Når realitetsmotstanderne mulignes endelig kommer etter

 Jeg forsøkte å hylle HRS så godt jeg kunne, med litt skjemt her - adling. Nå vil jeg hylle litt mer, because I love you more.

På slutten av denne posteringen kommenterer jeg forholdet mellom og forskjellene mellom HRS og Document, (få det med deg for det forteller mye om vår tid, om ikke annet så i et lite fugleperspektiv).

Men først altså, denne:

https://www.rights.no/2024/02/en-stor-takk-nrk-endelig-skal-muslimske-kvinner-settes-fri/

… I HRS har vi sjeldent vært mer oppstemte enn da komiteen fra SV til FrP stod samlet skulder ved skulder. Nå skulle muslimske kvinner gjennom norsk lovverk optimalt sikres skilsmisse fra den islamske ekteskapskontrakten.

Vedtaket var historisk i europeisk forstand og ble lagt merke til utenfor Norges grenser,

… Vi gjorde noe «smart» den gang. En norskfødt kvinne med pakistanske foreldre ble vår «prøveklut» på systemet, …

… Utgangspunktet var at tross den norske skilsmissen hang hun fast i ekteskapet sitt fordi eksmannen nektet henne skilsmisse fra den pakistanske (Nikah Nama), da ekteskapet var inngått i Pakistan. Derfor ble hun ansett av andre muslimer i Norge som fremdeles gift, …

Det var virkelig en glede å møte de ulike partiene på Stortinget den gang. …

Det var to hovedspor som vi la opp: Hvordan sikre at muslimske kvinner som vandrer inn til Norge på ekteskapskontrakter, får retten til skilsmisse nedfelt i den islamske ekteskapskontrakten? Hvordan sikre at muslimske kvinner i Norge som inngår ekteskap med menn i den muslimske verden som innvandrer hit får lik rett til skilsmisse? 

… ble det klart at et tverrpolitisk norsk Storting, bifalt HRS sine løsningsforslag. … Norge er det første landet i Europa og verden for øvrig som innfører denne regelen.

En bestyrtet Pave ringte statsministeren

Konkret vedtok Stortinget en faktisk endring i den norske ekteskapskontrakten, og dermed ekteskapsloven: Begge parter måtte anerkjenne hverandres like rett til skilsmisse. Dette ville gi muslimske kvinner mer makt dersom ektemannen nektet henne skilsmisse fra den islamske kontrakten – han hadde tross alt signert på sin hustrus rett til skilsmisse.

… Det mest spektakulære som skjedde etter dette vedtaket var faktisk følgende: Paven telefonerte statsminister Kjell Magne Bondevik – med protest. For ham som katolikk var det uhørt med skilsmisse, da katolikker ikke har lov å skille seg. (Heldigvis vant ikke Paven frem, heldigvis for muslimske kvinner i Norge.)

Kommentar:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/paven-media-ateistene-venstresiden-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/05/zelinski-ukraina-i-roma-paven-pa-feil.html

Se hva Kilpatrick skriver om paven og islam i denne:

https://neitilislam.blogspot.com/2022/11/fifa-islam-flelsene-og-de-servilt.html

Storhaug fortsetter:

…. Det ble overlatt til daværende statsråd Erna Solberg å komme til Stortinget med løsningen.

Det var da spillet begynte. Solberg følte seg overkjørt – ikke barer av Stortinget som påla henne slik politikk, dertil med HRS i kulissene som hadde jobbet vedtaket frem.

Så hva gjør en statsråd da, sikkert godt hjulpet av et «smart» embedsverk? Ett sentralt trekk er å sende oppdrag til forskere,  … Den mest sentrale som fikk bestillingsoppdraget var antropolog Berit Torbjørnsrud som kom med hovedkonklusjon som sa at politikere ikke måtte tro de kunne overkjøre Guder, altså i dette tilfellet Allah.

(forslaget) argumenterer for Stortingets rett til å overprøve den lære og praksis troende oppfatter som åpenbarte, guddommelige sannheter. Indirekte fremstiller man dermed Gud(er) og åndelige sannheter som noe som kan reformeres på linje med trygdevesenet. (B. Thorbjørnsrud, «Det muliges kunst»:35).

Kommentar: Her ser vi hvor farlig SAP er, hun - antropologen - gjør seg her til en preskriptiv ekstremist. Hun snakker og byder, i Allah’s navn, en premiss og en forutsetning som ikke kan verifiseres, for å si det kort, annet enn i bl a mange ekstreme muslimers tekstbetingede og derfor voldsdisponerte føle-hoder. Ekstremist?

… Vi minner om Gules ekstremisme-definisjoner: Gule forslår så sin egen definisjon av ekstrem og ekstremisme slik at regjeringen kan bli mer virkelighetsnær, ifølge ham selv: Det normativt ekstreme kan defineres som et sterkt avvik fra omforente og godt begrunnede moralske, etiske, juridiske og politiske normer. Ekstremisme i denne sammenhengen handler derfor om en mer eller mindre systematisk uttenkte og vedvarende, altså teoretisk og/eller ideologisk-filosofisk forankrede, oppfatninger som avviker sterkt fra våre best begrunnede og godt omforente moralske, etiske, juridiske og politiske normer. De normene som utgjør vårt felles og globalt aksepterte sentrum, er menneskerettigheter og demokrati. … Se denne:

https://neitilislam.blogspot.com/2015/03/ufarliggjring-av-det-farlige.html

Og denne:

https://neitilislam.blogspot.com/2013/09/normal-0-21-false-false-false-no-bok-x_17.html

… I virkelighetens mediaverden forsøker Gule å få frem at islam i seg selv ikke er en ekstrem religion og at muslimer flest derfor ikke er ekstreme. Det han gjør er å avessentialisere islam, men ved å foreta en slik manøver er det nettopp å essensialisere (hans) islam han gjør. Islams essens er nemlig ikke ekstrem, for Gule, men som jeg påpekte ovenfor, må nettopp 90% v alle muslimer betegnes som ekstreme, etter Gules egen definisjon, hvis den fortsatt skal ha noen mening.

Og denne:

https://neitilislam.blogspot.com/2014/10/muhammed-off-hook.html

Og disse:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/gule-vi-aldri-ta-selvkritikk-i-sin.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2023/07/robotisering-kunstig-iq-liberalisering.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/om-hvorfor-det-gar-sa-galt-om-islam-og.html

Storhaug fortsatt:

Slik endte Stortingsvedtaket i en skuff … : Solberg: … at Norge heller skulle innføre et shariaråd der muslimske kvinner kunne trygle seg til skilsmisse.

… I NRKs artikkel i går kveld «Kan gi kvinnen lik skilsmisse­rett, velger å ikke gjøre det», heter det videre i ingressen:

Norsk-pakistanske kvinner blir fratatt selvstendig skilsmisserett i Pakistan, viser ny undersøkelse. Reglene for familiegjenforening må endres, krever flere stortingsrep…resentanter.

… På banen er Hadia Tajik og Lene Vågslid, begge Ap, og Abid Raja, Venstre. Det var med undring vi registrerer Rajas uttalelse:

– Har gått under radaren

… – Dette har gått under radaren, … – Det er helt forferdelig at ektemenn på denne måten nekter kvinner å ha selvstendig rett til skilsmisse allerede når de gifter seg, sier Raja, som sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

… Venstremannen mener at Nikah Nama’ene som legges ved søknadene til UDI kommer til å endres over natta, hvis det blir krav om at kvinnens rett til skilsmisse må stadfestes der.

… Nesten ingen pakistanske kvinner (eller andre muslimske kvinner) har denne retten nedfelt i ekteskapskontrakter som ligger til grunn for innvandring til Norge. Tusenvis av kvinner lever altså den dag i dag med denne uretten, …

Tajik er også krystallklar:

– Å kunne forlate et ekteskap som ikke fungerer burde være en selvsagt rettighet for både kvinner og menn – uansett hvor i verden ekteskapet er inngått, sier hun.

… Lene Vågslid: – Jeg mener man bør vurdere å innføre et krav om at kvinners skilsmisserett ikke er forsøkt avtalt bort for å kunne få familiegjenforening til Norge, sier Vågslid i Arbeiderpartiet.

Barne- og familiedepartementet ser derimot ingen behov for endringer i dagens regelverk.

Barne- og familiedepartementet ser på sin side ingen grunn til å endre på praksisen når det gjelder familiegjenforening og kvinners rett til skilsmisse. De viser til norsk lov og at alle kvinner i Norge har rett til å søke om skilsmisse.

– Det å ikke respektere regler for skilsmisse i Norge kan være medvirkning til tvang, som er straffbart, skriver Jonas Kambestad Hågensen, kommunikasjonsrådgiver i departementet, i en e-post.

Videre pekers det på myke tiltak som informasjon og samarbeid med tros- og livssynssamfunn. Med dette viser departementet at det lever i fortiden.

Nå er det kun én ting som mangler: At den ansvarlige kommunalkomiteen på Stortinget igjen samler troppene og endelig setter de muslimske kvinnene fri. ….

PS: Som et apropos til slutt: HRS ble fratatt statsstøtten fordi vi (visstnok) ikke jobber med integrering, og Lene Vågslid fremmet representantforslag om å fjerne HRS-støtten. Vi stiller oss selvfølgelig til disposisjon dersom det er andre tema politikerne nå ønsker å fremme, som eksempelvis gjeninnføring av helkroppundersøkelsen for jenter i Norge. En gjeninnføring vil kunne sikre at jenter i Norge ikke blir skåret ut av det norske fellesskapet (kjønnslemlestelse). Altså vil tiltaket kunne minne om å være positivt for integreringen, vil HRS kunne argumentere. 

-

Julie Dahle: https://www.rights.no/2024/02/nei-dette-er-ikke-ground-zero/ Nei, dette er ikke ground zero …

… I de aller fleste vestlige menneskers bevissthet betyr ikke ground zero blanke ark. Ground Zero ligger lagret i det kollektive minnet som 9/11 og det største islamske terrorangrepet i Vesten noensinne. I år er det 23 år siden det skjedde, og opptakene av flyene som kjører inn i tvillingtårnene, World Trade Center på Manhattan, er fastbrent i minnet hos alle som fulgte TV-sendingene verden over den dagen.

To år senere, i november 2003, publiserte Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) en rapport. NÅR RELIGIONEN BLIR TRUET: Årsaker til og konsekvenser av islamistiske gruppers sikkerhetisering av religion het rapporten. Den inneholdt en forståelse av islam som er langt forut for norske politikeres forståelse tjue år senere, og konsekvensanalyser som burde vært brukt aktivt før masseinnvandring fra muslimske land.

Enhver som avskrev datidens varslere, eksempelvis Frps Carl I. Hagen og HRS’ Hege Storhaug, bør avlegge FFI-rapporten en visitt. Dagens eksplosjon i æresvold, -drap og -kriminalitet ble advart mot, ikke bare av aktører som i ettertid er blitt rasisme- og ekstremisme-forklart og ivrig brunbeiset av venstresiden. Advarslene ble gitt også i rapporten.

Alle uthevinger i utdrag av rapporten er mine.

Forstå hvor terroren kommer fra

I etterkant av terrorangrepet 9/11 2001 var naturlig nok hele den vestlige verden opptatt av både å forstå og forebygge framtidig terror.

… Terrorisme er den svake parts virkemiddel, hvor man søker å utnytte den sterke parts svakheter.

… Æresvolden er nettopp å terrorisere i form av å utøve skrekkvelde over noen.  Men i likhet med effektene av terror, rammer ikke æresvolden bare dem som forfølges, bankes opp, voldtas eller drepes, æresvolden kan også sies å være «spesielt gunstig fordi man med beskjeden innsats kan påvirke store grupper også utover de som rammes av selve aksjonen», slik det skrives i den over tjue år gamle FFI-rapporten.

… Det som er et ubestridelig faktum er at forandringen har med islam å gjøre, enten man vil uttale det eller ei. Det er med denne ukens Debatten friskt i minne underlig å registrere at nå, tjue år senere, er det fortsatt kamp om definisjonsmakt, der muslimske aktører, enten de er ledere i moskemiljøet, hjelpearbeidere eller politikere, påstår at æresvolden ikke har med islam å gjøre.

Sikkerhetisering av islam

Interessant nok forutså Forsvarets Forskningsinstitutt utviklingen på samfunnsnivå. …

(…) Vi ser her at adferden kan variere fra en passiv sivil ulydighet, hvor hensikten er å understreke det moralske engasjement for de verdier som er ment forsvart, til aktiv bekjempelse av dem som står for andre holdninger. Dette kan også skje med voldelige virkemidler, hvor ”terrorisme” er et av de mest ekstreme. Her er det å skade eller skremme den annen part viktigere enn å understreke eget engasjement, selv om understreking av eget engasjement nok har betydning også her. Dette ser man bl a ved ”selvmordsbombing”, hvor det å skape ”martyrer” er viktig.

(…) Religiøse grupper inntar en særstilling fordi intensiteten i deres engasjement er langt sterkere enn hos de grupper som engasjerer seg i for eksempel miljø eller dyrevern.

… Dette har resultert i få virkelig sterke motreaksjoner, bortsett fra i den muslimske verden. Innenfor dette kulturområdet er det en lang tradisjon for en nær sammenheng, for ikke å si sammensmelting, mellom stat og religion.

I den grad det å opprettholde, eller snarere å gjenopprette, religionens dominerende plass i stat og samfunnsliv fremstår som helt vesentlig, er sekularisering av staten og spredning av irreligiøse normer en trussel mot svært sentrale verdier. Når man velger å reagere på trusler mot kultur og religion, kan kravene til handling bli helt spesielle. For mennesker som setter det religiøse foran alt, er trusler mot religionen svært avgjørende. Her er det ikke bare livsform og identitet som står på spill, men det mest grunnleggende, sjelens frelse. Å ofre alt, også livet, for religionen kan da være en plikt for enkelte. Dette er en plikt som trolig er langt mer sentral enn det å kunne ofre livet for ”fedrelandet”, fordi den på en helt annen måte kommer som en indre trang. …

Hovedårsaken til at religion er så viktig for enkelte, er at den representerer det ”hellige”. Dette stikker langt dypere enn identitet og samfunn, fordi det representer en ”bro” mellom det ”dennesidige” og det ”hinsidige”. Dette er basert på ”tro” (som ”faith”, ikke ”belief”, som er basert på skeptisk, rasjonell tenkning, subjektiv ikke objektiv), noe som er en absolutt overbevisning. ”Bud” og regler skal for den virkelig troende være absolutte og står over samfunnets lover bygget på menneskelig rasjonalitet. Lover gitt av mennesker og av Gud er derfor grunnleggende forskjellige. Tapet av troen og av den religiøse tilknytning og identitet kan derfor bli et så vesentlig tap at man er villig til å ta og å ofre liv for å forhindre det.

Det er den religiøse tilknytningen som faktisk gjør det mulig å uttale noe så åpenbart villedende som at «æresdrap har ikke med islam å gjøre». …

Brorskapet og politisk bøying

HRS har i alle år vært opptatt av å formidle kunnskap om Det muslimske brorskap. Det muslimske brorskapets åndelige leder, Yusuf al-Qaradawi, er omtalt i en rekke artikler her på rights, og han var sentral i å utvikle ideologien til Brorskapet, der bruk av demokratiske virkemidler for å oppnå posisjoner og makt i vestlige samfunn er et viktig røykteppe for å kamuflere den makten de egentlig ønsker seg. Også FFI-rapporten mener det er vesentlig å se på Brorskapet, og viser til den egyptiske skolelæreren Hassan al-Banna, som grunnla Brorskapet i 1928.

… Hassan al-Banna (1906-49)  gav begrepet et nytt innhold ved å bruke det til å legitimere, og å søke støtte for, kampen mot britene i Egypt. “Since Muslim lands had been invaded, he said, it is incumbent on all Muslims to repel their invaders just as it was an Islamic imperative for Muslims to oppose rulers who blocked the establishment of Islamic governments.” (Esposito 2002: 51).

… Trusselen mot islam som religion står ofte i fokus når jihad blir erklært og eventuelt vinner allmenn aksept. Som vi tidligere har påpekt, har religionen langt større samfunnsmessig betydning i den muslimske enn i den vestlige, langt mer sekulære, verden. Derfor kan moderniseringen og vestliggjøringen av den muslimske verden bli sett på som en svært alvorlig trussel mot islam som religion.

…. Den grunnleggende forståelsen for hvordan demokratiske virkemidler kan utnyttes for å oppnå posisjoner og makt har vist seg til fulle gjennom de to siste tiårene, med det resultat at det inkluderende norske demokratiet i praksis har etablert både handlingsplaner og lovverk for å imøtekomme «den svake part».

Hvordan politikere i dag tror det skal være mulig å få bukt med æreskulturen ved å «å knuse» de sosiale kontrollmekanismene, slik eksempelvis Mari Holm Lønseth (H) har tatt til orde for, er sannelig ikke godt å si. … Tjue års politisk og juridisk bøying har ikke ført til annet enn at æreskulturen står sterkere og sterkere i Norge enn noensinne tidligere.

Ettergivelse

Det er ettergivelse for det massive følelsespresset knyttet til muslimenes offerrolle som har vært gjennomgående i vestlig politikk generelt de siste tiårene, der interessegrupper, politisk venstreside og konservativ islam har utviklet det som på fransk kalles islamo-gauchisme, en identitetspolitikk der det som før var åpenbart menneskelig å tåle, i dag er ulidelig. Sensitiviteten for kritikk og den manglende viljen til å se rasjonelt er gjennomgående, men også politisk effektiv for å nå makt.

… Den muslimske verden preges av politisk og økonomisk svakhet, og underlegenhet i forhold til den vestlige verden. Dette understrekes av tilstedeværelsen av staten Israel på det som anses som muslimsk jord, det amerikanske militære nærværet i land som Saudi Arabia og nå også erobringen og okkupasjonen av Irak. Jerusalem, de hellige steder og hele den arabiske halvøy trues av vantro. Dette er en utfordring som vanskelig kan møtes med de tradisjonelle politiske, økonomiske og militære virkemidlene, dertil er Vesten for dominerende på alle disse områdene. Man leter etter enkle løsninger på kompliserte utfordringer, og det er her jihad kommer inn i bildet.

… Terrorismen skaper håp og helter der situasjonen altfor lenge har vært preget av manglende evne og vilje til å løse problemene. Det er kanskje her, mer enn i det å bekjempe terrorismen med militære og andre midler, at den vanskeligste utfordringen ligger.

Den formen for terrorisme som vi har drøftet i denne rapporten har imidlertid som årsak en absolutt og dyptgående religiøs og kulturell motsetning, ikke mellom den muslimske og den vestlige verden, men innen den muslimske verden, og mellom ekstreme grupperinger innen islam og den øvrige verden. Deres mål, som delvis går på å gjeninnføre en idealtilstand som aldri har eksistert, er utopisk, og den øvrige verden verken kan eller vil komme dem i møte.

Derfor må de bekjempes og nye angrep forhindres, men det er likeså viktig å gjøre deres budskap irrelevant, og her er det et langt bredere spektrum av virkemidler enn militærmakt og tvangsmidler som må til.

Kommentar: Rapporten snakker om religion, ikke om Gud, noe den burde ha gjort, men som er typisk for de fleste i dag, og det er at religionen nok kan ha noe med det å gjøre, men Gud, nei, overhodet ikke …

Generelt om HRS i forhold til Document:

I motsetning til Document, som har gapt over altfor mye og gjort seg mer eller mindre til tabloid blekke, ufokusert, under middelmådig, alt i den tro at de befinner seg på et høyere nivå kognitivt eller rasjonelt-analytisk. Det er er begredelig skue, særlig nå de ikke later til å forstå stoda selv. Kan noen redde dem? Nei, stedet har riktig nok hentet inn et par tre meget dyktige medarbeidere, men jeg tror redaksjonen legger bånd på dem, innskrenker deres frihet. Stedet preges nå av duknakket frykt og har intet frisk å bidra med. I motsetning til HRS, som elegant seiler inn i norsk historie, bl a fordi HRS’s utgangspunkt var – og er – det personlig møtte enkeltmenneskets liv og levned, i møte med dumhet og brutalitet, og systematisk undertrykkende religion og ideologi.

At HRS gå seg i kast med å avsløre vanviddet, og frigjøre fra de destruktive kreftene, både på islams og norsk hold, er et stykke solid og vakker nasjonal prestasjon i seg selv, en prestasjon fremtiden vil hylle dem for.  Mens Document snart vil gå i glemmeboken! Kom dere ut alle dyktige, ærlige og kreative folk i Document, før det er for sent.

Document stoler nå i sine snart 15 minutters «fame» på sin selvpåførte kognitive overlegenhet, en overlegenhet som viser seg nå, og i fremtiden, i form av tydelig tragisk hybris. Og Christian Skaug? Han har en noe bedrøvelig tilbakelent og antakelig både feig og bleik, men slu og inhuman, fremtoning, som må anstrenge seg veldig for å gjøre seg pen og pyntelig, og interessant for om mulig få noen til å tro at han har en slags uanstrengt eller naturlig autoritet, som person. Han snakker sakte, for å tekke de som tror at han han sitter på visdom og er til å stole på, for sin upartiske saktmodighet, lissom. Her snakker vi om kronisk umodenhet. Han opparbeider seg respekt ved hovedsakelig å oversette eller referere til utenomredaksjonelle – utenlandske, for det meste - artikler, riktig nok av høy verdi. (Ikke rart han han får lurt til seg en visst intellektuelt ferniss fra visse aktører, utrolig nok).  

Skaug er ikke redelig, han dikter opp fakta han bruker i beslutningsprosesser; han lever på illusjoner, for å kunne forherlige seg selv, og et ego som heller ikke korresponder med virkeligheten.

Noen eksempler, som for en stund siden viste hvordan det ville gå, frem til nå:

https://neitilislam.blogspot.com/2018/12/nar-man-i-sanntid-blir-engestelig-for.html

http://neitilislam.blogspot.com/2019/06/det-selvskadende-emo-moderatiet-pa.html

http://neitilislam.blogspot.com/2019/07/moderatiet-pa-documentno-blir-bare.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/hatprat-personangrep-horn-morken-og.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2019/09/det-eneveldige-moderatiets-forankret-i.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/helt-ukvalifisert-pa-documentno.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/kjell-skartveit-reduseres-til-en-dust.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2019/09/moderator-kitsh-selgeren-pa-documentno.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2019/09/tastaturkrigen-hvor-er-moderator-og.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/emosjelle-dramtikere-uten-sans-for.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2019/12/identitetstyveri-padocumentno-christin.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/det-moderne-mennesket-samvittigheten-og.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/fins-det-en-stor-antikrist-i-dag.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2020/01/cristian-skaug-en-flau-historie-om-en.html

 

Rita Karlsen: her

Økning i æresvold handler om økt innvandring, sier Solberg

… – Utfordringen vokser når det kommer mange fra land med sterk æreskultur, sier Solberg til Aftenposten.

Denne erkjennelsen fra Høyre-lederen er større enn mange kanskje forstår. Erna Solberg serverer i tillegg selvkritikk, idet hun påpeker at «hver eneste regjering burde gjort mer på dette området. Inkludert den hun selv var leder for fra 2013 til 2021». …

… Solberg minnes hva som ble sagt da det var et tema sent på 1990-tallet.

– Mange mente at dette ville gå over. Det er blitt kraftig motbevist. Det er en kontinuerlig kamp for å sikre at Norges liberale verdier gjelder absolutt alle.

KARLSEN: … æreskultur og islam er som hånd i hanske og 4) tiden er ikke vår venn, den er vår fiende – fordi høy ikke-bærekraftig innvandring fortsetter, ikke minst ved påfølgende familieinnvandring.

… Men moderpartiet har også blitt utfordret av ungdomspartiet. Unge Høyres leder, Ola Svenneby, som i fjor sommer gikk ut med ønsket om full innvandringsstopp for å forhindre at Norge faller fra hverandre på grunn av kultur- og religionskonflikter. Da ble Svenneby kontant avvist av Solberg, noe vi kalte trist både for velgerne og for partiet.

På tampen av fjoråret ble det kjent at et dok-8 forslag fra Høyre var på trappene, der det blant annet ble tatt til ordet for familiegjenforeningen skal begrenses, etablering av asylmottak i tredjeland og vurdering av yttergrensekontroll i Afrika. Det høres ut som forslag som kun kunne ha kommet fra Christian Tybring-Gjedde og Per-Willy Amundsen, begge FrP. Men dette er altså de nye tonene fra Høyre.

… Det var da også derfor gledelig at en kjent skikkelse i Høyre som Torbjørn Røe Isaksen på nyåret erklærte at de gjorde store feil med innvandringen, og proklamerte følgende: «Folk fikk rett. Samfunnselitene tok feil». …

Kommentar: Ja, vi kan le eller gråte eller helst begge, på en og samme gang. Kan vi stole altfor mye på høye personer som alltid forstår tingene altfor seint?

Er dette en oppreisning fra Solbergs side til HRS – og saklige islamkritikere?

Vel, jeg tror det ikke før jeg ser de mer håndfaste beviser. (Siden det er så vanskelig å lese Ernas tanker, eller mangel på sådanne).

 

Se også denne i utdrag: Julie Dahle; Æresvold: Den farlige identitets-tankegangen, Julie Dahle

Plutselig er æreskulturen på alles lepper, … Islam som bremsekloss

Kompetanse er nødvendig, forstår vi, … ofte er det dessverre kunnskap som ligger på motvektskålen når kompetansen veies og finnes for lett.

I NRK Debatten sist uke var æreskriminaliteten tema. Kompetansen ble ivrig etterspurt. Først av stortingsrepresentant for SV, Marian Hussein, som synes det er trist med alle kvinner som utsettes for vold, og det foregår i alle religioner og kulturer, minnet hun oss om, og har ikke noe med islam å gjøre. Representanten for Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF), Saynab Mikalsen, ga henne støtte i analysen. – Hvis vi fokuserer på islam, får vi ikke hjulpet ofre for for eksempel konservativ kristendom, fastholdt hun, og gjentok flere ganger at «vi trenger mer kompetanse i hjelpeapparatet».

… Poenget med Debatten skulle åpenbart ikke være å få tiltak på bordet, det lovte de da heller ikke. Overskriften på programmet var Menn som banker, voldtar og gifter bort kvinner – Hva gjør det norske samfunnet med den brutale æresvolden? 

… Da Abidas bok ble utgitt, skrev Hege Storhaug i sin bokanmeldelse at «norske myndigheter hele tiden gjennom årene har satt seg i en posisjon der de ikke har hatt kunnskapsbaserte systemer (min uthev.) for å hjelpe de unge kvinnene».

… Herfra er veien til identitetspolitikken kort, for hva er det som gjør deg kvalifisert? Er det kunnskap eller er det andre ting? Er det erfaringer? Kjønn? Hudfarge? Minoritetsstatus? Og er du i så fall ikke kvalifisert dersom du har motsatt kjønn, «feil» identitet eller  «feil» erfaringer?

Autonomi for hvem?

… Taraku går videre inn og problematiserer intervensjonen barnevernet gjør i familier der voldsnivået høyt. …

Slik havnet Abida i en catch-22-situasjon: Hvis hun ikke gjorde som myndighetene sa, og krevde skilsmisse, ville hun miste barna. Så hun gjorde som myndighetene sa, og krevde skilsmisse, men da utgjorde hun en sikkerhetsrisiko for dem.

… han feiler faglig grovt når han framholder at det er mer kompetanse om flerkultur som er hemskoen i norsk barnevern. Han feiler også når han tilsynelatende tror at avmaktsfølelse i møte med barnevernet er en etnisk kulturell, alternativt en religiøst betinget opplevelse som kun rammer innvandrerkvinner. Det er det selvsagt ikke.

… Fagmiljøet er, til tross for at en rekke stemmer påstår det mangler kompetanse, svært opptatt av medbestemmelse og autonomi for alle familier. Fokus på faglig kunnskap om flerkultur er sågar lovfestet i nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanning.

Taraku skriver videre:

Det er også fortsatt smertefullt å bryte med familie og nettverk, men det kan være nødvendig å gjøre det. Ingen mennesker gjør dette med glede og av fri vilje, men fordi de ikke ser en annen utvei. Men må prisen være så høy? (min uthev.) Dette er et viktig spørsmål å ha i bakhodet når man forsøker å hjelpe.

Frigjøring kan bety «et steg frem og to tilbake», som den danske forfatteren Geeti Amiri skrev i boken sin, Glansbilleder. Hun endte opp et sted hvor hun levde ensom, forlatt og i konflikt med seg selv. Hennes poeng er at systemet kan ha et for snevert syn på frihet, og glemme helt folks behov for trygge sosiale rammer og en trygg identitet.

Det Taraku åpenbart ikke forstår, er at barneverntjenesten har barnets beste som sitt mandat. Barna finnes ikke i Tarakus …

«Flerkulturell kompetanse» i betydningen «tilhørigheten til storfamilien er så viktig at etniske minoritetsbarn skal behandles annerledes», er i realiteten et krav om doble standarder. … barna som tapere. Valget mellom å gi barna autonomi eller en mor autonomi i hjelpeprosessen, lander dessverre ofte i barnas disfavør. Dette er ren identitetspolitikk.

… .Ingen av fosterbarna de barnevernsansatte hadde arbeidet med hadde ønske om noe annet enn plassering i norske hjem. …

… Dessverre for barnas del har det iherdig framsatte kravet om mer kompetanse gitt seg utslag i en forståelse av at kompetanse = flerkulturell bakgrunn. Ikke bare blant fosterforeldre, men også blant ansatte. Dermed forsvinner fokuset på kunnskap om vold over til et fokus på «de gode sidene» ved æreskulturen, ikke ulikt hvordan Taraku resonnerer.

… Politiinspektør Philip Balmforth, som ble intervjuet i England, der æreskriminaliteten allerede den gang var omfattende, sa at påstandene om at majoritetssamfunnet «ikke forstår», var vanlig. Han advarte også mot det presset ansatte ved krisesentra ble utsatt for av minoritetsmiljøet, og ikke minst presiserte han at det var uvanlig at kvinnene i det hele tatt turte å anmelde.

 – Lovbrudd som er knyttet til overgrep i familien, feies under teppet både av familiemedlemmene og miljøet i langt større grad enn tilsvarende overgrep blant briter, erfarer Balmforth.

I sin omgang med det pakistanske miljøet, blir Balmforth ofte konfrontert med at han som britisk og hvit mann ikke har mulighet for å forstå deres kultur og deres tradisjoner.

 – Vel, pleier jeg å si: Fortell meg hva jeg ikke vet eller ikke forstår? Etter en slik diskusjon får jeg som regel høre: «Jøss, du forstår og vet jo vel så mye som oss.» …

https://www.rights.no/2024/02/aeresvold-den-farlige-identitets-tankegangen/