torsdag 30. april 2026

Liv og Jan på Visjon Norge - dystert eller sant gledelig? - en begge-deler-kavalkade av et notat ...

Liv Søvde Kallevig hadde besøk av en nydelig bukett av et halvt snes, godt voksne, men yndige og dansende «kongedøtre» - som de nå kalles og kaller seg selv - fra fjern og nær, sist søndag, tror jeg det var, på Visjon Norge.

Og hvem andre enn Liv er det som intervjuer og viser snutter fra «døtrenes» måte å danse og misjonere på? Hun er «liksom» over seg av begeistring og betegner det som damene har klart å få i stand for «stort», (noe som tydelig da krever et stort oppslag på kanalen). 

Og det er vitterlig noen stort – og varmt, om enn kanskje noe nølende , men like vel klart intenderte - over disse damene, én opprinnelig fra Peru, en annen fra Polen, to eller tre fra Afrika … og sammen danser de med den norske Inger Johanne, som ser ut til å være valgt som en slags leder, som selv ikke danser, men bidrar med å elegant å vaie med faner i hvit silke, som et slags akkompagnement, ser det ut for.

Rent og vakkert, alt sammen. De har hver og en av dem sin spesifikke frelses-historie. Den afrikanske damen forteller om en far som var «høyt oppe i det» og som var animist, og det ble ofret mye i familien. (Se om offerblod under). 

Inger Johanne leser opp et bev fra en tidligere yogalærer og venninne som forklarer at yoga har ført henne inn på ville veier, men at hun nå er blitt kristen og frelst igjen. Her er mange henvisninger til bibeltekster, spesielt fra Det gamle Testamentet. Blant annet på dette grunnlag vil «kongsdøtrene» ha fjernet eller deportert Yoga fra landet og nasjonen Norge, fordi Yoga bygger på antkristen, ja, hinduistisk gudelære, eller teologi. Om de klarer dette bokstavelig talt, er vel vanskelig å si, selv om de hevder at Gud i hvert fall av og til tiltaler dem direkte, og forteller dem hva de skal gjøre, og hvor de lytter og lyder, bl a fordi de ikke selv kan bestemme hva Gud skal si, og faktisk også: Hva de skal be om … (tungetale blir her løsningen, selvsagt).

Inger Johanne leser opp et brev fra en yogalærer som tar sterkt avstand til Yoga idet hun viser til bibeltekster, som har fått henne tilbake til den rette troen: Rom 1. 25, 5. Mos 4. 19, 1 John 4. 2-3, Ordspråkene 3. 15.

Søvde, selv, om bl a «audmjuk»: https://neitilislam.blogspot.com/2025/02/liv-svde-kallevigs-misjon.html

Men: Ikke et ord om islam. Hvordan ville Media og Makta ha reagert hvis de samme versene var blitt oppleste mot islam? Og at islam «må ut av vårt land» … som de sier, om Yoga …

Balanserer Liv her på en knivsegg, befinner hun seg i farlig farvann? Går hun på eggeskall, på gummisåler? Jeg mener, hvis det var islam som burde og skulle være under angrep, på hennes vakt, denne gangen?

Antakelig ikke, empirisk, - man snakker jo ikke om hindufobi e l. Det er jo ikke emosjonelt korrekt; man lar det passere, man er fullstendig likegyldig; bare islam er berettiget til særlig og svært omsorgsfull beskyttelse, (som de fleste barn i barnehaven er titulert til), ser det ut for, og som det bør seg og hør seg, her til lands.   

Jfr. redaktør Johanns Morken som med det jeg vil kalle hatske og alarmistiske uttalelser angriper hindunasjonalismen: 

https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/nar-visse-kristne-blir-fdselshjelpere.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/12/venstreside-vold-og-selvgodhet-en.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/indisk-nasjonalisme-nok-en-gang-i-dagen.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/06/se-hvor-dumme-de-er-sier-de.html

https://neitilislam.blogspot.com/2025/10/nasjonalisme-i-blodig-vr-som-om-den-var.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/nar-muslimene-forstar-det-visse-kristne.html

Se om Gylver og yoga i statskirken:

https://neitilislam.blogspot.com/2025/02/om-hvorfor-vi-ndvendig-vis-vil-la-oss.html

Og om Gylver og Gelius:

https://neitilislam.blogspot.com/2023/01/redaktr-ser-skrmt-og-blir-skremt-av.html

Kongsdøtrene (etter «Kongens Konge», som er Jesus), har gjort det til sitt image – eller sin misjoneringsstrategi, sin hovedgjerning - å danse på ulike steder, kledd i vakre, skinnende, gullbroderte silkekjoler, ser det ut for, alt for å spre budskapet på deres egne måte, en oppgave de har fått direkte fra Gud

Ja, de arbeider aktivt mot åndskrefter som gjør seg gjeldene i samfunnet nå, og bla så har de klart å stoppe en «yoga-messe» som skulle arrangeres i selveste Vikingskipet, du vet, slik jeg forstår det, og det er jo litt av en bragd. De står midt i «kampen» eller kanskskje krigen (mot åndsmakter), disse damene, som er så søte, at …

… de er alle utenlands fra, og forteller litt av sine historier, og hvordan og hvorfor de kom til troen på Jesus … og de snakker bra norsk … og der hvor det svikter litt, der humrer man seg liksom frem til fullstendig gjensidig forståelse. Som i et strikkeselskap, slik jeg assosieres, kanskje litt urettferdig, her.

Det begynte med at de klarte å stoppe transen og legen «Pirelli», du vet, på Hamar, fordi det skulle oppvises et teaterstykke der, i de symboltunge kirkeruinene, til og med, og hvor «Pirelli» skulle spille Jesus. Ved bl a å danse syv ganger rundt murene, klarte de å stoppe arrangementet. Mot seg hadde de biskopen, og politiet ble så redde dem, fordi det ble brukt en oljefalske til å salve stedet med, at de mistenkte dem for å være terrorister. (Salving er forresten blitt brukt av selveste Jan Hanvold, for å beskytte eiendom mot sataniske krefter).

https://neitilislam.blogspot.com/2024/10/jan-hanvold-attakkert-av-satanist-i.html

Du store min.

Joda, det går flere veier til Gud, hvis du forstår … damene forteller hver for seg deler av sin historie: Nå adlyder de Gud og Guds stemme, gjerne ved direkte tiltale eller bønn; det er ikke dem selv som settes i sentrum, nei, det er Ordet: De adlyder noe høyere enn dem selv, de har på en måte direkte tilgang til det noen vil kaller mysterium tremendum et fascinans, (Otto). De vet ikke hvordan de skal be og ofte ikke ha de skal be om, får vi en bestemt følelse av. Og da, da har de jo tungene, som de bruker, under dans. For Herren vet hvordan de skal be.

Sa jeg noe om islam?

Inne i intervjuene, får Liv frem et annet konkret budskap:

… antikristens ånd … «det er vondt å se venner og bekjente føres inn på denne yoga-veien» (sier først en av damene, som er typisk norsk, og som er en slags leder, gis vi inntrykk av ) … og Liv fortsetter: … denne antikristens ånd … som først blir fremstilt som lys og god … (og) hvordan vi sprer antisemittisme i Norge nå … … vi har en Gud som elsker oss … (vi er Kristi kropp, sier en annen av Kongedøtrene), de reiser rundt og danser i fine, lysende kjoler med små kroner, diademer eller tiaraer i håret … kitch? Nei, det ser i hvert fall ikke sånn ut … kostelig.

Liv sier:

den sangen som dere dansa til nå, … alle folk skal komme og tilbe … jeg tenker på: Vi forstår jo ikke alt som pågår i den åndelige verden, men tidligere i dag, så så jeg jo disse ekstreme muslimene (!) … hvordan de både roper ut og ber ut (til) sin avgud, eller demoniske … , hva skal man kalle dette? … og der hvor de også roper ut død over Israel, død over Amerika … (hun får litt tårer i øynene og får som alltid noe tårevått over hele seg, naturlig nok) … og dette roper de ut, og en som var for-roper …, og så korer de andre til, og roper på dette, og det slo meg, da jeg så det, at det er ikke uten grunn at vi må være en motvekt, blant annet, til Israel, og hvorfor vi ber for fred hele tiden, for Jerusalem. Vi vet også, at i denne tiden så blir ikke det ikke fred før Fredsfyrsten kommer, men vi må være en mot-røst, til disse krigsropene, og herjeropene som er i disse … åndeverden, og hva er det som skjer nå vi taler ut … for død og liv er i tungens vold, og vi må tale liv der andre taler død, (amen, det er jo veldig alvorlig for landet vårt nå, sier en av kongedøtrene …. ).

… Nå skal vi be også for Israel …

-

Kommentar: Det var her ikke tid og sted for «å ta opp islam» i noen dybde. Søvde Kallevig bidro i stedet med antydninger; hun sitter jo her  ikke i typisk et knise- og koseforhold, både til dette med Jesus og til Muhammed. Det passer seg ikke for virkelige kongsdøtre og konfrontere de mest seriøse ting; ting som er i ferd med å knuse oss --- kanskje. Det er bedre å knise og kose det vekk, og velge det yndige med den beste av skjønneste samvittighet, i stedet for å fokusere på det som man bare like vel anser for det største av alle onder, eller farer: Anti-Krist. 

For det er det Liv våger å nevne, på innpust, så å si, på atter en innpust, riktig nok, og med et sterkt emosjonelt påklistret og bekymret ansikt, (vil kanskje noen si), (som en slags teatermaske man kan skjule seg bak  - for vi mennesker trenger et slikt skjul, og dermed viser denne form for kristentro både sin berettigelse, sin forstand, innsikt og generøsitet, overfor den enkelte, og sin svkeht, vil noen si, (svake som vi gjerne er,) og som holder seg til vers og kapittel, som Hanvold bedyrer at vi skal).

Og er ikke det nok? Er det ikke nok å «spiritualisere bort» spørsmålet om islam? Min påstand: Det blir mer og mer vanslig å forkynne og se på Guds ord som magiske formularer eller ladede ting som gir beskyttelse, og favør, dvs gratis nåde, til å bli rettet og sterk, og helbredet, faktisk.

Er ikke dette litt for lett og overflatisk? Er vi ikke på vei inn i magien? Blir lesing og automatiske repetisjoner av bønner og tekster ikke her praktisert som en magisk rite som nærmeste av seg selv skal virke, reelt, ex opere operato, eller i og med selve fremsigelsen (av bibelordene) - (et høyst katolsk postulat), dvs virke performativt i og med handlingen selv, helt uten hensyn til den enkelte troendes subjektive forhold, vedkommendes inderlighet, eller mangel på sådan, eller vedkommendes eksistensielle frykt, og ofte irrasjonelle uro, og skjelvende – tilsynelatende eller sanne - beven og virkelige, og kanskje uutholdelige og svært lidelsesfulle, autentiske pine, tvil eller anfektelse? (Who is to judge?). Vel, forsmådd kjærlighet tar alltid sin hevn. Og det hele kan føles fort gjort og like fort over. Men det heter jo at man skal arbeide på si egen frelse, gjøre sin tro sikker, (om bl a Sproul og Per Lønning, om å gjøre troen fast og sikker):

https://neitilislam.blogspot.com/2026/01/tolkning-som-totem-hanvold-som-den.html

Er Evangeliet virkelig så raust at man tillater, og tilstår seg selv, å ty til magi for å oppnå det man ønsker seg og ber om, i all ærlighet, og da i en egen og personlig, subjektiv, stilling, overfor Gud som rettferdiggjort eller syndefri overfor Gud selv? Må man ikke bare godta at noen faktisk aldri kan være helt ærlig og i åndelig eller materiell nød? Og at det er bedre at disse tar til seg Ordet ved å gjenta det «om att og om att», enn at de ikke leser og ikke får med seg noe av Ordet i det hele tatt? For har det ikke hele tiden vært slik at kirken eller menigheten nærmest (med nødvendighet) skal bestå av både klint og hvete, ifølge gudsordet selv? (Husk Augustin, som også tillot bruke av vold for å holde orden på de troende, ut fra Ordet selv, dvs Bibelen).

https://neitilislam.blogspot.com/2019/08/6-synden-og-syndene-i-islam-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/09/mer-om-nsket-fra-de-syndfrie-om-mer.html

Jfr en sangtekst som ofte repeteres på Hanvoldkanalen: «Jag har beslutad at følja Jesus, og ei tilbaka gå … «.

Hanvold, bokstavelig: Det fins virkelig et helvete å unnfly og en himmel å vinne …  skal understreke alvoret i evighetsspørsmålet, der menneskets trosvalg i livet har konsekvenser for skjebnen etter døden …

Jeg har en følelse av at det er slik både Liv Søvde Kallevig og Jan Hanvold tenker, eller holdner, på grunnplanet,  innenfor trosparadigmet, deres premisser, som faktisk dannes av trosgrunnlaget, Ordet, kapittel og vers, selve trosfundamentet, (se om Hanvold og praktiseringen av hagah andre steder her på bloggen). De kanskje dypere og kanskje litt for ofte altfor rasjonelt begrunnede trosbekjennelsene, blir som luft og uten betydning, her. Og jeg tror at det er slik også den store visjonsfamilien i alminnelighet – det fins flere titusenvis av dem - tenker eller strategerer seg ut fra: Det skal være lett å tro, og man skal få hva man ber om, og de syke skal bli friske, når en apostel av i dag legger hendene på dem. (Og her vil mange gjerne betraktes som apostler, som naturlig nok er). Ordet blir løsenordet. Det magiske middel som åpner dørene, river ned det hellige tempelforhenget og begynner å øse ut av sin herlighet, sin karisma.

Kan noe blir mer betryggende enn dette? Jeg har forsøkt å «oppsummere» min egen gudsforståelse/gudsbeskrivelse eller relasjon, her (på slutten):

https://neitilislam.blogspot.com/2026/04/mer-hyperviktig-om-hegseth-hanvold-og.html

Man kan selvfølgelig sanke mange tilhengere og støttepartnere, bidragsytere, på denne måten, men sanker man i sannhet inn flere sanne kristen-troende, eller rett-troende, her, som det heter? Og hvem er «rettelig kallet», som det het før i tiden?

Kristen-dom er i ferd med å få et helt nytt ansikt, og «personlighet»,her i landet, og rundt omkring, i den vestlige verden: Karismatikken. (Mange etterligner nå Hanvold i sinn og skinn, akkurat som man for noen år siden begynte å mime Fleksnes, på gater og i streder, og på nasjonalt TV. Bare man taler ut Ordet, er man sikker, også på kokrete resultater her og nå. Gateevangelister forteller under mye, mye moro og begeistrede utrop – ser det ut for - og latter, at litt for korte ben vokser ut på et blunk, og vondter i ryggen fikses, bare man proklamerer Ordet, og gjerne vil tro så sterkt som mulig. Det avfødes mange superlativer her: Fantastisk, sterkt osv osv.

Og dette inngir visst nå både autoritet og respekt, og en sårt tiltrengt ledestjerne å følge, midt i alt mismot og internalisert skepsis, og i og under og med all ensomhet. Det forløses og utløses krefter og autoritet og legale behov for «dominion» og erobre områder, kyrkjefolk og benkeslitere  vel aldri tidligere har opplevd her i landet. Var det dramatisk annerledes i og med, og under Olav den hellige? Eller før kristen-dommen, som S Bø snakker om i samtaler med H Sengsvoll i en programserie nettopp startet på Visjon Norge?

Er det spøk eller alvor, eller magi og en slags «animisme»? Eller ren, kynisk markedsføring, bygget på moderne, gjerne tilsneket, psykologisk metodikk, på en suggesjon som alltid viser seg å virke, på kanskje litt for naive sjeler, med stort behov for å bli mer verdifull, mer verdige eller merverdige, (og hvor man da selvsagt får mer oppmerksomhet og kanskje mer tiltrengt selv-tilfredsstillelse).

Følelser og omstendigheter (ofte selvransakelse og syndsbekjennelse eller bot) kan man glemme. Det serveres en ganske enkel metode for å slippe fra det og nå frem til seier, med Guds velsignelse. Og middelet virker det det sier: Guds Ord er løfter mer enn forpliktelser, - mer en easy way out enn en vanskelig og tung og slitsom vei inn.

Om markedsføringens umåtelige potesiale og destruktive verdi:

https://neitilislam.blogspot.com/2011/06/islamofili-og-homofili-en-sammneheng.html

Jo, på en måte, for Liv snakker som «vanlige folk», dvs snakker som vanlige folk gjør, nemlig snakker forbi selve saken, principiumet, fordi temaet antakelig blir for stort og påtrengende, for voldsomt og skremmende, for ubehagelig, til i det helle tatt å nevne.

Det ligger imidlertid selvsagt en slags strutsepolitikk i dette. Man overlater det til «makter og myndigheter» i himmelrommet i håp om at alle barna skal få sove trygt, søtt og uten bekymring for morgendagen, for slik er jo pedagogikken generelt blitt: Se minst mulig, hør minst mulig, tal letteste mulig, forsøk mest mulig å ikke forstå – for verden er for slem og mørk, til å ta inn over seg, i hvert fall for oss. (Og dermed stille man seg midt i kampen mellom godt og ondt en gang fora alle?). Og dermed ser man ikke at hovmodet slippes inn, ved ansvarsfraskrivelse, fordi også ansvaret, det er alltid noe annet og høyere som må ta seg av.

Det minner om tilstanden før nazismen kom på moten, før den fikk vise sitt virkelig sanne ansikt. Men da var det for sent. Mange kristne ble faktisk ivrige nazister. 

Jeg lurer litt på hvor godt og dypt Liv’s kjennskap til, innsikt i og forståelse av islam sitter. Men det er kanskje å strekke det litt for langt. I hvert fall for høflighets og respekts skyld.

Følgende både fakultativt og obligatorisk, selvsagt:

https://neitilislam.blogspot.com/2024/12/frykter-du-deportasjon-av-muslimer-i.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/03/putin-kirill-dagen-og-en-grusom-fortid.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/03/rikets-tilstand-religion-over-magi.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/utvelgelse-og-predestinasjon-i-luthersk.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/11/litt-om-teologi-om-dette-vre-liberal.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/05/barth-eide-det-perfekte-tidspunkt.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/06/hvor-hyt-elsker-den-norske-kirke-jan.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/10/ma-kirken-og-de-andsdpte-bli-mer.html

https://neitilislam.blogspot.com/2025/02/hva-nar-stre-m-fl-i-eliteserien-ikke.html

Om bl a neoorthodoxi og Barth:

https://neitilislam.blogspot.com/2024/09/om-hanvold-med-visse-andre-og-ddeboken.html

https://neitilislam.blogspot.com/2025/10/reformasjonen-som-imploderer-og.html

Men OK. Disse kongsdøtrene var jo så søte; vi skal ikke trenge oss inn på yndigheten og ta troskyldigheten fra noen her; man skal ikke være sannsiger; man skal la folk leve på, i og med sine illusjoner, fordi det er av det høyeste moralske gode (også i forhold til selve spørsmålet her?

Til spørsmålet: Hva er egentlig islam?.

Vel, som sagt, det lå ikke i selve programposten noen oppfordring til å gå innpå spørsmålet, særlig ikke i noen dybde og derfor kunne Liv bare uttrykke sin sunne frykt, ved bare å nevne problematikken, så vidt, og med den beste og på den mest ærlig måten man kunne forvente av henne, der og da: Med det bedrøvelig åsyns makt – det kan være nok bare å vise sin avsky for noen eller noe, ved å heve eller senke stemmebåndet og ansiktet en millimeter – og så er i grunnen utspillet rettferdiggjort og effekten nådd, gjerne i større gra enn noen lengre debatt på debattprogrammer eller i lengre, lineære, cerebrale utgreiinger, på nett eller i andre bortgjemte kroker.

Man stoler på at de mange ensomme ulvene som av og til plotter seg sammen, skal forbli sitt kalde, ensomme mørke, og da forbli einstøinger man ikke trenger å lytte til, og for å kunne holde dem og resten av befolkningen uten mulighet for «reelle» innflytelse.

Så hvem snakker sant? Hvem er psykopatisk «sannsiger», og hvem lyver vel ikke mest og mest brutalt sant? Er det i det hele tatt tillatt å buse ut med alt, hele tiden, nærmest? Nei, selvsagt ikke, heldig vis.

Kongsdøtrene tilhører et slags kloster, valgt eller utvalgt dem av Gud selv. Samtidig følger de et «luthersk» kall, og er glade og vakre, og veldig våkne på sine premisser, vil jeg si. Overbevisende: Her er troen varmt til stede, mot et bakteppe av stort alvor, med stor dramatikk.  Dette er lydige damer, og like vakre og faste i troen som dydige i sitt elegante kall, i sin tror, karismatiske tro.

Vi er langt fra «kjærka» her. Eller?

Se hvor lett – og fint og brilliant – Liv tar det, og Hanvold, eller?

https://neitilislam.blogspot.com/2024/11/hanvold-har-guds-gener-ikke-sin.html

https://neitilislam.blogspot.com/2025/02/liv-svde-kallevigs-misjon.html

søndag 29. mars 2026

Mye mer om brød og blod på bl a Visjon Norge

https://neitilislam.blogspot.com/2026/03/mye-mer-om-brd-og-blod-pa-bl-visjon.html

https://neitilislam.blogspot.com/2026/01/taler-vi-mer-karismatikk-na-kan-den.html

Og så kommer Jan Hanvold selv på skjermen den 26, april, kledd i sort dress, i påskestemning.  (Jeg makter bare å ta med noen få utdrag, som en slags forelesningsnotater her):

Han holder en mektig og som vanlig elegant og personlig stil og tale eller preken på nesten 45 sammenhengende minutter og det er liksom om han summerer opp hele teologien sin, pin vante behagelig måte, snart veldig seriøs, snart leende og lett, alt for å få frem de store poengene i selve troen, historien, frelsesverket.

Hanvold er inkarnasjonen av charisma’en selv; sjarmerende i ett og alt, vil mange si; sjarm kommer av karisma, så da så, Guds nåde, gave. Det runger et høyt og evig halleluja, liksom, på «Hanvoldkanalen».

Det stadig tilbakevende tema, flettes inn: Vi skal holde oss til Ordet, til kapitler og vers, (se om hans forhold til hagah andre steder på bloggen, se f eks:

https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/jan-hanvold-endelig-ut-av-skapet.html

Og: Muslimene tar det for en blasfemi når kristentroen snakker om og tror på at Gud har en Sønn. Hanvold rister selvsagt å hodet – på vegne av kristentroen eller kristen-dommen - av en slik anklage og forklarer faktisk ganske godt, uten helt å slippe metaforisk, symbolsk eller allegorisk/anagogisk tolking, slik all fornuft skulle tilsi. Og dermed blir talen også en spydspiss i alle islamkritikk, kanskje uten at visjonsfamilien helt forstå hvor dypt dette stikker.  Når han kommer til Guds Rike, eller Tusenårsriket, går han rett på sak: Hvo dum skal bli når noen hevder at vi allerede lever i Tusenårsriket, og at dette begynte i år 70 e Kr (da romerne la Sion og tilsynelatende også jødedommen - i grus)?

(Jeg tror visse kirkefedre hevdet dette på 3-400-tallet, deriblant – Saint Augustin). Se for øvrig:

Musts:

https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/frykt-og-redsel-for-endetid-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/01/venstresidens-nye-ateistiske.html

De fleste seere vil vel være enig om at når Hanvold taler, så er det ikke akkurat en «statskjærke-prest» som taler og forkynner, eller opptrer. (Noen tar ham for komiker, andre for pietist). Han tillegges imidlertid, forståelig og lettforklarlig nok, mye mer positive egenskaper og mer givende frigjørende ferdigheter enn en vanlig prest ville kunne klare å tilby, - og de fleste vil vel da si at det er personen Hanvold – i sitt vesen, på et måte - som får frem selve budskapet. Mange vil uten å nøle ta Hanvold for den ekte, nærmeste perfekte, bildet på en lutheraner, glad, «soft», leende  og litt rød på nesen, nesten alt ved Luther, bortsett fra øl, og bondekriger. (Hanvold har uttalt at vi er ikke kalvinister her).

Og da får det vel heller bli så som så med hva selve teologien i sin konsistens eller indre inkonsistens går ut på … Hanvolds tilhengere får det de forventer: Det glade budskapet – i dette at vi er renset fora all synd, i og med, du vet, men ingen skal tro at de er perfekte (noe han tidligere antyder at de som er frelst allerede er blitt, kanskje i og med åndsdåp og tungetale). Jeg tror Hanvold makter å få mange tilhengere på løfter om frigjøring … frigjøring gjennom Ordet, kapitler og vers … Ordet er Guds sæd … Jesus Kristus …

Hanvold iboende sjarme kan virke avdempende på mang en lille angst eller frykt. Han er riktig nok på hugget når han nevner «enten himmel eller helvete», men her virker altså avdempingen, beskyttelsen mot det kanskje altfor seriøse eller voldsomme, i Jesu egne ord, (og her må man jo være klar over at sjargongen den gang – i Jesu egne formuleringer - var litt mer kjent eller innarbeidet, skarp og tydelig enn i dagens både hverdagslige og «religiøse» sjargong). Det skal være enkelt og lett å komme til troen, så hva skulle være galt med litt med sjarme (charis-charisma)?

Det gjelder å ta imot, en liten ferdig utfylt bekjennelse, her og nå, og så er du frelst. Hvis du tror, altså. Hvis du åpner deg, og bestemmer deg for det … under nåden, (hva nå den er).

Se om bl a the Passion og oversetteren Simmons her, (med dokumentert, påstått, tilknytning til NAR, (New Apostolic Refomation):

https://neitilislam.blogspot.com/2026/01/tolkning-som-totem-hanvold-som-den.html

Se også om en annen fast figur på Visjon:

https://neitilislam.blogspot.com/2026/01/presserende-fr-neste-postering-iran.html

Og:

https://neitilislam.blogspot.com/2024/06/hanvold-den-oppstandne-doktor-og-hva-er.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/02/religion-flere-spennende-definisjoner.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/11/tungetale-takeprat-fra-helvete.html

Mer om Åleskjær:

https://neitilislam.blogspot.com/2026/02/kan-karisma-trumfe-eller-motsta-sharia.html

Hanvold har denne gangen en lengre innledning om offerpraksisen og begrunnelsen for den i det gamle Israel, helt fra utgangen av Egypt, med blodet på dørstolpene, som reddet dem den gang, til praksisen som ble etablert noe senere med å ofre dyr, i tempelet, en stor mengde dyr, viser det seg, dyr med mye blod, ja, tusenvis av liter, - det var litt av et slakt, i en okse alene finnes det ca 60 liter blod!

(Man bør se og høre Hanvold selv fortelle for å få med seg hele poenget).

Men i denne slakofringen og alt dette blodet lå den ingen egentlig frelse, forteller Hanvold. Den kom bare ved Jesu eget offer, bare 4-5 liter blod (han snakker symbolsk her, selvsagt).

Slaktofringene kunne bare dekke over syndene, bedyrer Hanvold, mens Jesu offer, via Den hellig Ånd, renser oss innvendig, slik at vi nå kan gi agapekjærlighet … og være «konger på haugen» - (sagt med humor).

Vi er nå satt til å «regjere» med Kristus – i hvert fall på det overmaterielle planet, dvs overnaturlig alt samma, skal vi visst tro. Og: Det gjelder nå om å tilgi seg selv, for bare da kan vi elske … men alt kommer selvsagt fra Gud selv. Talen viser hvor avhengig Hanvolds og «hans karismatikere» er at Det gamle testamentet, og detter er jo helt kurant, i hvert fall «kurant, for så vidt». 

Det er som nevnt, ganske umulig å få frem et fullstendig og helt korrekt bilde ved å referer selik jeg forsøker meg på her, på kortest mulig måte. Jeg oppfordrer derfor folk til å se programmet; det ligger nok ute på kanalens egne sider, håper jeg, inderlig, for her er det mye godt stoff å ta tak i og reflektere over, ja, lære av, og kanskje komme til tro av – vi har jo «trusfridom her i andet, og akkurat den skal man ikke angripe, og helst ikke kritisere – det gjelder f eks islam, (se for eksempel denne:

https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/vitne-til-vanvidd-vitne-til-skrudde-sinn.html

Og når vi først er inne på blod: Jeg har tidligere lagt ut et par posteringer om «mye blod» på kanalen; nå, etter Hanvolds tale, forstår jeg litt mer av hva alt dette dreier seg, «egentlig», og da blir det jo selvsagt mer forståelig og noe man ikke skal vemmes av, men være i hvert fall litt takknemlig for at kanalen bringer til torgs, for her er det mye som venter på å bli forstått, for noen og enhver …

https://neitilislam.blogspot.com/2026/03/for-mye-blod-pa-visjon-norge-og-sverige.html

https://neitilislam.blogspot.com/2026/03/mye-mer-om-brd-og-blod-pa-bl-visjon.html

https://neitilislam.blogspot.com/2026/04/mer-hyperviktig-om-hegseth-hanvold-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2025/12/hvilket-stoff-bestar-hanvoldkanalen-av.html

onsdag 7. januar 2026

Tåler vi mer karismatikk nå? Kan den lette islamistisk fremrykking?

https://neitilislam.blogspot.com/2026/01/taler-vi-mer-karismatikk-na-kan-den.html

Nye innsikter og fakta om »karismatikere», som kan forderve oss og promotere islam.

Bakgrunn:

https://neitilislam.blogspot.com/2025/12/hvilket-stoff-bestar-hanvoldkanalen-av.html

NB: Om Howard Brown(e), sett med Hanegraaffs øyne, nede på siden:

https://neitilislam.blogspot.com/2025/12/hva-lenin-stalin-molotiv-og-hanvold-her.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2025/12/mye-mer-om-dramatisk-karismatikk-er.html

https://neitilislam.blogspot.com/2025/12/helbredere-og-sjarlataner-hvem-lurer.html

 

Karismatikere: Dokumentforfalsking er helt OK ? ...

https://neitilislam.blogspot.com/2025/02/karismatikere-dokumentforfalsking-er.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2024/07/kan-noe-som-helst-sjokkere.html

https://neitilislam.blogspot.com/2025/12/hvilket-stoff-bestar-hanvoldkanalen-av.html

https://neitilislam.blogspot.com/2025/12/mye-mer-om-dramatisk-karismatikk-er.html

Den viktigste, tror jeg, (inkl. egne forklaringer på Gud):

https://neitilislam.blogspot.com/2025/12/hvilket-stoff-bestar-hanvoldkanalen-av.html

 

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar