mandag 23. september 2019

Tastaturkrigen - hvor er moderator? Og hvem er han og hvor er Moderatiets moderator?


Det er på tide at redaksjonen og ansvarlige personer documt.no nå tar affære. Noe må gjøres og noen m gjøre det. Stedets Moderati er i ferd med å bryte sammen i narsissistisk hovmod, ikke skapt av dem selv, men av et Moderati som ikke kjenner sin begrensning, men hvis storhetsvanvidd øker med tilfredstillelsen av å kunne «cleanse» eller utestenge dyktige og trofaste bidragsytere over flere år i kommentarfeltet.

Det pågår nærmest en internasjonal, global og universell lavintensiv krig i Euroap og Vesten i dag. Og den har pågått de siste 30 årene helt uten lange lister av falne, dvs døde. Det har vært en liv stort sett uten blod og lik. En krig med andre våpen. Det er en ukonvensjonell krig. Den skjer med andre midler – enn den konkrete, offisielle og utopiske krigen som foregår ellers i samfunnet, utenfor det store nettes mange, pluralistiske og fargerike kamre, hvor man ennå sitter trygt på «gutterommene» og «fordømmer levende og døde».

Det er tastaturkrigen som pågår. Til nå har den kostet altfor mange liv. Tenke bare på 22. juli. Rundt 90 drepte, kaldblodig drepte. Det var en udåd som neppe vil gjenta seg. I kjølvannet av Ut-øya har en samlet politiker-stand fryktet, tatt avstand og satt i gang forebyggende tiltak. Det er innført handlingsplaner mot islamofobi, muslimhets og hat mot dette å være muslimsk.

Vi lever prinsipielt i rørende og rosenrøde tider. Vi ikke partipolitisk samfunnsorienterte blant oss, kan dirigere verden fra stolen, ved å hamre på tastaturene. Til nå har ingen kunnet hindre oss i å misjonere for vår sak og det har vært en rettighet, ja, en menneskerett å få holde på uforstyrret og i fred. Om så til langt inn mot morgengry. Hver kveld, hver natt og hver morgen.

Vel, ikke alle av oss. De flest inntar en noenlunde «normal» holdning, man begrenser seg høflig og vet når nok er nok. Man deltar i debatter, møter moderatorer, «Moderator» og «Moderatiet». Det kan ofte være slemt, nådeløst. Plutselig en natt står man der og er utesteng fra favorittstedet, fra den «åndelige stampub». Man føler seg hensatt til det evige mørket. Vennene er borte. Det fins intet lys i tunnelen og livet går videre uten en selv. Vi fratas muligheten for engasjement, bruk av talenter, innsikter og kunnskaper. Man er blitt mindre enn et halvt menneske, hvis menneske i det hele tatt.
Moderatorene eller Moderator eller det store anonyme Moderatiet har gjennomført en storstilt rensninings-operasjon. De har identifisert deg som et fremmedelement. Raidet har vært vellykket.
Hverken moderator, moderatorene eller Moderatiet har begrunnelsesplikt. De kan fritt handle ut fra det de anser som hensynet til eget nettsted, til enhver tid, de har ikke forpliktet seg til å formidle meninger eller ideologier de tar avstand fra og som strider mot stedets verdis, eller tro. Det moderator, moderatorene eller Moderatiet sier er lov, er lov. Moderator sier: «Staten», det er meg.
Eller bedre: Stedet, forumet kommentarfeltene, - det er meg. Eller «oss», alt etter som.
Det dreier seg om makt og makten m beskytte seg, skal den ikke gli ut og bli en uformelig «masse», et sted eller person uten substans og derfor også uten påvirikningkraft og muligheter for å påvirke – til det bedre, gjerne både individuelt og kollektivt, i stor skala og med tyngde.

For å vokse må altså moderator beskytte seg og en måte er å gjøre seg usynlig, til en institusjon uten personlig stemme og toneleie, men like fullt til en høyst konkret virkekraft, som så å si kan styre over liv og død. Moderatiet er da blitt eneveldig, er hersker som herske i kraft av «guds nåde». Og nåden eller legitimiteten er da blitt stedets selverklærte trosbekjennelse. Stedet er blitt seg selv nok, det hjemler sin berettigelse i sine egenskapte hjemler.

Og slik bør det jo være. Stedet fremmer sine interesser best ved at moderator, moderatorene og Moderatiene kan gjøre seg til anonyme «personer». I praksis til distanserte, tilsynelatende nøytrale og rettferdige dommere. Helt avpersonifiserte, små «Justitia» med bind for øynene. Man ser ikke hennes øyne, hun besvarer henvendelser skriftlig, hun er uten stemme. Og så skal retten ha skjedd fyldes, og dommen og eksekveringen av den faller over en, og fremtiden blir utstaket, en fremtid i isolasjon, ment for å påføre en anger og spekelse. Det hjelper ikke at du påstår at du ville stedets beste, at du kjempet for og bidro til å utbre stedets ståsted og poenger, dets idéer, dets ideologiske hensikter, visjoner og store mål, - idéer om hva som skal slå igjennom til menneskets beste, og til dets foredling, - om mulig.

Kan moderator, moderatorene og Moderatorene misbruke sin makt? Ja, så visst. Men å stille Moderatier til ansvar, og stille dem ansikt til ansikt med seg selv, så å si, har vist seg å være ganske så slitsom oppgave, den er i utgangspunktet umulig. Moderator går fri og en selv blir sittende med Svarteper: Protestanten eller kritikeren er kverulant, eller paranoid, en bannlyst og en «persona non grata». Og noen liker sin rolle som moderator mer enn andre. De nyter sin makt og får gjennom den bekreftelse på sin egen fortreffelighet.

Og slik skal det jo være. Det kan ikke være annerledes. Vi lever i et demokrati. Intet sted, ingen avis, ingen tv-stasjon kan tvinges til å skrive eller ytre noe som oppfattes som et angrep på det selv og den linje man har valgt og de verdier man vil fremme.  Det er fullt legitimt å forsvare seg mot det man oppfatter som sabotasje eller forsøk på sabotasje. Moderatiet har med andre ord ingen «trykkeplikt». En redaksjons viktigste oppgave er å avvise, ja, nekte å trykke. Ytringsfriheten sikres ved at den som vil ha noe ytret, kan gå andre steder i håp om å få aksept der..

Også slik skal det være.

Men hva hvis Moderatiet er inkompetent, både rent faglig sett og sett i forhold den alminnelige rettsoppfatning, eller gjense normer for etikette? Og hva hvis det kan stilles begrunnede spørsmåltegn ved Moderatiet alminnelige dømmekraft og presumtivt, innebygde moralske kompass?
Hva hvis Moderatiet her virkelig svikter?
Sannheten er at man blir gjort «rettsløs», hvis man har gjort noen Moderatiet mener man skulle ha gjort ugjort, sagt og skrevet noe man ikke skulle ha skrevet. Ja, til og med måten eller formen du har sagt eller skrevet «det» på, kan Moderator vrake og forkaste uten å lee på et øyelokk, og helt uten plikt til å begrunne avgjørelsen. Moderators skjønn blir helt avgjørende, selv om det kan sannsynliggjøres at moderator er helt inkompetent og derfor ikke sin stilling og myndighet verdig.
Å fortelle en slik moderator, slike moderatorer eller et slikt Moderati at det er inne på en farlig eller for alle uønsket vei, det blir som å snakke til en vegg.

Faren er at Moderatiet – for å bruke en fellesbetegnelse på alt dette – kan gjøre seg til en stat i staten, til et «sted» på Stedet. Det skjer når moderatorene i kraft av sin absolutte og absolutt beskyttede stilling, posisjon og rett på Stedet til å være anonym gir moderator anledning til å oppvurdere sin betydning og viktighet til de grader at vedkommende innbiller seg og tror at han ikke bare er stedets ansikt utad, men også at han er benådet med  å retten til å bestemme stedets profil og ideologiske tilhørighet innad. Det skjer nå stedets redaktører og eiere lar moderator seile sin egen sjø uten å føre tilsyn og uten å gripe inn hvis det skulle bli oppdaget at moderator, som stedet enten har ansatt, eller knyttet til seg på annet grunnlag. Der dette er tilfelle, vil stedet før eller senere begynne å motarbeide seg selv, og til slutt fade for godt på menings- og diskursmarkedet.

Den største fellen Stedet kan gå i og legge for seg selv, er det når det tillater sin moderator eller sine moderatorer å utviklet et superego som blir så personlig engasjert at de tar enhver kritikk av seg selv som en kritikk av stedet som sådant. Da har for alle praktiske formål moderator, moderatorene eller Moderatiet de facto overtatt Stedets identitet, posisjon og makt. Stedet og stedets redaktører og eiere, eller driftere, er dermed blit Moderatiets gisler. Hvis Stedet så underkaster seg Moderatiet premisser, vil det ha skjedd en utilsiktet revolusjon både fra Stedets side og fra Moderatiets side, idet jo Moderatiet alltid vil påberope seg de edleste og meste høyverdige motiver og intensjoner. Og hvem taper?  Jo, det er en ellers høyaktet og meget kompetent, uredd og frimodig tastatur-kriger som også er overbevist om sin egen egentlige og så å si naturrettslige rettighet og uangripelighet. Det tragiske er at denne krigeren ikke kan være anonym hvis han våger å klage på de evig etablerte og anonyme moderatorer, eller stedets Moderati. Kampen for retten til et liv på stedets kommentarfelt blir dermed en kamp på ulike vilkår. Svært ulike vilkår, se vår forrige postering her på bloggen her

Til sist kommer utfallet til å bero på Stedets både reelle og formelle rettmessige eiere. De bør har mot til å irettesette moderatoren eller moderatorene eller sitt eget Moderati, som de til og med kanskje av uransakelig grunner har hatt den største tiltro til, i den grad at Stedet selv i praksis og over tid faktisk har abdisert til fordel for en fullstendig inkompetent moderator som allerede i utgangspunktet ikke var Stedt verdig. 

Men hvordan kan man avsløre et Moderati’s eller en moderators kontraproduktive virksomhet og klassifisere den som ikke noe annet en ful, men dog like vel utstudert og subtil form for sabotasje?  

Svaret er enkelt: Det gjelder om å se at når moderator stenger folk ute fordi moderator føler seg personlig fornærmet over en kritikk som han innbitt tror er rettet mot ham personlig og ikke mot Stedet som sådant, da har man fattet poenget og bør ta affære. For da viser moderator at han ikke lenger kan skjelne konsekvent og konsistent mellom seg selv og egen rolle, i høye person, og mellom Stedet som et selvstendig subjekt og som «juridisk person». Og det er da Moderatiet blir virkelig farlig. Hvis ikke Stedet selv, og dets redaktører ikke reagerer, vil de ha seg selv å takke når respekten for stedet etter hvert begynner å skrante.

Hvis Stedet og dets eiere på sin side lar seg fornærme inntil fortrengning og «stone-waling» av det Moderator selv beskriver som en personlige fornærmelse fra kritikerens side, og lar denne moderator holde frem som han i sine villfarelser stevner, da har Stedet allerede tapt.
Og jo mer «pomp» moderators selvbilde og innbilskhet om egen betydning blir, og jo mer han identifiserer seg med Stedet, jo mer skjemmer han Stedet i stedet for å fremme dets image, verdigrunnlag og påvirkningsmulighet i samfunnsdebatten.
Og omvendt, selvsagt, - og i synergi med dette – jo mindre eier og redaktør følger med og jo mer likegyldig de reagerer på «varsler» eller antydninger utenfra om at noe er galt fatt, jo mer bidrar de til å forsterke moderators stadig stigende narsissisme, og jo enger dette får fortsette, jo verre blir det.
Et skrekkeksempel på hvordan redaksjon og eier faktisk kan bidra til egen «demise»:  her

Et eksempel på hva en moderator kan få seg til å påstå uten å bli stilt til ansvar for det det:  her

For å sitere: Moderator på VD, Rimehaug, svarer …: Det kan se ut som om du legger opp til en tilsvarende avsporing som vi hadde i en annen tråd.
Om du leser hva Tajik skriver, vil du se at hun ikke har noen planer om å endre jula, verken på egne eller andre muslimers vegne.
Du konstruerer altså din egen frykt inn i hennes innlegg. I stedet for å slette innlegget ditt for avsporing, sier jeg (Rimehaug) fra på denne måten, og håper med det at vi unngår flere slike innlegg.

Kommentar: Rimehaug har kort og godt intet grunnlag overhodet for å si at forfatteren av det Rimehaug kommenterer «legger opp til … en avsporing om at Tajik har planer om å endre jula».

Påstanden er en ren konstruksjon fra Rimehaugs side og det er nesten ufattelig at han, som kristen til og med, kan få seg til å bruke en slik billig og ublu manipuleringsstrategi og en hersketeknikk bygget på en usannhet og hans egen og fordreining av fakta, ved å tillegge forfatteren meninger han ikke har, hvilket fremgår av teksten selv, hvis man ikke vrangtolker den inntil det komplett ugjenkjennelige. 

Det er vanskelig å konkludere med annet enn at Rimehaug lot seg dupere av den maktposisjonen han som moderator altså kynisk kunne bruke til egen fordel, - men da objektivt sett like vel nettopp ikke til Vårt Land som institusjons fordel, og heller ikke til avisens eieres og publikums ære og fordel. Det er vanskelig å forklare Rimehaugs «hallusinasjon» uten å anta at Rimehaugs posisjon som Moderator har gått ham til hode. Men det må i samme stund da også sies at Rimehaug er av den rimelige og staute sorten uten altfor mage overiltheter, i motsetninger til mange andre, og man kan vitterlig spørre: Hva skjer da med moderatorer som ikke engang er i nærheten av å kvalifisere med det arsenal av dyder, selvinnsikt og egenskaper som Rimehaug forvalter?
Svaret er at det vel ikke skal mye fantasi til for å forstå at personer som mangler det Rimehaug har, stiller med adskillig større handicap allerede i utgangspunktet i forhold til Rimehaug. Og resultatene av modereringen blir så – slett - deretter.

Moderator på document.no for tiden fremtrer som kunnskapsløs og direkte nedlatende overfor bidragsytere han av en eller «tilfeldig» grunn ikke kan like, dvs folk han tror publikum og den vanlige leser vil like. Han forutsetter da et nivå hos publikum han selv foretrekker å operere på. Han ser ikke muligheten for at folk er mer kravstore enn som så. Han kan ikke tenke seg muligheten av at andre faktisk befinner seg på et høyre nivå og har helt andre og mer akademisk stimulerende krav enn han selv. Han tror at det er om å gjøre å «selge» og ender opp med å gjøre document.o mer og mer tabloid, overflatisk og på sikt stadig mindre relevant.
Han ivrer faktisk for å produsere et sted hvor det kjedelige, ufarlige og flegmatisk – som han gjenkjenner seg i med en største velvilje - med hans hjelp får sin etter hans mening velfortjente, sårt tiltrengte og fortjente plass. (Slik han på sin høye hest ser det).
I seg selv vitner dette om at moderator tar seg elv altfor høytidelig. Han ser kanskje på seg som selv som grenseløst selvhøytidelig og tror at det skal være slik. At egotripper i seg selv er et gode, ja, av det gode selv.
Vi ser konturene av dette i moderators handle- og reaksjonsmønster ovefor innlegg og debattanter. Han rangerer dem sirlig. Han tror her at «subjektiviteten er sannheten». De brillene han har på, er de eneste briller han kan se verden og temperamentene gjennom. Det sier seg selv at man her har med en «livsfarlig» aktør å gjøre, - en som gjør sitt beste.
Denne selvforsterkende tendensen gjør ham så i sin tur ikke bare mer og mer nedlatende overfor folk med et litt annet syn og en annen vri enn de han selv kunne oppdrive, i denne prosessen følger også forakten med: Jo mer nedlatende, jo mer foraktende. Dét er tvillingsjelen i denne moderatorens mentale konstitusjon.
Tilstanden selv får ham så til å føle stort fysisk velvære av «å forkaste», dvs utestenge. Han skjønner ikke at det han ensidig oppfatter som kritikk av moderator selv – av ham selv som både moderator i praksis og moderator som person –  faktisk og i realiteten og – og klart intendert - kan være noe annet enn en kritikk mot stedet selv, og alt hva det står for. Det er jo gudsjammerlig dette …
Og jo større lojalitet i form av likegyldighet fra redaksjon og eieres side han da blir premiert med, i form av likegyldighet og et konsept om at det er bedre å være lojal mot ansatte for lojalitetens egen skyld – som om vi hadde med et dyrebart kunstverk å gjøre - enn å formulere kritikk og iverksette tiltak, jo mer stimulert blir han til å vokse i betydning, i makt og prakt. Hvilket ikke er noe annet enn å kaste bensin på denne moderatorens glødende personlighetsforstyrrelse, - for å bruke en metafor …

Moderator makter ikke å se at denne formen for markedsføring passer bedre og er mer innrettet mot en målgruppe som består mer av impuls- og øyeblikksmennesker mer enn for de mer reflekterte, kreative og sindige mennesker med behov for å gå litt under overflaten av tingene og diskursen, og som i utgangspunktet må antas og ha et kunnskapsforråd og en innsikt på mange områder som moderator selv ikke har. Document.no tiltrakk seg fra starten av den mer intellektuelt orienterte delen av befolkningen og ble oppfattet som en verdifull, kunnskapsrik, skarptanalyserende og dyptpløyende nisje på markedet.

La oss derfor håpe at document.no kan fortsette på samme linje i samme retning som før. Men før stedet tar i tu med Moderatiet’s problem, kan stedet risikere å miste sin relevans, til stor sorg for folk flest.   

Vi lar i dag lar i dag avataren vanderGolden ha ordet i sin helhet, nesten.

vanderGolden:

Så da var det et faktum: Jeg er utestengt fra å delta, via disqus og andre kanaler, på det ellers så fortreffelige, interessante og i dagens strid akk så nødvendige, glimrende og sannhetsstimulerende forum document.no. 

Saken i et nøtteskall: Jeg er ikke utestengt for noe jeg har skrevet på documetno. Jeg er utestengt for noe jeg ikke har skrevet der. Jeg er utestengt for å ha skrevet noe om moderator på denne bloggen.
Det sier seg selv at min påtvungne sorti ikke levner document’s moderati stor ære. Det er å håpe at redaksjon og eier kan ta affære. Jeg like ikke å være utestengt. Spesielt ikke på moderators premisser. For de svikter totalt. Fordi moderator ikke klarer å ta noen enkle hint og rasjonelt begrunnede poenger.  

Document.no bringer alltid gode artikler, informative analyser, utfordrende formuleringer og uvurderlige innsikter på de fleste områder stedet befatter seg med. Stedet har uten unntak en stab av utrolig dyktige kommentatorer og med en livserfaring og et teoretisk fundament som er få andre unt.
Det er derfor med en viss beklagelse at jeg nå altså må tre tilbake som kommentator og meddebattant med mange andre kollegaer i ånden, som bidrar etter beste evne til ikke bare holde stedet i live, men også til å heve stedet langt over andre lignende fora man i og for seg kunne ha tenkt seg å delta på.

Jeg må si at jeg ha hatt en viss suksess på document og fikk slippe til uten forhåndsmoderering. Dette i seg selv ga et slags ansiktsløft: Jeg var på en måte blant de betrodde, de man kunne stole på og blant de man visste ikke ville gå over streken. (Den som ville – i hvert fall en «fri» periode – kunne søke om å slippe forhåndsmoderingen etter invitasjon til dette. Jeg søkte ikke om en slik bekreftelse, men fortsatte å postere innlegg. Ingen av dem ble forhåndsmoderert. De kom automatisk på. Det var en tillitserklæring fra stedets side, en tillit jeg forsøkte å gjengjelde og sette pris på).

At jeg slapp så lett til, borget for at jeg kunne få meg tro at jeg kom med saklige, begrunnede, korrekt informative innlegg, all, store som små, med en personlig og kanskje ikke så helt kjedelig eller forutsigbar innfallsvinkel og noe originale vri på argumentasjonen, noe som mange satte stor pris på å lese, og kommentere. I de 10 årene eller så som jeg har deltatt deltok på forumet, fikk jeg til sammen med enn omtrentlig 52 000 likes. Det sier ikke mye, men heller ikke veldig lite. Jeg tror redaksjonen likte det de så. Jeg har lagt inn opp mot 3400 innlegg. Antall «likes» pr innlegge ligger altså på ca 20 – en prestasjon i seg selv som er relativt sjeldent på doument.no, spesielt i at jeg ved siden av også har postet p andre forum via disqus.

Men nå er jeg altså utestengt. Jeg vet ikke helt om jeg skal rope «hurra» for det. Det ville underslå en viss skuffelse, men ingen «nød». Jeg er ikke likes-avhengig, men jeg må tilstå at jeg nok ville ha følt meg litt tommere uten et daglig påfyll av document, som et favorittsted på nettet, uten tvil.
Men i bunn og grunn er utestengelsen en seier for meg. Selve utestengelsen viser etter min mening at moderator på document.no nå ikke vet hva han driver på med. Utestengelsen bekrefter med andre ord alt jeg har skrevet om moderator her på Nei til islam. Jeg går ut fra at moderator har fulgt med. Jeg gjorde da også for et år siden eller så, en av document’s flaggskip og nestor, Kristian Skaug, oppmerksom på at jeg mente å registrere at moderator på stedet nok ikke gjorde en god nok jobb, at denne moderatoren neppe var seg oppgaven verdig, spesielt ikke på et så kvalitetsbevisst forum som document jo er. Jeg sendte Skaug noen eksempler på hva jeg mente vare slett moderering, og mente å kunne påvise at moderator hadde store problemer med å tilnærme seg tekster og dialoger, svar og motsvar, i kommentatorfeltet, og at han (vedkommende) var for altfor avhengig av et forhåndsskjema som han av en eller annen grunn har satt sin lit til. Jeg mente og mener fremdeles – at moderator dermed bant seg til en slags algoritmisk forståelse av hva moderering generelt bør innebære. Moderator brukte mao sjablonger som kriterium på hva som var tillat å si og mene, og måten man skrev på, og på tonen man faktisk skrev i.

Et eksempel: Moderator er klar over at personangrep ikke kan godtas. Men det moderator ikke ser, ikke kan se og ikke vil se, antar jeg, er at ikke ethvert personangrep kan være uakseptabelt rent prinsipielt, uten kvalifikasjon.  Det hele må begrunnes i godt skjønn, noe som tydeligvis er en helt fremmed tanke og en fullstendig ukjent hermeneutikk for moderator. Han slettet derfor et par innlegg fra meg overfor en person som jeg overhodet ikke «angrep» som person overhodet, men som en meddebattant som jeg riktig nok svarte i en personlig tone, men da helt uten å brøle og uten spor av onde hensikter og ødeleggelsestrang. Det var bare å ta tak i tonen bak ordene, så ville han ha sett det. Jeg kunne f eks skrive noe sånt som at «det du ikke forstår er at … « osv. Det synes klart at å henvende seg slik til en avatar neppe i utgangspunktet kan anses som et personangrep.

Moderator var, så tonedøv som han er, imidlertid sikker i sin sak og slettet kommentaren, med ledsagende kommentarer , innholdsrike og informative kommentarer, jeg kan ikke ta med eksempler her, men må nøye med å lenke til andre innlegg her på bloggen, se forrige postering, lenket til over , som tydeliggjør hva jeg mener og som jeg tror de fleste vil være enig med meg om var helt urimelige, ja, klossete og som helt klart bygde på manglende tekstforståelse og utforming, eller stil, om man vil. Jeg vil bare nevne at kommentaren var både informativ og saklig og at intensjonen var å oppklare visse uoverensstemmelser hva angikk fakta, fakta motdebattanten bestred, uten begrunnelse og uten å kunne dokumentere. Det sier seg selv at man her vanskelig kan unngå den personlige tilnærming, en tilnærming som må ha skremt moderator. Moderator selv begikk da den brøler at han ikke holdt seg til sak, men i stedet personlig angrep meg som person, den person, altså, som fremla fakta. Det viste seg altså allerede her at moderator nok ikke var så konsistent som han burde være, på et sted som document, og at han neppe har i tidligere karrierer har tilegnet tilstrekkelig språkforståelse og ellers de relevante, filologiske eller filosofiske ferdigheter – og psykologiske innsikter  - man burde kreve.

Sjablong-moderering vitner ikke akkurat om hermeneutisk fleksibilitet og evne til å lytte og oppfatte språklige nyanse. Når man ikke klarer å skjelne mellom personangrep og personlig meningsutveksling, har man i grunnen allerede diskvalifisert seg i utgangspunktet. Da vil den personlige relasjon i seg selv lett oppfattes som et karakterdrap, og ikke som et hvilket som helst karakterdrap, nei, men til og med et karakterdrapavatarer, dvs anonyme aktører, dvs egentlig på illusjoner! Tenk på det: AVATARDRAP. (Hent politiet! Utvid Norges Lover med en juridiisk «nyvinning»).
Jeg har da heller aldri hørt noen avatar hevde seg å ha blitt utsatt for uakseptable personangrep. Bare en moderator med begrenset horisont og stort behov for selvmarkering vil kunne finne på å blande sammen kortene her. Men det gjør altså moderator på document.

Et fiffig eksempel kan nevnes: Jeg kommer med en påstand i en kommentar. Motstander kommer så med den motsatte påstanden og benekter at min påstand kan være faktisk korrekt. Moderator reagerer umiddelbart med en sjarlatans skråsikkerhet og sletter diskusjonen mens den pågår. Begrunnelse for slettingen? Jo, utrolig nok at «dette blir lett jeg sier og du sier», underforstått: Dette er ikke akseptabelt. Det fører intet steds hen. Det oppsiktsvekkende er imidlertid at moderator her ikke sjekker om påstandene er eller eventuelt hvilken påstand som er den faktisk riktige, eller uriktige, nei, her går det på sjablong. Og fordom og smal forståelse av moderators «stillingsinstruks», hvis sådan skulle finnes, og på en måte bør jo en slik foreligge, i hvert fall implisitt. Selv om jeg kan dokumentere påstanden, gir moderator meg ingen mulighet til å fremføre den, nettopp fordi moderator har slettet samtalen. Det sier seg vel selv her at moderator utøver grov uforstand i tjenesten. Og jeg tror ikke et sekund på at dette kan ha med rene kapasitets- og tidsproblemer.

Når en moderator ikke tar dette aspektet i betraktning, men i stedet bruker en forgangen skolelærerpedagogikk, som hvis den hører hjemme noe sted, hører hjemme på stadier før Videregående, og knapt der engang, blir det hele både komisk og kontraproduktivt, ikke bare for moderator – som jo er en avatar selv – men for stedets moderati og linje som moderati betraktet, og dette da selvsagt sett helt isolert fra stedets  overveiende positive kvaliteter. 

Er man avatar, ligger det i selve valget at rolle, at man ikke helt og fullt og uten forbehold kan engasjere som en virkelig person, selv om også en avatar jo også i høyeste grad er en person. Hensikten med å velge å opptre som avatar, kan i seg selv innebære et forsvar mot å la seg krenke personlig, på samme måte som den man henvender seg til jo også da blir upersonliggjort, hvilket i seg selv helt legitimt kan åpne for en mer aggressiv omgangstone. Det skulle jo bare mangle. Avatar-rollen innebærer seg selv at man har en underliggende samforståelse om at visse grenser kan tøyes utover det som ellers er å forvente. Document synes da også å ha akseptert disse hensynene, i og med at det fins mange som opererer under psevdonym på stedet. Moderator eller moderatiet synes imidlertid ikke helt tatt dette inn over seg. Moderator forveksler da sin rolle som avatar og virkelig person, selvsagt kan bære helt galt av sted, slik det
I seg selv er nettopp nevnte eksempel ikke noe å ta på vei for, men når moderator senere i tillegg og gang på gang viser de samme tendenser – og med de samme konsekvenser for meg, nemlig å bli «remooved» - så bare styrker dette mistanken om at han nok ikke helt forstår hvilken funksjon han skal ha og den rolle han er tiltenkt som en verdig moderator på document, og da må det være tillatt å gripe fatt i det, og kritisere, noe jeg da også har gjort her på bloggen. For hvor ellers kan man «ta fatt i det»? At moderator må tåle å bli utsatt for noe som riktig nok kan oppfattes som nokså nærgående og uberettiget personlig kritikk av moderators person selv, spesielt når det ikke kan skje på document selv, hvor kritikken kunne ha fått en annen form og kanskje til og med en annen tyngde, så forteller det nok en gang at moderator ikke er seg oppgaven verdig eller voksen.

Jeg mener og tror at moderator her har kommet i skade for å ta det hele litt for personlig og at han ikke kan ha trukket hensynet til document som sådan og i sin helhet inn i sin betraktning, da jeg ble utestengt. Jeg tviler på om det er fruktbart å be om en begrunnelse for utestengelsen, men jeg følger meg sikker på at de som fronter document offentlig, neppe vil være enig med moderator om at utestengelsen på noen måte er berettiget og at den kan begrunnes på noe saklig – for ikke å si faglig – grunnlag. Jeg tenker her på Hans Rustad, Hanne Tolg, Kent Andersen og Christian Skaug, blant flere andre troverdige, og blant annet en blant dem som jeg har kontaktet tidligere, men som ikke virker særlig interessert i «min sak». Det er forståelig at han ikke vil blande seg inn i forhold han ikke har noe ansvar for og grunnlag for å utale seg om.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar