal i dag ta for oss to vide perspektiver hvorav det ene
er snevert og ufruktbart og det andre er vidt, romslig og fruktbart. Og samtid
fast. Det første er ufruktbart fordi de tviholder på ett perspektiv og det andre
innlemmer begge perspektivene, uten at begge blir oppslukt i ingenting og den
totale ryggesløshet, dvs et sted – eller en topos - hvor alt egentlig er
likegyldig, dvs det nihilistiske perspektivet. De fleste nordmenn av i dag ser
ut til å anta det siste perspektivet. De får og drahjelp av muslimer som
Sultan. Og det med Dagens hjelp, og sikkert også Vårt Lands velvillige bistand,
ja, akklamasjon. (Se om Gilje og presten som mange skyr og frykter).
Shoaib representerer et tanke- og verdisyn som er radikalt dualistisk og hvor det kan fremsettes to påstander som begge er like sanne, selv om de utsier direkte motstridende trossetninger, som begge i følge systemets uforanderlige og ufeilbarlige ortodoksi er like sanne og like viktige, sett med Allahs og sjefsimamenses øyne. Og mange millioner på millioner av muslimer er villig til å dø for den islamske ortodoksi. (Se utdrag av artikkel under) Ingenting med islam å gjøre? Bleeding for Allah av Markus Aurelius og se denne hvor Bill Warner forklarer islams dualisme: Om bla loven om selvmotsigelse og islam
Jeg snakker om forskjellen mellom Shoiab Sultan og Cemal Knutsen Yucel. Det er desto merkeligere at den kristne avisen Dagen velger å fremheve Sultan på bekostning av Ycel, som så absolutt ikke har noen «fast spalte» i avisen. Avisen synes ikke å ha plass til Yucel, de regner ham kanskje som radikal eller ekstrem eller noe i nærhet, og derfor som i hvert fall potensielt farlig. Han forutsettes å representere høyresiden, den siden som Dagen synes å fortjene mest forakt i samfunnet i dag. Det ser ut for at Dagen har tillagt seg fordommer som automatisk tar parti for Sultan og som automatisk medfører dyp skepsis overfor Yucel. Det er sterkt å beklage. Det er et symptom på at noe er virkelig galt fatt. Man trenger ikke engang å gå i tenkeboksen, for å se og forstå det, og mange har opplevd det, uten at det gripes fatt i av Dagen, og selvsagt også den såkalt kristne avisen Vårt Land.
Hvor mange er villig til å dø for det Yucel sier?
Og hvor mange vil dø for hva Anine Kierulf sa, på Debatten 030920, altså, nemlig dette:
Hun sa følgende, ikke ordrett: Ytringsfriheten har tre hovedbegrunnelser: Vi skal kunne si det vi ønsker. Høre det vi ønsker. Og Ytringsfriheten er begrunnet i sannhetssøken og demokrati.
Grunnen til det er at vi alt for ofte tror vi har rett, men vi tar ofte feil, derfor er det viktig at alle ytringer blir sluppet ut til fri meningsbryting. Det er ikke mulig å tenke seg at ikke alle kan si sin mening i et demokrati.
Det er også viktig mellom valg at vi kan si vår mening om makthavere og skaffe oss informasjon hva som foregår.
I Norge står forbud mot forhåndssensur veldig sterkt. Det kan være at man må stå til ansvar for sine ytringer, men da gjør man etter at den er fremsatt.
Det er ikke slik at forbud mot hatytringer gjør at man blir kvitt problemet. Tyskland er et av de landene som har strengest lovgivning vedrørende ytringsfriheten, men samtidig et av de landene som har størst problem med høyereekstremisme.
Det er ikke greit når man likestiller hatefulle ytringer som berører mange mennesker med bruk av vold. Det er to helt forskjellige ting. Man kan ikke unnskylde en voldelig handling med at man ble provosert av en fæl ytring. Man har ansvar for sine egne voldshandlinger. Punktum
Klar tale, (Sitert etter Hanni Afsar på hans facebook-side).
Se her om hva Yucel sier og tror på, som exmuslim, under både indirekte og direkte stadig trussel om dødsstraff, med hjemmel i Allah og «profeten» selv:
HRS og Storhaug skriver: Norges nye helt, en mustread:
https://www.rights.no/2020/09/norges-nye-helt-se-intervju-med-cemal-knudsen-yucel/
Videre, Yucel sa noe viktig, i et riktig perspektiv, ikke i Shoaibs perspektiv, og heller ikke, dessverre, i de fleste norskes uklare og fryktbaserte verdi-perspektiv for tiden:
I Europa har dere brent bøker, krenket, kritisert, og oppnådd ytringsfrheten - og på grunn av ytringsfriheten kan jeg stå her idag og si at jeg er ikke mus lim lenger.
Uten å bli drept.
Følgende perspektiv kommer aldri opp til debatt og skys, på fobisk vis, i alle «gammelmedia»:
Al Azhar is the “chief centre of Islamic and Arabic learning in the world.” Four months ago, the Grand Sheikh of Al Azhar, Ahmad El-Tayeb, declared that Islam was a religion of peace, stating that “Islam doesn’t seek war, Muslims only fight back to defend themselves.” Out of the other side of his mouth, he declared that “unrepentant apostates should be killed” and “it was because of conquests that Muslims were able to set one foot in China and the other in Andalusia.” For more on what comes out of Al Azhar — from the murder of apostates to conquest and cannibalism — click HERE.
Sheikh of al-Azhar: Burning the Qur’an is an act of terrorism
Sep 3, 2020 11:00 am By Robert Spencer 47 Comments
Al-Tayeb’s words here are carefully chosen. If ever challenged as to whether he condemns terrorism, he can say, why, yes, of course he does, with this in mind. Meanwhile, he can participate with his friend Pope Francis in interfaith counterterror efforts, working to get blasphemy against Islam included in definitions of terrorism accepted among non-Muslims. This is all part of the years-long effort by the Organization of Islamic Cooperation and other Islamic authorities to compel the West to accept Sharia blasphemy restrictions and criminalize criticism of Islam.
“Burning Quran an Act of Terrorism: Al-Azhar Chief, IQNA, September 2, 2020:
TEHRAN (IQNA) – The Sheikh of Egypt’s al-Azhar Islamic Center denounced recent moves to desecrate the Holy Quran in Sweden and Norway.
In a message posted on Facebook, Sheikh Ahmed el-Tayyeb described burning the Quran as an act of terrorism, al-Alam TV reported.
This is a racist move and a hate crime that all human civilizations oppose, he said.
Those who committed this crime should realize that they hurt the feelings of more than a billion Muslims, the cleric deplored.
Muslim countries have strongly condemned recent incidents in Sweden and Norway in which copies of the Holy Quran were desecrated….
https://www.jihadwatch.org/2020/09/sheikh-of-al-azhar-burning-the-quran-is-an-act-of-terrorism
Se også denne:
Så kommer vi til SHOAIB MOHAMMAD SULTAN I Dagen’n FRISPARK
Shoaib siterer Eli Wiiesel: (på det sted hvor noen på grunn av deres rase, religion eller politiske synspunkter, blir forfulgt. må det stedet - for øyeblikket - bli sentrum av universet.»
Så skriver han: I en utveksling med programleder Fredrik Solvang koblet SIAN-lederen Lars Thorsen begrepet «god muslim» opp mot muslimenes profet, og deretter opp mot krig, voldtekt, slaveri, plyndring, snikmord og massemord.
Muslimer, eller islam om man vil, kobler for all del profeten opp mot begrepet «god muslim», men ei heller strever muslimer som ønsker å følge profetens eksempel opp mot slike ting som ideal. … vi er ikke bundet av SIANs løgnaktige fremstilling av Ham eller vår religion.
… innvandring av muslimer gjort om til folkemord på etniske europeere … Alt dette samtidig som Thorsen var opptatt av å fortelle at han ikke brydde seg om rase, men at han anså Hadia Tajik eller hennes barn ikke er etnisk norske.
… og altså «gode muslimer» her i landet som må deporteres fra Norge eller interneres på livstid.
… mine to gode venner Basim Ghozlan og Lena Larsen … På spørsmål om hvor disse skulle deporteres til ble Thorsen rådvill, og fullstendig avkledd.
Kommentar: Apropos eventuelle deportasjoner: Hva er egentlig forskjellen mellom deportasjon og innreiseforbud? Vel, det kommer selvsagt an på om forbudet kan oppheves, og hvor og når, og overfor hvem. Vi skal ikke gå mer enn ca 5 år tilbake før vi finner eksempler på at et vestlig land har nektet islamkritikere innreise, meg bekjent for livstid, hvis jeg ikke tar feil.
Forbudet står i hvert fall ved lag. Det skjedde da selveste statsminister i England, Theresa May, nektet Rober Spencer og Pamela Geller innreise, fordi May fryktet islamkritikk så mye – at hun i stedet inviterte en svært ekstrem muslim til å komme for å holde foredrag om islam. I seg selv er et slikt innreiseforbud på et slikt grunnlag uttrykk for en grunnleggende generell personlig og irrasjonell frykt for islamkritikk, idet man kaller det islamofobi, en betegnelse som blir brukt systematisk av emosjonelt betinget korrekt servile «fobere» for å kunne sverte og «sette ut» politiske motstandere, hvor de nå måtte befinne seg. Sitatene - an avsløring av det diabolske dilemma
Innreiseforbudet var et uttrykk for en dyp, irrasjonelt begrunnet, men veldig politisk korrekt begrunnet, forakt for ytringsfriheten og frihetens sanne mennesker og helter.
For de som elsker det mer fyldige, og grundige, se følgende postering om Solberg, Theresa May, Spencer, May, Obama, Trump m fl : Theresa May nedlegger innreiseforbud mot Spencer og Geller - verden sett i et visst fugleperspektiv "right now" og for bare noen få år siden
Shoaib fortsetter: Men en sitter jo med noen tanker om det virkelig er dette ytringsfriheten dreier seg om? Grovt sjikanerende og ærekrenkende utsagn! På en måte veldig greit, det viser hvorfor det var riktig av NRK å velge å ikke gi høyreekstremister en scene tidligere. Jeg mener selv at det kanskje bør inspirere statskanalen til å tenke lenge og nøye gjennom før de slipper dem til igjen.
Det SIAN argumenterer for .. er de facto etnisk rensing. Men programmet avslørte også noen andre utfordringer.
En forsker, Lars Erik Berntzen … presenterte grupperingen som «høyreradikal» og ikke «høyreekstrem» fordi de ikke bruker vold.
… Men ja, jeg er ikke så bekymret for at Thorsen eller noen andre av folkene rundt ham skal prøve å slå meg ned. Jeg er bekymret for hva de inspirerer andre til å gjøre, og hva slags dehumaniserende retorikk vi i stadig større grad tillater under ytringsfrihetens fane.
… en justisminister, og en tidligere finansminister brukte begrepet «snikislamisering» i sin tid. Ingen av dem følte på et behov for å bruke sin ytringsfrihet til å si noe om hatbudskapet fra SIAN. Det er faktisk et problem.
… Så langt har vi altså hatt to terrorangrep i Norge med rotfeste i den samme hatefulle ideologien vi fikk presentert på Debatten. … Shoaib Sultan Dagen 050620
Et litt annet perspektiv bringer på dagen, via Tarjei Gilje, er et perspektiv som går inn for å gjøre kirker og menigheter om til en slags fagforeninger som gjør mottoet «veien blir til mens du går» til sin høye og virtue-signalling fane og fanesak, og gudnåde den som ikke føyer seg inn i denne flokken, som tar mål av seg til å være de nye guds rettroende og rent pavelige representanter på jord, Her en artikkel – i utdrag, kommentarer burde være overflødige - av Tarjei Gilje den 04050920:
Presset prest frykter avskilting: LIKESTILLING: Mikael Bruun og hans meningsfeller har et vanskelig utgangspunkt i en kulturell kontekst hvor likestilling med gode grunner er et sentralt ideal, og hvor konservative kristne ikke akkurat blir sett på som progressive krefter i samfunnet, skriver Tarjei Gilje.
Går det an å være feminist og kvinneprestmotstander samtidig? Spørsmålet kan virke underlig. Men det trenger det ikke å være. For det å tro at prestetjenesten i kirken er forbeholdt menn, trenger ikke å bety at man nedvurderer kvinners evner eller kapasitet. Men en slik erkjennelse krever vilje til å sette seg inn i en tankegang som i løpet av de senere årene har blitt mer og mer fremmed.
Bruun frykter fremtidig avskjedssak, og lurer på om han med tiden vil måtte vurdere en annen arbeidsgiver enn folkekirken.
… Bruun tilhører et lille mindretallet prester i Den norske kirke som ikke finner rom for at kvinner kan være prester. … Presteforeningen innførte såkalte kjøreregler for å håndtere slike situasjoner alt på slutten av 1970-tallet. … man ønsket å ivaretar de kvinnelige prestene …
… Selve tematikken … skal drøftes på Bispemøtet i Trondheim i oktober. …
Denne uken meldte foreldre til 26 konfirmanter i Sogndal at de ikke vil at Bruun skal delta i konfirmantundervisningen. Dette kravet har Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug avvist.
…
Det var underlig å høre domprost Lægdene i Dagsnytt 18 henge hele sin argumentasjon på arbeidslivets spilleregler og hevde at Bruuns syn står i kontrast til kirkens verdier, nemlig kjærlighet, barmhjertighet, rettferdighet og likestilling. «Det står ikke et ord i Bibelen om at kvinner ikke kan være prester», sa han. …
Den manglende viljen til å anerkjenne at det finnes plausible teologiske begrunnelser for Mikael Bruuns syn er symptomatisk … man vil heller diskutere ut fra samtidens betingelser enn ut fra det reformatoriske skriftprinsippet.
… Den norske kirke har ordinert kvinner siden før Mikael Bruun ble født. Han visste hvilken kirke han ble ordinert inn i. … Han har altså et teologisk ståsted hvor han mener at prestetjenesten er forbeholdt menn … fordi Jesus Kristus ble født som mann og valgte menn til sine apostler, følger det naturlig at prester også er menn. … Derfor er det misforstått å karakterisere motstand mot kvinnelig prestetjeneste som motstand mot kvinner. …
Det er ikke vanskelig å forstå at kvinner … finner det krevende å akseptere Mikael Bruuns ståsted. Det er ikke noe alternativ for dem å flykte fra sitt kjønn. Dermed blir de eventuelt forhindret fra å følge det de mener er Guds kall over livet deres …. Man trenger ikke være verken teolog eller psykolog for å forestille seg den dype smerten og frustrasjonen denne situasjonen kan medføre.
… om man skal opprettholde en forståelse av at prestetjenesten er forbeholdt menn, blir det vesentlig lettere å forklare dette ut fra en representasjonstankegang enn ut fra generelle betraktninger om kvinners og menns beskaffenhet. …
I kristne sammenhenger som har hentet modellene for sine ytre strukturer fra sekulært organisasjons- eller næringsliv er det likevel ikke uproblematisk å ta med seg tanken om presterollen som forbeholdt menn, …
Mikael Bruun og hans meningsfeller har et vanskelig utgangspunkt i en kulturell kontekst hvor likestilling med gode grunner er et sentralt ideal, og hvor konservative kristne ikke akkurat blir sett på som progressive krefter i samfunnet. … Men hvis man mener Mikael Bruun tar feil, får man i det minste vise ham såpass respekt at man presenterer relevante teologiske argumenter.
… Men det gir mening å ta den andre på alvor og lytte til argumenter både for og imot ens eget syn. Hvis selv ikke kirken er interessert i å diskutere teologi, kan man vel knapt vente at samfunnet rundt skal være det. 040920 Tarjei Gilje, redaktør i Dagen
Kommentar: Som vi ser er både Dagen og Shoaib blitt emosjonelt betinget, korrekt servile, under både tidsånden og – faktisk – under Koranen, primært for Shaoaibs vedkommende. Shoaib sverger til den uomskiftelige Muhammed mens Dagen sverger til den stadig omskiftelige tidsånd som gjør sitt beste – og til sitt høyeste ideal - for å statuere folkets og alle vantros så vel som troendes rett til å korrigere, ja, straffe, Gud fordi han skal være kvinnediskriminerende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar