lørdag 25. juli 2020

Om den lenge forsvunne Bibel i dagens diskurs, med kurs for gudvethva


Hvor er Bibelen min? spør du kanskje og tenker på oldemor som hadde den liggende på nattbordet. Ved siden av glasset med gebisset. Og hvor du åpnet vinduet for å få inn litt lys og frisk luft.

Du har kanskje glemt at den står i hylla, eller ligger i en skuff, i en kommode eller i en grå og fuktig pappeske i kjelleren eller på loftet. Og så vet du ikke hvor du skal begynne å lete. Du håper kanskje at «suget etter Boka» vil avta like plutselig og fort som behovet og suget plutselig oppsto. Og så håper du at «det» skal gå over av seg selv, så du kan fortsette med ditt, hva det nå enn er hva du holder på med, uavbrutt og ved god tro. Bare det ikke har noe med Bibelen å gjøre.

For slik er det.

Du er ikke alene om slike plutselig oppstående sug og behov. Det gjelder over hele «fjæla». Som er et bare delvist sammenhengende samfunn eller kollektiv, som vi lever av, daglig, i dag, i et samfunn som for mange bare for 75 år siden hørtes ut som et u-topia: Et Bibel-fritt samfunn, et samfunn som stadig flere mennesker virkelig ønsket seg og drømte om den gang, og som virkelig gikk inn for å «implementere», eller realisere, her på denne jord, uten Herrens hjelp. Bl a ved å forsøke å brenne Bibelen, uten at noen reagerte av den grunn. (En annen sak er det med Koran, selvsagt).

Det var da man plutselig ikke ville forstå at himmelriket på jord ikke ville komme på vårt initiativ, men kun når og hvor Gud selv ville at det skulle etableres, og da med de metoder Han selv vil stå ansvarlig for å anvende.

Vi hadde påtatt oss både Guds rolle og hans ansvar. Vi trodde vi lå et par hestehoder foran Gud i iveren etter å fjerne Bibelen og dens innhold fra, ja, faktisk, alt, og da spesielt fra det som heter regjeringskontorer, skoler, fagforeninger, hotellskuffer og – faktisk – kirker. KIRKER!

Noe mente at vi likeså godt kunne brenne alle kirker og katedraler.  Se her om påtente katedraler


Derfor kan vi i dag oppleve å lese en tekst med oppramsing av mange bøker, en oppramsing som skal være et argument eller et innspill i debatten om bøker eller tekster vi i dag ikke liker, som f eks tekster som omtales her, om sosiolog Fosli's klagesang over sosiologer og om Merete Røsvik's stalin-stemme i hodet, her

Et symptom på tomhet, og at noe er tømt og fylt av «tomhet», eller savn, eller sug, i dag, finner vi i følgende tekst:

Fra et face-innlegg nylig:

"Hvilke bøker er ikke kontroversielle? Divina Comedia, hvor Muhammed er plassert i helvete? Min kamp av Knausgård? Kreftavdelingen av Solzjenitsyn? Sangen om den røde rubin av Mykle? Opus Pistorum av Henry Miller? Fluenes herre av Golding? Sataniske vers? Anarkistisk kokebok? Lolita? Når villdyret våkner? Huckleberry Finn? 1984? The Story of O? Det kommunistiske manifest? Sjokoladekrig av Cormier? Grønne egg og skinke av Seuss (om tidlig kommunisme i Kina)? Alle disse har vært kontroversielle og forsøkt stoppet meg mange ulike midler. Felles for alle er at de har eksponert ubehageligheter som folk ikke vil se."

Kommentar: Hvorfor utelates Bibelen her, mon tro? Av from, gudløs beskjedenhet, tomhet, uvitenhet, av ren skadefro, av uforstand og av angst og beven og av «frykt for frelse», - eller regelrett trass og vantro?

Bibelens evige aktualitet bør fremheves i lys av dette:

In its 2019 report, OIDACE chronicled the increase in Christian persecution throughout Europe, pointing to “a rise in the number of churches, Christian symbols, and cemeteries across Europe being vandalized, desecrated, and burned, compared to previous years.”
Moreover, the report states, across Europe, “Christians have been fired, sued, and even arrested for exercising their freedom of expression or conscience.”
“As we have noted in the past, Christians in Europe are not simply experiencing social discrimination, prejudice, or restrictions on freedom. Christians, including clergy, have been attacked or killed for their faith. As in previous years we have continued to see threats and attacks against Christian converts from Islam,” the report stated.
The 64-page report offered summary descriptions of more than 325 cases of intolerance and discrimination against Christians in Europe for the year 2018.
The report also cites the official annual crime statistics for 2018 provided by the French Interior Ministry, which included 1063 “anti-Christian acts” and showed that in the ten-year period from 2008 to 2018, there was an increase of some 250 percent in attacks on Christian sites.


Kommentar: Vil slike data få noen til å lete etter sin ubevisst etterlengtede Bibel? Nei, ikke i Norge, heller ikke i Sverige. Man vil lete helt andre steder etter visjoner, tro, trøst, berikelse og beroligelse.
Kanskje dronning Margrethe av Danmark kunne utdype? Hun har vist gode takter tidligere.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar