Snorre Valen, stortingsrepresentant for SV, mener at det er
rasistisk og bør være forbudt å gjøre, si og mene følgende:
Innvandrere fører med seg mer kriminalitet.
Vi vil ikke ha innvandrere som kommer fra andre steder enn den
vestlige kulturkrets.
En rapport hevder at Norge taper milliarder i året på
nordmenns psykosomatiske plager ved å måtte omgås innvandrere.
Innvandrerungdom er etnisk disponert for å være mer
aggressive enn nordmenn.
Sett opp en buss, send dem ut.
Arbeiderpartiet river landet vårt i filler med sin naive
multikultidrøm.
(Vi bør) omfavne tekster av nederlandske høyreekstreme
politikere som mener at islam er en totalitær ideologi.
Jeg frykter behovet for et nytt korstog.
Vi graver vår egen etniske og kulturelle arv med
innvandringen.
Det går an å snakke om flommen av kriminelle innvandrere som
pusher dop og voldtar jenter uten grunn.
Regjeringa er landsforrædere.
Islam og alle muslimer må fjernes fysisk og permanent fra
Europa.
Det må gå an å gi (offentlig) pengestøtte til mannen som
sier det ovenfor siterte, slik at han kan skrive bok om dette (og andre ting).
Det må gå an å trykke tegninger som spiller på etniske
stereotypier etter modell fra 30-tallets naziaviser.
Antirasistene, - de er de farlige. De vil ta fra oss
ytringsfriheten.
At Snorre Valen mener alvor, går frem av hans lett ironisk
og retorisk formede kommentar i Klassekampen av 9. 12. 13.
Ovennevnte utsagn er en destillert oppstilling av meningene
han målbærer i kommentaren. Etter hver påstand repeterer Valen følgende:
«Rasisme sier du? Jeg vil ha meg frabedt å bli kalt slikt!». (Han forutsetter
at islamkritikere in toto er dumme!)
Valen mener at de som uttaler, mener eller står for noen av
påstandene, er rasister, enten de vet det eller ikke. Det er Valen som skal
bestemme hvem som er rasist.
Hvilke grunnholdning er det som avspeiler seg i Valens
oppsummering? Er den liberal, demokratisk, tolerant, antirasistisk?
Eller er den snever, intolerant, autoritær og med tendenser
til å være eller ønske å være totalitær?
Er den sannhetssøkende? Bygger den på selektiv tankegang og
behov for å stigmatisere en større gruppe av islamkritikere (og andre) som vil
bruke sunn fornuft, gode kunnskaper, stor innsikt, analytisk tilnærming og nødvendig
følelsesmessig distanse til problematikken?
Valen forsøker å vinne «hearts and minds» ved å være
forførisk, ledene og demagogisk. For meg virker det som om han er bevisst
villedende. Han er ute etter å legge føringer. Det kan også kalles manipulasjon
med vitende og vilje.
Lykkes han?
Vel, det kommer an på publikum. Han henvender seg her ikke
til noen særlig opplyst allmue. Snarere tvert imot. Han henvender seg til og
håper på å få støtte og varme fra likesinnede oiko-paranoide som han selv, mennesker som har fått oiko-noia, dvs folk som har pådratt seg
en islamofobi som er så stor og sterkt
at virkeligheten må fortrenges, og en så dyptstikkende frykt for «det egne» at
det går på integriteten, gangsynet og den mentale helse løs.
Det virker som om Valen foretrekker å forholde seg til
stråmenn mer enn til virkeligheten, for det Valen gjør er å generalisere
ekstremt utillatelig og ufint. Det degraderer ham ikke bare som debattant, men
også som stortingsrepresentant og – ja, menneske. Han fordømmer en stor gruppe
islamkritikere på hva en mikroskopisk liten gruppe av enkeltindivider måtte ha
sagt og skrevet.
Det forholder seg i virkeligheten nemlig sånn at det er
svært få islamkritikere, ja, et forsvinnende lite antall, som tenker og
formulerer seg slik Valen refererer. Og dette må Valen vite, men like vel
blåser han det hele opp til å bli selve kjernen i enhver islamkritikers holdning
og personlighet. Valen har tydelig mentalt sett bruk for fiender og
fiendebilder og de finner han ved å oppkonstruere fiender på et så spinkelt
grunnlag at det blir mer komisk enn tragisk. Og nesten sykelig.
Det er derfor objektivt synd på Valen. Han vet nesten ikke
hva han gjør, ser det ut for, men i virkeligheten vet han det godt. Ha vet at
han er nødt for å fable opp en motstander som egentlig ikke eksisterer, men som
tilfredsstiller velgernes behov for syndebukker og mørkemakter, som de trenger
for å opprettholde sin forakt for Vesten og sin psykiske disharmoni, som de
ønsker å bevare for alt i verden, selv om det skulle gå ut over uskyldige, ja,
en stor gruppe mennesker i dette landet, som er både islamskeptiske og
islamkritiske.
Valen appellerer ikke til gode, rasjonelle krefter med sin
kommentar i avisen.
For det kan han ikke. Han har ikke behov for å se og ta inn
over seg at det finnes kontekstuelt saklige og rasjonelle. At slike finnes,
oppfatter Valen som en trussel og disse må da bekjempes om så med illusjonsskapende
metoder. Og dette vil bare være begynnelsen. Har man sagt A, må man gjøre B.
Metodene kan fort begynne å løpe løpsk og komme til å ende i forferdelse.
Og han er ikke alene om disse manøvrene og denne ufyselige
strategien. Det begynner å bli mange «der ute» som Anders B. B. har gjort det
lett for og som faller for fristelsen til å klebe skyld til islamkritikere generelt
via assosiasjoner til massemorderen. De skal identifiseres med Anders B. B så
langt strikken holder. De skal ha sv-sverdene hengende over seg, disse, selv om
de er aldri så mye uskyldige og overhodet ikke kan forbindes med morderens egentlige
synspunkter og ugjerninger.
Valen må antas å vite hva han er med på, og det han tydelig
ønsker er at som stemte på ham til stortingsvalget skal vite at de har en
representant i ham selv som ikke går av veien for å fordreie virkeligheten til
det ukjennelige, bare de ved neste korsvei oppnå målet, nemlig å få trumfet
gjennom SV’s nye totalitære gladmarxisme og politikk.
Valen forutsetter at hans velgere er moralsk i stand til og
villig til å følge Machiavelli og jesuittenes i sin tid så enkle strategi:
Målet helliger midlet.
Saklig og rasjonell islamkritikk skal knebles over hele
fjøla. Alle islamkritikere skal i Prokrustes seng. SV’ere skal gjøres til
løpergutter for profeten og Allah. For det er dette som skal sømme seg nå, for
gladmarxister.
Det lover ikke bra for SV’s fremtid. Svertende psykologisering kan fort bli SV’s
nye karakteristikum. Det er å håpe at Valen og hans like ikke driver det for
langt.
Valen bør derfor slutte med sine retoriske u-knep, for disse
er en ugjerning i seg selv, selv om Valen foregir å kjempe det rene og godes
sak, slik jeg tolker ham.
Valen har latt seg forføre av islam og derfor er det så om å gjøre for ham så åpenlyst å legge demagogiske føringer på potensielle kamerater.
Han bør kanskje også lære seg litt om hva metaforer er, og folkelig ironi.
Valen har latt seg forføre av islam og derfor er det så om å gjøre for ham så åpenlyst å legge demagogiske føringer på potensielle kamerater.
Han bør kanskje også lære seg litt om hva metaforer er, og folkelig ironi.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar