Statsstøttet islamoservilt kristent: MAGASINET Stefanus

Fra en artikkel i Magasinet, en statsstøttet islamoservilt kristen publikasjon:

Vi foretrekker at en person blir drept etter dom, fremfor at mobben dreper.

Magasinet selv kommenterer ikke dette uhyrlige utsagnet. Leseren må avgjøre selv om det er på alvor, spøk eller om hensikten er å fremprovosere islamkiritkk elle ikke. Jeg tror ikke det, at dette er en provokasjon for å fremme saklig islamkritikk, snarere tvert imot, og jeg begrunner dette i hvert fall indirekte i det følgende her i denne posteringen på bloggen.

Kommentar: Utsagnet over, som altså kommer på trykk i den kristne Steanusalliansen sitt Magasinet for september d. a, minner om noe Truls Wüller skrev for en stund siden: Like fullt vil det tenkte kalifatet være et ufritt samfunn der man lever på teologenes og de troendes nåde, hevdet jeg, og for å provosere fram litt debatt sammenliknet jeg det med hva jeg kalte «moderat steining» i Afghanistan etter Talibans fall i 2001. Der gikk man i visse tilfeller over til å bruke småstein slik at ofrene fikk en sjanse til å slippe unna.

Helt utrolig, ikke sant? Like full fortsetter alt som før, i samme mørke svanesang mot en ukjent fremtid som i stor grad vil bli formet av vårt møte med islam.

https://neitilislam.blogspot.com/2020/03/wuller-og-essensialiseringen-av-islam.html

https://neitilislam.blogspot.com/2018/06/smasteining-i-et-idyllisk-nabolag.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/12/var-muhammed-muslim.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/09/hater-eller-frykter-hilde-frafjor.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/07/mer-om-pride-og-det-meste-annet-i-den.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/10/nar-var-nre-fortid-blir-bare-mer-og-mer.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/04/steining-av-sverige-i-rinkeby.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/05/galleri-stefanus-stiller-ut-seg-selv.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/04/svenske-tilstander-og-steiningen-av.html

Magasinet spør: Hva underviser dere om andre menneskers tro?

Svar: Alle er født likeverdige. Uavhengig av religion må vi respektere hverandre og ha gode relasjoner.

Kommentar: Er det en kristen som sier dette? Nei, det er muslimer, men har de hjemmel for å si det i Koranen eller i andre skrifter i islam? Se om menneskeverdet i islam:

https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/dillemma-og-menneskeverd-islam-og-resten.html

Jeg tror vi trygt kan si at menneskeverdet ikke er like mye verdt i islam som i andre religioner. Tenk bare på hva Allah sier: Dere er det beste folket (muslimene). Og tenk bare på hva Koranen sier om jødene spesielt og kaffir/kuffar generelt:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/er-faktisk-janteloven-i-virksomhet-i.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/11/nar-jdene-ma-flykte-og-muslimene-stikke.html

https://neitilislam.blogspot.com/2011/01/allahs-og-profetens-lov-i-virksomhet-i.html

Se også her om hvordan kristne kan se på f eks muligheten for frelse annet enn i kristendommen:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/er-alle-troer-like-tolerante-eller-like.html

Svaret muslimene gir er i beste fall en appropriasjon av kristen/humanistisk teologi, ikke et svar helt kongruent med islamsk teologi og juss proper, ifølge de mektigste av de lærde, slik de har tolket det de siste 1400 årene, riktig med noen avvik, som er blitt stående som gjeldende juss i islam.

Den som spør er en kristen journalist i Magasinet og muslimene gir henne et svar de vet hun kan være fornøyd med. På sin side er de redd for å gi inntrykk av de er radikalt avvikende i forhold til de forestillinger den vestlige journalisten går rundt med i hode, (og muligens hjerte).

De snakker henne etter munnen og får henne til å tro at islam og kristentro derfor må være tilnærmet identiske både i gudstro og i menneske- og verdisyn, og ja, også i virkelighetsoppfatning og «gudssyn». Ingenting å være redd for, altså, - at noen blir terrorister i Allah’s navn, har ikke noe med islam å gjøre.

Muslimene svarer ikke på hennes spørsmål fullt ut. Slik kan muslimene – og Magasinet og Magasinets redaktør – formidle med normativ kraft at man ikke skal kritisere islam, fordi islam og kristendommen jo nærmest er kompatible og den grunnleggende etikken likeså – hvilket er en stor illusjon.

Man skulle nesten tro at redaktør og journalist har kokt sammen en målrettet strategi for å villede kristne og andre helt bevisst. De er ute etter å please islam og muslimer, antakelig fordi de er livredde for de samme og fremfor alt ønsker å fremstå for sitt publikum som den fromme motsetningen til alt som kan smake av islamofobi.

Eller så vet og skjønner de ikke bedre enn at de tar muslimenes svar for helt god fisk og da uten at de føler noe behov for å gå litt dypere, fordi de tror de har vunnet muslimene over på si side, siden muslimene jo svarer helt vestlig korrekt. Slik kan journalist og redaktør i fellesskap føle at de nå får bekreftelse på at de virkelig har de korrekte emosjoner som skal til for å bli aksepter som de fromme mennesker de nå engang oppfatter at de er selv. De skjønner ikke at måten de nærmer seg muslimene på er en svært servil måte å nærme seg mennesker på, rent generelt. Man skal ikke overføre ens egne begreper og trosforestillinger på andre i den tro at dette fremmer fred og fordragelighet, nei, det fremmer i stedet forakt. Muslimene må føle at journalisten med list, kan vi si, forsøker å få dem til å svare slik journalisten vil at de skal svare. Det blir derfor journalistens egne trosforestillinger og verdipreferanser som skal gjelde. Muslimene svarer så godt de kan, i frykt for at hvis de sa hva deres tro virkelig vil at de skal svare, så ville jo journalisten blir redd og stoppe bevilgningene.

Jeg tror det er så enkelt, og så tragisk. Men dette kan selvsagt hverken journalist eller redaktør innrømme, for også de er redde, redde for ikke å opptre og oppføre seg på den meste effektive og skånsomt servilt betinget emosjonelt korrekte måte.

Videre fra den samme artikkel i Magasinet: I dette nabolaget bor både kristne og muslimer. Den 13 mai feiret vi id sammen.

Kommentar: Her feirer altså kristne og muslimer eid eller id sammen og alt høres prima ut. Men forstår disse kristen hva id er for noe? Neppe. Magasinet gjør heller intet forsøk på å forstå hva dette betyr. Magasinet bare konstaterer dette og betrakter det kun som et positivt faktum ikke verdt videre kommentar. I seg selv er dette en livsfarlig linje og vitner om svak forståelse av hva tingen dreier seg om her. Særlig når Magasinet sier seg selv å være kristent.

http://neitilislam.blogspot.com/2017/12/nade-i-islam-id-eid-og-jule-og.html

Magasinet tråkker videre: Det er noen mer kontroversielle spørsmål der det er uenighet. Hva lærer dere?

Svar: De mange forskjellene betyr ikke at vi skal skade eller drepe noen. Vi ønsker dialog for å løse ting. Her om dagen var det en spenning mellom noen muslimer og kristne her i nærheten. Vi inviterte begge parter og løste saken gjennom dialog.

Kommentar: Hvem er som snakker her? Vel, det er muslimer (pluss en person som bare kanskje er kristen; artikkelen vil ikke røpe hans tro). Hva som kommer an på er faktisk ikke hva disse muslimene selv ønsker – selv om det kan være godt i og for seg – det det kommer an på er hva Koranen og de andre hellige skriftene sier og det som står her kan ikke bare ønsketenkes bort.

Magasinet: Hva lærer dere om blasfemi og blasfemilovene?

Svar: Islam tillater ikke noen å vanære verken vår profet eller andres profeter.

Kommentar: Her prøver disse muslimene seg på non en appropriasjon. De regner nemlig Jesus som en profet i kristendommen. Å tro at Jesus faktisk er Gud, regnes for blasfemisk i islam. Og hva gjør man blasfemikere, skal man tenke logisk på det?

Muslimene forsøker å berolige kristne med at siden både islam og kristentro har det til felles at Jesus er en profet, så foreligger en så stor likhet mellom disse to religionene at kristne ikke har noe å uroe seg for. Men utsagnet forteller også muslimer at de skal være forsiktig med å hate kristne, fordi kristne og muslimer har det til felles at de begge har profeter, (hvorav den en har det siste ordet, nemlig Muhammed). Kristne og muslimer kan derfor trøste seg med at de er bor- eller søsterreligioner som av den grunn støtter, hjelper og forsvarer hverandre (f eks mot hinduer).

Mange kristne vil da kunne assosiere seg med muslimer verden over. Det har fra muslimsk side foregått en nokså agressiv kampanje for å understreke at kristne og muslimer nærmest tror på samme Gud, både her i Europa og i UDA, så se denne:

https://neitilislam.blogspot.com/2012/11/samme-gud-samme-vei-samme-utgang_1.html

https://neitilislam.blogspot.com/2010/12/profeten-som-promotor-for-incest-og.html

Var nå profeten i islam virkelig en profet? Og hvem var engelen Gabriel som profeten fikk beskjeder eller budskap fra? Se:

https://neitilislam.blogspot.com/2012/10/profeten-muhammed-skjnt-profet.html

Se om de fundamentale forskjellene:

https://neitilislam.blogspot.com/2011/03/den-fataleog-evige-forskjellen.html

Det sier vel seg selv at når Magasinet serverer en artikkel som den her omhendlede, uten å stille fundamentale spørsmål, slik at lesere kan få best mulig grunnlag for å forstå islam og seg selv, så kan det være grunn til å spørre seg om hvilken gud man tror på i Stefanusalliansen.

http://neitilislam.blogspot.com/2021/10/hvilken-gud-tror-man-egentlig-pa-i.html

Magasinet: Rettferdiggjør dette dødsstraff – og mobbens vold?

Svar: For at noen skal straffes, må det være bevis. Inntil en person blir funnet skyldig av retten, tillater ikke islam å drepe. Når mobben dreper, er det en ugjerning.

Magasinet: Så blasfemilovene bør forbli?

- Ja. Vi foretrekker at en person blir drept etter dom, fremfor at mobbens dreper. Vi må heller straffe folk enn å oppildne mobben. Det har vært mange tilfeller av misbruk av blasfemilovene. Det er ikke fornærmende å si at en ikke tror på Allah. Å invitere andre til å omfavne islam er ikke galt. Profeten gjorde det rett, men han brukte ikke makt. Den som noen bruker makt til å omvende andre mennesker, skulle bli straffet. Vi burde femme religiøs harmoni. Hvis religiøse ledere ikke gjør det, vil analfabetene ha vanskeligheter med å vite hva som er rett og galt, svarer Shabir Ahmed. Av Christine Gripsgård Lunga, Lahore.

Kommentar: Ord som dom, bevis, retten, skyldig og makt gis av journalisten Gripsgård en vesentlig forståelsesramme, (de doxologiske konstrualer hun arbeider ut fra), eller de fordommene hun har, fordommer som er gitt henne av Vesten og fordommer hun selv tror på er sanne, skjønne og gode, og i tillegg universelt gyldige, vil vi tro. Men:

Hun får seg ikke til å si shariadomstolen i stedet for retten. Hadde hun gjort det, vet hun at dette ville tilføre leserne noe odiøst eller illevarslende og ondskapsfullt i de svarene muslimene gir og det vil hun ikke ha. Det passer ikke inn i selvbilde og strategi, og samsvarer ikke med den nedlatende overlegenhetsfølelsen som implisitt ligger under, men som journalisten selvsagt må gjøre seg blind for. (Og dette borger for dårlig og lite redelig journalistikk).

Journalisten tviholder i stedet på en feilaktig forstilling om at ingen enkeltperson, ingen muslim individuelt har en rett i forhold til sharia til å eksekvere dommen mot blasfemi på egenhånd, men hun ser helt bort fra at enhver muslim, i mangel på eller fravær av en kalif, har plikt til nettopp å effektuere eller utøve sharia, inkludert dette å drepe en kuffar som driver med blasfemi av profeten. (Blasfemi mot Allah forekommer ikke i islam. Det må være blasfemi mot profeten – og eventuelt Allah i samme setning).(Det bør også nevnes her at mange muslimske land faktisk har innført en mellominstans mellom Allah’s konkrete forordninger med evige forbud og påbud i form av domstoler bygget på vestlige prinsipper med ideer om maktfordeling). Men se denne, som kan illustrere grunnlagsproblematikken:

https://neitilislam.blogspot.com/2010/12/fremtidens-terror-i-norge.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/01/allerede-i-2008-psykiatri-mot-mulige-og.html

http://neitilislam.blogspot.com/2020/01/avradikalisere-radikaliserte-om-vestlig.html

https://neitilislam.blogspot.com/2017/11/terrorangrep-pa-muslimer-av-muslimer-i.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/05/johanes-morkens-paskebudskap-den.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/salsal-na-en-muslimsk-islamkritiker-ser.html

Ved å anvende og tenke i vestlige konsepter, styrker journalisten og redaktøren sine egne følelser av overlegenhet i forhold både til islam og muslimene, hvilket jo er svært respektløst. Det er ikke styrkende for trosfriheten heller, en frihet som både journalist og redaktør arbeider så ihuga for ellers, men som muslimene lett kan oppfattes som et forsøk på å overstyre dem både teologisk, juridisk og personlig og som et forsøk på å prakke på dem en tro de selv vet de ikke har og heller ikke vil omvende seg til. De justerer derfor hvilke ord de bruker i en balansegang der svarerne gir inntrykk av full kompabilitet med vestlige begreper, samtid som disse begrepen kan innpasses i det muslimske begrepsfundamentet, men uten at det strider direkte med islam per se.  Muslimene må derfor svare med velberådd hu og vokte sine ord slik at de kan tilpasses journalistens virkelighetsoppfatning og styrende motivasjon. Se «ikke slik i islam»:

https://neitilislam.blogspot.com/2012/06/gule-oikofascist.html

Og så kommer Morken på banen, nok engang:

De fleste koranskoler støtter eller tolererer mobbens vold mot muslimer, sier Sajid Christoffer, ifølge Morken. Han fortsetter:

Madrasselederen som dere har intervjuet, sier som sant er at islam ikke tolererer tvangskonvertering og tvangsgiftig av kristne jenter og hindujenter, som er myke mål og lettere å angripe. Men realitetene er at muslimske lærde enten aktivt støtter eller – for de flestes vedkommende – er tause og derfor tolererer tvang og vold.

Kommentar: Her retter Morken fokus på personer i stedet for på jussen i islam. Det er personene eller individene det kommer an på å forholde seg til, og som man håper på å kunne forandre eller forbedre. Man vil ikke se at islam er poltikk, men ser islam som en slags pietisme, en pietisme som da ligner veldig mye på Morken og journalistens egen vestlige pietisme.

Islams sett som system kommer i bakgrunnen, ja oppfattes ikke som relevant i det hele tatt; det er de lærde og styrende som personer og personlig det kommer an på, og det man primært skal interessere seg for, om forholdene skal bli bedre, dvs mer likt på forholdene rundt dette i Vesten. Islam holdes i bakgrunnen. Madrassaene vil primært se hjelpen med å skaffe lærebøker i andre religioner som et forsøk på å splitte madrassaene utenfra og innad. De har da på egenhånd neppe bedt om denne «hjelpen» og derfor kan den linjen Morken og journalisten, med Morkens velsignelse, legger seg på oppfattes som et triumfalistisk forsøk på å skaffe seg selv en egen magisk makt over muslimene og hjelperne gjør seg da til det jeg kaller ubevisste eller mer eller mindre beviste «hypermagikere», og derfor ansvarlige for egen forfeilede politiske tilnærming. For også ikke-politikk eller rent ideell hjelpetrang kan sies å være en form for politikk – spesielt i møte med islam hvor nesten alt dreier seg om politikk, en totalitær politikk, som vil regulere alle relasjoner og samfunnsforhold, fra fødsel til død.

http://neitilislam.blogspot.com/2021/08/den-kristne-hypermagi-og-den-vestlige.html

http://neitilislam.blogspot.com/2018/07/mer-om-hypermagi-emosjoner-flelser-spor.html

http://neitilislam.blogspot.com/2015/01/den-nye-magikeren-hypermagikeren.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/dagens-paveforkynnelse.html

http://neitilislam.blogspot.com/2019/06/hat-og-hatprat-hets-skikane-fobi.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/nar-de-gode-ma-produsere-seg-sin-ofre.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/something-very-rotten-growing-i-denmark.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/02/normal-0-21-false-false-false-no-bok-x.html

Morken ser ut til å tro at hvis han bare for personene det her gjelder å innse Morkens egen logikk, Morkens egne doxologiske forestillinger og konstrualer, så vil hjelpen hans hjelpe og støtten han bidrar med ikke være forgjeves. Morken kan dermed ta litt av creden for den forandring som vil følge, en følge som da vil være et direkte resultat av Morkens fromme innsats. Faren for at en slik strategi, som er en strategi Stefanusalliansen bruker helt konsekvent, nemlig ved å hjelpe enkeltpersoner eller små grupper isolert, tilnærmet helt uten å konfrontere eller kritisere islam som sådan, kan da betraktes som selve årsaken til at hjelpen ikke nytter eller forfeiler sin hensikt. Morken vil derfor aldri bli arbeidsløs, han vil kunne gå fra person til person, fra gruppe til gruppe, og hjelpe hver og en av dem ad hoc i det uendelige. Det vil da alltid da finnes tåredryppende historier å formidle og faren er at man kan komme til å tabloidisere all lidelse sett i denne konteksten, der islam per se jo må komme mer i fokus og bli prioritert. Sjansen for forekomst av forstillelse og løgn øker jo mer personlig man blir i møte med islam og islams ofre. Ofrene risikerer å bli holdt som ofre jo mer man forsøker å servilisere seg overfor den brutale islamisme.

Det sier seg selv at det innbakt i selve strategien ligger en enorm mulighet for å falle for fristelsen til å føle seg ovenpå, noe som igjen åpner for en triumfalisme som så fort ender i korrupsjon og forderv.

Man faller da på sitt eget hovmod og slik at hjelpen uteblir i fortsetningen. Man har da jobbet kontraproduktivt, fordi man ikke har turt og evnet å konfrontere hele virkelighetsspektret.

Personavhengighet fører som regel ikke til noe godt i de større perspektiver. Målet må være å hjelpe flere og se tingene i et større perspektiv. Er man redd for å kritisere islam, vil islam fortsette som før og til og med bli verre noen steder; muslimer verden over drømmer fortsatt om å etablere et nytt kalifat og arbeider for det i praksis hver dag. Å unnlate å kritisere – eller gjennomskue - islam radikalt, gir intet bidrag til sann trosfrihet og ytringsfrihet, snarere tvert imot. Person- og ad hoc arbeid kan etablere usunne relasjoner og knuse enhver mektig visjon. Men selvsagt: Dette betyr ikke at vi skal avstå å hjelpe, men det må hjelpes på en måte som gir respekt og viser styrke, ikke det motsatte, ved bare å servilisere seg mer og mer for å kunne «foredle» sin egosentrerte servilt betinget emosjonelt korrekte strategi.

Kan noe gjøres eller hva bør gjøres eller bli gjort? spør Morken, (det var forresten en tittel på den første boken Lenin skrev):

Det er vanskelig og madrassaene spiller en viktig rolle. … Regjeringen må kreve endringer. Barn må få lære om andre religioner og om menneskerettighetene. De må få bedre og mer undervisning i andre fag enn islam og få flere og langt bedre bøker om andre religioner og sosiale spørsmål, sier Sajid Christoffer i Human Friends Organization, som er Stefanus partner, (det går ikke frem av artikkelen om dette menneske er kristen eller muslim, eller ingen av delene. Utelatelsen kan være meget bevisst valgt, og jeg sier ikke hvorfor jeg tror det her). 

Kommentar: Først denne om madrassaer og den norske stas innblanding:

https://neitilislam.blogspot.com/2017/11/folkedypet-madrassaer-og-de-politiske.html

Når Morken skriver om madrassaene, kan det virke som om han beundrer dem eller ser sitt snitt med den til å misjonere «bak jernteppet», alt i kristen egeninteresse, selvsagt. Det spørsmål Morken nok aldri kommer til å stille seg er: Driver madrassaene med barnemishandling? Er plikten til å lære Koranen utenat et skoleeksempel på systematisk barnemishandling – og det til og med i Allah’s navn?

Se denne viktige sammenfatningen av hva nazistene, humanistene og kommunistene sa:

https://neitilislam.blogspot.com/2010/12/islams-rasjonalitet.html

Og videre: Hvilke menneskerettigheter er det Morken vil barn skal læres opp i? De muslimske menneskerettighetene – som følger sharia og gjør det straffbart å konvertere til en annen tro enn islam? Morken gidder ikke å presisere og konserverer dermed illusjonene på begge sider, både den muslimske og vestlige. Er noen tjent med dette? Eller er det bare en journalistisk glipp?

Mer generelt: Det muslimene ikke sier, er faktisk viktigere enn det de sier, og dette kommer – selvsagt – ikke frem i artikkelen.

Talibanene eller studentene ved madrassaene som nevnes, lærer antakelig tidlig at hjelpen de får fra «utandet» eller fra den vestlige vantro-verden, er en form for yetzia eller beskyttelsespenger kuffar faktisk er pliktige til å betale til muslimene, ifølge de mest bokstavtro, (og bokstavtro er det ikke forbudt å være i islam per se). En slik forestilling fremmer ikke akkurat noen takknemlighetsfølelse eller følelse av at det er nødvendig å forandre islam eller synet på Allah eller forandre skikkene og tradisjonene i de muslimske områdene.

Muslimene det her gjelder kan derfor betrakte hjelpen som en gudehjemlet rett for dem til ansvarsfraskrivelse, samtidig som journalisten og redaktøren frykter muligheten for å fornærme islam, profeten og Allah. Saken er sannelig komplisert og ikke så lett som redaktøren vil ha det til. Se mer om farene her:

https://neitilislam.blogspot.com/2022/05/avisen-dagen-og-tabloidiseringen-av.html

 https://neitilislam.blogspot.com/2010/11/sosialister-flirter-optimistisk-med.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/05/allah-gud-og-utvik.html

Fra HRS finner vi denne fornøyelige:

Noor – som gikk ut mot jøder basert på Koranen - prater uimotsagt videre – med det Storhaug så morsom kalles dialogprest - om hvor «åpen og liberal» Minhaj – en «revolusjonær islamistisk bevegelse - er:

 – Minhaj er veldig åpen, veldig integrert. Vi tror den viktigste tingen er koranen, vi kan få løsning fra koranen. Hvis vi tolker koranen med moderne undervisning og tolkning så det kan gå veldig fort videre. Hele verden kan med oss, hvis vi tolker på gamle måte vi kan ikke gå videre.

Flaten: – Dette er jo en interessant kommentar. Som gjelder all religiøs undervisning og all lesning av religiøs tekst. Vi har akkurat samme teknikken, samme diskusjonen, samme arbeidet innen kristen teologi. Å lese de gamle tekstene på en måte som både gir mening og som formidler Guds vilje, Guds ord i vår tid.

Noor: – Jeg har lest bibelen masse, så vi tenker at alle er fra Gud. Gode tingen er alle fra Allah, fra Gud.

– Minhaj er en forandring. Som han Qadri tenker og vi må ha sosial forandring i Pakistan fordi det er korrupsjon, veldig dårlig politisk system og third world, du vet hva som skjer i tredje verden. Så Tahir ul-Qadri han levet sitt liv mer enn halv i Europa og i hele verden, så han vet hvordan er staten og hvordan rettigheter folk har.

Flaten bryter inn: – Rettsstaten og menneskerettigheter?

Noor svarer på strak arm etter å ha fått nettopp en hjelpende hånd: – Ja, menneskerettigheter og rettferdighet.

Deretter peker Noor på jussen som sentralt i Qadris prosjekt, og det er jo helt riktig, for det er et shariastyrt samfunn på alle nivå Qadri ønsker seg, men dette graver Flaten overhodet ikke i. Sharia nevnes ikke én eneste gang i den over timen lange «dialogen». Dertil kommenterer Flaten heller ikke dette fra Noor: At Minhaj først og fremst er en» sosialpolitisk bevegelse mer enn religion».

Noor: – Først og fremst det juridiske systemet. Jussen. Først og fremst er Minhaj politikk. Lage et nytt system som står for rettferdighet. Vi må tjene alle for alle er Guds barn. Likhet og rettferdighet. Hva islam sier i koranen må vi se på jorden.

Videre: – Qadri vil lage en velferdsstat, samme som Norge. Norge er det mest islamske landet. Det islam sier, sier vi i Norge. Respekt, likhet og alle verdier vi ser her i Norge er islam.

Flaten: – Dette er ganske opplysende for det betyr at Qadri også da, antakelig, må leve i en konflikt i forhold til det politiske systemet i sitt hjemland.

https://www.rights.no/2022/09/dialogpresten-i-stolt-samarbeid-med-ekstremist/

Kommentar: Her snakker muslimen om at «vi» er guds barn. Dette forutsetter at Allah er vår far. Men å anta og si det, er blasfemisk og en stor synd i islam. Dialogpresten gir fan i dette og durer videre i sin servilt betinget emosjonelle korrekthet. Det er til å le av. Alvorlig.

Og kanskje mest komisk av alt: Imam Noor sier at Norge er det beste islamske landet, et forbilde for alle verdens muslimer, skal vi tro, men, og her kommer det: Hvorfor skal det da være nødvendig å innføre sharia i Norge?

Dette svarer hverken dialogpresten Flaten, Storhaug eller imam Noor på.

Betenkelig, alvorlig talt. Meget potensielt betent, spør du meg. 

Men når dette er sagt, så viser Storhaug til tidl. biskop Per Lønning som hun fremhever som «et mannfolk i vår tide», i motsetning til f eks denne veike og emosjonelt korrekte »dialogpresten». I den forbindelse må jeg bare vise til denne viktige postereingen, som jeg selv nesten har glemt å linke til i andre relevante posteringer, men som vitterlig passer inn her og nå, så must read her, og bl a om Irshad Manji som trodde at islam kunne reformeres, men som ble avvist sammen med sin mor da de vill gå i moskeen:

https://neitilislam.blogspot.com/2014/07/allah-hu-achbar.html

Annet relevant: Næss og E Gelius, hvor Gelius mener vi snakke mer om forskjellen mellom Jesus og Muhammed:

https://www.nettavisen.no/okonomi/vi-ma-snakke-om-forskjellene-mellom-jesus-og-muhammed/s/5-95-630088

– Islam er også politikk og et samfunnssystem, sier sogneprest Einar Gelius.

– I hele min tid som prest har utfordret streng og trangsynt teologi, og jeg ble bejublet for det. Men når jeg bruker de samme metodene til å kritisere islam, da stilner jubelen.

Lovreligionene islam og jødedommen er annerledes enn kristendommen. Kristendommen har nesten bare ett bud: Du skal elske din neste som deg selv. Islam og jødedommen gjennomregulerer menneskers liv med alskens regler.

Og hvorfor tør ikke folk kritisere islam?

– Det er terror som har gjort folk vettskremte. Dermed er det blitt terroristene som styrer hva som er lov å si om islam.

Kommentar: Gelius legger selvsagt an et altfor snevert perspektiv på alvoret islam – kristendom.

Tør han si at Jesus er Gud? Tør han si at de som tok imot Ham, og trodde på Hans navn, det er de som kan bli Guds barn? Gelius mener det samme som det en muslim mener om dette, se under. Det er terroren, ikke islam – egentlig … eller?

Men Gelius skal ha ros for at han vil «ta i» islam. Ikke mange prester og teologer våger og det har vært tradisjon i vide kretser av kristenmiljøet og la andre trosretninger, også innen kristendommen eller tilstøtende, i fred. Slik har man villet sulte ut sektene. Dette er nok et bevis på kirkens selvgodhet, etter min mening og i forhold til islam er det en katastrofe, så ja, Gelius, takk for den.

https://neitilislam.blogspot.com/2010/11/gud-eller-gelius-det-er-sprsmalet.html

Sosiolog og forfatter Halvor Fosli skriver dette 280822:

Kan islam i Norge tilby en humanistisk vending? Mange norske muslimer ønsker det. Men er de sterke nok? Moralsk og teologisk? Forstår de sin egen religion, slik den praktiseres i land der muslimer er i flertall og har vært det i opp mot 1400 år? Når jeg leser innlegg som dette, blir jeg alltid i tvil. Det er ikke bare innfødte nordmenn som er naive, også norske muslimer kan være det. (se bildet under).

Kommentar: Gode spørsmål og så sant så sant. Men «kan islam «tilby en humanistisk vending»? Og hva om det ikke kommer an på om mange muslimer ønsker det, men på om islam per se muliggjør det eller åpner for det? Svaret er nok nei. Gode ønsker forandrer ikke islam. En norsk islam islam vil  automatisk og over tid vil fjerne seg fra selve kjernen i islam, og mens noen «liberale» muslimer da fortsatt vil hevde at det er nettopp dem som er muslimer, vil andre muslimer da forsøke å få dominans over disse, ofte med veldig ubekvemme metoder og midler. Dette vil så i sin tur tvinge ikkemuslimene til å støtte en av siden og de med mest falsk skyldfølelse – for «Vestens og kristenhetens ugjerninger», vil da komme til støtte den mest militante fløyen. En slik støtte vil selvsagt da også styrke islam og islam per se og som helhet. Islam vil øke sin makt i Norge, uansett hvordan vi snur og vrir på det, (spesielt med demografien in mente).

Fosli reklamerer by the way for Stefanusalliansen og dens Magasinet og legger ut på Facebook en faksimile av den artikkelen jeg kommenter i begynnelsen her. Han har også aktivt støttet stiftelsen ved å oppfordre til pengeinnsamling til stiftelsen, (som for øvrig får statsstøtte).

Man kan spørre om Fosli forstår så mye av hva stiftelsen står for og forsøker å fremstille seg som.

Det virker som om Fosli uttrykker en viss skyldfølelse når han han tilkjennegir en viss tvil på om muslimer og nordmenn er sterke nok til å forstå islam, slik den praktiseres i muslimske land. Man kan lure på om Fosli hadde glemt å ta på seg det åndelige forstørrelsesglasset sitt da han leste artikkelen i Magasinet. Jeg tror han vil ha godt av å pusse brilleglassene rundt neste sving.

Spørsmålet blir: Er det vi som skal bære ansvar og skyld for dette, at vi kanskje av en eller annen grunn ikke er sterke (eller villige?) nok til å fatte? Hvis Fosli legger all skyld på muslimene selv, er han i så fall ganske unorsk, for nordmenn selv og spesielt vår elite – som du vet – legger nesten alltid all skyld for islams aktuelle og gjerne kroniske begredelighet ikke på dem, på muslimene selv, men på oss – Vesten, kolonialismen, kapitalismen.  

Fosli kan dermed muligens sies å gå og ruge på mer skyldfølelse, enn han er klar over.

Det er vår skyld – ikke så mye terrorens skyld- , at kronikkforfatteren av en tekst en muslima har skrevet i Klassekampen,  ikke før nå har begynt å våge å rope Allah’s navn «ut i det fri», så å si!

Eller: Det er ikke islam, det er terroren (som ikkemuslimer så har brukt og bruker for å så frykt og «fobi») sin skyld at muslimer er redd for å bruke Allah. Vi ser her kanskje et sterkt tilfelle av den mentale mekanisme som kalles «kontrafobi», her i dobbel forstand, dette at man ikke viker unna, men i stedet konfronter potensielt voldelig angripere, reellle eller innbilte.

Kronikkforfatteren synes å være en kontrafob som føler at jo mer hun protesterer, her både mot terror og ikkemuslimenes reaksjoner, strategier og holdninger, jo sterkere og bedre føler hun seg. Kan dette bidra til å bringe henne tettere innpå de «radikaliserte» muslimene, de som hevder å representere sann eller autentisk islam. Jeg mener å ane en viss gjensidig spiraleffekt i dette.   

Fosli legger altså ut et bildet av artikkelen til den unge muslimske kvinnen som skriver om at hun har vært redd for å bruke Allah – betegnelsen på gud som egennavn, ikke generisk navn, i islam -  tidligere, men at hun ikke er det nå lenger, etter at hun hører at også ikkemuslimer (fra Oslo) rope Allah under en rocke-konsert i Oslo Spectrum, og hvor en yngre ikkemuslimsk kvinne hun møter forteller henne at hun selv skulle ønske at også hun hadde vokst opp i Midtøsten.

Her snakkes det om to ofre, altså, en muslim som har skyld for ikke å ha kjent islam på kroppen, så å si, i Midt-Østen, og artikkelforfatteren selv som har vært offer for det faktum at terrorister har fått folk til å frykte eller føle uro når Allah’s navn kommer opp.

Noen bedre?

https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/forsk-pa-dypdykk-modning-og-avmodning.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/07/menneskeverd-og-natur-rett-pa.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/02/fjordman-vart-land-og-aftenposten-pa-nrk.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/04/fundamentet-er-undergrav-og-ordene-drept.html

Langlesing:  

https://neitilislam.blogspot.com/2017/11/terrorangrep-pa-muslimer-av-muslimer-i.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/dagens-dominerende-form-for-moralsk.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/hvit-taushet-er-vold.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/erwin-kohn-makt-bak-ord.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/skal-vi-snart-bli-kvitt-islamofobien.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/07/foslis-sosiologiske-klagesang-over-sine.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/07/mot-nasjonalt-samenbrudd-av-halvor.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/anonymt-kristne-sosiologer-et-forsk-pa.html

Fosli om sultaner, vold og Wold: https://neitilislam.blogspot.com/2020/07/fosli-og-wold-om-sultaner-og-hellig-vold.html

After all, Islamic scriptures are full of calls to terrorize, mutilate, and massacre infidels (non-Muslims). After declaring “I will cast terror into the hearts of infidels,” Allah calls on Muslims to “strike off their heads and strike off their every fingertip” (Koran 8:12). Similarly, “It is not for a prophet to have captives [of war] until he inflicts a massacre in the land” (Koran 8:67). Other penalties for infidels who “spread mischief in the land is death, crucifixion, cutting off their hands and feet on opposite sides…” (Koran 5:33). https://www.frontpagemag.com/jihadist-sadism/

Liv Bandehy:

1979: Året kvinnene mistet alle sine rettigheter

1. februar 1979, klokka 09:27 satt ayatollah Khomeini foten på iransk jord. Middelalderen kom tilbake.

Først av alt ble det islamske ideologiske plagget obligatorisk, lang kåpe, vid bukse og hijab. Kvinner mistet individuelle og juridiske rettigheter som de hadde hatt i nesten 70 år.

Jeg som kvinne kunne ikke kle meg som jeg ville, velge fargene på mine klær eller gå alene på restaurant.

Jeg kunne ikke få pass eller reise til en annen by eller et annet land uten tillatelse fra min mann.

Jeg kunne ikke jobbe som frisør eller sydame.

Jeg kunne ikke sitte foran i bussen.

Kino, teater, musikk, dans, film, skuespill og sang ble forbudt for kvinner.

Kvinner kunne ikke se en fotballkamp, og de kunne ikke bli sett på av menn mens de drev sport.

Samfunnet ble kjønnsdelt.

Kvinner ble slettet fra reklame, fra aviser, skolebøker. Og hvis hun ble illustrert i en lærebok var hun påkledd hijab på kjøkkenet.

Kvinneansikt ble slettet fra maleri og håndverk. Alt ble brent.

Poesibøker og romaner som var skrevet av kvinnelige forfattere ble forbudt.

Vin ble forbudt.

… Ekteskapsalderen ble redusert til ni år. Menn kunne slå kvinner uten straff.

Polygami ble lovlig. Kortvarig vielse ble normalt. Skilsmisserett ble forbeholdt menn. Mange yrker ble forbudt for kvinner.

Et sterkt patriarkalsk samfunn ble praktisert. Mannen kunne gifte seg med søsteren til kona si, og kunne nekte kona si å se sine barn fra forrige ekteskap.

… Jeg, sammen med millioner av andre kvinner, mister alt på én natt. Vi ble tilintetgjort som individ.

Alt dette kan gjøres når islam gjennom sharia styrer jus, økonomi og kvinners rettigheter.

Det islamske regimet klarte å islamisere samfunnet ved hjelp av å erstatte den iranske vestlige grunnloven med sharialoven. Justisministeren og dommerne ble erstattet med imamer som ikke hadde jusutdannelse.

… De som var mot sharialoven og ville ha likestilling ble henrettet. De døde under tortur, eller måtte flykte.

… I Saudi-Arabia, Jemen, Afghanistan, Pakistan og alle land som ble styrt av islam er det ikke likestilling for kvinner.

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/klokka-var-09-27-da-jeg-en-helt-tilfeldig-dag-mistet-mine-rettigheter/o/5-95-651894?utm_medium=Social&utm_source=Facebook#Echobox=1663436122