Moderator på document.no blir stadig «bedre», man kan gjerne
si stadig mer latterlig, men det man også kan si er at han er en god «selger». At han blir
bedre, betyr at han bare blir mer og mer selvbeskrivende. Han selger hele
document.no, med sitt vidd, sin gloriøse personlighet og sin store innsikt, -
som er «largere» enn selvinnsikten,
som ligger en del hakk under normalen.
Moderator på document.no med andre ord en god selger, for de
som kjøper det meste, men en dårlig, helstøpt «kitsher» av en selger for de som ser at det han driver med, og som
er en uheldig sideeffekt av salgsstrategien hans, som synes å være at jo
dummere han tror «kjøperne» er, jo mer selger han, og jo mer han jo selger, jo
mer fornøyd må han tro at document.no eiere og avisens ansvarlige redaktør er.
Og blir. Og kommer til å bli. (Kitsh er kitsh og en kitsher er en som pusher kitsh i den kitshe tro at kitsh ikke er kitsh, nettopp fordi det er han/hun
selv som pusher den).
Ja, selger er han, denne selvsalige – og i praksis mulig innbitt
lavmælte - moderator på document.no. Han
kaster perler for svin og lever i den tro at oppdragsgiverne er salig fornøyde
med hans gode intensjoner og kvalitetsbevisste semantisk hungrende sinn og
psyke .
Men slik burde det ikke være. Ikke i det hele tatt.
Hvis da ikke redaktør og eier virkelig mener at det er bedre
å selge glassperler enn lødig vare, dvs ekte perler, (som det forresten er
mange av på document: De er neppe produsert av moderator selv og for egen
maskin, - så langt der ifra).
Jeg skal legge frem beviser, i form av 4 dokumenter, og
dokumentere mine antakelser og at moderator på documet.no mer arbeider for sin
egen fornøyelses skyld mer enn for stedet gode rykte. Publikums interesser står
i far! Fortsetter document.no å tiltro sin moderator den makt og den
maktarroganse han utøver, vil stedet snart avgå med døden, etter noen tid med
store pustevanskeligheter.
Det gjelder derfor at stedet selv innser hvilken hjelpeløs «løse
kanon» de har ansatt som «fyrtårn» eller gallionsfigur på skuta. Men hvem skal
fortelle dem dette, altså hva som skjer, og hvordan det ser ut det heler og i
tillegg fortelle dem hvordan det burde være? Jo før de oppdager at denne
maskoten av en moderator de ha engasjert utgjøre en distraksjon og et farlig
element i «trafikken», jo bedre. Men akk, hvis noen skulle være freidig nok til
å ta saken opp, så vi redaksjon straks si noe så dumt som at «smak og behag» jo
ikke kan diskuteres, derfor vil vi heller ikke forstå, fordi det er bedre å
være snill, lojal (falskt) solidarisk mot moderator enn å skulle måtte moderere
oss selv, så å si. (Man sal jo beskytte sine ansatte, må vite, det ligger i
selve arbeidsgiveransvaret og er for så vidt et «grunnlovsbestemt institutt»).
Redaksjonen vil med andre ord automatisk gå i forsvar,
fortrenge og sublimere kritikken, i den tro at kritikken mot moderator jo
beviser at de har rett – for å kritisere moderator er å kritisere dem selv, ja,
en slik kritikk vil fluksens bli oppfattet som et angrep, et angrep ikke bare
på stedet som sådan, nei, men som et illegitimt og ondsinnet angrep ikke bare
på redaksjonen som «institusjon», nei, kritikken vil også bli oppfattet som en
skyllebøtte mot hver enkelt i redaksjonen, en ufortjent skyllebøtte, en
skyllebøtte som savner ethvert grunnlag og som derfor «fremsettes» av en gal og
fullstendig irrelevant «fyr», en «fyr» som er ute for sabotere og spre mishag og – om mulig – uro.
Og slik vil redaksjonen leve godt videre med den aller beste
følelse innabords, og i god behold, en følelse som blir en slags rus, i og med
at redaksjonen i denne prosessen jo har vist ansikt, turt å motstå kritikken,
ja, til og med turt å neglisjere kritikken en gang for alle. Redaksjonen har da
med andre bevist overfor seg selv at den er «god», flink, sterkt og meget selvbevisst
bevisst på sitt verdigrunnlag, son betydning her i livet, sine disposisjoner og
sitt gode navn og rykte i sin alminnelighet og at redaksjonens selvbilde snarere
blir styrket enn svekket av kritikken, som den altså velger å overse, ved å
stille seg totalt likegyldige til «hele greia». Redaksjonen vil ikke se at jo
mer iherdig den bidrar til å pushe kitsh,
jo større blir risikoen for at den kan komme til å bli identifisert med sin
moderator enn med seg selv, og sin personlighet, eller sjel. For det tilfellet,
vil moderator ha lykkes totalt: Han tror at det er han – og bare han – som eier,
redigerer hele stedet. Han på sin side, vil da sitte igjen med de laurbær han
jo selv har skapt; han og ingen annen.
Jeg synes jeg ser redaksjonen stå rundt seierspallen, mens
de pliktskyldigs, men litt duknakkede og kanskje litt rødmussede bak ørene, hyller
moderator og legger kransen på moderators hode, som en belønning for at den har
jobbet for den gode sak ved praktisk talt å ha avsatt seg selv, i stedet for å
gi moderator sparken.
La oss ta de gode nyhetene først. Dette innlegget fikk stå
på øverste hylle helt fra begynnelsen av:
Per Steinar Runde:
Takk til Folgerø og Trädgårdh for glimrande analyse! Alt som hjelper oss til å
forstå korleis vi har hamna i dagens uføre, kan også vise oss ein veg ut av
det. Likes 116 pr dato.
Kommentar: Jeg tror ikke Runde er en person som har gjort
seg likes-avhengig, selv om man ut fra dette innlegget burde tillate seg aktiv
å tvile.
Innlegget forteller ikke noe om noe annet enn Runde selv. Vi
skal vite at han er forøyd med seg selv i dag. Vi skal vite at han lest
kronikken og at vi skal synes den er veldig god, fordi Runde jo har latt seg
imponere, og fordi han har lært mye av den. Innlegget er en preskriptiv
konklusjon uten begrunnelse.
Det er dessuten så kjedelig gammelpedagogisk at man kan lure
på om dette virkelig er skrevet av Runde selv, eller om det er skrevet med
påholden penn.
Innlegget står helt isolert fra Følgerøs artikkel og bidrar
ikke ved å tilføre hverken nytt, gammelt eller supplerende. Snarere: Runde er
objektivt sett helt irrelevant her. Det er flaut. Men moderator selger jo «merkevare».
Han vet hva som selger. Ved å knytte Runde som en plussfaktor til stedet, jo
mer vil det selge. Men moderator er bevisstløs om at han i og med dette «strategiske»
grep faktisk bidrar til å gjøre en fantastisk kronikk av Folgerø til kitsh. Moderator ser ikke at han «kitshliggjør» både Runde og Folgerø, og
ikke minst selve stedet, altså document.no.
Moderator vil aldri innse at jo mer han kitsher, jo mer kitsher blir
han selv. Han nærmer seg å bli slukt av forestillinger om egen uangripelige
fortreffelighet. Og redaksjonen jubler: Så mange likes, da gett! Godt jobba …
Runde fortjener ikke mer enn 1 likes for denne «innsatsen»
og burde av moderator blitt plassert helt på bunnen, fra først av, etter alle
da ovenstående kommentarer, som ble ganske mange. At moderator ikke ser og
skjønner dette, bekrefter at han er en «kitsher»
av format. Og at han drar documt.no inn i kitshens
verden, for ever.
−
Etter Rundes kitsh,
eller samtidig, blir følgende lagt inn:
«Et lite
tidsbilde som kan understreke det Folgerø beskriver: I en kommentar fra litt
over 10 år siden lød:
Klassekampen
5. mai 08: Stortingsrepresentant for SV, Karin Andersen, er meget klar på
hvilken side hun står på i integringspolitikken.
Eller er hun
det? Visse rystende uttalelser til Klassekampen i dag kan tyde på at hun står
med begge beina på jordet, eller så vet hun ikke hvilket bein hun skal stå på.
Hun sier:
”Det er en
viktig oppgave for venstresida å understreke verdien av gjensidig inkludering
for alle parter. Det er nok den aller største utfordringen vi har. Det er
vanskelig å bli inkludert om ingen vil være med og inkludere deg…”
Videre sier
hun så bastant, så bastant:
Vi må
understreke at det ikke er norske, kristne eller vestlige verdier vi ønsker å
forsvare, men at det er universelle verdier vi snakker om.
Dette er
altså en stemme fra folkedypet, fra en folkevalgt, fra en som snakker på
folkets vegne, sette gjennom SV’s øyne.
Hun vil at
vi skal integreres inn i et islam som er forpliktet på Allah’s utsagn om at muslimer
ikke skal ta kristne og jøder til venner osv. Hun vil at vi skal bli mer like
muslimene. Hun vil at i skal bli mer gjensidige. Hun vil antakelig også at
islam skal bli mer vestlig, så det blir lettere for oss å inkludere oss
selv inn i
islam. Hun vet ikke at islam er det minst universalistiske av alt på denne
jord, at islam skal erobre og legge under seg alle andre religioner.
«Universalistisk» i islam betyr at det er islam som er universell.
Hun har nok
ikke fattet det, eller så har hun fattet begge (deler) like dårlig, etter aldri
så mange år på Stortinget. Det sier mye om Stortinget som utdanningsanstalt. Vi
skal ikke forsvare kristendommen eller vestlige verdier! Kan det sies
tydeligere at ”jeg er naiv”? At ”Jeg er totalt kunnskapsløs”, at ”meg ikke
vite”?
Kommentar:
Skal det gå ti nye år før Andersen skjønner litt mer?»
-
Innlegget over ble lagt inn av vanderGolden omtrent samtidig med at Runde la inn sin kommentar,
eller sin lille kitsh. Det fikk 96
likes, - ikke verst?
Kommentar:
Innlegget er ikke kitsh, det er snarere
mer «chickt», attrativt Det vitner om en viss spiritualitet. Det er pedagogisk,
javel, men det er smartere, det er subliminalt, i skarp kontrast til Rundes gammelmodige
pedagogikk.
Innlegget er dessuten informativt, det supplerer Folgerøs
kronikk og gjør det mer relevant, ikke mindre. Det foreller en pregnant
historie. Det knytter Følgerøs artikkel opp til historisk empiri og tidens
praktiske diskurs. Det er levende. Det bør inspirere til ettertanke. Hvem vil
vel annet enn trekke et sukk av Rundes lille kitshende sukk?
Men innlegget har tydeligvis ikke krevd særlig intellektuell
innsats fra vanderGoldens side. Det er lett å hente opp sitater. Og det er lett
å kritisere. Det er vanskeligere å servere noe som vitner om et litt dypere
engasjement, dypere og personlig bearbeidede refleksjoner. Vi skal trekke inn
et eksempel på at dette er mulig under.
Men før dette må vi bare bemerke: Det er tydelig at
moderator på document forstår vanderGoldens innlegg. Det byr ikke på noen
problemer for ham, kognitivt sett. Han forstår alle ordene, spesielt enkeltvis,
om han forstår hele konseptet, er en annen ting, med det er imidlertid tvilsom,
at han gjør.
Når moderator like vel lar innlegget ligge på andreplass,
kommer det antakelig av at han han aner at innlegget vil få ange likes, men gud
forby, han ønsker ikke at det skal ligge øverst og i en plassering som ville ha
gitt det flere likes enn innlegget til Runde fikk.
Moderator må da mene at det
vill være til forkleinelse for document.no – og stedets publikum og lesere - om
vanderGoldens innlegg fikk flere likes enn Rundes. Og her står vi da altså
overfor et mysterium som vanskelig lar seg forstå eller leve seg inn i, hvis
man ikke forutsetter at moderator jo har en uimotståelig forkjærlighet for kitsh. Bare ved å forutsette at vanderGoldens
innlegg er like mye kitsh som Rundes
innlegg, kan moderator modererer seg selv inn i den tilstand at han faktisk beærer
vanderGolden med «andreplassen». Slik sikrer moderator seg mot en rystelse,
nemlig den rystelse det vil være for ham, om ikke kitshen i løpet av diskusjonen skulle får flere eller flest likes.
At Runde får flere likes,
passer med moderators innstilling og verdensanskuelse, en anskuelse hvis
viktigste konstitusjon og nytte fundamenteres ene og alen på kitshens objektiv verdi i seg selv, en
verdi som da ligger og stadig legges opp på høyeste pall i moderators indre
univers, et univers som er helt avhengig av kitshens
iboende fortryllelse og dermed hans egen, universelle, objektive, verdi. At
denne «verdensanskuelse» stenger for innsikt, bør være utvilsomt. Men ham om
det: Av slikt skapes gedigne selvbilder, og vrengebilder, og illusjoner, - men
siden moderator jo jobber for et glimrende sted som aldri kan beskyldes for å
være narsissistisk i og på seg selv, så vil redaktør og stedets eier heller
aldri finne på å finne ut at moderator jo nettopp – er en stor pomp og en enda
større, og fullstendig ukvalifisert narsissist. For det er vanskelig å trekke
noen annen konklusjon.
Jeg må her lenke til andre steder her på bloggen som kan
gjøre jobben med å gjøre alt dette litt mer forståelig, eller lettere å forstå,
hvis da noen overhodet skulle ha behov for å få det litt mer anskuelig:
Det
selvskadende emokratiet å document, Engstelig
for Documents fremtid, Det
eneveldige moderati på Document
Et eksempel på formuleringer og poenger som går over hodet
på modertor på document.no er følgende – det er for øvrig en topprelvant kommentar
til det nylig fremlagt forslaget fra Tybring Gjedde om å gjøre FrP om til et
Nasjonalkonservativt parti i stedet for hva FrP er nå, nemlig, etter eget
sigende, et liberalistisk parti.
Innlegget ble fra første stund lagt inn nederst av moderator
– fordi transcendentalkategoriene
hans grunnleggende er «kitsh». Her er
innlegget som ble for mye for moderator, en kitsh-vurdering
som tvang ham til å legge kommentaren aller nederst, hele tiden, mens innleggene
strømmet inn. Alle innlegg over ble av moderator vurdert som mer verdifulle og
relevante. Det sier alt, hvis man tar seg litt tid til å se, se Tybring Gjeddes
artikkel med påfølgende kommentarer: Vekk
med liberalismen
Her er det, det ble som allerede antydet, for ubehagelig og forstyrrende for
moderators «nese» og smak, fordi det, etter vår mening, var for godt, for
informativ, for selvstendig, kreativt og frisk formulert:
"Liberalisme" åpnet veien for nasjonalsosialisme i
Tyskland i 1930-årene, og før.
En nasjonalkonservativt parti vil aldri gjøre det samme
overfor de truslene vi står overfor i dag, her og nå.
Et nasjonalkonservativt parti vil aldri bli et emosjonelt
betinget servilisert og emosjonelt betinget "korrekt" parti.
Å gjøre seg "korrekt" overfor islam er å gjøre seg
til "servilist" og innebærer å omgjøre landet fra å være et praktisk
talt sivilisert land, til å bli et islamo-opportunistisk og servilisert land.
Et gjennomservilisert land er et usivilisert land pr definisjon».
Et annet innlegg på saken til Folgerø, som fortjener
en mye høyere plass blant kommentarene enn det moderator torde og var villig
til å tilstå det og premiere det med, er følgende:
Tone Kroll:
Denne kommentaren var
uhyre interessant. Takk. Det er godt å høre at stadig flere samfunns-påvirkere
retter alvorlig og presis kritikk mot utviklingen og ikke lenger luller seg inn
i forestillingen om den skandinaviske drømmen. Den skandinaviske drømmen
eksisterer ikke lenger.
Økonomisk globalisme,
høy innvandring, nasjonal suverenitet, høyt velferdsnivå, demokrati og
ytringsfrihet er tilstander som ikke kan operere side om side. Noe må gi slipp.
Først falt nasjonal suverenitet. Nå står ytringsfriheten for tur. Og til sist
øremerker muligens våre folkevalgte demokratiet som en direkte trussel mot
ideologien de sverger til. Da faller samfunnskontrakten og velferden også som
et korthus. De svakeste er de som rammes brutalt og står atter en gang med lua
i hånden. Likes 57
Vi ser i skrivende stund at moderator har forsøkt å gi kommentaren
den plass Kroll endelig fortjener i denne tråden. Den ble altfor lenge liggende
langt nede i rekken, før moderator oppdaget at innlegget faktisk hadde verdi,
fordi moderator s at den etter hvert fikk mange likes, men ikke før. Men det hjelper jo ikke stort hvis han ikke så
det helt fra begynnelsen av. At han ikke fattet det tidligere, er nok et eksempel
på at moderator ikke er helt riktig navla, at han rett og slett er helt «kitsh».
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar