Utgangspunkt: «Trying to connect the many short and many great dots»
Deler av innledningen:
https://www.jpost.com/opinion/article-874139 - when Allah sits at the negotiontable …
https://www.frontpagemag.com/the-two-americas-2/ - hvem er eliten, og hva er hjemlig?
… the rich simply don’t have enough money to pay for all the left’s utopian aims. Even if the government confiscated the $2.4 trillion of America’s 540 billionaires, the amount would cover a bit less than half of this year’s $4.4 trillion budget. Confiscating the total worth of the Fortune 500 companies, $22 trillion, would barely cover the $22 trillion (and still climbing by the minute) of U.S. debt. The data used for decrying income inequality are also misleading: they leave out the value of government transfers to individuals, for example, and look at a single year rather than tracking incomes over time, which would show people moving in and out of the upper quintiles of wealth; from 1982 to 2012, 90% of the Americans on the Forbes 400 wealthiest list had fallen off. Se:
https://www.frontpagemag.com/bad-ideas-make-bad-progressive-policies-bruce-thornton/
Før jeg kommer til indrefileten, og den blir «lang», fordi du fortjener den:
https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/treenigheten-og-vare-dagers-totalitre.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/utvelgelse-og-predestinasjon-i-luthersk.html
https://neitilislam.blogspot.com/2018/05/naden-i-islam-og-i-kristendommen-en.html
William C. Placher i The Domestication og Transcendens, 1996, s 88 ff, skriver: … (vi er i ferd med å skape en rekke husguder …:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/synden-og-syndene-i-kristendommen-og.html
Niste på turen; … ipsissima verba, ikke ipsissima vox (… hvor man ikke får med seg fylden). «Verba» blir en altfor snever måte og se og høre på, i vår sammenheng. Stemmen blir en rettskrivingsmaskin. Se:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/12/stalsett-og-trumf-hva-er-sammenhengen.html
Stemmen:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/04/robotstemmen-som-overstyrte-opprret-mot.html
Og et stadig (mer) aktuelt «must»?
Hvor vi finner: … Frasen er en forkortelse av den fullstendige frasen ecclesia reformata, semper reformanda (kirken reformert, alltid reformert). Selv om noen har sporet den til St. Augustin, ble den popularisert av den sveitsiske reformerte teologen Karl Barth på 1900-tallet.
Forrett:
Hører du noen si at «jeg har gjort meg ferdig med Janteloven for lenge siden, fordi jeg er «imot den», så kan det kanskje være grunn til å spisse ørene og du tror kanskje ikke det du hører, at noen kan være så dumme som å si og tenke og føle og holdne helt i tråd med akkurat det som sies. (Performativt – ordet skaper det det never – sirkelargument).
Det pussige, eller tragikomiske her, burde stå klart for enhver, også for «hvermannsen»: Skal man avskaffe Janteloven, har man misforstått. Riktig nok snakker man om en «lov», men ikke om en formelt vedtatt lov, slik noen synes å oppfatte den, og selve problematikken.
Like vel sier predikant Hanvold akkurat dette, altså, at han går mot denne loven, ja, sågar, at han er ferdig med den, så hva mener han, ipsissima verba eller vox?
Poenget med loven er å beskrive et nokså vanlig fenomen, og dette at de fleste, dessverre nok, går rundt og tror de er noe, at de er bedre enn … du vet.
Når predikanten sier at han ikke rammes av denne loven, bekrefter han selve loven, uten at predikanten skjønner det, og det er jo litt sørgelig da: Han tror han er bedre, og han tror virkelig at han er noe, fordi Gud selv forteller ham at det er nettopp det han er, (selv om han bedyrer at han selv ikke er noe, utenom i Jesus, selvsagt).
Verst blir det vel, når selve Janteloven blir vedtatt (ironisk) som grunnlov eller konstitusjon og da som et lovverks om er absolutt bindene for alle og ikke kan forandres, se denne:
https://neitilislam.blogspot.com/2011/01/allahs-og-profetens-lov-i-virksomhet-i.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/er-faktisk-janteloven-i-virksomhet-i.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/11/nar-jdene-ma-flykte-og-muslimene-stikke.html
Her følger (snart) et utdrag av en avskrift av en preken predikanten hold i slutten av november d.a. fra Kongsberg, på Studio Direkte:
Predikanten kommer inn på fortellinger om Pottemakeren fra Bibelen. Tradisjonelt tolkes disse fortellingene dithen at mennesket ikke kan frelse seg selv; et kar som ikke duger på dreieskiven, forkastes av Gud (pottemakeren), rett og slett, og her er f eks kalvinisten White veldig klar: Vi kan ikke «synergere» med Gud på vår frelse, fordi Gud og hele konseptet bygger på «monergistiske» tankemønstre. Når Hanvold så trekker inn Pottemakeren, slik denne beskrives i Boka, kan man få det inntrykk at Hanvold mener at han selv og vi faktisk kan bli frelst i samarbeide med (synergistisk) Gud. Vi blir dermed ansvarlig for vår egen frelse, eller det motsatte. Hanvold henter frem eksempler fra eget liv der ting har gått skeis, men som like vel fører til suksess, (noe som noen mener er sikre tegn nettopp på utvelgelse og dermed frelse).
Man kunne tro at han bruker disse faktiske, historiske, hendelsene, som analogt til dette å bli frelst, og dette å være frelst. Det virker som om Hanvold tror at hans nåde fra Gud både er uimotståelig og at Gud vil «holde ham fast» forever, uansett. Men han sier ikke at materiell suksess, eller suksess med prosjekter (som f eks å starte Visjon Norge) beviser frelse i seg selv, men det er nære på. Det virker av og til som om hanmener det, og han kan derfor virke nokså skrytende; og noen av hans publikummere ser ut til å elske tanken på å bli like materielt (prosjektmessig) like seiersrik eller suksessfull som Hanvold selv, - men det er en anen sak).
Jeg tror publikum forventes å få eller ha den samme grunnholdning som Hanvold selv har (selv om den for så vidt er uklar og ikke uten indre kontradiksjoner). Gud frelsesverk i praksis og i fysisk form av konkrete helbredelser og andre mirakler, står fast, uansett. Alt står imidlertid på at man «samarbeider» med Gud, på en måte, samarbeider på en riktig måte, med den samme porsjon av trosoptimisme, så vil det gå bra, for Gud bruker også det som først mislykkes (og til det onde) til fordel for det som alt i alt bare er til det gode, for de som tror rett.
https://neitilislam.blogspot.com/2024/09/hanvold-og-morken-en-nifs-samlet.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/jan-hanvold-pa-sitt-beste-for-de-verste.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/05/oppladning-til-neste-postering-sproul-m.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/09/hanvold-og-morken-en-nifs-samlet.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/07/om-hanvold-og-om-vi-kan-tilgi-oss-selv.html
Hanvold relatert til coram homnibus og coram deo:
https://neitilislam.blogspot.com/2025/03/en-liten-hyllest-til-jan-hanvold-man.html
Hanvold «samlet»:
https://neitilislam.blogspot.com/2025/08/breaking-pa-visjon-norge.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/08/tro-fordi-det-er-absurd-var-jesus.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/07/er-frelse-mulig-i-dag-er-bare-redning.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/07/om-hanvold-og-om-vi-kan-tilgi-oss-selv.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/06/dramatisk-om-jder-messias-israel-og-vi.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/05/fra-visjon-norge-til-pave-leo-fra.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/04/a-gi-under-trussel-om-helvete-mulig-i.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/04/har-jan-hanvold-og-karismatikken.html
Hanvold:
… som det står i Salmenes bok, så tenkte jeg, ringte jeg, kan du si, til han der jøken der, at jeg tilgir, he he he, så vi hadde det i orden da, amen, for det er viktig å tilgi, vet du, halleluja, men det redda, kan du si, livet mitt, hadde jeg kjørt den BMW’en, så hadde jeg vært grønnsak eller død, eh … kanskje Gud sitter der og gir bort bilen din, eller hytta di, det skjer kanskje brann og du dør, fordi du ga det bort, så redda du livet … amen, ja … Gud ser lenger fram enn det du og jeg gjør, halleluja, så ikke bare … Han vill at livet mitt skulle bli redda … jeg gir alle ære til Jesus, det høres kanskje litt sprøtt ut det der, jeg er ikke så religiøs, vet du … jeg tenker på 2. Korinter, det 4. kapittel, det kan kanskje være noe for oss eller deg, vi går aldri gjennom trengsler og prøvelser, vi har aldri forkynt det at: Kom til Jesus, så skal livet bli så lett og … alt ordner seg, liksom, nei, … men du får evig liv, et nytt liv, og Han er med deg over alt, i trengsler … vers 7, men vi har denne skatten i leirkar, for at den rike kraften skal være av Gud, og ikke fra oss selv, halleluja, er ikke det herlig? Amen, vi er bare ei leirkar (sic), og det er jo det Gud også sier til Jeremias, han sier jo det … gå ned til pottemakerens hus, og se han lager, lissom, karet på denne dreieskiva, og så sier’n … Og så går det i stykker … og da tar pottemakeren det opp på nytt, og lager et nytt kar, amen, og det er sånn Han gjør med meg og sånn Han gjør med deg, det e’kke sånn at Guds plan for ditt og mitt liv, det kan gå i stykker, for vi er bare et leirkar, halleluja, og det er det vi skjønner hele tida atte det er bare Jesus, bare Hans kraft og nåde, og det er derfor Paulus sier det altså, atte, for den rike kraften skal være av Gud, og ikke av oss selv, og det er nettopp derfor atte Gud fører oss inn i situasjoner hvor vi i egen kraft, og egen styrke, ikke klarer å gjøre det, så vi opplever bare den totale avhengigheten av Jesus, … det står: På alle vis er vi trengt … opp i et hjørne, noen ganger … men ikke stengt (etc) … vi er rådville … men ikke rådløse … forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke utslått, alltid bærer vi Jesu død med oss for at også Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme, halleluja, … vi dør hver dag … fra vår egen vilje, fra vår egne kraft og styrke, ikke hva jeg og du kan gjøre, og så kjenner vi det atte OK vi har del i Jesu død … at Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme, halleluja, og Herren kommer med styrke og kraft, han gir den trette kraft, og stor styrke, halleluja, vi blir ennå mens vi lever, blir vi stadig overgitt til døden, for Jesus skyld, … noen ganger kan du vre så pressa på ulike måter og områder, og du lurer på: Hvor er Gud hen? … det høres som om Gud ikke taler, Han er stille, lissom, og det er jo en tøff situasjon, trøkka kanskje med sykdom, det kan være … i ekteskapet ditt, på det økonomiske, …. det helsemessige … tid er det når helbredelsen kommer? …. ser Han ikke mine behov osv … men Gud er der alltid, halleluja, vi har bare en ting å gjøre, ha blikket festa på Han, og da sier Paulus det, men siden … vi har den samme troens ånd, slik det står skrevet, så tror vi og derfor taler vi, halleluja, amen, så det som er viktig, det er jo dette her i en håpløs situasjon, at vi har blikket festa på troens opphavsmann og fullender, altså at vi ikke blir et offer, … at du legger skylda på omstendighetene, andre mennesker, eller situasjoner og så videre … så blir du et offer, men det kan du ikke være, halleluja, for det du er hode og ikke hale … som jeg sier: «vi hakke råd til det og det», ikke si det, sier jeg, si at du har nok av penger, kontoen er full av penger, halleluja, selv om hun er blakk og jeg kan være blakk også, ikke sant? Altså, amen … hvorfor det: Jo, for død og liv er i tungens vold, så derfor må du høre Guds ord hver eneste dag, fordi troen kommer av å høre, ikke det du hørte, …. så du har det usynlige for øye, og ikke det synlige, og det er alltid sånn atte før et gjennombrudd, så er det alltid et trøkk, trengsel, og vanskeligheter, det slår aldri feil, når Gud har noe på gang, så lukter Djevelen det, og setter inn sine attakk og angrep, men den som holder ut til enden (ja, hører vi fra salen), han skal bli frelst, skal bli redda, halleluja, … dette med vekkelse, også, noen ganger tenker vi, nei, det blir ikke noe vekkelse, … jo, selvfølgelig blir det vekkelse (ja fra salen igjen), vi tror på vekkelse, vi lever i vekkelse, halleluja, takk og lov og pris, … halleluja, jeg mener, det er bare, den innstillinga vi er nødt å ha, eller så … er vi ferdig, Gud vil bruke oss, takk og lov … så det, dette her atte at vi er trengt, men vi er ikke stengt, det er ei eller annen gruppe som vi kommer gjennom, og vi er rådville, og det kan vi være, lissom, men, halleluja, for det vi har Den hellige ånd, amen, som er Rådgiver, det er det som er så herlig, … hva vil Du, hvor er løsningen? Amen, for det er det vi tror på, vi tror ikke på problemer, det er slutt på problemer, det er bare løsninger, det er utfordringer, takk og lov, halleluja, så derfor ser vi opp til Han, troens opphavsmann og fullender, halleluja, derfor folkens, så er det dette med at vi blir overgitt til døden … dette at vi ikke vil be, … de vil ikke lese Bibelen, nei, kjøttet vil ikke evangelisere, det er bare sånn det er, Ok, så enten må du ta kontroll over kjøttet ditt (ja, fra salen), eller så tar kjøttet kontroll over deg, og du lever et intellektuelt kristent liv, at du ikke skjønner noen ting, egentlig, du har bre teorien oppe i huet ditt, halleluja, så det er derfor du må disiplinere kjøttet ditt, amen, for å få seier i livet ditt (ja, fra salen igjen), amen, takk og lov og pris, så derfor er ordet så viktig, amen, det hjelper ikke å gå på møter og bli bedt for – selvfølgelig helbreder Gud på mange måter, håndspåleggelse etc, men i det lange løp så må du ta tak i det, det er lettere å få folk helbreda ute på gata, som aldri har hørt evangeliet, enn folk som har gått i menigheten i 10 20 år …
Kommentar: Hanvolds preken forsøker nær sagt på alle vis å fremheve at det er Gud, Jesus, som «gjør det». Det som av Hanvold kan oppfattes som mislykkede prosjekter, har en mening sett «i Kristus». Og så blir utfallet like vel godt. Halleluja. Det er bare å se på Hanvolds personlige bedrifter, som alt sett under ett, ender i seier, uansett feilsteg underveis.
Vi må tro det er Gud og ikke Hanvold. Hanvold selv er bare en liten drammensgutt. Gud til ære og det fins et helvete å unnfly og en himmel å nå (eller få).
Men hvem er egentlig Gud her? Hvilket inntrykk får man: Er Hanvold selve pottemakeren, eller er det Gud som er pottemakeren, som velger og vraker? Det ligger nær å innbille seg at det er Hanvold selv som bør få æren for suksessen – han frelser jo sjeler fra fortapelsen, prosessen må være god og Hanvold likeså. All beundring til Hanvold, alle ære til Gud – og folk forstår det, tiljubler det, støtter med bidrag og «partnerskap» i Den store visjonsfamilien. Saken er biff, med Hanvoldshjelp og støtte blir flere frelst og slipper å havne i ildsjøen. Hvem kan protestere? Hvem vil vel hindre håndspåleggelse og muligheten for helbredelse, ja, frelse? Hanvold er jo etter eget sigende bare et lite redskap. Han skryter ikke av sine bedrifter, nei, han adlyder jo bare, leser 6 kapiteler hver dag, innrømmer å ha har syndet mot sitt eget legeme (ved bl a ved å ha inntatt for mye sukker, og driver med hagah (se andre steder på bloggen).
Men – og dett er det store cruxet – er Gud mer lik på Hanvold eller Hanvold «mer likest» på Gud (både ontologisk og relasjonelt og operativt). Hvem er mest lik på pottemakeren: Gud eller Hanvold?
Slik han fremstiller saken, må det i alle vesentlighet kunne sies – ut fra det han selv sier i prekenen over – at Hanvold er mer lik eller mer gjenkjennelig Pottemakeren selv enn selv Gud er, i dette store narrativet.
I virkeligheten dreier det seg her om noen få enkle teologiske prinsipper, for de som er interessert og for hvem dette er et spørsmål om evig liv eller ikke.
Jeg kommer tilbake til dette i forsetningen idet jeg trekker på spørsmålet om dette å kunne samarbeide med Gud, slik visse berømte teologer forholder seg til dette, ut fra Skriften selv, dvs til forholdet eller uenigheten mellom f eks Normann Geisler og James R. White, begge kalvinister, den første etter eget sigende «moderat kalvinist», den siste en «hardbarket» kalvinist, slik jeg ser det, (han vil ikke kalle Geisler moderat kalvinist engang).
Vi skal komme inn på motsetningen mellom monergisme og synergisme, gjerne kalt ulikheten (og kanskje inkompabiliteten) mellom kalvinister (og visse «historiske» lutheranere) og arminianere. Hanvold har selv sagt at han ikke er kalvinist. Han fremstår da også som en som samarbeider med Gud – men går dette på selve frelsen? Eller består frelsen bare «i praksis», er troen eller relasjonen vertikalt rettet, eller horisontalt, i sitt vesen, for å si det sånn? Begår vi den logiske feilslutningen det er å utelukke et både-og og at dette feilaktig er å «excluding the middel»?
(… it must be either true or false, with no middle ground, hvilket ikke kan gjelde absolutt, i henhold til store tenkere … ).
Jeg mener at det er mer fruktbart å se den teologiske problematikken under synvinkelen coram deo og coram homnibus enn å snakke om vertikalt og horisontalt forhold (til Gud og selve frelsen).
Geisler snakker mer coram omnibus og heller derfor mot legitimiteten av synergisme, mens White holder blikket stødig, fast, konsistent og konsekvent på det tradisjonelle biblisistiske perspektivet.
Okke som, frelse defineres i dag mer i forhold til mennesket enn til Gud (iflg Skriften selv), vil jeg si. Om dette er bare bra, eller bare dårlig, får være opp til enhver sannhetssøkende og troende.
Et mulig bærende perspektiv kan her være dette at i islam, så «opererer» man ikke med den trossetning at mennesket er skapt i Guds bilde. De fleste muslimer har her intet å innvende, men noen kan selvsagt bli fornærmet, hvis de blir konfrontert med «dilemmaet». I islam er heller ikke mennesket vundet til arvesynden eller originalsynden eller de føderale originallastene, som det kan hete. Å synde i islam, har en helt annen valør og viktighetsgrad enn i kristendommen, for øvrig. I islam ses synden mer som en «feil» enn som en grunnleggende gudsbespottelse, med de resultater dette kan innebære. (I dag trøster hele Vesten seg med drømmen om at alle mennesker kan nøye seg med en universell eller allmenngudsåpenbaring i henhold til en eller annen oppfatning av hva som er mer eller mindre naturlig (eller naturrettslig etter naturretten).
I grunnteksten på hebraisk heter det at Gud skapte mennesket i sitt bilde og til Hans likhet. Noen vil da straks spørre: Hvem har størst gudsbilde i seg, hvem ligner mest på Gud? Når Hanvold preker om Pottemakeren, kan det virke som om det er pottemakeren som ligner på Hanvold mer enn at det er pottemakeren som er Gud. Jeg bare spør. At mennesket ikke kan frelse seg selv er vel en selvinnlysende sannhet for de fleste i vår kulturkrets, selv om man kan begynne å tvile. En sangtekst som brukes mye på Visjon Norge er «Jag har beslutat å følgja Jesus, og jeg ei tilbaka går». Er dette synergisme, eller monergisme? Ja, men kan spørre, men her gis visst objektivt sett ingen klare svar en gang for alle. Spørsmålet gir et uavgjort eller et aldri helt avklart svar, men gjør det noe? Spennende er det lell. Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det, sier Hanvold. Bare man ikke selv identifiserer seg som Gud selv. Når en person sier at «jeg er den jeg er», så mener hen neppe at hen er Gud, en egenskap som tradisjonelt bare kan tilskrives Gud, men, men, vi nærmer oss … Derfor.
I det følgende har jeg «The Potter’s Freedom» av James R. White for øyet, pluss, selvsagt, «The Justification of God» av John Piper (begge kalvinister, henhv. 2009 av White og 8. utg. 2004 av Piper). White kritiserer Geislers bok: Choosen but free, fra 1999. Her bør også nevnes den meget inngående og interessante Predestination & Free Will av 1986, der bl a Geisler, Feinberg og Pinnock figurerer som bidragsytere.
Se om Piper og et sitat av ham som vil sjokkere mange i vårt land i dag, spesielt:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/11/11-synden-og-syndene-i-islam-og.html
På denne posteringen vil man også kunne få mer info og innføring i forskjell mellom arminianere og kalvinister, og dessuten en om katolikkenes reaksjoner.
Men først og inkludert:
De fleste i dag, både prester og lekfolk, skulle man tro, og kunne gå ut fra, vil ikke ha problemer med å godta følgende formuleringer, selv om de i høyeste grad kan oppfattes som svært problematiske, for frelsens vedkommende, tro det eller ei:
«En type – fra gresk typos – kan være en person, en historiske begivenheter/ en hendelse/fortelling/et hendelsesforløp eller en institusjon i Det gamle testamentes frelseshistorie. Disse forutsetter eller skisserer en tilsvarende eller korresponderende virkelighet i Det nye testamentet. «En type» er utgjør derfor en kopi, et mønster eller en modell som derfor innebærer en ny, større virkelighet. (Ikke til å forveksle med «topisk teologi», (jfr topic), se Timmermann Mjaaland, Systematisk Teologi, 2017).
https://neitilislam.blogspot.com/2024/12/ma-du-ha-iq-for-kunne-tro.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/05/hadia-tajiks-verbale-perle-pluss.html
Hegstad? https://neitilislam.blogspot.com/2024/06/hvor-hyt-elsker-den-norske-kirke-jan.html
Denne større virkeligheten som typen peker tilbake på, (eller peker frem mot), kalles en antitype.
Forfatteren av Hebreerbrevet bruker ordet antitype på den himmelske helligdom i Det hellige land og Den hellige by og Det hellige tempel, for disse er bare skygger eller typer (av det som kommer eller allerede er kommet). Se Hbr. 9. 23-24..
I Hebreerbrevet – og i resten av NT - betraktes Israels historie som en rekke påfølgende typer som finner sin avslutning eller fullbyrdelse, eller begynnelse, i og med Jesu liv, død og oppstandelse. Som sådan er denne typologien helt sentral skal man få en avgjørende tolkning av Guds ord. Og Jesus blir so gar åpenbart som en antitype til de hebraiske profeter, i og med Jesu forkynnelse, hans helbredelser og omtanke for de fattige og utstøtte, og hans død nær Jerusalem, Luk. 13. 33.
Typologi må imidlertid ikke forveksles med den allegoriske metode å tile tekstene på, en metode som i grunnen avviser selve det historiske i Det gamle Testamentets fortellinger (og historieskriving). Tvert imot er typologien rotfast i de faktiske og historiske fakta og forutsetter hele tiden historisk korrespondanse (samsvar).
Antitypene i Det nye testamentet fremhever alltid den nye typen i den eldre antitypen. Det går ikke bare på at Jesus erstatter templet, men på dette at Jesus er langt større enn selve tempelet. Jesus er ikke bare en profet i tillegg til de andre profetene i De gamle Testamentet, nei Jesus er mye større enn dem. Den nye pakten utgjør ikke bare en «plan B» som Gud etablerer som en parentes mellom to faser (tidshusholdninger) i sitt frelsesarbeid overfor Israel. Den nye pakt er av langt viktigere enn Den gamle pakt (en langt bedre, iflg. Hebr 7. 22, og dette i seg selv gjør Den gamle pakt «obsolete», - uvirksom - skriver Hanegraaff, Hebr 8. 13. Akkurat som Josva er en type på Jesus, som ledet Israels barn inn i Det evig lovede landet, er kong David en type på «kongen over alle konger og Herre over alle herrer», som regjerer fra Det nye Jerusalem, Åpenb 19. 16. I hvert tilfelle blir det mindre fullbyrdet i det større.
Antityper kan også tjene som eksempler på fremtidige fakta, nadverden (eller kommunionen), f eks, er antitypen på påskemåltidet hvor Gud sparte de førstefødte som ble merket av Påskelammet, Luk 22, Ex 11-12, - Jesus er det ultimate påskelammet som ble ofret. Nadverden er antitypen til Påsken (Passover) og peker fremover mot … det sanne Israel, den rene bruden, …. vil forenes med sin brudgom i den nye himmel og den nye jord, Åpenb 21. 1-2. ….
Hanegraaff skriver: Oppsummert er læren om de siste ting tråden som vever Skriftens teppe av bilder frem til en herlig (glorious) mosaikk; typologi utgjør materialet i den tråden som spinnes, se s 532 f i The Complete Bible Answere Book, 2008, av Hank Hanegraaff).
Hvordan ser Hanegraaff «mosaikken» her? Den ligner ikke akkurat «fruktkurven», som brukes som metafor i stedet for «smeltedigel». En mosaikk er noe som foreligger i fast form, kan an si.
Hva med grønnsakssalat, eller fruktsalat?
Bitene lager sammen et helhetlig bilde. Men i en modell er det plass for «forandring», nye momenter, som til sammen ligner mer en ny hendelse eller fortelling eller institusjon, en for alltid fastlagt struktur, men, men, vi forstår hva Hanegraaff mener, og at bildet fungerer etter hensikten.
Hentet fra mer lokale forhold, kan det sies, helt uproblematisk for mange:
«Det Åpenbaringen fører videre fra Daniel-profetien er mønsteret, modellen. Daniels «Antikrist», Antiokus den 4. er modellen, forbildet (ikke det forbilledlige, min mrkn.) for Åpenbaringens Antikrist. Også han skal sette seg i Guds sted, også han skal forfølge Guds folk. For Daniel var han Antiokus, for Johannes er han inkarnert i den romerske keiser. Modellen er den samme, men den historiske referanse er forskjellig.
På lignende måte tror jeg vi skal forstå Jesu ord i Matt. 24.15. «Den ødeleggende styggedom» som profeten Daniel har talt om, skal da stå på det hellige sted – «. Daniel talte om en «ødeleggende styggedom» i Guds helligdom, (9. 27, 22, 31 og 12, 11), og den umiddelbare referanse var utvilsomt det Zevs-alter som Antiokus lot oppstille i templet, det fremgår v 11. 31. Men Jesus tolker dette som et forbilde på hva Antikristen skal gjøre. Han skal sette seg i Guds sted. Han skal virkelig bli den «ødeleggende styggedom» som Daniel talte om, Antiokus var bare et forbilde, en foreløpig modell.
Forbilde, modell, heter på gresk typos. Det er det ordet Paulus bruker i 1 Kor 10 der han taler om israelittenes gang gjennom Sivhavet som forbilde på vår dåp: «Alt dette hendte som forbilder (typoi) for oss». Vi står her overfor et fundamentalt prinsipp for den nytestamentlige forståelse og tolkning av den gammeltestamentlige åpenbaring i sin helhet: Den «gamle» frelseshistorien som GT forteller om, er full av forbilder, (nb:ikke alltid forbilledlige), modeller, mønster på det som Det nye testamentet forteller om.
Man kaller gjerne denne tolkingsmodellen den «typologiske». Den har to kjennetegn: Den tar tekstens historiske mening alvorlig. Og samtidig gjør den historien aktuell.
Det er dette som er det fantastiske i Det nye testamentets måt å lese GT på. …
Og denne er forpliktende for oss … vi kan ikke gå i en stor bue utenom … vi må spørre: Hvordan er denne profetien tolket i NT? Det gjelder ikke bare Daniel-profetien, det gjelder all gammeltestamentlig profeti, og det er det første spørsmål vi stiller når vi nærmer oss GT. …
Denne regelen syndes det mye mot, og resultatet blir da gjerne er «profetisk puslespill» der den nytestamentlige tolkningen helt forsvinner blant alle de fascinerende «bitene» til «puslespillet». … Det går ikke an å overføre profetiske utsagn om det gamle gudsfolks fiende, f eks Egypt, Assyria, «Nordens Konge» osv – direkte på de tilsvarende moderne stater, …
-
Tilbake til James R. White og hans «potter», jfr Jeremia 18. 4-6::
God is the abolutely free Creator, the Potter, who has completed sovereignity over the pots, humans, who, as fallen creatures, find their wills enslaved to sin, in bondage and unable to «cooperate» with any offered grace». s 36.
Man is dead in sin … the enemy of God, incapable to save himself … does not mean that the image of God is destroyed or that will is done away with …
God elects a special people unto Himself – His choice is unconditional and final …
Lazarus – as dead – was incapable to resist the power of Christ … (does not mean that men have not resisted God’s grace …
When Christ saves one of His elect, He will not fail to keep that saved person throughout life and safely bring them into His precence – Christ is able to save perfectly … (Jfr TULIP).
Geisler’s concept of «freedom» insist that man, to be man, must be absolute free. To violate man’s freedom is to dehumanize … makes salvation available but leave it to man’s free will … (this is not calvinistic, sier White, it is armenian descriptions; the final decision is always man’s).
White: Massemedia forteller oss stadig at det finnes «en gudegnist» i oss, i menneskets hjerte, som bare ligger der og venter på å flamme opp. Så omseggripende er denne forestillingen blitt at mange kristne har drukket av denne brønnen av humanisme at man har tillatt samfunnet, heller enn Skriften, å få bestemme menneskesynet … sml. Ef 2. 3. og Jer 17. 9, Salme 51. 5 og 58. 3, s 80. (We cannot break the bondage of sin, which can only be removed by a radical change of the heart – cannot start doing good. Spiritual death is the result of the Fall of Adam …Regeneration must take place first).
Når Geisler mener at vi er født med en tendens til å synde, men at vi har valget å ikke være bundet av «arvesynden», så går White mot denne påstanden. s 87. Surgeon: What a vain pretens it is to profess to honor God by a doctrine that makes salvation depen on the will of man … s 87.
Geisler: God’s grace works synergetically on free will … Faith is the precondition for receiving God’s gift of salvation … Raith is logically prior to regeneration …
White siterer den katolske katekisme, 1994: In faith, the human intellect and will cooperate with divine grace: «Believing is an act of the intellect assenting to the divine truth bu command of the will moved by God through grace». s 92. Dette sitatet fra Aquinas brukes flittig av Geisler skriver White. Og: Synergism is the hallmark of man’s religions: monergism the mark of the biblical gospel (nb: Hanvold angriper titt og ofte «religion»). Geisler: Mennsket må være fritt ellers kan Gud lastes for opphavet til det onde og mennsket kan da ikke holdes asnvarlig. Arminianerne tror at fri vilje er en del av gudsbildet og det som gjør oss mennskelige.
White: Arminianerne tror at ekstrem kalvinisme tror at gudsbildet er totalt ødelagt ved fallet, mens Geisler sier at det ikke er utrensket (erased), men bare (effaced).
White går ut fra at Geisler mener at «Gud ønsker å frelse alle Han kan», men dette er anathema for den reformerte tro. White påpeker at Skriftens Gud er i stand til å frelse helt alle de Han vil (desires), ved Guds utvelgelse.
White presiserer: Det er ikke reformertes posisjon at åndelig død betyr at all menneskelig evne til å forstå og svare tilbake til Gud, men at mennesket ikke kan forstå og åpne seg for (embrace) evangeliet , og heller ikke svare i tro og omvendelse overfor Kristus utenat Gud først befrir det fra synd og gir det åndelig liv … s 101
Geisler: Når en druknende person griper etter redningslinen, så aksepterer han dette som en faktisk redningsmulighet …. White: Dette er den arminianske posisjonen, analogien er ikke kalvinistisk. «Dead men do not reach out for anything». s104. Når Geisler forutsetter at vi har fri vilje, så sier tekstene at det falne mennesket ikke er i stand til å motta nåden … . Geisler nekter for at for at Guds Ånd ikke kan motstås (i frelsen). White: Guds valg kan ikke motstås.
Vi ser her at White tenker i det jeg vil kalles analytiske/logisk formalistisk baner; i nomina mer enn res; ikke i syntetiske baner, slik Aquinas gjør. Og her har vi med Vestens radikale dikotomier som følger oss i nær sagt alt i ett. Erfaring/empiri som «frelsende» og sant? Kontigens/inkontigens? Analytisk/syntetisk? Gud vil det fordi det er godt – eller det er godt fordi Gud vil det? Non posse non peccare og/eller posse non peccare? (Augustin-Aquinas). A priori? A posteriori? Term, definisjon, begrep? Nature – nurture, arv eller miljø? Eksistens eller essens? Res eller nomina? Træll eller slave? Realitet – illusjon? Lukket eller åpent sustem? Lateral tenkning? etc etc. (for dette er vel først og frmest «Vestlig» og derfor «oss, inn til kjernen.
Ligger roten (til frelse eller fotapelse i det lokale, og/eller står treet på gode godt og vondt plantet i det global evige?
https://neitilislam.blogspot.com/2019/02/er-du-spr-kan-du-avtale-gud.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/hva-er-tro-hva-er-frihet-det-store.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/et-lite-kosmos-eller-avbilde-for-i-dag.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/11/arv-milj-eller-intet-i-mtet-med-islam.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/de-finale-arsaker-skapt-i-guds-bilde-og.html
White kan vise til og går gjennom på sine premissers overbevisende måte disse bibelversene – fullstendig biblisistisk, (og derfor helt uunnværlig eller nødvendig, vil mange med fornuft og hjerte i behold kunne mene), kan vi si, (funnet på nettet):
Unconditional Election
- Ephesians 1:4-5: "For he chose us in him, before the foundation of the world, to be holy and blameless in his sight. In love he predestined us for adoption to himself as sons through Jesus Christ, according to the purpose of his will".
- Romans 9:11-16: "though they were not yet born and had done nothing either good or bad—in order that the purpose of God by election might, not depend on works but on him who calls".
- Acts 13:48: "And when the Gentiles heard this, they began rejoicing and glorifying the word of the Lord, and as many as were appointed to eternal life believed".
Total Depravity
- Romans 3:10-12: "None is righteous, no, not one; no one understands; no one seeks for God".
- Ephesians 2:1-3: "you were dead in your trespasses and sins... and were by nature children of wrath".
Limited Atonement
- John 10:11: "I am the good shepherd. The good shepherd lays down his life for the sheep".
- John 17:9: "I am praying for them. I am not praying for the world but for those whom you have given me, for they are yours".
Irresistible Grace
- John 6:44: "No one can come to me unless the Father who sent me draws him".
- Acts 13:48: "as many as were appointed to eternal life believed".
Perseverance of the Saints
- Romans 8:29-30: "For those whom he foreknew he also predestined... And those whom he predestined he also called, and those whom he called he also justified, and those whom he justified he also glorified".
- John 10:28: "[I] give them eternal life, and they will never perish, and no one will snatch them out of my hand".
- Philippians 1:6: "[B]eing confident of this, that he who began a good work in you will carry it on to completion until the day of Christ Jesus".
Vi ser at Geisler tenker mer syntetisk (enn White som tenker analytisk) og jeg tror det er her «hunden ligger begravet» og «tuen» settes som verdensstake. Vi må bare rett og slett leve med disse indre motsetningene, - er og bør f eks, jeg tenker, altså er jeg, eller jeg er fordi jeg ikke tenker )- fordi de hører sammen, og er både kongruente og nødvendig sammenhengende, i en kontinuerlig indre og ytre, og gjensidige, kreative agens. Det gjør «oss» sterke», fordi hele knippet hører selve mennesket til: God og ondt? Ikke noe mer? Alt er usikkert? Både ja og nei. Helhet og del? Ja, takk, begge deler. Nei takk, men intet finnes jo ikke!
Fasit er aldri klar og servert på et fat, eller en gulltallerken. Usikkerheten er del av sikkerheten, og helheten. Derfor både puritanisme, liberalisme, kontroll og frihet og spenningene – og derfor sunnheten, innen rimelighetens grenser - og konfliktene dem imellom, pluss, pluss. Vi får aldri nok fordi vi kanskje allerede har nok for lite fra før. Karismatikken kan sies å være en flukt fra friheten, men hvem kan og skal og bør eller ikke-bør styre den, diktere noe annet, selv være i sannhet som selve det bydende imperativ, som hjemler alt i seg selv, som en alltid tilstedeværende seriøs mulighet – for tyranner, og psykopater som f eks … ?
A propos: Et dilemma eller et paradoks, eller begge deler, - tenke lateralt (for frelse – kanskje ikke så dumt, ja, kanskje hele poenget – for alt og alle kan jo rettferdiggjøre seg både reelt og fantasifull med at man «har det» fra Gud – eller, jfr islam?:
Noen vil finne trøst hos Justin Martyr: spor av sannheten kan oppdages hos eldre vantro filosofer som skrev før Jesus Kristus. Disse lånte fra De hebraiske skriftene, før inkarnasjonen av Logos (Ordet, fornuften eller den makten, styrken, kraften i den som styrer og opplyser universet … profetene forutså Jesu komme som den sentrale begivenhet i hele historien …
Det kan også virke som både Heraklit og Parmenides hadde rett: Den første mente at «alt flyter», den andre mente at virkeligheten var et kontinuum i og av alle deler; og der forandring bare så å si er bare en menneskelig illusjon. Eller vi kan snakke med Pythagoras som mene at «alt er tall».
Eller ta Hulelignelsen av Platon: Det eneste de kunne se, var veggen fremfor seg og Alt er tilblivelse, ingenting er … eller Sokrates, som spurte: Hva er rettigheter? … eller Epikur: Døden vedkommer oss ikke … eller, Empricus: Vi tar ikke stilling til om noe er sant eller ikke, og dette gir oss sinnsro … eller Diagones: Jeg er en verdensborger … kynikerne forkastet alle sosial konvensjoner … Aristoteles: Mennesket er av naturen et politisk dyr og alle streber ifølge sin natur etter å vite … og: renselse ved medlidenhet og frykt … den streke lurer alltid etter rettferdighet og likhet; den sterke er ikke opptatt av noen av delene … og se litt om Zenon og gåtene – Akilles tar jo igjen skilpadden … se:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/paradoksene-og-vart-instinkt-for.html
Cuiius regio, eius religio? Vet du at hvis du har et hode så kan du klø deg i kålen? Mennsket er alle ting målestokk. E pluribus unum? Salatabolle, potetbinge, kurv, smeltedigel eller mosaikk?
Multi – kulti, homo hetero, jo da, diakron og synkron, Logos eller Gnosis? Politics, policy eller polity? Agape – Eros? På nytt eller fra Oven? Gi meg et fast punkt, så skal jeg jammen … primær årsak – sekundære årsaker, integralregning, algoritmer. Hva mer? La langue eller parol? Alleegori eller metafor? Synekdote, metonymi eller metafor? Ubikvitet? Kan et legeme være på jorden samtidig som det er i himmelen? Mens sana korpore sano? Autoritær – liberal – totalitær? Tyranni, diktatur, demokrati? Relativmen er absolutt. Ekstremisme? Samhold splittelse? Hyperboler? Symboler? Pust, stønn og drønn? Du kan faktisk bli syk, eller være syk, av friskhet.
Og kjærlighet? Less is more?
Du har hørt det før, og det vil fortsette. Trøst i tørst? Kvantesprang, mitokondrisk superbia?
E er me2. (Æ e me-too too). Debet – balanse – kredit. Tese – antitese – syntese. Ikke greit å holde orden på alt dette, men til hver sin tid, på hvert sitt sted, veldig OK. Skillet f eks mellom Øst og Vest. Identitet – inkongruens, kompatibel -ikke-kompatibel. Alle skal med. Det vil gå seg til. Deen er bedre enn religion? Og du forstår. Tid og evighet. Lokalt og globalt – når, hvor? Hvem, hva, når og hvorfor? Syntese og analyse. Humor alvor. Tragedie – kaos – humor. Bananskall. Banalskall. Etikk, estetikk og hikk.
Kontrast eller sammenligning – epler eller pærer eller begge. Konsistent, inkonsistens. Sublimt – grovt. Platt, plukk og pukk. Transcendent – immanent. Ekte falsk. Nominativt – analogt – presupposisjon. Ingenting er i ånden før det var i sansene. ? ? Tabula rasa, tilbakevist. Og den hermeneutiske sirkel – er en sirkel. Tåken blir tettere. Ah ha: Parablene, lignelsene. Forløsning bedre enn forsoning? Emokrati? Lav impulskontroll?
https://neitilislam.blogspot.com/2025/10/reformasjonen-som-imploderer-og.html
Og: Logisk feilslutning: Erasmus bruker en deduksjon (slutning) som sier at siden en sten ikke kan fly og Nille ikke kan fly, må Nille være en sten. … (Aristoteles, neppe).
Relax and make yourself comfotable, as long as you can, if you can.
Og mye mer, å stri med, glede seg over og leve for og med. Uten å gå «mad». Bomme på målet. Behov for synd, skyld, nåde, mildhet, (cyrie eleison), forsoning, forløsning og frelse og eller katharsis?
https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/3-syndene-og-synden-islam-kristendom.html
Trope? De levende organismer har sanseorganer, forskjellige forestillingsbilder. Eplet er gult eller rødt for øyet, søtt for smaken; typos, tropos. Doxisk.
https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/kjempefarlig-stort-fakkeltog-for-strre.html
Faktarute: Den katolske doktor, Thomas Aquinas om tro, sitert i Geisler bok om Aquinas, s 62 ff: se: https://neitilislam.blogspot.com/2021/11/nar-gud-gud-og-allah-diskuteres-i-den.html
og: https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/personlighetstest-kommer-du-noen-gang.html
Tro defineres da som en sinnets vane – habit – og hvor det evige livet begynner i oss og som får sinnet til å istemme – assent – til ting som ikke er for hånden, (eller synlige). Tro skiller seg fra viten – science – idet troens objekt ikke kan sees. Tro skiller seg også fra tvil, mistanke eller mening – opinion – idet det foreligger bevis – evidence – som støtter den.
Aquinas siterer velvillig Augustin: «tro er en dygd som medfører at ting man ikke ser blir trodd … å tro er en mental handling hvor man istemmer til den guddommelige sannhet i kraft av den viljesbefaling som drives frem av Gud gjennom nåde; i denne prosessen står handlingen under kontroll av den frie vilje og retter seg mot Gud. Troshandlingen er derfor fortjenestelsfull. dvs at man blir belønnet for å tro på det man ikke ser. Det er ingenting fortjenestelsfullt i dette å tro på det som sees, siden troen ikke er involvert. «Filosofene» tvinges til å istemme på grunnlag av tilstrekkelige bevis. Slik er istemmelsen ikke fortjenestelsfull».
Troen er en mental handling inkludert i viljen. … «Vi har konkludert med at tro er en bevisst handling under innflytelsen av en vilje som styrer den mot istemmelsen; troen utledes dermed både av bevisstheten – the mind – og viljen, og hver av dem, slik vi har vist, kan ut fra sin natur perfeksjoneres ved å trene den opp (til å bli en vane). Dersom en troshandling skal være ubetinget god, må derfor vanen være til stede i både bevisstheten og viljen. Vi kan med andre ord ikke bli frelst hvis vi ikke er villig til å gjøre noe med troen. Frelsende tro vil produsere gode gjerninger.
Tro er fortjenestelsfull fordi den impliserer viljen til å tro. Den er avhengig av viljen i tråd med selve dens natur. …
Selv om Aquinas ikke egentlig skiller troen fra fornuften, så skjelner han mellom dem fomalt. Vi kan ikke både kjenne – vite – og tro samme ting på en og samme gang. … Det er umulig å ha tro og «vitenskapelig viten» om den samme tingen.
Troen objekt står over sansene og «forstanden». Troens objekt er det som er fraværende fra vår forstand (understanding). Som Augustin sa: Vi tror det som er fraværende, men vi ser det som er foreliggende. Så vi kan ikke bevise og tro (på) den samme tingen. … En og samme person kan ikke både ha tro og bevis for det ene og samme objekt.
Frykten for at det motsatte skulle være sant gjelder ikke i trossaker. For troen bringer med seg en større forvissning (certitude) enn det fornuften bringer med seg.
Den viten eller kunnskap troen innebærer, forutsetter naturlig kunnskap, på samme måten som nåden forutsetter naturen. Troen er avhengig av viljen og forstanden (understanding). … Og siden kjærligheten innebærer perfeksjoneringen – eller bedre: fullkommengjørelsen – av viljen, så er troen formet og fullkommengjort ed kjærligheten. Ikke bare er kjærligheten nødvendig for å fullkommengjøre (foredle, utfylle, rense?) troen, men nåden er nødvendig for at troen skal kunne produseres. «Nåden er den første – dvs lengst «unna»- fullkommengjøringen av dygdene, men kjærligheten - charity - er dens nærmeste fullkommengjøring.
… det var nødvendig at den urokkelige visshet og sannhet angående guddommelige ting skulle bli presentert menneskene via troens vei. … Sikkerhet når det gjelder guddommelige ting beror på tro.
… Skal mennesket kunne lære å kjenne sannheten, trenger mennesket guddommelig assistanse slik at sinnet kan blir beveget av Gud slik at det kan realisere seg selv (actualize). Mennesket trenger imidlertid ikke noe nytt lys, et lys som utfyller hans naturlige lys, for i sin alminnelighet å kunne lære seg sannheter å kjenne, men bare i visse tilfeller som transcenderer naturlig viten (eller kunnskap).
… Men menneskets intellekt kan ikke kjenne dypere realiteter med mindre det er perfeksjonert ved et sterkere lys, som f eks det lyset profetiene vitner om; og dette kalles nådens lys, i den grad det utfyller naturen.
… Aquinas tror ikke at synden har ødelagt vår rasjonelle evne, våre fornuftsevner, for da ville ikke mennesket lenger være i stand til å synde. … Mens fornuften ikke kan begripe troen, så er den innledningen til den (the preface to it).
… Hvis fornuften skulle være troens basis, ville ikke troen bero på et fritt valg fordi den da ville være en istemmelse forårsaket av bevisstheten eller sinnet (the mind).
https://neitilislam.blogspot.com/2019/10/10-synden-og-syndene-i-islam-og.html
Jeg må bare presiserer før vi går videre: White presiserer at kalvinismen ikke sier at … «total depravity» (helt igjennom fordrevet natur) does not mean that man is as evil as he could be (før frelsen) … not that the image of God is destroyed, or that His will is doneaway with … s 39.
https://www.gotquestions.org/Sandemanianism.html
https://sb.rfpa.org/who-were-the-marrowmen/
https://en.wikipedia.org/wiki/Marrow_Brethren
Og vanskeligere kan det kanskje sies og gjøres, se denne fra noen hundreår tilbake, i Skottland primært!:
Auchterader Creed: «It is not sound and orthodox to teach that we must forsake sin in order to our coming to Christ».
The General Assembly condemned the statement (1717) … they were opposed by the Neonominians who saw faith and repentance as fullfulling the legal conditions of th «new law» that was necessarty for salvation … (s 70f i A field Guide on FALSE TEACHING, 2003, Ligonier Ministries, (Sproul).
(Fra The Puritans, D. M. Lloyd-Jones, 2016, s 357).
https://www.gotquestions.org/Sandemanianism.html
https://sb.rfpa.org/who-were-the-marrowmen/
https://en.wikipedia.org/wiki/Marrow_Brethren
Kanskje litt vel mye bakgrunnsstoff?:
https://neitilislam.blogspot.com/2025/10/reformasjonen-som-imploderer-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/06/dramatisk-om-jder-messias-israel-og-vi.html
Generelt og mulig «universalistisk»:
«To «forsake sin» means to abandon or give up sinful practices and attitudes completely.
It’s an activ decission to turn away from wrongdoeing and is often seesn as necesseray part of true repentance. This includes feeling genuin regret, confessing your sins, and then making a conscious effort to stop the sinful behavior and follow a new pathof reigteousness. … involves a choice … to give up sinful habits … and in thought. It is not a passiv feeling … requires prauing more … avoiding situations … change of heart … God’s help is necessary to overcome sin … (hentet fra nettet).
Spørsmål noen kanskje vil stille: Do we forsake sin in order to come to Christ, or do we come to Christ in order to forsake sin? (Også hentet fra nettet, jfr «The Marrow Controversy i Skotland på 17-100-tallet).
(Monergism goes wrong in denying that human beings are able to cooperate in the process of regenereation and salvation, kommentar på nettet 22022014).
Egenkommentar: Vel, så mye om Hanvold som Potter, for denne gang. Vi må videre, for å utfylle litt om endetiden og utdraget fra Hanegraaff og Skarsaune om typologi, type og antityper.
Jeg lurer litt på hva Hanvold mener når han snakker om at han holder følelser og omstendigheter utenfor. Og hva man egentlig mener om «synd» og relevansen av den i kristenlivet i dag. Jeg har hørt det er sagt noe nonchalant på et barneprogram der på kanalen «at synd og sånt» kan man nærmest hoppe over, og i «voksenprogram» hører jeg en innhyrt gjest fortelle at vi må kaste synden bak oss, at vi ikke trenger å ha med «det der» å gjøre … så hva skal man tro?
Som vi så over, - Auchterader Creed: «It is not sound and orthodox to teach that we must forsake sin in order to our coming to Christ» - så er det i så fall ikke helt fremmed i kristen sammenheng at man «forkaster» synden. Er det dette Hanvold forsøker å innynde seg med?
Eller lar Hanvold seg primært styre av dette: «What is true religion? … Edwards: It is what we today call an existensial meeting with God … God and myself, these «two only realities» … for Edwards something that belongs to the heart». (Fra The Puritans, D. M. Lloyd-Jones).
Sist søndag hadde Veronika Sandaker et flammende innlegg på Studio direkte på kanalen.
Hun forteller beskjedent, men like vel ildfullt om at hun da hun var mellom 13 og 19 år og hadde syndet litt, drukket litt alkohol etc. Først da hun kom inn i Visjon Norge, fikk hun «the real thing», nemlig ånden, slik jeg tolker det.
Hun etterlyste vekkelse med ild, en tanke Hanvold selv støtter og snakker om nødvendigheten av. Hun forteller om at hun daglig må bli fylt av Ånd og ild. Hun er en flammende taler, for å si det sånn, ektheten er påtakelig, bekymmeret for Norge og alle, er i fokus, og kraften i dette ser ut til å virke, man klapper fra salen etc.
Noen vil kanskje synes synd på Veronika. Hun forteller om sin og Hanvolds begeistring for Howard Rodney Browne, (som jeg omtaler annet steds her, med bakgrunn fra Hank Hanegraaff, se under).
Jeg forsøkte å sette ord på det og slo opp på nettet: Hva betyr «Spiritusime»? Men fant ikke noe, ord ukjent: Jeg må ha kommet på ordet helt av meg selv … ! Så hva legger jeg i det? Jeg tenker på «entusiasmen» og Luther.
https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/hvem-sier-du-at-jeg-er-et-lite-dykk-i.html
Om Münzer, polygami med mye mer:
https://neitilislam.blogspot.com/2025/09/fjern-sikkerhetsbeltet-vi-er-i-ferd-med.html
Det er lett å få sympati med Veronika, så varm som nå hun nå engang er, så glødende og intens for saken, så lojal overfor sin mentor, så medfølende, kan vi si, Jan Hanvold: Frelse så mange som mulig, og ja, hun kan takke - og faktafeste det denne kvelden, etter «noen misjonsturer» på by’n, sammen med andre som hun har inspirert, innad i fokken, på gatene i lille Kongsberg med den store historien.
Men «forsaker» hun synden? Å, ja, det må vi tro og forutsette. Men hvordan? Hvor sentral eller desentralisert er synden? Behovet for renhet er klart til stede, akkurat som det er for Hanvold selv.
Veronika ser ut til å ha blitt en slags «spirituiker» - en «addict» av Ånden og påfyllingen, for henne selv en helsebringende prosess, hver dag, vil jeg tillate meg å tro. (Sikkert et veldig upassende ord, en ubrukelig term, men, men).
Det virker som hun er blitt helt avhengig av å døpe seg på nytt, på en måte, hver dag, - ikke helt ulikt Luther som snakket om æ «døde» den gamle Adam daglig, (fordi vi både er syndere og frelst» samtidig, hele tiden?). I kirken ellers, nøyer man seg med å være døpt en gang, for resten av livet. Her må dåpen gjentas og gjentas – antakelig fordi man ikke er sikker på frelsen, eller fromheten, som man aldri kan få nok av, akkurat som Luther før «tårnopplevelsen», Luthers omvendelse der og da. Frelsen er for Veronika noe man tar som en selvfølge, ironisk nok; man er sikker på å havne i himmelen, i og med bortrykkelsen (se andre steder på bloggen). Åndsdåpen, eller gjendåpen, og til og med tungetalen, er forutsetningen for frelsen, men er visst ingen garanti for korrekt fromhet, garantert frelse, eller sann helliggjørelse, like vel?
Det kan virke som barnedåpen ville ha vært en lettelse for mange, - man får legal mulighet til å foreta seg noe annet enn å søke «påfyll - sett i det jordiske langtidsperspektivet, oppgjennom livet. Før i tiden var det mange prester som pukket på dette; det ble det slutt på for noen år siden. En gang døpt, alltid døpt, i stedet for å søke påfyll hver dag, dag på dag, hele tiden? Hvorfor ikke? Det ligger stort rom for kreativitet og arbeidsflid og fryd over yrkene sett som kall, (fra Gud), som Luther kaller dem.
«Vi kan ikke alle bli tiggere», snakket Luther om, og tenkte på resultatet hvis alle skulle bli munker eller nonner. Han var inne på noe.
Litt «generelt» før jeg går videre: I tradisjonell, vanlig, kristendom er følgende fundamentalt og forstått av de fleste, og noe de fleste, lunkne eller ildfaste, har et visst forhold til:
Skapelse, syndefall, forsoning og gjenopprettelse.
Og der har vi den store fortellingen. Selve narrativet, (som nå, i resten av verden, er tapt for godt, skal vi tro noen «lærde». Myten om man vil – men derfor ikke lett å «unnfly».
Hva med: Hovmod, grådighet, utukt, misunnelse, fråtseri, vrede og latskap? (Av noen kalt dødssyndene eller av atter andre mer «blyge» og ikke-fornærmende, som lever i frykt for å fornærme eller krenke noen).
Og gjerrighet? Vel, så, og du skal høste, sier karismatikerne. Jo mer du sår inn, jo mer får du tilbake. Det står i Bibelen. Også dette med tiende. Enhver karismatiker vil neppe fornekte dette og betale, pliktskyldigst, for den gode – eller sin egen dårlige? - samvittighets skyld, og – for å få tilbake mer enn det som gis, i en eller annen form, visstnok.
Karismatikere ser ikke ut til å nøye med det helt store – sjels- og hjertegjennomgripende, og omfavnende, ja, alt-omfattende - i denne enkle fortellingen; de stiller seg til rådighet for noe mer, mer opphøyd, enda mer sikkerhet, enda mer tro; dekan være ute etter noe mer, en ekstra fortjeneste, en egenskap i tillegg, og å påta seg mer enn bare villig en ekstra tjeneste, kanskje mer krevende enn noe annet, med alt de har.
Slik er det med tro: Jo større behov, jo mer får du, sies det. (Programleder Liv Søvde Kallevig, i et annet program, forteller at hun vil gjøre det Far i himmelen vil hun skal gjøre, - er det ikke mektig, stort, gripende, ærlig, forbilledlig og vakkert? Og kommer nesten på gråten. Det er tydelig det her foregår det mye på innsiden, som det gjør hos Veronica; er ikke følelsene her viktigere enn både tungetale og det daglige påfyll av Ånden, medfølelse, innlevelse, håp, mening, tro – visjon, og hjelpetrang (og kanskje trang til å betale tiende?). Liv synes å være den eneste som vet å forstå å oversette med å overlappe den hun oversetter direkte nå hun har gjester i studio, slik at det blir mer flyt i det både intervjuer og intervjuobjekt sier og forsøker å få frem. Mange andre oversettere venter høfligst med å oversette setning for setning, slik at det hele blir svært oppstykket, og mange lyttere blir utålmodige, dette bare for å nevne en detalj de aller fleste, riktig nok, gladelig bærer over med, for alt skal jo tjene Herren, ikke sant?
Ingen kan betvile at Veronika – på sin side – også mener det; og alle skjønner jo at dette er stort og ikke til å forakte; man kan gjerne lese seg opp på Freud og Marx, men det kommer man ikke langt med, og man vil vel neppe med Freud forstå bedre hva islam er og hva islam vil innebære, (ved å bi karismatiker).
Det høres «teknisk ut». Og er det. Gjør du A, får du B. Mer eller mindre garantert, det kommer an på hvor stor din tro er, i hvert fall ofte, vil jeg tro. «Det virker» sier karismatikere og ler og koser seg nærmest, som litt overaskede barn som med store øyne får leketøyet til å virke etter egne kommandoer. Alt helt på verdslig vis. (Jo «voksnere» man blir i disse miljøer, jo mer ler eller skratter man når miraklet inntreffer, når man får omvendelsen eller Den hellig Ånd og kan begynne å tale i tunger – på egenhånd, fordi på «egenhånd» betyr for mange Den hellige ånd.
Veronika er helt klart et menneske med stor «nød» for de som kanskje vil gå fortapt (en bedre oversettelse er kanskje «de som vil gå tapt». Hun vil hjelpe folk over kneiken og utstyre dem med helbred og helbredende gaver, helst. Selv er hun hel, helbredet, fullkommen, men ikke perfekt, vil jeg tror hun tror hun ikke er. Hun har omsorg, også for verdens fortvilte og alle verdens forvillede.
Så hvem kan betakke seg for Veronika? Hvem kan kritisere henne? Hun er da ikke farlig, hun er jo bare bunn ærlig, som vi sier. Varm. Hun er på livets høyde, stråler, er vakker, pågående, snakkesalig, beåndet. Hun får brukt alt hun har, og er, og er fornøyd; hun har finnet meningen og sannheten, hun er trygg på det, frelst. Født på ny. Noen bedre?
Hun kler av seg og sitt følelsesliv i Kristus, på en måte, eller avkler seg, gir det et mer fyldig bilde? Apostelen Paulus snakket mye om å kle seg, eller dekke seg, i Kristus. Paulus har stor «nød» for nakenhet, det mennesket som «liger under». Han vil beskytte troende fra fornedringslegemet, eller skammens legeme (?), fra å bli kledd naken, og sårbar på det mest ydmykende, som individ og troende. Vi skal slå beltet om livet, kle oss i brynje, med skjold og sverd, alt i åndelig forstand, metaforisk. Eller? Skal det være så spirituelt?
Her skal det indre menneske, og helt nye menneskets indre beskytte. Vi skal kle oss i en habitus, ikke vike unna fra strid. Kristne er egentlig krigere, og kan med sikkerhet regne med å bli forfulgt. Vi må ta hjelm og brynje på. Det er legitimt. Selv er vi ikke mye tess innvendig, uten den ytre nåde, kledebonet.
Paulus er ikke interessert i vår indre, ofte skrøpelig verden, vår psyke, våre høyst private og ofte mikroskopiske tragedier (kanskje spesielt for hypokondere eller folk som gråter for det minste skrubbsår og forventer helbredelse der og da, hvis ikke …) . Her er ingen grunn til å sture, selvpålagte «vondter» er irrelevante,får en inntrykk av, (men ikke helt); det er budskapet (både i intellektet og i kroppen, både i emosjonene og i kognitiv rasjonalitet som teller og som virker. Det er snakk om å ta på seg en ny maske, ikke kaste alle masker, alt rollespill, all sentimentalitet. Så gled dere, da, står det. Vær takknemlige praktisk talt! Objektivt. Det kommer an på hva du kler deg i: Kler du deg i Kristus vinner du mer enn seier; du har valgt det største narrativet; du bygger da liver ditt på selve myten, myten om oppstandelsen, som angår deg, helt inn til margen, så å si. Ofte blir det da myten i seg selv som redder, frelser deg, fra dødens makt og endelige sluttord. For Du skal oppstå! Veronika synes overbevist om at hun (sammen med kollegaene) primært skal opprykkes med Kristus, der han kommer på skyen. Slik trenger man ikke frykte endetiden, men heller ønske den velkommen, så snart som mulig, Helst i går. (En forkynner sa i går at han kunne garantere deg, lytteren, at hen vill komme til himmelen, hvis hen ber «frelsesbønnen», etter ham, (eller andre som leser den opp), som det heter).
Det ytre plagget synes for Paulus ikke bare å være for beskyttelse, men også for skapelse; den styrker troen innvendig, selv om troen er utvendig, men innkledd. Den bidrar som en gave, en nåde, fra Gud selv. (Husk Gud sydde klær av skinn til Adam og Eva! vil jeg legge til).
Så kle oss i nåden! Troen er en vakker og for så vidt uskyldig bunad og en uniform, metaforisk, selvsagt, med denne erkjennelse: Vi skal ikke forlange et helt ut perfekt indre, for vi kan jo like vel ikke sjekke det indre menneske, - som jo er nakent og «i forderv». Vi kan ikke påberope oss å vite noen om det indre mennesket som befinner seg under dekket, under drakten, under klærne. Med brynjen på, som er en krigsutrustning. (Vi ser noen ganger på kanalen at det står en full middelalder-rustning utplassert i rommet).
Vi skal ikke forakte den tro som kler seg i Kristus og dømme noen for å mangle «indre» tro, i den mening at en slik indre tror er sterkere og mer frelsesringende, enn det som viser seg når vi tar den fulle rustning på …
Paulus så nok ganske sikkert ikke for seg noen moderne moteshow, en skjønnhetskonkurranse eller klesmotekonsern; han så kanskje er glimt av Tiberius som i romersk kledning la Jerusalem i grus? Eller lengre frem mot Konstantin, som muliggjorde er helt utrolig og stort og mektig kirkelig hierarki som ville støtte keiserne, mot på sin side å få tildelt økonomisk og åndelige støtte fra ham?
Det fins ingenting som tyder på at Paulus tenkte på en «cat-walk» her, selv om Roma jo liker å fremstille seg i prektige og prangende, gull- og edelstensbeslåtte bunader, tilhørende det mektige hierarkiet, rikdommene og stillingsbeskrivelsene, ved visse anledninger, og for å bekrefte også verdslig makt. legitimitet og autoritet.
Paulus oppfordrer selvsagt ikke til hykleri når han nevner dette med å «kle seg». Påkledningen skal symbolisere noe, reelt, dog, den skal vitne om makt, visshet, identitet, tilhørighet i noe større; i det dypeste av eksistensen, for hvordan være sikker på at en er ekte sette utenfra, fra de andre, og ikke minst: innenfra, inne i en selv – er man skråsikker? Tenger man ingen korreksjon, ingen supplering, ingen nye innsikter? Stil i utsikt selve intetheten, eller tilintetgjørelsen?
Formen både skjuler, beskytter og forkynner eller tilkjennegir. Den verner – og er mulig å legge av seg, ved da å forandre seg, tilpasse seg, gjøre seg naken og liten, svak, hjelpetrengende utover hva formen i seg selv kan bidra med; formen kan fjerne eller lindre «selvtvilen», styrke en i troskampen, omforme anfektelsen, for å styrke den og for å kunne frigjøre seg fra den.
Kledet, påkledningen, er også en uniform som signaliserer relasjoner til andre enn sitt eget private liv; formen er, på en måte, «det» objektive med en, og den bevegelse man legger seg inn under. Er ikke rustningen et klarsignal for utmars?
Inderligheten skjules, men det kommer an på hvem som ser og betrakter utenfra. Man gjør det ytre aspektet beskyttet og respektert, for kledet referer til gruppen, som har dette felles, noe, en agns, som ikke kan rokkes, men som like vel kan være både fleksibelt og kreativt, innstilt på «det nye». Man ber om å bli født på nytt, eller ovenfra, det kommer vel ut på ett.
Ingenting kan presses inn i en form for alltid, og dette vet man, men i situasjonen som den er nå: her er jeg, jeg tilhører, jeg er ikke alene, jeg har støtte fra Den høyeste og eneste, «vi har sett noe og fått det gratis» og bygger på det, på troen, som er den høyeste form (om ikke uniform); selvet og selvfølelsen styrkes, egosenteret svekkes lunt og kreativt, man forbereder seg samtidig på noe nytt, nye utforinger, nye oppgaver, det vil bli stadig nye ting å skjøte om i Herrens have og man vet det; man lærer seg tålmodighet, kunsten å kunne avvente, endre premisser; man får, blir gitt, og tilkjemper seg legitimitet; kledebonen kan være felles, utbredt i bruk, noe som styrker, gir styrke, selvsikkerhet, det motsatte av motløshet, vi klarer noe sammen, vi leverer, vi ser resultater, vi lever ikke bare for oss selv, for å få tilfredsstilt det egne behovet for inderlighet (som kan slå ut i sentimentalitet, som vi ikke trenger og som ikke vil hjelpe noen og ikke avhjelpe noe i det som situasjonen krever;
Kledebruken er en talehandling, som kan hielpe og beskytte i seg selv, passivt til sted, like vel levende og aktivt, agensielt; det representerer en troshandling, et slags stilleben blant mange urolige og vanskelige og fremmede ord og vendinger; det rent verbale eller semantiske, det fonetiske, og det syntaktiske skyves i bakgrunnen, for det verbale kan oppfattes som bare ord, som ordvaner uten tro og ekthet, visjoner, hjertevarme, felles mål, kjærlighet. Kledet får reservert det verbale til noe i det indre, det uutsigelige, uformulerbare, det som understøtter bekjennelsene, det som transcenderer det muntlige og skriftlige, og som ligger i det mystiske, den virkeligheten som er der som overtreffer alle konflikter mellom res og nomina, (tingen or ordet). Kledet, påkledningen, dekket, verner om det man ikke kan hykle om, så langt man evner å forstå dette; det viktigste er gudsrelasjonen, den ovenfra, og den innenfra og nedenfra eller innenfra en selv, for hvem er Gud? Ja val, Ordet, så klart, visdommen, men Gud lar seg ikke bevise, trekke ned på jorden; ingen kan romme hele Gud i sitt lille, egne hjerte. Det må være noe som forbinder oss utenfra oss, og som leder oss inn til en kommunion, et felleskap av hellige, med både levende og døde.
Plagget er et støtte- og hjelpemiddel til beskyttelse av det indre, det helt private, dybdene, om en vil, i en selv, renheten der, det sted hvor ingen hykling eller forstillelse er mulig. den relasjon der bare Gud kjenner hele sannheten, og som kan skjenkes oss, faktisk og reelt, bare man tror (og ikke trenger å bevise hverken overfor seg selv eller fellesskapet). og det er dette som er det hellige, det som ingen får berøre, bruke, forføre påvirke eller ødelegge, fordi man mangler retten til å forsøke seg på dette. Kledet reduserer en kanskje altfor stor og intens åndelighet til det håndterbare, konkrete og synlige og sansbare.
Hva med rustningen? Den er mer enn bare en uniform. Den er faktisk en krigserklæring, en proklamering, man har valgt side – for romerne, for Romerike? Vel, Jesus var i det meste av sitt virke vennlig stemt overfor romerne, og noen mer eller mindre forskere hevder nå for tiden at Paulus var en rekruttert spion for romerne, med tanke på keisernes (alltid prekære og strategiske) behov for å holde jødene i sjakk som undersåtter (se …. ).
Vi hører ellers, titt som ofte: Dere skal herske med Kristus! Rom 5. Kanskje ikke rart at statsprester i sin tid fikk hvit krage og sort kappe, eller kjole. Hvorfor? Jo, fordi kroppen skulle skjules, under er alle like for Gud, ikke kroppen, men budskapet og virket var jo det viktigste, det sentrale; fysikken (eststikken) det sekundære; drakten kunne lede tankene henimot blomstrende enger, til Herrens blotte nytelse og evig for Hans velsignende Åsyn. Men ikke for det: Paulus var nok ikke fremmed for tanken på at «a thing of beauty is a joy for ever».
Ragnhild Angel Sagen står så søtt, en kveld på callsenteret, hvor det ellers ringes med «bjødlo», til stor åtgaum for mange barn, når det kommer meling om en ny, frivillig partner med månedlige trekk, rett inn på konto, og hun bedyrer at det er viktig å gi nå, for Herren vil gi større høst. Hva hvis Norge blir fattig og Moldova rik? Kan vi få hjelp derfra hvis vi ikke sår inn og hjelper dem der nå? Å gi er å låne til Gud, antakelig helst penger, i våre dager … Man er overbevist om at «det er fullbragt», sagt av Jesus på korset, også omfatter å bringe rikdom tilbake, ikke bare garantert og legalt – som det heter - krav på helbredelse og frelse …
Jeg skriver litt på slutten her om bruken av torgspråket Paulus brukte; det snakkes med termer fra handel og vandel, om transaksjoner, om løsepenger osv. – alt hentet fra markedet, ansamlinger som ikke først og fremt forholder seg til «følelser» og illusjoner, men om realiteter og profitt, eventuelt tap i kjøp og salg eller fortapelse, hvis det ikke lykkes og man er for dum …
Man kan lure på om karismatikere flest setter opp Den hellig ånd som en slags overgud i treenigheten. I så fall glemmer man at Gud i den kristne tro er 100% Gud (og Far), 100% Sønn og 100% Helligånd, akkurat som han ellers har alle gudsegenskapene i full monn, fullt og for evig: Rettferdig, sann kjærlighet etc. allestedsnærværende, altseende og evig og uforanderlig Én og ikke oppdelt osv! Det ligger ikke akkurat til «revisoriene» å bestemme hvem Gud, Majesteten, her.
Og, en liten tanke i et lit sidespor: Hvis troen kan sammenlignes med dette å lære seg og beherske syklingens kunst, blir man ikke mer frelst jo mer herlig det blir å sykle, og hvor mye mer herlig man da vil føle seg, og sykle fortere og lengere, for i tilfelle å kunne hove inn en seirespris.
Kanalen synes å legge mer fokus på herliggjørelse enn på helliggjørelse, noe som for mange sikkert er helt umulig å se og forstå forskjellen på, sett i perspektiv av tradisjonell luthersk ortodoksi. Men kanalen holder regnskap, til alle for å se, og stemningen hausses opp utover kvelden, med stadig større og mer smittende begeistring over givergleden, som på en bo-auksjon av den helt profesjonelle sorten, og dessuten: Alt er offentlig her, midlene legges smått om senn til på tavlen og søylene, alt bortsett fra giverens navn, selvsagt, og det forsikres at «alt kommer frem dit det skal», i motsetning til hos andre, der man kanskje aldri kan bli helt sikker.
Men kan spørre: Hvor blir det av de konkret oppsummerte regnskapstall i totalregnskapet? Stemmer det at kanalen ikke tar et øre for selve «showet», alle reisene ned til de virkelig trengende, for alle reiser og opphold frem og tilbake, og til alle gjester? Jobber man helt gratis?
Jeg tviler ikke på at kanalen holder seg innenfor de lovfestede plikter når det gjelder å ta seg betalt – fradrag som ikke vises i oversiktene på «tavlo», på Call-senteret. Svein og Miriam Lindset opptrer ofte der og han kommanderer som en korporal, på dårlig nærmest overpåståelig militært tysk -norsk, på en måte, i felten. Svein er innkasteren, moralhausseren, gruppens og den lille flokkens oppglødde patriot som liksom går foran, oppmuntrer, og fremfor alt stimulerer, og nærmest kommanderer, og som derigjennom da viser den enste rette vei fremover. (Noen vil si at hele greia er et eneste langt forsøk på å kreere den best mulig imperialisme i Kristi navn, (rosa søtladent, lilla, grønn, alt etter som), navnet over alle navn og Kongenes konge). Fint skal det være. Vi skal ikke fornærme noen, eh? Nevnte vi opium for folket, Hanvold og Lenin?
Han er en slags syning, en bas, en slags kommisær ansatt med det ene formål å holde moralen oppe og gjøre entusiasmen mer glødende og sikker og uten tvil og baktanker. Han forlanger på en slags stilltiende eller underfundig måte å bli oppfattet som «the little big man» som er blitt utvalgt for denne sære oppgaven av Gud i himmelen selv. Så nærheten til Gud og Frelseren skal det ikke herske tvil om: Man skal være så from og ungdommelig sterkt naiv som bare mulig. Ikke rart at det kanskje er naiviteten og servilitet som en slags agens proper, som terapeutisk objektivert, som her settes i høysetet, som eksempel på det forbilledlige, det eneste mulige det absolutte emosjonelle credo.
Gliset hans når han snakker som at «vi skal redde dem» er ubetalelig og til å gremmes av. Husvarmen og nærhet til publikum, skal være optimal! «Bestemor som sitter hjemme i stua og ser på, skal være stolt: Han er den uskyldige som for alt i verden må vise seg som en slags «svigermors» favoritt, på grunn av smilet og den innyndende stemmen eller appellen i hele fremtoningen. Det er nesten kvalt å «bivåne», men igjen, her må det sies at det jeg sier (primært om formen) og mener og føler, er helt uten relevans for det gode arbeidet kanalen og partnere får utført. Det er jo mye mer objektivt sett godt enn ikke å få gjort noe i det hele tatt, ikke?
Disiplene skal nærmest innpiskes til å gi, og gjerne til å gi stadig mer, og han stråler av selvgod tilfredshet over alle den fantastiske støtte kanalen, og budskapet har, med ham selv som sann formidler, fullmektig og mellommann mellom han selv og publikum, og den tilsynelatende u-påtatte eller naturlige makt og suggesjonsevne han selv tildeles, (hvor har han lørt dette? På de sivile eller rent sekulære «markedsføringskursene?), - mens den «hellige Miriam, hans vakre kone, er overbevist om at Herren selv ber henne om å be for at sykdom og elendighet bare skal gå og forsvinne, ofte med lukkede øyne, intenst og overbevist om kallet; hun også som på kommando, idet hun bare proklamerer, slik Herren har fortalt henne hun skal gjøre, med hjemmel i Bibelen selv, til supplement og overstyring av all legevitenskap, (en disiplin de selvsagt hyller).
Det nærmer seg et dogme på kanalen nå, at man ikke må se frem mot en større vekkelse blant folket, men heller se tilbake til tiden på apostlenes tid, og lære av aposelene den gang ja, og bli apostels selv i dag (jfr Remi André Hornes). Hanvold selv proklamerer at Apostelgjerningene er en bok som ennå ikke er ferdigskrevet! Ikke rart at de vil ha et ord med i laget …
Og så noe som er fullstendig irrelevant og kanskje fullstendig bomskudd: Jeg liker ikke oppsynet på Svein; han virker sleip, tiggende, innsmigrende, altfor kameratslig overfor de naive han forsøker å overbevise – og derfor nedlatende og som en falsk høkrer som vil imponere folk han forsøker å innbille at de er bikser i en kommende verden med ham selv da som den mest velmenende «ordstyrer» og eller «forfører», og som de da oppfatter som en real hurragutt og en velfrisert, men like vel litt bondsk «trollman fra Hammelen».
Jeg vil selvsagt ikke med vilje og omhu forsøke å fornærme noen, men må få lagt inn at Lenin faktisk hadde et poeng da han i 1909 forkynte: «… liberal intellektuelle som er redde for å kjempe mot religionen, (og som glemmer) at det er hans plikt … og lar seg lede av smålig og ynkelig beregning: ikke fornærme noen, ikke støte noen og ikke skremme noen … «. (Fra s 25 i Lenin om Religion, forlaget ny dag, 1976).
Fra samme bok: Sosialdemokratiet (som Lenin etter hvert kalte kommunist eller bolsjevikpartiet), bygger hele sitt livssyn på den vitenskapelige materialisme, … er en absolutt ateistisk og avgjort fiendtlig mot alle religion … (ser du serviliteten ifh. til islam i dag?) – Engels kritiserte Feuerbach ( og Dÿring) fordi han ikke bekjempet religionen for å tilintetgjøre den, men for å fornye den og skape en ny «opphøyet religion» … mens Engels kalte deres høyrøstede krigserklæring mot religionen for dumhet … for en slik erklæring er den beste metode til å gjenoppvekke interessen for religionen og hindre at den virkelig dør bort … han fordømte Dÿrings kvasirevolusjonære idé å forby religionen … «Religionen er en privatsak», - ble den politiske taktikken for «det tyske sosialdemokratiet». … dette opportunistiske synet fant Engels grunn til å opponere mot, og sa: «Sosialdemokratiet» betrakter religionen som en privatsak i forhold til staten, men slett ikke i forhold til seg selv, ikke i forhold til marxismen, ikke i forhold til arbeiderpartiet … Vi må kjempe mot religionen. Det er ABC … og vi må vite hvordan religionen skal bekjempes, vi må forklare årsakene til troen og religionen blant massene på materialistisk vis … kampen må ikke begrenses til abstrakt ideologisk forkynnelse … kampen må knyttes sammen med det konkrete, praktiske arbeidet til klassebevegelsen som tar sikte på å fjerne religionens sosiale røtter … Frykten skapte gudene … mot kapitalens herredømme i alle dens former: – kjempe samlet, organisert, planmessig og bevisst – sosialdemokratiets ateistiske propaganda må underordnes dets hovedoppgave: utvikling av de utbyttede massers klassekamp mot utbytterne … en anarkist som prekte krig mot gud for enhver pris, ville i handling hjelpe prestene og borgerskapet … arbeidere som fremdeles tror på gud, må vi ikke bare slippe inn i partiet, vi må bevisst gå inn for å verve dem … vi tillater meningsfrihet innenfor partiet, men innenfor visse grenser … som bestemmes av gruppe grupperingsfroheten … men vi er ikke forpliktet til å marsjere side om side med aktive propagandister for synsmåter som partiets flertall tar avstand fra … proletariatets parti krever at staten skal erklære religionen for å være en privatsak, men det betrakter ikke kampen mot folkets opium som en privatsak. Opportunistene forvrenger saken dithen at det sosialdemokratiske partiet betrakter religionen som en privatsak.
Borgerlig antiklerikalisme som et middel til å avlede arbeidernes oppmerksomhet fra sosialismen – det var det som i Vesten gikk forut for den nåværende (ytterliggående) «likegyldighet» for kampen mot religionen som er utbredt blant sosialdemokratene.
Og dette: … fra begynnelsen av 1900-tallet ble ført en debatt mellom reformister og en mer radikal fløy som kulminerte med et endelig brudd mellom sosialdemokrater og sosialister/kommunister ved slutten av første verdenskrig. Allerede tidlig under første verdenskrig hadde reformfløyen gått av med seieren i partiet i det viktige spørsmålet om man skulle støtte den borgerlige regjeringens politikk. Etter dette var forholdet mellom sosialdemokratene og kommunistene preget av at begge leirer anså hverandre som hovedmotstandere.
https://no.wikipedia.org/wiki/Sosialdemokrati
Tiltakene mot religion, kom i bølger: Den første mot slutten av borgerkrigen (i Russland) i 1922;
Den andre, under kollektiviseringen fra 1928-31 og den tredje under «den store terroren (Stalin) fra 1936-39.
Noen regner med at kommunistene tok livet av 20000 prester, nonner og munker i denne perioden.
De måtte tåle den verste terror før de ble henrettet. «The Soviets did not use gaschambers, but they murdered on a vast scale. Under order 0047 no fewer than 767 397 were sentenced by troikas … of whom 386 798 were given death penalty». … does not include the thousansds sent to Gulag». … i 1938 ble tusener av familier fordrevet for den forbrytelsen det ble ansett for å være å være i slekt med noen som var blitt anklaget … partiet i Leningrad og Moskva begynte å drepe fysisk handicappede fanger … mange viste ingen sympati for for de terroriserte blant eliten …
Lenin skrev til Molotov: «… sulten utgjorde en perfekt mulighet for å knuse fiendens hode med 99%’s sannsynlighet. Det er akkurat nå og bare akkurat nå, når folk spiser menneskekjøtt og hundrevis, hvis ikke tusenvis av lik ligger strødd langs veiene, at vi kan (og derfor må) konfiskere kirkens verdier med den størst mulige brutale og nådeløse energi, og nedkjempe enhver motstand».
Lenin tok forbilde for handlingene fra Machiavelli: … hvis det skulle vise seg nødvendig å ty til brutalitet, for å realisere et politisk mål, må den utføres med største kraft og på kortest mulig tid, for massene vil ikke kunne tåle en lengre periode med bruk av brutalitet».
Den kulturelle revolusjonen som begynte i 1928 resulterte i mer restriktive tiltak mot religionen. Partiet konkluderte med at enhver kommunist var opplyst og progressiv, mens de som trodde på Gud var tilbakestående og endatil kontrarevolusjonære … (det kom som et sjokk på mange da det i en spørreundersøkelse i 1937 kom frem at l et brev fra nær 60% i befolkningen svare ja på spørsmålet: Tror du på religionen? …
Molotov refererer i et brev fra Stalin til ham: … konfiskasjonen av de rikeste kirkegodsene, klostre og kirker skal utføres med besluttsom nådeløshet og ingenting skal stoppe den, og på kortest mulig tid … jo fler vi klarer å henrette av de reaksjonære klerkene, jo bedre. Vi må lære disse folkene en lekse slik at de ikke engang vil tenke på å øve noen motstand for flere årtier fremover …
Molotov skrev senere: Det er selvsagt trist og noe man kan angre på at så mange uskyldige måtte dø. Men jeg tror at terroren i slutten av 1930-årene var nødvendig. His vi hadde vist mer hensyn, vill det selvsagt blitt færre ofre, men Stalin sto fast ved at vi måtte sikre oss dobbelt og ikke spare noen, men garantere absolutt stabilitet i landet i lengre tid … noen han lykkes med. Jeg legger ikke skjul på at jeg støttet hans syn … jeg hadde ingen mulighet til å studere hver enkelt sak … det var vanskelig å trekke en klar grense for hvor vi skulle stoppe … terroren var den eneste muligheten for at vi kunne være trofaste til leninismen … i dag vil en slik politikk selvsagt være umulig å gjennomføre … (fra en bok av Chuev og V Molotov fra 1991).
(Over fra kap 15 i Lenin, Stalin and Hitler av Robert Gellately, pocket 2007).
Se forresten denne «kostelige» der Hanvold sier han er enig med Marx om at religion er opium for folket:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/06/hanvold-binder-seg-til-marx-slagstad.html
Og:
https://neitilislam.blogspot.com/2016/09/uthengelsen-av-rollnes-og-storhaug-en.html
Og om at kristenfolket stjeler milliarder:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/01/kristne-stjeler-8-milliarder-kroner-i.html
Og om kristne som hyller dokumentforfalskning:
https://neitilislam.blogspot.com/2025/02/karismatikere-dokumentforfalsking-er.html
Og om og fra bl a Sløk:
http://neitilislam.blogspot.com/2021/03/tre-superviktige-artikler-pa-hrs.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/den-norske-kirke-og-de-sakalte.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/11/11-synden-og-syndene-i-islam-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/10/10-synden-og-syndene-i-islam-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/12/ma-du-ha-iq-for-kunne-tro.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/05/hanvold-nietzsche-og-maslow-m-fl-en-nr.html
Sløk om den utro tjeneren:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/07/kan-noe-som-helst-sjokkere.html
En smakebit på en av Hanvolds nylige, rett etter felttoget på «Kongsberg»:
… da ville de fleste kristne ha sagt, at hør her, Gud har ikke lagt det til rette, at det er Hans vilje, at det er Hans vilje at vi skal starte en tv-kanal. og da er det klart, at da vi kjørte inn til det store konsernet, satellittselskapet, og de skulle komme fra London og skrive under … og da kom direktøren bort til meg og sa, fordi jeg skulle ha den bankgranstien der, … det sveiva mye i hodet, nå dummer du deg ut … den norske representanten tok meg til side og sa ja, Hanvold, vi ble jo enig om denne garantien, du, kunne vi bare droppe den, for det er så mye byråkrati med det ? …
he, he, he, og måtte jeg bare bite meg i leppa for ikke å si halleluja (latter) … da ser vi lissom drama, kunne du ikke sagt det før, Herre, … det er trengsler og prøvelser av ulik karakter … men når vi står igjennom det, så går det til seier … halleluja, på en eller annen måte … amen (klapping) … så det er liksom ikke på en motorvei til himmelen, nei, det er en smal og humpete vei, og det er derfor egentlig så få som opplever salvelsen, … amen, og opplever store ting med Herren, for det man da ikke er villig til å betale prisen, … på det økonomiske plan, men når du er en tiendegiver, som jeg er … jeg sier til Herren, Du har lovt og sagt i ditt ord at når jeg gir tienden og hellige gaver, så skal du åpne himmelens sluser … jeg bare forventer at Du gjør ett eller annet .., den økonomiske biten er så utrolig viktig … at enhver gir … ikke av ulyst eller tvang … Gud elsker da en glad giver … Gud er god og full av nåde … vi kan være med å velsigne andre … en nasjon blir forvandla … gjennom det vi gjør … takket være alle partnere … vi må også satse her hjemme … det er like salig å gi her i Norge som i … vi må stå på her i Norge … ikke prester, kirker står tomme … 90 åring ble frelst fordi hun så på Visjon Norge … vi er et tastetrykk unna … men det er ikke bare som ser på TV Visjon Norge … å nå alle de ensomme, det er den store sykdommen i Norge … og så har vi 300 filmer, og Kongenes Konge …
«Alt er blitt til av Han og uten Han er ikke noe blitt til … alt dette er skapt av Guds ord … ditt gen kommer fra Guds ord … det er sterkt … nå er jo jeg oppreist fra de døde … det var 71 tusen som leste det intervjuet med meg i VG … hvis noen ser på TV Visjon, så er det verdt det … det er seier gjennom alt, halleluja … det er mer enn seier, og det er uansett hvordan du måtte føle, hvordan omstendighetene din er … Rom det 8. kapittel, så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Jesus Kristus, livets ånds lov har frigjort meg fra synden og dødens ånd … Gud, han, er alltid for deg … hvordan skulle Han annet enn gi oss alle ting ved Ham … skulle Han ikke være i stand til å møte alle våre behov? … alt det vi ber om … hvem vil anklage Guds utvalgte? … Gud er den som rettferdiggjør, er du glad for det? he, he. Jeg er veldig glad for det, det er ikke mennesker som har rettferdiggjort meg … så vi kan komme fram til Gud … hvis du har noe å klage for meg på, får du gå til Jesus, han er min verge … vi er absolutt ingenting i oss sjøl, … Kristus som er oppstått går i forbønn for oss … for seieren er vunnet allerede … alle mine misgjerninger har han tatt på seg og jeg proklamerer alle mine sjukdommer, har han helbredet meg fra … vi må ta et valg hele tida … Hbr. det 11 kap. … jeg er glad for at Han ikke har skapt oss som en robot … Moses tok et valg … vi står på ordet og proklamerer det inn i situasjonen .. , Jesaya – det Gud er bundet til, det er Hans ord, Han er ikke bundet til mine smerter, 43. 26. …
https://neitilislam.blogspot.com/2025/11/positiv-tenkning-i-karismatikkens-ofte.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/11/joda-han-er-en-kjempe-som-bade-kan-le.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/11/den-store-visjonsfamilien-og-om.html
En stor fare, slik jeg ser det, med særlig den karismatiske troen, slik den ytrer seg og fremtoner, nokså stereotypt, og åndsdåpen, og alle håndspåleggelsene den i realiteten krever (pluss spesielt og direkte åpenbarte kunnskapsord der og da, etc.) kan skape falske forestillinger, et falskt eller utilstrekkelig og heller naivt gudsbilde og at denne troen kan virke katastrofalt splittende i de større sammenhengene.
Remi André Hornes sier det som Hanvold sier når de troende nå må vende frem til urkristendommen for å få større vekkelse, ikke tilbake til urkristendommen … Apostelgjerningene er en bok som ikke er ferdigskrevet, sier Hanvold, til ettertanke, forhåpentlig. Og: Vi vil jo at alle skal ha det så godt som mulig, mens vi er her, sier Jostein Kirkenes. Han synger kraftig: Og jeg er herlig frelst … på vei til himmelen, hvorpå hele koret istemmer gladelig og overbevist.
Det var ikke alltid slik i pinsebevegelsen, som karismatikken springer ut fra. I 1910, noen år etter det vi kaller Azuza åpenbaringene, og hvor man for alvor begynte å tale i tunger og syke ble helbredet, nærmest «obligatorisk», begynte William Durham, som selv hadde talt i tunger, å skrive mot visse «sannheter» som ble forkynt av John Wesley, om Christian perfection, og en «instant« erfaring av «entire sanctification», og at disse var helt adskilte fra omvendelsen.
Weley prekt om en «second blessing, (- a necessary preparation for a third experience) …
William H. Durham forfektet motstand mot at det skulle kreves to steg for å rense og frelse et menneske. Hele mennesket blir frelst fordi det gamle menneske og dets natur var syndig før omvendelsen. Dette kalte han «finished work at Calvary» (jfr. «Det fullbrakt- utsagnet» fra Jesus på korset som karismatikere i dag mener – helt uberettiget etter min mening - gir en legal rett på helbredelse og helse). Ti å begynne med fulgte halve pinseflokken Durham, men så har vi altså fått oppleve at karismatikken så å si har valset over hele Vesten og nesten overveldet til og med de fleste lutherske »statskirkene».
Parham, som mange vil kjenne til, sa om Durham: His denne mannen doktrine , så la meg gå ut og bevise den, men hvis vår lære om en spesifikk nåde for helliggjørelse er sann, så la ham betle erstatning … (fra Vinson Synan, The Century of The Holy Sprit, 2001.
Vi ser konsekvensene av denne indre spliden den dag i dag: Se The Complete Guide to Christian Denominations av Ron Rhodes av 2015.
Det er et langt sprang fra det ovenstående til dette: Universet krever en årsak. Da har vi to muligheter … noen tredje mulighet finnes ikke. … Problemet er at ikke finnes bevis for makroevolusjon … i dag vet vi at livet krever informasjon og denne finnes i DNA. En stein har ikke DNA. Informasjon bygges opp av bokstaver som danner ord – ord danner setninger og setninger danner mening. Bokstaver må komme etter hverandre på rett måte for å danne meningsfull informasjon. Skriver vi «skal» baklengs, får vi ordet «laks». Så de 3. 2 millioner inne i hver enste celle i kroppen, å danne en korrekt rekkefølge … Selv uten å ha studert i mange år forstår vi at det bare er en intelligent Skaper som makter å få det til … DNA er det mest fantastiske molekyl i hele universet … DNA strengen vil rekke frem og tilbake fra sola 60 ganger, står det å lese i Det kristne verdensbildet av Kjell J. Tveter og Kjell Skartveit av 2021, på Ventura. Vi er kanskje kollektivt på vei mot en ny forståelse og verdsetting av «gamle « Thomas av Aquinas, med sine diverse veier mot Gud, og da ikke logiske eller såkalt vitenskapelige bevise for Gud?
Tveter har gjort en fenomenal innsats for gudstroen og har hatt en programserie om Livets Mysterium på hanvoldkanalen. Hanvold selv priser jo legevitenskapen, som reddet livet hans for et par år siden, i USA, med det tillegg, vel og merke, at Hanvold formulere det som om selv har stått opp fra de døde.
Tveter på sin side har skrevet en rekke popuariserte bøker om «mysteriet» og fått dem illustrert på en svært heldig, eller herlig, måte.
Veronika og «alle de andre» bruker begreper når de skal tilkjennegir trosposisjon overfor de kristne dogmer og trosbekjennelser, begreper som da for så vidt stemmer overens med treenighetslæren, noe også karismatikere og pinsevenner, kan gjøre, inkludert baptistene, men i praksis kan det skapes en mistanke om at grunnkonseptet er at DHÅ er en overgud innen den treenige guddommen og derfor den reelle ene Gud – for dem, jfr «subjektiviteten er sannheten – for meg!» - man forholder seg til.
Noen forholder seg til forestillingen om at «de tre» i virkeligheten bare er en – og man får «Jesus only». Men dette strider mot ortodoks kristentro. Se bl a om Melanchton her:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/06/hvor-hyt-elsker-den-norske-kirke-jan.html
Mer om «oneness»:
https://holyjoys.org/oneness-pentecostals-christians/
https://www.gotquestions.org/oneness-Jesus-only.html
Se også min egen om «oneness» eller «unitarian»:
https://neitilislam.blogspot.com/2016/03/favntak-og-anfindsens-forsk-pa.html
https://neitilislam.blogspot.com/2016/03/det-miserable-i-var-kultur-og-les.html
Fokuserer man eller blir for avhengig av ett aspekt av guddommen, i kristentroen, risikerer man å havne i triteisme, (tre-guderi), noe som er akkurat det Koranen og islam gjør (selv om mange lærde muslimer nekter for at Koranen skal forstås «bokstavelig» i dette). Mange interessante spørsmål som overses eller bortforklares både i karismatiske og muslimske kretser:
https://neitilislam.blogspot.com/2010/12/jesus-som-gud-i-koranen.html
https://neitilislam.blogspot.com/2012/03/ble-muhammed-bedratt.html
Karen Armstrong med nyttig «informasjon»:
https://neitilislam.blogspot.com/2016/11/allah-hvem-sier-du-han-er-allah-skapt.html
«Hanvoldkanalen» kan – på den andre siden - minne litt om «sandemanismen», men bare et stykke på vei. Det er som om det er synd å nevne synden, inkludert dette å trive til omvendelsen. Det er bedre å oppleve Ånden, erfare, … og her benyttes flittig »fantastisk» nesten i alle produksjonene på kanalen. Det er store, virkelig store, og uforglemmelige ting som skjer når Gud kommer og frelser deg, ofte helt uten at man selv har bedt om nåden. Det nevnes at «Jeg har besluttet», men denne siden av det, blir antakelig klokelig nok ikke hevdet som det eneste idealet, den eneste forbilledlige løsning, det eneste man har å gjøre, men like vel. I Barnedåpen trenger ikke barnet selv gjøre det; det er Gud som skaper tror, gir barnet tro, i dåpen. Barnet kan så selv gå ut i livet når den tid kommer og oppleve verden ut fra «den naturlige» eller allmenne Åpenbaring, (som også hedningene har skrevet på (eller i) sine hjerter, iflg Skriften selv).
Når det gjelder Veronikas tidligere karriere på Visjon Norge, se denne, nederst på siden, hvor jeg tror å huske at jeg mer eller mindre bevisst kalte Veronika for Vibeke. Se der hvordan Inger behandler henne som menneske, intervjuobjekt og kollega. Etter intervjuet ble «Vibeke» borte fra Visjon Norge i lang tid. Hvorfor? kan man bare spørre om. Jeg vet ikke, men kan tenke visse muligens helt feilaktige og kritikkverdige spørsmål. Nå er Vibeke tilbake, antakelig med Jan’s støtte, i hvert fall takker hun Jan … :
https://neitilislam.blogspot.com/2024/08/helbredelser-og-hersketeknikker-pa-tv.html
Veronika er helt klart i stort behov for å bli «født på ny» hver dag (dvs født ovenfra). Og hvem har vel i dag ikke, i voksen alder, ikke et stadig sterkt sug, eller en sterk «desire»- et veldig begjær – et eksistensielt behov for nettopp å få sjansen til å bli født på ny? Virkeligheten ville vel da bli mye lettere å hanskes med, er det lov å tro. Lenge leve de «positive tanker», jfr Peal i forrige postering. Men «gewiss»: Dette kan selvsagt forstås i mer åndelige baner, mer tilfredsstillende baner, mer sanne baner – for er det ikke i idéverden alt ligger og blir til, eller ikke?
Men spørsmålet, mye mer enn svaret er, som det alltid har vært, og dette er det som er så vanskelig å forstå, spesielt for de «inertiske»:
Tilbyr Veronika den ubetingede frelse eller kjærlighet? Vel, alle vil ikke mene det. Men bør vi ta det for det er, nemlig et enkelt eller komplisert/helt eller delt menneskes simple (enkle) forsøk på «det ubetinget vakre, gode» og i alt «sanne»? Er subjektiviteten sannheten? Gjelder både og, eller bare enten eller? Vel, noen bør vite og ha oversikten, og det er definitivt i absolutt forstand ikke mennesket – som vel riktig sant og godt kan betraktes både som syner og frelst, og samtid synder og frelst og (som den stadig potensielle tyrann).
Å ha et inderlig behov – en trang, en disposisjon, en konstitusjon, en «lidenskap - for å bli åndsdøpt på ny og ny forekommer ikke særlig forskjellig fra det ortodokse: Vi trenger å bi fri, frelst, fri-hals. Vi må daglig døde Den gamle Adam … (Luther). Vi kan i hvert fall ikke godta og leve seg inn i og, og etterleve, som forbilledlig, og bli det skrekkscenario, at tingene skal ta full kommando over - og muligens presse/forme eller overvelde og knuse - ideene. Hypotetisk, deduktivt og/eller induktivt? Coincidencia oppositorum? Mystikk (idealisme) eller realisme. Ja, takk. Vi må bare ta det og det kommer an på ikke hvordan vi har det, men hvordan vi tar det, som Hanvold sier. De lege lata? De lege ferenda? Konsekvensetikk, voluntarisme, libertanianisme, liberalisme, Sparta – Athen? Plikt, konsekvens; likhet eller rettferdighet (jfr. equity/equality)?
Tenk hvis samvittigheten ikke finnes lenger? Samvittigheten slik den er for Paulus – et grunnlag for det naturlige, den naturlige loven, loven som ikke trenger noen positiv lov (forstå det riktig), fordi hedningen jo gjør det Loven sier, uten Loven (men bare med evangeliet/de gode nyhetene – en term også romerske keisere brukte om den gode nyheten at de selv hadde fått eller tatt makten!).
Tenk hvis vi har forkludret den for alltid og ugjenkjennelig til evig tid? Tenk hvis vi har drept den en gang for alle fordi vi bare trodde at vi levde i, styrte, formet og bare ville og måtte ville selve det frigjørende og frigjorte samfunn?
https://neitilislam.blogspot.com/2012/06/gule-oikofascist.html
Om positiv lov (ikke nødvendig vis positiv tenkning):
https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/er-faktisk-janteloven-i-virksomhet-i.html
Ellers: Er du klar over at et kålhode kan klø seg i kålen? Og er skapningen god fordi Gud vil det, eller er skapningen god fordi den er det?
Teologiske floker er både spennene og ofte uløselige, og det at man kommer til kort, kan faktisk ses på som både en renselse og en befrielse.
Ndgj. Veronika, kan vi kanskje med fordel gå helt tilbake til Augustin og hans teorier om illuminasjon og til dels animasjon.
I en moderne utgave av katolsk teori, (John A. Hardsin, S.J.), kan jeg vise til at «Illuminism»
beskrives som en form for gnostisisme, som regnes for heretisk, og som en tro på ens egen guddommelige opplysning som grunnlag for misjonsvirksomhet, går mot det katolske magisterium.
Til dette kan det vises til moderne vitenskap ang. diskusjonen om problemet sjel (mind) og kropp (body): Ludger Holscher, (1986), - har undersøkt augustinske tekster for å uteske den immaterielle side av menneskelig aktivitet. Han konkluderer: At mennesket er i stand til å overskride seg selv og nå frem til kontakt med en meningsfull «kognitiv kontakt» med verden og andre personer og bevisstgjøre seg selv fullt, på en moralsk forsvarlig måte, ved å bestemme seg av fri vilje og på moralsk uklanderlig vis, er et faktum som ikke kan erstattes av noe annet, og som er helt unikt. … i en analyse av kunnskapstilegnelse, kan det demonstreres at egenskaper ikke hverken tilhører sjelen alene eller til kroppen alene, men bare til en psyco/physical beeing» … to komponenter … som til sammen utgjør en person … i kraft av en åndelig sjel … (Holcher, The Reality of Mind, 1986, s 209).
Augustin: Bruken av tro for å fremme forståelsen for de kristne doktriner en rimelig eller fornuftig holdning i søken etter sannheten, som overskrider de naturlige evner eller egenskaper hva angår dette å vite, dvs å tilegne seg kunnskap. Det trengs noe mer enn bare vilje og fornuft (intellect). Søk og du skal finne – gir den evig glede (happiness) som flyter av troen (faith). s 24f. Det fins en umiddelbar bevissthet om de evige sannheter … sinnet er både aktivt og passivt … Gud er den direkte illuminasjonen når det gjelder menneskets viten, sann viten vitner om affiniteten til Gud … til forskjell fra den naturlige illuminasjonen … vi kan ha a priori sannheter … Christ is the interior teacher through whom all have access to truth … the source of objectiv and immutable truth has to transcend the human mind … (sml. esse, vivere, intelligere) … such wisdom is the Good, sought by all … (beviset for sjelens udødelighet i det universelle behovet for lykke /happiness)… appriciated the material world in all its aspects … only a new relation of the human being to God, to selv, to neighbour can conquer sin … s 101.
Millard J. Erickson, s 101 i Concise Dictionary … 2001: «Inspiration» kan referere til alt som kan bevege eller stimulere en person; spesielt Den Hellige Ånds handling med de bibelske forfatterne slik at de kunne være sikre på at det de skrev ned var Guds ord. (Ikke nødvendig vis ved å diktere det konkrete ordvalget). Også: Høy grad av religiøs innsikt!
Donald K. McKim, Dict. of Theologigical Terms, 1996: Illuminasjon er Den Hellige Ånds verk idet den overbeviser syndere om kunnskap og nåde fra evangeliet via Guds Ord. Bibelens bilde bruker «opplysing», Ef 1. 18, Heb 6. 4, 1032. … term for det lyset som frigjør ånden fra mørke og tvang eller slaveri (imprisonment), spesielt i den mystiske tradisjonen. … den andre av tre stadier; -rense fra synd, mystisk forening med Gud. (Mrk,: Mine oversetelser).
Man kan spørre om man ikke ser at Veronika her står i en mystisk tradisjon. Det jeg er mest «bekymret» for er at troen/gudsfrykten/frykten for Helvete brukes instrumentelt: Gjør A og B, og du får C. (Man skal ha dum tro for å ta dette bokstavelig, også i misjons- og innsamlingsammenheng, selv om det ser ut til å virke akkurat i det sist). Og at man får andre til å innbille seg at dette er den enste frelsesbringende metode og garantist.
Instrumentelt er her noe mer enn bare vane eller rutine, eller en «habit», bare for å si det. Ved å gjøre troen eller gudsfrykten instrumental, stiller du deg selv utenfor og kan betrakte deg selv og «gjøre deg selv» til sentimental, pueril eller subtil manipulatør opphengt eller «innkrøkt» i deg selv ikke bare i teori eller analyse, men i realitet. Man kan erfare eller føle så intenst at man mistar inbilling og forstillelse for selve sannheten. (Det moderne eller aktuelle eksempel på servilt betinget emosjonell korrekthet).
Og litt mer: Lov eller evangelium (nåde-grace)?
https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/det-nye-store-emosjonelt-korrekte-credo.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/07/frsteprinsippene.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/09/livsfarlig-farvann-forut-som-vil-redde.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/01/religion-noen-spennende-definisjoner.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/02/religion-flere-spennende-definisjoner.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/06/hanvold-den-oppstandne-doktor-og-hva-er.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/gule-vi-aldri-ta-selvkritikk-i-sin.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/09/religion-og-psykologi-definisjoner.html
Funnet på nett:
Fokus på utfall: Teorien fokuserer på resultatene av en handling, snarere enn selve handlingen i seg selv.
Etisk riktighet: En handling er riktig hvis den gir gode konsekvenser, og galt hvis den gir dårlige konsekvenser.
Utilitarisme: Den mest kjente formen for konsekvensetikk. Målet er å maksimere lykke eller velferd for alle berørte individer.
Motsetning til pliktetikk: I konsekvensetikk er utfallet viktigere enn reglene eller pliktene (som i pliktetikken), selv om en handling kan være riktig hvis den har gode konsekvenser. Etisk egoisme: En annen form for konsekvensetikk der handlingen vurderes ut fra om den gir best mulig resultat for aktøren selv
https://neitilislam.blogspot.com/2018/11/sosialkonomiske-teser-om-godhet.html
En strøtanke: Jeg lurer på om de mest ihuga karismatikerne i dette miljøet virkelig ser hvor storforlangende de er mot seg selv og potensielt troende, målgruppen for hele virksomheten. Jeg lurer på om de ser hvor høyt de da setter seg selv i sentrum og hvor mye de forventer seg av Gud – noe som høyst rasjonelt-psykologisk, (med fornuften, ikke primært med emosjonen)i hvert fall hobbypsykologisk, kan oversettes til: »Meg selv», «oss slev», eller dem selv, i sentrum. Hva kalles dette, eller i hvert fall tendensen mot det: Histrionisk? Maniert? (Nei, gi deg, da).
Ved nærmest å identifisere seg med Gud selv ( i en slags selvutslettende kadaverdisiplin) – noe de benekter at de gjør – tilskriver de seg selv en nærhet til Herren som setter dem høyt over alle andre ikke-troende, og andre mindre troende. Dreier det seg om makt? Føler de seg bedre enn andre – tenk hvor mye utøvelse av uheldig makt dette kan innebære. Er de klar over at de bruker «teknikker» for å tekkes, ja, manipulere Gud? Teknikker som kan minne om NewAge, som kanalen forakter og tar aktivt avstand fra. Alt synes å være konsentrert om at «det skal virke» å gjøre og si og det sånn og sånn, både utad, og innad, ikke minst innad i seg selv, (selv om følelser iflg. Hanvold må holdes utenfor).
Men, OK, teknikker er ikke galt i seg selv. Enhver kristen har vel sine ritualer som skal hjelpe en til å be riktig, tenke riktig, bevege seg riktig, si det riktige, tro det riktige osv.
Men teknikken, akkurat som mammon, kan aldri bli det viktigste for en kristentroende. Man skal ikke la seg suggerere av forlokkende musikk og nærmest «skjønnhets» eller godhets show.
https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/de-finale-arsaker-skapt-i-guds-bilde-og.html
Og hva mer med Hank Hanegraaff? Jeg hører Hanvold (og evangelisten Veronika Sandaker bl a), prise Rodney Howard Browne (navnet uttales her bare Brown), på Studio Direkte. Browne er virkelig salva, bedyrer Hanvold og Hanvold presenterer ham både som venne og «helgen», får en vel si. Browne, eller opptak og snutter av Browne, har versert på kanalen og det skremmer meg. Hanvold har ofte ikledd seg en jakke han har fått av Browne i «statene», den er glorete, «strikket» sammen som et lappeteppe av tilfeldig påsprøytede farver. Den er fæl, men Hanvold sier at den jakka vil han aldri gi fra seg, for han har fått den av Browne. Så hvem er denne Brown? Jo, noe mer og noe mye mindre enn hva Hanvold vil ha ham til å være. Jeg skjønner ikke vennskapet, hvem det forteller mest, Hanvold eller Browne selv. Browne er en «gudsmann» jeg ikke ser mye «gud» i, selv om han lirer av seg korrekte setninger fra Skriften, slik jo også Hanvold gjør. (Hanvold har hatt litt av en kamerat og læremester!).
Hanegraaff er ikke nådig med Browne, dvs Hanegraaff er ikke nådig overfor de «scener» og de fakta han presenterer om Browne, fakta som er godt dokumentert og etterlater liten tvil om riktigheten av, se boken Counterfeit Revival av 1997. (En bok som bør utgis på nytt og på nytt). Jeg leste den for mange år siden og ble sjokkert, enda mer sjokkert ble jeg da jeg tok den for meg på nytt nå nylig, sammen med Hanegraaffs andre bøker: The Apocalypse Code av 2007. Denne siste boken er det blitt skrevet en motbok om: Breaking the Apocalypse Code av 2007. Hangraaff skrev også boken: Christianity in Crisis, hvor han angriper karismatikken eller (spirituismen?).
Hanegraaff forteller at Browne har fortalt at han i 1979 ga Gud et ultimatum, enten kommer du og berør meg, eller så kommer jeg og berør deg – Gud jeg ønsker meg samme makt som Du har (I want your power). … hele kroppen min var i flammer … ilden kom over meg … den startet på hodet mitt, Hans kraft brant i kroppen, og ble der i 4 dager … fra maven min begynte det å renne levende vann … jeg begynte å gråte og så snakke i tunger … mitt liv ble radikalt endret … fra den dagen var han plugget inn på himmelens lysforråd og begjæret (desire) har siden vært å gå ut og plugge andre mennesker inn … salvelsen for direkte inn i henne … de falt til gulvet som om noen hadde slått dem i hodet … hvis Gud ga meg det nå, ville jeg bli som en fireåring med skytevåpen … Gud du ødelegger mine møter … Gud innhyllet dem i tykk tåke … folk begynte å hoppe opp fra rullestolene uten at noe berørte dem … Gud kom som en virvelvind over skuldrene hans … det var som om en tornado kom inn der … kvinnen ropte: Jeg kan ikke komme meg opp, jeg er «limt» til gulvet … i 7 timer … hun forsøkte å snakke, men bare tunger kom ut av munnen hennes … hun ble helt oppfylt …
I 1990 fikk Browne et stort gjennombrudd etter at Benny Hinn inviterte ham til å tale i en menighet i Orlando … Browne befalte Gud å sende doble eller tredoble doser av «den nye vin». Et år senere opptrådte han med Kenneth Copeland, som la hendene på ham og Gud skal ha bekreftet av Copelands profetier snakket gjennom Browne … dette er dagen jeg skal få dere til å tre inn i det overnaturliges rike … det var en flamme på innsiden av dem … som skal komme inn i menigheten (church) … vi drikker tunger (he laughs – han ler) … latter i Den hellige ånd spredte seg raskt … åndelig drukkenskap … fill fill fill! More, more more! … den mektigste menifistering av Gud jeg noen gang har opplevd …
Latteren som brøt ut i Lakeland var tilstrekkelig til å dra til seg tusenvis av spirituelt utsultede hellige til kirkens helligdom.
Jo mer han lo, jo mer penger sendte Gud … Oral Roberts hørte Guds stemme helt konkret: Den samme måten du ler på nå, skal du le når jeg sender deg til nedbetaling av din forty-million dollar debt. I feel like you feel, jeg kommer til å le meg selv ut av gjeldsforpliktelsene, og inn i Jesu rike i Jesu navn … alle fikk av dem fikk hellig latter … han kom og så: Fyll! og de falt om på gulvet … ingen har tidligere fått så mye applaus … the Hunters ble så imponert at de kalte «hellig latter» for en endetidsvekkelse … en kvinne som kjørte bil i en tilstand av hellig latter måtte blåse i et alkometer, hvorpå politimannen falt latterhikstende ned på gaten … en annen kvinne, kreftrammet, fikk mirakuløst et helt nytt bryst mens hun lo i hellig latter … en annen var så sulten at hen ønsket full salvelse der og da …
Browne forteller at en annen evangelist, ofte nevnt av Hanvold, en herr Wiggelsworth, slo ham i magen så hardt at han fløy i luften og falt død om på gulvet. Brown skal ha kopiert Wiggelsworth’s teknikker, som hevdes å være mottatt fra Jesus selv.
Om Kenneth Hagin, se også linkene: … the pastor fell dead in the pulpit … because he didn’t accept the message that God gave me … from the Holy Spirit … (Years before Howard-Browne began popularizing «holy» laugheter, Hagin preached and practiced it … ).
«… hun lå der og lo, ha, ha, ha, ha, ha, ha … i førti minutter, whoop … boom, booom, boy, this is fun … boom, boom, s 43.
Arnott (en annen karismatiker) tror at mange har gått glipp av å seile på bølgen, fordi de de ganske enkelt ikke kunne å slippe sine emosjoner … å kontrollere emosjonene er ikke bare skadelig for den enkelte, men kan også påvirke andre … break those controls off the people and boom, they’ll take it just like that … s 51. Vi befinner oss nå i en tid som ligner på den som Johannes døperen levde i, … (pesher, igjen, altså). … God is in the process of offending our minds in order to reveal our hearts … Caveat: Jonathan Edwards: «As long as a person has a notion that he is guided by immediate direction from heaven, it makes him incorrible and impregnable in all his misconduct».
Randy Clark seems convinced thet God’s present priority is entertainment rather than evangelism, to make us haapy as opposed to make us holy s 99. J I Packer bruker ordet eudaemonisme … it loses sight of the place of pain in sanctification … financial healings … Allen: I believe I can command God to perform miracle for you financially …
Hanegraaff: If Howard Browne had «tested the spiriits» in light of Scripture, he would immediatly realiszed that his revelation was bogus … s 156 … etc. etc.
Lutheranere er vel viden kjent for å være så glade, at … det er Luthers fortjeneste, eller, eller så -naive at … ?
https://neitilislam.blogspot.com/2023/02/religionen-putin-og-vesten.html
Hanegraaff er blitt sterkt kritisert, bl a fordi han fører rasjonelle argumenter for at Johannesevangeliet må ha blitt skrevet en tid før år 70 e Kr. (Johannes nevner ikke denne katastrofen med et ord!) De fleste teologer mener imidlertid at evangeliet er skrevet rundt år 95 e Kr. eller til og med senere: https://en.wikipedia.org/wiki/Gospel_of_John
Den vel viktigste boken som kom mot Hanegraaff er Breaking the Apocalypse Code av 2007. Boken tar ikke Hanegraafs stor poenger. Jeg fant noe morsom som kan være interessant, ikke minst for forfatterne av denne boken, hvis de skulle finne å bruke innsikten på seg selv og sine innsikter og metoder (her er det snakk omflinke teologer her):
Literal Interpretation: One meaning, either Plain Litteral, explicit asseertion of the Words – DENOTATIVE, eller Figural-Litteral: … the specific intention of the figure – CONNOTATIVE, s 77.
Hvis du er god til å hoppe langt, kan du hoppe over følgende, på eget ansvar og i full bevissthet om at du kanskje går glipp av noe:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/08/6-synden-og-syndene-i-islam-og.html
Fyldig:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/07/norge-og-hele-norden-ligger-i.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/03/kristen-redaktr-vil-undergrave.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/08/helbredelser-og-hersketeknikker-pa-tv.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/06/hvor-hyt-elsker-den-norske-kirke-jan.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/04/har-jan-hanvold-og-karismatikken.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/11/tungetale-takeprat-fra-helvete.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/05/treenigheten-dens-utrolige-letthet-i.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/jan-hanvold-endelig-ut-av-skapet.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/05/hanvold-nietzsche-og-maslow-m-fl-en-nr.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/05/jan-hanvold-en-mektig-hvding.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/01/kirken-var-tradisjon-faktisk-har-gjort.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/jan-hanvold-pa-sitt-beste-for-de-verste.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/hanvold-ragnhiild-og-gril-underdanige.html
Også nevnt over: tirsdag 22. april 2025
Har Jan Hanvold og karismatikken beseiret Den norske kirke for godt?
https://neitilislam.blogspot.com/2025/04/har-jan-hanvold-og-karismatikken.html
Og før vi går videre: Se om «dispensasjonalisme», (tidshusholdninger), pre- og a-millennnial etc:
At dette er alvor, er ingen spøk:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/02/om-endetiden-og-guds-to-viljer.html
Er man faktisk redd for endetiden på Visjon Norge (Hanvoldkanalen)?:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/frykt-og-redsel-for-endetid-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/01/venstresidens-nye-ateistiske.html
http://neitilislam.blogspot.com/2025/04/jerusalem-prayer-breakfast-med-john.html
http://neitilislam.blogspot.com/2023/01/kirken-var-tradisjon-faktisk-har-gjort.html
http://neitilislam.blogspot.com/2024/05/jan-hanvol-er-jde-og-erstatningsteolog.html
A propos, fant denne «dype» i The Apologetics Study Bible, CSB, Understand Why You Believe, Holman, general editor Ted Cabal, 2007, med en rekke prominente bidragsytere. Her finner jeg følgende fotnote:
Har endetiden alt skjedd? Er det allerede over? Ja, noen mener det; og da vil Roma ha vært et dyrebart instrument for Gud selv, da han raserte tempelet og knuste jøden rund 70 e kr. Nero tolkes som Anti-Krist. Tvilsomt? I dag, i vår tid, er det de tungetalene og gjendøpte Gud bruker for å hente inn jøder til Kristus. Noen ber for at Israel skal bombe Iran (slik John Hagee har gjort), for å fremskynde Armageddon – de kommer mye lidelse, med Guds forutviten.
… Noen ber for at Israel skal bombe Iran (slik John Hagee har gjort), for å fremskynde Armageddon – de kommer mye lidelse, med Guds forutviten.
Det fins også de som mener at det ikke vil komme noe tusenårsrike og som tolker «armageddon» som åndelig eller ikke-bokstavelig, de kan kalles amillianistiske, bla a J. I Packer, Stanley Grenz, Abraham Kuyper og Augustin av Hippo.
Det fins dem som mener at Jesus vil komme tilbake først etter tusenårsriket, som f eks Lorraine Boettner og R. C Sproul. Begge staute teologer med stort nedslagsfelt og popularitet.
De som mener at Jesus vil komme tilbake til jorden etter en periode på 7 år med trengselstid og så styre med fred i tusen år. Gud vil gi Israel landet, Gen 15. 28. Mange jøder vil omvende seg. Gud vil ta opp kristne før han øser ut sin vrede, ----1 Thess 5. 9, Åpenbaringen 3. 10. Guds løfter til Abraham var betingelsesløse. Disse synsmåtene kom først frem rundt 1820. Forgrunnsfigurer: Nelson Darby, C. I Scofield, Hal Lindsey, John MacArthur, Charles Ryrie, Norman L. Geisler og Tim Lahey.
…
Se denne:
http://neitilislam.blogspot.com/2025/04/jerusalem-prayer-breakfast-med-john.html
Og bare for å ha nevnt det, og for ordens og interessens skyld, Leif S. Jacobsen, som jeg har nevnt før, se linkene, i sin Jesus kommer igjen, 2003, skriver: « Parentesteorien sier at det er en tidsperiode mellom den sekstiende og den syttiende uken (i Danielprofetien). Det er hendelsene i den syttiende uken som skal skje i fremtiden. Dette er den eneste fortolkningen som legger en bokstavelig forståelse av profetordet til grunn, og følger dermed et viktig prinsipp for hvordan man bør utlegge profetier om endetiden. Det er ikke mulig å harmonisere Daniel 9. 26 med 27 dersom man ikke legger inn et historisk gap mellom den sekstiende og syttiende uken, ettersom hendelsene som nevnes i 26, strakte seg fra år 33 til år 70 e Kr. Det er mer enn sju år. s 93.
Om når hendelsene i Åpenbaringen skal skje, viser Jacobsen til at «det skal skje raskt/»soon» o l,
kan bety en del forskjellige ting f eks snart (tachos) brått (tachos), om kort tid, for tiden er nær (engys). se s 52. Det strides om hvilken om betydningen av «raskt» eller «snart» går på måten det skal skje, eller om det er adverbet som egentlig menes, mao et tolkningsspørsmål som til og med Daniel selv kanskje lot stå åpent for svaret på …
Se mer om prof Skarsaune og dispensasjonene eller tidshusholdningene:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/01/venstresidens-nye-ateistiske.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/03/homo-oeconomicus-i-dagens-og-historisk.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/10/nrmere-oss-enn-halspulsaren.html
I eller PÅ våre hjerter og betydningen av dette (semantiske) skillet?
https://neitilislam.blogspot.com/2025/07/er-frelse-mulig-i-dag-er-bare-redning.html
Jeg har tidligere skrevet:
Thomas av Aquinas:
Evig salighet er målet, nåden er den kausale drivkraft, sinnelaget og troslivet som «lov», etterfølgelse av Kristus permanent eller tilfeldig lydighet, kyskhet, evangeliske råd.
Martin Luther:
Budene sammenfattes i det første budet, nåden som kausal drivkraft, sinnelaget – du skal elske og frykte, Den sann kristnes etterfølgelse ved i enkelttilfeller avstå fra ens rett
John Kalvin: Alt i lydighet overfor Gud, nåden som kausal drivkraft, sinnelaget, selvfornektelse etterfølgelse som for alle kristnes grunnregel
Luther mener at Loven aktualiserer menneskets innsikt om skyld slik at det drives til Kristus for i tro å omfavne ham, usus theologicus.
Denne bruk tilsvarer Kalvins den anklagende bruk, usus elenchitus, og hvor det kreves et uselvisk sinnelag. Dette budet er imidlertid ikke det fremste, som er lovens tredje bruk hos den pånyttfødte, usus tertuius in renatis. Kristusetterfølgelse og selvfornektelse settes opp som moralsk grunnregel i et lovregulert kristent liv. Selvfornektelsen innebærer å tilkjenne seg selv mindre verdi enn sine medmennesker. Ut fra dette bæres den asketiske livsholdning som betegnes som puritanismen. s 121.
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/jan-hanvold-endelig-ut-av-skapet.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/jan-hanvold-pa-sitt-beste-for-de-verste.html
Kommentar: Pastor (hvis ikke nå professor?) Leif S. Jacobsen (som har skrevet Jesus kommer igjen … og er en mann jeg har nevnt flere ganger her på bloggen) har en lærerik artikkel i Dagen 11. mai 2022:
De ti bud gjelder ikke bare jødene … hedningene gjør det det likevel av naturen … loven er skrevet i hjertene deres, noe også samvittigheten vitner om … da loven ikke sulle være skrevet på steintavler, men i menneskets hjerter … Jesus summerte budene i et nytt bud: Kjærlighetsbudet, John 13. 34. Kjærligheten er lovens oppfyllelse … budene har vært en objektiv dommer … I og med Phillipp Melanchton, d 1560 – en støttespiller for Luther - ble det snakket om «lovens tre bruk» - tre ulike virkemåter, mot den falske nomismen og antinomismen som fremmet en løssluppet livsstil. Usus politicus – Gud bruker loven for å opprettholde en ytre lovmessighet i verden. Lovens andre bruk: Føre mennesket til syndserkjennelse så det kan søke frelsen i Jesus Kristus, usus spritualis. Lovens tredje bruk: Usus didacticus viser veien og hvor grøfta er.
De ti bud er uttrykk for Guds hjerte og vilje.
-
Vi må ha med noe om pesher-tolkingen som spesielt ble brukt i Qumran-samfunnet (og som noen mener Jesus hadde vært et medlem av).
Qumran er kjent for teologisk, og vel også praktisk, å sette opp et klart skille mellom gode og onde troende, altså svært «manikeisk», slikt som f eks mørke – lys, godt – ondt, kosmisk kamp og krig etc. (slå opp selv!).
«Pesher» var mye mer sensitiv overfor det symbolske og tanken om den hemmelige mening bak det som nå ble åpenbart. Pesher ble ansett som en ramme rundt forestillingene (og troen på) oppfyllelsen (av løftene) … fortidens formuleringer kunne anvendes på samtidens forhold og slik realiseres. Man kan forstå Jesu tolkninger som en eneste samlet pesher-tolkning av Det gamle testamentet (Tanak). Det anonyme Hebreerbrevet oppsummerer et totalforandret «landskap».
«Det er ikke rart at det oppsto egen kristen apokalyptikk og at spor fra Qumran, f eks, ble fordelt på ulike deler av det nye testamentet» skriver Anthony Towey, 20013-20015 i Christian Theology.
Han advarer mot å bruke dagens forhold på fortidige kontekster og viser til det fånyttige i f eks å tillegge Dyrets merke, 666, på Ronald Reagan eller Saddam Hussein. (I numerologi blir f eks keiser Nero lest som 666).
«The new Testament may be understood as an extended Pesher interpretation of the ancient Scriptures in the light of the Jesus revelation. … became even more important in the light of tribulations i Judea which loosened the connection to YHWH faith with Tempel ritual. … kap 12.
Nettbibelen: Hebr 1. 1-4;
1 Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. 2 Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. 3 Han er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. 4 Slik ble han mye større enn englene, for det navnet han har fått i arv, er så mye større enn deres.
Om Åpenbaringen skriver Towey: … and since part of the subject matter is the end of the world as we know it, it seams reasonableto be a little curious. This i classic Pesher interpretation instinct and is more tha manifest in the Gospels which themselves seem to indictate tensions and speculation among the disiplec regarding a gloroius future intervention by God, jfr Mark.
Innsmett: En kvinne som er godt kjent fra før på Visjon Norge, forteller om sitt opphold i Israel under og like etter 7. oktober-massakren på Gaza. Hun var ikke redd, fortalte hun selv om det fløy raketter rundt omkring. Hun leste Jeremia 49 – (les hvis du våger, den er nærmest plagsomt «fæl», men dog … ) – som ikke legger skjul på uhyrligheter, og fant der et vers som omhandler Iran og hva som vil hende med det landet, - i en tekst, altså, som er skrevet for kanskje 2000 år siden. Dette kan være et eksempel på pesher-tolkning, kanskje helt uten at hun er klar over det selv. Gamle tekster leses eller tolkes som om de gjelder i dag, bokstavelig, en ikke helt uvanlig tilnærmingsmåte på Visjon Norge generelt. Her er tidslinjen i sin seg selv irrelevant; i stedet ser man tiden i en sirkelformasjon, som i mange andre religioner til forskjell fra i kristendom og jødedom, kanskje. Riktig nok er man klar over at bibelen er en veldig historisk rettet bok og at tiden følger en linje fra før til nå og så videre, lineært, altså.
Å hevde, f eks, at Jesus kom i Ånden, og med makt kom til Jerusalem i 70 e Kr, er falsk, står det i en kommentar til Åpenbaringen 19. 11-16 i CSB.
Og, obs, under kommentaren til Daniel: John Crystomos, d 407, did not take Jeremiah’s prophesy of 29.10, as the reference point, but «the issuing of the decree to restore and rebuild Jerusalem» by Cyrus at the end of the Babylonian exile. He therfore understood the rebulilding of Jerusalem to be that under Nehemia a half century later, and the desturction of the sanctuary to be that under the Romans-Pompey and Vespasian and Titus , 70 e Kr. … but only the Messias is abel to bring about the cessation of sin etc … associated with the end of the 70 weeks. s 1287 i CSB.
Se ref til Valiant og Fahy her:
https://neitilislam.blogspot.com/2025/08/tro-fordi-det-er-absurd-var-jesus.html
Vegar Marthinsen har en lenger artikkel bygget på Valiant og Fahy her:
Og denne: https://neitilislam.blogspot.com/2025/01/karismatikerne-umoralske-farlige-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/06/dramatisk-om-jder-messias-israel-og-vi.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/hva-er-tro-hva-er-frihet-det-store.html
https://neitilislam.blogspot.com/2018/06/tilfyelser-om-hypermagi-og-hypermoral.html
Om etikk:
https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/emosjelle-dramtikere-uten-sans-for.html
Om rettferdig juksing, legestudent, sensor eller sensur, professor:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/dipus-den-kollektive-slavemoral.html
Se for øvrig denne der jeg mer utførlig behandler ulike, men likevelkomplementære, tolkningsprinsipper:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/11/nar-sansal-arresteres-dr-europa-litt.html
Og:
https://neitilislam.blogspot.com/2020/02/avisen-dagen-nar-livstolkning-trumfer.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/11/den-vakre-miriams-inderlige-bnn-pa.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/min-kjledegge-i-dagen-no-hard-feelings.html
https://neitilislam.blogspot.com/2012/02/nar-kristne-professoreer-svikter.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/06/hanvold-binder-seg-til-marx-slagstad.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/hvorfor-islam-vil-seire-eller-vi-tape.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/04/har-jan-hanvold-og-karismatikken.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/10/reformasjonen-som-imploderer-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/03/fascisme-pa-kristen-kanal.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/07/katar-og-albigensertendenser-i-var.html
Jacobsen m fl om preterisme osv:
https://neitilislam.blogspot.com/2025/04/jerusalem-prayer-breakfast-med-john.html
Bl a fra: Defining Deception av Costi B. Hinn og Anthony G. Wood, 2018):
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/hanvold-ragnhiild-og-gril-underdanige.html
Om bl a de ulike paktene, tidshusholdningene: Leif Jacobsen, og prof Skarsaune m fl:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/01/venstresidens-nye-ateistiske.html
Endetiden, Guds to viljer:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/02/om-endetiden-og-guds-to-viljer.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/frykt-og-redsel-for-endetid-og.html
Se denne om bl a tolkningsprinsipper i jødedommen, pluss dens historie poengtert:
https://neitilislam.blogspot.com/2025/06/dramatisk-om-jder-messias-israel-og-vi.html
… I jødedommen kan ulike aspekter av tolkningspremissene føre til nokså divergerende verdier og synspunkter, alt etter som, hadde jeg nesten sagt:
Peshat – den bokstavelige mening, Remaz – den antatte betydning, Derush – bygger på lang forskning, Sod – den implisitte eller bakenforliggende mening betydning og mening. Pesher - unikt for Qumran; hvert vers i Skriften tolkes som en direkte profeti for Qumran's daglige "gjøren og laden", (kanskje ikke helt ulikt hva karismatikerne i visse miljøer praktiserer i dag?).
Jesus kan ha tilhørt dette samfunnet, sterkt kritisk til Jerusalem den gang, i en periode.
Fra mer hjemlige trakter, ikke glem: usus spiritualis, usus politicus og usus didactus.
Se noen konsekvenser av våre tolkningsprinsipper:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/den-store-undergravende-puerilisering.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/11/nar-sansal-arresteres-dr-europa-litt.html
Framåt: Jeg ser heller ingen vits i å skille mellom et tusenårsrike før eller etter «opprykkelsen» eller Jesu annet komme. Men jeg har tatt for meg litt av problematikken andre steder her på bloggen, se linkene. Jesus forblir en historisk skikkelse, fint, sant og tilstrekkelig beskrevet i Bibelen. Oppstandelsen er dessuten konkret, ja, sanselig, og heri ligger Ha Tikva, også. Jøder og kristen bør ha et felles håp, et felles grunnlag, mest mulige identiske tankeforutsetninger, (om enn ikke like dogmer, formelt sett).
Forskjellen mellom premillianister og postmillianister: De første unner seg den letteste løsningen, Jesus vil komme og selv etablere tusenårsriket. Postmillianister velger den «smale» sti, de pålegger seg selv og sine trosbrødre å arbeide i all sin møde hele tiden før Kristus vender tilbake, for å få etablert Utopia, etter de tusen år, før han endelig kommer, og hvor strevet da blir en tilbakelagt prosess. (Mange dyktige teologer bekrefter denne lette utvei). En kritiker av karismatikerne, Michael B. Moriarty, The New Charimatics, 1992, foretrekker opprykkelsen og den korte veien.
Jesus og Paulus søkte begge Guds rike på jorden, dvs sann tro og gudsfrykt, vel vitende at dette riket også eksisterer i himmelen, og «inni dere», eller midt blant dere (hvis vi bare evner og vil og ønsker å «se» det. Derfor Evangeliene, «det glade budskapet», en term også romerske keisere brukte for å annonsere sitt komme og sin maktposisjon i og det høyeste, jfr Augustus som ble benevnt som Guds Sønn, (se under). Jesus kunne si at gudsriket er inni dere også til fariseerne, dvs jødene. Gudsriket må da være et «tilbud» til alle mennesker, et universelt budskap, med andre ord. Det kan ikke begrenses til hverken kristen eller jøde, høy eller lav, eller hva?
Se denne om bla quadriga, om anagogisk tolkning, og om ethos, pathos og logos mm:
https://neitilislam.blogspot.com/2018/12/ytterligere-klargjring-av-hypermagi-og.html
Hvordan skal man så forstå den følgende salme, fremført solo på «Hanvoldkanalen for ikke mange dager siden, i fullt barnslig alvor, av en langtidsgift kvinne (Randi Pedersen, ja, kona til «pastoern») som akkompagnerer seg selv så søtt og korrekt på gitar?
«Guds sønn steg ned, til oss, fra lyset «stiger» (?) til vår skikkelse Han tok på seg, … sendt fra himmelen, var han dog vår like, … han fristet ble på fristelsenes vei, Han går omkring og hjelper alle, Han letter byrder, leger hvert et sår, Han lar en Hellig ild i hjertet falle, og tenner lys, i mørket Han formår, ennå i dag Han … kan du høre, tenk, ditt eget vel, … legedom inn i din sjel, Han går omkring, gjør vel og hjelper alle, … leger hvert et sår … du må bekjenne, du var for svak, og falt i dødens stund, Han venter deg, du mot Ham vender, …».
Beklager for øvrig unøyaktig gjengivelse (lydproblemer) her, men essensen skulle tre tydelig frem. Hvordan tolke dette? Randi synger som om hun var et barn, eller som om hun har sin kokrete og kjødelige eller taktile barnetro fullt intakt. Hun tar det helt bokstavelig, må vi tro. Jesus ble sendt, som menneske av kjøtt og blod, direkte ned fra himmelen, i egen synlig og virkende person, men ikke syndig … Se det for deg! Herlig, ikke sant? Men … sier du, og mener det du mener er rett mening, også …
Det er som om vi skal se det, og Herren helt konkret, helt bokstavelig. Ingen tvil. Jesus lever, dessuten, den dag i dag, Han er den samme i går som i dag … Og her dreier det seg ikke om teologi eller teori, det går på å «se» konkret», selv om Randi og publikum nok forstår at «seeing» her betyr mer å forstå eller ha en idé eller forestilling om, om enn så konkret som mulig, et gedigent narrativ eller tegn, som ingen trenger å bevise, men desto mer å tro. Man tenker vel som de gamle grekere snakket, når man identifiserte dette med å se med dette å ha en idé om: Oide – å se på gresk - har etymologisk korrespondanse med idé fra indoeuropeisk språk!
-
Frelsesformidling via «matrosspråk» og uttrykk fra torg og markedsplasser, i smug og streder, blant profitører, handelsmenn og luringer, og den store teologen Tillich forteller at folk i byen tok aktivt del i debatten den gang trosbekjennelsene skulle formuleres. Man ropte og skrek og kranglet om hvorvidt Kristus var ett med Gud og hadde samme natur som Gud, eller om at man burde skille mellom Gud og Jesus, i Jesus:
Joda, Paulus språkbruk ble for øvrig karakterisert litt nedlatende av den greske overklassen og klassifisert som et matrosspråk, men vi må videre:
Gud bruker seg selv som et offer for vår frelses skyld ved å skjenke oss gratis nåde og andre konkrete frelsesmidler som Han selv befaler oss å bruke. Ikke slik i islam. Heller ikke i islam: «Det er fullbrakt» eller «finished», John 19. 30, viser til at Jesus, som menneske og prest, har fullført sin tjeneste som offerprest, så sammenlign med islam: Islam har ingen prester i denne konteksten, og om dette syndes det mye blant viss islamkritikere …
Ta en kikk på følgende og få et inntrykk av «fylden» i det:
https://www.groupbiblestudy.com/engjohn/39.-the-seven-sayings-from-the-cross
https://www.gotquestions.org/it-is-finished.html og
It is finished" (Greek: tetelestai) were some of Jesus' final words on the cross, recorded in John 19:30 of the New Testament. The phrase is a cry of triumph and completion, signifying that the work of salvation and the fulfillment of God's redemptive plan were fully accomplished.
The phrase holds several key meanings:
- A Debt Paid in Full: In the commercial context of the time, tetelestai was stamped on receipts to mean "paid in full". When Jesus used this word, he was declaring that the debt of sin humanity owed to God was completely satisfied through his sacrifice, leaving nothing for people to add to their salvation through their own efforts.
- Mission Accomplished: Jesus had prayed earlier to the Father to "finish the work" given to him (John 17:4). This declaration on the cross signaled that his earthly mission—to seek and save the lost, provide atonement for sinners, and destroy the devil's work—was successfully completed.
- Prophecy Fulfilled: Jesus' life and death fulfilled over 300 Old Testament prophecies concerning the Messiah, from Genesis to Malachi. Saying "It is finished" confirmed that all scriptural predictions related to his suffering and sacrifice had come to pass.
- The End of the Old Covenant: The declaration marked the end of the need for the continuous animal sacrifices of the Old Testament law. Jesus' single, perfect sacrifice became the ultimate and permanent atonement for sin, initiating the New Covenant.
- A Lasting Effect: The Greek word tetelestai is in the perfect tense, which indicates an action completed in the past with effects that continue into the present and future. This means the salvation and forgiveness achieved on the cross are permanent and eternally effective for all who put their faith in him.
Jesus' pronouncement was a loud, triumphant statement of victory over sin and death, not a quiet sigh of defeat, offering assurance that the way to reconciliation with God was made open and complete.
Se:
Kanskje mange millioner kristne kunne for 20 til 30 år siden med stort utbytte lese bøker som How to read the Bible, Book by Book, av Gordon D. Fee og Douglas Stuart, eller av de samme: How to read the Bible for all its worth, av1993.
Gordon D. Fee ga ut et hefte :«The Disease of the Health and Wealth Gospels, i 1985 og 2006.
Men ingen av disse bøkene vitner om noen bekymring eller dybde for all den karismatikk (og f eks spørsmålet omkring f eks «It’s finished», se over, som skulle komme til å dominere «bildet av kristentroen» bare noe få år senere og fremover. En hel verden av kristne ble overrumplet og har ennå ikke kommet seg av sjokket. Mange har «konvertert», eller falt for fristelsen for «a quick fix», ser det sannelig ut for.
Frelse/salvation/»fri hals»?:
1.
… preservation or deliverance from harm, ruin, or loss- "they try to sell it to us as economic salvation"
Similar: lifeline, preservation, conservation, means of escape -a source or means of being saved from harm, ruin, or loss.
noun: one's salvation; plural noun: one's salvations, "his only salvation was to outfly the enemy"
Theology: deliverance from sin and its consequences, believed by Christians to be brought about by faith in Christ. "the Christian gospel of salvation for all mankind" ...
Jeg anbefaler å «lese seg opp» på begrepet «religion», som brukes så foraktelig i karismatiske kretser (sammen med dette at man der mener det er «bevist» at «det er fullbrakt» betyr at Jesus har betalt med sitt blod for at vi skal ha frelse i meningen å bli helbredet fra alle sykdommer, sår, kutt, verk, brudd og traumer etc etc.
Eusebeia på gresk fremheves av William Barclay som «the word of true religion».
Jeg traff en gang en yngre islending som var kommet til Norge og nå levde på bevilgninger fra stat og kommune. Vi ble flere akademikere som satt der med ham, rundt bordet, på en uterestaurant. en ls sommerdag. Jeg sa at jeg hadde hørt at «frelse» kommer fra ordet «fri hals», (uten forsøk på å presse am på noen måte, eller lokke ham i en felle, eller i forførelse). Og jeg spurte fordi han jo snakket islandsk (et slags gammelnorsk). Men nei, dette kunne han ikke få til å stemme. (Antakelig ikke nok skolegang, og fullstendig mangel på filologiske innfallsvinkler, med andre ord et svært barnslig forhold til ord, termer og begreper generelt). Ikke engang en kvinnelig filolog fikk seg til å se at «fri hals» er en helt kurant oversettelse av «frelse», til min store skuffelse, men jeg forsto straks at hun var ute etter noe annet …
Så jo: Frelse kommer av «fri hals» oversatt tilbake til
islansk fra norsk. At folk ikke skjønner slikt, er meg en gåte, men men men,
mange overlever på å dyrke misforståelser. lukke seg til helt instrumentelt og
kroe seg i skadefryd over egen selvtilfreds vranglesing. Og de blomstrer på
det! En «fri hals» på «gammelnorsk» var betegnelsen på en frigitt slageslave,
fordi jernringen rundt «nakken» ble da tatt bort.
Frelse (salvation/redde etc) på gresk heter soteria og sozein og Barclay skriver 7 sider om dette, meget lærerikt og forstandig. (Se andre steder på bloggen hvor jeg behandler flere greske ord I NT-kontekst ut fra Barclay).
Hvem er Gud og hvem er Jesus og hvem eller hva er … ?
Viste du at Johannes bruker hankjønn om Den hellige Ånd – ekeinos, han, altså, når han refererer til Jesu bruk av ordet, og ikke ekeino (intetkjønn? Av gresk grammatikk skulle det følge at Jesus bruker ekeino, som er intetkjønn. (s 24 i Packer).
Og:
«Kristne hevder at Guds kraft til å gjenføde mennesker, kommer inn i deres liv; nå kjenner de Gud og erfarer hans nærvær; og er overbevist om dette ut fra Ordets autoritet; og så mottar de styrke til å leve for Ham og gaver som de kan tjene Ham med. Men hvis det her ikke er Gud selv som virker i oss, er en kristen påstand om at det er Den Hellige Ånd en illusjon (delution/vrangforestilling), helt uten til en overnaturlig virkelighet … Bare hvis den hellige ånd som virker i oss er Gud selv, kan vår erfaring sies å være frelsende (redemptiv), (Bruce Milne, Know the Truth, 1998, s 78).
Milne har dett å si om de som absolutt vil at vi skal se Jesus som vår representant overfor Gud: … it cannot tell the hole story, for it implies that the representative is provided and put forward by those he represents. At this point the word is fundamentally misleading: we don no put Christ forward on our behalf. We are hopeless and condemned, seprated from Christ … and without God in the world, Ef. 2. 12, his is wholly a work of grace … s 199 ibid.
Det meste du trenger å vite i denne forbindelse finner du her, bl a om D Sølle om «representant»:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/den-norske-kirke-og-de-sakalte.html
De som like å lese i Bibelen kan kanskje bli litt overrasket av hvor mye «torg-språk» - i pastoralbrevene ikke minst - det finnes og brukes der; dvs handelsspråk, i juridiske termer, ikke bare i filosofisk eller etisk forstand, men praktisk, for folk å kjenne seg igjen i, analogier, allegorier (lignelsene) osv. Frelse skulle være noe å ta og føle på, nærmest, og ikke dreier seg om luftige drømmer eller svært lærde eller fjerne metafysiske spekulasjoner; her et utvalg, (og se over hvor jeg skriver om dette å dekke seg i Kristus, kle på seg, altså).
Jesus er Gud i treenighet: Personen tillegges guddommelig natur: Joh 5. 19, 1. Kor 2. 8, Apgj. 3. 15 og 20. 28. Menneskelig natur: Matt 20. 18, Joh 6. 62, 1. Tim 2. 5. Begge naturene: Hebr. 13. 8, Luk 2. 11, Rom 6. 3, 1 Pet 3. 18 og som Frelser, (bare Gud kan): Salme 106 - 21, Også: Mellomann, Stedfortreder. Representant brukes av visse interessegrupper, men det er som
Opphøyd over alle ting: Ef 1. 20 ff. Har/ER del i Guds majestet og allmakt: Matt 28. 18. Vår store Gud og frelser: Tit 2. 13 Vår Gud og frelser JK: 2. Pet 1. 1. Den sanne Gud: 1. John 5. 20. o Gud, din Gud: Heb 1. 9. Englene skal tilbe Ham: 1. 6. Han er ingen engel: 1. 5. Ordet ble menneske: Joh 1. 14. Min Herre og min Gud: 20. 28. Jeg og Faderen vi er ett:10. 30. Han gir evig liv: 10. 28.
Hele guddomsfylden tilstede: Kol 2. 9. I, (ved), Ham er alt skapt:1. 16.Han er før alle ting og alt består ved Ham: 1. 17. Førstefødte fremfor enhver skapning: 1. 15. Rom 3. 24 ff Rettferdiggjort ufortjent av hans nåde gjennom forløsningen i JK (justified freely by His grace through the ransom that JK provided), … I Hans blod som en nådestol ved troen for å vise sin rettferdighet (as a reconciling sacrifize through faith in his blood. That was for the vindication of His righteousness). 5. 11 ... som vi har fått forlikelse ved (through whom we now have received reconciliation)… 8. 23f …for- løsningen av vårt legeme (our bodily redemption). I håpet er vi frelst (saved). 10. 10 Hjertet tror til rettferdighet, munnen bekjenner til frelse (right - saved).
2. Kor 17 – 19 Ny skapning – Gud som forlikte oss med seg selv (reconciled). Heb 2. 14 - befri for frykt for døden (set free). Ef. 2. 8 f Av nåde ved tro (saved by grace through faith). Forlike ved korset (through cross reconcile). Mark 10. 45 - livet som løsesum (ransom). Gal 3. 13 kjøpte oss fri fra lovens forbannelse (ransomed us), - inasmuch he became a curse).
Titus 2. 11. … nåde som kan frelse alle mennesker (saving grace has appeared for all people). Jesus Kristus ga seg selv for å løse oss ut fra urettferdighet. (for us to redeem us from all iniquity).
Rense/clean/Katharos: Matt 23. 25 f, 2.Kor 7. 1, John 13. 10 og 15. 3, Heb 10. 22, 9. 14 og 1. 3, Apgj 15. 9, 2 Pet 1. 4, 1 John 1. 7-9, 2. 12.
Tilgi/forgive/remission/release: Aphiemi: Matt 9.2, 12. 31f, Apgj 8.22, Rom 4. 7.
Hamartia=Luk 5. 20=aphiemi. 1. Pet 4. 8 kalupto=dekke over. Charizomai: Ef 4. 32 og Kol 2. 13 og 3. 13. Apoluo/jur. frita: Luk 6. 37. Frelse/redde/frigjøre: Apalasso: Heb 2. 15, Luk 12. 58=frifinne. Apolutrosis/redemtion/deprive or release/deliverer: Heb 11. 35.
Exaireo: Gal 1. 4 (redde ut av verden), Apgj 7. 10, (redde fra slaveri), 12. 11 (fra fare).
Forløse via stedfortredelse/ gjenløse: lutron=løsepenge/redeem.
Exagorazo/Kjøpe ut: Ef 5. 16, Kol 4. 5. Lutroo: Matt 20. 28 og Mark 10. 45.
Apolutrosis: Forgivness+justification as result of expiation, deliverance from the gilt of sin: Rom 3. 24 og 25 -cross the expiatory act by which barrier of sin is broken down; hilasmos=sonemiddel. Kol 1. 14, Rom 6. 4 og Heb 9. 15: - sacrifize of atonement.
Forlike/forsone/reconciliate - å bytte fra fiendskap til vennskap initiert av Guds nåde: Gudløshet invitert til forlikelse/forsoning:
Katalasso: For verdens synd, 1. John 2. 2 og 4. 10, 2 Kor 5. 18-20, Rom 5. 10-11 og 3. 25 (atoning sacrifize while still enemies; "atonement" ikke noe vi får, det er ofringen selv, (løsepengen), totalt skifte av forutsetning: Ef 2. 16. I og med Jesu korsdød, forsonte (reconciled- katalagemen) Gud oss med seg selv slik at Hans vrede mot oss, på grunn av synden, ble blidgjort (overcoming His hostility, Sproul), Rom 5. 10, 2 Cor 5. 18 – katalaxanchos), Col 1. 14. Korset «propietated» Gud og strøk ut vreden ved å «expiate» - hilasterion - våre synder og fjerne dem fra Hans blikk, Rom 3. 25, Heb 2. 17- hilaskesthei - og 1 Joh 2. 2 og 4. 10. Jesus påtok seg vår identitet og den straff som tilkom oss ved å gjøre vår straff til sin lidelse og vår frelse. J. I. Packer, s 181 ff: Propietation (sone, soning, soningssted iflg norske overs.), ikke expiation: Rom 3. 21-26 RV, Hebr. 2. 17, 1 John 2. 1-2 og 4. 8-10.
Tim 1 4. 10 – «særlig for dem som tror» kan overs. som «det vil si: De som tror». 2. 4 – «Han vil at alle mennesker skal bli frelst», kan oversettes «alle vi som tror» … «wants all to know the truth».