Ny norsk oversettelse av Koranen

Tenk det!

Muslimske menn har ingen rett lenger til å slå sine koner – i hvert fall ikke i Norge. Aldri.

Dette ifølge Islami Cultural Center på Grønland i Oslo og Morgenbladet.

Men hvor lenge vil dette forbudet vare? Har Allah og profeten ombestemt seg, eller angret seg eller rett og slett bare kommet på nye tanker? Er visse vers i Koranen nå å regne som abrogert?

Nei, ikke så lett, nei. 

Muslimske menn i Norge har faktisk aldri hatt noen rett – verken islamsk eller norsk rett - til å irettesette sine koner ved å gi dem en ørefik, slå dem eller banke dem opp. Det har alltid vært forbudt i Norge og dette er i samsvar med norsk lov, men ikke nødvendigvis mot islamsk lov, under islam som evig og uforanderlig konstitusjon.

 Og grunnen til det nå stadfestede menneskebudet om ikke å slå sine koner – som nå altså (riktig nok bare i en fotnote) sies å aldri være akseptabelt -  altså likevel aldri kan sies å være absolutt. 

Muslimer har nemlig – ifølge islam selv – en plikt, ifølge islam selv, til å følge det lands lover hvor de oppholder seg, så lenge de selv ikke har muligheten i dette landet for å få innført det motsatte eller korrigerende bud av det som nå, ifølge muslimene selv, skal gjelde for muslimer i landet.

Man kan derfor si at det ikke er noe problem for islam og muslimer at en lov slår den andre i hjel og at sannheten både kan innholde et forbud og en tillatelse i samme kontekst. At dette faktisk gjør islam til en relativistisk, opportunistisk og forvirrende religion, synes ikke å bekymre noen. At islam faktisk står i strid med selv, synes å være helt irrelevant for den moderne debatt om islam. Og at islam bryter den grunnleggende logisk loven om ikke-kontradiskjon, synes ikke å angå noen som helst. 

I islam gjelder på dette område ingen logiske førsteprinsipper, prinsipper vi har omtalt som grunnleggende for vestlig og universell tenkning andre steder på denne bloggen. Og det som er skremmende er at dette ikke tas opp i diskusjoner og i de akademiske miljøer og i media, så vidt vi kjenner til.

Holdningen til dette fra vestlig side er at ”går det, så går det” og at så lenge muslimene ikke bryter norsk lov, så er alt i sin skjønneste orden. Det man imidlertid overser er at man fritt og gladelig da faktisk overlater problemene som vil komme til kommende generasjoner, mens muslimene i sitt stille sinn kan sette seg ned og ta det med ro, vel ”vitende” at islam kommer til å seire til slutt, nærmest uten sverdslag - ikke minst fordi alle demografisk fremskrivninger med den aller største tydelighet nettopp forteller oss at det er dette som kommer til å skje.

Sannhetsgehalten i (strata av) Koranen kommer med andre ord ut på hvor du befinner deg og til hvilken tid. Du kan slå din kone som straff i f aks i Saudi, men ikke i Norge og begge handlinger er guddommelig forordnet av Allah. Du kan – med islamsk lov i hånd - tvinge din kone til samleie i Afghanistan, selv om hun ikke vil, men –prinsipielt sett - ikke i Norge! Man kan forlate islam i Norge uten å bli halshugget, men ikke i Pakistan.

For noen vil dette bety at islam fremstår som en ekstremt tilpasningsdyktig, individfokusert, fleksibel, liberal og tolerant religion. Det er da også en kjensgjerning at det finne ulike lovskoler innen islam, lovskoler som fortolker koranens implikasjoner på noen ulike måter, alt etter hvilke forhold man befinner seg i og som råder, på bakken, i de land islams er innført.

Den nye koranoversettelsen, som i en fotnote presisere at det aldri er akseptabelt å slå sine koner, er altså ingen oversettelse i rette betydning av ordet, det er faktisk mer en bekreftelse på islam rett, slik den alltid har vært og slik den alltid har vært tillatt å tolke.

En annen ting er det at når vi vestlige hører om en ny oversettelse, så tror vi umiddelbart at det dreier seg om en modernisert, mer menneskevennlig fremstilling enn den gamle, en fremstilling som passer bedre med våre humanistiske (ikke nødvendigvis kristne), progresserende  idealer. Vi håper med andre ord at Koranen nå endelig skal tilpasses vårt verdensbilde, vår virkelighetsoppfatning og vår verdensanskuelse, med alt hva dette innebærer av menneske- og verdisyn.

Å kalle dette en ny oversettelse, slik sett, er i utgangspunktet derfor ikke riktig å si. Oversettelsen er derimot korrekt sagt en bekreftelse av eldre og andre oversettelser, eller tolkninger. Det finnes aldri noe nytt i islam proper. Islam er evig og uforanderlig og de som påstår noe annet, forsøker å villede istedenfor å veilede. Man driver her en implisitt eller ubevisst fortrengning på seg selv. Man tør ikke å ta inn over seg islam essens. Man velger heller å si på islam som en substans under utvikling, en ideologi som er som skapt for tilpasning til nye forhold og utfordringer. Vi foreldes av "våre egne" intellektuelle til å tro at islam kan dekonstureres og tilpasses oss og vårt vestlige og gudløse samfunn og at dette nærmest vil skje ved en naturnødvendig lovmessighet. Man skal "lures" til å tro at islam ikke har noe essens og at det derfor er moralsk forkastelig å essensialisere muslimer.

Man vil for eksempel ikke innrømme for seg selv at dette at det fins ulike lovskoler i islam faktisk bekrefter det essensielle – og absolutte og uforanderlige – ved islam, ikke at det avkrefter en slik essens. Man vil ikke se at det kontingente ved islam og islamsk juss, i og med disse ulike lovskolene - faktisk er en nødvendighet eller påbudt av Allah selv, indirekte, og den dimensjon som bærer hele systemet, og selve islams konstitusjon.   

Det viktigste i dette er at man gjør seg blinde for Allah’s sanne vesen selv, nemlig dette at Allah er kaprisiøs: Allah gjør hva han vil til enhver tid, både overfor naturen og mennesket. Allah har ingen kontrakt med skapningen om naturlover som står fast og som man kan holde seg til, med garanti fra Allah om disse lovene gjelder for alle til enhver tid og for alltid, så lenge jorden står og universet består i den form disse har nå, slik vi finner mange eksempler på i den judeokristne Bibel.  

Nei, i og med Allah, kan alt skje og mennesket kan ikke annet enn ta imot de handlinger Allah utøver over det til enhver tid, i et hvert øyeblikk. Om du skal synde eller ikke, er bokstavelig talt opp til Allah hvor og når han måtte ville det. Noe filosofisk eller teoretisk grunnlag i Koranen for å si noe annet eller det motsatte, finnes ikke i Koranen og de muslimske skriftene. Snarere tvert imot. Allah skaper så å si hele verden på nytt for hvert nano-osekund. (Om dette – og de forferdelige konsekvensene av et slikt gudsbilde og en slik verdensanskuelse - skriver vi her på bloggen et lengre essays om i en ikke altfor fjerne fremtid).

For en forskjell fra den judeokristne Gud!, - i hvilken selve fornuften er en integrert karakter- nødvendighet og hvor kjærligheten er det viktigs attributt, og ikke VILJEN i enhver sammenheng, slik det forholder seg i islam. Riktig nok finner muslimer Allah’s vilje i Koranen, men viljen til å forsikre eller forvisse om evig frelse  for eksempel for den enkelte troende, uteblir totalt.

Det er altså fremdeles guddommelig lov å irettesette sine koner med en eller annen form for lettere fysisk avstraffelse her i landet, noe som stride mot norsk lov, men poenget er at dette ikke er lov for muslimer akkurat her og nå, slik Allah har lagt til rette for  …

Alt dette i følge muslimene selv og norske islameksperter i en artikkel med intervjuer om den nye oversettelsen av Koranen som lanseres i disse dager.

La oss se på noen av uttalelsene som kommer frem i intervjuene, (Morgenbladet 12-18. november):

-Jeg er muslim. Er jeg islamist? spør imam Manboob-urRehman. En tolk forklarer svaret: ”Det kommer an på hva ordet skal bety. Det er et negativt ladet begrep. Hvis det bare betyr en person som følger islam til punkt og prikke, så er alle muslimer islamister …

hm

Artikkelen forklarer så at den nye ”oversettelsen” bygger på en tolkning av Sayyid Abul Ala Mawdudi.

Kari Vogt beskriver denne karen slik: ” … autoritær, sterkt  moralistisk og med en antidemokratisk statsoppfatning … ”.

Men lenger ned i artikkelen forteller den samme Vogt: ” … vi trenger ikke å se så mørkt på Olso-moskeens tilknytning til Mawdudi … ”.

hm

Anne Sofie Roald: ”Det som er interessant med den oversettelsen er at Mawdudi flere steder  i sin fotnoter henviser til ”staten”. I Koranen står ikke dette ordet, men i notene bruker Mawdudi det morderne begrepet ”stat”. Når Mawdudi, og ICC, bruker begrepet, sender det ut signaler som er svært problematiske … signaliserer at religion og politikk hører sammen … ”

hm.  Skal man le eller gråte? Dette er så naivt av en professor og så villedende at hun bør ”slutte med det”.

Roald fortsetter: ”I fotnotene står det at ikke-troende ikke skal ”herske over folk” og ikke-troende som bor i staten ”bør” leve underordnet den islamske staten … ”

hm. Hva betyr ”bør” i hermetegn? Vi kan bare ane en kommende diskusjon.

”Det er veldig problematisk at ”umma”-tenkningen blir en tolkning i Norge” fortsetter Roald. ”Mawdudi uttrykker ikke tanker som kan forbindes med terrorisme …  blant muslimer har det tradisjonelt vært toleranse for ulike tolkninger … bare se på de klassiske lovkskolene (om denne kommentaren se min kommentar over: Hun forstår ikke at lovskolene flyter nødvendig av islam innebygde relativisme og opportunisme under dekke av ”universalisme” og objektive verdier og verd, slik vi oppfatter dette tradisjonelt i Vesten).

At Roald imidlertid værer at noe skurrer, kommer til uttrykk i følgende uttalelse: ”For en intellektuell er det ikke noe problem å skille det, ettersom det å tenke intellektuelt innebærer å kunne se forskjellige standpunkter og ikke hevde ett standpunkt som den eneste rett sannheten”.

Kommentar: Her forklarer Roald tydelig at hun er relativist og at ingen religion er bedre eller sannere enn andre, ja, at sannheten faktisk ikke finnes, at den er relativ og ikke absolutt (en (relativ) absoluttisme som undergraver hennes egen posisjon, noe hun virker helt uvitende om). Hun ser da heller ikke at intellektuelle muslimer er av samme ulla som hun er selv, eller vil at de skal være, nemlig slik hun selv er, eller oppfatter seg å være, nemlig ”gladrelativist”, bare i et forsøk på å navnsette dette fenomenet).

For et intellektuelt nivå! Det skal hun ha …

Noen ”gullord” fra Rehman: ”Vi har ikke rett til å endre meningen i budskapet … du skal velge det begrep som er mest korrekt i konteksten …” og ”Mange forutsetninger må oppfylles før krigen som man kaller ”jihad” kan settes i gang, og det er ikke tillatt å drepe kvinner, barn eller gamle, eller å skade vegetasjon, bygninger der folk bor eller religiøse steder. Religiøse mennesker skal heller ikke drepes … jihad kun lov mot den delen av motparten som selv er krigerske og som står ansvarlig for urett … dette budskapet har vi forsøkt å tydeliggjøre … ”.

Kommentar: For en nydelig, rørende, selvfortryllende  og forførende retorikk.

De kan det, disse kara.

Religiøse skal ikke drepes – hva med de ikke-religiøse?

Hvilket begrep er mest korrekt i konteksten?

Hvem skal oppfylle forutsetningene før krigen som kalles jihad kan settes i gang?

Stemmer Rehmans fromme ønsker med det andre autoritative og lærde islamske kilder sier?

Professor Oddbjørn Leirvik: 

Oversettelseskomiteen modererer i mange tilfeller Mawdudi … de har lagt til egne fotnoter og endret Mawdudis … de leser korrektur på ham og sier at DET ALDRI ER AKSEPTABELT Å SLÅ,  (- vår kommentar: slik man kan få inntrykk av når man leser Allahs ord i Sure 4. 34 – referert nedenfor i 3 ulike oversettelser eller tolkninger - og som er blitt tatt som en selvfølge i islamsk tradisjon helt fra begynnelsen?).

Og hvem er dette ikke akseptablet for? Er det det norske samfunnet eller for muslimene selv, eller begge, eller kanskje overfor ingen andre enn Allah? I så fall må Allah ha skiftet mening. Eller selv tolket eller oversatt Koranen feil eller utilstrekkelig klart? Og hva betyr akseptabelt i forhold til den islamske oppfatning av "frelsen"?
At å ikke slå sine koner nå er bekreftet som en ikke-synd?  Det kan vel ikke bety at det å slå konene er synd? Og betyr akseptabelt at det er straffbart både her i livet og det neste å slå sine koner?

(A propos likestilling mellom mann og kvinner og "den arabiske våren" som er gått iskald:

The new draft of Egypt’s post-revolution of the constitution article 36 concerning women’s right and freedoms contains an additive which discloses that “men and women are equal, so long as this equality does not violate Islamic laws.”

According to Egyptian women rights organizations, Islamic laws will restricts women’s freedoms and rights they achieved in the past. It will be in violation of Egypt’s international treaties had previously signed, that contain articles against Islamic laws.
Lawyer Sobhi Saleh, Muslim Brotherhood figure and member of the Constituent Assembly in charge of drafting Egypt’s post-revolution constitution replied “Whoever objects to this bit will be objecting to the Islamic faith and wreaking havoc unnecessarily. Those who protest have to know that there is no absolute equality between men and women in Islam and inheritance is an example,”
Source:
Short URL: http://www.faithfreedom.org/?p=43435)

Basim Ghozlan får også slippe til i Morgenbladet og her synes han å bestride nettopp det vi her på bloggen kommenterte ovenfor om Allah's karakter og vesen:

”I islam bestemmer Gud, (ja, Gozlan bruker Gud og ikke Allah), over alt, men når man leser tekstene til Mawdudi føles det som om han mener at Gud styrer samfunnet på en direkte måte og at vi mennesker ikke har noe å si … han har ikke ment det på den måten … men man får følelsen .. .”

hm. Kommentar: ha, ha …

Nora Eggen, muslimsk konvertitt: ”Med jevne mellomrom bør det komme nye oversettelser. Da vil man unngå at en oversettelse får en kanonisk status”.

hm. Hørt på maken. Islam har ingen essens, skulle man kanskje forledes til å tro, og noen muslimer er tydeligvis nå svært oppsatt på å få frem dette budskapet, som passer som hånd i hanske til vårt postmodernistiske samfunn, et samfunn hvor bare de færreste nå  tror at sannheten er absolutt og at det virkelig finnes objektiver verdier og verd, og at den eneste sanne religion og tro OGSÅ virkelig finnes og må velges fremfor andre, som den eneste fulle og hele sannhet, uten å underslå noe.

Ellers kommer det i artikkelen selvsagt fram at de yngste troende i moskeene nå er mer åpne og mottakelige for dialogararbeid i forhold til andre trosretninger i samfunnet …  ”de yngre kreftene markere en mer dialogpreget profil på nettsidene …” forsikrer professor Leirivk.

Kanskje så korrekt som noen gang før … men vi lar oss for vårt vedkommende ikke forsikre … selv om man skulle forsøke på å få oss til å tro at Koranen nå er blitt en helt annen og mer ”snill” eller kvinnevennlig enn den var …

Hege Storhaug kommenter den nye ”oversettelsen” på HRS 8. nov 2012. Maududi er Mawdudi: Et lite utdrag her:

Det groteske kvinnesynet røres knapt. Boken Purdah and the Status of Women in Islam (1939), forfattet av Maududi, er ”et mesterverk” hva gjelder å degradere kvinners status. For en islamist som Mawdudi er kvinne og familiespørsmålet avgjørende for å realisere den politiske visjonen, ja det er selve kjernen i den islamistiske propagandaen. I boken kan man således i detalj lese om hvorfor en kvinnes øyne er en ”erogen sone” som kan lede til hor, og parfyme likeså. Det samme gjelder hennes stemme, som er djevelens agent, og lyden av hennes skohæler. Kvinnen skal holde seg hjemme, og må hun ut i et absolutt nødvendig ærend, skal hun altså verken ses, høres, berøres eller luktes.

Det mest oppsiktsvekkende i Morgenbladets artikkel og intervjuer her er at man går utenom selve grunnlagsproblematikken mellom mann og kvinne i islam. Det nevnes ikke med ett ord at det viktige spørsmålet her ikke er i hvilken grad og med hvilke midler mannen har rett til å irettesette sine koner, - om det er snakk om fysisk eller verbal avstraffelse - , men om hvorfor akkurat mannen skal ha denne "guddommelig uttalte" og uforanderlige og en gang for alltid gitte (eller pådyttede) retten i det hele tatt. 

Kvinnens individuelle integritet drøftes ikke; hennes horisont og egetverd skyves ut av perspektivet. Alt dreier seg om hvor langt mannen kan gå og spørsmålet om han kan "gå" i det hele tatt, underslås. 

At dette perspektivet ikke får spille med i helhetsbildet, svekker kvinnens stilling i islam. Hun ikke bare umyndiggjøres, men skyves dessuten ut fra en dialog med omverdenen og et menneskesyn og en verdioppfatning hvor alle mennesker er født like og med umistelige rettigheter, uanvhengig av kjønn, - en tanke og et perspektiv som bare kunne oppstå i den judeokristne sivilisasjon og kulturkrets.

Det som nå er uakseptabelt i den nye ”oversettelsen” – som egentlig er en abrogasjon foretatt ensidig av mennesker uten Allahs tydelig eller uttrykkelig hjemme i Koranen - av Koranen til norsk, finnes i det følgende:

004.034
YUSUFALI: Men are the protectors and maintainers of women, because Allah has given the one more (strength) than the other, and because they support them from their means. Therefore the righteous women are devoutly obedient, and guard in (the husband's) absence what Allah would have them guard. As to those women on whose part ye fear disloyalty and ill-conduct, admonish them (first), (Next), refuse to share their beds, (And last) beat them (lightly); but if they return to obedience, seek not against them Means (of annoyance): For Allah is Most High, great (above you all).
PICKTHAL: Men are in charge of women, because Allah hath made the one of them to excel the other, and because they spend of their property (for the support of women). So good women are the obedient, guarding in secret that which Allah hath guarded. As for those from whom ye fear rebellion, admonish them and banish them to beds apart, and scourge them. Then if they obey you, seek not a way against them. Lo! Allah is ever High, Exalted, Great.
SHAKIR: Men are the maintainers of women because Allah has made some of them to excel others and because they spend out of their property; the good women are therefore obedient, guarding the unseen as Allah has guarded; and (as to) those on whose part you fear desertion, admonish them, and leave them alone in the sleeping-places and beat them; then if they obey you, do not seek a way against them; surely Allah is High, Great.

(Finnes på USC)