Det må være noe rivende galt i CNN, - kanskje de driver
valgkamp for Demokratene, uten å vite det?
I hvert fall ser de ut til tenke det, altså at de kanskje
drives av et slikt prosjekt underbevisst, subliminalt forårsaket. De vet med
andre ord ikke hva de gjør og kan følgelig ikke dømmes eller anklages, i hvert
fall ikke for brutalt eller sterkt. Eller?
Jeg tror imidlertid at de gjør det bevisst, så desto verre.
De bør derfor tåle en dybdekritisk gjennomgang, og et par retoriske upper-hooks fra vårt underbevisste, for
likt skal jo bekjempes med likt, ifølge homøopatien, for å si det slik.
Men de gjør også underbevisst, noe de har til felles med
hele vår kultur i dag: CNN – på samme måte som selve dybdene i de vestlige
nasjonene i dag – har glemt «å tenke juridisk», noe vi tidligere har vært inne
på her på bloggen, her original
på nei til islam
Det har foregått en perspektivforskyvning i den kollektive
bevissthet de siste 30-40 årene, et fenomen som har sine motsetning i det
kollektive underbevisste. Sinnet – vår mentale tilstand, vår psyke – er blitt
styrt bort fra fornuftens og prinsippenes distanse til den snevre
følelsesladede nærhet. Folk er blitt styrt til å forholde seg individuelle mer
enn til det generelle. Vi har gått fra samfunnet til den enkelte og er «stuck»
der.
Det som ingen umiddelbar psykologisk relevans har, er rett
og slett blitt irrelevant i det store og hele og typisk i hele befolkningen. Vi
tenker kollektivt mer med sentimentaliteten enn med rasjonaliteten.
Perspektivet forskyves fra tanken til emosjonene – eller det kaprisiøse som et
tilnærmet høyeste gode - som det primære fundament for all erkjennelse. Derfor
banes vi da også mot mistankens paradigme i stedet for å tiltroens.
Vi tillegger slike brave kvinner som Pamela Geller motiver
hun ikke har og er fornøyde med å fokusere på å bortforklare hennes noble sak i
stedet for å konfrontere henne med sakens egentlige kjerne og selv saken. Vi
setter parentes om selve saken og blåser opp et irrelevant omland, en prosess
som bare tjener til å undergrave modernismens prinsipper, postulater og
aksiomer. Ikke det at modernismen er feilfri, den kan gjennomskues, men poenget
her er at en ny forståelse er mye bedre og mer viktigere å få fatt i enn en
ensidig dyrkelse av det postmoderne som det pragmatisk eneste perspektiv på
tingene.
Det som CNN bidrar med er å gi postmodernismen til
hovedrolleinnehaver og «den» som sitter med «fokus- og definisjonsmakten». Vi
ser ennå ikke at denne prosessen i seg selv utgjør en etablering av
relativismen som det absolutte fundament, selv om dette er påpekt i det vide og
brede spesielt i akademiske kretser med interesse og anlegg for slikt. Verden
skal skapes etter våre preferanser og ingen skal kunne fortelle noen andre hva
som er rett eller galt, stygt eller vakkert, rett eller galt og det er dette
CNN spiller på. Vi tror at et eneste sanne og riktige er at alt kan foredles
ved å konvensjonalisere alle virkelighetsaspekter – og dette er et stort
mistak, ikke bare et lettere utslag av kollektiv depresjon og autentisk – eller
maniert - håpløshet.
CNN vet at seere flest er mer interessert i hva Geller
muligens kan ha av motiver utover det hun selv sier hun har. CNN åpner opp
veien for liksom legitimt å kunne kritisere hennes person på bekostning av
hennes sak, et forhold som er mye viktigere enn hva hun innerst inne i en mørk
hjernekrok skulle ha av divergerende undertanker. CNN appellerer med andre ord
ikke til nobel erkjennelse av en nobel sak, men til en nedrig og snever
stempling av henne som privatmenneske og person.
Så nei, CNN vet ikke hva de gjør, men de vet hva de gjør
like vel, og derfor er CNN ansvarlig for å drive opinionen ut i tanke og
holdningsparadigmer som ikke er folket verdig. CNN forutsetter at folk egentlig
ikke kan tenke prinsipielt, teologisk, filosofisk og juridisk. CNN forutsetter
at folk er dumme og nedrige og at det ikke kan forbedre. CNN inntar derfor det
standpunkt at folket er uforbederlig og ikke kan lære noe, forstå noe og agere
fornuftig og sant pragmatisk på utspill som CNN her serverer.
Folket anses ikke en gang verdt bryet med å vinkle Gellers
sak på en rasjonell måte, i stedet fisker CNN stemmer for demokratene (dvs
sosialistene) ved å redusere potensielle seere til offer for sin egen fra CNN’s
side innbilte håpløshet, uforstand og mangel av sunn, naturlige selvrespekt.
CNN fratar folket den noble status den amerikanske konstitusjonen forutsetter,
nemlig det frie, ansvarlig og intellektuelt oppegående menneske. Og ikke bare
fratar, by default eller negativt
sett, nei, CNN bidrar aktivt eller positivt til at folk skal tenke lavere om
seg selv heller enn større. Folket skal gjøres så smalspektret i sinnet og i
holdningene som mulig – for dette ser ut til å tjene sosialistene best. CNN ser
ikke at dette er et umoralsk prosjekt, en agenda som dukker folk i stedet for å
appellere til folkets edelhet eller nobless. Det fins ingen «nobless oblige»
for CNN og i dette ligger et enormt hovmod og en nedvurdering av den vanlige
mann og kvine og den vanlige familie, svart eller hvit, som ikke bare er
begredelig, men også moralsk og estetisk utillatelig, ja, utilgivelig i høyeste
potens.
Saken belyses i en artikkel av Douglas Murray som er delvis
gjengitt og kommentert på Document, her
Kort fortalt:
The ability of ISIS to
reach and influence citizens far away from Iraq and Syria has been shown a
number of times to date, most recently last month in Garland, Texas, where two
men attempted to attack a Mohammed cartoon contest organized by Pamela Geller.
That is what happened. But what happened next in some ways deserves more focus.
In the hours after the
shooting, there was intense media interest in what the police knew about the
dead suspect. The name of Ms. Geller came out. And something subtly changed. In
a set of media interviews with Ms. Geller and with her colleague at the
American Freedom Defense Initiative, Robert Spencer, their interviewers
expressed relief that they were safe — and then turned on them.
-
The nadir was an
interview on CNN conducted by Erin Burnett, where the news anchor questioned
Ms. Geller down the line. The interview is well worth watching, if for nothing
else than for what should become a seminal example of the mess the West has got
itself into on these questions. The interviewer got herself into an oddly
self-strangulating position from the start when she mentioned to Geller,
“Obviously the Prophet Mohamed cartoon exhibition in Texas — you were the one
behind that. Obviously people died during that. There was a gunfight.” This is
presenting facts in a weirdly neutral light. Of course, as Geller pointed out
to Burnett, it was not the case that “people died” during the cartoon
exhibition. Two men who came to the event, apparently intent on mass murder,
“On that ‘Draw Mohammed’ cartoon event in
Texas, obviously you know some people see it very differently from how you see
it. You see it as an art event. They see it as showing pictures of the Prophet
Mohammed, who should not be drawn. You know, obviously you’ve done other
things.” At this point, the interviewer raised the ads that Pamela Geller
sponsored on the New York City subway, which said, “In any war between the
civilized man and the savage, support the civilized man. Support Israel. Defeat
Jihad.” The CNN interviewer then went on to her question: “Are you surprised
that there are some who would want to target you for words like that?”
There is much to be
said about this. Why, for instance, would anyone want to behead someone for
posting an advertisement attacking “savages”? To show that they are not savage?
It certainly does not follow that such an advertisement would inevitably lead
to violence.
Burnett went on, “But
it’s important to note this. I mean, are you stoking the flames? Do you on some
level relish being the target of these attacks?”
The presumption at
work, of course, is that Geller and Spencer have brought these beheading plots
and assassination attempts on themselves. If this sounds familiar, it is
because it is. This is exactly what we heard from certain people across the
political spectrum in the wake of the January murders in France of the staff of
the satirical magazine, Charlie Hebdo, and after the murder of a filmmaker and
the attempted murder of many others taking part in a free speech event in
Copenhagen weeks after that.
Murray fortsetter:
As I recently wrote in
these pages, it is not possible to support the right of someone “left-wing” to
publish a cartoon of Mohammed but not the same right if it comes from someone
“right-wing,” nor that someone who publishes such a cartoon, not realizing what
he is doing, should be defended, while someone publishing in the full awareness
of what it means, should not.
In the same way, it
does not matter even if Pamela Geller did wake up every morning obsessed by
Islam, and the staff of Charlie Hebdo only wake up every other morning, or once
in a while, thinking about Islam. The point is: Is what they are doing legal,
and is it something that our laws and traditions protect? The answer, in both
France and America, is ” Yes.”
So from there on, it
matters not a jot what political or other leanings the publisher or promoter of
a cartoon might possess, or what his motivations for doing so might be. It is
not our job to presume to look into the hearts of people — as self-appointed
groups such as the Southern Poverty Law Center do — and try to divine what their
intentions are. If what they are doing is legal, we should defend them. When
people — who seek to break not just our laws, but our customs and our
traditions of free speech — attempt to kill those people, the response can be
only solidarity.
We are no more
justified in making ourselves judge and jury of a victim or potential victim
than the Islamists are justified in making themselves the self-appointed
executioners. All that does is assist them in their task.
Kommentar:
Så sant som det er sagt, og så enkelt kan det ses, men dette ses ikke av mange
i dag. Det går dem glatt hus forbi, og grunnen er at vi ikke lenger klarer å
tenke juridisk og da mener jeg med å tenke dette å ha jussen internalisert i en
selv, integrert som en organisk lem i vår personlighet og i vår sjel, så å si.
Det er dette det dreier seg om. Og med dette følger også den erkjennelse at tro
og juss hørere sammen, som de to sidene av en mynt, og ikke hvilken som helst
mynt, og ikke en gullmynt, nei, en myt slipt i høyestekarat diamant. (Men dette
arbeider vi annetsteds med; om mulig kan vi komme tilbake til det her på
bloggen om en tid … )
Nyhetsankeret Erin Burnett som intervjuet Geller burde ha
hatt dette perspektivet innabords, som om det var en del av henne selv. Men så
er altså ikke tilfellet. I stedet har hun fått innbygget i seg selv en typisk
psykologiserende eller sosiologiserende eller antropologisk måte å tenke på og
dette er blitt en plattform i hjertet hennes og et aspekt av personligheten som
hun ikke er mann for hverken å kontrollere eller sublimere, dvs anvende i det
perspektiv det hører hjemme i, dvs i et mye snevrere perspektiv og hvor da den
juridiske dimensjon i tankelivet hennes fikk desto større plass. Det ville ha
gjort hennes fremtoning – og faktisk også hennes agenda som CNN’s anker - mer
interessant og mindre sentimental og mer sakssvarende, for ikke å si
virkelighetsnært, aktuelt og tradisjonelt forankret, dvs forankret i selve den
vestlige sivilisasjon slik den har båret oss frem til i våre dager, den
judeokristne sivilisasjon hvor jussen har vært like viktig som teologien, både
i relasjon til teologien og til jussen, - for de hørere sammen, de er innvevd i
hverandre, og det er nettopp dette vi er i ferd med å miste, på et dypere plan,
et mer vesentlig plan og et plan som nå riktig nok er skjøvet til side og ned i
de ubearbeidede dyp av sjelslivet vårt, hvor det ikke lenger får virke og sette
sitt preg våre troer, holdninger, verdier, våre menneskesyn og vår virkelighetsoppfatning,
alt i nydelig synergi. For dette perspektivet synes nå tapt i den vestlige
kulturkrets. Vi har falt ned i en postmodernistisk gjørme, og mulig i kvikksand
som det er umulig å komme op fra, om vi skulle bli dratt aldri så mye, for i
dag går tiden for i et heat mellom erkjennelse og sentimentalitet og mangel på
juss og tro, lov og Gud i ett levende ett.
Morray ser nok dette perspektivet, men lar det ligge,
forståelig nok, for folk og lesere i dag trenger kjappe artikler, kjappe
kommentarer og kjappe konklusjoner, i seg selv et paradigme som automatisk vil
stå i veien for erkjennelsen av de mer dypere perspektiver jeg peker på her og
på bloggen for øvrig.
For videre fordypning, hvis noen skulle være interessert, se
postering linket til på denne bloggen over.
23 Jan 2015:
Vi sakser fra nettet
og tar med en kommentar som ble lagt ut på HRS for en måneds tid siden angående
et annet intervju av Geller på CNN:
«Noen som så Pamela Geller og Camerota på CNN?
Det var et flaut stykke, ("episoden" er tatt ned),
og man kan kanskje lure på om redaksjonen i CNN har kommet på andre og bedre
tanker, hvilket forresten nok ikke er plausibelt.
For Camerota som nok er over tredve forsøkte her formidle
ett eller annet med kroppsspråk, ansiktsuttrykk og diverse, på en ekstremt
tenåringsaktig måte, som om hun var i begynnelsen av puberteten og ikke ville
lenger, at i hvert fall jeg syntes det var i drøyeste laget.
Hvem ville så Cameraota - nordisk blondy med blå øyne-
appellere til? Andre teens med knis på jakt etter en eller annen kis på samme
nivå?
Vel, CNN har mange seere worldwide, noen millioner på
millioner måtte hun vel ha i bakhodet, som gjenstand for et budskap, og dertil
et seriøst budskap, får vi håpe, for liksom å kompensere for teen-imaget og
teen-approachen, for ellers ville det hele blitt for umodent, og ja, flaut,
gjennomskuelig og latterlig, igjen.
- Dette er en krig,
sier Pamela Geller. Camerota får hakeslepp, ruller med de båblå øynene og vil
liksom ikke tro det hun hører. Hun vil helst være klassens vakreste urbane
budeie koste hva det koste vil av fremtidigskrekk og gru, som følge av ... ja,
vi vet ... alt i den hensikt å kunne få nyte dette og for å kunne innbille seg
at det som gjelder er å tilhøre den siden av speilet som tror at jo mer sexy du
er, jo mer dypt alvorlig bør man behandles og et ønske om at alle seere verden
over i hvert fall ikke er mer moden, innsiktsfull og skærp enn den man er selv
er, der foran speilet, selvbeundrende.
Camerota forutsetter at amerikanere flest er som henne selv
og at de burde skjerpe seg for ikke bli annerledes, eller for ikke å forstå noe
mer eller noe annet enn henne. Hun tror det er mulig å lure amerikanerne i det
uendelige. Så dumme som de nå en gang er.
Litt av et utgangspunkt, vil nå jeg si. Hvordan skal dette
fortsette? Helt til Manhatten synker i havet av overvekten av alle de nye Moskeene
som må bygges der, for at hun skal kunne tillate seg å nippe aldri så lite på
det, selve saken og innholdet, i moden alder, mener jeg?
Men obs obs, ikke si noe: Camerota søker kanskje i neste
omgang om frilansoppdrag for norsk MSM? For hvem vil vel ikke ha henne her på
bjerget? Her hvor det er umulig å synke i havet?»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar