Jeg tenkte av og til at historien faktisk er ganske enkel,
ja, endimensjonal; det som er gjort er gjort og kan ikke gjøres ugjort. Allikevel
holder vi på å forandre historien. Det foreligger en virkelig kamp mellom sprikende
interesser, på død og liv. Og fremtiden blir ikke noe bedre; det eneste vi kan
håpe på at det går litt bedre, denne gangen. Og så gjør noen så godt de kan, og
vel så det, andre ikke. Noen arbeider trutt for å kunne forbli den samme, en som
alltid på den riktige siden av historien. Slike mennesker er blant de aller
tristeste og håpløse mennesker du kan møte på i levende live. Objektivt.
I serien Venn med Gøring får vi et visst innblikk i hva jeg mener, ved å ta inn over seg hva andre mener, og hva som hendte med andre. Og hvor ulike perspektiver synes å åpne for at historien aldri er endimensjonal, men tvert imot alltid flerdimensjonal, og i bevegelse, (selv om alt står stille og er statisk av vesen), uten at dette nødvendig vis betyr at man må skifte standpunkt eller mening. Det fins intet som utelukker et nytt standpunkt, imidlertid. Og bli mer moden og forstandig av det, forhåpentlig. Serien er ikke bare spennende og reelt dramatisk, den er svært godt laget og åpner perspektiver som begge er sanne.
The law of the excluded middle: … 'it is raining here now'' and ''it is not raining here now. '' According to the law of excluded middle, one of these two statements must be true.
Poenget er at to ulike eller motstridende perspektiver vil medføre ikke to sannheter, men at sannheten er både og, men ikke mindre eller mer håpløs av den grunn. To sannheter kan være like sanne, eller like falske. (Ta høyden for kategorimistak her, og dualismen i islam:
https://neitilislam.blogspot.com/2011/02/hvorfor-det-er-umulig-reformere-islam.html
(Og så skal man,
selvsagt, vokte seg vel for Hegel og kontradiksjonsprinsippet, noe “vår tid”
kanskje har lært litt for mye eller lite av …).
Følgende viser sannheten
I dette.
Eksempel !:
Hvorfor klarte danskene å redde jødene under krigen? (Spørsmål: Var redningen spesielt heroisk
eller heltemodig? Og kan danskene skryte på seg å være langt mer heroiske
antisemitter enn oss andre, (som ikke deltok)?:
En ny bok kan peke på en mindre heroisk forklaring, skriver Asbjørn Svarstad i et bokessay i Dag og Tid.
"I ei omfattande melding av boka På Førerens ordre – Hitlers mænd i Danmark 1933–1945 i avisa Berlingske Tidende set den danske historikaren Bent Blüdnikow spørsmålsteikn ved motivasjonen «dei gode tyskarane» eigentleg hadde for å redde jødane frå dei tyske leirane. (...)
Sentralt står historia om korleis – og ikkje minst kvifor – det midt under krigen var mogleg å få smugla over 7000 jødar frå Danmark til Sverige, og det rett framfor auga på Gestapo og resten av den tyske okkupasjonsmakta.
(...)
Trass i at den planlagde aksjonen mot dei danske jødane hende eit heilt år etter at 772 norske jødar blei deporterte til Auschwitz, blir dei to hendingane ofte samanlikna. I Noreg er det fleire gonger dei siste åra, ikkje minst under debatten etter Marte Michelets bok Hva visste hjemmefronten?, blitt peika på dei store skilnadene: Kvifor var det ikkje mogleg å gjere like mykje for dei norske jødane som den danske motstandsrørsla gjorde for dei danske?"
Forklaringen som kommer fram i boka, er ikke ærerik, skriver Svarstad.
En ting var de store forskjellene i straff for å hjelpe jødene:
"Risikoen redningsmennene og -kvinnene tok, var fundamentalt ulik i dei to landa: I Noreg var det dødsstraff for å bidra til å få jødar i redning over grensa. Danske hjelparar, derimot, risikerte berre å bli dømde til to–tre månader i fengsel."
Danmark handlet stort med Tyskland under krigen, ikke minst mat:
"Heile tida gjekk eksporten til Tyskland smertefritt. Ikkje berre fekk danskane milliardomsetning på sement og andre industriprodukt til bygging av Hitlers festningsverk langs atlanterhavskysten. Langt viktigare var det at titusenvis av store og små bønder fekk selt alt dei kunne levere av kjøt, smør og mjølkeprodukt. Dette gav landet enorme inntekter, og snart stod dansk landbruk for 12–15 prosent av matvareforbruket til tyskarane. Enkelte kjelder meiner at det tyske militæret fekk så mykje som 20 prosent av forpleiinga levert frå Danmark.
Flesket og smøret blei òg eit viktig element i tysk innanrikspolitikk. Dei danske produkta bidrog nemleg sterkt til at det aldri – som under første verdskrigen – braut ut hungersnød eller svolt i dei store byane."
Sentrale tyskere i okkupasjonen av Danmark ønsket ikke at danskene skulle lage bråk, og gjorde en avtale med Stockholm om at 7.000 danske jøder ville ankomme.
"Den nære medarbeidaren Duckwitz blei instruert av den øvste sjefen sin om å nytte seg av dei gode kontaktane han hadde i Socialdemokratiet. Først drog han på ein hemmeleg ekspedisjon til Stockholm, der han forhandla med svenske styresmakter og fekk aksept for at 7000 jødar snart ville komme over frå Danmark.
Fem dagar før den planlagde massearrestasjonen tok han kontakt med dei danske vennene sine og åtvara på det skarpaste om at det den 2. og 3. oktober 1943 var alvor. Men han lét dei òg få vite at krigsmarinen ikkje kom til å vise seg i Øresund dei nærmaste fire døgna. Så ei flukt over til nabolandet ville vere relativt trygg."
At de tyske myndighetspersonene Best og Duckwitz slapp billig fra rettsoppgjøret kan tyde på at de handlet også i egeninteresse. Og man må anta at all den danske maten forlenget krigen.
dagogtid.no … Flesk og smør i byte for danske jødar
Eksempel 2:
Hyrdebrevet - Biskoppens kamp mod nazismen:
I efteråret 1943 risikerer Københavns biskop Hans Fuglsang-Damgaard sit liv, da han sender et brev til den tyske besættelsesmagt. Brevet bliver efterfølgende læst op i de danske folkekirker og er en skarp kritik af …
https://www.dr.dk/drtv/program/hyrdebrevet-_-biskoppens-kamp-mod-nazismen_404017
https://www.fyensstift.dk/publikationer-og-materialer/anmeldelser/hyrdebrevet
-
Apropos: Vet du at en hel svensk bygd flyttet fra alt de
hadde til Jerusalem/Zion på 1800-tallet, i «trygg» forvissning om Jesus snarlig
annet komme?
Et fruktbart Jerusalem var veien til frelse for skandinaviske kristne på 1800-tallet
Da forfatterne Selma Lagerlöf og Fredrika Bremer kom til Palestina på 1800-tallet, var det langt fra det grønne og frodige himmelriket de hadde lest om i Bibelen.
Inspirasjonen fant Lagerlöf i bønder fra Nås i Dalarna, som
reiste til Jerusalem i 1896. Under en lengre reise i Midtøsten besøkte hun de
svenske utvandrerne og lot seg fascinere av den amerikanske kolonien de var del
av, og den karismatiske lederen Anna Spafford, forteller Zorgati. …
https://en.wikipedia.org/wiki/Anna_Spafford
Jeg tenker på det jeg skriv om karismatikerne her (og andre
steder her):
https://neitilislam.blogspot.com/2025/01/karismatikerne-umoralske-farlige-og.html
Se denne om Selma Lagerløf:
https://tv.nrk.no/serie/selma-lagerlof-livet-arbeidet-og-tida
Ymse, med stor takknemlighet til Halvor Fosli som er en
mester til å finne frem interessante saker på sin Face-book side, nå i januar
d. a.: (Også eksemplene over finnes hos Fosli, - heldig vis):
Daniel Z. Feldman om at empati kan føre til uetiske handlinger og at man tar feil side – president Jimmy Carter som eksempel. Også andre blir misledet og manipulert av onde mennesker:
"Others, however, have argued that empathy is a confounding influence, with Paul Bloom going so far as to provocatively title a book, “Against Empathy.” Even Rutger Bregman’s more upbeat “Humankind: A Hopeful History” argues that humanity’s core strength is not empathy, which “blinds” and makes people “less forgiving,” identifying exclusively with victims and generalizing about adversaries. Even empathy advocate Batson acknowledges that high-empathy individuals are more likely to help the subjects of their empathy “at the expense of others”.
If indeed empathy can lead you astray, Jimmy Carter may be Exhibit A.
Alongside his noble work, Carter also found common ground with terrorist groups such as Hamas and with the Assad dictatorship and constantly blamed Israel alone for all the problems of the Middle East. There are countless images and records of him literally and figuratively embracing the worst murderers on Earth, eagerly advocating and legitimating their positions.
Many feel that Carter was antisemitic; perhaps. His attitudes toward the Jewish State were certainly extreme and difficult to explain. But what is clearly true is that the empathy he apparently displayed was no barrier to him becoming a pawn of forces of pure evil.
Also clearly true is that there are many thousands of others whose natural instincts have been exploited and manipulated by terrorists such as Hamas, and innocent and good people all over the world are paying the price."
-
Dersom man ser verden som grunnleggende sett bestående av undertrykker og undertrykt, og man som kritisk journalist eller forfatter solidariserer seg med de undertrykte, da bruker man maktkritiske briller når man forholder seg til undertrykkeren og man er et rent mikrofonstativ når man snakker med de undertrykte.
Dekningen av krigen mellom Israel og Hamas og de andre anti-semittiske og anti-sionistiske militsene og statene i Midtøsten blir i det minste forståelig om vi har dette som forståelsesramme: Hamas "opplyser" og "FN har uttalt at tidligere opplysninger var riktige", mens Israel "offisielt påstår", men øyenvitner sier.
Man kan vel kalle dette både en post-kolonial eller en nymarxistisk tenkemåte, og den er uhyre fristende å bruke.
Man slipper å ta stilling til hva som er faktisk sant og man trenger ikke tenke på konsekvenser av hvem man i praksis støtter: Hva om Hamas og jihadistene blir værende ved makten?
I en ytterliggående variant av denne tankegangen er jødene de nye nazistene, Gaza er Warszawa-gettoen.
Man er i følge denne tankegangen per definisjon på rett side av historien. Men: Der realhistorien gang på gang har vist at man er på FEIL side av historien.
Sam Harris var tidlig ute med en helt motsatt forståelsesramme, som er den jeg selv slutter meg til: Det er en krig mellom sivilisasjon og barbari, mellom demokrati og menneskerettigheter versus en totalitær og frihetsberøvende religiøs ideologi basert på martydyrkelse og intoleranse. Det er en krig mellom en part som dyrker og beskytter livet – Israel – og en dødskult.
-
Her vil jeg bare kort referere til Ayaan Hirsi Aliss utlegning av en mulig religiøs begrunnelse for at hundretusenvis av menn med stort sett pakistansk opprinnelse over så mange tiår har holdt britiske jenter som sexslaver og som prostituerte (gjengene kjørte jenter rundt til "kunder"). For etter hennes syn har det noe med islam å gjøre. (Andre mener dehumaniseringen av ikke-muslimske jenter bare har med kultur å gjøre, bare så det er nevnt.)
Hun viser til at i islamske skrifter så finnes det en situasjon der muslimske menn kan ta fiendens kvinner til fange og gjøre med dem som de vil. Det gjelder i krig og man har vunnet . (Man så det samme i IS i kalifatet.)
Ayaan mener det forkynnes i moskeer underlagt Det muslimske brorskap at muslimene er i krig med det dekadente, vantro Vesten, og da kan moskégående menn rettferdiggjøre voldtekt av fiendens jenter og kvinner ut fra religiøs tro.
Videre mener Hirsi Ali at om disse overgrepene skal stanses, uten deportasjon, er man avhengig av at ledere i det pakistanske miljøet selv står opp og fordømmer den hårreisende praksisen. Så langt er det fp eksempler i UK på det.
Hun ser positive signaler ved at Saudi-Arabia og UAE har forbudt Brorskapet og forkynner en mer moderne, tolerant islam. Mange islamister som er uvelkomne i egne land har endt opp i Europa og USA, og i 2025 mener Hirsi Ali at moderate muslimer, ex-muslimer og andre har en stor mulighet til å bekjempe Brorskapet og islamistene. Alvoret er jo, som hun er tydelig på, at dersom en gruppe i befolkningen behandler en annen gruppes jenter slik de britisk-pakistanske menn gjør, hvordan vil den andre gruppen da reagere? På sikt vil det ende i åpen, etnisk konflikt.
Lenke i kommentarfeltet.
-
esdSoonprtha534j3n8g08.g27r1hul17 5hu k0lh7 a6h65:m29i90a4.0 ·
Alexander Zlatanos Ibsen intervjuer i dag Samuel Hyde, som er historiker ved Holocaust and Genocide Center i Tel Aviv og tilknyttet Jewish People Poilicy Institute i Jerusalem.
Han deler tilsynelatende Einat Wilfs påstand at konflikten mellom jøder og arabere handler om "uoverkommelige prinsipper": Jødene ønsker en jødisk stat, mens det for palestinerne handler om å hindre at en slik stat får eksistere.
Noen få smakebiter fra intervjuet:
Om Netanyahu er han lite raus: "– Det er den verste regjeringen i Israels historie, sier han."
"Er det et problem for Israel at støtten i Vesten i økende grad er del av kulturkrigen?
– Det er et problem. Men kulturkrigen er fascinerende. Folk vil ikke se på en konflikt og tenke at det er komplisert, men vite hvem de skal støtte og hvorfor. Slik går Midtøsten-konflikten rett inn i kulturkrigen. Araberne har lenge klart å overbevise store deler av Europa om at jødene er onde."
Så er det et viktig poeng at om islamismen og særlig jihadismen styrer palestinere, er fred umulig:
"– Årsaken til at palestinerne hittil har avvist alle fredsavtaler, er at de har antatt at hele den arabiske verden rundt støtter deres kamp, og det har så langt vært delvis riktig. Derfor må makten i regionen flyttes fra islamistiske stater og over til gulfstatene, der de har endret sine holdninger til Israel som jødisk stat, jobbet mot antisemittisme og forbudt Det muslimske brorskapet. (...)
– Så lenge det islamistiske elementet er del av forhandlingene, er fred umulig, avslutter han."
I kommentarfeltet lenker jeg også til YouTube-versjonen av Henrik Beckheims interessante samtale med historikeren.
Les hele her:
-
Lesetips for de som tror de kan nok om krigen fra før:
The German War, Nicholas Stargardt
Hitler’s People, Rchard Evans
Russland, Antony Bevor
De tre bøkene av Robert Service om Lenin, Stalin og Trotski
Og:
Erwin W. Lutzer, When a Nation Forgets God, 7 lessons we must learn from Nazi Germany, 2010
Gene Edward Veith, jr, Modern Fascism, Liquidating the Judeo-Christian
Worldview, 1993
http://neitilislam.blogspot.com/2020/05/politisk-teologi-ragnar-misje-bergem.html
http://neitilislam.blogspot.com/2018/09/frykten-for-storhaug-og-angsten-for.html
http://neitilislam.blogspot.com/2022/09/et-europa-pa-omvendt-elektrosjokk-uten.html
http://neitilislam.blogspot.com/2022/06/er-redaktr-johannes-morken-fascist.html
Jonah Goldberg: Fascism «with av smiley»:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/10/de-vet-ikke-at-de-er-helfrelste.html
J A Snoen, d’Soza m fl:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/10/trump-harris-hillary-om-rakettene-mot.html
Litt om C Schmitt:
… Carl Schmitt plasserte seg i en katolsk filosofisk
tradisjon, og er kjent som kritiker av liberalismen,
og hans liberalismekritikk har fått en bred appell til svært ulike lesere over
store deler av det politiske spekteret; han omtales av Rune
Slagstad som «en av den konservative revolusjonens teoretikere med et
tankevekkende gjennomslag også på venstreradikalt hold».[11]
Han har særlig vært omstridt på grunn av sitt ambivalente forhold til nasjonalsosialismen under regimets første år, og
han har blitt omtalt som «det tredje rikets kronjurist»; på den annen side kom
Schmitt etterhvert på kant med nazistene og ble i stor grad isolert fra 1937….
Kommentar: Man kan lett havne i en grøft når man leser Schmitt og kommentarer på ham. Det virker som om kritikere av Scmitts juridiske tenkning forveksler jussen i seg selv, og juss i seg selv, som et nærmest fascistisk «foretak».
Slik er det imidlertid ikke. Det burde være selvinnlysende. Vesten har aldri vært lengre fra fascismen enn i dag; vi trenger derfor ikke frykte fascismen ved å lage en stråmann av fascismen, og forbinde f eks Trump og visse deler av høyresiden her hos oss med fascisme. Folk på ytre venstreside klarer ennå i dag ikke å gi slipp på sine forestillinger, hvilket værer helt galt av sted. Se linkene, hvor f eks Hagtvedt stiller spørsmål ved dette å f eks å betegne Putin som fascist.
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Schmitt
Og se disse:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/02/er-du-spr-kan-du-avtale-gud.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/de-finale-arsaker-skapt-i-guds-bilde-og.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar