Det ble lagt ut en artikkel (essay) av O J Anfindsen på Document mandag eller tirsdag. Jeg
forstår ikke helt hvorfor. Vil O J nå fortelle publiken at han har konvertert
bort fra islam? At han har rekonvertert, så å si, og i så fall tilbake igjen
til hva?
Mannen må være høyst oppmerksomhetstrengende. Og høyst selvhøytidelig. Han viser med stor tydelighet at han ikke har, og ikke har hatt, peiling på religion. Hans tenkemåte er «a priori», nærmest, diktert av «det vitenskapelige paradigme" - kanskje ikke rart da at han skrev en interessant bok for noen år siden, før konverteringen til islam, som han kalte Selvmordsparadigmet, et paradigme fler enn de fleste skjønner hva ham mener med, selv uten å ha lest boken.
Han lover at det kommer flere artikler som oppfølgning. I kommentarfeltene antyder han en stor konflikt med Ghozlan, og et tidligere vennskap med denne mannen (Det muslimske Broderskapet). Konflikten har resultert i at O J har meldt seg ut – av Rabitamoskeen.
Om dette betyr et endelig brudd med islam, skal være usikkert.
Er han klar over at han i så fall ville ha lagt hodet på blokken? Eller føyser
han denne muligheten bort som noe irrelevant, spesielt for ham selv, uten å se
at dette kan være høyst relevant for islam per se og mange muslimer, som tar
sin trosfrihet på alvor?
Bakgrunnskontrast: Vi hører på radio reportasje fra
rettssaken mot en av ISIS-kvinnene, som forteller at hun følte seg renset da
hun ble tatt inn i politiavhør her i Norge, renset fra alle regler og
krav som ble stilt henne, som muslim, under kalifatet. Hijaben ble et uttrykk
for en tvang som ikke passet henne! «Ikke-islam» renser henne, altså. (Verdt å
få med seg … ).
Jeg tenker: O J kan være glad for at han ikke er kvinne,
under islam … og har han evnet til å fantasere om dette?
Jeg forstår ikke helt hvorfor Document publiserer
artikkelen. Den inneholder intet nytt annet enn at O J ser ut til å angre seg,
og ville «hjem», eller bort fra, eller til - ett eller annet. Han ser ut til å
tviholde på et utopisk bilde han selv har skapt seg av islam, eller av dyktige propagandister
eller misjonærer for islamsk dawwa. Det er i seg selv ikke særlig
imponerende for en som vil fremstå som intellektuell, eller en som kan tenke
selv og har mot til det (jfr Kant: Saper aude).
Jeg gjengir under noen svisker fra Abu Ala Mawdudi,
som kom ut på Universitetsforlaget, til og med, i 1983, med forord av Einar
Berg som har oversatt Koranen til norsk, - en utgave som har måttet tåle hard
kritikk for nærmest å sukre litt for mye på tekstene. Mawdudi kan sukre noen og
enhver, som kan tenkes å lese med våte øyne, fordi Mawdudi nærmeste kunne hente
sine formuleringer fra vestlige konsepter og begreper om Gud og mennesket, idet
han snylter, stjeler eller regelrett parasitterer både på Bibelsk teologi og
vestlig filosofi og kultur generelt, - alt for å lokke lesere til å velge Allah
i stedet for Gud. Se under. De ofte moderne vestlige ordene han bruker, får
lesere til å tro at han er mer vestlig enn vi kunne frykte og at islam nesten
er lkt med Vesten, men bare ikke helt – ennå.
Kan O J spekke seg ut, like lett som han spekket seg inn?
Det gjenstår å se. Han burde kanskje ha spart både seg selv og andre. Og det er
her Document stepper inn, antakelig for å redde fyren, og seg selv … Anfindsen
kan være en nokså «one-track» mind og befatter seg ikke med noe uten at han
selv tror det kan tjene hans egen sak, og dette lukker på mange måter
erkjennelseshorisonten hans, kan jeg si av litt erfaring, for å si det sånn.
Jeg kikket litt på kommentarfeltet under artikkelen:
Begredelig, som vanlig, bare et par stykker har noe lødig å fare med. Document
er i ferd med å forfalle, og falle ut. Her er intet nytt, heller ikke gammelt
nytt. «Skogspod»? - åh så tregt. Document sprer seg på mange «nyhetsartikler»,
men mangler substans i det vesentlige. Anfindsen får noen spørsmål under veis,
og forsvarer med å love å komme tilbake i en senere artikkel, for riktig å få
trukket dette ut, vil jeg tro, sett i lys av hans behov for oppmerksomhet, og
vel også anerkjennelse, som han tror han fortjener kanskje mer enn noen annen.
Jeg kommenterer nå O J artikkel i utdrag – det blir for
kjedelig å ta for seg alt han skriver, se derfor på Document for et mer
fullstendig bilde. Det han skriver om postmodernismen vitner kanskje om et ennå
ungt sinns søken etter sannhet, godhet og det skjønne og temaer jeg har tatt
opp til overmål tidligere her på bloggen.
Ole Jørgen Anfindsen, https://www.document.no/2024/10/15/postmodernisme-versus-vitenskap-fornuft-og-sannhet/ : I utdrag:
Postmodernisme versus vitenskap, fornuft og sannhet:
Gjennom menneskehetens historie har mennesker som tror på
Gud blitt latterliggjort, motarbeidet eller forfulgt (noen ganger av andre som
hevder å være troende).
Ikke bare faller vår tid inn i dette mønsteret, men vi
lever, som jeg vil argumentere for, i en tid som er mer enn normalt fiendtlig
innstilt til alt som er sant, godt og vakkert, og dermed også til troen på Gud.
Kommentar: Greit så langt, ikke? Her får en umoden og oikofob leser kanskje sin første motivasjon for å konvertere til islam … Anfindsen tror kanskje han finner grunnlag i islam for det sanne, gode og vakre?
Videre: Dette burde bekymre alle oppriktige monoteister
(kristne, jøder, muslimer og andre); det vil si alle som tror på Gud.
Det burde også angå alle oppriktige humanister og andre som
holder seg til sekulære verdensbilder, samtidig som de bekjenner seg til
vitenskap og rasjonell tenkning.
Kommentar: Banalt? Umodent? Hva henger O J fast i og
ikke kan løsrive seg fra? Undervurderer han sitt publikum, eller forutsetter
han bare at folk er så innsiktsfattige at de trenger hans hjelp? Poenget er at
dette jo kan oppfattes som misjonering for islam, (tro det og se det eller ei).
Han fortsetter: En viktig årsak til dagens situasjon er det fenomenet som kalles postmodernisme, som gjerne sies å ha oppstått på 1960-tallet. Det siste er en helt rimelig påstand, men de intellektuelle strømningene som har ført til en slik utvikling, går lenger tilbake i tid (se nedenfor). Postmodernismen er en reaksjon på modernismen, som igjen har sine røtter i renessansen, reformasjonen og ikke minst opplysningstiden (og dermed også de vitenskapelige og industrielle revolusjonene).
O J: … Det er derfor ikke overraskende at mange postmoderne
tenkere, og noen av dem som var med på å skape postmodernismen, er fiendtlig
innstilt eller i det minste skeptiske til religion generelt og til Gud og Hans
attributter Sannhet, Godhet og Skjønnhet spesielt.
I tillegg til Nietzsche gjelder dette for eksempel
Sigmund Freud, Max Horkheimer, Theodor W. Adorno, Antonio Gramsci, Herbert
Marcuse, Jean-Paul Sartre, Jacques Lacan, Jacques Derrida, Michel Foucault,
Jean-François Lyotard, Gilles Deleuze, Jean Baudrillard, Mark C. Taylor og
Richard Rorty.
Kommentar: (Jeg har – kritisk - nevnt de ovenfornevnte
filosofer gjentatte ganger her på bloggen, så søk, og du vil finne!): Hvorfor
angriper O J postmodernismen? Jo, fordi han værer at postmodernismen og «woke»
også i Vesten nå, er under angrep, - så hvorfor ikke henge seg på vogna – islam
har vært mot postmodernismen lenge, ikke sant, for her finner vi sannheten, i
islam altså.
Genialt, dette letter den islamske dawwa, misjonen pluss
O J selv, – vi har jo alltid trengt «indremisjon» her i Norge …
O J antar at de kristne vil støtte ham i angrepet på
postmodernismen, dette vil så gjøre det lettere for islam i Norge og Norsk
Islam.
Men jeg tror O J er for snar på labben her. Postmodernismen kan vel forankres i kristen tenkning.
Vi finner uttalelser fra lærde kristne som f eks disse:
… postmodernismen kan være det mektigste bidraget til å at vi kan vende tilbake til gammel, premoderne kirketradisjoner og liturgi …
… postmodernisme utgjør ingen trussel mot bibelsk kristendom, men til en nåværende altfor moderne kirke … vi kan revitalisere den premoderne arv …
… den kan bidra til at kristne slapper litt mer av, kritisere andre litt mindre og forsone seg med tiden på en litt mer fruktbar måte … (Brian McLaren) …
… Smiths bok er et narrativ som åpner øynene … dette åpner for en restaurasjon av vår eldgamle tro …
… postmodernismen er kompatibel med historisk kristendom; Smith tar til orde for å gjenoppdage gammel liturgi og gamle dogmer idet han tenker en «global setting» …
Se Who’s afraid of Postodernism? Av James K. A. Smith, 2006, Baker Academics.
Mer kommentar: O J nevner ikke den judeo-kristne tro og
tradisjon. Hvorfor? For ikke å være nedlatende overfor islam og muslimer? –
joda, det fantes visse tilløp til «vitenskap» i islam, også, men dette ble sett
på som ny-ting som måtte motarbeides, til og med systematisk og svært brutal
vold, (jeg har skrevet mye om dette tidligere her på bloggen). Tenk på:
Okkasjonalismen og f eks Mutazilitenes kamp for «frihet» - Koranen ble sett på
som skapt, ikke som uskapt, (forstå det den som vil). Og dessuten: Bila Kayf
– «without seeking to understand» - for mange en hovedregel i islamsk asharite-teologi.
Bid’a – «doctrinal innovation» - en del av fiqh – den religiøse
loven - , en rettsregel som forbyr avvik fra de tidligste former for islam. Ikke
akkurat et kreativt utgangspunkt for å konvertere til islam, vil jeg si.
Fra nettet: Allah is beyond time and space. Allah is beyond our imagination of anything like Him. There is to Him no equivalant. Allah is not like any creature that he created wether it is human or jinn …
Kommentar: Legg merke til at det anvendes "Him" – et maskulint
begrep, altså «not like any creature»?
As Allah exists in a real sense, not metaphorically, His
attributes cannot be taken as metaphorical, because in that case they could not
be devine attributes …
Allah does not have features like us. The similarity in
naming is not equal to the similarity in meaning. If Allah says He is Hearing …
https://neitilislam.blogspot.com/2022/03/allahs-navn-i-kontekst-2.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/03/allahs-navn-i-kontekst-4.html
Å assosiere Allah med noe annet, er en stor synd i islam, shirk, (se under om tawid). Og se om asharitene her, se årstall 935: Abu Hassan al-Ash'ari dør. Allah kan dømme den dydige og spare den onde som han vil. Allah har et ansikt, Koranen 55.27. Tradisjonalistene fornekter all symbolsk fortolkning av åpenbaringen. Allah har hender, men ikke slik mennesket har hender, men åpenbaringen må likevel tas bokstavelig. Bila kayfa : Ikke spør hvorfor!!
Hvis Allah ikke har disse attributtene i virkeligheten,
ville Han på ett eller annet sett hatt en defekt ved seg. Siden Allah har skapt
…, og siden dette beviser at Allah vet, så er det sant at Han alltid har visst,
siden det ikke kan bevises eller siden det ikke går frem av Koranen at Han
skulle ha noen attributt i motsetning til dette å vite. Man nekter for at
sansene kan være en kunnskapskilde; loven om kausalitet fornektes og derfor
også det overnaturliges mulighet; man taler om "naturens" vaner i
stedet for naturlovene. Hver enkelt handling skapes av Allah her og nå og der
og da; dette vanskeliggjør talen om mirakler. Den som tror uten
"gjerninger" er fortsatt en troende og profeten vil gå god for ham på
Dommens dag. Allahs attributter er en del av Hans essens: de er ikke Allah, men
de er heller ikke noe annet enn Allah.
År 873-935 e Kr: Al Ashari hevder nå at Koranen ikke er
skapt og derfor må gis den høyeste autoritet. Doktrinen om menneskets frie
vilje må avvises. Allah's omnipotens sikres og mennesket blir ikke ansvarlig
for sine handlinger selv om det kan holdes til regnskap fordi Allah legger til
rette alle forhold for mennesket. Han tillater tro på magi, helgener og
mirakler. Regnes av mange som "skolastisk" storbrems på all
intellektuell frihet og utvikling frem til i dag. (Vi skal huske på at
islam var under sterkt press på den tiden Ashari opererte. Han brukte islam for
å styrke muslimens forsvarsvilje – på samme måten som mange islamitter gjør i
dag, og kommer til å gjøre en gang eller flere ganger i fremtiden, ut fra
tekstene … ). Se:
http://neitilislam.blogspot.com/2022/11/islam-angrep-pa-dar-al-harb-krigens-hus.html
(Men: Mange svært radikale eller fundamentalistiske og
voldelig islamitter sverger også i dag til al Ashari. Det må også sies
at Mawdudi av mange oppfattes som en fundamentalist; et lite, kanskje
nokså bortgjemt faktum og eksempel: Han vil nekte – på islams premisser –
muslimer å ta arbeid og bli arbeidstakere under ikke-muslimske arbeidsgivere;
hans bok, som jeg siterer fra under, snakker jo om islams fundamenter …).
Mer fra O J: … Det er forøvrig verdt å merke seg at
Internett (i likhet med f.eks. flyreiser, romforskning, datamaskiner og
mobiltelefoner) har blitt muliggjort av det intellektuelle arbeidet til
generasjoner av forskere som postmodernister gjerne ser ned på.
Kommentar: Joda, vi står i stor takk til Vesten – her
har jo islam ikke hatt noe å bidra med – «død over postmodernismen» er en
hyllest til Allah, profeten og islam?
O J videre: … Jeg synes det er forunderlig at Britannica ikke nevner Gud (eller ateisme/agnostisisme) i sin overordnede introduksjon til hva som kjennetegner postmodernismen, men redaktørene har muligens ment at dette var implisitt inkludert i det nettopp siterte avsnittet. I så fall er det i det minste en viss logikk i dette ut fra et monoteistisk ståsted, ettersom det følger av prinsippet om Guds enhet at Han er kilden til all sannhet. Å avvise eksistensen av objektiv sannhet innebærer dermed – blant annet – å avvise Guds eksistens.
… For ordens skyld bør det nevnes at postmodernisme finnes i
flere varianter, fra moderat til sterk. Hva skjer når sannhetssøken oppgis? Når
sannheten ikke lenger anses som noe som eksisterer, og dermed noe som kan oppdages,
begynner ugunstige ting å skje.
For når sannhet ikke lenger betraktes som det som samsvarer
med og beskriver virkeligheten, blir «sannhet» redusert til det som noen definerer
den som.
Det betyr i sin tur at «sannhet» ikke så lett kan trekkes i
tvil. Så hvis en eller annen autoritet hevder at «sannheten» er slik og slik,
blir det mer eller mindre umulig å korrigere eventuelle feil i deres
verdensbilde. …
Kommentar: O J’s tanker her blir et angrep på Vesten
(for å holde seg inne med islam og innenfor islam – som antas å stå i
opposisjon til postmodernismen?). Men er ikke Islam selv en postmodernistisk «teori»,
(eller premodernistisk, alt etter som, (jfra abrogasjon) på en måte?:
Sannheten er slik og slik og umulig å korrigere … ikke sant? Men O J ser ikke
dette poenget, i hvert fall ikke så langt. Han kritikk av postmodernismen er
islams kritikk av den, pluss kritikk av alt vestlig … det passer kanskje godt
og beleilig til O J’s frykt for både teoretiske og praktiske disiplinære tiltak
sett fra islams side (jfr hans uoverstemmelser med Ghozlan).
… Et område der postmodernismen har hatt stor innvirkning, er alt som har med sex og kjønn å gjøre. Det jeg tenker på her, er ikke toleranse og aksept for homofile og lesbiske – det burde være en selvfølge i et pluralistisk samfunn. I mange trossamfunn er det rom for forbedring når det gjelder det å være fordømmende; av og til kan de fleste av oss ha godt av å bli minnet på at dommen tilhører Gud alene.
Kommentar: Her snakker O J om Allah, implistt, ut fra hans kontekst, som om islam skal løse sexproblematikken, ikke om Gud – antakelig fordi han fortsatt er en forvirret sjel, selvbeleilig nok …
Videre: Postmodernister nøyer seg imidlertid ikke med å hevde at alle har rett til sine egne meninger, de mener også at alle har rett til sine egne fakta. LHBT-bevegelsen er ikke bare opptatt av alles rett til å elske hvem de vil, men i dag er bevegelsen også svært opptatt av alles rett til å være hvem og hva de vil.
Kommentar: Ah, her er islam uovertruffen i sin sannhet, godhet og skjønnhet, ikke sant? Alle bør nå konvertere fra Vesten til islam, fordi Gud byr det og O J inviterer, sammen med Document.
OJ: Det hevdes at kjønn er en sosial konstruksjon, at menn
kan bli kvinner, … Kjønn reduseres til en sosial konstruksjon.
Kommentar: Om dette kan mange lærde knives, men islam
er i hvert fall ikke slik, skal vi tro O J, - skyndt deg med å konvertere? Her
kommer mer «islamsk»:
… Den grunnleggende forskjellen mellom menn og kvinner ligger ikke i den fysiske utformingen av kjønnsorganene, men i størrelsen på og antallet av kjønnsceller (gameter). Hanner har mange små kjønnsceller (spermier), mens hunner har få og store kjønnsceller (egg).
… ideen om at kjønn kan avfeies som en «sosial
konstruksjon», er uvitenskapelig; et stjerneeksempel på ønsketenkning.
… Store deler av Vesten har nå erklært krig mot naturen – en
krig vi er dømt til å tape. Dermed er dette nok en bekreftelse på at Vesten er
suicidal. Noe av årsaken til denne sørgelige situasjonen er den sterke
tilstedeværelsen av postmoderne paradigmer.
… Det som står på spill her, er vår intellektuelle
integritet – som individer, som fellesskap, som nasjoner og som sivilisasjon. …
Kommentar: Det er mye bedre med islam, skal vi tro, en
tro O J nå selv synes å ha forlatt, eller om ikke helt forlatt, så i
hvert fall sterkt kvestet i og kvestet av -islam proper?
Tillit til myndigheter, medier og eksperter:
… Når myndigheter, medier, forskningsinstitusjoner,
eksperter og andre representanter for makt eller eliter fortsetter å fortelle
oss bekvemme løgner hver gang de føler behov for det, vil flere og flere
fornemme hva som foregår, og automatisk miste tilliten til disse instansene.
… Å vite med sikkerhet hvem som har rett og hvem som tar feil, er for de fleste av oss uoppnåelig, og det vil uansett kreve mange timer med nøye studier av argumentene som brukes. Ting hadde vært radikalt annerledes om alle hadde vært opptatt av å snakke sant hele tiden, men slik er det dessverre ikke.
Historisk sett har postmoderne tenkemåter og argumentasjon
vært mest utbredt på venstresiden, men også høyresiden har blitt besmittet.
Kommentar: Her handler O J på vegne av islam, som skal sørge for, å sørge for, hva som er rett og hva som er galt (det står det i Koranen at han skal, som muslim, han skal forordne det som rett og fly og forby det som er galt, helt etter «boka», fordi det står i «boka», (jfr Juster: Det står i bokji!) … he, he
… Alle som bryr seg om demokrati, frihet, menneskerettigheter og andre viktige aspekter ved et sunt samfunn, bør være klar over at postmodernismen i praksis undergraver alle slike verdier.
For når sannhet erstattes av følelser, antipatier,
sympatier og ideologiske preferanser, mister et samfunn sin kritisk viktige
evne til å korrigere selv de mest alvorlige feil.
Kommentar: Appropriasjoner fra den judeo-kristne tro og tradisjoner er her påtakelige. Det er først når islam er skikkelig grunnfestet her – og i resten av den muslimske verden - at de opprinnelige vestlige verdier kan få blomstre … ser O J sine inkonsistenser eller ubearbeide paradokser eller umuligheter udi utopien og den moraliserende emotivisme eller naivitet? Bare ved å bli muslim, kan vi vestlige bli opprinnelig gode vestlige, a la Platon … etc … he, her. …
…
O J: Listen over beklagelige utviklingstrekk i Vesten er lang. Våre skoler, høyskoler og universiteter domineres av politisk korrekthet. …
Mediene våre er ikke alltid sannferdige, for å si det
forsiktig. …
Kommentar: Og remediet er mer islam, O J?
O J fortsatt: Helbredelse for vår sivilisasjon:
Gud er den ultimate kilden til all sannhet. Han er også den ultimate kilden til alt som er vakkert og alt som er godt (siden det som er falskt, som oftest er stygt og ikke godt for noe som helst).
For ordens skyld: Det finnes visse situasjoner der det å lyve er det minste ondet, men det er så å si unntaket som bekrefter regelen, f.eks. når man må lyve for å beskytte et medmenneske fra en potensiell morder eller voldsmann.
Dette er eldgammel visdom som er kjent fra Platons formaning
om at sannhet, godhet og skjønnhet bør være sentrale dyder i våre liv, så vel
som i våre fellesskap og våre samfunn. Dette er imidlertid, av flere grunner,
lettere sagt enn gjort. …
Kommentar: Dette blir kvalmt, det er Allah O J må tenke på, skal han være redelig. Han må si: Det er Allah som er kilden til all sannhet. Så hvorfor sier han det ikke? Han må være livredd, kanskje til og med irrasjonelt livredd? Fob? Å bli muslim er å bli fob. Å bli islamkritiker er fobt. Ikke rart at O J er forvirret og at han vil spre sin forvirring for ikke lenger å være og bli så forvirret. Dette er hobbypsykologi.
O J: Professor
Timothy Winter (også kjent som Abdal Hakim Murad)
skriver (2012): «Det stive, fastlåste hjertet er ikke villig til å forandre
seg, eller erkjenne feil eller svakhet, og derfor justerer det heller
virkeligheten enn seg selv, ved å fortelle en løgn.»
Murad
skriver også (2020): «Jakten på sannhet synes nå å være satt på sidelinjen,
takket være […], eller på grunn av den postmoderne kulturen som omgir oss, der
jakten på sannhet ganske enkelt avfeies som et tåpelig ærend […] Sannhet er i
denne verden en foreldet kategori; etterlevelse av konsensuelle dogmer har
erstattet den.» Dette er dessverre den nye normen i vår postmoderne verden.
…
Kommentar: Er postmodernismen nå blitt selve
begrunnelsen for at O J konverterte til islam? Han synes å identifisere Vesten
med postmodernismen – å begå en tankefeil basert på «fake news»? Står dette seg
for en som gjerne vil være intellektuell?
… Hvis ikke den vestlige verden innen rimelig tid får orden
i eget hus, vil frihet og andre goder vi i dag tar for gitt, kun være et svakt
minne for mange av oss, sier Anfindsen (tro ikke alt hva du hører).
Kommentar: Å få orden i sitt hus med mer og stadig mer av islam, rendyrket islam, eller kanskje rent «norsk» islam»?
https://neitilislam.blogspot.com/2016/12/norsk-islam-fact-or-fake.html
https://neitilislam.blogspot.com/2016/12/hege-storhaug-lena-larsen-islamk.html
O J: La oss ikke glemme at sannhet og frihet, akkurat som sannhet og rettferdighet, eller sannhet og godhet, er uatskillelige størrelser. Det er slik fordi Gud – hvorfor ikke si det som det er han tenker: Allah … er kilden til alle disse dydene – i tillegg til kjærlighet, skjønnhet og mye annet.
Min vurdering er at det er her det postmoderne Vesten
virkelig har sporet av. Som fellesskap, som nasjoner, som sivilisasjon,
verdsetter vi ikke lenger sannheten. Resultatet er virkelig tragisk. Og vi har
bare sett begynnelsen. Det postmoderne Vesten har ingen fremtid. … skriver han.
Kommentar: Jeg får nesten lyst til å forsvare postmodernismen nå, jfr tidligere kritiske posteringer. Postmodernismen er en frukt av en judeokristen struktur og agens vi godt kan leve med, fordi postmodernismen ikke kan leve og blomstre uten i et vestlig demokrati (jfr islams egen relativisme med abrogasjon og «dualisme»), se
https://neitilislam.blogspot.com/2011/02/hvorfor-det-er-umulig-reformere-islam.html
Anfindsen skriver som om han på apevis har tatt alt fra sluttordene
i Mawdudis bok, se utdrag under. Har han
flat som offer for forførende og subtil propaganda, han «den intellektuelle»?
… problemet likevel (er) at Vesten har vendt ryggen til Gud,
(han mener vel Allah) noe som har ført til at store deler av befolkningen har
mistet forståelse for verdien av sannhet, skjønnhet og godhet, noe som i sin
tur fører til at samfunnene våre ikke lenger er bærekraftige … postmodernismen,
som er i ferd med å ødelegge Vesten innenfra. …
Kommentar: Igjen kommer vi tilbake til selve kjerneproblemet:
Allah eller Gud. O J tror nok at å skille, og se, at vi ikke har noen
mulighet for identifikasjon, og å si dette i seg selv er å fornærme noen, noe man må unngå, skal man bli
mer likt og få mer anerkjennelse, med Document som trådfører og indirekte hjelp …
O J: Konklusjoner:
Som samfunn og enkeltmennesker trenger vi å gjenoppdage de
sanne verdiene i livet. Jeg er overbevist om at Gud er den ultimate kilden til
alle slike verdier. Derfor mener jeg at Vesten må vende tilbake til Gud hvis vi
skal kunne videreføres som en levedyktig sivilisasjon.
Hva betyr det å vende tilbake til Gud eller å søke Ham? Tenk
på Jakob 4:6, der det står at «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han
nåde». Dette er et sitat og en parafrase av Ordspråkene 3:34 (som gjenfinnes
også i 1 Peter 5:5).
Kommentar: Her prøver O J å legitimere sin islamske
tro via Bibelen! Han bør vite at islam mener at de kristne og jødiske skriften
er forfalsket. Og at det er islam som skal korrigere, ikke legitimere, kristne
vers og setninger.
O J: Med andre ord: Hvis vi er stolte og selvopptatte, er
det sannsynlig at vi bommer på målet. Hvis vi derimot er ydmyke sannhetssøkere,
er vi i det minste på vei i riktig retning. Ydmykhet og vilje til å lære er
nøkkelordene her.
Kommentar: Dette er så gudsforlatt at det blir drepende kjedelig; dette er bare banale og puerile eller barnslige plattheter, som i og for seg både kristne og muslimer kan godta og misjonere for, i isolasjon.
«Hvis vi er … «: Hvem er «vi»? Kan muslimer være
innbefattet? Jo da, sikkert, men «vi» er her mer postmodernister». enn
muslimer, ikke sant? O J svikter ikke sin dawwa-plikt, plikt til å misjonere
for både Allah og profeten, (hvilket er påbudt).
O J: Den katolske filosofen Edith
Stein (1891–1942) uttrykte det slik: «Alle som søker sannheten, søker Gud,
enten de er klar over det selv eller ikke.»
Koranen omtaler de jødiske og kristne skriftene som «tidligere åpenbaringer», og de nettopp siterte ordene fra Ordspråkene, Jakobs brev og 1. Peters brev er i harmoni med Koranens hovedbudskap, som er å kalle alle mennesker til ydmyk overgivelse til eller underordning under Gud (se særlig koranvers 3:19 og 3:85; …
Kommentar: Er Gud en både-og? Er Allah
en både-og? Eller kanskje ingen
av delene? O J sprer forvirring, ikke sannhet, godhet og skjønnhet.
Se denne: Allah skapt av Muhammed?
https://neitilislam.blogspot.com/2016/11/allah-hvem-sier-du-han-er-allah-skapt.html
Er Allah større enn… ?
https://neitilislam.blogspot.com/2011/05/gud-er-strre-enn-allah.html
https://neitilislam.blogspot.com/2017/06/allahs-kjrlighet-allahs-nade-grace.html
O J: For en drøftelse av ekstremisme innenfor islam, se for
eksempel «The
Great Theft: Wrestling
Islam from the Extremists» av professor Khaled Abou El Fadl.
Kommentar: Se min postering om Fadl – som er verdens mest kjedelige og uinteressante, og dessuten proppet av svisker og oppgulp av islamske selvfølgeligheter, her:
https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/the-grat-theft-av-k-fadl.html
O J fortsatt: … I denne sammenhengen er det viktig å
merke seg at det arabiske ordet islam, slik det brukes i Koranen, ikke
refererer til religionen som ble etablert av Muhammed (fvmh), men generelt til
menneskets «selvovergivelse» til eller «underordning» under Gud. Se
henholdsvis «The
Message of the Qur’an» og «The Study Quran»,
for en nærmere drøftelse av akkurat dette (se særlig versene 3:19 og 3:85).
M.
Asad skriver i forordet til sin oversettelse av
Koranen: ‘Når [Profetens] samtidige hørte ordene islam og muslim,
forstod de dem som henholdsvis en betegnelse på menneskets «selvovergivelse til Gud» og «en som overgir seg til Gud»,
uten å begrense disse begrepene til noe bestemt fellesskap eller trossamfunn’.
Forvrengningen av den opprinnelige betydningen av koranvers
som inneholder ordene islam eller muslim (og dette gjelder altså
særlig 3:19 og 3:85), har vært en viktig kilde til tragedie og katastrofe i den
islamske religionens historie.
Monoteistiske lesere – enten man kaller seg jøde, kristen, muslim og/eller noe annet – oppfordres til å vende seg bort fra uærlighet og ønsketenkning, og gjøre sitt beste for å leve opp til religionens idealer om å være sannhetssøkende.
På samme måte oppfordres også sekulære lesere – enten de
kaller seg ateister, agnostikere, humanister og/eller noe annet – til å vende
seg bort fra uærlighet og ønsketenkning, og i stedet være sannhetssøkende. I
denne sammenheng vil jeg henlede oppmerksomheten på den verdensberømte ateisten
Richard Dawkins, som
bør applauderes for sin konsekvente sannhetssøken gjennom flere tiår (selv om
jeg altså mener at han tar feil og er på villspor i teologiske spørsmål).
La oss minne oss selv på dette: Alle mennesker av god vilje, enten de er religiøse eller sekulære, bør være opptatt av sannhet i sin alminnelighet – å snakke sant, å søke sannheten, og å anerkjenne og respektere sannheten uansett hvor vi møter den – selv når det er utfordrende eller smertefullt.
La oss alle anstrenge oss for at våre liv i størst mulig
grad preges av sannhet, godhet og skjønnhet. De siste 100 årene av Vestens
historie viser at postmodernismen står i motsetning til disse guddommelige
verdiene. Ethvert oppriktig menneske bør derfor nærme seg postmodernismen med
skepsis, for å si det forsiktig.
Kommentar: Herregud for en tosk han er. Dette er forsøk
på demagogi, overtalelseskunst, suggesjon, forføring, en slags mild følelsesmessig
utpressing; blødmer, allmennfraser, floskler, pia (islamske) desiderata
nærmest på kristentroen bekostning, prat, luftige blasertheter … legg merke til
at Den gyldne regel ikke er klart formulert i islam (selv om den nok, forutsettes
– en muslim skal jo først og fremst hjelpe en bror i troen, dvs troen på Allah
og hans profet (tro på «den personlige» Allah, som ikke kan være Far eller Fader,
men bare en tilnærmet panteistisk monolitt, altså, som er et personnavn og ikke
en generisk term, slik Lars Gule hevder, jfr Mawdudi for korreksjon under). Man
kan spørre: Hvilken kunnskaps- og innsiktsfattige dumminger er det O J – og
Document - forutsetter her at vi er og forsøker å frelse, fordi vi trenger den,
fra islam … ?
Om bla Lumen Gentile og Nostra etate her:
https://neitilislam.blogspot.com/2016/03/favntak-og-anfindsens-forsk-pa.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/hvem-er-det-som-er-mest-villig-til.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/o-j-anfindsen-vs-hallgim-berg-i-sakte.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/09/anfindsen-allah-og-trosbekjennelsene.html
http://neitilislam.blogspot.com/2021/11/nar-gud-gud-og-allah-diskuteres-i-den.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/06/andfiendsen-igjen-na-mer-nyansert-enn.html
https://neitilislam.blogspot.com/2016/03/favntak-og-anfindsens-forsk-pa.html
Hva har Anfindsen underlagt eller underkastet seg? Vi
kan spørre Abul Ala Mawdudi (som han av en eller grunn unngår å nevne), se Abul
Ala awdudi, Islams Fundamneter, Universitetsforlaget, 1983, oversatt av Einar
Berg:
… Islam er et arabisk ord og innebærer undergivelse, hengivelse og lydighet. Alle kan se at vi lever i et ordnet univers … i den menneskelig verden er naturens lover av avgjørende betydning … det får sitt underhold av naturen i samsvar med en uforanderlig lov … det følger den kurs som er staket ut for det … en annen sfære: det er gitt fornuft og intellekt … det har dømmekraft … det står en fritt å velge … han har nå ved fri vilje tilbudt lydighet til den Herre som han allerede skylder lydighet, enten han ville det eller ikke … s 12 f. (Bruk av «herre» kan her mest sannsynlig innebære en radikal deisme, en for lengst forlatt teologisk trend innen kristendommen).
… det fins en annen mennesketype … som ikke bruker sin
fornuft … som misbruker sin frihet … til å fornekte Ham … et slikt menneske
blir vantro og den som fornekter kalles kafir … han skjuler det som bor
i hans natur og som er nedlagt i hans egen sjel, for hans natur er
instinktmessig gjennomsyret av «islam», (man er født muslim). … hans intellekt
er tåkelagt … å være muslim er innplantet i alle tings natur Enhver som er
ulydig mot Gud og henfaller til kufr gjør den største urett … han bøyer
hodet for andre guddommer … s 14.
Islam består i underkastelse og
lydighet overfor Gud, universets Herre. … perioden med mange profeter
var slutt da Muhammed kom … Muhammeds lære er tiltenkt alle Adams barn, hele
den menneskelige rase. … vi erkjenner hans profetverdighet og tror på alt han
har bedt oss om å tro på … og å følge ham i bokstav og ånde, og underkaste oss
alle hans befalinger og oppfordringer, (Ikke: Alle han påbud og forbud … !), og
den viktigste av dem er la ilah illa Allah … det viktigste er
troen på Guds enhet – tawhid. Å godta eller forkaste denne setningen
skaper all verdens forskjell mellom mennesker … den virkelige forskjellen
ligger i en bevisst tilslutning til denne læresetningen … bare å gjenta Kalimah,
trossetningen, kan ikke utløse den omveltning (ikke: omvendelsen) som den er
ment å bringe. Dette inntreffer bare hvis et menneske får tak i den fulle
mening av setningen og følger den i bokstav og ånd …
Ordet Allah er først og fremst et
personlig navn på Gud (han nevner
også f eks khuda som har et lignende betydningsområde). Dette
innebærer at det i hele universet ikke finnes noe annet som er verdt tilbedelse
enn Allah … trangen til å ha en guddom og tilbe den er forankret i menneskelig
natur. Det fins noe i menneskets sjel som tvinger det til å handle slik …
https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/snakkes-det-om-gud-i-kristne.html
Mawdudi skiller mellom din
og sharia: … profetene ba folk føre et liv i lydighet og hengivelse til
sin Herre. Detter er innholdet i al-din. Ved siden av din har vi sharia,
en detaljert lov, eller kanoniske rettsregler, for menneskelig atferd …
moralske livsstandarder … skjønt hver profet forkynte den samme din, så brakte
de særskilte sharialover, som var tilpasset forholdene hos deres eget
folk og i deres egen tid … den siste profet brakte den endelige lov som skulle
gjelde for hele menneskeheten til alle tider … Koranen er en guddommelig
åpenbaring … hvert eneste ord er fra Gud … fiqh har å gjøre med den ytre
oppførsel, å oppfylle en plikt … det som beskjeftiger seg med ånden i ens
adferd betegnes tasawwuf, f eks nå vi fremsier våre bønner, gjelder fiqh
bare oppfyllingen av de ytre krav, slik som renselse … Tasawwuf bedømmer
verdien av våre bønner ut fra konsentrasjon og hengivelse, og ved deres
virkning på vår moral og fremferd … en ibadad uten ånd … er som en mann
som er elegant antrukket mann uten karakter … med mangler, en mann med mangler
i avviklingen, er som en mann med nobel karakter sen et sjuskete utseende … islam
tillater ingen tasawwuf som tar seg friheter over sharia … ingen sufi har rett til å overskride sharias grenser
eller ta lett på de grunnleggende forpliktelser, slik som daglige bønner,
fasten etc.
Se linker til Allah’s navn i kontekst over.
Om deen eller din:
http://neitilislam.blogspot.com/2015/01/om-hvorfor-det-gar-sa-galt-om-islam-og.html
Kommentar: Man skulle tro at O J var en disippel av
Mawdudi; de bruker samme språkformer, Gud trumfer Allah, han bruker til
og med Herren på Allah, (i Einar Bergs oversettelse her), mens det i
virkeligheten jo er motsatt, fordi Allah jo må stå over JHWH eller «den kristne
Gud», sett logisk og i full kontekst, og dette kan selvsagt betraktes både som
et taktisk og strategisk – og fullt ut tillatt eller legitimt retorisk eller
manipulerende grep i den islamske misjoneringen, dawwa, alt for å kunne
rekruttere til islam og moskeene, dvs den muslimske tro. (Joda, det snakkes om rekruttering til
moskeene også i Norge, og imamer kan si at de elsker Gud fremfor alt … i
kristentroen vil det falle de fleste helt unaturlig å snakke om rekruttering
til kirker og menigheter).
Mawdudi’s bok ble oversatt av Einar Berg.
https://neitilislam.blogspot.com/2012/09/norge-trygghetens-hus-dar-al-amin.html
Om boken skrev Jan-Erik Smilden i Dagbladet: (Forfatteren gir oss et innblikk i
religiøse aspekter ved islam: trosinnholdet, forholdet mellom guddommen og mennesket,
og etikken. Han setter et klart skille mellom islam som religion og islam som
merkelapp på dagens politiske og sosiale manifestasjoner): «… nyttig som et
korrektiv til all den anti-islamske litteratur som i årenes løp er spredd i
Vesten».
Så naiv eller dumsnill er det fortsatt på mote å være.
Stakkars oss. De servilt betingede korrekte emosjoner, blomstrer …
Følgende linker er veldig nyttige hvis man vil forstå muligheten for islams videre ekspansjon i Vesten og muligheten for å anse eller definere islam som et politisk parti ut fra islams funksjon og agens:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/03/nar-muslimer-skal-velge-parti-hva.html
I et etterord til Mawudis tekst, finner vi dette, av Khursid Almad:
Islamtroende ser på det 20. århundrets krise som en
verdikrise og tror at veien ut av dette uføret ligger i å skape en ny sosial
orden … det trengs en kritisk gjennomgåelse av det grunnlag som hele
samfunnsstrukturen bygger på … islam fremholder at bare ved å kalle
menneskeheten til en ny visjon av menneske og samfunn at vi kan beskikke vårt
bo … denne tilnærmingen må skje på det ideologiske plan. Det mål som inspirerer
islamtroende er ikke en pakke med økonomiske og politiske innrømmelser ... men
dannelsen av en ny verdensorden … behovet for å skape en indre forandring i
menneskene … det som trengs er en total forandring i menneskene selv og de
sosiale omgivelser. … Islam er et arabisk ord som innebærer fred og
hengivelse/underkastelse … en beslutning om å underkaste seg Guds vilje … et
altomfattende ideal. … Religiøst eller verdslig er ikke to selvstendige
kategorier … to side av samme mynt … at har sin opprinnelse i den ene Gud … vi
er i siste omgang ansvarlige overfor ham … det fins tydelige kriterier for å
dømme mellom det som er rett og det som er urett … innebærer å rense seg selv …
Koranen beskriver den rette vei … noe som vil føre til en ny orden basert på
sannhet, rettskaffenhet og godhet … å søke Skaperens velbehag til livets
hensikt … Islam er ikke en religion slik den vestlige verden oppfatter ordet. Islams
styrke ligger i dens idealer, verdier og prinsipper, og de er like relevante
for oss i dag som noen gang tidligere i historien … ikke bare ut fra begrensede
nasjonale eller regionale interesser, men ut fra hva som er rett og urett … et
nytt syn på mennesket og dets rolle.
Noen filosofiske eller metafysiske betraktninger eller halville spekulasjoner på sparket;
Jeg tror folk stiller seg følgende spørsmål av og til: Når
så få muslimer ww kan foranstalte så mye elendighet, hvor mye mer elendighet og
aggresjon kan vel ikke da det doble antall muslimer forårsaker? Når så få
muslimer i verden kan skape så mye kaos og vold, hvor mye kaos og vold og
lidelse kan ikke da det doble antall skape? Når så få muslimer kan volde så mye
lidelse og død, hvor mye mer lidelse og død kan vel da ikke en ytterlige
tredjedel forvolde?
Kan Allah være «en far», slik Gud er i kristentroen eller kristendommen, ut fra trosgrunnlaget og de kristne tekstene?
Svar: Nei.
Hvordan kan da muslimer snakke om Gud som Herre?
I islam kan ikke Allah forandre seg, Allah forblir den samme, og kan ikke annet (selv om han har eller er «allvilje»; dette betyr i henhold til gresk filosofi – som ikke var dum – at Allah ikke har noe potensiale, for hvis han hadde det, ville han kunne elske, og kjærlighet kan forandre Allah, hvilket er en forbudt tanke, et håpløst konsept, noe som ikke kan skje i virkeligheten, i det ontologiske. Å tenke det, er shirk, dvs å assosiere noe annet med Allah, hvilket betyr apostasi, hvilket i praksis vil si: Forræderi! Alt fordi dette dreier seg om konsepter eller assosiasjoner, altså, konsepter og assosiasjoner eller begreper og ord som da kan sies å ville medføre en påvirkning på menneskers sinn og psyke, forestillinger om det guddommelige som ikke samsvarer med den apodiktiske tanke, som mener seg å forvalte sannheten, en gang for alle.
Shirk oppfattes som en forførerisk tvang som ubegrunnet pålegges menneskesinnet og personligheten, og dette kan ikke tåles i islam, dvs under Allah, som er totalt En og derfor udelelig, for alltid. (Ikke mange skjønner dette).
Dette reiser et sprømål som de gamle grekere var opptatt av, og som faktisk bestemt store deler av tenkemåtene i gresk filosofi. En meget innflytelsesrik filosof at alt undergår forandring; en annen sa at alt ligger fast (og at bevegelse i fundamental eller prinsipiell forstand.
Vi ser at islam «har valgt» den siste filosofen, hva angår
det guddommelige. I kristendommen bygger man på den første filosofen: Alt er
under forandring, fordi alt går fremover og tiden er ikke lineær, og fordi alt
arbeider seg mot selve den underliggende, guddommelige hensikt med det hele.
Om Parmenides, Heraklit, Sokrates og Aristoteles her:
http://neitilislam.blogspot.com/2015/11/islam-uten-essens-tolkere-uten-essens.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/10/var-mann-og-mer-om-lidelse.html
NB; Om de såkalte abrahamittiske religioner, (som Anfindsen ser ut til å ha underkastet seg og gått fem på på:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/12/nrk-har-mistet-kompasset-i-kompass.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/forsker-elgvin-den-ene-eller-den-ene-av.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/09/8-syndene-og-synden-i-kristendom-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2018/12/ytterligere-klargjring-av-hypermagi-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/anders-b-b-og-var-emosjonelle-dissonans.html
http://neitilislam.blogspot.com/2020/01/avradikalisere-radikaliserte-om-vestlig.html
http://neitilislam.blogspot.com/2019/12/14-synden-og-synden-i-kristendom-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2011/12/vesens-selvrealiseringideal-og-islams.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/paradoksene-og-vart-instinkt-for.html
Om islam som maktfaktor i Norge i dag om om demoner vi ikke ser
https://neitilislam.blogspot.com/2023/08/om-islam-som-maktfaktor-i-norge-i-dag.html
Se først denne:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/08/7-synden-og-syndene-i-kristendommen-og.html
Så denne:
For muslimer tvinges Allah i og med syndefallet, slik det
oppfattes innen judeokristen tro, til å synde i og med at Allah skaper,
for muslimer tror at Allah ikke bare skapte en gang, men at han skaper
kontinuerlig. I sure 10. 4 står det at han som startet skapelsen repeterer den,
slik at han kan belønne med rettferdighet de som tror og er rettferdige. Dette
tydeliggjør at læren om frelsen i islam er knyttet til menneskets naturlig
tilstand. Hvis Allah skaper kontinuerlig, kan han ikke skape noe som er synd,
for hvis han gjør det, diskrediterer det hans «image». (s 92/93).
(Men: Det finnes «hjemler» i Koranen for å anse Allah som skaper av det onde! (Ida Glaser i Islam og kristen tro i Vi Tror nr 1. 96). Men se: «Det vi kaller ondt, relateres til Allah. Skapelse uten syndefall, allmakt uten andre aktører, vilje uten moralsk vesen. Alt føre ubønnhørlig til at ansvaret for det onde faller på Allah», se Stefan Gustafson s 128).
https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/synden-og-syndene.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/12/den-norske-kirke-ikke-lenger-helt-norsk.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar