Kan kristentroen være værre enn nazismen eller kommunismen?

Se oppfølgeren til denne posteringen her:

https://neitilislam.blogspot.com/2023/09/mer-om-nsket-fra-de-syndfrie-om-mer.html

-

Hverken i kommunismen eller nazismen hører vi noen gang opphavsmennene eller lederskikkelsene i disse ideologiene be om at tilhengerne selv skal be om å få utstå lidelse. Det fremgår ikke av ideologiene selv at dens tilhengere skal «be om» lidelse, hverken for seg selv eller gruppen/klikken/partiet/populasjonen/organisasjonen (institusjonen).

For hvem skal man «be om å få lide, om å få lidelse» fra? Et ateistisk intet?

Riktig nok har man i disse ideologiene/denne spesifikke religionen et «program» der det fremgår at ideologiene faktisk krever ofre, og derfor lidelse, som f eks der målet er revolusjon, dvs revolusjon med voldelige midler. Eller i den spesifikke religion/ideolog som eksplisitt krever at den troende ofrer livet, f eks ved selvmordsaksjoner, og der dette er hjemlet og forordnet i guddommelig lov – og plikt. selvmodsmordere

http://neitilislam.blogspot.com/2021/03/ma-de-kristne-i-m-lide-mer-for-at-vi.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/martyren-stefanus-pluss-morken-na-pa.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/stefanus-magasinet-og-martyrene.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/06/nar-stefanus-misbruker-tom-holland.html

http://neitilislam.blogspot.com/2022/08/nar-martyren-stefanus-blir-gjort-til-en.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/07/stefanusalliansen-dreper-langsomt.html

http://neitilislam.blogspot.com/2022/09/stefanusalliansen-i-strid-med-seg-selv.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/10/morken-stefanus-is-og-hege-storhaug.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/12/den-statsstttede-stefanusalliansen.html

Om forhold til jødene:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/med-morken-i-vietnam-nok-en-begredelig.html

Ingen i de ovennevnte «størrelsene» eller agensene – nevnt over linkene - oppfordrer sine troende medlemmer til å be om å få lide mer, eller at flere skal lide mer, slik at fellesskapet dermed i sum skal få lide mindre. Bare i kristentroen fins det mennesker i dag som i sin fromhet «ber om lidelse», ber om at Gud gir oss – eller hvem det så måtte være - mer lidelse. Hvilken Gud? Virkelig?

Men fins det noe i selve kristentroen som skulle tilsi at en slik bønn er berettiget – eller ønsket og villet av Gud selv? Vi en slik bønn være velbehagelig for Gud?

Vel, det fins enkelte som mener dette og uttrykker det offentlig, som et ønske, som et ønske om at flere troende kristne ikke bare skal mene det, men faktisk skal påføre seg selv og andre mer lidelse.

Er det ikke sykt? At kristentroen er den eneste «idelogi» som forventer, ja, krever av de troende at de skal lide - og da overhodet ikke i en eller annen voldelig revolusjon? Og er det virkelig ikke bare tillatt, men faktisk også en «moralsk plikt» at kristne til og med skal be og nærmest trygle om å få lide mer?

Hvem retter er slik bønn seg mot? Hvor kommer den fra – fra et indre mørke, fra en kald eller sadistisk sjel? Vel, gjør deg dine tanker.

Fra et bibelsleksikon, Bibelen Ressurs fra 2011, en utgave som bygger på Nelson Bible Commentary, leser vi følgende:

Filliperne 1. 29: Lidelse er i virkeligheten en gave fra Gud, for midt i lidelsen trøster han oss, 2Kor 1. 5 og setter oss i stand til å juble, 1. Pet 4. 12. Lidelsen er en velsignelse fordi den bringer lønn av evig verdi, Matt 5. 1-12, 2 Kor 4. 17, 2 Tim 2. 12, Åp 22. 12. Gud ser på lidelsen som et redskap for å fullføre sitt mål, både i sin Sønn, Heb 2. 10, og i sine barn. 1 Pet 1. 60. Lidelsen styrker oss som kristne, Jak 1. 2-4, og setter oss i stand til å bli herliggjort med Kristus i fremtiden, Rom. 8. 17.

(Bibelen, Guds ord, 2009): Filipperne 1. 29: : For det er gitt dere, på grunn av Kristus, ikke bare å tro å ham, men også lide for hans skyld, og kjempe den samme kamp som dere så jeg kjempet, og som dere nå hører jeg fremdeles kjemper.

Bibelen, 2011: For Kristi skyld fikk dere den nåde … å lide for ham.

Reformation Bible: Sproul: Suffering is an honor given by God ….

Kommentar: Vi ser her at lidelsen faktisk er et sentralt tema I de kristne og hebraiske Skriftene .Vi ser en dypere realisme her. Tekstforfatterne vet at lidelse kommer, at den så å si er uavvendelig, at den hører med til livet i denne spesifikke troen og disse troende som teksten er stilet til spesifikt, i hvert fall på det tidspunkt tekstene ble skrevet og i den situasjon de troende den gang befant seg i. Når lidelsen nevnes, er det for å trøste, oppmuntre, støtte, ikke for å befale at den enkelte kristne, eller de enkelte menigheter skal be om å få lide mer, eventuelt, snarere tvert imot, se hva Paulus skriver til en menighet under. (Han kommer ikke til dem, fordi han nettopp vil spare dem for mer lidelse der og da).

Når et kristenttroende menneske av i dag derfor ber Gud om å «skjenke» mer lidelse, og tar en slik bønn med i selveste Fadervår, i den tro at lidelse er en nåde eller en gave, nær sagt uavhengig av kontekst, bør det reageres i alle kristne miljøer, men intet skjer. Den eneste som synes å lukrere på dette, er «forslagsstilleren» selv. Han synes å forbli alene om å tilfredsstille seg selv ved denne tanken og denne hans bønn – om mer lidelse.

For meg minner dette forslaget om da Satan trodde han kunne teste den lidende Job og underlig nok – for the sake of argument – trodde han fikk tillatelse til å se Job lide mer. Den samme Satan, ser det ut for, egget opp David til å foreta en folketelling av israelittene, (noe som gjorde ham til en bokholder og ikke en konge eller likemann). Poenget er at når man ber om at folk skal få lide mer, så gjør man seg – i billedlig forstand - til en Satan selv, (som er en betegnelse og ikke et navn eller en person i sann, autentisk mening).

Satan er upersonlig i forhold til lidelse og den som ber om mer lidelse, kan ikke sies å være en «ekte person». Han gjør seg mer til en distansert og upåvirket revisor, en bokholder i rettferdighet, en falitt i de rent medmenneskelige forhold.

Han kan – fortsatt billedlig i dette tilfellet -  til og med gjøre seg til en Djevel, som aktivt søker «det onde» eller i virkeligheten blir Den onde selv, selve hovedfienden.

Den som ber om mer lidelse utøver selvsagt et helt umoralsk eller fullstendig utilbørlig press på Gud, ja, han setter seg opp over Gud, han begår faktisk den verste synd, han gjør seg hovmodig. Et ønske om mer lidelse avslører et ønske om mer dominans og flere muligheter for å nyte av sin grandiose, selvforherligende illusjon. Det ligger et hevnmotiv under, en lyst for det onde, et behov for å straffe for å straffe, for å nyte lidelse i seg selv, blindt; det ligger et megalomant mindreverdskompleks under, et kompleks som materialiserer seg som et gedigent maktbehov, et sykt behov for mer kontroll og underkastelse – og ja, beundring, - misforstått beundring, men da en falsk beundring som bare psykopater kan forestille seg som attraktiv.

Det menneske som ber om mer lidelse, forhandler ikke med Gud. Det befaler Gud, det setter seg over Gud – og all menneskelighet, kan vi si. Et slikt menneske, en slik troende, kan neppe være en kristentroende. Det synes å mene at lidelsen man påfører seg selv eller blir påført en av andre, spesielt den som ber om mer lidelse, - at lidelsen i seg selv skal gi en slags garanti overfor Gud, en garanti fra Gud om at man går mer eller mindre direkte inn i guds himmel, eller paradis. Og da, min fortrolige, da har man faktisk gjort seg til en muslim som virkelig tror på at å ofre seg selv som en selvmordsmorder i den mer eller mindre oppkonstruerte kosmiske krigen mot de vantro, virkelig gir en sikker plass i «den allahianske himmel». Bare lidelsen fører med andre ord direkte til himmels.

Hverken kristentroen, eller kommunismen eller nazismen krever noe slik eller lover noe slikt. En kristen som ber om mer lidelse kan da faktisk sies å være mer menneskefiendtlig enn både kommunismen og nazismen, tro det eller ei.

Det dette menneske ber om å påta seg ansvar for å påføre andre mennesker en lidelse eller lidelser for lidelsens egen skyld, eller for å forbedre oss, i forhold til vedkommendes egne normer, standarder og visjoner, i det han sammenligner andre mennesker med sin egen inderlige fromhet og fullkommenhet, tror han.  Han vil at Gud skal dømme mennesker til lidelse ut fra egne forestillinger og behov.

Det vedkommende da gjør, er at han stjeler fra andre for å kunne legge frem for Gud grunner og argumenter for at de bør lide mer, i Guds øyne. Han går heller ikke av veien for å stjele uskyld, til og med, i og med at han ikke presiserer grunnlag for hvorfor vi skal be om å få lide mer, i vår situasjon i dag. Skal vi f eks lide for å ha feilaktige politiske eller religiøse eller ideologiske overbevisninger, sett i forhold til hans egne?

Det vedkommende ønsker, er å fremstille seg selv ut fra noe han frarøver sine ofre (som han synes bød lide mer). Han tror han besitter en magisk makt der alle de som lider mer, på hans anbefaling og hans egen befaling, skal presenteres som «gaver» til Gud, gaver som da automatisk vil gi ham en ekstra lønn, en ekstra fordel for Guds åsyn, som han selv ikke fortjener. Han gjør seg med andre ord til hypermagiker, et fenomen jeg har skrevet om tidligere. Han stjeler til og med kraft fra folk som ikke har bedt han om hjelp, men som tvert imot har en kraft som han ikke selv har, og som han derfor må tilsnike seg.  Se om hypermagi og hatprat For å få dette til, må han produsere seg ofre, som da nødvendigvis også må lide.

Nei, vårt offer eller våre offer skal ikke bestå i å gjøre flere til ofre ved at vi påskynder deres lidelse, i form av bønner til vår Gud om at så skal skje. For Han vet hva sanne offer er.

La oss ta en god kikke på Salme 40, hentet fra Nettbibelen:

 

2 Jeg ventet og håpet på Herren.
          Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.
          
     3 Han dro meg opp av fordervelsens grav,
          opp av den dype gjørmen.
          Han satte mine føtter på fjell
          og gjorde skrittene faste.
          
     4 Han la en ny sang i min munn,
          en lovsang til vår Gud.
          Mange skal se det og frykte
          og sette sin lit til Herren.
          
     5 Salig er den
          som stoler på Herren,
          som ikke vender seg til de stolte,
          til dem som faller fra i løgn.
          
     6 Store ting har du gjort for oss,
           Herre, min Gud,
          underfulle verk og planer,
          ingen er din like.
          Vil jeg fortelle og tale om dem,
          er de for mange til å telles.
          
     7 Du har ikke glede i offer og gaver
          – du har åpnet mine ører –
          brennoffer og syndoffer krever du ikke.
          
     8 Da sa jeg: «Se, her kommer jeg.
          I bokrullen er det skrevet om meg.
          
     9 Min Gud, å gjøre din vilje gir meg glede,
          din lov er dypt i mitt indre.»
          
    10 Jeg forkynte rettferd
          i den store forsamlingen.
          Leppene holdt jeg ikke lukket,
           Herre, du vet det.
          
    11 Din rettferd holdt jeg ikke skjult i hjertet,
          jeg talte om din trofasthet og frelse.
          Jeg skjulte ikke din miskunn og sannhet
          i den store forsamlingen.
          
    12 Herre, du vil ikke
          holde din barmhjertighet tilbake.
          Din miskunn og din sannhet
          skal alltid beskytte meg.
          
    13 For talløse ulykker omgir meg,
          mine synder har nådd meg igjen,
          jeg kan ikke se.
          De er flere enn hårene på hodet,
          motet har sviktet meg.
          
    14 Vis godvilje, Herre, og fri meg ut!
           Herre, skynd deg og hjelp meg!
          
    15 La alle som står meg etter livet,
          bli til skamme og til spott!
          La dem som vil meg vondt,
          trekke seg tilbake uten ære!
          
    16 De som ler og håner meg,
          skal bli slått av skam.
          
    17 La alle som søker deg,
          fryde og glede seg i deg!
          La dem som elsker din frelse,
          alltid si: «Stor er Herren!»
          
    18 Men jeg er hjelpeløs og fattig.
           Herren skal tenke på meg.
          Du er min hjelp, du berger meg.
          Drøy ikke lenger, min Gud!

 

Og så ta en titt på 5 Mos kap 32, for å forstå at lidelsen, det er noe Herren selv tar ansvar for, ikke dette menneske som ber oss om å be om mer lidelse, hvilket jo er en hån mot alle som lider.

Videre: Et utdrag fra bibelvers som viser at alle kristentroende vet at lidelsene og trengslene kommer, uten at vi trenger å be om at de skal komme og ramme oss, slik «vår person» her ønsker vi skal gjøre, til og med folk som allerede lider svært og har gjort det lenge:

John 15.20 . 20 Husk hva jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Har de holdt fast på mitt ord, vil de også holde fast på deres. 21 Alt dette vil de gjøre mot dere for mitt navns skyld. For de kjenner ikke ham som har sendt meg ...

1 Pet 2: e som er utvalgt slik Gud, vår Far, på forhånd hadde bestemt, og ved Ånden innviet til å være lydige og til å bli renset ved Jesu Kristi blod. Nåde og fred være med dere i rikt mål!

Matt 5. 10-12 10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. 11 Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. 12 Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere. 14 Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. 15 Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. 16 Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen! … 20 Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket.

2 Kor 1. 8-9  5 For om vi har rikelig del i Kristi lidelser, får vi ved Kristus også rikelig trøst.  6 Lider vi nød, er det for at dere skal få trøst og frelse. Blir vi trøstet, er det for at dere skal få den trøst som gjør at dere holder ut de samme lidelser som vi må tåle.  7 Vårt håp for dere står fast. For vi vet at slik dere har del i lidelsen, har dere også del i trøsten.
     8 Vi vil at dere skal vite, søsken, om den nød vi led i Asia. Det var mye mer enn vi kunne bære. Vi så ingen utvei til å berge livet,  9 men regnet oss alt som dødsdømte. For vi skulle ikke stole på oss selv, men på Gud, som oppreiser de døde. … 23 Ved mitt eget liv, ja, med Gud som vitne, sier jeg: Det er for å spare dere at jeg ennå ikke er kommet til Korint. 24 For vi vil ikke være herrer over deres tro, men medarbeidere, så dere kan finne gleden. I troen står dere allerede støtt.

"Bønnelista's" forbannelse

En oppsiktsvekkende god heading av i dag: Salwan Momika er ikke høyreekstrem. Han er en flyktning fra islam, formulert av Arnt Jensvoll.

Dette sagt mot bakgrunn av koranbrenning. Her skal vi se på «Bønnelista» og begynner med noen problematiske ting som vil uroe mange «korrekte» omkring «vår neste»:

Et ektepar har tre naboer. Den ene hater de, den andre forakter de, mens den tredje elsker de, som seg selv, av hele sitt hjerte. Som de sier, eller tenker.

Den elskede naboen, som ved flere anledninger har kommet med hatefulle provokasjoner mot ekteparet, kommer en dag og trygler ekteparet om et lån, til en ny bil, for han er i nød, som han sier, og fordi han ber om unnskyldning både for drukkenskapen og provokasjonene, og fordi han nå er blitt muslim.

Mannen er en kjent drukkenbolt og kona er innlagt for avsrusning, pga heroinmisbruk. (Tro det eller ei, det er mulig at enkelte muslimer er gjort seg rusavhengige). Også hun har konvertert til islam. Mannen er dessuten sosiolog og kona antropolog. De har begge et ustyrlig behov for en psykolog, ifølge naboen, som i tillegg til å være godhjerta studerer psykologi på fritiden.

Vil ekteparet vise seg som en neste til denne deres nabo, som jo er deres neste? Og vil denne naboen i sin tur vise seg som en neste overfor «psykologistudenten»?

Parabelen kan skildres med utallige variabler og i utallige utgaver og det er litt av problemet, men også løsningen. Følge med:

Ville Jesus ha nektet dem adgang til himmelens rike, hvis de sa nei til »lånesøknaden»? Ville Jesus med andre ord påbudt paret å gi nesten – som nå er blitt muslimer - et lån, som kanskje kunne redde mange mennesker og hele familiens,for øvrig, liv og helse? Ville han ha sagt til dem: « Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv» - og ville Jesus ha overlatt det til ekteparet å avgjøre hvem som egentlig var deres neste? Ja, jeg tror det. Det er med andre ord ikke på forhånd gitt å definere hvem vår neste er, spesielt ikke for dem som knapt hvem de er selv, eller for dem som på forhånd har utpekt seg selv til å være en neste. Jesus velger en annen og klokere vei. Han sier: 36 Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?» 37 Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.»

Hvem som er nesten vil altså vise seg, akkurat som barmhjertigheten, den vil vise seg. Ingenting er avgjort på forhånd, ingen kan essensialiserer seg og erklære seg for å være «den barmhjertige» på forhånd.

Legg også merke til at den riktig barmhjertige samaritan ikke forventer seg noe tilbake når han hjelper den blodige og forslåtte. «Barmhjertige samaritanere» i dag forventer seg i mange tilfeller at de skal høste fordeler av å være barmhjertig (eller ha de korrekte emosjonene). Om ikke for annet, er de ute etter anerkjennelse. I seg selv er jo dette et noe beskjedent ønske og motivet kan være edelt uansett hva eventuelle baktanker har vært. Men å vente seg en sikker plass i himmelen? Nei, det går for vidt. Og også her ser vi Jesu poeng: Du kan ikke kreve å komme inn i himmelen uansett hvilke gode gjerninger du gjør, for bare Gud, og ikke deg selv, kan gi deg den frelsende nåde det er å bli opptatt i himmelen. Nesten og nestens neste kan ikke på noe vis gjøre krav på himmelen og bli frelst og herliggjort for det gode de har gjort, selv om det konkret dreier seg å hjelpe «de blodige og forslåtte i veikanten».

Noen vil si at vi vestlige har alle en plikt på oss til å hjelpe vår neste; da slipper man å føle seg til frelsen og da hjelper man ofte hele verden, og alle mennesker i verden er vår "nesten", bortsett fra våre nære naboer, som f eks er islamkritikere. Men hva hvis den blodige og forslåtte var en romersk soldat – en som ville undertvinge jødene? Hva hvis den blodige i dag er en muslim som har en guddommelig plikt på seg til å hate alle oss vantro?

Jesus tenkte «stort», generelt og ikke spesifikt. Han ga ingen definisjon av hvem denne vår neste som vi skal elske som oss selv er. Jesus tillater den lovkyndige å tenke eller tolke litt utenfor bokstaven eller loven selv, tolket ned på detaljnivået – en fåfengt oppgave i forhold til å proklamere et universelt imperativ om å elske hverandre, rett og slett. Og her går han mot lovtrælldommen, og setter folk fri til selv å ta ansvar, der og da, for å tolke hvem nesten er. Hvis noen skulle fristes til å tro at ethvert menneske i hele verden er vår neste, tar han feil. Vi må være selektive, vi må bruke fornuften mer enn emosjonene og impulsene. Ellers blir vi kronisk hysteriske, syke og skedefro på andre som ikke er så heldige å være like hellige som oss selv. Hvis enhver muslim skulle være vår neste og dessuten skulle betraktes som «blodig forslått» en masse, nær sagt uten unntak, blir det himmelropende feil, ja, faktisk umoralsk og direkte kvalmt. Skulle vi oppføre oss som barmhjertige samaritaner overfor muslimer som blir fornærmet og føler frykt og sorg overfor koranbrennig og koranbrennere? Nei, det skal vi ikke. Å føle seg fornærmet etc er ikke det samme som å ligge forslått og blodig etterlatt i en grøft og holde på å dø. 

Nei, Jesus ville ikke ha bestemt på forhånd hvem den ekte nesten er. Han nekter å definere på forhånd. Men i dag hvem ville definere seg som barmhjertig samarita? Jo, f eks folk på det politiske partiet ”Bønnelista”. Tre førstekandidater fra ”Bønnelista” mener at koranbrenning står for det motsatte av det Jesus sa.

«Jesus har gitt oss et våpen som er mye mektigere enn slike former for aggresjon som koranbrenning. Han har kalt oss til å elske vår neste … «. Og: «Det skjer rett som det er at muslimer kommer til tro på Jesus Kristus som deres frelser. Det som går igjen i deres vitnesbyrd er at de har blitt overveldet av det kjærlighetsbudskapet de finner i evangeliet. For det er Guds kjærlighet som er kirkens våpen. Det er med kjærlighetens våpen kirken får sin seier.»

Kandidatene viser ingen sann innsikt i kopternes situasjon i Egypt. Det virker som om det skal være om å gjøre for oss, her i landet, og i Vesten, å få leve under de samme forhold som kopterne gjør i Egypt. Det kan fort vise seg å være en selvoppfyllende profeti. Og da skal vi underkaste oss med fryd og gammen.

Nei, vi skal ikke bestikke muslimene med vår «godhet». «Bønnelista» konstruerer opp en skyldkastende polemikk og en falsk from – og uvitende og blind - politikk av Jesus parabel. De misbruker den kynisk til egen fordel, for å styrke sin selvbekreftende private salighet og falske «blomstring» eller «fremgang».

Disse tre kandidatene har bestemt seg for at muslimene er å anse som den blodige forslåtte mannen som presten og levitten dro forbi. Det medfører selvsagt at vi påtar oss en servil holdning over alle muslimer, noe vi ikke er forpliktet til, snarere tvert imot. Vi har derimot en plikt til å bidra til å frigjøre de muslimer som lider under islam og gjerne vil ut. Vi kan ikke se bort fra at koranbrenning kan ha en slik frigjørende effekt på mange muslimer, når de ser hvor sine trosbrødre oppfører seg og pisker sine trosbrødre til underdanighet og krav om å føle seg kollektivt forurettet eller krenket etc etc.

«Bønnelista» har altså definert seg som - og identifisert seg med - den «barmhjertige samaritan». Og de tror at Jesus dermed vil ta imot dem i himmelen, i motsetning til mange andre som ikke er så «barmhjertige», og som da blir satt utenfor.  Snakk om hovmodighet! Ja, storhetsvanvidd. Slike folk er gått på limpinnen, de lider kanskje under Oslo-syndromet:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/09/har-johannes-morken-fatt-mer-enn-nok-av.html

Bønnlista viser til kopterne i Egypt og tar dem som eksempel på hvordan vi skal agere og føle i forhold til islam, for kopterne brenner ikke koraner. Hvorfor? Fordi de kan risikere å bli slått til blods og forlatt i en veigrøft? I stedet for å støtte copterne, undergraver de ytterlige for deres behov for større reell trosfrihet i Egypt. Man hjelper ikke ved å støtte islam ved å nekte koranbrening i tilsynelatende brennende moralsk harme og fordømmelse av islamkritikere her i landet og i Europa for øvrig.

Men se denne og få syn for hvordan de servilt betinget emosjonelt korrekte kristne kan la seg suggerere og dupere inn i uvirkeligheten verden:

http://neitilislam.blogspot.com/2022/12/torp-med-egyptisk-ambassadr-i.html

Vi skal være mektig skeptiske overfor personer som vil forsøke å prakke på oss forestillinger om og definisjoner av hvem som skal være vår neste. De som gjør det, er både dumme og farlige, og håpløst naive.

Nonie Darwish, en egyptisk forfatter som konverterte til kristendommen for noen år siden, forteller om et møte hun hadde med den koptiske patriarken, tilfeldig vis i USA, den gangen. Patriarken visste hvem hun var. Han var alt annet enn vennlig stemt overfor Nonie. Jeg tolker dette dithen at patriarken og dermed alle koptere lider under islam i Egypt og frykter å gjøre for mye ut av seg. Det rapporteres stadig om hvor voldelig og direkte fiendtlig muslimer kan oppføre seg overfor kristne i landet.

https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/the-killer-apps-og-apps-of-survival.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/01/jihadist-psychopath-arets-bok.html

https://neitilislam.blogspot.com/2010/12/nonie-darwish-modig-exmuslim.html

https://neitilislam.blogspot.com/2011/01/revolusjon-i-egypt.html

Se denne spesielt om de ti bud:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/hva-er-tro-hva-er-frihet-det-store.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2010/08/hovedstadens-anti-muslimske-manifest.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/10/9-synden-og-syndene-i-kristendom-og.html

http://neitilislam.blogspot.com/2010/11/har-muslimer-plikt-til-hate.html

 

http://neitilislam.blogspot.com/2021/11/arv-milj-eller-intet-i-mtet-med-islam.html

 

Hva med den «gyldne regel» i islam, pluss Nonie Dawish relaterte posteringer:

https://neitilislam.blogspot.com/2012/04/den-ugyldne-regel-i-islam.html

 

https://www.document.no/2023/09/07/salwan-momika-er-ikke-hoyreekstrem-han-er-en-flyktning-fra-islam/

 

http://neitilislam.blogspot.com/2021/10/fake-konvertering-virkelig.html

 

http://neitilislam.blogspot.com/2012/05/shaoibs-sentimentalitet-inntil-dden.html

 

 http://neitilislam.blogspot.com/2023/03/krisemarximering-i-sinnataggenes.html

 

http://neitilislam.blogspot.com/2021/04/en-palett-av-gratis-godhet-takk.html

 

http://neitilislam.blogspot.com/2022/02/andy-bannister-om-bla-allahs-identitet.html

 

http://neitilislam.blogspot.com/2022/11/om-memer-og-emomemer.html

 

http://neitilislam.blogspot.com/2015/06/de-nye-jdene-uten-sammenligning-for-vrig.html

 

http://neitilislam.blogspot.com/2021/03/emosjelle-dramtikere-uten-sans-for.html

 

http://neitilislam.blogspot.com/2019/04/pasken-er-over-oppstandelsen-ikke.html

 

http://neitilislam.blogspot.com/2016/02/nar-emosjoner-ma-erstatte-syndene.html

 

http://neitilislam.blogspot.com/2015/01/the-killer-apps-og-apps-of-survival.html

 

http://neitilislam.blogspot.com/2021/04/den-du-setter-din-lit-til-og-snker-deg.html

 

http://neitilislam.blogspot.com/2020/11/kari-fure-komplett-og-plettfri-leder-i.html

 

https://www.document.no/2023/09/06/bonnelista-koranbrenning-er-ikke-i-samsvar-med-det-jesus-har-laert-oss/

 

Andre relevante linker:

https://neitilislam.blogspot.com/2023/07/blasfemi-et-menneskapt-verkty-til-bruk.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/08/brenning-av-koraner-og-brenning-av.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/08/om-vre-eller-ikke-vre-til-for-andre.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/08/na-far-det-brenne-meg-snart-vre-nok.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/08/kan-muslimer-bli-ofre-for-islam-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/07/fakenews-nordisk-lov-mot-hat-og-ubehag.html

Med red Morken på Verdibørsen - NRK

Tror noen at «koranbrennerne» brenner Koranen for moro skyld? At de gjør det for å såre og skremme muslimer? For å få personlig oppmerksomhet? Vise styrke og mot, alene?

For å tjene en god sak?

For å få fokus på de mørke og undertrykkende sidene Koranen viser til, ja, oppfordrer til – og befaler?

For å bevisstgjøre folk om det trossystemet og den ideologi islam utgjør?

Få vil vel tro at man brenner Koranen av rent selviske og fullstendig umodne grunner. Få vil vel tro at en brenning er en komplett irrasjonell handling og motivert i noe som kan ligne på en «sykdom», eller islamofobi. Hvorfor er det da så mange ikkemuslimer som fordømmer slike brenninger og utviser så mye forakt for dem som står bak?

Vi skal forsøke å gi noen svar i form av hentydninger. I seg selv kan dette oppfattes som en provokasjon mot all god borgerlighet, og mot «gud» selv, (selv om man ikke tror og selv om disse ikke har peiling på hva «hellig» og «hellighet» betyr. I seg selv er dette tragisk. Vi skal i det følgende ta for en aktør, i form av det skrevne ord, som nå har fått komme til orde i NRK Verdibørsen.  

NRK har funnet det verdifullt å intervjue den kristne redaktør Johannes Morken om Pakistan og angrepene på de kristne der, med mye brenning, for noen uker siden. Morken, med statsstøtte, beskriver hendelsesforløpet med en nesten harmdirrende stemme og med et moralsk fordømmende alvor som ellers er sjeldent å finne på NRK, her på Verdibørsen, på en søndag, sist søndag, i overigårs, altså, på ukens hviledag.

Det er første gang jeg har hørt Morkens stemme, men den stemmer med det indre lydbilde jeg har gjort meg opp på forhånd, mens jeg har «arbeidet» med Morken. Han snakker som om han var en professor med ubestridelig autoritet. Men stemmen bedrar … og det er komisk. Morken er ingen professor. Men dette betyr ikke at en virkelig professor ville ha hatt et annet og mer tydelig, realistisk, praktisk og uredd budskap. Her får Morken anledning til å fronte seg selv og saken som en vinnerlag. Og uangripelig. Begripelig?

Man kunne håpe på en viss klarhet på en slik dag, eller en viss avklaring, men får man den?

Nei, Morken bruker ordet «definitivt», når han snakker og blir spurt. Han bruker sin taletid på ca 7 min til å understreke noe av det han påstår nettopp med «definitivt».

Til vanlig vil folk fleste oppfatte et menneske som til stadighet bruker ordet «definitivt» som en fyr med særlige behov for å bety noe, og bli trodd og respektert, som nokså suspekt. Man vil tenke at dette mennesket har behov for å være noe mer å stole på enn de fleste andre, et menneske som vet bedre, eller et menneske som vil imponere uten særlig grunn. Man vil oppfatte ham som autoritær eller til og med totalitær, en innpisker man helst bør holde seg unna. En mulig sjarlatan. Man vil kanskje oppfatte ham som altfor selvhøytidelig, eller snever, som en leksikal «besserwisser» uten humor og glede, en fyr med mindreverdskomplekser, en egosentrert moralist. Eller som en irrelevant drittsekk, kort og godt. Det kan virke som om han generelt har et nokså løst forhold til realitetene, fordi disse som regel er mer komplisert og nyansert enn det «besserwisseren» noen gang kan håpe på å få tak i eller forstå og utlegge noe om.

Det er slike mennesker som ofte blir fanatikere, fundamentalister eller ekstremister. Den som tror han definitivt sitter på sannheten, dvs fakta, har stor makt, eller forsøker å tilrane seg stor makt, ved å forsøke å lure de som vil la seg lure, eller er dumme nok. Det hjelper ikke at Morken i denne sammenhengen faktisk kan ha en veldig forståelig grunn til å bruke nettopp ordet «definitivt», noe vi skal se under. Men han bruker ordet som begrunnelse, som en tautologisk eller selvrefererende begrunnelse: Det er definitivt fordi jeg sier det er definitivt. Fakta er slik og slik fordi det definitivt er slik. (Men han kan i denne saken ha rett i at fakta er slik de er, i hvert fall på en begrenset måte). Han avgrenser seg dermed selv, og publikum, og skjønner da heller ikke hvilken rolle selve islam spiller i det «faktabildet» han beskriver og som han av NRK bli bedt om å kommentere. Shame on you! Dette er omgåelser, manøvreringer og manipulasjon, - fordi de ikke vet bedre?

I Morkens tilfelle kan man for øvrig ane denne tendensen ut fra det han ellers skriver, og den måten han agerer på, i flere omganger. Han dyr seg f eks ikke for å lyve og sette redaktørplakaten, som han er forpliktet på, til side. Jeg kan bare vise til følgende:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/hatprat-personangrep-horn-morken-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/01/johannes-morken-og-morten-horn-revisited.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/vitne-til-vanvidd-vitne-til-skrudde-sinn.html

Når jeg hefter med ved ordet «definitivt» i Morkens lille og litt tilgjorte professorale ordstrøm, og stemmeleie og tone, skulle man kanskje tro at denne bruken av ordet ville gjøre saken det her dreier seg om klarere, men den gang ei. Morken kan bedyre at han, blant mange andre og definitivt, er imot blasfemiparagrafen, men hvor? Her i Norge, bare, eller også i Pakistan?

Hvis det siste, så er jo det noe av det mest tåpelig en statsstøttet redaktør kunne få seg til å si. Så jeg får håpe at Morken i denne sammenhengen ikke er interessert i å latterliggjøre seg selv. (Men under tvil).

Det sier han definitivt ikke noe om. Skulle man tro han på at han er mot blasfemi både her i landet og i Skandinavia og i Pakistan – der mobben herjet, i profetens og Allah’s navn, og hvor mobben angrep og stormet kristne, fordi de var kristne, fordi dette å være kristen der er en blasfemi i seg selv? 

Morken sier at slike mobber ikke er helt ukjent fra før av, uten at Morken forklarer at mobbens adferd har noe med hva som skjer i resten av verden. Mobben reagerer altså ikke primært på at det skjer blasfemi av islam i Vesten. Blasfemien skjer inne i Pakistan og Pakistan har blasfemilover, islamske blasfemilover, med trusler fra Allah om dødsstraff for slike overtredelser. Mobben har hittil handlet på indre impulser, for å beskytte og fremme islam.

Det har skjedd en stadig økende islamisering av Pakistan de siste 40 årene, sier Morken, og det er jo sant. Men hva med årsaken? Og utgangspunktet? Den viktigste årsaken nevner ikke Morken med ett ord. Det er blasfemiparagrafen han henger seg opp i (og som han er imot bruken av, som instrument og begrunnelse for at mobben skal kunne holde på).

Det er blasfemiparagrafen som bestemmer at det f eks skal medføre straff for en amadiyamuslim å påstå at man er muslim. Også hinduer og sikher forfølges. Alt på grunn av paragrafen, altså, ikke fordi islam er islam i Morkens optikk. Morken sier at vi også her i landet bør legge begrensinger på ytringsfriheten, eller trosfriheten. Morken eksemplifiserer: Hvis noen her i landet brenner en Thorah utenfor synagogen i Oslo, er det klart at det bør etableres begrensninger på ytringsfriheten.

Men Morken er altså mot «blasfemiparagrafen». Han mener at det som skjer her i Vesten, ikke har noen innflytelse på hva som skjer i Pakistan. Mobben opererer helt på egenhånd, som i en fullstendig isolert verden. For 10 år siden skjedde noen lignende som skjedde nå for bare noen uker siden. Den gang da gikk mobben fri, ingen ble straffeforfulgt og dømt. Men ser Morken dette i sammenhengen med islam per se? Ser han at blasfemiloven i Pakistan er en uadskillelig og integrert i selve islam, med sharia som eneste tillatte og uforanderlige lov, - fordi Allah sier at det er slik?

Nei, dette blir for vanskelig for Morken å si, forstå og se. Han vil ikke «ta i det». Det er visst ikke sømmelig å ta islam på ordet, så å si. Men islam er et faktum … hvorfor kan han ikke si at dette er et definitivt faktum?

Morken går sterkt ut mot mobben som har brent ned kirker og mye annet. Mobben er organisert, og i dette tilfelle var det rundt 5000 av dem, som kom langveisfra, til og med, påpeker han, men den handler altså mot myndighetenes ønsker og forordninger, slår han fast, i hvert fall underforstått.

Mobben bruker denne gangen koranbrenningen i Vesten som påskudd for ugjerningene, men mange ganger handler mobben uten at angrepene har noe med hva som skjer i Vesten å gjøre, påpeker han. Men det står jo klart at Pakistan faktisk har en streng blasfemi-lov, og at loven er en del av konstitusjonen, som er shariabasert, inntil «margen».  Handler da mobben i strid med denne? Eller er det myndighetene som handler i strid med sharia når de, som Morken påstår, gir uttrykk for at de går mot mobbens illgjerninger?

Morken gis ikke tid til å nevne at det neppe var en mobb som drepte en av guvernørene i Pakistan, Taseer, fordi han hadde uttrykt seg mot den altfor strenge bruken av sharialoven (konstitusjonen) og Taseer er ikke den eneste i høy posisjon som er blitt drept. Morken nevner heller ikke imamen som ble tatt i løgn da han her i Vesten påsto at det ikke fantes blasfemilover i Pakistan, samtidig som han i hjemlandet oppfordret til anvendelse av enda sterkere blasfemiforordninger. Morken nevner den kristne Aisa Bibi og beskriver hele saken som en feide over et glass vann – uten referanse til islam pr se. Se:

https://neitilislam.blogspot.com/2018/11/asia-bibi-islamofobi-selvdestruksjon-og.html

http://neitilislam.blogspot.com/2018/11/abort-en-hellig-ytringsfrihet.html

https://www.rights.no/2015/03/hvem-vil-kjempe-for-bibi/

https://content.time.com/time/world/article/0,8599,2040792,00.html

https://www.gatestoneinstitute.org/15160/radical-persecution

https://www.opindia.com/2022/09/blasphemy-murders-the-pakistani-origins-of-sar-tan-se-juda-slogan-precursor-to-terror-act/

Spørsmålet stilles ikke, og svaret uteblir. Det eneste svaret som åpenbares er at Morken noe utydelig ikke går inn for å innføre «blasfemiloven», hverken her i landet eller i Danmark. Han går derimot prinsipielt inn for å verne om trosfriheten, fordi dette i seg selv bidrar til et vern mot «minoritetar», - i Pakistan! Han mener vi bør innføre begrensninger, som nevnt. Men det han får tydelig frem er, at han mener at det som skjer her – bl a med koranbrenning, ikke har noen direkte tilknytning til det som skjer der, i Pakistan. Morken ser imidlertid ikke ut til å fatte at dette nettopp har med islam å gjøre, en religion som krever universell underkastelse, under sharia. I stedet skylder han på «mobben», hvilket selvsagt er riktig å gjøre, poenget er bare det at man treffer ikke poenget med islam hvis man kun går på mobben, uten å se mobbens motiver og selvrettferdige adferd som en umiddelbar og integrert funksjon av islam per se og som en konsekvens av og som et årsaksforhold mellom hva mobben gjør og hva islam sier og påbyr.

Angrepet på kristne denne gangen, kom som en følge av en oppfordring til mobben - egentlig alle muslimer som var til stede - som ble opplest over høytalere i moskeene, forteller Morken. Snakk altså om organisert vold fra øverste hold i den muslimske verden og si ikke si at mobben ikke har noe med islam å gjøre, for å unnlate å si det, det er definitivt feil, faktisk, og moralsk, ikke bare politisk, forkastelig. Definitivt, (burde Morken ha sagt). Å unnlate å si det rett ut og i klartekst og i alle relevante kontekster, fordi dette anses for det mest emosjonelt korrekte og derfor emosjonelt mest hensiktsmessige å si og gjøre, er som å kappe av snabelen på en sunn, frisk og helt naturlig elefant for å vise hvordan en elefant skal se ut, på «korrekt og feilfritt emosjonelt» grunnlag.

At den pakistanske blasfemiloven i praksis og prinsipielt beskytter minoriteter og disses trosfrihet i Pakistan, synes å være noe vi kan ta for gitt, slik Morken utrykker seg. Når forfølgelse av kristne like vel skjer, skjer det i motstrid mot hva loven sier eller dikterer. (Ennå er ingen dømt til døden ut fra loven). Er det virkelig det han mener?

Mobben har ikke myndighetenes støtte, mener Morken, men dens herjinger støttes i mange tilfeller både direkte og indirekte av politi og andre, og dette gjentar seg og gjentar seg. Man kan derfor si at Pakistan er en «failed state», en høyst tvetydig og derfor høyst vilkårlig eller uberegnelig affære, og derfor et uhyre effektivt instrument for de som vet å utnytte dette, i Allah og profetenes navn. Den lar den spesifikt islamsk korrekte rettsfølelsen i befolkningen styre og bety mer enn lovverket, i hvert fall det formale lovverket. Det har selvsagt direkte noe med at Pakistan jo har erklært seg som en idealstat, en islamsk idealstat. Pakistan betyr da også «de renes land», dvs de rene muslimenes land og konstitusjonen er derfor – formallogisk- komplett og ren for all fremtid. Den pålegger faktisk sine innbyggere å gå mot enhver form for blasfemi mot Allah og profeten, og selve konstitusjonen. Mobben kan da si at den utøver en jurisdiksjon som flyter direkte av konstitusjonene fundament og kilde, dvs sharia. Kan myndighetene ta avstand fra en mob som hevder at dens agering og handlinger er «renere» og mer islamsk fundamentert enn de disposisjoner de sittende myndighetene foretar og den makt de utøver?  

Morken er definitivt mot mobbens herjinger; han gjentar flere ganger ordet «definitivt» flere fanger, antakelig for å understreke at han definitivt har rett og han derfor på alle måter er uangripelig. Han skjønner ikke at på denne måten i realiteten -definitivt. fraskriver seg ansvaret, nemlig det ansvar han har som redaktør for å stille de radikale spørsmål, for at publikum bedre skal kunne forstå og forklare hvorfor det som skjer gang på gang i Pakistan, spesielt overfor den kristne minoriteten der, en gruppe mennesker Morken ser seg svoren til å beskytte, prinsipielt og definitivt. Han svikter dermed sitt kall. Han bidrar i stedet til å helliggjøre både konstitusjonen, mobben og myndighetene, og som i praksis beskytter snarere enn straffer mobben, bl a via bevisst villet inaktivitet, og uteblitte anmeldelser, i stedet for å verne nettopp minoriteten, samtidig som han herliggjør seg selv og den posisjon hans feighet overfor islam innebærer.

På denne måten villeder og forvirrer Morken mer enn han klargjør. Han ønsker definitivt at folk skal oppfatte det som moralsk overlegent å forholde seg til problematikken definitivt på samme måte som han selv gjør, dvs fullstendig maktesløs overfor islam og islamsk rett. Han ser for seg at Pakistan underlegger seg en overgud, Morkens overgud, som skal handle og styre i henhold til Morkens egne forstillinger og forhåpninger. Han ser for seg at alle – universelt – skal ha en privatisert gud og en individualisert religion å forholde seg til. Han vil «subjektifisere» eller individualisere Gud, dvs relativisere alt som har med Gud å gjøre, det være seg Gud eller Allah, og gjøre dem til mentale konsepter, i en slags selvforsterkende solipsisme, (hvilket de fleste muslimer vil se på med avsky).

Det han begjærer er en føyelig gud, en gud som retter seg etter Morkens egne, servilt beleilig, og servilt betinget, morskt korrekte emosjoner. Han tror at Allah bare vil svinne hen, nærmest fordi Morken håper på at det skal skje. Litt av en trosfrihet han der, denne karen …. en trosfrihet kombinert med en ytringsfrihet som heller ikke er til for alle, se linkene. (Jeg håper jeg tar feil … ).

For Morken ser Gud ut til å ha sin rette plass og virkeområde eller topos i hans egen, indrementale verden, menneskefryktens verden, og det får så holde. Han ligner en mystiker mer enn en luthersk litt rødmusset og frimodig utadvendt kristen. I seg selv er jo dette en håpløs måte å arbeide for trosfrihet og beskyttelse for alle troende på. Morken skjønner ikke at trosfrihet og islam er to kontrære, inkongruente og inkompatible størrelser og agenser. Han ser derfor ikke alvoret, hans eget alvor til tross. Han ser heller ikke sin egen tragedie, sine egne begrensninger.

Han er for så vidt uhyre hovmodig, et hovmod som utøves på statsstøtte, til og med.

I seg selv er denne «morkenianske» tilnærming umoralsk, og ja, uetisk, og den kan ikke forsvares.

NRK, på sin side, bidrar da også til å tåkelegge i stedet for å opplyse: Hva er rotårsaken til begredeligheten i Pakistan? Er det islam per se, eller er det ikke? (Jeg holder marxismen utenfor her). Både Morken og NRK fremtrer dermed definitivt som fåmælte forsvarere både av mobb og myndighet. Både NRK og Morken beveger seg på en svært så selvbeleilig retorisk overflate. Man «snakker» som om ingen rotårsak finnes og trøster seg med å fokusere på symptomer, konsekvent og definitivt, i stedet for å gå på de forhold som ligger under. (Vesten har skylden). De ser ikke at mobben faktisk kan forsvare seg med at de er de sanne og rene muslimer og at de som jo handler helt i pakt med islams sharia, ikke myndighetene. Mobben har loven på sin side, myndighetene er ikke rene nok for mange aktive individer i denne mobben, godt understøttet de er fra toppene i pyramiden.

Men denne problemstillingen blir for skitten til å ta i for Morken og NRK. De vil ikke ta i den for alt i verden og på den måten oppmuntrer de dermed med mobben, som kan hevde at de jo da nettopp utøver sin trosfrihet, -- ikke bare ytringsfrihet - som altså bygger på islam proper.

Noe av problemet er at folk for det meste tror at islam kun dreier seg om (ytre) ritualer, egentlig. Og ritualer, hva er de annet en helt uskyldig knebøy og bønn? Hvem kan vel kritisere noen for å tro – på gud? Nei, det skal man ikke ha. Islam betyr fred. Og det er det bildet folk skal danne seg av islam og muslimer. For jo mindre man forstår, desto bedre, lyder omkvedet. Og dette er jo sprøtt. For islam er mer enn sine ritualer, islam er i seg selv en domstol, en dømmende makt, en makt med voldsmonopol, kan vi si, og muslimene er forpliktet til å forordne det som er rett og riktig, og her har man virkemidler, som ikke bare kan brukes, men som også skal brukes. Men det er dette som går folk hus forbi; det ligger for høyt for dem, tror de gode, som ikke makter mer enn å stampe seg stadig mer frem i diskursen med sin godhet, og bare den. Det spørs hvor lenge dette holder og hvor langt godheten nå og synker inn. Terper man for mye på egen godhet, vil man før eller siden bli avslørt som ond.

Hva betyr: al-Wala’ Wal-Bara’ …

This phrase is difficult to translate, but in practice it represents alliance with or support for fellow Muslims, on one hand, and disavowal, enmity, and contempt for non-Muslims, on the other. This doctrine inculcates the sense that Muslims are to firmly support their Muslim brothers, but be antagonistic to non-Muslims. Thus, if there is conflict between non-Muslims and Muslims, every Muslim must support his Muslim brothers against the non-Muslim infidels.

A Muslim who lives in a Western system run by the kuffar (infidels) is confronted with an emotional dilemma. Being a good citizen and neighbor within the infidel society produces cognitive dissonance and guilt feelings. He or she is failing his/her Muslim brethren and Allah, if his/her country, or adopted country, is at war with a Muslim majority country, or at war with an Islamist organization such as Taliban or al-Qaeda. They are to support their coreligionists’ cause even against the interests of country in which they are citizens. her

Vi kan dessuten godt si at termer eller begreper som «takfir» og «takbir» utgjør en del av de hellige og ubrytelige ritualene, begreper som for oss innvarsler kvalitativt nye ritualer, med dypere sosiale konsekvenser som eliten nekter å se. Det første betyr «å gjøre kuffar eller kafir av», dvs erklære andre muslimer for frafalne og den andre termen betyr «si at Allah er en», en kort setning med mye gravalvor, for å si det mildt, uten at vi her i Vesten får med oss den bydende tone og den absolutte plikt overfor gud som ligger under. Når Morken forteller om en imam som hjalp de kristne og protesterte mot mobbens fremferd, glemmer han at denne snille og hjelpsomme imamen før eller senere kan bli utsatt for takfir av sin trosbrødre, og da er det stakkars han. Slike ting overses nærmest prinsipielt av norske «gammelmedia». Poenget er: Skal man hjelpe muslimer og andre i Pakistan, skal man ikke kun forklare elendigheten ut fra hva mobben foretar seg, men hva islam faktisk påbyr mobberne å gjøre.

Se denne helt på slutten der jeg tar for meg noen islamske begreper, overført i et tappert forsøk fra arabisk til norsk:

https://neitilislam.blogspot.com/2022/11/islam-angrep-pa-dar-al-harb-krigens-hus.html

Også denne, er av fundamental betydning: :

https://neitilislam.blogspot.com/2022/10/iran-og-konsekvensen-av-fravr-av.html

Så lenge Morken fortsetter å unngå å stille de radikale filosofiske, politiske og teologiske spørsmål, vil han bidra til at mobben vinner stadig mer fortfeste. Han vil befinne seg i og forbli i SAP, som jeg skriver om annetsteds. Han er innstilt på at alle skal beskyttes av trosfriheten, at alle skal få tror på det eller den gud de vil. Må han ikke da også forsvare mobbens frihet til å tolke islam i praksis helt på sine premisser og strengt att helt i takt med Skriftens forordninger?

Redaktør Morken skjønner ikke at blasfemiforbudet i Pakistan vil bestå så lenge Pakistan forblir en islamsk land med en operativ og ikke bare formell islamsk, uforanderlig konstitusjon. I det øyeblikk konstitusjonen oppheves og styresmaktene kastes en gang for alle, vil Pakistan i navnet opphøre å være «det rene landet». For at dette skal kunne skje, må det en omveltning til. Det eneste vi kan gjøre, er å forsøke å gjøre denne omveltning så ublodig og begrenset som mulig, og dette kan vi bare gjøre ved å si nei til islam og kritisere islam på den mest «adekvate» måte, hva nå enn dette måtte bestå i.

Morken er mot blasfemiparagrafer både der og her. Han fremstår dermed som en person med så høy og ubestridelig autoritet, i egne øyne, at han kan bestemme hva som er korrekt islam og hva som er det ikke. Man skal altså helst rådføre seg med Morken før man forsøker å reformere islam. Den korrekte islam er den som forbyr blasfemilover. Han setter seg dermed opp mot de aller fleste islamsk lærde, opp gjennom idene.

For å makte å få gehør for denne sin noe megalomane selvforståelse, må Morken paradoksalt nok motarbeide alt som er av det han selv vil kalle islamkritikk, selv om denne «ligger innafor» og derfor må regnes som saklig, og kanskje til og med nødvendig. Når det kommer til islamkritikk her til lands, er Morken ikke sen om å legge bånd på ytringsfriheten, se linkene over. Når han så sverger til trosfriheten, også i Pakistan, ser han ikke sammenhengen, og det indre dilemmaet han står i og ikke makter å løse, at det å virke mot ytringsfriheten her faktisk også innebærer å motarbeide den samme trosfriheten som han kjemper for å sikre i Pakistan. Han skjønner ikke at både ytringsfriheten og trosfriheten oppfattes om en hån mot islam. Han tenker kun på vestlige premisser, premisser som i dag er «all in» i det postmoderne posjektet, et sykelig prosjekt som ikke er holdbart eller levedyktig i lengden. På samme måte som det regnes for blasfemi av en amadyiah at hen kaller seg muslim, så er det en fornærmelse og en blasfemi å kritisere Pakistan for manglende trosfrihet. Og det er dette som ikke helt har gått opp for «professor» Morken.

Morken synes å drive en slags krig mot blasfemilover, noe som er like håpløst som å drive krig mot islamofobi eller terror, eller ukorrekte emosjoner. Når det like vel er dette Morken så manisk driver på med, så skjer det – definitivt eller objektivt – som en slags «collateral damage», i hans øyne, som en uaktsomt eller uforsettlig skadeforvoldelse, i form av at han faktisk gir mobben et påskudd til å fortsette som før, ja, kanskje i stegende grad. Mobben vil da tro at islam er sann, ikke bare fordi islam virker.   

Posteringer med mange linker til «saken Morken»:

http://neitilislam.blogspot.com/2020/09/redaktr-johannes-morken-nok-engang.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/dummie-dude-er-kanskje-bedre.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/nar-visse-kristne-blir-fdselshjelpere.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/08/johannes-morken-en-liten.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2022/04/svenske-tilstander-og-steiningen-av.html

http://neitilislam.blogspot.com/2022/04/nar-hjernene-herjer-med-sin-iboende.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/02/per-haakonsen-et-forsk-pa-defamering-i.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/08/morken-lidelsen-og-libanon-en-reise-i.html

Ruud Koopmans:

… For 40 år siden var byer som Istanbul, Kairo og Karachi kulturelt mer utviklet, mer tolerante og mer åpne for påvirkninger utenfra. Dette gjaldt naturligvis især den relativt lille urbane middelklasse.

… hans sterkeste motiv for å skrive boka er «den store likegyldigheten over for den rystende undertrykkelsen av religiøse mindretall, frafalne, ateister, kvinner og homoseksuelle» som foregår i den islamske verden, forhold som til overmål ofte til og med blir benektet.

Han finner det inkonsekvent at det i Vesten var store demonstrasjoner mot og boikott av Sør-Afrika på grunn av deres apartheid-politikk, mens det ikke er noe som ligner på dette mot islamske land i dag. Det er lite solidaritet med:

(…) ofrene for islamsk apartheid, som i shariaens navn degraderer kvinner til andreklasses borgere i de fleste islamske land, tvinger mindreårige jenter inn i ekteskap, tillater menn å gifte seg med flere kvinner og la seg skille fra dem pr. SMS, fratar kvinner foreldreretten over deres barn etter en skilsmisse og i noen land endog myrder eller fengsler kvinner etter en voldtekt for «samleie uten for ekteskapet». Homoseksualitet straffes i 11 islamske land med døden, og alene i Iran er denne straffen blitt fullbyrdet hundrevis av ganger. Religiøse minoriteter som kristne, yazidier og ateister, men også islamske minoriteter som ahmadiyyaene blir forfulgt i  islamske land, og anklager om blasfemi har kostet mange av dem livet.

… Konsekvensene av denne undertrykkingen er at den islamske verden mer og mer blir «en homogen kulturell ørken», konkluderer Koopmans.

Til tross for disse hårreisende forholdene er det ingen vestlige universiteter som har brutt med Saudi-Arabia eller Pakistan. … Det er ingen demonstrasjoner i vestlige byer til støtte for muslimske kvinner eller kristne minoriteter i Midtøsten.

https://www.rights.no/2021/01/koopmans-den-islamske-verden-er-som-sor-afrika-under-apartheid/

I tysk oversettelse har verket fått den poengterte undertittelen «De religiøse årsakene til ufrihet, stagnasjon og vold», mens den i nederlandsk originalutgave lyder «Om krisen i den islamske verden»

http://neitilislam.blogspot.com/2022/05/nar-putin-taper-vil-ogsa-islam-tape.html

Koopmans også nevnt her:

http://neitilislam.blogspot.com/2022/10/ny-underskelse-gammelt-nytt-om-det-som.html

Også her (nyttige referanser):

https://neitilislam.blogspot.com/2020/01/ekstrem-europa-rise-of-islamophobia.html