Nei til islam

lørdag 16. oktober 2021

Kongsberg: Full empati-pott for islam?

For å gå rett på sak: Jeg begynner å ane at terroristen på Kongsberg var en «fake». At han hadde hensikter han kanskje, kanskje ikke, visste at han hadde.

At han med andre ord ikke hadde konvertert til islam på alvor. Jeg begynner å tro at han – i sitt vanvittige spinn - gjorde det han gjorde og sa det han gjorde for å advare oss mot islam. At han var ute etter å skade islam, eller sette islam og muslimer i vanry. For slik å bli berømt, kanskje, og for å vise at han egentlig var en helt, (med skjulte ønsker og ubearbeidede om å bli dyrket som en sådan).

Det er vitterlig akkurat det mange muslimer nå tror. Det norske politiet også, tror dette, mer og mer, hvis vi ikke har misforstått helt. Men det er ikke rart at politiet nå har landet på standardsvaret: Han var nok syk, ja. Utilregnelig. Og der er jeg enig. Men han kan fortsatt ha hatt til – egentlig eller opprinnelig - hensikt å skade islams «gode navn og rykte».

Og så har han bare ikke sett annen utvei, enn å bli en feig og forvirret terrorist. Han utholdt med andre ord ikke å bli en profet i eget lans som ingen ville høre på. Hans desperasjon og frustrasjon over ikke å bli hørt, ga seg så utslag i et voldelig hysteri, som vellet ut fra et indre kaldt og grumset hav av emosjonelt kaos. Et kaos han antakelig mener er samfunnets skyld. Det var samfunnets skyld at han konverterte, for å undergrave islam innenfra. Slik ville han bevise at han er en helt. En stor mann som ville forsvare Vesten og demokratiet. Enda så absurd dette høres. Men denne siden av saken kan ha vært en medvirkende årsak i sinnet hans. Den utløsende årsaken kan umulig ha vær konkrete provokasjoner, voldelig provokasjoner mot ham selv. Heller ikke kunne ha se noen direkte trussel mot det norske samfunnet og ingen muslimer kan vel ha gjort ham noe ondt.

Jeg tror at Espen A B anså seg for å være en slags profet, en varsler – han sier jo det selv. Han valgte å fremstille seg som konvertitt for å vise nordmenn hvor mye han selv nå må lide, for den gode sak, som altså opprinnelig var å advare samfunnet og ikke-muslimene mot islam, ikke for islam. Det var hans manglene respons fra det norske samfunnet han angrep og rammet. Samtidig rammet det ham selv, med garantert smerte på kjøpet, garantert lidelse, garanter utstøtelse, og ja, garantert hat mot ham selv, bare ham. Oppfattet han seg om en slags Kristus som måtte ta på seg hele folkets fremtidige lidelser? Eller som en annen Paulus: Jeg vil det gode, men gjør det ille – for alt tjener til det gode, som det står?

Det kan ha vært slike grunnleggende, eksistensielle paradokser som drev ham inn i det syke. De ble umulige å takle, umulig å forholde seg rasjonelt og sindig til. Og da uten hjelp, uten innsikt rundt seg, uten godvilje, tålmod og moderasjon, - ingen «moderatorer», ingen mulighet for korreksjoner, intet håp om godsinnet eller velment kritikk, fremsatt med tilpasset tyngde og tilstrekkelig lydhørhet og om varhet – hvem vet. Kommer alt dette av mangel på kjærlighet? Manglende evne til å forstå kjærlighet? For hva er Kjærlighet?

Se om Agapen i denne: https://neitilislam.blogspot.com/2019/01/kjrligheten-godheten-og-livets-tre.html

Paradokser kan ha en overveldende effekt; tar man dem på blodig alvor, og altfor bokstavelige, blir de truende mer enn det de i seg selv egentlig innbyr til, og da kan det vippe, det kan klikke. Man kan bli paranoid av dem, faktisk. Jeg for min del elsker paradokser; det kan være fordi jeg kan være litt distansert, for å si det sånn, eller litt for cerebral, vil kanskje noen si. Jeg elsker også optiske illusjoner, for å si det på en annen måte. Jeg finner faktisk mening i slike ting. Skjønn, stimulerende mening, oppfriskende mening, og noe å humre over.

Hvis paradoksene i seg oppleves som farlige: Dette paret med svært lav impulskontroll, pluss en «naturlig» disposisjon for aggresjon. Mange mennesker frykter paradokser og makter ikke å forholde seg til det paradoksale uti tilværelsens ofte uutholdelige omskifteligheter. De krevet klarhet. Ensretting. Diktatur, tyranni – eller anarki. I en eller annen form, på en eller annen måte. Ligger det onde, slik sett, i naturen selv, i vår natur? Statistikken tyder på det. Forsikringsselskaper er i grunnen eksperter på å beregne ondskap.

Det er mange paradokser i Koranen. De fleste muslimer er kanskje ikke klar over, eller de vil ikke høre om det. De skygger unna. Det fins mange muslimer som kan Koranen utenat på arabisk, uten å kunne forstå de arabiske ordene og som er uten mulighet for opplæring i arabisk. Like vel fastholder de sin tro – på hva, egentlig? Gjennom kjærlighet og sorg. Gjennom mangel på kjærlighet og uhelbredelig depresjon.

Jeg har truffet mange kristne som virkelig frykter paradoksene vi finner så mange av i Bibelen. De tror at paradoksene i seg selv underminerer troen, og det er ganske utrolig, og urovekkende, at de tror det. Mange muslimer kan ha det på akkurat samme måte.

Slik sett kan han minne om Anders B B. Det dreide seg bare om ham, ham, ham. Meg, meg, meg.

Det er en vanvittig måte å be om oppmerksomhet på. Men den generelle oppsplitting og atomiseringen av individene i Vesten, kan faktisk være en del av forklaringen. Vi vet at narsissismen øker, i motsatt til det vi ville tro for 15 år siden.

Islamsk Råd oppfatter selvsagt at mediene har omtalt Bråthen som konvertitt, og at dete kan tolkes som en unødig mistenkeliggjøring av muslimer.

– Det er viktig å poengtere at om Bråthens konvertering til islam faktisk hadde vært reell, så hadde det like fullt vært galt fremstille volden som såkalt islamistisk terror.

politiinspektør Per Thomas Omholt i Sørøst politidistrikt.

Politiet: … han har ikke har fulgt opp eller brukt de tradisjonene som er vanlig i den kulturen og religionen, (sa politiinspektør Omholt). her

Norske muslimer er «lei seg for at islam blir nevnt» etter drapene på Kongsberg onsdag, melder NRK.

NRK-journalist Rahand Bazaz:

– Vi trenger ikke vite en drapsmanns hudfarge, seksuelle legning, etnisitet eller religion. Vi vil se drapsmannen straffet og vite at de pårørende får den hjelpen de vil trenge i denne vanskelige tiden,

– Det er vondt, veldig vondt. Det er veldig mange unge muslimer som skriver til meg og sier de har en ekkel følelse. De elsker Norge, men føler de ikke blir elsket tilbake, sier Dar.

.Informasjon om at han er konvertitt, er irrelevant, «På lik linje med at han er mann eller kanskje heterofil.» ..

Religiøse ledere var dagen etter angrepet samlet i Sarpsborg, hvor de «ba for at gjerningspersonen ikke var inspirert på en gal måte av islam», skriver NRK.

På dagens pressekonferanse sa politiet at hypotesen om konvertering er svekket, og at hovedhypotesen nå er at det var mannens mentale tilstand som førte til angrepet.

… på spørsmål fra media ble det bekreftet at han hadde konvertert til islam, sa politimester Ole B. Sæverud til NRK fredag.

Kommentar: Hvis noen nå skulle tro at muslimer ikke har noen problemer i Norge, må de tro om igjen, altså.

At de har problemer, delvis store problemer, virkelige problemer, betyr imidlertid ikke at muslimene nok en gang tar full pott og «lukrere» på den dypt tragiske hendelsen, med alle dens følger, for alle pårørte, eller alle, samtlige, «involverte», kan man vel si. her

Nordmenn, derimot, har svært få problemer, i Norge, spesielt svært vanskelig med å forstå eller ta over seg hele bildet. Det er et problem, et enormt problem. Spesielt har nordmenn få problemer med å forstå at islam er en fredens religion og at all terror i verden, som påstås å skje i allah og proftens navn, ikke har noe med islam å gjøre.

Og det verste er, at noen – eller noe som kan ligne på grå hjernemasse med glødende altruistiske hjerter - liksom sitter eller hover over hodene på nordmannen og forteller ham hva han kan tenke, si og føle, dvs hva som er emosjonelt korrekt å tenke og føle, og oppføre seg. De fleste nordmenn i dag synes å være overstyrt av noe, noe nordmannen ikke vet hva er og helst ikke vil vite hva er. Fordi det jo gjelder å beholde roen og være snill og grei som mulig, devs så servil som mulig. Nordmenn har gjort serviliteten eller den falske og helt unødvendig underdanighet til selve dygden eller dyden, som ingen har lov å røre.

Det er mulig at nordmenn flest lider av et svært dystert og kronisk syndrom som det er forbudt å snakke om, ja, i det hele tatt nevne, til og med på innpust.

Jeg forstår godt at muslimer ikke vil at hendelsen i «Kongsberg» skal ha noe med islam å gjøre og at det ikke har noe med islam å gjøre, hvis en voldsmann dreper i islams eller Allah’s navn.

Jeg forstår godt at noen muslimer foretrekker at mange andre muslimer ikke kan altfor mye om islam. Jeg forstår godt at visse muslimer har interesse av at visse andre muslimer ikke leser altfor mye i Koranen, sira, hadith og sunna.

Jeg skjønner godt hvorfor mange muslimer mener at mange vers i Koranen er abrogert og at mange vers i boken altså er ugyldigerklært.

Jeg forstår godt at mange muslimer lurer på hvilke vers som er ugyldigforklart og hvilke som fortsatt gjelder. Jeg forstår godt at mange muslimer ønsker at de virkelig lærde muslimene kunne sette opp en liste over alle vers som nå ikke gjelder, en gang for alle, så å si. Jeg vet at noen lærde muslimer vet at alle vers – ayat, her - i Koranen, bort sett fra det siste, nemlig sura 9. 5, er abrogert. Jeg tror at mange muslimer har behov for å vite hvilke surer, kapittel eller vers det fins som fortsatt gjelder. Fins det f eks regler muslimene føler seg forpliktet på, og som miljøet deres, eller moskeene deres, mener at de har en guddommelig plikt til å følge, som ikke fins i Koranen? Og hvilke vers er det her tale om?

Står det f eks i Koranen noe om Azan - bønnen hvor det innkalles til bønn i moskeene? Står det noe om hvor mange ganger man skal gjenta bønner og finner vi noe i Koranen om hvordan man i det hele skal be og hvordan renselsesvasken må foretas – står det noe om dette i Koranen, Allah og profetens ord? Gjelder sunna som Allah’s ord alene, og har Muhammeds ord i hadith og sunna like høy og absolutt autoritet som Koranen selv? Hvem er sikre på at det det står at det er en plikt å bære hijab i Koranen? Hvor står det? Det fins mange surer i Koranen som jevnstiller Allah med Muhammed når det kommer til hva som befales.

Står det at: … «de troende kvinnene må ikke vise frem sin pryd … unntatt øynene, eller at hun kan bære hijab, hansker, niqab, abaya osv»?

Vel, slike tekster finnes i Hilali/Khan-koranen. Noen muslimer tar sikte på å dele ut 25 millioner slike koraner i Tyskland, gratis, de neste årene, der dette står, svart på vidt. Så hva skal muslimene forstå?

At de ikke kan vite om de noen gang kommer til den allahianske himmelen, uansett hvor mye de anstrenger seg, hvis de da ikke velger martyrdøden? s 138.

Står det virkelig i Koranen at «det er guds vilje at du hater dem som er imot den sanne religions påbud»? Står det «det er forbudt for troende å innlede vennskap med polyteister og inngå avtale med dem, selv om de er deres sletninger»? Står det at det er «tillatt å bo i et ikkemuslimsk land. forutsatt at oppholdet innebærer skjult fiendtlighet og har mot de vantro»». s 138 og 140. Se i Terrorens Rike …

Jeg forstår godt at muslimer tar avstand fra vold. Jeg forstår godt at muslimer kan tolke islam ulikt. akkurat som alle tekster- både religiøse og sekulære - lar seg tolke og må tolkes, ulikt, for å bli riktig eller godt og fruktbart forstått. Jeg forstår godt at blir lei seg når folk tror at det å konvertere til islam automatisk gjør en konvertitt til voldsmann og terrorist. Jeg kan godt forstå at noen muslimer forstår hva islam er, hva religionen i det hele at går ut på, og – på den annen side - at andre muslimer ikke vet hva den går ut på, men at det likevel er livsviktig for dem å være muslim og bekjenne seg selv som muslim, ikke minst av bekvemmelighetshensyn, hensyn til tradisjonen, slekten, klanen, familien og sine foresatte, hvem de nå måtte være.

Kan vi stole på muslimene?

https://neitilislam.blogspot.com/2010/11/den-trojanske-hest.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/04/om-opphr-av-pisking-karen-armstrong.html

https://neitilislam.blogspot.com/2016/01/allah-hu-achbar-virkelig.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/04/karen-armstrongs-illusjoner-om-oss-om.html

Ble Allah skapt av Muhammed?

http://neitilislam.blogspot.com/2016/11/allah-hvem-sier-du-han-er-allah-skapt.html

Andre Linker:

https://www.document.no/2021/10/16/islamsk-rad-kritiserer-politiet-og-mediene-unodig-mistenkeliggjoring-av-muslimer/

https://www.document.no/2021/10/16/muslimer-kritiserer-politiet-burde-holdt-kjeft-om-at-drapsmannen-var-muslim/

fredag 15. oktober 2021

Drapene i Kongsberg - en foreløpig fortsettelse

Kongsberg, igjen, dagen etter: Hva hvis terroristen, Espen A B, ikke er syk?

Hva vil det fortelle oss om «den norske psyken», hvis psykiaterne finner at han er helt frisk og ved sine fulle fem?

Vi kunne alle høre på Dagsrevyen i går et intervju med en mann på gata i Kongsberg, det vil han sto med albuene på sitt hagegjerdet. Han fortalte i sindig alvor at han hadde hørt skrik. Det var skrik han aldri ville glemme.

Vi kan høre skriket uten å høre det. Skriket fra et menneske som vet at det skal dø, at det skal bli drept. Slike skrik er horrible, de går gjennom sinne, marg og bein, og setter seg. Vi blir aldri kvitt slike skrik, om så vi gjorde alt for å bli kvitt dem. Jeg husker et annet skrik: En soldat på en utkikkspost på et sted i Midt-Østen blir plutselig angrepet av en terrorist som hadde kommet seg opp i posten via en tunell. Vi ser terroristen skjære strupe over på den unge soldaten. Og hører hans siste skrik i sekundene like før. Slikt glemmer man ikke. Vi burde vite hva dette dreier seg om.

Det skremmende er hvor lett vi – som allmenhet og rent generelt – lar oss ydmyke til underkastelse. Befolkningen underlegge seg pent og uten å mukke den kaldeste av alle stemmer, av den kaldeste robotstemme, til og med, mer enn av dødsskrikene, så dette til ettertanke:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/01/den-kaldeste-av-alle-kalde-stemmer.html

Legg merke til at det var mange som merket seg at Espen B var en einstøing, en person de ikke likte og helst ikke ville være i kontakt med, i nærmiljøet. En varsler informerte politiet om at Espen var syk og farlig. Det ser ut for at pressen eller media nå unisont mener at det må ha vært sykdom. Et friskt menneske gjør ikke sånt. Det har ingenting å gjøre med islam.

Hva hvis psykiaterne nå skulle kaste seg over alle varslerne og gitt dem en skikkelig behandling, dvs grundig undersøkelse? Ville de kanskje finne at noen av dem som snudde ryggen til Espen faktisk led av vrangforestillinger, - eller f eks sykelig hevnlyst, eller ganske enkelt sykelige behov for å fremheve seg selv som spesielt våkne, mer enn vanlig empatiske, friske og mentalt normale personer, mennesker med spesiell høy og fortjenestefull moral? Og at de derfor ikke var tilregnelige …

Ville psykiatere finne og konstatere at Espen A B faktisk var frisk og at de som varslet om ham i virkeligheten var så til de grader hjernevasket at de hadde mistet sin normale vurderingsevne, sin normale virkelighetsoppfatning, sitt sunne bondevett og sitt moralske kompass? Ville psykiatrien kunne betegne disse menneskene som forrykte, på en måte, besatte av å være – servilt betinget emosjonelt korrekte?

De fleste vil nå mene at spørsmålene er både spekulative og tåpelige, ja, vanvittige. Og de vil ha rett. De er fullstendig utafor, der er til og med ikke lite farlige, i seg selv. Og derfor vil ingen bry seg. Spørsmålene er fullstendig irrelevante, ja, ondsinnede. Og fortsatt vil de ha rett. Man skal ikke spøke med slikt. Noen kunne la seg fornærme. Noen vil si at spørsmålene i seg selv vil legge skylden for alt på – islam. Og i seg selv er dette forkastelig; det må fordømmes og den skyldige utstøtes.

Men man skal ikke forakte spekulasjoner, mange av dem har en iboende tendens til å virkeliggjøre seg selv, av seg selv, selv om vi er mot.

Vi går dessuten rundt med visse behov som stikke veldig dypt, og som derfor er så usynlige, at vi ikke vet at vi har dem, og faktisk pleier dem, jeg tenker på prektighetsbehovet, behovet for å fremstå som plettfri, uklanderlige. Vi går og bærer på en vandelsattest i vårt underbevisste som beviser at vi ikke kan legges noe til last og denn attesten og denne garantier er faktisk utstedt av oss selv, fordi vi har et så inderlig behov for at den skal være virkelig og sann.

Er ikke dette fantastisk? Er ikke dette spekulativt? Er ikke dette vanvittig urovekkende?

Jo, det er det. For: Ingen vil være kroniske vitner til et permanent og iboende vanvidd, - sosialt, privatmentalt osv - hvis det angår en selv og egne forestiller om godhet. Vi vil ikke ha noe med vanviddet å gjøre. Vi nøyer oss med å bli oppfattet som gode. I godhetenes navn kan vi da ture frem uten å risikere noe som helst, snarer tvert imot. Det herligste av alt er å være god og bli oppfattet som uangripelig. Den allmenne sykdom består derfor i bestandige og stadig mer iherdige forsøk på selvforherligelse, forsøk som selvsagt springer ut fra behovet for å være og oppføre seg korrekt, selv om dette skulle innebære å gjøre seg selv servilt betinget emosjonelt korrekt. Et slik prosjekt er imidlertid på dypet sett svært problematisk, for ikke å si dypt umoralsk, eller nihilistisk a-moralsk, og på fullstendig kollisjonskurs mot virkeligheten og all anstendighet. Selvrespekten ser ut til å forvitre i takt med at den alminnelige forvirringen tiltar.

I tidligere tider løste man dette problemet med å klandre Gud i stedet for å klandre alle andre. Fordi Gud tillot det og oppfordret, ja, bød oss å gjøre det. Vi skulle legge alle sorger og alle plager på Ham, Sønnen.

I dag har vi hverken Faderen eller sønnen. Desto større blir våre problemer, og jo større problemer, jo større behov for selvforherligelse og her fins ingen vei utenom. Det fins kort sagt ingen frelse og ingen Frelser, så sant vi ikke tror på noen frelse og ikke har noen Frelser og dette ut fra sunn, gyldig vettug og adekvat logikk. Og nå snakker jeg om de som er så hjernevaskede at de virkelig tror at det å tro på Gud er å tro på en illusjon og at gudstro derfor er en sykdom, eller rett og slett fullstendig likegyldig og irrelevant, hvis det da ikke gjelder tro på Allah.

Tror du på Allah er du imidlertid i dag per definisjon frisk, ifølge de vantro og gudløse, ja, spesielt blant dem.

Ser du poenget? Ifølge de vantro kan ikke Espen B da være sant Allah-troende. Bare hvis han var frisk, kunne Espen B være sant og friskt Allah-tro. Riktig nok fins det terrorister som handler på visse selektivt utvalgte Allah’s ord som man ikke kan gal-forklares, f eks O b Laden. Han var så til de grader frisk til sinns at USA kunne ta livet av ham. I seg selv var dette en friskmelding av O b Laden. I seg selv kunne dette utløse konklusjoner om at islam i seg selv var en syk og sykeliggjørende ideologi, men la nå dette ligge her …

Men må man da altså være fagmann hvis man skulle frikjenne for alt ansvar og all Allah-tro alle de andre småterroristene som har herjet Vesten og resten de siste 20 årene?

En terrorist som ikke trodde på Allah, ble derimot friskforklart og derfor holdt ansvarlig. Slik sett hadde han noe til felles med O b Laden. Tenk f eks Anders B B. Selv om mange fagfolk mente at han var sinnssyk og derfor uansvarlig, på objektivt grunnlag, ut fra lærebøkene i psykiatri, i alle fall svært avholdte og «trygge» lærebøker i faget. Selv på dette svært edruelige grunnlag ble Anders B B frikjent for diagnosen gal, eller «hallusjonert», psykotisk, og derfor erklært juridisk ansvarlig, av andre fagfolk som i ettertid derfor har blitt beskyldt for å innstifte en rent politisk rettssak, - a la Moskvaprosessene - mot Anders B B.

Det store spørsmålet og det absolutt sårt ubehagelige spørsmål er om «allmennheten» nå kan gi myndighetene og domstolene hjemmel for å påstå og legge til grunn at Espen B er syk.

Subsidiært blir spørsmålet: I så fall, i hvilken utstrekning kan «allmenheten», sett som legitim «jury» og rettskilde sies å være så hjernevasket av påstander om at «ingenting har med islam å gjøre» at allmennheten og juryen selv ikke kan anses for å være å være søkegod? Sagt på en annen måte: Hva skal til for å erklære allmennheten og juryen her for absolutt inhabil og derfor helt ute av stand til å avgjøre spørsmålet om ansvar eller ansvarsfrihet? Kan det tenkes at allmennheten og juryen hadde et så sykt og forkvaklet forhold til islam, at de ikke kunne forventes å kunne treffe en beslutning, og at de derfor måtte avtre i nåde, fordi de altså rent faktisk måtte anses som altfor forvirrede og fordomsfulle til å kunne påta seg ansvar?

Jeg hører i denne skrivende stund på radioen at politiet mener at de ikke finner noen grunn til å tro at Espen B var drevet av noen religiøs eller ideologisk motivasjon, og at dette har vært en konklusjon de hat rukket allerede helt fra 2018. Alt må derfor fokusere på «sjukdom» og helse. Det er naturlig å konvertere, får vi høre, og ja, det skal være visst.

En psykiater med islamsk bakgrunn forteller til Dagsnytt 18 at Espen B bar på alle kriterier for å kunne bli betraktet som svært farlig, dvs svært potensiell … så hvem har sviktet, eventuelt: Hvem har sviktet mest? Som sedvanlig: Her snakkes det om «systemsvikt» og spørres om hvordan muslimer nå føler det. Politiet selv forsikrer om at de har vurdert alle parametre, om forklaringen primært ligge i sinne, i hevnlyst, tilslutning til tro eller religion, ensomhet og, ikke overraskende, sykdom. osv.

Oppramsingen forteller at det er nedlagt et betydelig arbeid, med stor kompetanse, i forsøk på å forstå, og for å berolige og forsikre om full kontroll. Oppramsingen vitner imidlertid også om dyp forvirring, man tar ikke med som et eget ledd blant alle parameter det åndelige parameter, for å si det sånn. Politiet evner ikke å transcendere det jeg kaller SAP-paradigmet, som jeg kaller det. Man har på en måte glemt å tenke og agere ut fra det jeg kaller det juridico-religico paradigmet, se om dette ellers her på bloggen, det eneste sted som omtaler disse paradigmene, og parametrene.

Psykiater Randi Rosenqvist minner om at hun har kritisert frykten for tvang innenfor psykiatrien de siste 20 årene.

Vi, for vår del, må advare sterkt mot å innføre et sterkere og mer omfattende overvåkingssamfunn. Ingen vil det, men «systemet» - allmennheten - synes å betinge det. Og dermed unnslippe vi ikke «det sant tragiske».

Mange mennesker tro ikke at de er eller kan bli massesuggerert. Allmennheten tror ikke at den kan være manipulert. Og at individer i massevis er overstyrt og at det faktisk fins ideologiske fabrikanter og konstellasjoner som bevevisst og over lengre tidsrom faktisk sitter og utarbeider strategier for hvordan de kan forføre nettopp allmenheten. For å ta ett eksempel, som er godt dokumentert: Sovjet allierte seg med araberne i MØ-konflikten. Hvordan kunne araberne – dvs muslimene – best nå frem med sin sak og sitt budskap om ett «fritt Palestina» i de vestlige befolkningsgruppene? Jo, ved bruk av effektiv markedsføring. alt i den hensikt å dreie opinionen i Vesten. Og strategien skulle selvsagt vare ved; budskapet skulle hamres og hamres inn i allmenhetens sinn og sinn, år etter år, i alle mulige sammenhenger uten at folk skulle merke det. Budskapet ville så å si gli inn subliminalt, helt automatisk. Og de klarte det. Og Media var de første til å underlegge seg, de slukte det rått.

Se litt om hvor sterke de krefter som her er i virksomhet er, uten at folk er klar over det:

https://neitilislam.blogspot.com/2011/06/islamofili-og-homofili-en-sammneheng.html

Knepet og koden var å fremstille araberne som undertrykt og okkupert og at deres kamp var en frihetskamp, en frihetskamp på linje med den frihetskamp Vesten selv hadde utkjempet mot nazismen og Hitler. De sovjetiske etterretningsoffiserene regnet med at metoden ville smelte de vestlige hjerter. De visste å spille på de riktige emosjoner. De visste at folk villig vekk og svært gladelig og med frisk mot lot seg ikke bare dupere, men også direkte servilisere: Derav det vi ser i dag, nemlig at så mange er blitt servilt betinget emosjonelt korrekte helt uten å være seg dette bevisst. De spilte på menneskets prektighetsbehovet.

I dag er den vestlige allmennhete sterkt pro.palestinsk og lar seg dominere av sterke anti-israelske krefter.

Så lett var det altså. Hys ingen illusjon.

Ante vi det ikke. Løpet er allerede kjørt.

Og så til slutt, det blasfemiske spørsmål par excellence: Kan man blir syk – av å følge – islam?

Vi våget – under sterkt tvil - å stille spørsmålet for noen år siden, og for så vidt har vi ikke endre mening:

https://neitilislam.blogspot.com/2011/03/normal-0-21-false-false-false-no-bok-x.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/03/den-muslimske-terroristen-psykotisk.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/06/stanghelles-paradoks.html

http://neitilislam.blogspot.com/2020/06/nar-advaring-mot-vold-blir-tolket-som.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/09/bomben-i-greborg-symptom-pa-generell.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/09/har-vi-i-det-hele-tatt-lrt-noe-og-hva.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/08/islam-er-virkelig-et-politisk-parti-og.html