Apokalypse opp fra det dype kollektivt underbevisste?

Det skal ikke være "Nei til islam"s oppgave å misjonere for kristendommen, men når det er sagt, så skal denne bloggen heller ikke være en Nei-til-kristendom-blogg, eller oppfordre til ateisme, snarere tvert imot.

Det er kommet Nei til islam i hende et "skriv" som godt kan tolkes som en form for kristen misjon, men som like godt kan tolkes som et apokalyptisk - og gjerne desperat - forsøk på å minne eventuelle lesere på at Vesten faktisk HAR et religøst fundament som nå riktig nok holder på å rakne og slå beina under på hele den vestlige sivilisasjon, men som nå kanskje er i ferd med å innta det kollektivt underbevisste, for så litt etter litt nå å komme til overflaten igjen, etter noen 50 år med "søt" søvn.

Nei til islam må nå spørre seg selv om noe er i ferd med å skje her i landet ikke bare når det gjelder den stadig tydeligere økende kampen mot islam generelt, men også om hvorvidt selve grunnlaget for denne kampen nå søker seg tilbake til sine røtter i det religiøse og finner sin begrunnelse der snarere enn i akademisk og livsfjern ateisme. 

Vi skal nedkjempe dem 

Om ikke lenge, om ikke mange tiår, skal vi kjempe mot dem i fullt dagslys når de kommer. De skal ikke få det lett. Vi skal møte dem uthvilt og vel forberedet. Vi skal gi dem det vi er laget av og det vi har. Vi skal ikke frykte. Vi vet hvem de er. 

Vi skal møte dem i skjærgårdene og i fjordene. Vi skal legge feller for dem på flatlandet hvor alle kornåkrene nå bugner og svaier i vinden. Vi skal forsvare både Østlandet og Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge - så langt nord kuene og geitene kan gresse, og så langt laksen går og så langt reinen løper over viddene. 

Vi skal forsvare territoriet til havs, i luften og til lands, vi skal dø om så det gjelder. 

De skal få høre og se vårt AMEN. Vi skal vente på dem i skogkantene og forskanse oss i idyllen langs tjernene. Vi skal lokke dem inn i lakse-elvene og rusene våre og sette sakser for dem langs fosse-strykene. Vi skal legge oss i bakhold for dem oppover langs dalene og de skal ikke få øye på oss mellom kampesteinene og i steinrøysene. Vi skal ikke spare en eneste anstrengelse og vi skal ikke sove en time i den natten de kommer. Vi skal ha forberedt en overraskelse for dem. Vi skal lokke dem inn i dyregravene. Vi skal ikke spare en krone, ikke en trevl i våre kropper skal tvile på vår sak. Vi skal smøre oss niste til å ha med oss om dagene, vi skal plassere våre ulltepper i koiene i skogene, vi skal tenne bål og koke oss en karsk på listige plasser.

Vi skal bygge oss stuer i skogene, så ingen kan finne oss. Vi skal vokte hvert minutt og raste ett mindre. Vi skal pusse på stålet og legge ut miner i myrene, under trærne og på høyfjellet. Vi skal spenne piggtråd i veikryss og svinger for dem. Og vi skal ikke sove før seieren er vunnet og før vi igjen er fri. Vi skal ikke spare en eneste oppofrelse for dette vårt land, denne vår kultur, denne vår historie og dette vårt folk. Vi har fremtiden foran oss. 

For vi vet hvem vi er, og vi vet hvem vi tror på. Ja, vi skal vise dem. De skal få se. De skal få se når vi reiser oss fra det åket som nå innbiller seg de kan styre oss forbi farene og innbiller oss at de kan se fremover, men som i sin naivisme og ettergivenhet, i sin dumhet og vankelmodighet førte oss ut i denne elendighet av selvforaktende skrøpelighet. Vi skal fortelle dem at de med sitt overflateblikk gikk glipp av dybdene i livet, at de vraket den dypere mening som alt flyter av og er skapt i. Ja, vi skal gi dem et håp. De skal få smake, vi skal gi dem igjen. De skal få som de har fortjent: En ydmykelse venter dem: Sannhetens time. Den vil komme på dem som en tyv om natten.

Aldri mer skal vi la oss kue. Aldri skal noen få smisket seg inn med oss, for så å lure oss og føre oss inn i slik en fortapelse vi nå har latt seg snike seg inn på oss. La fordervelsen bli deres egen skjebne! Hva venter vel nå våre kjære, våre barn og bestefedre og mødre? Et skammens minne over et tapt slag vi advarte dem mot? Bare vent: Om ikke lenge reiser bygdene seg i harme. Om ikke lenge våknes det i dalene, ute ved kysten, inne i fjordene og langt inne i de dype skogene. Om ikke lenge skal øynene åpnes på dem som svek oss og la landet åpent for tvang og rov. 

Vi skal bekjempe dem på knattene og fordrive dem fra svabergene. Vi skal nedkjempe dem i barskogen, vi skal stoppe dem når våren kommer og i høstens svale klarhet. Vi skal nok fryse i Jotunheimen, men vi skal slå et belte om Dovre. Vi skal ta på oss våttene, vi skal fylle ryggsekkene og spenne på oss skiene. Vi skal frakte tungtvann på våre rygger der vi snor oss på viddene og langs grensene. Vi skal riste ørrett og elgkjøtt på spiddene våre, rundt bålene, vi skal - om så blir - svelge det rødt og rått. Men vi skal ikke la oss stoppe av noen. Vi skal knuse dem. 

Vi skal sørge for rettferdighet og rettferd. De skal få som fortjent. Og vi skal la dem forstå at de svek oss. Kommer det da så langt som til Dovre? spør da du. - Ja, sier jeg. De står der allerede, nede i skogbrynene. De har lagt sin strategi. Deres maskineri maler tungt og knuser langsomt. De kommer etter oss. De har lagt seg på lur foran oss. De tror de har omringet oss. De tror de har oss nå. Men de går i blinde og i sirkel, men de skjønner det ikke. De vet ingen ting. De har ingen visjoner.

De vet ikke hva tro er. De kjenner ikke AMEN. De har forkastet Alfa og glemt Omega. De vet ikke hvor de kommer fra og de vet ikke hvor de skal. De skyver andre foran seg. De kjøper seg gjerne fri fra frykt. Men de skjønner ikke at de lever på midlertid og i øyeblikk. De skal få smake. De har intet evig i seg. Deres hovmod vokser for hver dag, for hvert år. De har ingen klare mål, ser ingen herlighet forut. Mens vi ser hverandre i øynene og vet:

Vår seier er vår frihet og vår frihet er vår seier. Ingen har noen sinne klart å hamle opp mot og beseire sannheten og veien, kjærligheten og livet. Vi kan ikke beseires. Seieren er vår evige Frelsers. Ingen kan rokke Ham. Vår visshet er uten forbehold. Vår hjerte er udelt. Vi er bevisst vår tro.

Ian MacGiff

Lindstads Muslimsk Manifest (forts)

I januar i år kom den tidligere AKP-ml- kommunisten, nå ekte muslim og lege, Trond Ali Lindstad, med sitt ”Muslimsk manifest” i Aftenposten, en avis som ikke makter å se islam for hva islam er og som derfor ikke ser noe av ”det som komme skal”.

I 2006 avfattet Oslo kommune et ”verdidokument” eller en ”verdiplakat” som med de beste forsetter skulle gjelde for alle hovestadens borgere - til evig tid, får man  inntrykk av,  dette til tross for at det  ble vedtatt av mennesker av kjøtt og blod og derfor ikke villet av Allah og derfor egentlig ikke gyldig for sanne muslimer, selv om sanne muslimer kan ha vært med på å forfatte den og selv om det (midlertidig) kan mottas av muslimer med åpne armer, (men lukket sinn?)

Vi har i en tidligere postering begrunnet hvorfor vi ser (ironisk) verdiplakaten som tilnærmet anti-islamsk, selvfølgelig uten at dette har vært kommunens intensjon, vi vil derfor her analysere dette dokumentet opp mot Lindstads ”Manifest” for å få frem ytterlige sider ved ”plakaten” som kan være verdt å merke seg.

Det skal imidlertid her og nå sies at vi ikke har noe imot ”plakaten” som sådan, det som er interessant er hva den forutsetter av innfallsvinkler til saken og hvilke konsekvenser de og det menneske- og verdisyn den underliggende bygger på vil ha for hvordan ikke-muslimer her i landet vil møte muslimer og islam på litt lenger sikt. Det er helt normalt for et vestligorientert menneske å se plakaten som utrykk for verdier alle vestlige umiddelbart kan skrive under på, den bruker velkjente, innarbeide begreper som likhet, rettferd osv og som påstås underforstått å være universelle osv. Men ble plakaten til for å rette en pekefinger mot muslimer? Hvilke umoral er det plakaten egentlig vil bekjempe? Noen få skumle nordmenns potensielle mørkere sider? Gammelt tankegods?

Svaret gir seg selv: Det var iallfall ikke muslimene den henvendt seg med en advarende finger mot, for muslimene forsvinner ut av plakatforfatterenes horisont, de gjøres dermed til uangripelige allerede i utgangspunktet, og til folk med en spesiell verneverdig status, en ”gruppe” som skal beskyttes fra våre egne nordmenns latente fremmedfiendlighet - og ikke bare dårlige oppdragelse eller dannelse og små uvaner eller usikkerheter i møte med fremmede. 

Plakaten har et skjult fokus eller agenda , et innebygd, men uuttalt budskap.

Muslimene  forutsettes nærmest å eksistere som apriori spesielt edle eller fra naturens side uskyldige menesker fra fødsel til grav av , og følgelig mennesker med spesielle beskyttelsesbehov og  derfor nærmest tenkt ut av bildet – i relasjon til andre populasjoner - allerede før manifestet ble avfattet, og disse  ”fremmede” eller ”det fremmede” blir da ikke tatt med i  ”beregningen”. 

Det forutsettes med andre ord at det ikke er av behov for å rettlede muslimer med plakaten, det er først og fremst nordmenn den er myntet på, det er nordmenn det skal rettes en pekefinger mot, det er nordmenn som her skal advares, det er nordmenn som skal belæres, det er nordmenn som skal advares: Dere skal ikke være slemme med muslimer, dere skal ikke kritisere islam, dere skal tvert imot være på vakt overfor hva dere selv bærer på av individuell ond natur, vi gjøres dermed selv til mistenkelige individer som tenker annerledes enn ”oss” – dvs. de høyverdige blant ”oss” - slik vi burde være og noen virrkelig er, (for et selvbilde forresten!), for det er her  de onde finnes, og alle de som (etter plakatmenneskenes egne konsepter) er uberettiget og farlig skeptiske, de som kan forventes å ha ”antidemokratiske” (les:”Ikke ”Våre”) tanker i sitt formørkede hjerte. Det er disse som skal tas, derfor dette forhåndsvarslet, derfor denne preken, - for plakaten er ikke noe annet enn et dårlig skjult forsøk på å holde det plakatskriverne tror er norsk iboende primitivitet stangen, det er er her faren ligger, faren for fremtiden, det er ”oss” det gjelder å verne ”oss” mot …

For hvordan kan det være annerledes? Hadde de som skrev plakaten kanskje sharia i tankene? Hvor godt kjente disse plakatforfatterne islam? Hadde de overhodet noen som helst innsikt i hva islam innebærer?

Nei, ingenting tyder på at de har hatt tilstrekkelig kjennskap til islam og hva islam er og innebærer. Man trodde det ville ”gå seg til av seg selv" faktisk  før det hele ennå var begynt. Derfor er det nordmenn plakaten snakker til, ikke til muslimene. Allerede her ser vi at muslimer tiltenkes enslags mental gettotilværelse hvor de kan få styre seg selv med sin egne lover, med sin egen ”gud” og med sin egen tro. For dette er et privatanliggende for muslimer, går man ut fra, et livsfelt og en livsform som egentlig ikke  angår oss selv. Det er bare ”oss” det gjelder om å holde kontroll på.

Men dette er i virkeligheten et uttrykk for en nedlatende holdning overfor islam og muslimer, forkledd i vakre for oss europeere kjente og kjære begreper. Men det er farlig strategi, en strategi basert på uvitenhet og manglende innsikt og manglende teft og evne for reell dramatisk utvikling, (ikke bare scenografisk eller koreografert kunst og kultur). 

”Vi” kan nå i ettertid se at ”vi” også manglet både evner til å se ralitetene og motet til å forholde oss til dem på en en god måte. Vi var simpelt hen for skremt til å ta alt dette inn over oss. Vi lot oss uten at vi var klar det, skremme til taushet, allerede lenge før problemene begynte for alvor.

En dag vil vi imidlertid måtte komme til å stå til ansvar for dette. Og den dagen kan kommer fortere enn noe vil like å vite av.

Hvorfor? Jo, fordi plakaten, enda så liten plass den tar og uansett hvor selvfølgelig alt innhold i den nå engang forekommer ”oss” etniske europeere, så er den radikalt sett fylt til randen av eksplosivt grunnstoff. Det den sier er - sett i det store perspektivet - ikke annet enn at den er guddommelig forankret, forankret i eviggyldige verdier og virkelighetsoppfatning og menneskesyn som ikke kan forandres og som står og vil bli stående urokkelig for alle evighet.
Plakaten forutsetter med andre ord - uten at man har vært seg dette bevisst - et gudsbilde som står i opposisjon til og er kontrært til muslimske gudsbildet. 

Det fins ingen alternativer til denne plakat, som i det ytre og fordi den er avfattet i en liten hovedstadkrok i Europa og derfor kan virke så unnseelige at den allerede før den er avfattet trygt kan neglisjeres både av gud og mennesker, fordi den nettopp virker så lokal og outlandish. Den sier ikke at den er inspirert og egentlig forfattet eller nedsendt av gud, og gir seg ikke ut for å være det, men den forutsetter likevel at den er det, det er dette som i virkeligheten er dens transcendente forutsetninger.

Det som settes opp mot muslimer er altså en annen oppfatning av hvem eller hva Gud er, et annet gudsbilde, et gudsbilde som ikke kan oppfattes på en annen måte enn som helt fremmed og fiendlig for muslimer, en avgud, en fundamentalt motsatt forståelse av hva ”gud” vil og kan gjøre og hva denne gud forlanger og byr mennesker i forhold til islams gud, som i plakaten forutsettes å være en gud av lavere rang, hvis ikke fullt og helt mindreverdig avgud. Muslimer gjøres dermed til hedninger og avgudsdyrkere., dvvs. til vantro …

På overflaten signaliserer for oss plakaten et ønske om idyllisk fordragelighet mellom innbyggerene, sett fra muslimenes side fremstår plakaten som et diktat fra en fremmed og falsk ”gud” og at Oslo kommune taler med absolutt autoritet på vegne av denne ”guden”. 

For mens muslimene ”vet” at deres ”gud” er overlegen, tror ”vi” at vår ”gud” er den eneste virkelige og sanne, fordi vi ikke bevisst  forankrer vår posisjon i at det overhodet finnes en gud å relatere seg til. For muslimene kan dette oppfattes som en dobbelt fornærmelse: Falsk misjonering i den forstand at vi ikke åpent legitimerer plakaten i vår ”gud”, eller Ene Gud, mens vi i virkeligheten vil fortrenge muslimenes Allah til fordel for vår egen under dekke av taushet om ”vår guds” egentlige identitet, dvs. vår gud kan like godt være Satan selv som et billig forsøk på å etterligne Allah med våre begreper og konsepter om hvem gud er.

Utganspunktet for reell og radikal konflikt på bakken og i det praktiske liv  foreligger dermed objektivt, men uten at ”vi” vil innse det. Og grunnen ligger i hovmod fra ”vår” side: Vi tror for alle praktiske formål at ”vi” har erstattet Gud og at ”vi” som mennesker  med rette har tatt hans plass. Dette ”vet” nå muslimene at er vår akilleshæl, for de har en ”gud” som etter egetsigende – og derfor i absolutt forstand – er den som overlister fienden og som ikke kan overlistes av noen. Vi derimot tror – med nødvendighet - at vi kan overliste Allah ved å vise til oss selv, kreaturer som er skapt, men som ikke vet det, og som derfor bygger på illusjoner iølge islam.

Ikke rart at vi stiller oss lett for hugg - og lette å ta - sett med profetens og Allah’s øyne.

Lindstads Muslimsk Manifest

-->

Lindstads ”Muslimsk Manifest” – en nedtoning av islams farlighet  i Norge.

- en analyse til å få frysninger av.

Jeg har i det følgende av praktiske grunner forkortet Lindstads manifest for bedre å få frem det vesentlige i hans poenger, uten å forandre selve ordlyden.

1. Norske muslimer trenger å vite hvordan de skal forholde seg til det dagligdagse og
til større spørsmål.

Muslimene selv skal med andre ord ha krav på spesialundervinsning av ett eller annet slag og bedre vilkår for dette enn andre minoriteter idet muslimer krever å bli betraktet eller vurdert på annen måte enn andre. Dette ikke akurat tilpasset eller fullt integrert i Verdiplakaten:

Oslo er en by hvor alle innbyggere har lik verdi.

Linstad forklarer ikke at muslimer ikke skal ta f eks jøder og kristne til venner og at dette er forordnet av ”gud”. Hvis han hadde gjort det, ville plakaten plutselig fremstå i et nytt lys og Lindstad intensjoner skinne gjennom på en tydeligere måte. Men slik er islam: På overflaten lik ”oss” til forveksling, inad så ulik ”oss” at muligheten for forsoning i felleskap er umulig.

2. Dårlig jord gir skrantne vekster». (Koranen 7,58). 

Muslimer skal være god jord, og det skal merkes ved handlingene deres.

Muslimene sammenlignes her med planter, som er laverstående enn mennesker, ikke som individer og først og fremst som personer. Koranen likeså. Det u-menneskelig aspekt i islam fremheves og fremhever den kollektive forpliktelse som gjør det lettere for imamer og andre lærde å holde mer vestliggjorte muslimer på avstand og de resterende eller de renere – stadig mer islamiserte - trygt i folden. Dette vil på sikt styrke islam proper her i landet, ikke de verdslige eller seuklære som de også kalles, for disse vil bli mer og mer foraktet sett ut fra kjernen av islamtro Lindstad tydeligvis er ute for å ”fremdyrke”. De ”renes” stilling skal tydeliggjøres og inngjerdes i sitt eget så langt det lar seg gjøre.Dette er på kollisjonskurs med Verdiplakaten:

Innbyggerne i Oslo er byens fremtid og viktigste ressurs. Vi er borgere med ulik etnisk, kulturell og religiøs bakgrunn, og har alle de samme grunnleggende rettigheter, plikter og ansvar.

Lindstads manifest tier om den muslimske plikten til bruk av vold i misjoneringsøyemed - under visse forhold og når tiden er moden - , en plikt osloborgerne ellers ikke (automatisk med guddommelig hjemmel) har, verken som sekulær eller religiøs plikt, verken her og nå eller senere.

3. Gud er den høyeste autoritet. Han er faktisk den eneste autoritet. Ingen muslim bøyer seg for andre enn Ham.

Den gud Allah Lindstad her promoterer kalles Allah og er en gud som ”nok ikke er den samme Gud” som Den norske kirke preker og forkynner, (se kirkens eget nettsted hvor det svares på innkomne spørsmål om dette). 

Likestilling av gudsbegrepene er her tenkt kun for å forvirre naive ikke-muslimer til å tro at frelse, forsoning og forløsning også er å finne innen islam på nøyaktig samme eller tilnærmet lik måte som i kristendommen, men ingenting kan være mer feilaktig å si og mene enn akkurat dette.  

Så detter er også et ”slag i trynet” på Verdiplakaten som sier:

Forskjellighet og mangfold er berikende og en styrke for byen.

Lindstad tier her om at islams ideologiske karakter og vesen, dvs. han oppfordrer visse muslimer til ikke å drive politikk, begrunnelsen er antakelig at dette er mest politisk lønnsomt for muslimer på det nåværende stadium av en reelle konfliktsoppbygging.

4. Muslimer skal ikke ta til seg tanker og normer, fra stat eller andre, som ikke er forenlig med islam.

Dette strider f eks med Oslo Verdiplakat som ikke er tuftet på noe annet enn ubevisst og derfor ubearbeidet frykt for det ukjente og fordi forfatterene av denn plakaten ikke skjønner og er totalt uvitende om at den i realiteten ikke annet er enn en preemptiv dhimmikontrakt:   

Oslo skal være en trygg by, der alle barn og unge kan utvikle sin egen identitet og fremtid.

Linstad fortsetter sitt forsøk på å beskrive islam som uskyldig ved å være mer åndelig og isolert enn omgivelsene, dvs. fredelig opptatt med sin egen isolerte gudsdyrkelse til individeulle frelse, et helt ufarlig og spesielt beskyttelsesverdig og livslangt og eksklusivt internt prosjekt.

5. Den norske staten forsøker å gi sosial og økonomisk trygghet til innbyggerne. 

Det er en god ting, og ingen må misbruke det.

Det er en god ting for muslimer (spesielt) i den forstand at muslimer hjelpes til å styrke sitt indre samhold i og med at denne økonomiske og sosiale tryggheten landet gir dem fakktisk gjør muslimene bedre og bedre i stand til å utbre islam som ideologi – dvs. som politisk maktfaktor – en faktor som er uforbeholdet forpliktet på den islamske konstitusjon (Koranen med mer) - helt uavhengig av og klart i motstrid mot de menneskeskapte lovene som er selve fundamentet det norske demokratiet må arbeide ut fra. 

Verdiplakaten er selvdestruktiv i og med at myndighetene forutsetter at noen har krav på å bli sett og hørt mer og tydeligere enn andre innflyttere og derfor blir følgende patetisk, slik det står i plakaten:

Alle Oslos innbyggere har rett til å bli sett, hørt, inkludert og behandlet som enkeltindivider.

Lindstad underslår at muslimene nærmest er forpliktet til å føle det som en selvfølge at omgivelsene bidrar til deres forsørgelse.

6. Muslimer kan komme i opposisjon til staten. Det er ikke urimelig. Den forventer føyelighet av muslimene.

Her sies det i relatiteten at den norske stat er rasistisk i forhold til islam. Den forventer underkastelse av muslimene, noe som er uhørt og helt uakseptabelt for enhver muslim som ifølge Allah selv er ”de beste folka” og folk som da forventes og påbys av Allah å rettlede (instruere) annerledestroende om hva som er galt og hva som er sant og rett og påbudt av ”gud”. Det er Allah som befaler, ikke Gud.

Det den norske stat imidlertid krever er lovlydighet - og det er noe ganske annet. Det er svært urimelig, lite modent og lite voksent å kreve at muslimer skal forberedes på å være i opposisjon til den staten som i prinsipp (og, ja, mer i praksis) likebehandler dem, men som likevel gir dem større andel av kaka i form av positiv diskriminering enn andre grupper, dette ofte på bekostning av fellesskapet ellers, hvilket igjen strider mot grunntanken i Verdiplakaten:  

Samhandling og kunnskap gir toleranse, gjensidig respekt og forståelse.

Lindstad forteller ikke noe om at muslimene kun må samhandle hvis det er til fordel for religionen, dvs islam for muslimer, og at kompromisser for islam i prinsippet og på lang sikt er umulig.

7. Norge deltar i kriger og det pågår i dag en stilltiende krig rettet mot folk i Gaza og deltar i å sulte ut Gazas befolkning.

Dette er et forvarsel om hva som skal komme. Muslimer kommanderes til ikke å tenke selv eller gjøre seg opp en personlig og uhildet mening om konflikten i Midtøsten. 

Dette er en påminnelse om at konflikten mellom arabere og israelitter og jøder før eller senere vil måtte føres mer og mer konkret på norsk jord i tillegg til i Midtøsten som følge av at muslimer anser å være forhåndsprogramert for hvilket standpunkt de skal ta. 

Dette vil sammenfalle med at det vil bli stadig færre jøder i landet mens muslimenes antall vil bare øke. De fleste av oss - muslimer som ikke-muslim - innser nå at jo lenger tid som går, jo mindre blir sjansen for at Israel skal kunne opprettholde seg selv som stat i nåværende form og at de stadige nålestikksangrepene på Israel vil utmatte landet over sikt samtidig som den demografiske utvikling både i Israel og i Vesten generelt taler for at islam med stadig større tyngde skal kunne intensivere kampen for islam i Midtøsten på norsk og vestlig territorium. 

Midtøsten- konflikten vil slik sett brukes av muslimer for alt den er verdt for å få gjennomført stadig mer islamsk jurisdiksjon (sharia) her i landet, - samtidig som Israel skal bekjempes både på kort og på lengre sikt - men dette tror ikke politikerne folk forstår og derfor soper de bare det virkelig voksende problemet lenger under teppet jo nærmere de virkelig store konfrontasjonene kommer. 

Verdiplakatens ord gjøres til skamme og følgende blir bare mer og mer umulig å handheve i praksis, slik (verdi) plakaten intenderer:

Alle har et ansvar for å gjøre Oslo til en trygg og åpen by. Trusler, mobbing og vold aksepteres ikke.

8. Den amerikanske dominansen må møte motstand.

Dette sies ikke bare som en oppfordring om å ta politisk standpunkt mot USA’s eller Vestens politikk (og kultur) overfor den muslimske verden, men er en direkte påminnelse om at islam i sin uforanderlige essens Må være en fiende av alt Vestlig og at Vesten bør bekjempes med alle midler tillatt i islam, hvilket lett kan bety jihad med våpen i hånd.  

Verdiplakaten blekner:

Oslo skal motarbeide alle former for tilsiktet eller utilsiktet rasisme og diskriminering.

Lindstad overser her islams innebygde- og eksplisitte guddommelige hjemmel for diskriminering av f eks kvinner.

9. Heis islamske flagg! Bygg islamske skoler, styrk islamske barnehager og start islamske ungdomsklubber. Rop ikke ut islam. 

Husk at anstrengelsene vi gjør er for Gud.

Appellen til muslimer er at de skal fortsette å fremsi sine bønner under mantraet insha Allah (hvis ”gud” vil) - er et uttrykk som forhøyer følelsen av å være særlig utvalgt og spesielt  mer from, gudfryktig  og høymoralsk enn andre mennesker. 

Muslimer skal opplæres til å tro at de er de eneste som kan operere med høyeste autoritet. 

Lindstad vil ikke innse at slike illusjoner og mantraer kun bidrar til å holde muslimer nede i uvitenhet, selvgodhet og falsk trygghet og tro på endelig seier. 

Lindstad  vil heller ikke erkjenne at å holde folk nede i sin egen illusoriske overopphøyethet kun bidrar til å skjerpe motsetningene i befolkningen fordi slik holdninger forsterker skillene i den forvissning for muslimer at de kan ty til guddommelige virkemidler – på et visst stadium av utviklingen - som resten av befolkning forbys å ty til av demokratisk valgte institusjoner, lover, normer og regler.  

Verdiplakten rakner:

Norsk lov forbyr rasistiske ytringer og handlinger. Overtredelse av dette skal medføre reaksjoner.

10. Ikke provoser flertallet i samfunnet! Muslimer skal ikke breie seg ut med sine virksomheter, det er uislamsk.

11. Vær positiv til ikke-muslimer! Diskuter med dem «på beste vis», slik Koranen skriver.

12. Det finnes negative trender. Enkelte muslimer vil være «viktige personer» og samarbeide med dem som har makt. De skal bli stående alene, ved kompromissene de må inngå. Andre går til politiske partier, til venstre eller høyre, men spiller også på myndighetenes lag.

Noen velger en innadrettet holdning i forhold til samfunnet rundt. Andre igjen avfinner seg med den vestlige kulturen og blir en del av den. Væremåten deres er sekulær De må bevisstgjøres for et valg.

13. Muslimer tror ikke på det liberale demokratiet det fremmer ikke en bærende moral, men krever dominans i politiske og verdimessige spørsmål. 

Det utfordrer ikke bare muslimene.

Verdiplaktaen er verdiløs allerede i utgangspunktet og skulle aldri ha blitt forfattet og vedtatt:

Arbeid mot nazisme, rasisme og intoleranse handler om å verne våre mest sentrale verdier: Demokrati, frihet, trygghet og sikkerhet.

Lindstad tenker helt motsatt verdigrunnlaget for verdiplakaten og dessuten oppfordrer han faktisk til aktiv innsat på tvers av den, helt riktig sett i forhold til hva islam egentlig påbyr og innebærer, hvilket Oslo kummune neppe kan ha vært klar over. 

Det er ikke akkurat smigrende for Oslo som hovedstad og ha så grundig lurte ingnoranter om islam i sin selvformulerende midte.

14. Islam er en offensiv tro. Den er sanksjonert av Gud. Og troen gjelder for alle. Den er revolusjonær, og sikter mot en bedre verden. Vi må ha strategier for det.

15. Islam er den ultimate tro. Muslimer er tålmodige. Og bare Gud vet. Men det ligger utfordringer på oss, og de skal vi svare for.

Muslimsk frihetserklæring

Pro muslim declaration of independence

Jeg (Vi) som muslim(er) – etter nå å ha mottatt bunnsolide og sanne forklaringer bygget på vitenskap og historiske fakta  - erklærer at vi fortsatt tror på Allah, som vi alltid har gjort, men at vi nå og for all fremtid, tror visse tillegg, begrunnet på følgende måte og fullt i samsvar med Allah’s gode vilje, miskunn, kjærlighet for sine barn og i nåde:

Jeg (Vi) anser det nå bevist og på det rene at de kristne ikke på noen måte har forvrengt de skrifter kristendommen selv bygger på og som de kristne nå og alltid har trodd på, nemlig de kristne trosbekjennelsene hvoretter Jesus Kristus døde, sto opp og nå sitter ved Guds høyre hånd.

Jeg (Vi) Vi anser det nå bevist at jødene ikke på noen måte har forvrengt de skrifter og den åpenbaring jødedommen selv bygger på, nemnlig Torah’en med alle de skrifter som nå finnes i den jødiske ortodokse Bibel, den som også de kristne bruker som grunnlag for sitt Nye Testamente.

Jeg (Vi) har ingen ting å frykte for disse sannheter fordi det er Allah’s vilje at alle mennesker skal leve i fullkommen pakt med sannheten - til enhver tid - slik den åpenbarer seg etter  uhildet studium og studier hvis konklusjon nå intet menneske på jorden kan bestride, fordi det viser seg at de jødiske skriftene ikke er blitt forvansket, men at den jødiske "tro" som Muhammed ble konfrontert med var forvansket (muligens uten vond hensikt) av de jøder - eller andre - som forkynte ham dette uortodoxe budskap.

Jeg (Vi) vet nå at vår elskede profet, Muhammed (pbh), ikke på noen måte fordreide det budskap han fikk gjennom engelen Gabriel og som forteller om profeten Jesus, men at det var Allah’s vilje at profeten på det tidspunkt han mottok åpenbaringene ikke skulle vite om hva andre kristne samfunn av hellige  hadde fått av åpenbaringer om Jesus Kristus, fordi disse åpenbaringene ennå ikke var tilstrekkelig kjent og/eller  forstått av de som kalte seg kristne den gang Muhammed (pbh) fikk lære av dem.

Jeg (Vi) vet nå og forholder oss til det faktum  at de kristne og jødiske skriftene, som deres tro bygger på, er legitime grunnlag å bygge sin gudstro på, idet de begge bygger på vitenskapelig beviste fakta som de kristne og jødene med full rett kan bygge sin gudstro på, nemlig på EN, sann Gud i all evighet, - allmektig, altseende, allestedsnærværende Allah osv.

Jeg (Vi) vet nå at de kristne har et ubesudlet og historisk korrekt  grunnlag for å tale om at Gud f eks er kjærlighet, og at Gud er en treenig Gud, ikke slik den kristne ”gud” fremstilles i Koranen, en ”gud” bestående av 3 guder, en ”gud” heller ikke de kristne tror på, og som de aldri har trodd på, annet enn i visse sekter som ennå ikke hadde fått den endelige sannhet og åpenbaring å kjenne, et faktum som med rette Allah åpenbarte for profeten Muhammed, (pbh), i  – og for - sin tid, for at Allah’s nåde på denne tiden skulle gis det arabiske folk, deres etterkommere og alle de mennesker de kunne spre budskapet om den Ene Allmektige Gud til.

Jeg …………………………… …………………                 for …………………………………

Vi ………………………………………………….               for ………………………………..

Nei til islam spør: Burde det ikke være mulig for muslimer i Vesten å underskrive på en tilnærmelsesvis lik erklæring som presenteres her ovevnfor?

Hva skulle være til hinder for dette?

Nei til islam skulle gjerne høre eventuelle innvendinger med saklige argumenter ...

Se her for en mulig ny islamsk trosbekjennelse: 

(Dette dokumentet fritas for copy-right begrensninger under forutsetning av at det linkes til adressen på denne bloggen)