Terror og religion, politikk eller vanvidd?

Jeg legger nå ut en viktig artikkel fra Julie Dahle helt nederst, for at man kan ha enda noe mer å se frem til, enn det jeg legger ut her først:

Stikkord først: Servilt betingede korrekte emosjoner går videre (enn det som beskrives i det følgende) og er vanskeligere å forholde seg til, fordi det treffer bedre «ømme punkter, «private følelser», subjektive selvforståelser.

En forutsetning for psykopati er empati, for psykopatene må vite (empatisere seg inn i) offerets tilstand, følelsesliv, selvoppfatning og forestillingsverden. For ikke å snakke om virkelighetsoppfatning i livssyns- og verdispørsmål her, (menneske- og gudssyn etc).

For at psykopaten skal kunne ødelegge noen på den mest mulig smertefulle måte, må han kjenne offerets følelsesliv og kunne fantasere seg frem til offerets smerte ved å «miste» seg selv eller kontrollen. Vi kan på et visst nivå snakke om psykose-lignende eller ekstase-lignende, vi snakker jo også om en viss type mord som «affektdrap», en drapsform som i tidligere tider, i hvert fall, ga strafferabatt, en slags formildende omstendighet, altså.  

En tannlege som borer i en pasients tenner, kan godt tenkes å ha stor medfølelse eller empati med pasienten, men tannlegen kan ikke avhjelpe pasientens smerter ved selv å late som om boringen smerter eller piner ham like sterkt som klienten føler smerten eller pinen. Tannlegen kan selvsagt heller ikke øve seg opp til å føle pasientens smerte, som om den var hans egen, spesielt ikke under operasjonen.

En politiker eller annen kulturperson som mener seg å vite bedre hvordan en meningsmotstander eller annerledestroende føler (seg) etter å ha blitt argumentert mot, vil helst fremstå som god ved å konstruere et offer av det han kaller «den angrepne», som ofte er en helt annen person enn ham selv. Her driver politikeren hypermagi – han stjeler makt fra den angrepne, som han mener seg å ha rett til å representere, gjerne uten å ha spurt om fullmakt …

Politikeren opptrer eller holdner her mer primitivt enn den mest primitive trollmann eller medisinmann der du vet, et sted i barbariet.

Den angrepne vil derfor – tror man, ut fra eget nyttehensyn - bli helt avhengig av «hjelperen» samtidig som hjelperen vil fremstå som mer empatisk ved at han ikke bare stjeler fra og beriker seg på offeret (konstruerte behov for hjelp eller støtte), men også stjeler realitetsorientering fra lle dem politikeren forsøker å påvirke. (Politikeren gjør andre til rene instrumenter for å oppnå egen fordel på falskt vis, uten at hen skjønner dette.  Dette utgjør da en form for psykopati, et fenomen som faktisk utgjør det motsatte av genuin empati (som ikke er instrumentell), hvilket vesentlig da utgjør en form for magi, hypermagi, en utrolig slem strategi som brukes uten kvaler eller skrupler av mange kulturpersoner og politikere m fl i dag, uten at folk skjønner at de blir lurt. Og at de derfor henvises til illusjonenes sfære.

Både sadisten og den empatiske er ute etter både å fremkalle smerte og lidelse eller det gode, eller bedre, såkalt, følelser og emosjoner. Sadister har en sterkere tendens til å ha behov for å bruke vold, den «onder» empatiske, bruker hersketeknikker både for å skape et bedre selvbilde i seg selv, og et bedre selvfølelse eller «egenverd», selvaktelse eller «selvrespekt», (noe som er paramount for de manisk psykologiserende),  og dessuten: Et tenkt, projisert bedre selvbilde hos offeret hen konstruerer, i form av «empirisk» oppnådd hypnotisk faktisk bedre, men da innbilte,  følelser og emosjoner og dermed, i flukt med dette, en hypotetisk, men like vel høyst subjektivt «opplevd»  eller erfart høyere status.

Folk i godt lag, til og med, og blant venner, reagerer på snakk om empati o l. Sosionomer, av alle, kan reagere svært negativt, ja, fobisk eller kontrafobisk, der ord som fobi og empati kommer på banen. De reiser bust når temaet nærmer seg islamkritikk. Tro det eller ei, jeg har erfart det.

Men så har jeg truffet mennesker som jeg kjenner ganske godt, men som jeg aldri fikk noe nært vennskapsforhold til, av ulike støpninger, f eks leger som aldri har fått gåsehud, musikere som bare har en høyst selektiv eller monoton musikalsk sans og praksis, jurister og økonomer som aldri har ledd godt i hele sitt liv,  særlig aldri ledd godt og hjertelig, og som i tillegg ikke ser noe som helst i ulike kunstarter, diktekunst, opera f eks, og ellers folk som aldri vil forstå noe som helst av Shakespear og Dostojevski, eller Ibsen, for den del, eller andre store diktere, forfattere, ja, til og med journalister. Pluss, pluss.

Jeg har truffet religiøse så vel som ateister som ikke makter annet enn emotivisme eller moralisme – folk, altså, som jeg regner for å ha det jeg vil kalle mer eller mindre sterke personlighetsforstyrrelser eller mentale funksjonshemninger eller lettere diagnoser innenfor det som kalles sterkt diagnostiske miljøer.  Jeg har aldri hatt noe dypere behov for å «redde» disse menneskene, men jeg vet at visse innsikter eller fleksibel og kreativ input kan bidra til å gjøre livet mer meningsfullt og ellers rikere og mer «gagnlige, som det het i en forgangen tid, både for dem selv og andre, altså. Jeg mener at kunnskaper og ferdigheter på «dette humane planet» kan være en av de viktigste forutsetninger man kan få for å kunne forholde seg til både politikk, religion og ideologi generelt

https://utforsksinnet.no/den-kognitive-og-affektive-empatitesten/?utm_medium=org&utm_campaign=repost&utm_source=mcfb&utm_content=mc_091338&fbclid=IwY2xjawEZc7xleHRuA2FlbQIxMQABHd8bl_nRHCHT8q-1qRe2Sle7awqxKJ4DU3eyjakg8-abpiLGJTGm3gOljQ_aem_5_RKb-3B3YFVwSrTxgDWGg&sfnsn=mo

 

Her, bare for konseptets kontekst sin skyld og i utdrag, litt forkortet:

Den kognitive og affektive empatitesten av I. Fernández Pinto, B. López-Pérez og F. José García Abad er et komplett og brukervennlig instrument. Siden publiseringen i 2008, står det som en høyst gyldig og pålitelig ressurs for å studere dimensjonen empati. … De analyserer begge komponentene av empati: Det kognitive og det affektive.

For litt mer enn ett år siden ankom dessuten en veldig interessant bok: The Empathy Effect av Helen Riess. Hun analyserte mangelen på denne dimensjonen innen det medisinske og organisatoriske feltet.

… Konklusjon:  Mange i ansvarsposisjon, mislykkes i denne helt grunnleggende kompetansen.

 

… Du kan ha mange studier, høy IQ og en lederstilling. Når empati mislykkes, er det imidlertid umulig å føle seg hel. ... Det å ikke føle seg i stand til å gjøre disse tingene hindrer muligheten for å ha tilstrekkelig emosjonell intelligens.

… På samme måte kan vi med tester som den kognitive og affektive empatitesten hjelpe en person med å bli oppmerksom på sine empatiske begrensninger og få dem til å jobbe med dem.

Fernández, (2008), …  vurderer at empati er et grunnleggende fenomen i studien av menneskelig atferd. Derfor er det både interessant og nødvendig å ha denne ressursen.

…

Den kognitive og affektive empatitesten består av 33 elementer (spørsmål) med en Likert-type responstypologi. …

Kognitiv empati. Evnen til å identifisere og forstå menneskers følelser.

• Affektiv empati. Evnen til å føle og få kontakt med menneskers emosjoner, sensasjoner og følelser.

På den annen side, og for å evaluere disse to områdene, er den kognitive og affektive empatitesten strukturert i fire skalaer:

• Adopsjon av perspektiver. Den kognitive evnen som hjelper oss å forstå andres syn, tanker og perspektiver.
• Følelsesmessig forståelse. Dette refererer til evnen assosiert med å knytte seg til emosjoner, inntrykk og intensjoner fra de rundt deg.
• Empatisk stress. Denne dimensjonen handler om individets kompetanse (eller inkompetanse) til å være i harmoni med andre menneskers negative følelser.
• Empatisk glede. I motsetning til den forrige skalaen, refererer empatisk glede til evnen til å forstå og oppdage de positive følelsene til de rundt deg.
  

… López-Pérez, Fernández-Pinto og Abad (2008), forfatterne av den kognitive og affektive empatitesten, klarte å lage en gyldig, pålitelig og lett-anvendelig test. Faktisk er den gjort på litt over 10 minutter! Videre er deres skalering basert på prosentvise poeng oppnådd fra en stor prøve av den generelle befolkningen av voksne menn og kvinner.

… Empati er en dimensjon vi bør forstå bedre og denne testen hjelper oss å gjøre nettopp det.

https://utforsksinnet.no/den-kognitive-og-affektive-empatitesten/?utm_medium=org&utm_campaign=repost&utm_source=mcfb&utm_content=mc_091338&fbclid=IwY2xjawEZc7xleHRuA2FlbQIxMQABHd8bl_nRHCHT8q-1qRe2Sle7awqxKJ4DU3eyjakg8-abpiLGJTGm3gOljQ_aem_5_RKb-3B3YFVwSrTxgDWGg&sfnsn=mo

https://neitilislam.blogspot.com/2023/11/sadistene-som-gjr-alt-de-kan-for-pafre.html

https://www.rights.no/2025/01/empatibasert-politikk-kan-vaere-farlig/ :

Og så over til en annen verden, som er vel så interessant, vi har selv skrevet om Blooms bok Against Empathy her på bloggen, (let litt, så finner du):

Empatibasert politikk kan være farlig, av Rita Karlsen:

Empati kan da ikke være farlig? Det er da bra at vi følelsesmessig kan sette oss i en annen persons sted? Dessverre ikke, for følelser er ikke fakta, og empati er ikke det samme som omsorg eller ekte hjelp, sier PhD Stefan K. Sløk-Madsen.

… det var befriende å komme over Stefan K. Sløk-Madsen, PhD og ekstern lektor ved Copenhagen Business School, CBS, og hans tanker om empati spesielt i politikken.

I en kronikk i Berlingske der han minner oss om at følelser ikke er fakta, og at empati ikke er synonymt som omsorg og hjelp.

Empati, I Store norske leksikon (SNL) beskrives empati som følgende:

Empati er evnen til å oppdage og erkjenne andres følelser og tanker.

Emosjonelt handler empati om å se andres følelser, det være seg redsel, tristhet, sorg eller andre følelsesmessige tilstander. Kognitivt (i betydningen erkjennelse, red.) vil empati handle om å kunne sette seg inn i den andres opplevelse av en situasjon. …

Skulle nå dette også være farlig?

Det er dessverre det, for omsorg kan man vise uten å dele eller forstå andres følelser, sier Sløk-Madsen, der forskning har vist at empati faktisk kan motvirke omsorg. I blant annet en studie fra Yale-psykolog Paul Bloom heter det:

Empati har imidlertid alvorlige begrensninger, spesielt når det kommer til moralsk beslutningstaking i den moderne verden. Både laboratoriestudier og eksempler fra hverdagen tyder på at det fører til partiske og utallige beslutninger – valg som kolliderer med våre overveide moralske vurderinger. Selv om empati kan motivere vennlighet, kan det også anspore til grusomme og irrasjonelle handlinger, inkludert grusomheter og krig.

Empati kan også motvirke omsorg da vi i mange tilfeller ønsker avstand til det følte.

Signal

Empati er derfor først og fremst et signal, fastslår Sløk-Madsen. Men signalet er ikke gratis, fordi det sier noe om hva vi synes er greit og hva vi mener ikke er det.

Å være empatisk kan være direkte egoistisk fordi det åpner muligheter for meg personlig og får meg til å fremstå som sympatisk.

Sløk-Madsen viser til tidsaktuelle eksempler for i Vesten, der man for eksempel kan fremstå som empatisk overfor islamistiske ønsker om å beskytte koranen – mens det som ligger bak er at man selv kan berike seg på det, for eksempel ved å selge mer fetaost. Her på berget kunne man jo vist til det aktuelle tilfellet med at Norsk Kylling har ansatt fire muslimske «velsignere» for å be for halalslaktet kylling (Dagsrevyen 27. januar). Eller såkalte antirasistiske organisasjoner som ser rasisme overalt, fordi rasisme legitimerer deres tilgang til skattebetalernes penger.

«Men hvis den empatien fører til endringer i lovene og kulturen i mitt eget land, er det en høy pris andre betaler for min egoistiske berikelse. Det er med andre ord først og fremst eliten som tjener på å fremstå som empatisk, mens det ikke er noen garanti for en generell positiv sosial effekt», sier Sløk-Madsen.

Denne egoistiske berikelsen gjelder ikke bare i næringslivet og eventuelle konkurransefordeler, men er vel så gjeldende i politikken for å kjøpe seg velgere.

Empatisk nok?

… den «borgerlig tankegang bygger på prinsipper og på en rasjonell tilnærming til politikk, som står i kontrast til en følelsesorientert empatitilnærming».

Med andre ord handler borgerlig politikk mer om å verne, ta avstand og si nei. Det er vanskelig å selge hvis publikum er programmert til å lytte til ja-følelser.

Det kan vi se eksempler på i viktige debatter som innvandring, omfordeling og familiepolitikk. Her må de borgerlige først bruke tid på å fremstå som empatiske, før de kan komme på et strukturelt nivå eller med løsningsforslag. Forslag vurderes da ikke ut fra om de inneholder reell omsorg eller en løsning, men om de fremstår som empatiske.

… Og de trenger ikke bruke bruke tid på å fremstå som empatiske, hele deres politikk bygger jo nettopp på å være ja-politikere, og det selv om det fører til endringer i lover og kultur som ødelegger vårt land. …

Andres følelser

Sløk-Madsen viser til den samme mekanismen i flyktningdebatter, som for eksempel nå om Syria, «hvor man først må være empatisk overfor hvor vanskelig det må være å flykte, eller måtte forlate vertslandet etter ti år». At de aller fleste politikere, både i Danmark og Norge, fremholder «midlertidig opphold» som normen, er beviselig ikke gjennomførbart i praksis på grunn av en rekke andre regler (som alltid er rettighetsbasert overfor individet, ikke vertslandet).

Sløk-Madsen viser videre til at staten i dag gir klare insentiver som motvirker en tradisjonell familiestruktur, som i de høyreorienterte partiene, i tillegg til mye av forskningen, ellers fremheves som det beste for barn. «Men før de borgerlige politikerne får snakke om barna, må de vise empati for det utfordrede paret eller den enslige kvinnen.»

… Sløk-Madsen viser til danskenes koranlov. «Jeg er overbevist om at hvis den debatten hadde vært drevet på prinsipper og ikke om å ta hensyn til andres følelser, så ville den loven aldri blitt implementert.»

Viktige fra bloggen som kan kaste mer lys over problematikken:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/09/har-johannes-morken-fatt-mer-enn-nok-av.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/12/vet-du-at-de-hater-deg-vet-du-at-du-br.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/hatprat-personangrep-horn-morken-og.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/01/om-en-kronikk-en-kritikk-en-dramatikk.html

 

Visse «empatiske hypermagikere» vil at du skal be til Gud om å få lide mer:

 

http://neitilislam.blogspot.com/2021/10/hvilken-gud-tror-man-egentlig-pa-i.html

http://neitilislam.blogspot.com/2020/01/johannes-morken-og-morten-horn-revisited.html

 

Spesielt islam for psykopater?

https://neitilislam.blogspot.com/2019/09/hvilke-tekster-er-potensielt-mest.html

 

Så til Julie Dahle, som alltid har noe bra å fare med. Jeg vet forresten ikke om at det er fordi de er kvinner i vår tid, og av vår tid, at jeg liker «damene» på HRS, men noe er det, til forskjell fra andre motstrømsmedier (MSM):

Gjerningsmannen beskrives som en einstøing, og det finnes altså foreløpig ingen holdepunkter for at han hadde ideologiske motiver for å begå massedrapene. Det man likevel vet er at han beskrives med sosiale handikap og tilbringer uvanlig mye tid alene. Aftonbladet skrev følgende:

35-åringen er ikke kjent av politiet fra før. Han skiftet navn for noen år siden. Slektninger beskriver ham som en eneboer som har trukket seg vekk fra familie og venner.

– Vi har ikke hatt så mye kontakt med ham de siste årene. Som barn var han annerledes, men livlig. Han gjorde det bra på skolen. De siste årene har han hatt det vanskelig, sier pårørende.

…

De amerikanske forskerne Jillian Peterson og James Densley brukte to år på å kartlegge livslinjen til massedrapsmenn, på oppdrag fra Det amerikanske juridiske institutt. De fant fire distinkte kjennetegn som gikk igjen hos massemordere.

1. De aller fleste … opplevde traumer i tidlig barndom og var utsatt for vold i ung alder. Eksponeringens art … seksuelle overgrep, omsorgssvikt, vold i hjemmet og/eller alvorlig mobbing. Traumet var ofte en forløper til psykiske bekymringer, inkludert depresjon, angst, tankeforstyrrelser eller suicidalitet.
2. Praktisk talt alle … hadde hatt krisepunkt i ukene eller månedene før de begikk drapene. … gjennom en markant endring i atferd, uttrykk for selvmordstanker eller planer eller spesifikke trusler om vold.
3. De søker anerkjennelse for motivene sine. … Mange er radikaliserte på nettet, på leting etter bekreftelser fra andre om at drapsviljen er berettiget.
4. Alle hadde ressurser til å gjennomføre planene sine. …
   

Funnene samsvarer med funn i forskningsarbeidet til psykiateren Dorothy Otnow Lewis, …

… Personer med psykopati, slik vi ofte ser hos terrorister, viser nedsatt emosjonell og sosial atferd, for eksempel mangel på emosjonell lydhørhet overfor andre og mangelfull empati. Hvorvidt adferden kan begrunnes med endringer i hjernen forskes det også mye på. Allerede i 2009 forelå studien The role of the orbitofrontal cortex in affective theory of mind deficits in criminal offenders with psychopathic tendencies, som så på endringer i frontallappen hos gjerningspersoner med psykopatiske trekk.

Tilsvarende så forsker Dr. Hannes Vogel, nevropatolog ved Stanford University, på endringer i hjernen hos massemordere.

… hevder at registrerbare endringer i hjernens frontallapp kan bidra til å identifisere hvem som kan ha risiko for å begå voldelige angrep i fremtiden.

Også norske spesialister opererer med denne kunnskapen

… I saken Terroristers fellestrekk er ikke hatprat – fellestrekket er terror skrev vi om hvordan psyken er mer vesentlig å forstå enn det er å forstå ideologi.

Å skille totalt mellom psykologi, psykiatri og ideologi er meningsløst for å forstå terrorens opphav, for ideologier blir menneskesinnets klangbunn. Terroristenes ideologiske valg handler øyensynlig mer om ideologiens tilgjengelighet og resonans hos terroristen, enn det handler om politisk bevissthet. De totalitære ideologiene vil alltid ha appell til mennesker med ekstreme behov for tette rammer. Således vil det ikke utgjøre noen forskjell hvorvidt man sverger til høyreekstremisme, venstreekstremisme eller ekstremistisk islam – det er legitimering av vold og drap som er det essensielle.

Se teksten i denne:

 

… Shakeel Rehman om hvor skadelig slike utspill er:

Her ser vi et tydelig eksempel på hvordan opportunister og kynikere av noen ekstreme islamister og fanatikere utnytter enhver tragedie til å skaffe seg mere makt ved å presentere samfunnet som generelt fiendtlig. De spekulerer før de har all info. De vet bedre.

… Skepsisen mot muslimer øker i samfunnet, men det skyldes altså nettopp disse ekstremistene fordi de gjør alt for å vise en negativ, gruppetenkende og fordomsfullt bilde av muslimer. Alt dette gjør de fordi disse kyniske lederne vil ha mere penger og makt. For å oppnå det selger de Gud. Det er ikke vanlige muslimer men disse politisk motiverte selverklærte ledere som skaper splittelse og hat i samfunnet. …

 

Kommentar: Vinklene Dahle legger på denne saken, er høyst relevant, men ikke de eneste vi kan legge på problematikken, jfr andre steder her på bloggen.

Om Barrett og bla Den intuitiva intelligensen her:

https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/perverse-emosjoner-dreper-deg-og.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/emosjoner-er-kanskje-mer-eller-mindre.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/kan-de-korrekte-vinne-en-krig.html

 

Det er «oppi alt dette» at jeg har myntet termene: Jurdico og Religico, to «dimensjoner» som henger nøye sammen i korrelasjon og komplemenaritet. Aspekter det legges altfor liten vekt på, og som ikke blir forstått, viser det seg.