Norsk statsråd blir kvalm av å lese Resetts kommentarfelt
etter terroren: - Jeg blir fysisk dårlig
Nå vil Jan Tore Sanner at politiet vurderer lovligheten i
noen av kommentarene ….
Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner ble
fysisk kvalm da han leste kommentarfeltet på Resett.no etter New
Zealand-terroren. Han ønsker at politiet vurderer om de er straffbare. Det skriver Dagbladet
mandag formiddag.
For mitt vedkommende, blir jeg «mentalt kvalm» å lese om
Lars Gule. Jeg nedlater meg ikke til å bruke Sanners lingvistikk, he he. Jeg
holder meg på det åndelige planet, eller det intellektuelt redelige planet, vil
jeg påstå. Men jeg kan ikke underslå at jeg føler meg - ikke somatisk kvalm -,
men psykisk kvalm, av Gule, -hvis det skulle utgjøre noe vesentlig forskjell.
Så til saken:
Interessen for personen og «forskeren» Lars Gule er normalt
ikke på topp, men av og til finner f eks NRK å nevne han i forbifarten, og da nylig
i sammenheng med SIAN eller Stopp islamiseringen av Norge.
På annen måte er personen Lars Gule media revnende
likegyldig. Og det med rette. For hva er interessant med et individ som til
stadighet får rundt og frykter islamkritikk og forsøker å få andre med seg på å
frykte like mye som han selv?
På snutten over stilles spørsmålet: Hvordan gjenkjennes
islamofobi? Og Gule svarer at de som trekker frem taqyia i islam er islamofobe.
Gule skjønner ikke at ham da selv erklærer seg som islamofob, og dessuten oikofob.
Snutten er fra feb 2011 og er filmet i ett eller annet
kollokvium eller i en eller sal på ett eller annet universitet eller en eller
annen høyskole. Tilhørerne hans følge alvorlig med; jeg vil tro at de den gang
var litt eldre enn studenter flest. En av dem har vært en aktiv samfunnsdebatt.
Han er ateist med nese for religion.
Det pussige er at katolikken og universitetslektor Kari Vogt
ikke vegrer seg for å ta taqiya i sin
munn. Hun har bl a vært intervjuet om fenomenet i Dagnys 18, så vidt jeg
husker, for om lag 5-10 år siden. Hun var imidlertid ikke helt presis og
fortalte dermed bare en del av sannheten; det kan ha med tidsbegrensningen for
programmet å gjøre. Jeg synes å huske at hun begrenset den lovlige adgangen til
å lyve til rent økonomiske hensyn, og knyttet det an mot spesifikt shia-islam,
men i Glossary of islam, 2007, s
170, står det svart på hvitt at denne adgangen benyttes av alle muslimer
overfor ikke-muslimer. (NB: Glossary’en er skrevet av muslimer!)
Hvorfor er Gule så redd for at ikke-muslimer tar dette
begrepet og denne realiteten i sin munn? Han vet jo at det lyves stort sett fra
alle hold, i alle sammenhenger og til alle tider, uansett om man er muslim
eller ikke.
Det spesielle med taqyia
er imidlertid at islam selv legitimerer denne adgangen til å lyve, (under
forfølgelse, hovedsakelig). Ingen annen religion gir denne adgangen, så vidt
jeg vet. Men det er enda et moment som må nevnes, og det er det viktigste:
Adgangen regnes for å være velsignet av gud, dvs islams Allah, og islams budbærer
(ikke profet) selv, nemlig av Muhammed selv, som i Koranen er stilt helt på
like linje med gud, dvs Allah selv.
Muhammed har dermed en guddommelig hjemmel som ingen andre
troende har. Dette setter muslimene i en privilegert posisjon og understreker dualismen
i islam: Skillet mellom «oss» og «dem», et prinsipp som sier at muslimer på
mange områder har krav på bedre behandling enn ikkemuslimer, (man kan i visse
land se at de islamske helsemyndigheter setter en lavere pekuniær pris på
ikkemuslimer enn på muslimer).
Når Gule er så redd taqiya,
må det være fordi taqyia forbindes
med gud, (en gud Gule selv, som humanetiker, ikke tror på, idet han ikke tror
at Gud kan eksistere overhodet). Gule kan derfor sies å være theofob, et individ som ikke bare rasjonelt
frykter gud, men et individ som lider av irrasjonell theofobi, ved siden av eller paret med islamofobi. Til sammen må disse lidelsene, disse fobiene, være
ganske invalidiserende, på en eller annen måte. De kan ha ført han inn i en
mental baning – endogynt så vel som eksogent - som gir seg uttrykk ved stadige
angrep på saklige så vel som usaklige islamkritkere. Ja, han har gjort det til
sitt yrke å studere alt som rører seg rundt islam, frykt for islam og muslimer
generelt. Det han gjør er dermed å essensialisere
islam og muslimer, fordi å studere islam og muslimer, må innebære en form for
kategorisering, dvs tingliggjøring av begge «størrelsene».
Det som gjør at vi som ikkemuslimer må ta dette med taqyia på det ytterste alvor, er at
«hjemmelen» for løgnen kommer fra gud selv. Når Gule helt vil at vi helst
glemmer taqiya, kan det være fordi han ikke tror på Gud, men dette i seg selv
gir ham ingen rett til å ignorere fenomenet. Jeg kommer tilbake til det og en
mulig forklaringen på det, straks nedenfor. Men la det være sagt at ateister er
mer tilbøyelig til å ta Gule for god fisk enn det gudstroende er, hva enten de
er kristne eller muslimer. Ateismen i seg selv later til å lukke ateistenes
øyne for det essensielle i islam og derfor makter ikke ateister – og de fleste
på venstresiden – å fatte hvilke potensiale for destruksjon som kan ligge
islam. Ateister klarer ikke å se dramatikken i dette. Deres implisitte bias – tilegnet eller
«medfødt» kan komme ut på ett - hindrer dem fra å ta store, viktige
virkelighetsdimensjoner innover seg. De fremtrer derfor som langt fra hele
mennesker. De mangler noe, for å si det slik. De dømmer seg selv til en
overflatiskhet vi andre ikke fortjener, men som de ivrig forsøker å prakke på
oss, uten at vi ber om slik «hjelp».
Gule ser på islam og muslimer som studieobjekter, mer enn
som levende organismer og personligheter eller rett frem personer, slik jeg
oppfatter det.
Han tar sterkt avstand fra å tillegge islam agens, men det
er nettopp det han gjør: Han tillegger islam agens uten å forstå at posisjonen
hans – som forsker og evidensnevrotiker – faktisk og funksjonelt tvinger ham
til det, i kraft av studiet og posisjonen selv. Grunne til at Gule ikke ser og
erkjenner dette, må være at han har pådratt seg et sterkt nevrotisk forhold til
islam og muslimer. Derfor går han med nebb og klør i alle sammenhenger hvor han
slipper til inn for å beskytte islam og muslimer, kanskje idet han skimter at
muslimer ikke kan «generaliseres» som kun studieobjekter. Gule forsøker med
andre ord i visse sammenhenger å legge fra seg forskerfrakken, for om mulig å
forstå islam og muslimer på en mer personlig måte, og ikke bare ut fra
perspektivet som et kaldt og nøkternt eller ting-lignende «individ».
Gule er dessuten snar til å snakke om fascistoide islamforståelser, altå fascist-lignende, ikke direkte fascistiske forestillinger. Han
snakker aldri om islam per se, om islam som en essens. Han nekter å se at islam
faktisk kan vesen-bestemmes. Han nekter seg å forsøke å komme med en
substansiell definisjon av islam, et symptom blant flere på i hvilke grad han
utviser tydelig tvangspregede holdning overfor islam og muslimer, slik jeg ser
det. (Manisk her, er en lite dekkende
term).
Men det nytter ikke bare å snakke om tvangspreg og vegring
for substansielle definisjoner her. Vi må dypere, vi må gå grundigere til
verks. I en ikke ubetydelig grad gjelder det jo vår alles fremtid.
Vi kan med fordel utvide synsfeltet for å få en bedre
innsikt i og forståelse av hva dette komplekset dreier seg om, sett i et litt
annet perspektiv enn det som bringes til torgs, både i gammel- og nymedia, som
ennå ikke har oppdaget mine tanker om hypermagi
og hypermagikere og hvordan og
hvorfor denne magien og disse magikerne opererer og får lov til å dominere
diskursen, uten at noen evner å ta til motmæle mot dem, på en mer fruktbar,
fleksibel og sannhetssøkende måte. Og dessuten: Gule opptrer mer og mer som en
slags monolog in personae. Han
bringer tankene hen på en monolitt, en betegnelse mange brukes for å beskrive
Allah selv. Kanskje Gule har en implisitt positiv bias overfor
Allah og budbæreren (profeten)? Et gudskompleks, med andre ord+
At Gule nå advarer muslimer mot å delt i en åpen og
offentlig debatt om islam med SIAN, viser ikke bare at han er islamofobi, men
at han også er en hypermagiker som
benytter seg av magi mer enn av retorikk, og frykt som et våpen mer enn som et
saklig argument. Han bruker magien og dette våpenet for å forsvare seg selv,
slik at han bedre kan fornekte hva han egentlig driver på med og hva hans
underliggende motiver er. Gule suggerer via magi, ikke fornuft. Alt han kommer
med er «ledende» spørsmål i form av det han selv antar er saklige problemstillinger.
Strategien han velger er en personlig forsvarsmekanisme i full blomst og det
motsatte av hva man skulle kunne forvente av en forsker, nemlig et åpenhet i
forhold til hypoteser. Gule konstaterer, han spør ikke og sik umuliggjør han jo
selve hensikten med den påtenkte debatten, som bl a er et ønske om dialog, dvs
fri og tvingen meningsutveksling. Det er i sannhet befriende å se at
muslimene nå selv åpner for en slik strategi og dette er et tegn på at muslimene
selv ikke er så islamofobe som mange
til nå har antatt, i og med at det har vært få muslimer som har dristet seg
til å kritisere islam offentlig på et mer saklig og vitenskapelig nivå.
De muslimene som nå har tatt initiativ til en debatt med
SIAN kan sies i hvert fall «underbevisst» å ha forstått at slike som Gule har
drevet med noe i sitt hat og sin irrasjonelle frykt mot islamkritikk som de
kanskje ennå ikke helt har klart å formulere, men som de like vel forstår,
akkurat på samme måt somjeg forstår det, men da via å innføre begrepene hypermagi og hypermagikere. Disse
muslimene ser antakelig umiddelbart og intuitivt at Gule forsøker å hjelpe
islam og muslimene ut fra helt konkrete egeninteresser, og i og med selve den
private interesse Gule som individ har for å fremstå som moralsk overlegen og
derfor som spesielt «god», inkluder fraser som rettferdig, frigjørende, antirasistisk,
på de svakes side osv osv.
I kort klartekst: Gule er hypermagiker fordi han trenger å tilegne seg den makt et reelt
eller antatt offer har for hjelp og støtte, uten at dette offer selv ber om en
sik støtte og hjelp. Et offer sitter alltid på en makt; selve offertilstanden
påkaller aksjon – og bruk av krefter energi både fysisk og mentalt - fra dem
som ikke befinner seg i en slik offertilstand og som har en viss kontakt med
sine egne mer eller mindre dårlig samvittighet for ikke å «ha gitt mer til de
fattige og utstøtte», som det heter i den kristnekulturkrets.
Hypermagikere
spiller på umiddelbare emosjoner mer enn på fornuft, på vilkårlighet mer enn
distansert engasjement g planlegging. Spesielt utsatte for hypermagien og hypermagikernes strategi er mennesker som trenger en
ideologisk krykke å holde seg og forholde seg til, et mer eller mindre fiktivt
fast punkt, ikke minst for slik å kunne
utvise den hjerteligste lojalitet mot egen gruppe. Slik understøtter hypermagikerne disse menneskene – som er
magikernes offer – sitt behov for å kunne etablere og konservere sin identitet.
Dette forsterker i sin tur disse ofrenes behov for å skille mellom «oss» og
dem», - en teknikk som islam som institusjon – eller guddommelig gitt
konstitusjon - faktisk fremmer uten blygsel og i full åpenhet. I seg selv
fremmer denne dynamikken at det utvikles blindflekker ofrene ikke makter å se,
ja, de nekter seg å se at det hypermagikeren
faktisk gjør mot dem, er å frata dem blikket for at hypemagikeren faktisk ikke arbeider for andre enn ham selv. De
utestenger seg helt fra den mulighet at de virkelig ofrene ikke ber om hjelp i
det hele tatt.
Hypermagikerens
ofre forutsetter som en sannhet gitt en gang for alle at ofrene virkelig
trenger hypermagikerens hjelp. De ser
ikke at denne magikeren har gjort de hjelpevillige til sine egne ofre. Disse
går nå ut fra som noe selvsagt at de må
hjelpe, skal de kunne regnes som «fæhige» i « den gode magikerens» øyne, og som
moralsk uangripelige.
Dette er selvsagt selv oppskriften på en tragedie. Hjelperen
viser seg å være det egentlig offer. Med en hypermagiens
hjelp som bare hjelper seg selv og som bare fremmer sine egne interesser, uten
at noen våger å se det. Slike kan ikke tenke seg at de selv er blitt gjort til
ofre, og dertil ofre som fortsetter å forutsette at de virkelige ofrene trenger
deres hjelp, selv om nettopp de
betakker seg for en slik hjelp, fra slike personer, fordi de ser poengene, (m
de nå ikke ennå vet å formulere fornuftige og fruktbare begreper som kan
forklare relasjonen og kaste nytt lys over hvordan «det hele» virker.
Hypermagikerne på
sin side har intet å unnskylde, intet å innse, intet å beklage. Han fortsetter
sine overgrep i den tro at han nærmest har en guddommelig rett til å føle seg
guddommelig privilegert en gang for alle og for alltid.
Lars Gule definerer ekstremisme slik: «Deskriptivt
ekstreme posisjoner handler om posisjoner som avviker sterkt fra vår beste
kunnskap om den empirisk observerbare og analyserbare virkeligheten. Deskriptiv
ekstremisme handler derfor om en mer eller mindre systematisk uttenkt og
vedvarende, altså teoretisk og/eller ideologisk forankret,
virkelighetsoppfatning som avviker sterkt fra vår beste kunnskap om
virkeligheten.»[6]
«Normativt ekstreme posisjoner er posisjoner som
avviker sterkt fra omforente og godt begrunnede etiske, moralske, juridiske og
politiske normer. Normativ ekstremisme handler derfor om en mer eller
mindre systematisk uttenkt og vedvarende, altså teoretisk og/eller ideologisk-filosofisk
forankret, oppfatning som avviker sterkt fra våre best begrunnede og godt
omforente etiske, moralske og politiske normer.»[7]
her
Som nesten alle vil forstå, er Gule’s definisjoner godt
anvendelige når det kommer til islam proper, se relevante linker under.
Men dette kommer ikke frem i media og Gule gjør svært lite
for å få oss til å se det, og ta konsekvensen av det, og at han selv, som altså
«hater» islamkritikere og er reddere for SIAN enn for islam, underslår et
viktig og essensielt aspekt av de definisjoner han selv setter opp.
Egentlig er det SIAN som mest konsekvent faktisk anvender
Gule’s egne definisjoner. Og så advarer altså Gule mot SIAN? Noe altså flere
prominente muslimer ikke gjør: De inviterer tvert imot til åpen debatt.
Ved å advare på denne måten gjør Gule muslimene en stor
bjørnetjeneste. Han betrakter muslimer som ute av stand til å forsvare islam
proper. Han ser ikke at islam er «come of age» i Norge. Han vil ikke engang gi
dem sjansen til å vise hvor dyktige de er og i hvor stor grad de støtter islam.
Han er ute etter selv høste æren for liksom å ha belært rett og riktig om islam
til befolkningen. Når skal det gå opp for Gule at muslimene selv er i stand til
å forsvare seg selv? Når skal han innse at det han driver på med er langt mer
hypermagi enn forskning og genuin apologi?
Ur fra den omtale saken har fått bl a på Urop, går det frem
at muslimene er begynt å sette seg til motverge mot den form for hypermagi Gule
bedriver. Gule er i ferd med å bli grundig avslørt som en egodriftig sjarlatan
og ikke stort mer. Jeg legger inn under linkene til andre relevante saker her
på bloggen, utdrag fra oppslaget bl a i Utrop:
Se følgende grundige om hvordan hypermagikerne kan ødelegge
debatter og hindre den frie meningsutveksling og vårt demokrati på sin «underfundige»
og manipulerende og uavslørte hypermagiske måte:
Her følger opslagene:
Lars Gule reagerer på at Sian inviteres til debatt om islam:
– Gir rasistene legitimiteten de ønsker
– Et slikt arrangement bidrar til å normalisere Sian. Dette
burde ikke Yousuf Gilani ha gjort, sier ekstremismeforsker Lars Gule om at
lokalpolitikeren i Drammen vil ha islamkritiske Sian med i debatt om islam.
Lars Gule mener det er viktig å unngå å gi oppmerksomhet til
rasistiske grupper som Sian. Her står han under en markering på Eidsvoll plass
mot muslimhat og terror etter hendelsene i Al-Noor Moskeen i Bærum.
Lars Thorsen, sian på face, 290720: :
Lars Gule definerer normalitet der flertallet befinner seg.
Realiteten er at flertallet er enige med SIAN mht islam. En debatt vil derfor
ikke gjøre oss mer normale enn vi allerede er. Det er et faktum at debatt,
dialog, meningsbrytning, sannhetssøken er forutsetninger for et fungerende
demokrati. Allmennheten er ute av stand til å fatte kvalitativt gode
beslutninger dersom de nektes tilgang til informasjon. Redselen for at folk
skal eksponeres for frie ytringer er usjarmerende, Gule.
– Dumt å invitere SIAN til islam-debatt
Av Eva Alnes Holte,
29.07.2020
Yousuf Gilani, lokalpolitiker og tidligere varaordfører i Drammen,
har invitert Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) til debattmøte om islam. Det
burde han ikke ha gjort, sier ekstremismeforsker Lars Gule til Vårt Land.
– Et slikt arrangement bidrar til å normalisere SIAN,
sier Lars Gule. Han mener denne type dialog gir rasistene legitimiteten
de ønsker seg.
Yousuf Gilani er eks-lokalpolitiker i Drammen og tidligere
varaordfører i byen.
Han har tatt initiativet til å invitere Stopp islamisering av Norge (SIAN) til et debattmøte på sensommeren. Tidligere i juli har de hatt et forberedelsesmøte.
Han har tatt initiativet til å invitere Stopp islamisering av Norge (SIAN) til et debattmøte på sensommeren. Tidligere i juli har de hatt et forberedelsesmøte.
– Ingen kan være nøytrale til rasisme
Lars Gule mener at en privat dialog ville vært noe annet enn
et offentlig debattmøte.
– Det foregår også dialogarbeid mellom religiøse grupper, så
hvorfor er det vanskeligere mellom anti-islamister og muslimene? undrer han og
fortsetter:
– Livssynsdialogen vi har hatt i Norge, har vært nyttig,
blant annet fordi det har vært en gjensidig anerkjennelse av likeverdighet.
Møtet Gilani har tatt initiativ til innebærer imidlertid at rasistiske
standpunkter blir gjort likeverdig med anti-rasistiske. Det er de ikke.
Rasismen og islamofobien anerkjenner ikke alle menneskers likeverd, sier han.
På spørsmål fra avisen om hvorvidt en nøytral ordstyrer kan bidra til en god
dialog, svarer han at det bare vil bidra til å legitimere SIAN.
– For ingen skal være nøytrale til rasisme, poengterer han.
– Partene er for ulike
Vårt Land har innhentet kommentarer fra flere. Shoaib
Sultan, tidligere spesialrådgiver i Antirasistisk Senter og tidligere leder for
islamsk Råd mener dialogen ikke er ideell når partene er så ulike. Han har ikke
tro på at møtet vil føre til noe positivt.
– En slik dialog vil ikke føre ikke frem. Grupper som SIAN
har et veldig negativt syn ovenfor muslimer, en slik dialog vil derfor kun
bidra med å legitimere synspunktene deres, sier han til Vårt Land.
Positive til debattmøtet: Hanna Barth Hake, daglig
leder i Kirkelig dialogsenter i Oslo, mener imidlertid at et slikt møte
er et godt initiativ for å gi bedre forståelse mellom partene. En endring i
synet på hverandre ikke skjer på et møte alene, men er en prosess som vil ta
tid, mener Barth Hake.
Senaid Kobilica
er også positiv til debattmøtet. Kobilica, som er sjefimam for det Islamske
fellesskapet Bosnia-Herzegovina og leder for Muslimsk dialognettverk (MDN),
tror en slik dialog kan gi bedre forståelse til tross for sterke
motsetninger.
Imamen mener likevel at partene burde brukt mer tid til å
bli kjent med hverandre før de arrangerer et offentlig møte.
– Vil gi kunnskap om islam
Yousuf Gilani sier til Vårt Land at han fremdeles mener at
et offentlig møte med SIAN er en god idé:
– Dialog er noe av det viktigste man kan gjøre for å gi bedre
kunnskap og forståelse. Sian kommer nok ikke til å endre meningene sine, men
det er viktig å gi dem korrekt informasjon om islam, sier han.
Han mener at et slikt møte kan bidra til å redusere
tilhengere av høyreekstreme teorier ved å gi kunnskap om islam og
muslimer.
Yousuf Gilani sier til Vårt Land at han har fått veldig
mange positive tilbakemeldinger og det er flere som er enige om at en slik
dialog er viktig.
Kilde : Vårt Land
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar