210326: på Hanvoldkanalen … (møte på Ski; her med Trine som engleaktig «saangmester» sammen med kjent og hyppig brukt medsanger og med husvant trommis).
Først R C Sproul: "the preacher who smiles beningly from the pulpit assuring us that God accepts us just the way we are, tells a monstrous lie". Og: "It has been said that God hates the sin, but loves the sinner. But it's the sinner God sends to hell, not just the sin".
(Noe for hvem?). .C. Sproul taught that regeneration is the necessary condition for faith, allowing a person to see the kingdom of God.
Often cited passages include Ephesians 2:1-5 (dead in trespasses), John 3:3-8 (born again to see the kingdom), and John 6:63-65 (the flesh helps nothing).
Og:
- John 1:12-13: Suggests that becoming children of God is not by human will, but by being born of God.
- 1 John 5:1: Often interpreted as "Everyone who believes [present participle] has been born [perfect tense] of God," suggesting the birth precedes the belief.
Noen «salmer» som har blitt fremført på Hanvoldkanalen det siste året, er egentlig «salben», noe som ligner, men ikke mye, på ordinære eller «ortodokse» salmer - (noe som for f eks «snøfnugg» blir for tungt å fordøye) -, noe som bare foregis å være en slags salmer, eller lovsanger, som det heter.
Vi gjengir her, så godt originalen tillater det, sett i min setting, noen utdrag av tekstene, til advarsel, for her ligger det «megen» pueril teologi bak og under selve teksten, (som det altså er litt vanskelig å få tak i, audielt).
Sangene fremføres (i svak duo), med stemmer som minner om barnestemmer, «bekjennelser» fremført (i en fryktsom dagbok en natt med storm, mørke, kulde, lyn og torden utenfor pikerommet, og med sorte grener som slår hardt mot vinduene; i en slags klagende, tilnærmet ensom «country»-stil – av tenåringsjenter som nettopp har funnet – eller er i ferd med å finne - sin «prins», og som er villig til å ofre alt, for å fange ham og beholde ham, begeistre ham, smi ham i sine egne lenker, i sitt eget bilde og i sin egen likhet … for han har dødd for dem, i og med sitt eget dyrebare blod, som Guds egen, enbårne, helt unike, syndefrie og evige Sønn.
Hele sangseansen her minner om oppramsinger, selv om de er satt en slags melodi til, en melodi som er så enkel at den blir kjedelig, ja, ynkelig, fullstendig uten livgivende rytme og inspirerende melodi. Dette er klunking på «piano», med dobbelt opp av alle tommeltotter. Jeg skjønner ikke at den nesten alltid tilstedeværende trommisen holder ut – det hele går for sakte, og blir for selvsentrert og selvhøytidelig, selve kjennetegnet på det middelmådige og patetiske.
Stemningen som skapes, underbygges av en slags sentimentalitet bare svært håpløst «ungdomsforelskede» mennesker kan få seg til å nyte, i sine lønnkamre, for halvåpne dører, helst seg selv. (Et smart markedsføringstrick?). Men ikke slik at sangeren mangler alvor: her ligger og virker en veldig seriøsitet ...
Det renner ut som de platteste av platte trøstesalmer, riktig nok, og et slags ja til livet, realiteter og a-realiteter, selv om livet og skjebnen står dem imot, i selvtrøsten, på en måte. De er sanger på tross av alle skuffelser og sanger med alt tross, til tross for.
Men så var det Ordet da? Forstå hva jeg mener. Det «legale» grunnlaget», løftet som må innfries.
De har funnet skatten eller perlen eller prinsen, ja: Kongeriket; de har allerede vunnet seiersprisen, og de er ekstatisk glade, men like fullt fromt ydmyke, forlegne, beskjedne, på sin måte, nesten knugende stille, for nettopp å være funnet, blitt utvalgt; deres inderlige glede overgår alle andres, de er bragt fra mørket til lyset, de altså, de andre ikke, for de trenger derfor hjelp, ikke tiltenkt dem selv, for de er jo allerede hjulpet, og vil nå vise sin egen evige troskap, idet de besynger Herrens godhet, hvor sortissementet er bare go’het … ja, en slags nedsløvende og kanskje passiviserende sødme … konservering av ens mulig naive og kreativitetsdempende umodenhet …
Sangene passer som summende bakgrunnsmusikk i håp og boder i butikker på større kjøpesentra, verden over., (i mega-kirker?). Det hviskes liksom ydmykt om godhet, fra mørke til lys, seier … perfekt? Man får lyst til å kjøpe det, kanskje? Nei, ikke meg.
Det er noe mekanisk over det hele, noe umusikalsk, selvrepeterende, formet av tillærte floskler eller sjabloner; man skal nå sitt publikum subliminalt … så alminnelig som mulig … man tror visst at det blir mer autentisk slik, mer ydmykt; om det er litt flaut, det får så være, de får frem budskapet: Vi er de vakre, snille, de flinke piker, de som adlyder, som vil ofre sine liv; det fins bare godhet i Herren, vi er sikret, uangripelige … seier. De besynger Gud, de høres salige ut, men tekstene og det som neppe kan betegne som «musikken» eller «melodien» tekstene skal bæres sammen med, forteller mindre om Gud, om hvem Gud er, enn om dem selv.
Det viktigste budskapet blir derfor: Gud er like overflatisk som oss selv. Like god som oss selv, vi som er ute for å redde de uvitende fra mørket til lyset. Tekstene bærer bud om en sjelden overflatisk gudsoppfatning, et tabloid syn på gud; tekstene bygger på søte setninger i Bibelen, korset er kun noe å smykke seg med; her skal ingen skremmes, man kan spørre: Fins her noen Guds-frykt i det hele tatt?
Hva er det Herren har reddet dem fra, fra synden? De snille piker skal gi sitt liv – ofre -, det tales her også om Guds gave, riktignok, Jesus har jo gitt alt – det høres ut som om jentenes bidrag er tilsvarende: Salighet og prinsesse-statur via lettere pubertal lidelse, kjærlighet- eller forelskelsesfantasier … Her er mamon og amen godt flettet sammen, - i allfall sett utenfra: gardering, eller garantert utfall, fordi intensjonen er så rørende, ikke sant? Sublimering? Glem psykologien – dette kan godt sees under en kommersiell vinkel, som et glimrende eksempel i en lærebok om markedsføring, på ungdomsnivå, totally. Og de eldre, eller eldste? de sukker jo sikkert og sier:
Ja, ja, Jesus blir jo forkynt, okke som, det er bedre enn …
Som man roper, får man svar … det virke tillært, og gjøres beregnende: Publikum oppfordres til å så inn (seg selv, og av sitt eget) – lønnen venter.
(Hanvold nevner halvt i spøk, halvt i alvor, (vil jeg tro), so gar, at man låner til Gud, når man sår inn, og forutsetningen hans synes å være, at da har man krav på å få renter på lånet! At man altså i tillegg til å ha et legalt krav på helbredelse, som han, og mange som tar han på ordet, går klart frem av enkelte bibeltekster, (mener han).
Se denne a propos: https://neitilislam.blogspot.com/2010/11/gud-eller-gelius-det-er-sprsmalet.html
https://neitilislam.blogspot.com/2026/03/presserende-og-mer-om-hanvold-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2026/03/farlig-og-mystisk-kabbalah-fra-hanvold.html
https://neitilislam.blogspot.com/2026/03/kristentroen-eller-karismatikken.html
https://neitilislam.blogspot.com/2026/02/kan-karisma-trumfe-eller-motsta-sharia.html
https://neitilislam.blogspot.com/2026/01/tolkning-som-totem-hanvold-som-den.html
https://neitilislam.blogspot.com/2026/01/taler-vi-mer-karismatikk-na-kan-den.html
Så!, og du skal høste mer, jo mer du tror, jo mer du luller deg inn … eller du skal la deg føre av sted i en slags atmosfærisk musikk; noe sangteksten her suggerer en til å gå ut fra som et «tros-aksiom», - programmet serverer her in-store musikk, «kind of», en slags heismusikk (elevatorkomposisjon, - til himmels), eller andektig taffelmusikk før eller etter frokost, lunsj og middag, eller aftens med boller og virkelig høye smørbrød, (helst gratis, fra en ekte samaritan) og ja, alt for å dempe det eksistensielle behov for å tenke, lese, erkjenne og tro selv. Se inn i eksistensens hvitøye, oi, oi, -om enn bare symbolsk … ?
Her helliggjøres muzak’en, som får en til å tenke på noe annet, dvs på seg selv, og sin overbevisning eller tro, eller fullstendige tomhet, for radikalt skal det jo være, midt i borgerskapets slummer, som aldri sover … - som like selv-berettiget – som selvfølgelige, fast og sikker – for ikke å si triumfalistisk eller fideistisk – å ha en sikker tro for egen frelse.
Sangen preges av en flathet, med repetisjoner, som kan kjede den mest tålmodige til fortvilelse. Sang, fremførelse og melodi er platte, nesten livløse, men dog, ikke helt uten et moraliserende eller estetisk crescendo noen steder, (men det er neppe nok for å besjele helhetsinntrykket).
Hvem komponisten er, annonseres visst ikke, men jeg mistenker «forsangeren», som ikke går av veien for å bruke det svært ladede begrepet «vasket i blod – blodvasket land », som hun tilskriver Jesu blodige offer en gang for alle, tolket forstandig, da. Men her kan det lett gå et svært så sekulært «troll i ord» - hvis man er overbevist om at borgerkrigen kommer … før «opprykkelsen», du vet.
https://neitilislam.blogspot.com/2026/03/trine-og-liv-om-uran-og-iran-i-midt-pa.html
https://neitilislam.blogspot.com/2026/03/hanvoldkanalen-et-blodvasket-land-til.html
Det ligger kanskje noe under i den monotone grunntone sang og melodi fremføres på; når det synges om at «jeg gir hele livet mitt til … «, så ligger det selvsagt et signal om at troen bør være ekte og frimodig. Snakkes det egentlig om den læresetning som er blitt gjengs, og normativ på kanalen, at «så, og du skal få»? Oppfordrer eller krever man at publikum skal gi økonomisk, og at det faktisk er «påkrevd» å gi (kan man få en følelse av)? I så fall er jo dette ren, men like vel dårlig skjult, verdslig markedsføring, en helt og nesten helt ubetinget merkantil geskjeft som utgir seg for å være kristen misjon, men kanskje ikke er det. (Man skal jo helst ikke foreta seg noe som kan oppfattes som «mistenkelig» og da kun som egosentrert virksomhet, selv om også den jo har sine positive ringvirkninger, … eller?).
Ord kan drepe, eller enda til: Ord dreper, blir det sagt. De velsigner, også, - ordenes viktigste funksjon, - personavhengig, som alt dette er. I sangen pekes det – selvsagt – på en objektiv virkelighet som er, eller kommer til å bli, til stede, som vil virkeliggjøres, en virkelighet med virkelig agens, med andre ord, ut fra gudstroen og de troendes vilje eller evne selv.
Det objektive viser seg i at man faktisk tror at Jesus allerede tok på seg våre sykdommer, at vi faktisk (allerede) er helbredet, nærmest uavhengig av troen, men bare slik at man like vel må tro det, tro på det – og erfare det her og nå, og fremover, (ut fra visse teknikker eller metoder, kanskje, - mindfullnes er man visst fulle av, også).
Det står i Bibelen at profeter skal legge hender på de syke, og de skal bli helbredet (det står vel slik at man må tolke det dithen, at dette gjelder «profetene» den gang?) … Og dette – disse ordene - tas så bokstavelig av noen som ser seg selv som litt mer troende enn resten … de tilstår seg retten til å være og fungere som profeter, og ingen av dem tviler på dette, (selv om bare de aller færreste lykkes å helbrede ved slik håndspåleggelse i dag).
Snakker vi da om at noen objektivt sett har sterkere tro enn andre? De må jo da mene at de er Kristi apostler og profeter og at de derfor er spesielt utstyrt med en eller flere av nådegavene, som er lovet, i Skriften, dvs Det nye testamentet, spesielt. Så de må mene at Kristus selv, i egen person, har utnevnt dem til apostler og dermed helbredere, her og nå, i dag, så mange hundre år senere. Og for all fremtid – med bare en fjern mulighet for «backsliding», eller til og med «rettmessigheten av og legaliteten av» å synde på nåden?
Men hvor er eksamensbeviset, den formelle autorisasjonen? - hvis man skulle se det tjenlig med en sådan – for å få det til å virke som man ønsker og vil?
Vel, slikt trengs visst ikke, helt sikkert. Alt som trengs er, «å tro det», på grunnlag erfaring, ikke via fornuften. Man skal jo være godtroende for å ha sterkt tro, kanskje? Man skal jo da først og fremst ha stor tro på seg selv, fortvilet som man kan være og bli, stundom - enten som vellykket kjeltring, eller som ydmyk tjener og sant søkende, idet man er sikker på sin frelse, bl a på dette at man går i ferdiglagte gjerninger og at man kan stole på å komme til himmelen, for å møte og være sammen med Ham der … bare man i dag «kommer som man er» og tar imot Jesus i sitt hjerte.
(Og her protesterer Sproul, den kjente og meget innflytelsesrike reformerte teologen, som jeg har nevnt flere andre steder tidligere).
Mange lærde i dag mener at det ikke kan finnes «apostler», helbredere i DHÅ og «profeter» av samme slag i dag. Men til dette skriver karismatikere hele biblioteker fulle med apologi, og hvor man der bare blir sikrere og sikrere på at «man» og «vi utvalgte» har rett.
Mange seere ville kanskje ha ønsket å finne noen nye tilnærmingsmåter til troen og til Gud, i fremførelsen, teksten og melodien (hvis noen melodi, der, i det hele tatt). Det man finner og blir møtt med, er i stedet forsikringer om sangernes fromme ønsker, sangerens innstendige imperativ, (dø om så det gjelder?), i konstaterende form, f eks «jeg går i døden for … « osv. Ingen ny vinkel på Gud, altså, bare bekreftelse fra tekstforfatter, komponist og dermed også «band» og kanskje hele menigheten eller forsamlingen, for øvrig, på at man synes Gud er sååå goood at … , osv. «Tro som jeg gjør», sier egentlig sangen. Se på meg! Ta meg til forbilde, for jeg er forbilledlig! Bli så platt som jeg er, og du er frelst, med andre ord, bare du tar imot Jesus i ditt hjerte og fremsier frelsesbønnen, på kanalens premisser, og helst gir skjorta av deg, fordi du da har et legalt krav (som det sies) på å bli lekt eller hel og helbredet, og på belønning tilsvarende det du sår inn, hvis ikke det doble, av det du avstår, eller sår inn, for saken og troen, i hellig overbevisning. Har jeg ikke stor nok tro, kanskje?
https://neitilislam.blogspot.com/2018/05/naden-i-islam-og-i-kristendommen-en.html
https://neitilislam.blogspot.com/2017/12/nade-i-islam-id-eid-og-jule-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/07/frsteprinsippene.html
Men OK: Man har jo noe å takke og prise Herren for; det skal ikke underslås. Drømmer om frihet blir virkelighet; en annen kjærlighet, et overskudd, gis reell agens; glede, tilfredshet: Man er og blir «spesiell», en ny person, du verden! Hvem skal være berettiget til å forkleine noe sånt?
I våre gamle salmebøker, finner vi ofte mange ulike veier til Gud beskrevet, på en annen og mer «stillferdig» - for noen oppfattet som noe «knuget» - . Og når det er sagt, så vet vi jo at til og med barn ser og hører forskjell på metafor og symbolbruk, der ordene får en annen betydning og mening, enn bare den fullstendig låste tilknytningen til den «konkrete tingen».
Nå det i sangen her snakkes om «blodvasket», må vi selvsagt ta høyde for hva barn kan tolke inn, og her er nok misforståelser ganske sjeldne, (kanskje i motsetningen til i den voksne verden, der alt må misforstås, pga av store og stadig voksende forfengelighetsbehov.
I andre miljøer, vil kanskje ordene få en mer håndfast realisme over seg, til skrekk og advarsel.
https://www.facebook.com/share/p/1H19XWtfqh/
En kommentar til Folgerø på Face: Hørte på 60-tallet, på Blindern, salongraddissene som sang at de skulle drukne høyrefolk i sitt eget blod!
Folgerø svarer: Ja, dette var ungdommer som kom fra NKP-miljøer (Moskva-kommunistene) og fra "gode borgerlige" hjem på høyresiden og som hatet Arbeiderpartiet for partiets "klasseforræderi", for lefling med USA-imperialismen og alt det partiet stod for. Jeg har vært borti mange "eksemplarer" av arten og ikke noen hyggelige bekjentskaper, for å si det på den måten.
Kommentar: Så hvem forsto best forskjellen mellom virkelighet og ord? Og hvem fikk mest ut av ordene, og hvem ble mest salig, eller hadde større tro?
Forsangeren har – oppi alt dette - nok en god stemme, vil noen lojale si, i hvert fall god pikestemme, og ved siden av lever hun visst av ord, - isolert sett, og gode intensjoner, men hun er liksom altfor mekanisk lynrask til å trykke på knapper på «instrument-boardet» på notestativet fremfor seg. Det blir for publikum nesten som om at man i kirken ville ha plassert orgelet fremfor prekestolen, i stedet for skjult bak, eller bak og over, og hvor noen da ville feste blikket mer på organistens ferdigheter til å trykke og vri på alle tilhørende knapper på selve orgelet, med både hendige hender og raske føtter, enn på det lødige budskap fra presten og salmene selv.
Tidligere på kanalen har jeg sette henne sette fra seg en colaflaske med rød etikette i nærheten av instrumentene på scenen, mens kamera fokuseres dit; i seg selv et tegn på manglende respekt for hele settingen, synes jeg, men også på unnskyldelige små, men like vel besynderlige begynnervansker. Det ville ikke tatt seg godt ut hvis en prest i Staskirken satte fra seg en tom eller halvfull brusflaske på alteret, innenfor alterringen og knelebenken.
Det er stor forskjell på en sølvkalk og en tom klisset plastflaske; og det er vel også forskjell på alkoholfri vin og ekte vin, men, men … man kan gjøre alt til så mangt annet. Men, men.
Sangjentene her, kan mistenkes for å gjøre Gud til noe som behøves, som de selv og andre behøver så sårt, en Gud som er til stede for dem, de utvalgte, kun, da kanskje litt for mye «edelt» produsert ut av eller utfra eget hode, eller egen sjel, og som derfor er skapt eller produsert der og da, eller i en eller annen historie som kan minne om en sykdomshistorie, i deres egen idéverden, altså, av dem selv, og omgjort til en funksjon, av noe abstrakt, til et hellig fristed, for dem, og som om de leverte de beste superkokkenes mest delikate tilbud på et koldtbord, passende for enhver morgen og så å si for enhver anledning i enhver kontekst.
Jeg hører ingenting om dybder i Gud, om virkelig frykt for Gud (sann tro), om Guds infinitte egenskaper eller attributter (som Gud har, - og er - fullt opp av, i hvert enkelt attributt, sml faktisk kabbala, se:
https://neitilislam.blogspot.com/2026/03/presserende-og-mer-om-hanvold-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2026/03/farlig-og-mystisk-kabbalah-fra-hanvold.html
Snakker vi da om en slags ny «husgud»? (Se min tidligere omtale av William C. Placher).
https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/treenigheten-og-vare-dagers-totalitre.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/05/treenigheten-dens-utrolige-letthet-i.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/ny-oversikt-stadig-ny-innsikt-islam.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/10/reformasjonen-som-imploderer-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/den-norske-kirke-og-de-sakalte.html
Og:
… Can I be sure I’m saved?, 2010, s 44: »Therefore, brothers, be all the more diligent to make your calling and election sure, for if you practice these qualities you will never fall … « Sproul, her:
https://neitilislam.blogspot.com/2026/01/tolkning-som-totem-hanvold-som-den.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/synden-og-syndene-i-kristendommen-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2018/05/naden-i-islam-og-i-kristendommen-en.html :
Hvem er Gud? s 21 i Packer:
Gud er Ånd (a spirit), uendelig (infinit), evig og uforanderlig i sin væren, visdom, makt, hellighet, rettferdig, godhet og sannhet. (Charles Hodge i Westminister Shorter Catechism. «Probably the beste definition of God ever penned by man»).
Men se: Per Lønning om Luther: Den skjulte Gud, Jes 14. 15, er logikkens og tankens gud, den grensesprengende som vi ikke kan avgrense, alle ting ubetingede årsak – dermed også forherdelsens og fortapelsen, Med ham kan vi ingen ting utrette. Ansikt til ansikt med ham blir bare den bunnløse fortvilelse tilbake. Vi mislykkes i å oppfylle hans lov, og vi skimter ham selv, alle tings opphav, som årsaken bak all vår ulykke. Vi sitter fast i vår trellbundne vilje. Den åpenbarte Gud, derimot, er «den forkynte Gud», Deus Revelatus er Deus praedicatus, som har gitt seg til kjenne i Jesus Kristus. Denne Gud vil ikke noen synders død, men at han skal omvende seg og leve.. Esek 33. 11. Utveien er én: å vende oss fra den skjulte gud til den åpenbarte Gud. Også forutbestemmelse og utvelgelse må ses i dette lys. Utvelgelsen er i Kristus. Med blikket festet på ham opplever vi oss innesluttet i en urokkelig forutbestemmelse til frelse. …
Packer om tro:
«In the Bible, faith, or believing, (noun: pistis; verb, pisteuo), involves both credence and commitment. Its object is variously described as God, Rom 4. 24, 1 Peter 1. 21, Kristus, Rom 3. 22, 26, God’s promise, Rom 4. 20, Jesus’ Messiahship and Saviorhood, 1 John 5. 1, the reality of the resurrection, Rom 10. 9, the gospel, Mark 1. 15, the apostolic witness, 2 Thess 1. 10.
It’s nature, however, is always the same. It is a responsive apprehension of God and His saving truth; recognition in the facts put forward of God’s answer to one’s own otherwise hopeless need; a realization that the word of the gospel is God’s personal invitation, to oneself, the hearer; a reliant outgoing of the soul in trust and confidence towards the living God and His living Son. This is made clear by the commonest New Testament construction with the verb pisteuo – eis, og – occationally, epi, with the accusative, meaning «to believe into or upon». This construction scarcely appears in the Greek Old testament and is not found at all in classical greec; it is a new linguistic idiom, developed in the Ne Testament to express the idea of a movement of trust going out to, and laying hold of, and resting upon, the object of its confidence.
Such is the Christian concept of faith. The reformers made his point by insisting that faith is not just fides (credence) but, rather, fiducia (confident trust).
Bishop J C Ryle: Saving faith is the hand of the soul. The sinner is like a drowning man at the point of sinking. He sees the Lord Jesus Christ holding out help to him. He grasps it and are saved. This is faith, Heb. 6. 18:
Saving faith is the eye of the soul. The sinner is like the Israelite bitten by the fiery serpent in the wilderness, and at the point of death. The Lord Jesus is offered to him as the brazen serpent, set up for his cure. He looks and is healed. This is faith, John 3. 1 f.
Saving faith is the mouth of the soul. The sinner is starving for want of food, and sick of a sore disease. The Lord Jesus is set before him as the bread of life, and the universal medicine. He receives it, and is made well and strong. This is faith, John 6 .35.
Saving faith is the foot of the soul. Teh sinner is pursued by a deadly enemy, and is in fear of being overtaken. The Lord Jesus Christ is put before him as a strong tower, a hiding place, and a refuge. He runs into it and I am safe. This i faith, Prov 8. 10. (Old oaths, pp 228).
Fra «18 Words», 1973, 1981, av J I Packer, s 127,
…
https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/utvelgelse-og-predestinasjon-i-luthersk.html
Luther sier: «Alle ting kommer fra, og er avhengig guddommelig handling. Det var forutbestemt hvem som skulle motta livets ord, og hvem som skulle bli forherdet. Hvem som skulle bli rettferdiggjort, og hvem som skulle bli dømt». (Iflg Asbjørn Berland i Dagen 30. mai 2013).
Jeg savner det refleksive elementet om Gud, mer dybde, slev om selvsagt alt ikke kan sies i noen enkeltstående sangstrofer, mao:
For hvem er Jesus? Gud, kort sagt, Han er i alt, også det onde, og er ikke en modalistisk Gud slik mange faller for fristelsen til å tro i dag (en gammel vrangforestilling). … Jesus er den enste fødte Gud. Dvs «The only Son, God, … ». Det går ikke an å tenke og relatere til følgende postulat: “Gud er éin Gud med tre rollar: Far, Son og Den heilage Ande. Eg takkar Gud fordi eg klarte å seia dette».
Gud er ikke prins og moralpoliti den ene dagen, kone den andre og mor den tredje” … since God is existence, that existence must be utterly without limit, for there is no principle of limitation in a being thus self-existent. Limitation is a deficiency of existence, something lacking to fullness of existence. … God I infinite. What is not infinite is not God … God must contain in Himself all the perfections we find in things … they will be in Him in a way immeasurably higher …”, se (Frank Sheed, Theology and Sanity).
… godmodige folk flest vil ikke kunne forstå feilen eller vranglæren i det visse evangelister forkynner, - de være seg mer politiske eller mer eller mindre “religiøse” - … . Det skyldes bla a en nifs fobi for dogmatikk, - og islamkritikk - ikke bare blant folk flest, men også inne i viktige og kanskje fullstendig dominerende posisjoner i DnK selv. Jeg tror dette kan undergrave Vesten selv, på sikt, og vi er godt på vei, spesielt fordi vi både ikke vet hva vi har og heller ikke vet og skjønner hva vi får … .
Så til selve sangen, som det ikke lykkes meg å få med meg i sin helhet. Men her følger et utdrag som i seg selv kan fortelle hva det dreier seg om, like vel:
… med vår lovsang (dunk dunk, klimpre klimpre), … ære være Gud … deeen aaallmektige …
som er og er vår … ære være Gud deeen aaalmektige, som alltid …. evig tid; … og vi elsker deg, vi lengter etter at Ditt navn … la Ditt rike, nå bli synig, med vår lovsang, Dine mektige ord iblant oss … ære være Gud, den allmektige, som er og var … skal komme … ære være Gud … deeen aaalmektige … til evig tid … ære være Gud … som var og er … skal komme … ære være … til evig tid; … (klimpring, akkorder … );
Halleluja ja, vi vil bare takka deg, Herre, vi kommer inn for Din Trone, Herre, og rette blikket til Deg i kveld, Herre, … vår Jesus, Du er en som er ute på gatene, du er midt iblant oss i kveld, Herre, vi vil bare tjene deg Herre, og løfte opp Ditt navn, her i kveld, Herre … (taler nå i tunger, også dette monotont, besvergende, introvert) … Vi tilber Deg … Far, halleluja, Far, Du er god, Gud, … en hellig nasjon, (rytmen blir her litt hurtigere, nærmest marsj-aktig, men fortsatt stivt klimprete, monotone akkordrekker), … renset i blodet, bygd på Guds ord … himm’len er åpen, over hele vårt land; et blodvasket Norge, … prise Hans naaavn … … , så kjær, … vi går i døden … vi vil ta opp vårt kors hver dag og bekjenne Guds ord til nasjonen … ordet om korset, og er evig er min (?) … toren på seier, en helt nyt tid, et blodvasket Norge, en hellig nasjon, … bygd på Guds ord … himmelen er åpen … over hele vårt land … et blodvasket Norge … vi priser Hans navn … vi har ikke vårt liv så kjært at vi ikke vil gå i døden … vi vil ta opp vårt kors hver dag, og forkynne Ditt ord til nasjonen … og evige liv, … en helt ny tid … et blodvasket Norge … en hellig nasjon … renset i blodet … lutt på Guds Ord … himm’len er åpen … over hele vårt land … et blodvasket Norge … Han navn … et blodvasket Norge … en hellig nasjon … renset i blodet … lytt på Guds Ord … er åpen, … hele vårt land, et blodvasket Norge … som priser Haans navn …
Halleluja vi bare prisa deg Herre, vi bare løfter opp Ditt navn … og du er sååå god, Far, halleluja, takk at Du har gode planar for Norge, Far, … vi løfter vårt land opp til deg, Far … vi takkar Deg for Norge, Far, vi bare takkar Deg for landet vårt, Far, vi ber Deg, for alle i høy, stilling, Far, vi for kongen og hans hus, Far, vi ber deg for Regjeringen, Far, vi takkar Deg for landet vårt, takk at du beskytter oss, at du øser ut Din Hellige Ånd, Far, og vi bare prisar Deg … vi prisar deg, Far, vår hellige Far, (tungetaler) … verdig verdig verdi, … (skifter nå til en annen melodi, like monoton, klimprende, akkordene slås liksom ned i tangentene, med bestemt kraft, litt for anspent, eller hva man kan si, litt for konstaterende og selvsikkert, eller monotont moralistisk, til og med, for å understreke, uten dramatikk og patos, men i kommando-modus og da som liksom for å understreke noe, hun liksom hakker seg frem, stykke for stykke, note for note – med en slags litt for tung og dyster, tung, trillebår og det virker som om ikke vil erkjenne at hun trenger en viss avlastning … ) ….
Og så kommer en engelsk «gig»:
We love you, Lord, for your mercy never fails me, all my days I will be held in your hand (?), from the moment I wake up, until I lay my head (?) , oh, I will sing, of the goodness, of God.
All my life (I will be thankful (?) … … all my life, oh, so good … with every pray’ … oh, I will sing of the goodness of our Lord, I love your voice (?), … like no other … Oh, know you, as the Father, … and friend, … in the goodness of God … in all my life, You have been faithful. … in all my life you’ve been so, so goood, … oh, I will sing of the goodness of God, …. found me now, found me now (?) … with my life … I give you (gave you?) every thing … your goodnes is upon me (Us, you?) now (?) … for me, … your goodness is upon me now, for me … (repeteres?) … with my …. upon me (fulgt av noe uhørlig) …
I give you everything … for me … all my life you have been faithful, … have been so, so good!, … every thread that I am made of … I will sing of the glory of God … your goodness is upon (?) me now, … for me; I surrender now, I give you everything, … coming now, after me … (repetering) … all my life you have been faithful … I will sing of the goodness of God, …
(PS: Sangen fremføres på Studio Direkte også i dag, 230326, men da av en helt annen artist, og da også på en helt annen måte, og på et helt annet nivå og med en helt annen musikalsk «generøsitet».
Artisten akkompagneres av et lite orkester og klimprer ikke selv på pianoet, og takk for det. Men teksten forblir den samme, bare litt fyldigere, troverdig, som sang betraktet, eller salme, kan en vel få seg til å si, men: Det er fortsatt ungpiken eller «flink pike» som hyller sitt ideal av en prins og vil ha med seg tilhørere inn i en sødme de andre ikke har – vært snille eller utholdende nok – til å få oppleve, ennå).
Artisten heter Ketty Demeter (kunstnernavn), og er sminket så det holder; det oser en slags glinsende renhet over hele ansiktet, og leppene, ikke minst. Hun synger ut og opp; kontrasten til den norske duoen, som synger ned og mer inn enn ut av seg selv, er skarp.
Ketty forteller i et intervju med en reporter fra Visjon Norge for noen år siden om sin bakgrunn; jeg tar det i stikkord: … fra rom(a)-folk, moren tidligere veldig syk av mange sykdommer, noen fikk kunnskapsord på et møte, og moren blir født på ny, og blir helt helbredet, renset; hun så et bilde av Kristus i sin pure ungdom, på veggen hos sin mormor, og ble mysteriøst forelsket i ham, men glemmer dette ganske fort; men så går det en tid, hun ble bortgiftet to ganger – begge ganger helt mislykket; hun blir mer og mer interessert i Jesus, leser i Ordet, men ser av og til slanger krype på henne, attakkert av demoner; blir så møtt av Jesu i sterkt lysende skikkelse på et toalettbesøk … Jesus blir en venn, og Far, hun taler i tunger, er nå blitt ny programleder for Visjon Sverige … (helt etter «boka» her, altså, hvem kan vel betvile?). Hun ser Jesu bakfra, ryggen er pisket til blods, Jesus føler seg forlatt, veldig svak ...
Sangen er komponert av 5 menn, jeg huske ikke navn.
Ketty’s frelseshistorie er typisk for mange andre frelseshistorier som blir fortalt på Visjon Norge. Et program her er serien av «Dette glammer jeg aldri». Her fortelles det om personlige opplevelser, eller erfaringer. Jeg mener å se at historiene kan deles inn i tre ulike åpenheter, for mennesket er inndelt i tre, i dette karismatiske paradigme: Ånd, sjel og kropp.
Noen får en åndsopplevelse, andre en mer «sjelisk» opplevelse, og den siste gruppen er mer konkret, med primært kroppslig/sanselig opplevelse (erfaring), med innslag av det komplett overnaturlige …
Ingen kan ut fra dette slutte at karismatikerne her foretar en rangering av personer; de er alle like frelst. Men «systemet» åpner like vel for å skille mellom de mer åndelige og de mer kroppslige, og dette minner igjen sterkt om gnostisisme, og forestillinger om at denne verdens gud er slem eller rent ond, (og ham vil man ikke ha) og den Gud de selv hyller og priser, (som alle bør og skal ha, for å være virkelig troende), og er den som er virkelig god og dessuten Sannheten. (Noen snakker som om at Kjærlighet er Gud, og ikke at Gud er kjærlighet). Ikke rart da at mange føler seg trygge på at de vil opprykkes til et liv sammen med Jesus før verden så å si går under i Armageddon, om ikke lenge, og snart. Å synde på nåden, blir en umulighet, på en måte; de er utvalgte og går i opptrukne veier, alt bestemt på forhånd av Gud.
Og så sier møteleder: Takk skal dere ha … da går vi over til … (sier konferansieren) …
Og bare for å ha nevnt det, også Hanvold selv har en sang:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/06/hvor-hyt-elsker-den-norske-kirke-jan.html :
“Over sjøen du ser
hvor Genesaret ler
Og der du hilses med Jesus om bord
Så kjære venn, løs nå lommeboka di
Ja, løs nå bankkontoen
din
La det flyte inn i Guds rike – Hans
herlighet!
Så skal du se at det lønner seg å så i tro
Og da skal du få oppleve guddommelig økonomi
Så løs nå båten fra land
Ja,
han vil ta deg i havn
og gå på vannet i tro på hans ord.
Så løs nå lommeboka mann
Så løs nå kontoen din søster
Så skal du se at Gud vil fylle den opp
For Gud har lovet at den som gir skal få”
Sang («salme») nr 2 i programmet ovenfor:
… tell me every sign (?) … thank you Jesus … you have saved my life … brought me from the darkness, into glorious life … you took my place, … burried for three days, but then you … walked right out again (?), … thank you Jesus, … washed me white … saved my life … brought me from the darkness into glorious life; … stronger … power … (?) we are ransomed (?) … thank you Jesus … for glorious life … washed me white … saved my life … Glory, to His name … Halleluja … takkar Deg for Ditt blod, Herre, … -Og til disse herlige …
Et litt annet perspektiv på sangene på kanalen:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/03/hanvold-eidsvag-og-et-fullsatt-oslo.html
Flere sangtekster, nederst på siden:
https://neitilislam.blogspot.com/2025/01/karismatikerne-umoralske-farlige-og.html
Et par tekster:
Jesus, Du fortjener alt For alt ble skapt av deg Og alt blir skapt for Deg. Du fortjener æren ...
Natt og dag, dag og natt. La pris stige opp Natt og dag, dag og natt. La pris stige opp
Natt og dag, dag og natt. La pris stige opp Natt og dag, dag og natt. La pris stige opp …
Vi opphøyer deg, vi opphøyer deg Vi opphøyer deg, vi opphøyer deg Vi opphøyer deg, vi opphøyer deg Vi opphøyer deg, Du vår Gud …
http://teamgeir.com/besifring.php?id=460&key=G%23
Og disse: Utsnitt fra: Lyrics of: Vi Tilber Deg by Neteland:
Herre vi ber La oss få se Et glimt av Din herlighet o Gud Vår lengsel er Deg Din visdom, Din vei
Et ord fra Din munn forandrer alt Herre vi ber La oss få se Alt av Din hellighet o Gud Vår lengsel er mer Få kjenne Deg helt Et møte med Deg forandrer alt Vi tilber Deg vår Majestet Du er hellig
Vi faller ned og bøyer kne Du er hellig … Vi tilber Deg vår Majestet Du er hellig … Vi faller ned og bøyer kne Du er hellig … Det er ingen som Deg Alt vi trenger er Deg Finnes ingen som Deg
For Du er hellig, hellig, hellig …
Kommentar: Ser vi ikke her menneskets forsøk på å skape Gud, om ikke for annet, så for å «få seg» visse mentale, sårt tiltrengte, «bilder» (symboler, statuer som faste punkt som man kan bevege hele verden it fra), av Gud – en husgud, en «reell» erstatning? Her får vi vite hva tekstforfatteren og utøver gjør for Gud, (og hva alle vi andre bør gjøre for Gud) ikke hva Gud gjør for oss.
Tekstene viser ikke stort annet enn at det virkelig foreligger et kanskje - til og med overdrevent-, behov for Gud, en eller annen Gud, bare det at man ikke helt har skjønt hvem Gud er, eller kan være, i hele sin makt, herlighet og i sitt velde. (Han sies objektivt, i Skriften, også å produsere det onde, ulykker … ). Og dessuten: Se relasjonen by default mot Allah!
(Kanskje det vil hjelpe?).
Hva kan vi gjøre for å se Deg, ha deg, tro på deg, Herre, sies og spørres det. Man ønsker seg kanskje noe å ta på, noe konkret som grunnlag for troen og erfaringen, noe å koble til, sammen med andre, også, samtidig som man ser med medynk på apostelen Thomas, som måtte kjenne på Jesus sårmerker, etter korsfestelsen og oppstandelsen, for å kunne tro …
Spørsmålet i seg selv skal liksom bevise at man tror! Vi tror på det bildet vi selv skaper, synges det som om, (hvis vi tillater oss en kanskje litt for snever tolking, (som noen vil tilegne seg som sannhet, og intet annet enn selve sannheten, og ikke noe annet enn Sannheten), - og ikke den aller mest rause eller illusoriske tolkning).
https://neitilislam.blogspot.com/2026/01/taler-vi-mer-karismatikk-na-kan-den.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/04/fundamentet-er-undergrav-og-ordene-drept.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/05/jan-hanvold-en-mektig-hvding.html
Fatal tredeling?:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/11/tungetale-takeprat-fra-helvete.html :
Bowman jr.… trichotomy’en innebærer at Gud ikke kan kommuniserer med kroppen eller sjelen, men bare med ånden. Det følger en radikal antiintellektualisme. Gud snakker ikke til vårt sinn (mind), Gud «krever» ikke at vi tenker logisk og rasjonelt …
https://neitilislam.blogspot.com/2019/01/kjrligheten-godheten-og-livets-tre.html
Venter seg alt godt av … ?
https://neitilislam.blogspot.com/2019/11/kant-luther-og-islamske-jurister-for.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/den-du-setter-din-lit-til-og-snker-deg.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/en-palett-av-gratis-godhet-takk.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/03/krisemarximering-i-sinnataggenes.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/02/kan-de-gode-bli-demonisert-om-bl.html
Om bl a hva Gud ikke kan gjøre:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/08/7-synden-og-syndene-i-kristendommen-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/08/6-synden-og-syndene-i-islam-og.html
Alla skaper synd?:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/synden-og-syndene.html
Til litt refleksjon, om jeg må be:
Knowledge of the lowest seven of the Sefirot is derived from King David's address to God in 1 Chronicles 29:11: "Yours, O God, are the Greatness (Gedulah), the Power (Gevurah), and the Glory (Tiferet), the Victory (Netzach), and the Splendor (Hod), for all that is in heaven and earth (Yesod), Yours O God is the Kingdom (Malkuth)." Two of the remaining three Sefirot, Chokhmah and Binah (Wisdom and Understanding), are one of the most frequent pairings of attributes of God found throughout the Hebrew Bible. The highest Sefirah, Keter, or Crown, signifies God's rule and authority as King of Kings. (Se tidligere posteringer hvor kabbala er et tema, som bør granskes).
AI-generert:
… Spørsmålet om Gud skaper katastrofer er et av de mest sentrale og vanskelige temaene innen teologi og filosofi, ofte omtalt som "det ondes problem". Det finnes ikke ett enkelt svar, men ulike teologiske perspektiver:
- Skaper vs. tillater: Mange teologer skiller mellom at Gud direkte skaper katastrofer og at Gud tillater dem å skje i en fallen verden. Noen mener katastrofer er en konsekvens av syndefallet, hvor skaperverket ble ødelagt.
- Guds suverenitet: Noen bibelske tolkninger, som tar utgangspunkt i Jesaja 45:7, mener Gud er suveren og står bak både godt og ondt (oversatt som "lykkes og ulykke" i nyere oversettelser), noe som innebærer kontroll over skaperverket, inkludert naturkatastrofer.
Hvorfor tillater Gud katastrofer?
Teologiske forklaringer inkluderer ofte: …
En ødelagt verden: At skaperverket "sukker" etter forløsning på grunn av syndefallet.
Frie naturlover: At jorden fungerer etter gitte lover, og når disse kolliderer, oppstår katastrofer.
Mening i lidelsen: At Gud kan bruke katastrofer til å vekke menneskers behov for åndelig refleksjon, eller som en påminnelse om at mennesket ikke har kontroll.
Gud er tilstede i lidelsen: Mange kristne vektlegger at Gud ikke er en fjern tilskuer, men deler menneskers smerte gjennom Jesus, og er nærværende i etterkant av katastrofer …
For spesielt interesserte:
Når det kommer til blod, og dette å bli vasket i blodet, kan det oppstå mange feiltolkninger.
Noen kommer til den slutningen at vi har behov for mer ledelse, og for å få det, må vi forandre Fader vår, slik at vi tar inn en bønn om å få lide mer.
Etter min mening er dette en syk oppfatning, e sterkt avvikende syn både på mennesker og synd, og frelse. Men at dette ønske om mer lidelse faktisk er fremsatt offentlig, og dertil i en kristen publikasjon med statsstøtte, bør forundre flere, ja, avskrekke flere. Se linkene:
Tirsdag 18. juni 2024: Hjelpeløs vranglære om Gud i … :
https://neitilislam.blogspot.com/2024/06/helpels-vranglre-om-gud-i-stefanus.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/11/morken-samlet-til-na.html
Denne posteringen er en oppfølger til denne:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/05/stefanus-og-staten-kristen-eller.html
Jeg vil bare ta et tilbakeblikk fra den virkelige historie:
… den offentlige selvpiskingen fortsatte i Frankrike og Portugal, og det med rojal velsignelse. Katherina (Medici) og hennes sønn Henrik 3, (d 1589), støttet flagellantene … hun deltok i seremonier … hun ledet de svarte flagellantenes prosesjon gjennom Avignon. Hun arrangerte sammenkomster der hoffets fine damer ble tvunget til å piske hverandre som straff for sine synder … hun svingte også pisken på seg selv. I 1601 forbød parlamentet i Paris forbud … andre steder fortsatte pisking til langt inn på 1800-tallet, (fra Illustrert Vitenskap, Jakten på kjetterne, Historie, s 57).
Som vi husker, var Katharina svært ivrig etter å få «uskadeliggjort» hugenotten (kalvinistene) i Frankrike og blir regnet for den som «presset» sønnen til å gjennomføre Bartolomeumsnatten, hvor over tusen troende kalvinister eller protestanter ble drept på noen timer. https://no.wikipedia.org/wiki/Bartolomeusnatten
På et stort maleri ser vi Katharina avbildet i sort helsid standsmessig kjole og kåpe, stående blant sine beskyttere med dragne våpen og med sine hoffdamer bak seg, ute på gaten. Hun betrakter likene foran seg med en så foraktelig (fornøyd) mine at det går kaldt ned over ryggen. Kunstner: Edward … Ponsan.
Se denne, om en «flagellant» midt blant oss, nærmest på åpen gate, den dag i dag, ved redaktør Johannes Morken, i Magasinet Stefanus:
https://neitilislam.blogspot.com/2023/01/hvem-vil-at-du-skal-lide-mer-ved-endre.html
Redaktør Johannes Morken er selvsagt ingen flagellant etter den gamle, brutale og blodtørstige modellen, men en viss kanskje fjern tendens kan ligge i hans han ønske om å få inn et nytt bønneemne i Fader Vår, om å få mer lidelse, og fordi han utmerket godt kan tenkes å ha en viss nytelse eller fornødenhet av å utvise/utestenge folk fra debattforum, på livstid og uten nåde, for saklig og begrunnet og langt fra straffbar islamkritikk. (Han setter dermed sin egen private over-Gud høyere enn landets normer, regler og lover – og objektive og både legale og legitime interesser - seg dermed sin egen «privatgud» - over «kirken-» og «kyrkjefolkets» guds- og menneskeoppfatning og «objektive» verdigrunnlag:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/vitne-til-vanvidd-vitne-til-skrudde-sinn.html
Nå er portrett-maleriet av Katarina av Medici et taust bilde, og kan tolkes som en svært endimensjonal fortelling, og da med en sterkt vri av en altfor sterk antikatolsk propaganda i seg, (noe som i og for seg kan være forståelig, sett i lys av tragediens grusomme voldsomhet og konsekvens).
Men vi skal våre svært forsiktig med, og kanskje forby oss selv helt, fra å felle noen endelig dom over Katarina, på presentisk måte. Det er trolig mye mer fruktbart å «tvinge» seg selv til å tenke kontekstuelt, dvs betrakte Katarina ut fra den tid og de forhold og omstendigheter hun nå engang levde i – og disse var farlige, truende og totalt usikre, - til tross fore hennes egen smilende, selvhøytidelige eller selvsikre bagatellisering av farene - for så vidt. Hun måtte derfor helt forståelig gjøre det hun gjorde, og hvis ikke, kunne hun da kanskje kunne bli beskylt for umoral og være en ond person? - hvis hun ikke nettopp gjorde det vi i dag ser på som en stor forbrytelse og et stjerneeksempel på mangel både på tro, empati, moral, etikk og estetikk?
Selv trodde hun nok – og var overbevist om – at hun gjorde det rette også overfor Gud: Trygge landet mot splid, kaos, vold og undergang, - hvis ikke … .
At tiden så å si var helt fylt av angst og usikre utfall av politikk og kultur, nær sagt på alle plan, og derfor eksistensielt livsfarlig, for alle, får vi kanskje ved å lytte til Henrik av Navarras uttalelse etter endelig å ha konvertert til katolisismen (etter en stor politisk deal som de fleste i dag vil karakteriseres som et spesielt kynisk svik fra en mann som ikke kunne annet enn å tvile og vingle, og som derfor var alt annet et forbilde, som en konge gjerne skulle være, - snarere tvert imot):
«Kjære venner (til hugenottene, protestantene, som han svikter) – be for meg! Om jeg går tapt for deres tro, (ved å bli «katolsk konge») … så vil jeg i alle fall kunne hindre alle overgrep mot den reformerte lære. Jeg skal vise hele verden at jeg ikke er blitt påvirket av noen annen teologi enn hensynet til statens ve og vel».
Henrik av Navarra var en av Katarinas livstruende fiender, Henrik
av Navarra, han som med stor makt og (etter
den tids rett) hadde et begrunnet – om enn litt vagt - krav på
tronen, sa, at «Paris er en messe verdt».
En annen konge på samme tid, Katarinas sønn, også en Henrik, forkynte: … kledd som botferdig synder, sluttet han seg til prosesjoner av flagellanter … pisket hverandre så blodet fløt … sto så frem i en ny krets på ti av venner … som han sa han elsket høyere enn alle andre … de opptrådte i vakre klær, pudret, sminket med silkeluer … som ellers bare skjøgene i bordellstrøkene hadde … de skulle bli hans hjelpere og trøstere … (Sitater fra Grimberg bind 13, 1967, s 65).
Heller ikke alt «snakk» eller forkynnelse om blodvasking og en blodig Jesus på Hanvoldkanalen, i det siste, kan sammenlignes med flagellantisme, sadisme, masochisme e l.
Helt til slutt, for de spesielt interesserte, som tar tidens impulser og tildragelser innover seg, på ekte nysgjerrig og lærevillig vis, på alvor:
… https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/nyfascisme-og-neokommunisme-av-samme.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/05/hva-har-norge-idag-til-felles-med.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/01/krigen-og-krigene-som-har-en-tendens.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/08/den-nye-dansen-kamala-walz.html
-
… Several Republican senators and representatives, notably Senator Eric Schmitt (R-Mo.) and Senator JD Vance (R-OH), have sought to redefine Diversity, Equity, and Inclusion (DEI) as a divisive, "cynical ideology" or a "new racial cast system" rather than a tool for inclusion.
Key aspects of this redefinition and the associated legislative push include:"Trojan Horse" Argument: Opponents, including Sen. Schmitt , argue that DEI is a "Trojan horse" for left-wing political social engineering that results in reverse discrimination, collective punishment, and the exclusion of qualified individuals based on race or sex. "Dismantle DEI Act Michael Cloud introduced the "Dismantle DEI Act of 2024," which aims to cut federal funding for DEI programs, offices, and training across the federal government, aiming to replace them with merit-based practices.
https://neitilislam.blogspot.com/2024/11/abid-truet-paludan-dmt-og-kamals-vinner.html
Florida Gov. Ron DeSantis signed a bill into law Monday banning the state's public colleges and universities from spending money on diversity, equity and inclusion programs.
"If you look at the way this has actually been
implemented across the country, DEI is better viewed as standing for
discrimination, exclusion and indoctrination," DeSantis said during a
news conference at New College of Florida in Sarasota. "And that has no
place in our public institutions."
Påminnelser:
St. Augustin om krigens uunngåelighet: Det er fullt tillatt å delta i krig, og ikke syndig, hvis det tjener en rettferdig sak og skjer under rett myndighet og med det rette forsett …
Lyall Watson i Naturens Mørke Side, 1996, bemerker: … Lyst er nøkkelen til Aristoteles nøkkel til moralfilosofien. Det fins rette og gale lyster og en gal eller urett handling kan tilgis, men aldri en gal lyst. Moralske onder omfatter grådighet, lidderlighet, gjerrighet, dovenskap, sinne (vrede), misunnelse og stolthet – (noe som senere dekker de 7 dødssynder i kristenheten).
Velvære anses nærmest som et godt livsmål … det er om å gjøre å gjøre så mange som mulig egnet til å overleve … ingen handling eller lyst kunne bedømmes under prosessen … først når den var fullført … vi har ingen «naturlig rett» til lykke, kun til «stræben etter lykke», jfr Jefferson: The persuit of happiness. (som en uavhendelig rett, gitt av Gud) … ethvert samfunn som gjør det umulig å for dets borgere å strebe etter dette målet, må nødvendig vis være ondt og ethvert menneske som bevisst eller forsettlig berøver et annet menneske denne sjansen, er ubestridelig ondt, skriver Watson, s 25.
Goethe «wer strebend sich bemyht – kønnen wir erløsen» ? Vi kan frelse den som streber oppover (uten henvisning til kristendommen, riktig nok).
NB: Og alt dette: Paralleller til vår tid?
https://neitilislam.blogspot.com/2018/12/ytterligere-klargjring-av-hypermagi-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/den-nye-magikeren-hypermagikeren.html
Se: Vestens militære angrep på Gud – og Jefferson?
https://neitilislam.blogspot.com/2025/07/vestens-militre-angrep-pa-gud.html
Se denne og litt om streben etter lykke, Goethe, Mefistoles etc:
https://neitilislam.blogspot.com/2020/12/om-det-overnaturlige-i-det-naturlige-om.html
… Zelig er ingen J W von Goethe som torde å skrive om da Faust lot seg friste av Mefistoles til å inngå en tilsynelatende for ham meget fordelaktig pakt med ham. Faust overlater til andre å strebe etter frimodig ærlighet, kunnskap og sannhet, vil jeg si. Isteden søker Faust frimodig verdslige relasjoner. Goethe tillegger Mefistoles både åndelig vidd og kritisk sans. En Zelig vil frykte både Goethe, Faust og Mefistoles som pesten selv, ikke Mefistoles som virkelig person, riktig nok, en figur som han kun regner for å være en fiksjon, men Mefistoles som noe han kan assosieres med. Og derfor leser han slike ekle eventyr som Faust. Zelig frykter Mefistoles like mye som han forakter og «gjemmer» seg for Machiavelli. Han ser også ned på karisma og skuespillere …
Fra dagens tildragelser og omskifteligheter på nettet:
https://www.rights.no/2026/03/den-hengivne-ordforer-med-hjerte-for-fundamentalister/
… Oslos "blå" ordfører, Anne Lindboe, takker for "en nydelig id-feiring på Rådhuset". Den feiret hun sammen med de inviterte shariaforkjemperne i Islamsk Råd Norge, Muslimsk Dialognettverk, og Rabitamoskeen. Lindboe tror åpenbart fullt og helt på at å møte fundamentalister med raushet og varme, vil gi hennes Oslo et pulserende og givende mangfold til det beste for nasjonen Norge. Naiviteten synes bokstavelig talt å være grenseløs. …
Og: https://www.rights.no/2026/03/vil-ha-beredskap-mot-unges-konverteringer-til-islam/ ;
Vil ha beredskap mot unges konverteringer til islam
Og:
Finsk høyesterett har dømt Päivi Räsänen for hets mot folkegruppe, Christian Skaug 26.03.2026 10:18
Og hva med Raymond Johansen i et større bilde?
https://www.youtube.com/shorts/HXLeZgCHmGs
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar