Det er på tide at redaksjonen og ansvarlige personer
documt.no nå tar affære. Noe må gjøres og noen m gjøre det. Stedets Moderati er
i ferd med å bryte sammen i narsissistisk hovmod, ikke skapt av dem selv, men
av et Moderati som ikke kjenner sin begrensning, men hvis storhetsvanvidd øker
med tilfredstillelsen av å kunne «cleanse» eller utestenge dyktige og trofaste
bidragsytere over flere år i kommentarfeltet.
Det pågår nærmest en internasjonal, global og universell
lavintensiv krig i Euroap og Vesten i dag. Og den har pågått de siste 30 årene
helt uten lange lister av falne, dvs døde. Det har vært en liv stort sett uten
blod og lik. En krig med andre våpen. Det er en ukonvensjonell krig. Den skjer
med andre midler – enn den konkrete, offisielle og utopiske krigen som foregår
ellers i samfunnet, utenfor det store nettes mange, pluralistiske og fargerike
kamre, hvor man ennå sitter trygt på «gutterommene» og «fordømmer levende og
døde».
Det er tastaturkrigen som pågår. Til nå har den kostet
altfor mange liv. Tenke bare på 22. juli. Rundt 90 drepte, kaldblodig drepte.
Det var en udåd som neppe vil gjenta seg. I kjølvannet av Ut-øya har en samlet
politiker-stand fryktet, tatt avstand og satt i gang forebyggende tiltak. Det
er innført handlingsplaner mot islamofobi, muslimhets og hat mot dette å være
muslimsk.
Vi lever prinsipielt i rørende og rosenrøde tider. Vi ikke
partipolitisk samfunnsorienterte blant oss, kan dirigere verden fra stolen, ved
å hamre på tastaturene. Til nå har ingen kunnet hindre oss i å misjonere for
vår sak og det har vært en rettighet, ja, en menneskerett å få holde på
uforstyrret og i fred. Om så til langt inn mot morgengry. Hver kveld, hver natt
og hver morgen.
Vel, ikke alle av oss. De flest inntar en noenlunde «normal»
holdning, man begrenser seg høflig og vet når nok er nok. Man deltar i
debatter, møter moderatorer, «Moderator» og «Moderatiet». Det kan ofte være
slemt, nådeløst. Plutselig en natt står man der og er utesteng fra
favorittstedet, fra den «åndelige stampub». Man føler seg hensatt til det evige
mørket. Vennene er borte. Det fins intet lys i tunnelen og livet går videre
uten en selv. Vi fratas muligheten for engasjement, bruk av talenter, innsikter
og kunnskaper. Man er blitt mindre enn et halvt menneske, hvis menneske i det
hele tatt.
Moderatorene eller Moderator eller det store anonyme
Moderatiet har gjennomført en storstilt rensninings-operasjon.
De har identifisert deg som et fremmedelement. Raidet har vært vellykket.
Hverken moderator, moderatorene eller Moderatiet har
begrunnelsesplikt. De kan fritt handle ut fra det de anser som hensynet til
eget nettsted, til enhver tid, de har ikke forpliktet seg til å formidle
meninger eller ideologier de tar avstand fra og som strider mot stedets verdis,
eller tro. Det moderator, moderatorene eller Moderatiet sier er lov, er lov.
Moderator sier: «Staten», det er meg.
Eller bedre: Stedet,
forumet kommentarfeltene, - det er meg. Eller «oss», alt etter som.
Det dreier seg om makt og makten m beskytte seg, skal den
ikke gli ut og bli en uformelig «masse», et sted eller person uten substans og
derfor også uten påvirikningkraft og muligheter for å påvirke – til det bedre,
gjerne både individuelt og kollektivt, i stor skala og med tyngde.
For å vokse må altså moderator beskytte seg og en måte er å
gjøre seg usynlig, til en institusjon uten personlig stemme og toneleie, men
like fullt til en høyst konkret virkekraft, som så å si kan styre over liv og
død. Moderatiet er da blitt eneveldig, er hersker som herske i kraft av «guds
nåde». Og nåden eller legitimiteten er da blitt stedets selverklærte
trosbekjennelse. Stedet er blitt seg selv nok, det hjemler sin berettigelse i
sine egenskapte hjemler.
Og slik bør det jo være. Stedet fremmer sine interesser best
ved at moderator, moderatorene og Moderatiene kan gjøre seg til anonyme
«personer». I praksis til distanserte, tilsynelatende nøytrale og rettferdige
dommere. Helt avpersonifiserte, små «Justitia» med bind for øynene. Man ser
ikke hennes øyne, hun besvarer henvendelser skriftlig, hun er uten stemme. Og
så skal retten ha skjedd fyldes, og dommen og eksekveringen av den faller over
en, og fremtiden blir utstaket, en fremtid i isolasjon, ment for å påføre en
anger og spekelse. Det hjelper ikke at du påstår at du ville stedets beste, at
du kjempet for og bidro til å utbre stedets ståsted og poenger, dets idéer, dets
ideologiske hensikter, visjoner og store mål, - idéer om hva som skal slå
igjennom til menneskets beste, og til dets foredling, - om mulig.
Kan moderator, moderatorene og Moderatorene misbruke sin
makt? Ja, så visst. Men å stille Moderatier til ansvar, og stille dem ansikt
til ansikt med seg selv, så å si, har vist seg å være ganske så slitsom
oppgave, den er i utgangspunktet umulig. Moderator går fri og en selv blir
sittende med Svarteper: Protestanten eller kritikeren er kverulant, eller
paranoid, en bannlyst og en «persona non
grata». Og noen liker sin rolle som moderator mer enn andre. De nyter sin
makt og får gjennom den bekreftelse på sin egen fortreffelighet.
Og slik skal det jo være. Det kan ikke være annerledes. Vi
lever i et demokrati. Intet sted, ingen avis, ingen tv-stasjon kan tvinges til
å skrive eller ytre noe som oppfattes som et angrep på det selv og den linje
man har valgt og de verdier man vil fremme.
Det er fullt legitimt å forsvare seg mot det man oppfatter som sabotasje
eller forsøk på sabotasje. Moderatiet har med andre ord ingen «trykkeplikt». En
redaksjons viktigste oppgave er å avvise, ja, nekte å trykke. Ytringsfriheten
sikres ved at den som vil ha noe ytret, kan gå andre steder i håp om å få
aksept der..
Også slik skal det være.
Men hva hvis Moderatiet er inkompetent, både rent faglig
sett og sett i forhold den alminnelige rettsoppfatning, eller gjense normer for
etikette? Og hva hvis det kan stilles begrunnede spørsmåltegn ved Moderatiet alminnelige
dømmekraft og presumtivt, innebygde moralske kompass?
Hva hvis Moderatiet her virkelig svikter?
Sannheten er at man blir gjort «rettsløs», hvis man har
gjort noen Moderatiet mener man skulle ha gjort ugjort, sagt og skrevet noe man
ikke skulle ha skrevet. Ja, til og med måten eller formen du har sagt eller skrevet
«det» på, kan Moderator vrake og forkaste uten å lee på et øyelokk, og helt
uten plikt til å begrunne avgjørelsen. Moderators skjønn blir helt avgjørende,
selv om det kan sannsynliggjøres at moderator er helt inkompetent og derfor ikke sin stilling og myndighet
verdig.
Å fortelle en slik moderator, slike moderatorer eller et
slikt Moderati at det er inne på en farlig eller for alle uønsket vei, det blir
som å snakke til en vegg.
Faren er at Moderatiet – for å bruke en fellesbetegnelse på
alt dette – kan gjøre seg til en stat i staten, til et «sted» på Stedet. Det
skjer når moderatorene i kraft av sin absolutte og absolutt beskyttede
stilling, posisjon og rett på Stedet til å være anonym gir moderator anledning
til å oppvurdere sin betydning og viktighet til de grader at vedkommende
innbiller seg og tror at han ikke bare er stedets ansikt utad, men også at han
er benådet med å retten til å bestemme
stedets profil og ideologiske tilhørighet innad. Det skjer nå stedets
redaktører og eiere lar moderator seile sin egen sjø uten å føre tilsyn og uten
å gripe inn hvis det skulle bli oppdaget at moderator, som stedet enten har
ansatt, eller knyttet til seg på annet grunnlag. Der dette er tilfelle, vil
stedet før eller senere begynne å motarbeide seg selv, og til slutt fade for
godt på menings- og diskursmarkedet.
Den største fellen Stedet kan gå i og legge for seg selv, er det når det tillater
sin moderator eller sine moderatorer å utviklet et superego som blir så personlig
engasjert at de tar enhver kritikk av seg selv som en kritikk av stedet som
sådant. Da har for alle praktiske formål moderator, moderatorene eller
Moderatiet de facto overtatt Stedets identitet, posisjon og makt. Stedet og
stedets redaktører og eiere, eller driftere, er dermed blit Moderatiets gisler.
Hvis Stedet så underkaster seg Moderatiet premisser, vil det ha skjedd en
utilsiktet revolusjon både fra Stedets side og fra Moderatiets side, idet jo
Moderatiet alltid vil påberope seg de edleste og meste høyverdige motiver og
intensjoner. Og hvem taper? Jo, det er en
ellers høyaktet og meget kompetent, uredd og frimodig tastatur-kriger som også
er overbevist om sin egen egentlige og så å si naturrettslige rettighet og
uangripelighet. Det tragiske er at denne krigeren ikke kan være anonym hvis han
våger å klage på de evig etablerte og anonyme moderatorer, eller stedets
Moderati. Kampen for retten til et liv på stedets kommentarfelt blir dermed en
kamp på ulike vilkår. Svært ulike vilkår, se vår forrige postering her på
bloggen her
Til sist kommer utfallet til å bero på Stedets både reelle
og formelle rettmessige eiere. De bør har mot til å irettesette moderatoren
eller moderatorene eller sitt eget Moderati, som de til og med kanskje av
uransakelig grunner har hatt den største tiltro til, i den grad at Stedet selv
i praksis og over tid faktisk har abdisert til fordel for en fullstendig
inkompetent moderator som allerede i utgangspunktet ikke var Stedt verdig.
Men hvordan kan man avsløre et Moderati’s eller en
moderators kontraproduktive virksomhet og klassifisere den som ikke noe annet
en ful, men dog like vel utstudert og subtil form for sabotasje?
Svaret er enkelt: Det gjelder om å se at når moderator
stenger folk ute fordi moderator føler seg personlig fornærmet over en kritikk
som han innbitt tror er rettet mot ham personlig og ikke mot Stedet som sådant,
da har man fattet poenget og bør ta affære. For da viser moderator at han ikke
lenger kan skjelne konsekvent og konsistent mellom seg selv og egen rolle, i
høye person, og mellom Stedet som et selvstendig subjekt og som «juridisk
person». Og det er da Moderatiet blir virkelig farlig. Hvis ikke Stedet selv,
og dets redaktører ikke reagerer, vil de ha seg selv å takke når respekten for
stedet etter hvert begynner å skrante.
Hvis Stedet og dets eiere på sin side lar seg fornærme
inntil fortrengning og «stone-waling» av det Moderator selv beskriver som en
personlige fornærmelse fra kritikerens side, og lar denne moderator holde frem
som han i sine villfarelser stevner, da har Stedet allerede tapt.
Og jo mer «pomp» moderators selvbilde og innbilskhet om egen
betydning blir, og jo mer han identifiserer seg med Stedet, jo mer skjemmer han
Stedet i stedet for å fremme dets image, verdigrunnlag og påvirkningsmulighet i
samfunnsdebatten.
Og omvendt, selvsagt, - og i synergi med dette – jo mindre
eier og redaktør følger med og jo mer likegyldig de reagerer på «varsler» eller
antydninger utenfra om at noe er galt fatt, jo mer bidrar de til å forsterke
moderators stadig stigende narsissisme, og jo enger dette får fortsette, jo
verre blir det.
Et skrekkeksempel på hvordan redaksjon og eier faktisk kan
bidra til egen «demise»: her
Et eksempel på hva en moderator kan få seg til å påstå uten
å bli stilt til ansvar for det det: her
For å sitere: Moderator på VD, Rimehaug, svarer …: Det kan
se ut som om du legger opp til en tilsvarende avsporing som vi hadde i en annen
tråd.
Om du leser hva Tajik skriver, vil du se at hun ikke har
noen planer om å endre jula, verken på egne eller andre muslimers vegne.
Du konstruerer altså din egen frykt inn i hennes innlegg. I
stedet for å slette innlegget ditt for avsporing, sier jeg (Rimehaug) fra på
denne måten, og håper med det at vi unngår flere slike innlegg.
Kommentar:
Rimehaug har kort og godt intet grunnlag overhodet for å si at forfatteren av
det Rimehaug kommenterer «legger opp til … en avsporing om at Tajik har planer
om å endre jula».
Påstanden er en ren konstruksjon fra Rimehaugs side og det
er nesten ufattelig at han, som kristen til og med, kan få seg til å bruke en
slik billig og ublu manipuleringsstrategi og en hersketeknikk bygget på en
usannhet og hans egen og fordreining av fakta, ved å tillegge forfatteren
meninger han ikke har, hvilket fremgår av teksten selv, hvis man ikke
vrangtolker den inntil det komplett ugjenkjennelige.
Det er vanskelig å konkludere med annet enn at Rimehaug lot
seg dupere av den maktposisjonen han som moderator altså kynisk kunne bruke til
egen fordel, - men da objektivt sett like vel nettopp ikke til Vårt Land som
institusjons fordel, og heller ikke til avisens eieres og publikums ære og
fordel. Det er vanskelig å forklare Rimehaugs «hallusinasjon» uten å anta at
Rimehaugs posisjon som Moderator har gått ham til hode. Men det må i samme
stund da også sies at Rimehaug er av den rimelige og staute sorten uten altfor
mage overiltheter, i motsetninger til mange andre, og man kan vitterlig spørre:
Hva skjer da med moderatorer som ikke engang er i nærheten av å kvalifisere med
det arsenal av dyder, selvinnsikt og egenskaper som Rimehaug forvalter?
Svaret er at det vel ikke skal mye fantasi til for å forstå
at personer som mangler det Rimehaug har, stiller med adskillig større handicap
allerede i utgangspunktet i forhold til Rimehaug. Og resultatene av
modereringen blir så – slett - deretter.
Moderator på document.no for
tiden fremtrer som kunnskapsløs og direkte nedlatende overfor bidragsytere han
av en eller «tilfeldig» grunn ikke kan like, dvs folk han tror publikum og den
vanlige leser vil like. Han forutsetter da et nivå hos publikum han selv
foretrekker å operere på. Han ser ikke muligheten for at folk er mer kravstore
enn som så. Han kan ikke tenke seg muligheten av at andre faktisk befinner seg
på et høyre nivå og har helt andre og mer akademisk stimulerende krav enn han
selv. Han tror at det er om å gjøre å «selge» og ender opp med å gjøre
document.o mer og mer tabloid, overflatisk og på sikt stadig mindre relevant.
Han ivrer faktisk for å produsere
et sted hvor det kjedelige, ufarlige og flegmatisk – som han gjenkjenner seg i med
en største velvilje - med hans hjelp får sin etter hans mening velfortjente,
sårt tiltrengte og fortjente plass. (Slik han på sin høye hest ser det).
I seg selv vitner dette om at
moderator tar seg elv altfor høytidelig. Han ser kanskje på seg som selv som
grenseløst selvhøytidelig og tror at det skal være slik. At egotripper i seg
selv er et gode, ja, av det gode selv.
Vi ser konturene av dette i
moderators handle- og reaksjonsmønster ovefor innlegg og debattanter. Han
rangerer dem sirlig. Han tror her at «subjektiviteten er sannheten». De
brillene han har på, er de eneste briller han kan se verden og temperamentene
gjennom. Det sier seg selv at man her har med en «livsfarlig» aktør å gjøre, -
en som gjør sitt beste.
Denne selvforsterkende tendensen
gjør ham så i sin tur ikke bare mer og mer nedlatende overfor folk med et litt
annet syn og en annen vri enn de han selv kunne oppdrive, i denne prosessen
følger også forakten med: Jo mer nedlatende, jo mer foraktende. Dét er
tvillingsjelen i denne moderatorens mentale konstitusjon.
Tilstanden selv får ham så til å
føle stort fysisk velvære av «å forkaste», dvs utestenge. Han skjønner ikke at det
han ensidig oppfatter som kritikk av moderator selv – av ham selv som både
moderator i praksis og moderator som person – faktisk og i realiteten og – og klart
intendert - kan være noe annet
enn en kritikk mot stedet selv, og alt hva det står for. Det er jo gudsjammerlig
dette …
Og jo større lojalitet i form av
likegyldighet fra redaksjon og eieres side han da blir premiert med, i form av
likegyldighet og et konsept om at det er bedre å være lojal mot ansatte for
lojalitetens egen skyld – som om vi hadde med et dyrebart kunstverk å gjøre - enn
å formulere kritikk og iverksette tiltak, jo mer stimulert blir han til å vokse
i betydning, i makt og prakt. Hvilket ikke er noe annet enn å kaste bensin på
denne moderatorens glødende personlighetsforstyrrelse, - for å bruke en metafor
…
Moderator makter ikke å se at
denne formen for markedsføring passer bedre og er mer innrettet mot en
målgruppe som består mer av impuls- og øyeblikksmennesker mer enn for de mer
reflekterte, kreative og sindige mennesker med behov for å gå litt under overflaten
av tingene og diskursen, og som i utgangspunktet må antas og ha et
kunnskapsforråd og en innsikt på mange områder som moderator selv ikke har. Document.no
tiltrakk seg fra starten av den mer intellektuelt orienterte delen av
befolkningen og ble oppfattet som en verdifull, kunnskapsrik,
skarptanalyserende og dyptpløyende nisje på markedet.
La oss derfor håpe at document.no
kan fortsette på samme linje i samme retning som før. Men før stedet tar i tu
med Moderatiet’s problem, kan stedet risikere å miste sin relevans, til stor sorg
for folk flest.
Vi lar i dag lar i dag avataren vanderGolden ha ordet i sin
helhet, nesten.
vanderGolden:
Så da var det et faktum: Jeg er
utestengt fra å delta, via disqus og
andre kanaler, på det ellers så fortreffelige, interessante og i dagens strid
akk så nødvendige, glimrende og sannhetsstimulerende forum document.no.
Saken i et nøtteskall: Jeg er
ikke utestengt for noe jeg har skrevet på documetno. Jeg er utestengt for noe
jeg ikke har skrevet der. Jeg er utestengt for å ha skrevet noe om moderator på
denne bloggen.
Det sier seg selv at min påtvungne
sorti ikke levner document’s moderati stor ære. Det er å håpe at redaksjon og
eier kan ta affære. Jeg like ikke å være utestengt. Spesielt ikke på moderators
premisser. For de svikter totalt. Fordi moderator ikke klarer å ta noen enkle hint
og rasjonelt begrunnede poenger.
Document.no bringer alltid gode artikler, informative
analyser, utfordrende formuleringer og uvurderlige innsikter på de fleste
områder stedet befatter seg med. Stedet har uten unntak en stab av utrolig
dyktige kommentatorer og med en livserfaring og et teoretisk fundament som er
få andre unt.
Det er derfor med en viss beklagelse at jeg nå altså må tre
tilbake som kommentator og meddebattant med mange andre kollegaer i ånden, som
bidrar etter beste evne til ikke bare holde stedet i live, men også til å heve
stedet langt over andre lignende fora man i og for seg kunne ha tenkt seg å
delta på.
Jeg må si at jeg ha hatt en viss suksess på document og fikk
slippe til uten forhåndsmoderering. Dette i seg selv ga et slags ansiktsløft:
Jeg var på en måte blant de betrodde, de man kunne stole på og blant de man
visste ikke ville gå over streken. (Den som ville – i hvert fall en «fri»
periode – kunne søke om å slippe forhåndsmoderingen etter invitasjon til dette.
Jeg søkte ikke om en slik bekreftelse, men fortsatte å postere innlegg. Ingen
av dem ble forhåndsmoderert. De kom automatisk på. Det var en tillitserklæring
fra stedets side, en tillit jeg forsøkte å gjengjelde og sette pris på).
At jeg slapp så lett til, borget for at jeg kunne få meg tro
at jeg kom med saklige, begrunnede, korrekt informative innlegg, all, store som
små, med en personlig og kanskje ikke så helt kjedelig eller forutsigbar
innfallsvinkel og noe originale vri på argumentasjonen, noe som mange satte
stor pris på å lese, og kommentere. I de 10 årene eller så som jeg har deltatt
deltok på forumet, fikk jeg til sammen med enn omtrentlig 52 000 likes.
Det sier ikke mye, men heller ikke veldig lite. Jeg tror redaksjonen likte det
de så. Jeg har lagt inn opp mot 3400 innlegg. Antall «likes» pr innlegge ligger
altså på ca 20 – en prestasjon i seg selv som er relativt sjeldent på
doument.no, spesielt i at jeg ved siden av også har postet p andre forum via disqus.
Men nå er jeg altså utestengt. Jeg vet ikke helt om jeg skal
rope «hurra» for det. Det ville underslå en viss skuffelse, men ingen «nød».
Jeg er ikke likes-avhengig, men jeg må tilstå at jeg nok ville ha følt meg litt
tommere uten et daglig påfyll av document, som et favorittsted på nettet, uten
tvil.
Men i bunn og grunn er utestengelsen en seier for meg. Selve
utestengelsen viser etter min mening at moderator på document.no nå ikke vet
hva han driver på med. Utestengelsen bekrefter med andre ord alt jeg har
skrevet om moderator her på Nei til islam. Jeg går ut fra at moderator har
fulgt med. Jeg gjorde da også for et år siden eller så, en av document’s
flaggskip og nestor, Kristian Skaug, oppmerksom på at jeg mente å registrere at
moderator på stedet nok ikke gjorde en god nok jobb, at denne moderatoren neppe
var seg oppgaven verdig, spesielt ikke på et så kvalitetsbevisst forum som
document jo er. Jeg sendte Skaug noen eksempler på hva jeg mente vare slett
moderering, og mente å kunne påvise at moderator hadde store problemer med å tilnærme
seg tekster og dialoger, svar og motsvar, i kommentatorfeltet, og at han
(vedkommende) var for altfor avhengig av et forhåndsskjema som han av en eller
annen grunn har satt sin lit til. Jeg mente og mener fremdeles – at moderator
dermed bant seg til en slags algoritmisk forståelse av hva moderering generelt
bør innebære. Moderator brukte mao sjablonger som kriterium på hva som var
tillat å si og mene, og måten man skrev på, og på tonen man faktisk skrev i.
Et eksempel: Moderator er klar over at personangrep ikke kan
godtas. Men det moderator ikke ser, ikke kan se og ikke vil se, antar jeg, er
at ikke ethvert personangrep kan være uakseptabelt rent prinsipielt, uten
kvalifikasjon. Det hele må begrunnes i
godt skjønn, noe som tydeligvis er en helt fremmed tanke og en fullstendig
ukjent hermeneutikk for moderator. Han slettet derfor et par innlegg fra meg
overfor en person som jeg overhodet ikke «angrep» som person overhodet, men som
en meddebattant som jeg riktig nok svarte i en personlig tone, men da helt uten
å brøle og uten spor av onde hensikter og ødeleggelsestrang. Det var bare å ta
tak i tonen bak ordene, så ville han ha sett det. Jeg kunne f eks skrive noe
sånt som at «det du ikke forstår er at … « osv. Det synes klart at å henvende
seg slik til en avatar neppe i
utgangspunktet kan anses som et personangrep.
Moderator var, så tonedøv som han er, imidlertid sikker i sin
sak og slettet kommentaren, med ledsagende kommentarer , innholdsrike og
informative kommentarer, jeg kan ikke ta med eksempler her, men må nøye med å
lenke til andre innlegg her på bloggen, se forrige postering, lenket til over ,
som tydeliggjør hva jeg mener og som jeg tror de fleste vil være enig med meg
om var helt urimelige, ja, klossete og som helt klart bygde på manglende
tekstforståelse og utforming, eller stil, om man vil. Jeg vil bare nevne at
kommentaren var både informativ og saklig og at intensjonen var å oppklare
visse uoverensstemmelser hva angikk fakta, fakta motdebattanten bestred, uten
begrunnelse og uten å kunne dokumentere. Det sier seg selv at man her vanskelig
kan unngå den personlige tilnærming, en tilnærming som må ha skremt moderator.
Moderator selv begikk da den brøler at han ikke holdt seg til sak, men i stedet
personlig angrep meg som person, den person, altså, som fremla fakta. Det viste
seg altså allerede her at moderator nok ikke var så konsistent som han burde
være, på et sted som document, og at han neppe har i tidligere karrierer har
tilegnet tilstrekkelig språkforståelse og ellers de relevante, filologiske
eller filosofiske ferdigheter – og psykologiske innsikter - man burde kreve.
Sjablong-moderering
vitner ikke akkurat om hermeneutisk fleksibilitet og evne til å lytte og
oppfatte språklige nyanse. Når man ikke klarer å skjelne mellom personangrep og
personlig meningsutveksling, har man i grunnen allerede diskvalifisert seg i
utgangspunktet. Da vil den personlige relasjon i seg selv lett oppfattes som et
karakterdrap, og ikke som et hvilket
som helst karakterdrap, nei, men til
og med et karakterdrap på avatarer, dvs anonyme aktører, dvs
egentlig på illusjoner! Tenk på det: AVATARDRAP. (Hent politiet! Utvid Norges
Lover med en juridiisk «nyvinning»).
Jeg har da heller aldri hørt noen avatar hevde seg å ha blitt utsatt for uakseptable personangrep.
Bare en moderator med begrenset horisont og stort behov for selvmarkering vil
kunne finne på å blande sammen kortene her. Men det gjør altså moderator på
document.
Et fiffig eksempel kan nevnes: Jeg kommer med en påstand i
en kommentar. Motstander kommer så med den motsatte påstanden og benekter at
min påstand kan være faktisk korrekt. Moderator reagerer umiddelbart med en
sjarlatans skråsikkerhet og sletter diskusjonen mens den pågår. Begrunnelse for
slettingen? Jo, utrolig nok at «dette blir lett jeg sier og du sier»,
underforstått: Dette er ikke akseptabelt. Det fører intet steds hen. Det
oppsiktsvekkende er imidlertid at moderator her ikke sjekker om påstandene er eller
eventuelt hvilken påstand som er den faktisk riktige, eller uriktige, nei, her
går det på sjablong. Og fordom og smal forståelse av moderators «stillingsinstruks»,
hvis sådan skulle finnes, og på en måte bør jo en slik foreligge, i hvert fall
implisitt. Selv om jeg kan dokumentere påstanden, gir moderator meg ingen
mulighet til å fremføre den, nettopp fordi moderator har slettet samtalen. Det
sier seg vel selv her at moderator utøver grov uforstand i tjenesten. Og jeg
tror ikke et sekund på at dette kan ha med rene kapasitets- og tidsproblemer.
Når en moderator ikke tar dette aspektet i betraktning, men
i stedet bruker en forgangen skolelærerpedagogikk, som hvis den hører hjemme
noe sted, hører hjemme på stadier før Videregående, og knapt der engang, blir
det hele både komisk og kontraproduktivt, ikke bare for moderator – som jo er en
avatar selv – men for stedets
moderati og linje som moderati betraktet, og dette da selvsagt sett helt
isolert fra stedets overveiende positive
kvaliteter.
Er man avatar,
ligger det i selve valget at rolle, at man ikke helt og fullt og uten forbehold
kan engasjere som en virkelig person, selv om også en avatar jo også i høyeste grad er en person. Hensikten med å velge å
opptre som avatar, kan i seg selv
innebære et forsvar mot å la seg krenke personlig, på samme måte som den man
henvender seg til jo også da blir upersonliggjort, hvilket i seg selv helt
legitimt kan åpne for en mer aggressiv omgangstone. Det skulle jo bare mangle. Avatar-rollen innebærer seg selv at man
har en underliggende samforståelse om at visse grenser kan tøyes utover det som
ellers er å forvente. Document synes da også å ha akseptert disse hensynene, i
og med at det fins mange som opererer under psevdonym på stedet. Moderator
eller moderatiet synes imidlertid ikke helt tatt dette inn over seg. Moderator
forveksler da sin rolle som avatar og
virkelig person, selvsagt kan bære helt galt av sted, slik det
I seg selv er nettopp nevnte eksempel ikke noe å ta på vei
for, men når moderator senere i tillegg og gang på gang viser de samme
tendenser – og med de samme konsekvenser for meg, nemlig å bli «remooved» - så
bare styrker dette mistanken om at han nok ikke helt forstår hvilken funksjon
han skal ha og den rolle han er tiltenkt som en verdig moderator på document,
og da må det være tillatt å gripe fatt i det, og kritisere, noe jeg da også har
gjort her på bloggen. For hvor ellers kan man «ta fatt i det»? At moderator må
tåle å bli utsatt for noe som riktig nok kan oppfattes som nokså nærgående og
uberettiget personlig kritikk av moderators person selv, spesielt når det ikke
kan skje på document selv, hvor kritikken kunne ha fått en annen form og
kanskje til og med en annen tyngde, så forteller det nok en gang at moderator
ikke er seg oppgaven verdig eller voksen.
Jeg mener og tror at moderator her har kommet i skade for å
ta det hele litt for personlig og at han ikke kan ha trukket hensynet til
document som sådan og i sin helhet inn i sin betraktning, da jeg ble utestengt.
Jeg tviler på om det er fruktbart å be om en begrunnelse for utestengelsen, men
jeg følger meg sikker på at de som fronter document offentlig, neppe vil være
enig med moderator om at utestengelsen på noen måte er berettiget og at den kan
begrunnes på noe saklig – for ikke å si faglig – grunnlag. Jeg tenker her på
Hans Rustad, Hanne Tolg, Kent Andersen og Christian Skaug, blant flere andre
troverdige, og blant annet en blant dem som jeg har kontaktet tidligere, men
som ikke virker særlig interessert i «min sak». Det er forståelig at han ikke
vil blande seg inn i forhold han ikke har noe ansvar for og grunnlag for å
utale seg om.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar