Republikanernes og Trumps menneskelighet

Se forrige postering:

http://neitilislam.blogspot.com/2024/07/var-gud-med-trump-eller-var-det-trump.html

Altfor mange mennesker i Norge vil ikke forstå følgende humor:

«Min bestemor fortale meg at jeg ikke skulle ha noe mer å gjøre med P; en viss person. Hvis hun så meg sammen med ham, ville hun kjøre over ham med bilen sin!

Pause, før hun sa:

Men selvsagt vil ingen få vite det … «

Detter blir for hard kost for nordmenn flest, og for mange, altfor mange, demokrater i USA.

Når så den samme forteller at de i dødsboet til bestemoren fant hele 19 ladde revolvere gjemt på ulike steder, men alltid under rekkevidde, i huset til bestemoren … vel da, vil de aller fleste nordmenn rynke på brynene og snu seg bort i en slags from kvalme.

Men ikke på Republikanernes kongress som etter tre dager på lufta ble avsluttet i går, med avslutningstale fra Trump på 1 og en halv time.

Ikke verst for en snart 80 år gammel Trump. Den som fortalte – den sanne historien, var JD Vance, han som nå skal følge Trump som Trumps visepresident.

Republikanerne forsto imidlertid humoren i det Vance fortalte. De smilte, la hendene i brysthøyde og klappet. De forsto ham! I Norge blir man forferdet, eller moralsk forarget. Sånt skal man ikke si! Det blir for grusomt! Det forteller alt om at her har man med en diktatorspire å gjøre. Skrekk og gru!

Dette er altså Norge. Altfor mange forstår bare så altfor lite! (Men, å ja, disse befinner seg også både blant republikanerne og demokrater – og spesielt i «ekspertveldet»).

Ta f eks NRK, nå man tidligere i dag skal kommentere møtet og talene. NRK hanker inn en ekspert, selvsagt, også denne gang med retorikk i fagkretsen. Denne eksperten ser i talen to Trumper, den først som mild og empatisk, den andre som slem, som vanlig, og konfronterende og farlig. Han nevner faget psykologi, før han sier at vi kan ikke si noe sikkert ut fra psykologiske betraktninger, vi kan egentlig ikke trekke noe konklusjoner om hvordan Trump er, eller hva han egentlig tenker eller intenderer.

Eksperten er på gyngede grunn, men vil like vel ha frem eller sette en agenda, (som lytterne skal indoktrineres inn i, og som han må mene er sann, eller bygge på det han i sin sneverhet ser som sannhetene eller sannhetene. Han er ideologisk korrekt: han tvinges inn i «typisk» norske tenkemåter, etablissementets måte og se og tenke om verden og menneskene på, grunnleggende.

Når han så sier at psykologien som fag ikke kan fortelle oss om det som sies er sikkert eller sikker kunnskap og viten, her, om Trumps tanker og karakter, må han ty til det vi kan kalle psykologisering, en metode som alltid er bare «kvasi». Men hvorfor skal hans psykologiseringer – og NRK, som – i all sin foraktelige og bibelske menneskefrykt - suggerert sluker magien uten forbehold, være mer holdbare, mer fruktbare og sanne enn andre – og andres - psykologiseringer?

Når han snakker om at hans ser aggressivitet nærmest som iboende i Trumps karakter, begår han et slag karakterdrap, eller et psykologiserende justismord, bygget på ren fantasi, en stråmann skapt av ham selv, en fantasi eller foretrukket forestilling som ingen kan bevise ut fra de fakta disse ekspertene påberoper seg som valide grunnlag for virkelighetstro og valide konklusjoner. Eksperten sier: Dette og dette beviser, - noe som selvsagt ikke beviser noen ting. Trumperne trenger noe mer og bedre, noe mer frodig, vakkert og stimulerende, en dimensjon og et incitament som kan gi håp, tro og kjærlighet – et språk den knirkende Biden aldri har forstått seg på, annet enn og i høyden som middelmådig demagog. og knapt engang da, og nå.  

Se mine egne psykologiseringer av Biden? Har de mindre verdi enn ekspertens psykologisering av Trump?

https://neitilislam.blogspot.com/2024/07/var-gud-med-trump-eller-var-det-trump.html

Eksperten her, gjør seg, kanskje uten å være klar over det, men likevel bevisst og villig, til (en svært dårlig og dvask, betraktende) politiker. Han er ikke i god tro, kan ikke være det, skal han kunne hevde en viss refleksjonsevne eller intelligens. Han snakker på vegne av «overguden» og NRK drar ham inn i det, eller er det han som drar inn NRK i det: Selvsagt: Begge to, gjensidig,-  «dialektikken», den inntil det kjedelig repeterte akademiske floskel eller mantra for «de selvinnbilt intellektuelle» -  lenge leve!

A apropos: F eks: Når intellektuelle ikke forstår det som virkelig menes når FN sier at «ingen står over loven», så er det identiske med å si at «Ingen står over Allah’s lover», da er det fare på ferde. NRK og Hamas - like ille

Trump blir allerede i begynnelsen av dette intervjuet at Trump skal ha løyet, eller vært løgnaktig, tjue ganger eller mer, (ordet løgnaktig er en caveat, om mulig for å ha ryggen så noenlunde sikret. Dette minner om stor usikkerhet, eller kanskje en fanatisk vilje til å forme folket i sitt bilde, eller den nye store overgudens bilde?).

Hverken NRK, ekspertene eller domkratene i USA og sosialistene eller venstresiden og mye av høyresiden i Norden forstår den måten Trump snakker på, de vinklene han – ut fra sitt naturlige fortellertalent, vil jeg si, velger, den retorikken han velger. Den retorikken kan i seg selv aldri bli helt «positivistisk» sann. Trump forsøker å se essensen i tingene, de større linjene, den mytiske dimensjonen i all diskurs, i alle samtaler (hvis an bare «ser» etter).

Trump leverer aldri noen revisorberetning av virkeligheten og menneskene; han er mer en dikter, en Hermes, fordi verden lar seg ikke annet enn tolke, beskrives på andre måter, enn rent subjektivt, (i denne sammenhengen og på dette planet, eller konteksten). Det er dette folk kjenner seg igjen i og forstår at Trump formidler, unikt og autentisk. Folk skjønner at det er sjel i folket, at folket vet at det er sant, selv om det er dikt, og at det der dette som er det helt store ved mennesket selv, denne evnen, og dette behovet, denne realitetssansen og evnen, som jo nærmest er guddommelig, eller i hvert fall åndelig, i kontrast til vitenskapens og ekspertisens naturalisme, hvor ingen ånd bor, i det hele tatt. Det er disse folkene som blir moral- og løgnpetimetere som egentlig ikke forstår noe som helst av det viktige. Det spirituelle, ja, selve spiritualiteten, er borte. Enhver «illuminasjon», og jeg hadde nær sagt intuisjon, er gone. Det er ikke lenger lov å se det selvinnlysende; tillegger man noen motiver man ser de har, både gode og onde, blir man frosset ut, for de «fine» tåler ikke slikt, det er ikke godhetsposerende nok. Det er might makes right nå, de fines «virtue» skal seire, selv under sirkeslutningenes vold.

Ekspertene er blitt sneversynte petimetere, millimeterrettferdige og positivistiske (ingen tin annet enn nitidige oppramsinger av fakta er virkelige eller sanne, bare det som kan bevises er sant … ). De karakteriser Trump helt konsekvent som «performativ», mens Biden beskrives som faktaorientert og – he, he – sann eller mer redelig!

At Biden er så kjedelig at han blir en lidelse for seg selv og andre å forholde seg, nevnes selvsagt ikke.

Trump nærmer seg mytiske eller metafysiske, om man vil, størrelser som appellerer til viddet og metaforene, og hjertet, heller enn til «det evig timelige». Det ligger roatikk i Trump. Visjoner å strekke seg etter og håper, en virkelighet ekspertene ikke orker å se, eller våger å forhold seg til. De kler sin ekspertise inn i «fromme» ord som «vitenskap», «retorikk som fag» etc etc.

Og da får de ikke med seg frodigheten, det autentiske dirkete forholdet til saker og fenomener, ting vanlige folk står oppi med begge beina til daglig – en virkelighet som står fjert fra Bidens «knirking» og lavtersklede såkalte innlevelse eller empati, og hans – og andres, forstokkede - intransigens (sui generis).

Ekspertene makter ikke å male de store levende bildene, hverken poetisk eller praktisk, selv om billedbruken på tv jo er imponerende, men like vel selektiv og stekt ledende). De mangler subtilitet, de er endimensjonale, de forstår ikke at virkeligheten alltid ligger ett skritt foran; de makter ikke å tillegge Trump edle motiver og evne til gjennomføring.

Men når dette er sagt, skal man ikke tillegge Trump retten til i ett og alt å komme med «de noble løgner», heller. Det kan ende i en stormannsgalskap ingen kan stagge, selv om det foreligger aldri så gode konstitusjonelle «checks and balances».  Men er den «noble løgnen» mulig å unngå i alle tilfeller overalt? Nei, uten denne løgnen er det simpelt hen umulig å overleve i hverdagen. Et universelt forbud er umulig (sml Kant, som ut fra hans kognitive eller etiske anliggende, der og da, på de og de premisser, mente at løgn i alle tilfeller er umoralsk – med de mulig mest mulig uhyggelige konsekvenser).

https://neitilislam.blogspot.com/2020/08/assosiasjons-sparking-for-et-symbol-men.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/03/ayn-rand-kant-og-det-ondeste-menneske.html

Man skal være på vakt når man ser sann heltedyrkelige og irrasjonell forgudelse i sving, for da nærmer gruppen seg det fanatiske eller hysteriske og kan bli umulig å styre eller veilede på rasjonelt grunnlag. Men jeg så noe barnslig enfoldig blant store deler av deltakerne på konferansen; det sto håp og fremtid i de ofte blanke øyene og de røde kinnene; det var som et rop om at noen burde se og forstå og forholde seg med kjærlighet og ikke bare statistisk forstand til alle de tragiske enkeltskjebnene i landet, som vi vi fikk eksempler på, og hvor myndighetene (Biden halt klart) kunne kritiseres, både for sin karakter og sin politikk.

De ser ikke visjonene, de forstår ikke den måten folk snakker på når man kommer inn på politiske eller mer abstrakte ideologiske eller religiøse ting, ser ikke at slike ting må males i bilder, ikke i minituøse eller trivielle etterligninger, i snevre, helt beviselige fakta, noe som bare kan tilfredsstille et konsekvent opportunistisk og alltid både et politisk og emosjonelt servil betinget media.

De ser selvsagt Trumps uttalelser om at «Gud sto ved ham», som en fornærmelse, og et smart forretningstriks. De skjønner ikke at Trump berører noe viktig og dypt i sjelen og erfaringene: De skjønner ikke at Trump rører folk, der de er: og: han tangerer ikke bare, slik Biden gjør. Nei, Biden – og våre eksperter - tangerer ikke engang og dette er faktisk vår tragedie, at vi ikke ser og tar konsekvensen av.

Nei, de får ikke med seg folks behov for og evne til å beskrive og formidle fenomenene i de former virkeligheten i seg selv innbyr til: Ikke til leksikalske forklaringer, men i diktningens, fortetningens lys. Når virkeligheten liksom ikke kan fattes annet i en evig gjentakelse og oppramsing av myriader av små faktaruter, i stedet for å med seg det større bildet, har ekspertene (media) tapt og de får ikke frem de sannheter Trump beskriver, på en slik måte at folk forstår ham, og akke de tendensene i tidens større bilde som går mer på helhet enn på detalj.

Trump forstår både hvordan folk på «gølvet» tenker, virkelig føler og ser, og lengter etter eller frykter, og på hvordan folk på mer fjerne eller intellektuelle, eller kyniske eller terapeutiske plan, forstår verden.  

For å belyse: Alle har vel opplevd at de samme begivenheter eller fenomener tolkes ulikt av ulike personer. Man forteller historien på hver sin måte. Men nå kan noen tolkere hekte seg opp i at vorten på den vakre og stolte elefanten ikke blir helt detaljert og korrekt beskrevet, og at derfor hele fortellingen om møtet med elefanten derfor må betviles og foraktes som usann. Man blir da utsatt for kansellering, ikke sant? Andre tolkere ser imidlertid poenget – selve helheten og poenget - og synes «gjenfortellingen» er strålende og mer enn god nok, sett i fortellingskunstens og den kunstneriske frihets lys, sett i forventningens og fortellingens kontekst.  Hvem snakker mest sant? Hvem lyver minst?

Jeg er ikke i tvil.

https://neitilislam.blogspot.com/2020/01/hvorfor-tapte-ikke-trump.html

http://neitilislam.blogspot.com/2020/02/om-hvorfor-trump-vant-heldig-vis-for.html

 

Fra NRK Nyheter:

… Samtidig nevnte han Biden én gang og kalte demokratenes Nancy Pelosi for «Gale Pelosi».

Han kom også ifølge CNN og BBCs faktasjekkere med en rekke usannheter og harde anklager om demokratene. Blant annet kalte han den nåværende regjeringen for «inkompetente».

Trump snakket i over en og en halv time, som er uvanlig for denne typer taler. Han slo sin egen rekord fra 2016.

Til sammenligning snakket Joe Biden i 24 minutter da han hadde tilsvarende tale i 2020.

Gunn Enli er professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo, og har forsket på politikeres appell til velgerne.

– I begynnelsen var han mer forsonende, men han var klassisk Trump, sier Enli til NRK Nyhetsmorgen.

Enli mener Trump bruker attentatet til å appellere til velgerne og som en valgkampstrategi.

– Han var litt mindre sint enn det han pleier å være, men han angrep de samme personene og de samme ordene som tidligere.

Republikaner Caroline var fornøyd med talen til den tidligere presidenten.

Flere i publikum var rørt under talen til Trump. Caroline fra Milwaukee-området tror ting blir bedre under Trump.

– Vi kommer til å være tryggere under Trump, han vil stenge grensene og gi oss mulighet til å kjøpe hus, få familier. Det vil bli bedre.

Snakket om økonomien, innvandring og krig

Trump gikk også inn på hans hjertesaker som å sikre grensene, økonomien og innvandring.

– Jeg vil stanse den ulovlige migrasjonskrisen ved å bygge grensemuren, sa Trump og kalte det en «invasjon av migranter».

https://www.nrk.no/urix/trump_-_-jeg-hadde-gud-ved-min-side-1.16970244