Den nye arabiske våren velter Assad - utopia står for døren

 Oppdatering:

Søndag 081224: Damaskus har falt, Assad er på vei til Putin. Nå kan Putin bli beskyldt for å støtte terrorister!. Så må ikke Vesten nå tilbakekalle terroriststempelet på opprørsbevegelsen?

Assad her drept 500 000 av sin egne borgere, - helt mindblogging å tenke på, avskyelig.

Assad fortjener det, nå. I Vestens øyne. Skal være selve narrativet nå og for evig fremover …

Vi er jo på den riktige side av historien, vi er moralsk overlegne (men vi kan ikke bevise at «menneskeverdet virkelig eksisterer). Vi er åpne for at følelsesmessig utpressing er helt OK, ikke sant?

Assad er alawitt, en utgruppe innen islam proper, de blir ikke regnet som helt fullverdige muslimer. De som var terrorister bare for et øyeblikk siden, er nå frigjørere, ja, frelsere: de bringe nåde, på islamsk. Alawittene kan derfor betraktes som kuffar, dvs vantro, og Gud vil det, om Allah vil det, ikke sant, knuse dem?

Opprørerne kan nå sies å være mer vestlige enn vestlige selv. Vesten har derfor ingen annen mulighet enn å anerkjenne det nye styret i Syria. Vesten medvirker derfor til å erklære og bekrefte, ja, styrke påstanden om at Assad og hans familie og klan, er kuffar, dvs vantro. (Den største synd innen islam).

Vesten medvirker til å legge premisset: Islam er egentlig «som oss», de vil det samme som oss. Islam proper er kanskje egentlig en ideologi som vil fremme liberalisme, toleranse, empati, frie valg og ekte demokrati? (Ja, så imbesilt dumme er vi, noen av oss, gjerne de aller viktigste - og ironisk nok – flinkeste - , blant oss … ).

Er det overbygning, strukturer, produksjonsmidler og fordeling som er det absolutte fundament for all politikk, all ideologi, all religion og alt av godt livssyn? Eller er det takbir (du skal si Allah er … osv) eller takfir (vi erklærer deg for vantro) som blir tungen på vekten – dvs på vektskålene, spesielt og aller viktigst: På Dommens dag?

Vi må tilbake til Iben Khaldun, den første sosiolog, for å forstå: Maktkamp der den sterkeste vinner – er faktisk det som islam skal leve og blomstre av. Les jihad, som mange i Vesten hovedsakelig oppfatter å gå ut på indre, subjektivt og emosjonelt beting korrekthet - (Ikke til å forveksle med «vår Hobbes», «red in tooth and claw»).

Det rapporteres også at kvinner nå bli påbudt å kle seg tilstrekkelig «dekkende», -for beskyttelse, generelt, ikke bare lokalt, for å få beskyttelse fra det påtroppende regime og mot Assad, som jo nå er vantro, (hvis han da ikke alltid har vært det, i kraft av sin fødsel). 

Islam er universell, (akkurat som Vesten, eller bedre, egentlig, snillere. (Islam er født med silkehansker på, iboende, en evig silkefront, utpekt og bestemt til det, determinert, av Allah og profeten).

Det fins ingen bilder av avkappede hoder satt på stakittene i rotundene og «vannhullene» i sentrum av byene, (slik det ble gjort under ISIS).

Vesten konkluderer: Endelig, her kommer islam, slik vi tolker islam, dvs «in the eyes of us, the true beholder, eller «believer». Islamkritikk eller islamofobi bør og skal forbys! Se:

… A Dari-language booklet published by Maktabat-ul-Muwahideen [monotheists], a media outlet linked to the Islamic State Khurasan Province (ISKP), argues that according to shari’a, burning of apostates and enemies is justified when such a punishment is qisas (retaliation in kind, i.e., an eye for an eye) for a similar act.[1]

The 20-page booklet, titled “The Ruling On Burning With Fire,” prepared on September 10, 2024 in Kunar province of Afghanistan, and consisting of three parts and a preamble, cites Quranic verses and hadiths to illustrate the order to burn polytheists and apostates.

https://jihadwatch.org/2024/12/lslamic-state-publishes-quranic-case-for-burning-its-enemies-alive

 Og:

Erdogan's ally, and the leader of the Nationalist Movement Party (MHP), Devlet Bahceli, declares that Aleppo "is Turkish and Muslim to its very marrow. It is not just us who says so, history says so, geography says so. The Turkish flag that was hoisted over Aleppo citadel says… https://t.co/QnH8NG7maR — Uzay Bulut (@bulutuzay_) December 3,

https://jihadwatch.org/2024/12/erdogan-ally-says-aleppo-is-turkish-and-muslim-to-its-very-marrow

 Dødsstraff for islamofobi, dvs islamkritikk? :

… If Starmer supports Tahir Ali’s view of criminalising Islamophobia, with the broad Labour Party, Pakistan and the United Nation’s Organisation of Islamic Cooperation’s blessing, the entire history of Great Britain will be judged retrospectively and dismantled.” That’s right. If shattered, staggering, dhimmi Britain criminalizes “Islamophobia,” it will be turning its back on centuries of tradition […]

https://jihadwatch.org/2024/12/uk-criminalizing-islamophobia-will-mean-the-history-of-britain-will-be-judged-retrospectively-and-dismantled

 

A propos: Reinfeldt – han svensken, du vet – går inn for at Saudi nå skal få arrangere verdensmesterskapet i fotball om noen år.

Minner meg om en liten sekvens fra filmen Max Manus: «Gutta» risikerer å bli avslørt i en identitssjekk på kaien, like før Donau blir sprengt. Ladningene er allerede plassert. En av gutta spør den høye nazioffiser, som senere ble dømt til døden for brudd på menneskrettene: Spiller du fotball?

Offiseren smiler og slipper «gutten forbi».

Det var nær på.

--

Tidigere: Den arabiske våren er nå kommet til Assad og Syria, siden den forrige, i 2011. With a sword. Og her legges masse forlatt utstyr ut for the grab, som i Afghanistan. Hvor skal Assad gå? Fremstår nå Assad like snill med våpen og annet utstyr, og like korrekt poltikk, som Biden, i Aghanistan?

Eller kan vi tro noe annet? Halvor Tjønn sa i et program på NRK forleden at «vi trodde de ville bli som oss» - man slik ble det jo ikke. (Jeg har sagt og legt merke til det samme).

Og så ble Notre Dame nettopp åpnet igjen etter brannen for 5 år siden. Mektig, stort, for de som evner å se det. Historisk. Mange lurer på om Europa selv kan restaureres på 5 år. Kanskje 500?

Assad satte opp lønningene til soldatene med 50%. Det fortelles om slektninger som endelig får se hverandre igjen etter så mange år. Teorier går ut på at hvis byene faller, så faller Assad. Russerne kan ikke gi full støtte. Ingen kan vinne uten føtter på bakken, luftforsvar alene kan ikke annet enn tape. Dette kom overraskende, ingen kunne ha forutsett dette. (Åh?). Om mye er bra blitt, plutselig, så vedgår media at folk generelt er urolig for hva som vil skje. Men sharia er kanskje ikke så ille, like vel? Islam er fleksibel, liberal, moderne, ikke sant? - retter seg etter dagens forhold og moral?

Jeg må le. Med så mange islamske soldater i Russland under Putin nå, vil kanskje de nye kalifene nå støtte Putin mot Armenerne?

Like fullt tror vi like fullt på at det er slik det er. For vi kan jo ikke være dårligere enn «dem», ikke sant? Hva vil Merkel si?

https://neitilislam.blogspot.com/2018/11/m-michelet-og-merkel-to-hypermagikere.html

http://neitilislam.blogspot.com/2016/02/merkelismen-en-sikker-vei-mot-forventet.html

Hun får tidens pryl her:

https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/angela-merkel-engelen-far-tidenes-pryl.html

 

Hva vil E B Eide og Støre si? Vi venter spent, kan ikke annet. Den franske islamforskeren Kepel bemerket for noen år siden, ifbm en bokutgivelse i Oslo, at de norske går rundt med engleaktige ansikter (når islam bringes til torgs). Og før vi går videre: Hva er korrekt å si: Islamistic terror eller islamic terror? Dvs hva er mest forbudt? (Joda, vi har skrevet om dette og finnes på boggen for den som leter).

Noen i dette landet og forresten over hele verden får ikke bare nervøst sammenbrudd og må ha psykologisk hjelp ved tanken på at Trump nå snart blir innsatt? Og noen går enda villere frem, f eks dette å nekte seg og mannen å ha sex … Vil vi få de samme reaksjonene når «den nye kalifen» - kanskje Erdogan, i sluttspillet – blir innsatt i Syria? (Ja, jeg tenker litt også på innsatt som innsatt i fengsel).

Og hva vil tidl. redaktør Harald Stanghelle si! Han er noen av de aller mest ufordragelige jeg har møtt; exessive moralistisk, like selvgod som selvhøytidelig, tigger om bifall overalt, - bare se og hør ham uttale NOKO.

Vel, Israel – er på vakt. Har tatt ut mange av Assads støttespillere. Frie valg om 6 måneder?

På CNN sitter sjarmørliksomme Richard Quest og legger hodet i hendene og er litt skeptisk, men han er ikke sikkert. Vent og se. Helst for det beste. Det er svaret.

Den arabiske våren, lar imidlertid vente på seg. Sjefen for opprørsstyrkene snakker på en annen kanal som om sharia er friere og bedre enn noe liberalt demokrati vi kan se for oss i Europa og Vesten. Han selv har ikke begått noen forbrytelser – mot sharia? – han er forholdsvis ny i gamet, forstår vi. Han snakker som om han vil være den kommende statsminister i Tyskland, Frankrike, England og Sverige – til sammen. Veltalende. Vestlig lærd?

Det sendes også intervjuer på mange andre kanaler, bl a ett, der en kvinne med sjal (arabisk-muslim?) intervjuer den nye kalifen (in spe). Kan noen si at intervjuet var annet enn godt? Ja, fantastisk?  Nei, ikke hvis den våkne seer ikke er overflatisk eller disponert for u-topiske tankerekker, paret med servilt betingede korrekte emosjoner. En livsfarlig blanding, vi jeg si, som det forventes at vi skal leve med her, og hvor kognitiv dissonans opphøyes til den høyeste dyd å ha, pleie – en høyst ettertraktet nåde, slik mange rent doxologisk ser det i dag – på kommando av hvem?

Dette er «den øverste soldaten» med de best intensjoner og viss på at han vil nå målet. ISIS og Al-Qaida er noe helt annet nå ennn den gang.

Media, både main og mot, fylles nå av spekulasjoner, eller våte drømmer. Jeg skal derfor ikke bry noen med referanser. Situasjonen er for så vidt klar. Det går mot revolusjon, og noen må bøte, strikt i forhold til sharia – eller?

For mange er islamofobi farligere enn islam. Og derfor tror vi det beste; vi skal ikke engang har lov til å håpe for det verste – for å si det slik.

Fra HRS:

https://www.rights.no/2018/01/aftenposten-sutrer-over-facebook/

https://www.rights.no/2011/10/den-arabiske-varen-og-kvinnene/

https://www.rights.no/2016/09/midtostens-monarkiske-fred/

https://www.rights.no/2018/01/aftenposten-sutrer-over-facebook/

 

Terje Tvedt har eksempelvis avkledd avisens islamofili i boken Det internasjonale gjennombruddet. Siden 9/11 2001 har verken Aftenposten, Vårt Land, Klassekampen eller Morgenbladet utvist kritisk sans overfor islam. Det er den totale ensrettingen:

Norske aviser avdekker selv et totalt knefall for islam. Dette dokumenterer professor Terje Tvedt i sin nye bombe av en bok om innvandring og islam.

Aftenposten har siden 9/11 frem til 1. november 215 publisert 110 leder- og kommentarartikler om islam. Tvedts konklusjon er at «de samme trekkene» finner man hos Aftenposten som islamvennlige Vårt Land:

«I en stort oppslått kommentarartikkel av en av avisens faste kommentatorer ble det 16.4.2011 under overskriften «Udemokratiske pietister» slått fast at Islam Net er en «motkultur, en islamsk versjon av Blitz, et opprør mot forbruk og nytelsessyke». Og kommentatoren fortsatte å beskrive organisasjonen som åpent hadde uttrykt støtte til sharia i Norge, at «Med sitt sterke fokus på moral kan vi også forvente at de vil bli lovlydige borgere. Stort flere krav kan vi knapt sette til våre borgere» (mine uthevelser).

Allerede nå ser vi mønsteret: skal folk ha andre oppfatninger, andre og oftere riktigere fakta, må man gå til alternative medier som Document og Rights.

HRS fortsatt:

… Vi har heller ikke glemt avisens (Aftenpostens) euforiske omtale av «Den arabiske våren», mens vi i Rights ropte varsku om at dette kunne heller bli islamistenes vinter. Det samme gjelder dekningen av migrasjonskrisen i 2015: Det kunne ikke komme mange nok til Norge og Europa. Og selvsagt heiet Aftenposten på opposisjonen som klarte å tvinge Solberg-regjeringen til å hente 8 000 ekstra syrere. Det er ikke magemål å spore, og det er ingen omtanke for budsjettene heller. Som vi kunne rapportere i fjor, vil kun enslige midreårige asylsøkere som kom til Norge i 2015, koste oss 29 milliarder kroner de neste seks årene.  Fake news er for meg først og fremst alt det en avis som Aftenposten ikke rapportere, det er vinklingene som er politisk motivert, og det er den enorme propagandaen for det multikulturelle samfunnet som har preget redaksjonen i årtier. Faktiske målbare negative konsekvenser har sjeldent vært en prioritet. Som da Stanghelle gikk ut i fjor sommer og sa at bilaget til avisen om sosial kontroll (av jenter og kvinner) ikke kunne vært gitt ut for ti år siden (sic)

Fra vårt eget arkiv, obligatorisk:

http://neitilislam.blogspot.com/2011/01/revolusjon-i-egypt.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2022/09/iran-med-robotstemmen-direkte-fra-gud.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2011/07/muslimer-rusa-pa-frihet.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2014/01/ateismen-i-maskineriet-i-midtsten.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/er-det-snart-dagen-for-dagen.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2022/11/stanusalliansen-med-johannes-morken.html

 

http://neitilislam.blogspot.com/2011/01/islamsk-terror-borte-om-10-ar.html

 

http://neitilislam.blogspot.com/2011/01/nar-demonisering-blir-en-demokratisk.html

 

http://neitilislam.blogspot.com/2011/01/allahs-og-profetens-lov-i-virksomhet-i.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2011/02/ateisme-for-dummies.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2012/05/allah-gud-og-utvik.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2012/05/galtung-pa-al-jazeera.html

 

http://neitilislam.blogspot.com/2011/05/gud-og-sharia-demokrati.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2015/06/utviklingen-fra-fobi-til-hat.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2012/10/oversettelse-som-ikke-er-noen.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2011/05/gud-og-sharia-demokrati.html

 

http://neitilislam.blogspot.com/2023/10/gud-i-gaza-en-fortsettelse.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2023/04/kan-mekka-muslimer-vre-hatefulle-mot.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/iran-israel-og-oss-og-hva-som-star-pa.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2011/06/islams-mange-masker.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2011/01/islamiseringen-av-det-kollektive.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2016/01/om-lure-seg-selv-til-tro-at-man-er.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2011/05/de-mest-ekstremt-islamofobe-blant-oss.html

 

Mimir, Aslak, Mette – "vi" og den kommende revolusjon?

Mimir Kristjasson fortalte på radio nylig om en tur til USA og hvor han kanskje, slik jeg oppfattet det, fikk en slags åpenbaring: Han treffer en «arbeider» som er overbevist trumpist og Mimir kan i begynnelsen ikke forstå hvorfor – han som arbeider, liksom, kan jo ikke stemme på kapitalisten Trump?

Men, jo da, Mimir forstår han, faktisk, etter hvert, ikke minst fordi denne arbeideren også sier at han stemmer Trump fordi «de andre en så mye verre». Ligger det i dette en advarsel mot for mye Trump-frykt – trumpofobi - her? Krever han mer respekt?

I så fall revolusjonært?

He, he. Nei, nok ikke, men Mimir bagatelliserer så mye, også sine egne disposjsjon eller laster, og vil tydelig vis at andre skal gjøre det samme. Han bagatelliserer seg i virkeligheten bort i all sin romslige personlige raushet i sin væremåte. Og er bombesikker på at han «will get away with it».

Han konketterer.

Akkurat slik diktatorer gjør. Mimir tror han sitter trygt på sitt store gods, av personlig godslighet.

Joda, man kan være skråsikker på så mangt …

Det hjelper ikke Mimir, med en kosebamses selvironi. Han blir flåsete, en står føyser. Hvor mye alvor skal man tillegge ham?

Mon det. Men Mimir mister neppe sitt forhold til Rødt her på hjemmebane, for å si det slik. Men han forstår altså trumpere nå, på sin måte, (kanskje til og med mer enn de gjør i FrP!). Ikke mange skjønner dette her i Norge i dag. Samtidig som veldig får klarer å gi en sammenhengende og rasjonell forklaring på sin trumpofobi.

Innledning: «Pabbi – En familiesaga om drukkenskap» Foruten å være politiker, podkaster og et yndet intervjuobjekt i riksmedia, er Mímir Kristjánsson en svært produktiv og dyktig forfatter. Jeg ble derfor overrasket over at han også er en fyllik (forfatterens eget ord) av slike dimensjoner som kommer frem i denne boken.Aug 15, 2024.

Anmeldelse: «Pabbi» av Mímir Kristjánsson - NRK

 

https://radio.nrk.no/podkast/trygdekontoret/sesong/2024/l_5b7a1fa4-edaa-4e06-ba1f-a4edaa6e06ab

 

https://radio.nrk.no/podkast/trygdekontoret/sesong/2024/l_5b7a1fa4-edaa-4e06-ba1f-a4edaa6e06ab

Mimir kan vise fasthet og faktisk lederegenskaper, når han «fordømmer» en ungdomspolitiker når denne kaller f eks Støre og flere andre topper for terrorister i dress og slips: 

https://www.nettavisen.no/nyheter/mimir-kristj-nsson-knallhardt-ut-mot-ungdomspartiet-jeg-er-rasende/s/5-95-1799361

Merk: Jeg klarte dessverre ikke å finne igjen fortellingen om møtet med arbeideren – som kan ha vært en slektning, til og med – på NRK, (jeg tror det er NRK’s feil) - så jeg må ta det på husken, og den skal man ikke alltid stole på helt, selv om den gjenforteller selve poenget eller essensen i det.

-

Om en annen fra Rødt, som tilsynelatende er blitt mer åpen eller forstandig med tiden, i hvert fall på overflaten, se Kjell Skartveit:

Dette budskapet fra Jesus: «Jeg er verdens lys», vitner om en Gud som vil bekjempe det mørket verden befinner seg i, og han kaller oss til å være med i denne kampen. Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre skriver interessant om sitt syn på kristendommen nettopp på grunn av sin nye forståelse av arvesynden. Han skriver:

Om me alle er syndige, så vert synda ikkje framand – ho er tvert om ein grunnleggande, ubryteleg del av det å vere menneske – og då vert også tilgivinga heilt grunnleggande.

Denne heilt sikkert ganske banale utlegginga av eit av dei kristne grunnprinsippa står i skarp kontrast til den tidsånda me lever i dag. For medan Bibelen tek synda for gitt hos menneske, så dømer me kvarandre stadig oftare ut frå ein idé om at me kan vere feilfrie.

https://www.document.no/2024/11/17/lys-eller-morke-valget-er-vart/

Kommentar: Har Sira Myhre oppdaget kristendommen og kristentroen? Neppe, selv om det kan se lyst, i et øyeblikks befippelse.  

Men svaret hans, kan danne et brukbart utgangspunkt for andre, selv om det er vanskelig for ateister å omvende seg. Man skal ikke forakte visse ting i kristendommen, nei, synes å være Sira Myhres budskap. (Vi husker kanskje at Stalin plutselig fikk et godt bruksforhold til Kriken, da det det sto om liv og død, for kommunismen i Sovjet, under WWII og gamle koner begynte å korse foran soldatene, som skulle ut og la seg slakte på frontene).

Sira Myhre snakker om synden som om den kun gjelder forhold oss mennesker imellom. Han overser Guds forhold til synden, som Gud hater. Sira Myhra nevner ikke noe om synden må sones, eller forsones, dvs at den krever et offer, og slik at Guds vrede stilles (en tanke som er nesten umulig å tenke seg for »liberalteologer, protestanter som katolikker alike).

-

Ikke bare til ettertanke, men primært til fremsyn eller fremtanke:

Hege Storhaug om Mette Fredriksen: Vi må kreve "verdimessig assimilering" av muslimer, sier Danmarks Mette Frederiksen. Erkjennelsen kommer etter en sjokkmåling blant muslimer i Danmark som viser stor støtte til 7. oktober-terroren og som avdekker andre gruvekkende holdninger i full strid med det åpne demokratiet vårt. Men Frederiksen har ingen politiske tiltak mot utviklingen, sier hun. Det er forståelig, for slike tiltak er demokratisk helt uspiselige. Men vi ønsker definitivt Frederiksens erkjennelser velkommen. …

Hvorfor Jyllands-Posten? Jo, fordi avisen i forrige måned foretok en holdnings-måling blant muslimer i Danmark som sendte sjokkbølger utover det ganske land. Hele 35 prosent av de 702 muslimene som deltok i undersøkelsen svarte at de er «helt enige» eller «overveiende enige» i at «Hamas angrep på Israel 7. oktober 2023, til tross for de sivile ofrene, var en berettiget handling etter år med undertrykkelse av den israelske staten». 22 prosent mener at koranen bør ha innflytelse over dansk lovverk, 40 prosent aksepterer ikke at en datter gifter seg med en ikke-muslim, og nesten to av tre ikke vil akseptere at barnet deres er homofil. Og at knapt én av fem mener det er greit å bryte loven for å følge sin muslimske tro.

Ser du en sammenheng mellom noen av disse holdningene og religionen islam?

 – Ja, det gjør jeg. Dessverre.

Frederiksen peker på kriminalitetsstatistikken, som ikke ser pen ut for ikke-vestlige fra MENApt-land. Altså har det noe med islam å gjøre. Samtidig vedkjenner den danske statsministeren at hun ikke har kunnskap nok til å peke spesifikt på hva det er med islam som legger grunnlaget for problemene hun ser. Hun kan «bare konstantere at det er slik det er. Og det er ikke bare i Danmark».

Statsministeren trekker selv frem ett eksempel: Her blir de spurte muslimene spurt om de verdsetter sin tro eller dansk lov høyest i situasjoner der det er nødvendig å velge. Blant de unge muslimene (18-29 år) svarer 28 prosent at de vil «følge oppfatningen av å være en troende muslim, selv om det betyr at jeg bryter lover og regler i Danmark».

https://www.rights.no/2024/11/der-sa-hun-det/

https://www.rights.no/2024/10/hvis-frihet-demokrati-og-menneskerettigheter-betyr-noe/

Og så denne, som bør stå som en fyrlykt, som kanskje kommer til å bikke under i kommende stormer, hvis vi ikke blir bevisst at livet vil innebære stormkast vi aldri kan forestille oss, før vi står midt inne i dem, (her fra en artikkel av Rita Karlsen):

… Jeg tror mange som var unge på 90-tallet kan kjenne seg igjen i det Frederiksen skriver. «Jeg var nysgjerrig, åpen og avslappet når jeg møtte alle kulturer. Ikke bare fordi jeg var ung, men fordi jeg kom fra en familie som alltid åpnet hjemmet sitt for andre og hadde venner i andre land», skriver hun, og inkluderingsånden var hun ikke alene om. Den var heller ikke underlig, for enhver som husker tilbake til 90-tallet kan huske det samme: Det var ikke fokus på koranen og haram og islamske særregler, vi kunne knapt noe om islam i det hele tatt. Jeg husker det samme fra egen ungdomstid, og inkluderingsånden Frederiksen beskriver er ikke ulik slik den var i Norge.

Mine eldste vennskap med mennesker med muslimsk bakgrunn er fra tidlig på 90-tallet. I 1994 fikk jeg sommerjobb hos Disney i Paris, hvor jeg ble en del av en stor gruppe kolleger med mennesker av alle trosretninger, etnisiteter og seksuelle legninger.

Den sommeren var jeg sammen med en fyr som studerte arkitektur og var førstegenerasjons innvandrer fra Sentral-Afrika. I kollegagruppen festet vi hjemme hos hverandre. Stykker av gris og lam lå side om side på grillen. Ingen hadde på seg hodesjal eller snakket om Koranen eller haram. Vi danset gruppedans til både raï-kongen Khaled og den senegalesiske rapperen MC Solaar.

Kontrastene

Da hun var tilbake fra Frankrike og skulle begynne studiene ved Århus Universitet, ble de multikulturelle erfaringene fra Disney erstattet med nye erfaringer. Det lange avsnittet av kronikken er verdt å gjengi i sin helhet, for det rommer både 90-tallets integreringsoptimisme og det nær absurde kulturkrasjet som oppsto den gang:

Jeg er født og oppvokst i Hobro i Nordjylland, så en studentbolig var nødvendig da jeg ble tatt opp ved Aarhus Universitet. Jeg flytter til en hybel i 8210 Aarhus V, et steinkast fra Trillegården og Bispehaven. Et notorisk sosialt belastet område med alkoholiserte dansker, knivslagsmål mellom vietnamesiske restauranteiere og til slutt en massiv overvekt av ikke-vestlige innvandrere. Politikerne sier og media skriver i de årene om forholdene innvandrerne kommer fra og at vi nå alle må hjelpe til med integrering.

I samme ånd gir Aarhus kommune meg og de andre beboerne på hyblene integreringsopplæring via tildeling av gratis leilighet til jevnaldrende, ikke-studentaktive Mohammad fra Somalia, som steker blodige geitehoder direkte på risten i felles ovn.

Alle er imidlertid enige om at Mohammad bør ønskes velkommen og gis litt hjelp på veien. Vi er 14 velfungerende ungdommer fra jyske provinsfamilier. Den oppgaven kan vi håndtere veldig bra. Det går også fint (inkludert bruk av bakepapir på rist) til hybelkjøkkenet vårt jevnlig blir et varmerom for ca. ti av Mohammads venner, inkludert et par litt eldre menn i lange kapper og med små kalotter på hodet.

Siden det etter disse somaliske hyggekveldene konsekvent mangler kryss på ølkjøleskapet, deltar jeg i mitt livs første ‘det-er-fordi-dere-andre-er-rasistiske-gruppediskusjonen’. Venstre- og høyreorienterte studenter står steilt mot hverandre.

Den ene fløyen sier at det er rasisme å anklage Mohammad og vennene hans for å rappe ølet vårt. Den andre fløyen påpeker absurditeten i at deres fokus på mønsteret mellom avholdt somalisk mannekveld + fravær av kryss skal være et uttrykk for rasisme.

Jeg stemte på sosialdemokratene den gang, men stilte meg på høyresiden (i mine øyne mer pragmatiske). Diskusjonene skapte verdihull i hybelkorridoren. Vi endte opp med å dekke tapet sammen. Hver gang. Mohammad selv kunne ikke motiveres til å gå i dialog, og en dag forsvinner han plutselig ut i løse luften.

I årene etter er min oppfatning av hva ikke-vestlig innvandring gjør med et samfunn delt, da jeg vekselvis studerer ved Sorbonne og Aarhus Universitet fra 1995 til 2000. Islam tar mye plass i bybildet i Aarhus. Islam spiller ingen rolle i Paris – bortsett fra at busslinjen min stopper hver morgen ved byens største moske, gitt til landets muslimer som en vennskapsgave av den franske staten i 1926.

Frederiksen registrerer hvordan islam tar stadig større plass i den danske studentbyen. Hun registrerer at de muslimske innvandrerne kler seg med islamske markørplagg, at hijaben er på plass i Århus, i motsetning til i Paris, der hun i 1998 fikk en traineejobb ved Unescos hovedkvarter. Muslimene i Paris lot håret flagre fritt på den tiden, minnes hun, mens man i Århus får «ikke-dansktalende innvandrere iført kapper, hijab, burka og hodesjal.»

Securitas-vakter introduseres på biblioteket. Bybussene mot vestbyen er preget av rop og skrik. Antall rettssaker om grov vold og voldtekt i Aarhus V øker stadig.

Inkluderingsviljen

Selv som ferdigutdannet huseier blir Frederiksen boende i den innvandrertette bydelen utover 2000-tallet. Hun blir mor.

På den tiden var jeg fortsatt det Enhedslisten vil beskrive som ‘en av de gode’. Jeg ønsker å bidra til integrering og imøtekomme det utenlandske. Jeg trekker entusiastisk frem de deilige samosaene fra fellesbuffeten på foreldrearrangementer når vennene mine spør hvordan det er å bo så nært Gellerup Park.

Samtidig begynner jeg imidlertid å erkjenne at min åpenhet og nysgjerrighet faktisk blir utfordret. Islam som ideologi tar nå opp mye av hverdagen min på en ikke-kulturelt berikende måte, spesielt på grunn av mine barns relasjoner i barnehage og barnehage. Alle innvandrermødrene går med hodesjal, ingen har jobb og de snakker ikke dansk.

I integreringens navn prøver jeg å bli kjent med dem, men det er enveiskjørt. Jeg kjører barna deres til bursdager og sportsaktiviteter. Jeg kommuniserer nå ganske naturlig via enkeltord, smil og gester. Jeg aksepterer at mine egne barn ikke får i seg så mye som 1 gram svinekjøtt i kommunal regi, selv om svinekjøtt i karri er det beste de vet. Jeg sjekker at det ikke er svinegelatin i godteposene.

Dette tror jeg mange norske mødre og fedre kan gjenkjenne. Iveren etter å inkludere, iveren etter å invitere muslimske barn på barnebursdag og servering av halal pølser til alle. Skrytet av den fantastiske maten de hjemmeværende innvandrerkvinnene dukker opp med hver gang det arrangeres FN-dag på skolen. Jeg husker det godt selv fra mine barns skolegang.

Det er med dette bakteppet av mottakende godvilje og reelt ønske om å inkludere det blir ekstra merkelig med fokuset som oppstår på samme tid: Vi er egentlig rasister og ikkeinkluderende – i alle fall dersom man skal ta politikere, medier og moskemiljøers uttalelser for god fisk. For fokuset endres utover 2010-tallet. Til tross for et iherdig integreringsarbeid som utføres på bakken, vokser påstanden om hat mot muslimer fram. Den påstanden får vokse fram fordi det ubehagelige ikke skal settes ord på.

Å kunne velge seg vekk

For visst skjer det ubehagelige ting. Frederiksen beskriver neddyssingsstrategien slik den utviklet seg utover 2010-tallet, der det ble åpenbart at noen – ikke alle – muslimske familier ikke ville la barna sine integreres. Ikke fikk de ta svømmeundervisning, ikke fikk de bli med på leirskole, ikke fikk de delta med andre unger og besøke hverandre på ettermiddagene. Men sa du et pip om at dette kanskje ikke var helt som det burde være, satt rasismespørsmålet løst. Man måtte respektere religionen, var svaret.

Barn forsvinner fra skolen et halvt og hele året til hjemlandet. Det er fortsatt tabu å spørre hva de har holdt på med og hvorfor de måtte reise i utgangspunktet. Ikke et kvekk i klassechatten. Klasselæreren til datteren min må på legevakten etter at hun blir slått av noen gutter i 8. klasse med ikke-vestlig bakgrunn. Ikke et pip på foreldrenes interninfo for foreldre i andre klasser.

Det skjer flere skumle ting. Frederiksens datter blir forsøkt dratt med av en voksen muslimsk mann, mot sin vilje, etter hun er ferdig på korøvelse. Muslimske ungjenter tar kontakt med Frederiksen og forteller om frykt for å bli tvunget til å reise til foreldrenes opprinnelsesland. Tvang, vold, voldtekter er et faktum, og det har med innvandret islamsk ideologi å gjøre.

Frederiksen velger endelig å flytte ut av den innvandrertette bydelen i 2021. Etter å ha ringt både politi og skoleledelse får hun bekreftet at det er vanlig med vakthold ved foreldresamtaler og at etniske dansker er i mindretall ved skolene, med de følgene det innebærer. Hun ønsker ikke at barna skal gå der, hun biter i seg at bokostnadene går i været ved å flytte, hun velger en skole der ungene kan vokse opp med danske frihetsverdier. Hvem ville ikke valgt det samme for sine barn?

De som etterlates

Med ny postadresse, 8000 C, unnslipper Frederiksens barn den islamske ideologien som er sosialt styrende i de innvandrertette områdene, men de som blir boende unnslipper ikke. Spesielt unnslipper ikke de muslimske innvandrerne som ønsker å være verdimessig danske.

Til tross for fraværet av muslimsk kultur i 8000 C, føler jeg fortsatt at islam som ideologi har en negativ innvirkning på samfunnet vårt. Fundamentalistisk tenkende muslimske debattanter bruker systematisk og fullstendig grotesk de samme ordene og uttrykkene som for eksempel Enhedslisten, i forhold til at dansker må være mer inkluderende, hver gang det avsløres at muslimske kvinners rettigheter krenkes eller at man ikke tar klart avstand fra sharia-praksis.

Om noe burde Muhammed-tegnekrisen ha lært oss å stå støtt. En gang for alle. For meg var Koranloven et stort knefall mot en ideologi som står nesten 1:1 i motsetning til vår tradisjon for frihet og likhet. Og gjett hva, mine gamle venner fra tidlig på 1990-tallet med muslimsk bakgrunn i Frankrike mener akkurat det samme.

Frederiksen er ikke i tvil om at ettergivelse for skrikende, muslimske særkrav er kontraproduktivt. Hun er ikke redd for å si at islamsk ideologi står i direkte opposisjon mot demokratiske verdier. At realiteter kan være vanskelige å sette ord på er helt sant, og «du er rasist»-leken har stadig deltakere, men det er ikke like enkelt å delta når det er ens egne barn som blir ofre for leken. Frederiksen står fjellstøtt, og hun gjør det først og fremst i kraft av å være mor. Det handler tross alt om hvilket samfunn vi etterlater våre barn.

https://www.rights.no/2024/11/en-mors-erkjennelser-om-islamsk-ideologi/

Kommentar: Hvor mange vil vel ikke her kjenne inderlig seg igen – uten å komme med noen innrømmelser? Ære være Mette Fredriksen for at hun gjør et forsøk nå, etter så mange år, på å bli realistisk:

Innsikter fra utlandet, og merk, for mange i våre dager er vi selv blitt et slag utland, om ikke akkurat et u-lan, ennå:

… As pointed out by many observers, notably the French scholar of Islam Giles Kepel, razzia explains precisely the tactics and rationale of Hamas on October 7, if not the strategic intent.

The continual recitation of Allahu akbar (Allah is greatest) by the attackers who proudly recorded their deeds is a key. So, too, is their almost ritualistic use of rape to degrade and defile Jewish women, and the casual theft of people and property from Israeli communities by Hamas fighters – and by the thousands of Gazans who quickly followed them into Israel.

This was precisely a religious mission in which all was possible, and all the spoils given to the community of believers. The result was more than 1,200 mostly Israelis killed and over 250 kidnapped, followed by the destruction of Hamas and much of Gaza itself.

If anything, however, Hamas’s embrace of the Islamic concept of razzia puts Palestinians in an even worse place. Though at first the violence was touted as the breaking of Israeli shackles, an epitome of decolonization that thrilled Western academics and intellectuals, the horrific and sordid nature quickly led Hamas itself to deny what its own proud warriors had recorded.

The global Left and their Islamic allies dutifully followed suit with denials of rape in particular that are a permanent mark of shame for “feminist” organizations. Detailed investigations by news organizations and NGOs also denied what Hamas itself had recorded: murder, torture, rape, kidnapping, and theft.

Meanwhile, celebrations of razzia remain among the revolutionary Left (and its many academic supporters), always thrilled by killing for a cause.

https://www.jpost.com/opinion/article-831687

Og:

In his book “The ISIS Apocalypse: The History, Strategy, and Doomsday Vision of the Islamic State”, William McCants quotes a fighter in Aleppo:

“If you think that all these mujahideen have come from all over the world to fight Assad, you are wrong. They are all here as promised by the Prophet. This is the war he promised, it is the Great Battle.”

A war of all with and against all for the sole glory of Islam.

Never has a book been so direct about Islam as “The Clash of Civilizations” by Samuel Huntington: “Islam has bloody borders”.

Considered the greatest living Arab poet and a major figure in world poetry, the Syrian Adonis is one of the favorites for the Nobel Prize in Literature every year. He will not win it because he is “Islamophobic”.

Adonis told Libération: “In more than sixty years, we see whether the life of the Arabs has progressed or declined. Where was Iraq and where is it today? The same goes for Syria, Libya, Yemen, Egypt… All are in continuous decline. Why have all the peoples of the world made progress in knowledge and the Arabs nothing? They lack nothing and yet they continue to decline. Because we live in the past and fourteen centuries later, the references remain the caliphs.”

And it is a religious problem, says Adonis. “My position is that the Arabs will never advance as long as religion is their political reference point. The relationship between Islam and man must be based on law and freedoms, while Islam gives more rights to Muslims than to non-Muslims. Syria, for example, is full of non-Muslims. But the non-Muslim will always be second class, without the same rights as the Muslim.”

The violence in the Middle East is not caused by Israel, it is caused by Islam.

And it should concern us, as the Algerian novelist Boualem Sansal said in 2016:

“The only force deeply rooted in Arab-Muslim society is religion. The Islamist movement occupies space and prevents the emergence of any other ideology.

There is, of course, a competition between Salafi Islam and traditional Islam, between Shiites and Sunnis. However, today we see that the differences are fading within the Sunni world, while the confrontation between Shiites and Sunnis is taking place. But here too, strategic alliances are being formed.

Little by little, the Muslim world is rebuilding itself and regaining its original ambitions and its hegemonic will. The frontier with the West is beginning to be abolished because political Islam is opening up spaces in London, Paris and Brussels. We can imagine that in thirty years Islam will govern the entire Muslim world that it will have unified. In sixty years it will set out to conquer Western civilization.”

We have already lived it, barely ten years ago.

François Hollande, called to testify at the trial for the November 13, 2015 attacks in Paris, confessed that the government "knew that operations were being prepared." The former president revealed in court that the socialist government of the time knew that "operations were being prepared and that individuals had put themselves in the river of refugees to deceive the surveillance."

"All the members of the commandos, foreigners or French who remained in Syria, took the migratory route from Eastern Europe," confirmed Jean-Charles Brisard, president of the Center for the Analysis of Terrorism, to Le Figaro. "They took the Balkan route, after Kosovo opened the passage in 2015, to get to Hungary."

https://www.israelnationalnews.com/news/400124

Se denne: https://neitilislam.blogspot.com/2021/02/nrk-aftenposten-rasisme-og-israel-og.html

Se her hva den syriske poeten Adonis, som selv er muslim, sier om «aktuell islam»:

«Islam har omgjort seksualiteten og islamisert kvinneligheten. … «Det vi har igjen av religionen i dag, er ikke annet enn en drapsmaskin. Daesh flagger med denne forvandlingen av guddommen til en maskin som dreper. … «man blir rasende og opprørt av det. Uvitenhet, grusomhet, obskurantisme … Halshugge, buksprette kvinner, voldta, plyndre … Slike gjerninger undertegner menneskelighetens død. Muslimene på sin side sier ingenting om denne virkeligheten. Nå og da høres en stemme her eller der. Men det finnes ikke noe skikkelig opprør.» …

«Islams fremgang kom fra krigsbytte. Islam gikk inn for vold … fra begynnelsen av.»

«Muslimen ser verden gjennom det islamske bildet, som er gammelt og lukket». …

«Det å bedrive tenkning i det arabiske samfunnet, er det samme som å erklære krig mot samfunnet».

… «Islam tvang seg på andre folk med makt; det ble en historie om erobringer. … Så volden i islam går hånd i hånd med utbredelsen.» «(Koranen) er en ekstremt voldelig tekst. (…) vi finner ikke et eneste vers som innbyr til tenkning, eller et vers om fordelene ved å bruke fornuften eller åndsevnene sine i betydning av skapende åndsevner».

«Man kan trygt si at volden er iboende i islam». …

Og så dette: Hamad Abdel-Samad forteller i sin bok: Den islamske fascismen, (document forlag, 2015):

Jeg skulle drepes! Men det hersket uenighet om hvordan det skulle skje, og om hvem som skulle besørge min død. En sa at man burde gi meg muligheten til å vise anger og vende tilbake til islam. Først hvis jeg avviste dette, skulle jeg drepes. En professor fra det velrenommerte al-Azhar-universitetet, så vel som lederen for terrorbevegelsen al-Jama’ah al-Islamiyah, krevde min øyeblikkelige død. Fordi jeg også hadde fornærmet profeten, hjalp ingen anger, og noen offisiell kunngjøring av at jeg var et fritt mål for nedskyting var heller ikke nødvendig. Til støtte for dette nevnte den universitetslærde en historie fra Muhammeds liv: Profeten oppdaget en gang en myrdet kvinne foran moskeen sin. Han spurte de bedende om hvem som hadde drept henne. En blind mann reiste seg og sa: «Jeg har drept henne, Guds profet! Hun er min slavinne. Jeg har to barn med henne, og de er som to perler. Men i går fornærmet hun deg, Guds profet! Jeg oppfordret henne til ikke å snakke stygt om deg mer, men hun gjentok det hun hadde sagt. Det kunne jeg ikke tåle, og derfor slo jeg henne i hjel.» Da sa Muhammed: «Dere er mine vitner på at denne kvinnens blod er utgytt med rette!»

Denne historien blir fortsatt sitert når islamister har behov for å rettferdiggjøre hvorfor det etter deres oppfatning er legitimt å straffe en person som har fornærmet profeten – på stedet, uten rettergang eller mulighet til forsvar.

For den med god tid, hjertevarm nysgjerrighet nok og et dypere behov for noe dypere, se:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/synden-og-syndene.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/11/mot-en-hardere-hverdag-i-weekendavisen.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/04/brenne-den-som-brenner.html

Og hvem – hvis man da ikke er pottetett - vil vil ikke ha en bedre forståelse av hva og hvorfor dette skammens ord islamofob og islamofobi var, eller er?

https://courage.media/2024/11/25/how-islamists-influence-the-uk-government/

Og:

https://atheism-vs-islam.com/index.php/blasphemy/143-islamophobia-vs-kafirophobia:

… If Muslims face discrimination in Western countries for their identity as Muslims, it should be termed "Muslimophobia," not Islamophobia. Any Muslim living in Western societies who respects secular principles and is willing to integrate into society deserves equal human rights. Discrimination against such individuals solely for being Muslim is unjust and unacceptable.  

The term "Islamophobia," however, is a cleverly constructed propaganda tool. It conflates criticism of Islam as an ideology with prejudice or hatred toward Muslims as individuals. This misrepresentation serves to shield Islam from legitimate scrutiny and debate by framing any criticism as a form of bigotry … (se også resten).

Se disse fremtenkte - obligatorisk:

https://neitilislam.blogspot.com/2010/11/sosialister-flirter-optimistisk-med.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/05/allah-gud-og-utvik.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/lei-av-lars-gule-vager-du-hviske-det.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/emeritus-lars-gule-assosiert-med.html

 

Hvorfor velger Hanvold Document i stedet for HRS?

For dem som ikke er skuggeredde, for så mangt: Hvorfor inviterer Visjon Norge Document fremfor HRS?

Kanskje fordi Document er – eller vil fremstå som - mer kristent enn HRS?

For noen år siden ble Hege Storhaug invitert til Hanvold. Under programmet ble hun spurt om hun var kristen. Storhaug ristet lett på hodet og svarte: Nei, (nærmeste unnskyldende).

Og dermed var det gjort - og vi har forklaringen?

Vel, ikke helt. Jeg tar Hanvold-kanalens valg nå som et bevis på at Document er blitt vassnere, dvs mindre tydelig, mindre djervt og klart, enn stedet var bare for noen år siden. Og vi kan jo spørre hvorfor dette «skiftet», som altså ikke er så tydelig, men som er der, for de som er vare for tendenser, trender, tegn og typer i tiden.

Document har tatt vann over hodet, kort og godt. Document mangler retning og fremstår som en høy bunke med dokumentsamlinger, som en eneste haug av kompilasjoner, hvor hver for seg hvert enkelt dokument eller hver enkelt sak liksom bare er lagt ut, for å kunne ha noe å legge ut. Og så overlater man til lesere å finne sammenhenger og se de større linjene, linjer som er i ferd med å drukne, sammen med den flåten de har valgt å sitte på, en flåte som mister mer og mer holdning, tiltrekningkraft og betydning, (selv om regnskapet peker oppover: det betyr egentlig ikke noe som helst, annet en som bevis på en viss iboende sneverhet i systemet der, en viss selvforherligende ideologi og strategi).

Slik er det ikke med HRS. HRS har oppvist en egen evne til å holde hodet over vann, og vel så det. HRS er alltid klar og enkel, fokusert på det vesentlige og essensielle. HRS erklærer seg ikke som et kristent sted, først og fremst, men det underliggende synes klart som dagen: HRS verdisyn – om vi kan bruke en term som nå nærmest er oppspist, muggent og ubrukelig. Dette verdisynet kan ikke annet enn å være konstituert på kristne prinsipper, en kristen verdensanskuelse, en kristen virkelighetsoppfatning, det gjelder både menneskesyn, virkelighetsoppfatning og verdisyn. Kristendommen ligger der implisitt – og hvorfor skal den ikke det, spør jeg meg?

Julie Dahle skriver i dag på HRS: … Så kan man kombinere dette med en godt organisert muslimsk bevegelse som har lykkes i å sidestille påstått islamofobi og muslimhets med antisemittisme, selv om det er helt åpenbart at det er to fenomener som er fullstendig ulike. Jøder frykter – med rette – vold og sågar drap, mens muslimer frykter hatefulle ytringer. …

Og: Ayaan Hirsi Alis prosjekt, Restoration, er rettet mot å adressere det hun oppfatter som en krise i den vestlige sivilisasjonen forårsaket av ideologisk undergraving. Initiativet fokuserer på å forsvare og revitalisere de grunnleggende prinsippene som historisk har underbygget vestlige samfunn, slik som individuell frihet, rettsstaten og et jødisk-kristent moralsk rammeverk. Hun vil gjenoppta selve samfunnssamtalen.

Jeg tror det er et godt sted å begynne.

Kommentar: Ser man det. Jeg mener det har ligget der hele tiden, for HRS. se her på hrs

Også Document bærer selvsagt spor av dette, men hele stedet preges nå mer av forvirring enn klarhet. Man har lagt en usynlig jernlenke rundt sin egen hals, sin egen livsnerve, sin egen hovedpulsåre eller halspulsåre og er for lengst begynt å synke, i det stille og nærmest usynlige, mens vannet stiger og stiger, rundt dem. Og her snakker jeg ikke om Titanic.

Det vil ikke hjelpe Document at stedet har flere kristne aktører, bidragsytere og forfattere, og svært dyktige dertil. Disse forsvinner i smånotiser, halvrelevanser og skaper forvirring: Stedet blir bare mer og mer opphengt i detaljer og sprikende smånotiser, (jfr rene påstands- og kveruleringsstykker).

Jeg tror dette har sammenheng med stedets ledende personlighetstyper og deres «private» inter- og intrapersonlige psykologi. Staben er blitt hovmodig på sin egen suksess, frem til nå. Fra nå av vil det nedover, og hjem, de ender som fullstendig oppslukt av sekularisme, og øyner bare mindre og mindre av islam proper, på samme måte som Hanvold-kanalen.

Mens HRS’s betydning, fokus, mot,, intelligens og popularitet bare vil stige og stige, og bli viktigere, bl a som et viktig tilfang av info, kunnskap og temperament for byråkrater og politikere og andre kulturaktivister. HRS er i første rekke når det gjelder den kommende politiske reformasjon i Norge. Document vil snart være glemt, og oppslukt av det generelt banale, dvs i den tilstand som nekter for å se en viss annen religions betydning for fremtid og vår mulige eller mulige fremtidige velstand, eller det motsatte.

HRS baserer sinn grunnlov på maximer i flyt med Kant. Moralen henter sin legitimitet og absolutthet -sitt katagoriske imperativ - fra fornuften, men implisitt, usagt og fortiet, i Gud og Guds morrallov, (som bl a Luther og også mange andre høyst dagsaktuelle filosofer og teologer, finner i Dekalogen).

Document forankrer seg mer og mer i Allmennviljen, les: Rousseau. Fundamentet blir – til det siste og til slutt - å finne kun i Mennesket. Spesielt da i Documents egenkreerte og derfor uansvarlige forfengelighet, og sneverhet, or repetisjoner, og delvis også i stedets paranoia, på bakrommet, som en konsekvens av egne storhetstanker og «sine nobbilitate», sitt eget snobberi. Det hjelper ikke da at f eks Kjell Skartveit skriver sine klare epistler på stedet, og presten Helena Edlund alltid kommer med sine dypere innsikter. De slukes opp av Documents rot-sekulariserte konstitusjon.

På Visjon Norge, bla i «Midt på dagen» sitter – for kort tid siden bare – altmuligmannen Terje Kingsrød og søte og svært moderate, ja, litt nølende Gøril Heiene Christoffersen -som ofte utbryter Amen - og digger for Documents suverene fakta-retoriker Espen Teigen, ja, ber om godt vær. (Teigen har ingen kriminell fortid! Ingen vet visst om han er kristen, eller ei, om dette skulle være relevant, da).

Kingsrød har tidligere sammenlignet seg selv med Hanvold og fremhever det bildet at mens Hanvold er den store «doer» - «han sier noe, og det blir gjort» – så føler Kingsrød selv etter, antakelig i overkant lydig, eller servil og innsmigrende, alt etter som. (Han er sikkert en grei kar, smålåten, jovisst, snill, til og med, og forsiktig, men fast kronisk balansert, gemyttlig, og med et obligatorisk glimt i øyet, og smil og godhetshumring på lur, alltid, lissom og naturlig blyg eller autentisk distansert. I stort: En meget rund og omgjengelig person, helt underlagt Hanvold og regimet hans, også hans redaksjonelle line, eller mulige «fobi» for HRS).

Se her:

https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/jan-hanvold-endelig-ut-av-skapet.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/vil-hanvolds-karisma-makte-stanse-eller.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/nar-realitetsmotstanderne-mulignes.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/09/hanvold-og-morken-en-nifs-samlet.html

 

Nå kan man saktens spørre om HRS vil nekte å motta invitasjoner fra Hanvold-kanalen, eller om det er Hanvold-kanalen som nekter seg å invitere – eller aktiv bruke - HRS. I stedet tror man at man kan bruke Document, mens jo Document nok vet at det er Document som i tilfelle bruker Hanvoldkanalen. At Hanvold kunne tenke seg å blir brukt av noen, er nok en meget fjern tanke).

Så alt er objektivt og uomtvistelig fritatt for enhver «mistankens hermeneutikk»?

Jeg tipper at Hanvold-kanalen feiger ut, fordi jo HRS setter ting og forhold på prinsipp og våger å si det Hanvold-kanalen sier, men her ikke våger: Vi våger der andre tier …

Er Visjon Norge en rent kristen kanal? Enqueter blant medlemmene i «den store Visjons-familien», (den teller vel nå flere hundre tusener over det ganske land), blir lagt ut på kanalen som ren reklame for kanalen selv, synes klare på at kanalen nå snart er den eneste kristne kanalen i landet, til frykt og beven, og stor glede og tilfredsstillelse, og at den derfor må støttes, som et «must»: Ordet må ut! Og ut kommer det: Kanalen tjener godt på pengeinnsamlinger, hele 40% av beløpet, ifølge loven, tilfaller kanalen. Det er ikke små beløp det er snakk om. Om «u-hjelpen» kanalen driver f eks i Moldavia, inngår i dette systemet, skal jeg ikke ha sagt noe om her. En av medarbeiderne har faktisk gått så langt som til å peke på at denne hjelpen kan skape avhengighet, og dermed kanskje mindre til hjelp, i fremtiden en gang … ).

Og ja: Ordet er viktig for Hanvold, det er alt, for troen. Hanvold sier han tror på det overnaturlig, og dette kan ses på som ren retorikk og et lingvistisk eller semantisk problem eller utfordring. Men Hanvold gjør Ordet immanent; det gjelder bare å repetere det, om og om igjen, dvs løftene om helbredelse, osv, - og vips, så kan du Vipse inn din egen frelse over mobilen e l., vel, så å si, da. Hanvold nekter for at denne meditasjonsformen har noe med New-Age å gjøre, men kan finne på å referere til suksessrike «selvhjelpsforfattere») . Spesielt hvis du har mottatt eller ber om «frelsespakke», kan du reddes for Guds rike,  og bedt frelsesbønnen, som den heter, og som tilbys nesten hver kveld på showet. (Du må tale i tunger – som et tegn - på å være frelst).

Hanvold synes å mene at det er han egen teologi som er den eneste rette, og den er immanent. Han driver, nesten som hellig, en slags himmelsk terapi, (som alternativ til profesjonell psyko-terapi), og den er immanent, i tillegg til å love «himmelsk økonomi», noe som også er immanent, og høyst sekulært eller verdslig, (noen Hanvold selvsagt vil benekte muligheten for). Og ovenpå alt: Du kan bli som profet å regne, hvis du sier frem og krever helbredelse, ved å fremsi løftet om at «alt er fullbrakt». Slik Jesus uttalte like før utåndelsen på korset. Du kan ikke bare håpe på å oppleve rehma-ord, (ikke bare ved tro, rett og slett), direkte formulert og vendt til deg personlig, og komme med kunnskapsord (om sykdom og utilstrekkeligheter blant publikum, uten personlig tilstedeværelse) som vil helbrede, til og med via touch på skjerm. Det tas selvsagt forbehold om tro, kristen tro, a la Hanvold og kanalen, og mange av medarbeiderne, (som stolt vil mene at politikk ikke er viktig for dem).

Frelsen, via denne faglig sett uprofesjonelle, men høyst virksomme, terapiformen, kommer ved å repetere løftene, slik de står skrevet (og slik de kan finnes i Bibelen, på høyst ulike steder, og i ulike sammenhenger eller kontekster, som ofte ikke henger sammen, men som gjelder like fullt, for Visjonsfamilien, for alt er jo Guds ord … ).  

Hanvold sier at han er mot all religion (med f eks røkelse og glassmalerier, bare for å nevne noe); det han er for, derimot, er relasjon. Hanevold selv har en dyp relasjon til Kristus, Jesus. Ingen tvil om det, hvis vi skal tro ham selv. Han kan vise til høyst materielle verdier, som han tolker transcendentale, for «all practical means and purposes».

Men det er religion han i virkeligheten «bedriver», og misjonerer for.  Frelsen avhenger av hva han gjør eller foretar seg, man må be på riktig måte, (jfre haga og davning, som han har snakket en del om, som et eksempel til etterfølgelse, se linkene).

Det er grunn til skepsis, vil jeg si.