Hanvold - den oppstandne doktor og: Hva er tro? Definisjoner ...

Jan Hanvold er nå oppstått fra de døde, han er oppstanden, og så titulerer han seg selv nå som doktor (antakelig i teologi), noe han kan ha gjort lenge, for alt det jeg vet. (Han utbrer dette evangeliet på TV Visjon Norge, for de som ikke har fått det med seg.

Han nevner det litt lattermildt, og alle forstår hva han mener: Han snakker selvsagt i metaforer. Han fikk blodpropp i hjertet i fjor, i USA, og ble lagt i en svært teknologisk utviklet maskin, i koma, i fler uker, men kom seg. Mirakuløst, kan vi se.

Hjelperne eller vennene hans spilte himmelske herlighetstekster ved maskinen mens han lå der og ante ingen ting. Hanvold priser nå legevitenskapen, noe han for øvrig har gjort hele tiden. Det fins visst ikke noen konflikt mellom moderne medisin og tro, i hvert fall eksisterer ikke en slik eventuell motsetning for Hanvold, som selvsagt tror på helbredelse ved bønn, og at vi har en «legal» rett til å bli friske, fordi Jesus sa Det er (objectivt – no hard feelings) fullbrakt på korset, og at vi har legedom ved hans sår, alt I Kristus, altså, fordi det står i Bibelen.

Man kunne tro at karismatikken i dag er helt avhengig av den moderne vitenskap; denne vitenskapen er på sin side selvsagt bare i liten grad avhengig av den karismatiske troslære, og man skulle tro at dette ville skape visse mentale floker, men nei, det gjør det ikke; særlig er karismatikere svært takknemlig for dagens muligheter for å spre budskapet, misjonere, via eter og skjerm.

Men: Denne posteringen skal handle om tro – hva er det? Hva innebærer den? Hva forplikter den til og hva frigjør den fra – og til?

Hvordan er den? Hvordan få tak i den? Hvordan holde ut i den? Kan man bestemme seg for å få den?

Dette er spørsmål som tangerer vårt anliggende i dag. Vi skal etter hvert her møte en sterkt karisma-troende amerikaner som minner sterkt om Jan Hanvold, (se oversikt over «hanvoldartikler» her på bloggen under), - eller er det omvendt? Det begynner å bli mange svært aktive karismatikere på scener og skjermer for tiden og flere skal det visst bli. De ser ut til å «true» Den norske kirke, til en viss grad, (men den tause majoriteten er fortsatt betydelig).

Man biter på det karismatiske nærmest uten videre refleksjon og går inn i det med liv og lyst, mens noen angrer og baler med å slippe ut og fri. Ikke få forteller rystende historier, som nylig på NRK radio om «flukten fra sektlederen) og serien «Flukten fra sekten» på NRK TV. Jeg tror imidlertid ikke disse fortellingene vil senke eller forsinke karismatikernes stadig større grep om store deler av befolkningen nå og fremover. Tro oppfattes nå som noe helt annet enn hva tro var bare for noen få tiår siden, bevegelsen har vært i emning siden rundt århundreskifte og har hatt stort omfang særlig i USA,  redaktør ser skrømt og

Armageddon - wold og fykse tveit hedninger?

Den viktigste forskjellen, det mest dramatiske, er at mens tro tidligere refererte seg til noe spirituelt eller åndelig, så fokuserer den nye troen, de nye trosforestillingene, på det materielle, som underlagt det åndelige. Den gamle tro gikk på evangeliets tale til personen og den enkeltes forhold, til den enkeltes «indre liv», så å si. Den nye troen retter seg mot det ytre: Man kan befale «å gå» om alvorlig sykdom, man kan profetere, tale i tunger til og med med en viljesanstrengelse, og bli helbredet, og helbrede selv ved f eks håndspåleggelse og «kunnskapsord». Man kan proklamere, «si ut», ta autoritet (over djevelen e l) og innta land og metafysiske størrelser, og det skal skje, rent performativt, hvis man har stor nok tro,  – (selv om virkningen kan la vente på seg; man må derfor repeterer bønner og Guds ord «oppatt og oppatt» før det virker.

Man skal fornye sinnet sitt! (Hanvold praktiserer haga, med henvisning til Salme 1, bl a, for å unne bevare kroppens velbefinnende og helse, se andre posteringer). Og alt dette for å gjøre det som er velbehagelig for Gud, (ja, det står i Bibelen) og for å kunne «trenge inn i himmelriket med makt» - se Matt 11.12, oversatt slik i the Passion: … «the realm of heaven’s kingdom is bursting forth, and passionate people taken hold of it’s power”, men the Passion innrømmer I notene at det her kan oversettes med at “heaven is entered into by force”! Med Den hellige ånds hjelp og kraft, selvsagt. Det er, som Ulf Christianssom sier i sangen: Ja har beslutat att følja Jesus. Han brukes mye på TV Visjon Norge.

Det var ikke slik før.   

Den nye lære, som mange benevner som ”et annet evangelium», som Bibelen selv advarer mot, viser seg å være en svært enkel lære: Be om å få. Eller: Befal og proklamer og det skal skje. Det viser seg at «det nye miljøet» eller den nye lære – korrekt eller ikke -  har en forståelse av eller en definisjon av tro som ikke her på linje med tidligere tiders forestillinger om og praksis av «den samme tro».

Hva er det som skjer? Og er det nye som skjer av det skremmende gode eller det skremmende farlige? (se mer under).

Etter min mening et par veldig viktige posteringer:

https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/frykt-og-redsel-for-endetid-og.html

Om bla Avanzini – nok en karismatiker - og advarselen mot ham:

https://neitilislam.blogspot.com/2023/12/den-norske-kirke-ikke-lenger-helt-norsk.html

 

Så hva er tro? Ulike oversettelser/definisjoner fra Bibelen selv: :

(The) Passion Bible, 2020: Now faith brings our hopes into reality and becomes the foundation needed to acquire the things we long for, (alle følgende – utvalgte - oversettelser er hentet fra Hebr. 11.1, se under).

NJV: Now faith is being sure of what we hope for and certain of what we do not see.

Jehovas Vitner: Faith is the assured expectation of things hoped for, the evident demonstration of realities though not beheld.

Amplified Bible, 2006:  Now faith is the assurance (the confirmation, the title deed,) of the thing (we) hope for, being the proof of things (we) do not see and the conviction of their reality (faith perceiving as real facts what is not revealed to the senses).

Bibelselskapet 1987: Troen er sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser.

Bibelforlaget 1997: Tro er full tillit til det en håper på, overbevisning om det en ikke ser.

Jerusalem Bible 1987: Only faith can garantee the blessings that we hope for, or prove the existence of realities that are unseen.  

The New American Bible, 1887: Faith is the realization of what is hoped for and evidence of things not seen.

King James, Dakes annotated, 2001: Now faith is the substance of things hoped for, the evidence of things not seen.

New Living translation:  Faith is confidence that what we hope for will actually happen; it gives us assurance about things we cannot see.

The Message: The fundamental fact of evidence is that this trust in God, this faith, is the firm foundation under everything that makes life worth living. It’s our handle on what we can’t see.

English standard version: Now faith is the assurance of things hoped for, the conviction of things not seen.

Sainte Bible: Or la foi, ce’st l’assurance des chose qu’on espere, la demonstration celle qu’on ne voit pas.

Das neue Testament: Es ist aber der Glaube eine gewisse Zuversicht des, das man hofft, und ein Nichtzweifeln an dem, das man nicht sieht.

Det norske bibelselskap: Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser. Troen er sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser.

1930 utgaven: Men tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees.

Gresk grunntekst, (fra The Kingdom Interlinear Translation of the Hebrew/Greeek Scriptures, 1985):
כי האמונה היא חסן הבטחון במקוה והוכחת דברים לא נראים/εστιν δε πιστις ελπιζομενων υποστασις πραγματων ελεγχος ου βλεπομενων http://scripturetext.com/hebrews/11-1.htm

Bokstavelig: It is but faith (of things) being hoped for substanding (hypostasis) of things (pragmaton) reproof (elegxos) not things being looked at … oversatt slik: Faith is the assured expectation of things hoped for, the evident demonstration of realities though not beheld. (Fra gresk I henhold til NWT).

John MacArthur: … The faith described here involves the most solid possible conviction, the God-given present assurance of a future reality, “evidence of thing not seen”, - not based on empirical evidence, but of Devine assurance, and is a gift of God (Ef 2. 8).

Fra The Health and Wealth Gospel – Heresy or “What?”, Mark Stevens Willis, PhD, 2019:

… such faith is not sorta hoping something is true, but our confident reliance upon God’s Word containing His great and precious promises …

Faith believes God’s word, despite what we can perceive wit our 5 senses (sight smell, touch hearing etc), comprehend with our intellect or intuition, feel with our emotions, consider to be factual, relevant, normal, socially acceptable or politically correct in this natural realm.

… the curse of poverty was redeemed at the Cross alongside our sins and physical sicknesses … by the New Birth through the blood of Jesus and the finished work of the Cross …

 We walk trough this life obeying His Word and listening to the Holy Spirit; as we do so, whenever He directs us to give something or some amount away, we respond in faith and obedience; over time, both our faith and our finances will grow; everything else, frankly, is a lie and a trap of our adversary. s 260 ff. God will open doors and opportunities which will require steps of faith, bur His reward is sure. We need to avoid limiting God as to how and when He can bless us -  when we do, He will change things up to refocus us on Him and His Word, rather than the means He uses to bless us. He is solely in charge of methods and timing.

Our lives will be prolonged by many years; we will have peace; we will have prosperity: we will win favor; we will win a good name: our paths will be straight …

A non-charismatic trying to properly exegete the charismatic experience is like a born-deaf person to explain music, s 291.

A good sign we are on that road is when we start thinking that God hates the same things and people we do. Selah!

We are to deliberately choose to place our full faith and reliance on God, not ask Him for the gift of faith. We received all the faith we were ever going to have back when we were born from above, so the issue is whether or not we are going to obey God and use it (Prov 3. 5-6).

We are responsible for deliberately choosing to believe God’s word as The Truth etc …

Because fulfilling the conditions causes us to emulate some character attributes of God. After we have engaged in that behavior or attitude for an extended period of time, it becomes a habit, then a character trait. This is how God develops our Christ-likeness in any specific area. s 302.

Our faith is founded upon our personal relationship with an almighty, gracious, merciful, and loving God who Is faithful to keep His Word

… A religious economy is based upon the idea that if I do this, don’t do that, cut this off, grow this out, eat this, don’t eat that, observe this holiday, light this candle, pray X number of times, make a pilgrimage tils om “holy” place, dress a certain way etc, to appease whatever false deity I worship, then perhaps he/she/it will bless me, my family, my crops etc, and/or not smite me and my loved ones with sickness, calamity, or death, s 258.

Easton's Bible Dictionary:

Faith is in general the persuasion of the mind that a certain statement is true (Philippians 1:27; 2 Thessalonians 2:13). Its primary idea is trust. A thing is true, and therefore worthy of trust. It admits of many degrees up to full assurance of faith, in accordance with the evidence on which it rests.

Faith is the result of teaching (Romans 10:14-17). Knowledge is an essential element in all faith, and is sometimes spoken of as an equivalent to faith (John 10:38; 1 John 2:3). Yet the two are distinguished in this respect, that faith includes in it assent, which is an act of the will in addition to the act of the understanding. Assent to the truth is of the essence of faith, and the ultimate ground on which our assent to any revealed truth rests is the veracity of God.

Historical faith is the apprehension of and assent to certain statements which are regarded as mere facts of history.

Temporary faith is that state of mind which is awakened in men (e.g., Felix) by the exhibition of the truth and by the influence of religious sympathy, or by what is sometimes styled the common operation of the Holy Spirit.

Saving faith is so called because it has eternal life inseparably connected with it. It cannot be better defined than in the words of the Assembly's Shorter Catechism: "Faith in Jesus Christ is a saving grace, whereby we receive and rest upon him alone for salvation, as he is offered to us in the gospel."

The object of saving faith is the whole revealed Word of God. Faith accepts and believes it as the very truth most sure. But the special act of faith which unites to Christ has as its object the person and the work of the Lord Jesus Christ (John 7:38; Acts 16:31). This is the specific act of faith by which a sinner is justified before God (Romans 3:22, 25; Galatians 2:16; Philippians 3:9; John 3:16-36; Acts 10:43; 16:31). In this act of faith the believer appropriates and rests on Christ alone as Mediator in all his offices.

This assent to or belief in the truth received upon the divine testimony has always associated with it a deep sense of sin, a distinct view of Christ, a consenting will, and a loving heart, together with a reliance on, a trusting in, or resting in Christ. It is that state of mind in which a poor sinner, conscious of his sin, flees from his guilty self to Christ his Saviour, and rolls over the burden of all his sins on him. It consists chiefly, not in the assent given to the testimony of God in his Word, but in embracing with fiducial reliance and trust the one and only Saviour whom God reveals. This trust and reliance is of the essence of faith. By faith the believer directly and immediately appropriates Christ as his own. Faith in its direct act makes Christ ours. It is not a work which God graciously accepts instead of perfect obedience, but is only the hand by which we take hold of the person and work of our Redeemer as the only ground of our salvation.

Saving faith is a moral act, as it proceeds from a renewed will, and a renewed will is necessary to believing assent to the truth of God (1 Corinthians 2:14; 2 Corinthians 4:4). Faith, therefore, has its seat in the moral part of our nature fully as much as in the intellectual. The mind must first be enlightened by divine teaching (John 6:44; Acts 13:48; 2 Corinthians 4:6; Ephesians 1:17, 18) before it can discern the things of the Spirit.

Faith is necessary to our salvation (Mark 16:16), not because there is any merit in it, but simply because it is the sinner's taking the place assigned him by God, his falling in with what God is doing.

The warrant or ground of faith is the divine testimony, not the reasonableness of what God says, but the simple fact that he says it. Faith rests immediately on, "Thus saith the Lord." But in order to this faith the veracity, sincerity, and truth of God must be owned and appreciated, together with his unchangeableness. God's word encourages and emboldens the sinner personally to transact with Christ as God's gift, to close with him, embrace him, give himself to Christ, and take Christ as his. That word comes with power, for it is the word of God who has revealed himself in his works, and especially in the cross. God is to be believed for his word's sake, but also for his name's sake.

Faith in Christ secures for the believer freedom from condemnation, or justification before God; a participation in the life that is in Christ, the divine life (John 14:19; Romans 6:4-10; Ephesians 4:15, 16, etc.); "peace with God" (Romans 5:1); and sanctification (Acts 26:18; Galatians 5:6; Acts 15:9).

All who thus believe in Christ will certainly be saved (John 6:37, 40; 10:27, 28; Romans 8:1).

The faith=the gospel (Acts 6:7; Romans 1:5; Galatians 1:23; 1 Timothy 3:9; Jude 1:3).

Noah Webster's New International Dictionary of the English Language

1. (n.) Belief; the assent of the mind to the truth of what is declared by another, resting solely and implicitly on his authority and veracity; reliance on testimony.

2. (n.) The assent of the mind to the statement or proposition of another, on the ground of the manifest truth of what he utters; firm and earnest belief, on probable evidence of any kind, especially in regard to important moral truth.

3. (n.) The belief in the historic truthfulness of the Scripture narrative, and the supernatural origin of its teachings, sometimes called historical and speculative faith.

4. (n.) The belief in the facts and truth of the Scriptures, with a practical love of them; especially, that confiding and affectionate belief in the person and work of Christ, which affects the character and life, and makes a man a true Christian, -- called a practical, evangelical, or saving faith.

5. (n.) That which is believed on any subject, whether in science, politics, or religion; especially (Theol.), a system of religious belief of any kind; as, the Jewish or Mohammedan faith; and especially, the system of truth taught by Christ; as, the Christian faith; also, the creed or belief of a Christian society or church.

6. (n.) Fidelity to one's promises, or allegiance to duty, or to a person honored and beloved; loyalty.

7. (n.) Word or honor pledged; promise given; fidelity; as, he violated his faith.

8. (n.) Credibility or truth.

9. (interj.) By my faith; in truth; verily.

Easton's Bible Dictionary, forts:

This word seems to require explanation only in the case of its use by our Lord in his interview with "Simon, the son of Jonas," after his resurrection (John 21:16, 17). When our Lord says, "Lovest thou me?" he uses the Greek word agapas; and when Simon answers, he uses the Greek word philo, i.e., "I love." This is the usage in the first and second questions put by our Lord; but in the third our Lord uses Simon's word. The distinction between these two Greek words is thus fitly described by Trench:, "Agapan has more of judgment and deliberate choice; philein has more of attachment and peculiar personal affection. Thus the `Lovest thou' (Gr. agapas) on the lips of the Lord seems to Peter at this moment too cold a word, as though his Lord were keeping him at a distance, or at least not inviting him to draw near, as in the passionate yearning of his heart he desired now to do. Therefore he puts by the word and substitutes his own stronger `I love' (Gr. philo) in its room. A second time he does the same. And now he has conquered; for when the Lord demands a third time whether he loves him, he does it in the word which alone will satisfy Peter (`Lovest thou, ' Gr. phileis), which alone claims from him that personal attachment and affection with which indeed he knows that his heart is full."

In 1 Corinthians 13 the apostle sets forth the excellency of love, as the word "charity" there is rendered in the Revised Version.

Easton's Bible Dictionary (forts):

The resurrection of Jesus (Acts 17:31) is the "assurance" (Gr. pistis, generally rendered "faith") or pledge God has given that his revelation is true and worthy of acceptance. The "full assurance [Gr. plerophoria, `full bearing'] of faith" (Hebrews 10:22) is a fulness of faith in God which leaves no room for doubt. The "full assurance of understanding" (Colossians 2:2) is an entire unwavering conviction of the truth of the declarations of Scripture, a joyful steadfastness on the part of any one of conviction that he has grasped the very truth. The "full assurance of hope" (Hebrews 6:11) is a sure and well-grounded expectation of eternal glory (2 Timothy 4:7, 8). This assurance of hope is the assurance of a man's own particular salvation.

This infallible assurance, which believers may attain unto as to their own personal salvation, is founded on the truth of the promises (Hebrews 6:18), on the inward evidence of Christian graces, and on the testimony of the Spirit of adoption (Romans 8:16). That such a certainty may be attained appears from the testimony of Scripture (Romans 8:16; 1 John 2:3; 3:14), from the command to seek after it (Hebrews 6:11; 2 Peter 1:10), and from the fact that it has been attained (2 Timothy 1:12; 4:7, 8; 1 John 2:3; 4:16).

This full assurance is not of the essence of saving faith. It is the result of faith, and posterior to it in the order of nature, and so frequently also in the order of time. True believers may be destitute of it. Trust itself is something different from the evidence that we do trust. Believers, moreover, are exhorted to go on to something beyond what they at present have when they are exhorted to seek the grace of full assurance (Hebrews 10:22; 2 Peter 1:5-10). The attainment of this grace is a duty, and is to be diligently sought.

"Genuine assurance naturally leads to a legitimate and abiding peace and joy, and to love and thankfulness to God; and these from the very laws of our being to greater buoyancy, strength, and cheerfulness in the practice of obedience in every department of duty."

This assurance may in various ways be shaken, diminished, and intermitted, but the principle out of which it springs can never be lost. (see FAITH.)

 

mandag 8. april 2024

Jan Hanvold på sitt beste for de verste?

https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/jan-hanvold-pa-sitt-beste-for-de-verste.html

fredag 7. juni 2024

Hvor høyt elsker Den norske Kirke Jan Hanvold og Naser Khader?

https://neitilislam.blogspot.com/2024/06/hvor-hyt-elsker-den-norske-kirke-jan.html

 

søndag 26. mai 2024

Khader og Hanvold? Må muslimer omvende seg til kristentroen, for ellers vil Vesten gå til grunne?

https://neitilislam.blogspot.com/2024/05/khader-og-hanvold-ma-muslimer-omvende.html

 

søndag 12. mai 2024

Hanvold, Hagin, Nietzsche og Maslow m fl - en nær sammenheng?

https://neitilislam.blogspot.com/2024/05/hanvold-nietzsche-og-maslow-m-fl-en-nr.html

 

onsdag 1. mai 2024

Jan Hanvold er jøde. Og erstatningsteolog.

https://neitilislam.blogspot.com/2024/05/jan-hanvol-er-jde-og-erstatningsteolog.html

 

søndag 28. april 2024

Hanvold, Ragnhild og Gøril - underdanige disipler i klemme?

https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/hanvold-ragnhiild-og-gril-underdanige.html

 

torsdag 18. april 2024

Frykt og redsel for Endetid og Trengseltid på "Hanvold": Hvordan slippe unna?

https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/frykt-og-redsel-for-endetid-og.html

 

mandag 8. april 2024

Jan Hanvold på sitt beste for de verste?

https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/jan-hanvold-pa-sitt-beste-for-de-verste.html

 

lørdag 6. april 2024

Jan Hanvold - endelig ut av skapet?

https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/jan-hanvold-endelig-ut-av-skapet.html

 

søndag 31. mars 2024

Om Hanvold, belgiske kjemepkaniner og troens enfold, mot et bakteppe av krig og gru

https://neitilislam.blogspot.com/2024/03/om-hanvold-belgiske-kjemepkaniner-og.html

 

fredag 29. mars 2024

Hanvold, Eidsvåg og et fullsatt Oslo Spektrum - og tidsånden

https://neitilislam.blogspot.com/2024/03/hanvold-eidsvag-og-et-fullsatt-oslo.html

 

orsdag 29. februar 2024

Hanvold vil ha militante kristne. Det er for mange dvaske "frelste".

https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/hanvold-vil-ha-militante-kristne-det-er.html

redag 23. februar 2024

Jan Hanvold irettesetter Job og løser lidelsens problem?

https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/jan-hanvold-irettesetter-job-og-lser.html

 

lørdag 24. februar 2024

Ungjente reddet på Visjon Norge - vil det holde?

https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/ungjente-reddet-pa-visjon-norge-vil-det.html

 

torsdag 8. februar 2024

Vil Hanvolds karisma makte å stanse eller moderere islam?

https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/vil-hanvolds-karisma-makte-stanse-eller.html

 

mandag 5. februar 2024

Karismatisk tordentale på TV Visjon Norge

https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/karismatisk-tordentale-pa-tv-visjon.html

 

tirsdag 2. januar 2024

Kristne stjeler 8 milliarder kroner i året fra Gud

https://neitilislam.blogspot.com/2024/01/kristne-stjeler-8-milliarder-kroner-i.html

tirsdag 26. desember 2023

Tillegg, supplement til "theurgen" Hanvold

https://neitilislam.blogspot.com/2023/12/tillegg-supplement-til-theurgen-hanvold.html

 

mandag 25. desember 2023

Karismatikeren og "theurgen" Hanvold - og Fosse, en sammenligning i tiden?

https://neitilislam.blogspot.com/2023/12/karismatikeren-og-theurgen-hanvold-og.html

 

mandag 4. desember 2023

Den norske kirke - ikke lenger helt norsk, men allerede halvt islamsk?

https://neitilislam.blogspot.com/2023/12/den-norske-kirke-ikke-lenger-helt-norsk.html

 

mandag 22. mai 2023

Jan Hanvold - en mektig høvding

https://neitilislam.blogspot.com/2023/05/jan-hanvold-en-mektig-hvding.html

 

irsdag 26. oktober 2021

Kristen karismatikk og forbønn mot islamisering?

http://neitilislam.blogspot.com/2021/10/kristen-karismatikk-og-forbnn-mot.html

 

tirsdag 20. juni 2023

Jan Hanvold nede for telling?

https://neitilislam.blogspot.com/2023/06/jan-hanvold-nede-for-telling.html

søndag 15. mars 2020

"Rikets tilstand": Religion over magi? Eller: Magi over religion?

https://neitilislam.blogspot.com/2020/03/rikets-tilstand-religion-over-magi.html

 

tirsdag 17. november 2020

Er alle troer like tolerante? Eller like intolerante? Selvsagt ikke ...

https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/er-alle-troer-like-tolerante-eller-like.html

 

onsdag 3. november 2021

Om hvorfor vi åpner for mer og mer makt for islam

http://neitilislam.blogspot.com/2021/11/om-hvorfor-vi-apner-for-mer-og-mer-makt.html

 

lørdag 18. september 2021

Psykologien inn i religionen?

https://neitilislam.blogspot.com/2021/09/psykologien-inn-i-religionen.html

 

fredag 19. november 2021

Religionen - en vanskjøttet og neddopet, men våknende gigantisk møy?

http://neitilislam.blogspot.com/2021/11/religionen-en-vanskjttet-og-neddopet.html

lørdag 4. februar 2023

Religion, flere spennende definisjoner

http://neitilislam.blogspot.com/2023/02/religion-flere-spennende-definisjoner.html

 

Denne posteringen er et «nødvendig» supplement til denne:

http://neitilislam.blogspot.com/2023/01/religion-noen-spennende-definisjoner.html

onsdag 22. november 2023

Religionskrig - the weaker takes it all

https://neitilislam.blogspot.com/2023/11/religionskrig-weaker-takes-it-all.html

 

lørdag 30. juni 2018

Tilføyelser om hypermagi og hypermoral

http://neitilislam.blogspot.com/2018/06/tilfyelser-om-hypermagi-og-hypermoral.html

 

onsdag 25. juli 2018

Mer om hypermagi, emosjoner, følelser, spor og villspor

http://neitilislam.blogspot.com/2018/07/mer-om-hypermagi-emosjoner-flelser-spor.html

onsdag 5. desember 2018

Ytterligere klargjøring av hypermagi og det juridco-religico mennesket

https://neitilislam.blogspot.com/2018/12/ytterligere-klargjring-av-hypermagi-og.html

Ymse:

https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/essens-agens-og-er-religionsdialog.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/01/allah-is-dead.html

https://neitilislam.blogspot.com/2016/10/hodne-saken-er-islam-en-religion.html

Gudløsheten som omfavner Allah - og nesten ingen motstand i sikte, en kavalkade ...

Hamas-leder Yahya Sinwar: – Helt nødvendig å ofre palestinere (og dette har ikke noe med islam og Allah å gjøre?) …

https://www.rights.no/2024/06/hamas-leder-yahya-sinwar-helt-nodvendig-a-ofre-palestinere/

Linda Noors selektive historiefortelling:

(Konvertitten) Linda Noors - antropolog - tro baserer seg på Koranen og islams gud Allah, og hans profet. Og dette er alvor. Men dette nevnes ikke av Noor, og heller ikke av Julie Dahle. (Og dette er ikke kritikk av Julie Dahle, bare for å ha nevnt det).

Hva kan det komme at av gud trenges helt ut av bildet? Selvsagt vil dette dimme synet på konflikten, både i dag, i i tider som skal komme. Det virker som man ikke tør, for det kan vel ikke være fordi man for alvor mener at gud er fullstendig irrevant?

https://www.rights.no/2024/06/linda-noors-selektive-historiefortelling/

At gud er høyst ikke bare aktuell, for den som våger å se, men også relevant, i høyeste grad, se denne meget informative, og nødvendig skremmende, og noe av det helt vesentlige som er fraværende hos dagens elite og i MSM:

October 7 and Authoritative Islam’s Modern Qur’anic Jihadism and Jew-Hatred

Jun 9, 2024 3:00 pm By Andrew Bostom

https://www.jihadwatch.org/2024/06/october-7-and-authoritative-islams-modern-quranic-jihadism-and-jew-hatred

Heller ikke her i det følgende nevnes gud (noe overraskende), vi kan spørre: Hvilken gud tillater og fremmer vår levemåte, til nå, men dette spørsmålet holdes i bakgrunnen, der det burde komme i forgrunnen: Julie Dahle:

Ayaan Hirsi Ali: – Det som står på spill er vår levemåte

- Hva står på spill i vår evne til å se trusselen tydelig? Intet mindre enn bevaringen av vår livsstil, skriver Ayaan Hirsi Ali om dagens politiske situasjon. Hun fastholder at vestlige frihetsverdier er resultatet av ganske radikale prinsipper, men at disse er i ferd med å forvitre i møte med tvillingkreftene i kulturmarxismen og politisk islam. Blindt fokus på bagateller, ikke på det store bildet, gjør at Vesten er i ferd med å undergrave seg selv, konkluderer hun, og viser til egne erfaringer i Somalia. …

https://www.rights.no/2024/06/ayaan-hirsi-ali-det-som-star-pa-spill-er-var-levemate/

Og så denne:

… Strategien ble utmeislet allerede på 90-tallet av fundamentalistene i Det muslimske brorskapet: Brorskapet erkjente at Europa og Vesten ikke kunne erobres med sverdet, da "fienden" er for sterk. Derfor var misjonen veien å gå. Ved at de kristne opplyses om islam, kommer de til å konvertere. På denne måten ville muslimene bli i majoritet og i stand til å opprette en islamsk stat, var tanken. Vel så interessant: Det ble advart mot at muslimer skulle danne egne politiske partier. Muslimene skulle heller infiltrere eksisterende partier for å skjule sine intensjoner om å etablere sharia i de vestlige nasjonalstatene. I Norge har eksempelvis Ap slukt denne fundamentalistiske strategien med hud og hår. …

Hege Storhaug: Frederik Vad, har nylig uttalt seg om infiltrasjonen på ulike nivåer: Den tredje erkjennelsen er den vi står overfor nå, og den har ikke sivet helt inn tror jeg i store deler av befolkningen og heller ikke her på Christiansborg. Og det er tross alt en erkjennelse av at arbeid, utdanning, bolig, turkort for foreningslivet og et plettfritt kriminelt rulleblad ikke er nok hvis man samtidig bruker posisjonen sin til å undergrave det danske samfunnet innenfra.

Derfor vil jeg oppfordre alle i Folketinget til å lese rapporten som kom 1. mars fra det kriminalitetsforebyggende rådet i Sverige. Det er et av de mest dyrebare dokumentene vi har, som viser herskerens holdning i sin perfekte form. Den viser hvordan titusenvis av mennesker i klaner og gjenger og i visse etniske miljøer har infiltrert, og jeg siterer: alle betydelige sektorer av det svenske samfunnet. Dette gjelder fra det private til det kommunale til det statlige; tjenestemenn, saksbehandlere, fengselsbetjenter, havnearbeidere. …

en sosialarbeider som henlegger visse barnesaker; en familieterapeut i en dansk NGO som i stedet for å hjelpe barn ut av sosial kontroll, bidrar til at en forelder kan kidnappe barna sine og sende dem på en omskoleringsreise. Og senest mandag så vi BT avsløre hvordan forskere ved Københavns Universitet har kunnskap om 550 skilsmissekontrakter som danske imamer i godkjente trossamfunn har inngått uten Familieretten, uten lovlige ekteskapskontrakter. Noe av det som står i disse kontraktene er at kvinnen må betale seg selv, leve i sølibat fra nå av eller gi fra seg barna for å unnslippe ekteskapet. Og så ber imamene oss om hjelp i stedet for å gå ut og melde fra til myndighetene.

(Obs, her kommer jamen Allah inn i bildet, men bare fra muslimsk side):

… Hvordan kan man være medlem av S og ha verv i S når man på samme tid er medlem av moskeer som ligger under islamistiske Erdogans Diyanet? Verdimessig er jo dette som olje og vann. Diyanet har ifølge dansk ekspert eksempelvis «groteske» holdninger til homofili og barnebruder.

Det er jo dette mildt sagt problematiske vi også gjennom årene har pekt på, som at Ap har folk i fremskutte posisjoner som samtidig pleier sine bånd til moskeer med verdier som tilhører en annen planet enn den Ap lever på. Et fremragende eksempel er Nasir Ahmed i Oslo Ap som er en beundrer og undersått av Tahir ul-Qadri, pakistaneren i Minahaj ul-Quran som ville ha hele kloden under kalifatets fane. Mens som byrådsleder så vi eksempelvis Raymond Johansen, også Ap, i varm omfavnelse av Brorskapets Basim Ghozlan på id-feiring (lenke til begge hendelsene her). Ghozlan har altså spilt verdikortene sine etter boka overfor Ap.

Når Berlingske spør Ss politiske talsperson om man kan «være sosialdemokrat og ha en fremtredende posisjon i Diyanet, er svaret dette: «Det er et spørsmål for sosialdemokratenes lokalkrets. Det er ikke et spørsmål jeg vil forholde meg til», noe som betyr at det er opp til de enkelte lokallagene hvem de vil fylle inn på listene sine.

At dette viser at infiltrasjonen har fungert, er vel ganske åpenbart.  Denne strategien ble utmeislet på en konferanse i 1995 i regi av Brorskapet, der nye internasjonale vedtekter ble behandlet, skriver Egyptson. På konferansen var den ledende fundamentalisten Yusuf al-Qaradawi, Brorskapets åndelige leder.

Der presenterte han sin nye politiske strategi ‘wasatiyyah’. Al-Qaradawi skriver at «erobringen av Vesten» er et eskatologisk løfte fra Allah til muslimene. Alle andre religioner og deres politiske organisasjoner må underkaste seg den «islamske sosiale orden» og sharia.

Denne gangen kommer ikke erobringen til å skje med sverd, til det er fienden for sterk, med gjennom misjonens vei («dawah»). Ved at de kristne opplyses kommer de til å konvertere. På den måten blir «muslimene» en majoritet og kan opprette en islamske stat.

 

Her kommer også alle disse moskeene, typisk presentert som kulturforeninger inn. Al-Qaradawi oppmuntret til at muslimer i Europa skulle skape sine egne islamske enklaver som et delmål, der muslimer styrker samholdet seg imellom og holder medlemmene fast i islam gjennom skoler og aktiviteter. Og så til en nøkkelstrategi:

Man skal ikke danne egne politiske partier, der intensjoner og verdier blir synlige og kan kritiseres, men i stedet slutte seg til eksisterende partier og i det stille jobbe innenfra.

Den svenske arbeiderbevegelsen ble infiltrert allerede før ovennevnte konferanse:

I arkivene til Arbeiderbevegelsen i Stockholm finner du unike dokumenter som forklarer hvordan denne strategien ble satt ut i livet. Arabiske, tyrkiske og pakistanske aktivister koordinerte organisasjonene sine i Sveriges muslimske råd (SMR) i 1990.

Socialdemokratiet ble kontaktet før valget i 1994 med beskjed om at foreningens stemmer kunne avgjøre valgresultatet, og nye partimedlemmer ble tilbudt i bytte mot plass på partiets valglister. Under retorisk dekke av «religionsdialog» og «samarbeid i det flerkulturelle samfunnet» klarte de å få politisk støtte fra sosialdemokratene.

https://www.rights.no/2024/06/strategien-er-infiltrasjon-ikke-egne-muslimske-partier/

 

Våre egne, til ettertanke og for oversikten skyld, virkelig, om partier og bl a om islam som ett parti, en påstand ingen forstår i dagens Norge, (heller ikke Storhaug):

https://neitilislam.blogspot.com/2024/05/obs-pop-islam-noen-srs-viktige.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2024/05/4-mill-i-england-na-skjer-overtakelsen.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/katie-hopkins-islam-party.html

 

Om bl a Storhaug og mekka og det uholdbare i å skille mellom medina-versene:

https://neitilislam.blogspot.com/2015/11/islam-uten-essens-tolkere-uten-essens.html

 

Uten gud, gudserkjennelse, gudskonsept, gudstro, åpenbaringsvarhet og kunnskap om den, blir man faktisk veldig, svært DUM:

 

… Lady Maga: Would you say you’re pro-Palestine or pro-Israel?

RAIA: Pro-Palestine.

Lady Maga: As a gay man I would be punished and or put in prison or killed if I were openly gay in Palestine. How do you react to that?

RAIA: I didn’t know that. So...

Lady Maga: It is illegal to be gay in Palestine. You are punished by prison or death.

RAIA: In Israel?

Lady Maga: No, Israel has gay pride. Israel is completely open to lesbian and gay people. Palestine puts them in prison or kills them. You weren’t aware of that?

RAIA: I was not aware of that, no. So that does pose an interesting aspect.

Lady Maga: Have you seen the Queers for Palestine movement? It’s a very common movement, but I don’t see any Muslims for Queer movements.

RAIA: Yes, that’s where it gets grey, right? Like, that’s where I feel...

Lady Maga: For me it’s not grey. I am fearful of Islam, because there is no Islamic country on Earth that embraces me as a gay man.

RAIA: So OK, OK, so maybe I’m confused because Israel, which is still an Islam country, right?

Lady Maga: No, no, no, Jewish.

RAIA: (Looking puzzled) OK. OK. OK. OK.

Lady Maga: So Israel’s Jewish Palestinians are Islamic?

RAIA: (Long sigh of incomprehension)

 

There is, of course, an important difference between ignorance and stupidity. But while RAIA is obviously ignorant, she is no less obviously stupid. The video brings to mind a saying of that indefatigable online warrior Simon Myerson KC, who regularly points out that we should not forget that 50 per cent of the population were in the bottom half of their class at school.

I’ve long been convinced that we underplay the role of stupidity in public life. I don’t mean this as an insult – simply shouting that someone is stupid tends to rebound on the person saying it. No, I mean that recognition that some people are simply not very bright is a tool that we should employ far more in order to understand why some people say or do things.

… It requires a really very stupid mind – and a determination to remain untroubled by information – to believe that gay people have a natural place alongside fundamentalist Islamic terrorists. As Benjamin Franklin is said to have put it: “We are all born ignorant, but one must work hard to remain stupid.”

If we are properly to understand the role of stupidity in the public realm, it’s important to be clear that it’s not about disagreeing with someone.

The commentator and broadcaster Mehdi Hasan, for example, is someone for whom I have near total contempt. But he is far from stupid; indeed it’s precisely his ability to (in my opinion) distort facts in order to shape them to fit his own agenda that makes him an opponent who cannot simply be swatted away as an idiot. George Galloway, likewise, is not stupid.

Jeremy Corbyn, on the other hand – who I would imagine agrees with almost every word that comes out of Hasan’s mouth – is an all too obvious example of someone who is, I would contend, simply stupid. There has been no self-reflection, no development in his thinking, no intellectual growth in Corbyn’s mind since he emerged on the left political scene in the 1970s. And his positions on so many issues are based not so much on ignorance – it’s not as if he hasn’t been told! – but on stupidity, because he is simply incapable of understanding ideas or challenges to his worldview.

I don’t suggest that the entire pro-Palestine movement is stupid. Far from it.

Many are extremely clever, not least in winning minds.

But many of those minds are, we can surely agree, very stupid indeed.

https://www.thejc.com/lets-talk/dont-forget-the-role-of-stupidity-in-the-debate-about-israel-mblpdwnb

Men hva kan være dummere enn et Ap helt uten gud?: Sitater fra Erik Nodmann, på document.no 080624:

… Arbeiderpartiets ettergivenhet og politiske legitimering av islam ble særlig tydelig ifm. Muhammed-karikaturene i januar 2006. For å tekkes voldelige islamister gikk daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre langt i å beklage trykkingen av tegningene, fremfor å gjøre det han skulle gjort: stå opp for vår grunnlovsfestede ytringsfrihet, slik Anders Fogh Rasmussen gjorde det i Danmark. I en personlig anlagt melding fra UD der Støre tok avstand fra publiseringen av de uskyldige tegningene, het det: «La meg gjøre det helt klart at den norske regjering fordømmer enhver handling eller uttalelse som uttrykker forakt for mennesker på bakgrunn av deres religion eller etnisitet.» …

En måned senere ga statsminister Jens Stoltenberg, i et intervju med VG, redaktør Vebjørn Selbekk skylden for at rabiate islamister brente ned Norges ambassade i Damaskus. Videre beskrev han trykkingen av tegningene som «en gal handling».  Islamistene ble beskyttet, mens Selbekk ble kastet til hundene.  …

I august 2008 proklamerte daværende statssekretær Raymond Johansen i UD at Norge ville gå i dialog og forhandle med verdens mest ettersøkte terrorist, Osama bin Laden. Mon tro hva Raymond var villig til å gi bort for å få en gjenytelse fra bin Laden? (Amerikansk etterretning valgte heldigvis et annet spor, og knapt noen har i ettertid beklaget det utfallet det fikk for bin Laden personlig.)   

For 10–15 år siden kunne likevel ikke politisk støtte til muslimske terrorister skje like åpenlyst som i dag. Til gjengjeld fantes det den gang journalister som turte å påpeke at keiseren er naken. Pål T. Jørgensens intervju med daværende utenriksminister Støre i 2011, der sistnevnte blir tatt i grove løgner, er illustrerende. På denne tiden var den vestlige verden unison i sin fordømmelse av Hamas, men Støre hadde mer tro på «dialog-sporet», med ham selv i hovedrollen. … 

I 2011 var Norge den største bidragsyteren til å bombe Libya sønder og sammen. «Norge bombet mest og best», proklamerte daværende statssekretær Espen Barth Eide stolt. Bombingen skjedde i tettbygde strøk, med titusentalls drepte. I ettertid nektet Norge å ta imot sårede libyere eller å bistå med å bygge opp landets utbombede infrastruktur.  …

Etter 8 års fravær fra 2013 av var Arbeiderpartiet på plass igjen i Utenriksdepartementet høsten 2021, denne gang med Anniken Huitfeldt som statsråd. Huitfeldt skapte straks internasjonal oppmerksomhet da hun i januar 2022 hentet toppledelsen i den afghanske terrororganisasjonen Taliban til Norge i privatfly på fellesskapets regning. På dette tidspunktet hadde Norge kriget mot Taliban i ca. 20 år.  

Formålet med å invitere denne banden til Norge, var å fortelle dem at de måtte styrke kvinners rettigheter i Afghanistan (!)  

I et etterfølgende møte mellom Huitfeldt og senator Lindsay Graham beskrev sistnevnte dette som «That is the most naive thing I have heard. You literally know nothing about the Taliban and their agenda if you think they are gonna change. They are not gonna change.» …

Hva oppnår Norge med å anerkjenne Palestina som en egen stat? Salman Rushdie påpekte umiddelbart at en slik stat vil bli styrt i henhold til sharia, slik både Hamas’ egne postulater og Kairo-erklæringen tilsier. Vold og terror i islams navns vil dermed eskalere, kvinner vil måtte pakke seg inn enda mer, mens jøder og homofile gjør best i å rømme landet. Er det dette regjeringen ønsker? Menneskerettsaktivisten Ayaan Hirsi Ali spør seg på X om norske myndigheter er stokk dumme eller regelrett onde. Ovennevnte Janne Haaland Matlary sier regjeringen driver «utenrikspolitisk selvskading». Israel har gått til det dramatiske skritt å kalle hjem sin ambassadør fra Norge. ..

Når regjeringer utgått fra Arbeiderpartiet til stadighet tar (radikal) islam inn i varmen, vokser islamismen frem, også i Norge. Sammenholdt med en innvandringspolitikk som særlig tiltrekker seg muslimer, islamiseres Norge dag for dag. Dette har gitt fremvekst av tidligere unorske fenomener som tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, æresdrap, sosial kontroll, kvinneundertrykkelse, flerkoneri, jøde- og homohat, gjengkriminalitet og gruppevoldtekter, samt økt vinnings- og voldskriminalitet, svekket ytringsfrihet, økt risiko for islamistisk terror i Norge og et tilhørende behov for stadig mer synlig beskyttelse mot terror i det offentlige rom. …

 

Om Moster, kristenretten og Stiklestad 2030: Bente Haarstad,   11.06.2024 17:22, document:

… Rawan Mohammed Naima, og hun er meget opptatt av Gaza, såpass at 14-åringen i november fikk et debattinnlegg på trykk i en av landets aller største aviser, med krav om at Norge anerkjenner Palestina. Det ønsket har hun og andre arabere og muslimer nå fått oppfyllt, og unge Rawan fikk altså attpåtil lede et folketog under Kristningsjubileet på Moster. …

… Toppe tror Norge ble kristnet med sverd

Etter å hatt sitt fargerike ungdomsting, så fikk disse spesielt utvalgte representantene for norsk ungdom møte fylkesordførere, stortingsrepresentanter, stortingspresidenten, sametingsrepresentanten, kongelige, pluss at de spørretime med barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp). Barneministeren fungerer som en slags kirkeminister (den ministeren ble avskaffet av Arbeiderpartiet for over ti år siden), nå da muslimer er kulturministre i Norge, som perler på en rad. Mye tyder på at Toppe burde fått et lynkurs i Norges tusenårige, kristne historie, hvor noen fortalte henne hvordan landet faktisk ble kristnet. Ikke minst siden hun i likhet med Masud er ansvarlig for utformingen av det kommende kristningsjubileet på Stiklestad i 2030, nøyaktig tusen år etter at Olav den hellige falt på Stiklestad, noe som symbolsk markerer at kristningsverket er ferdig.

Ifølge statsråd Toppe så ble Norge brutalt kristnet med sverd, hvis hun er sitert riktig av Framtida:

– Då Olav den heilage stod her for 1000 år sidan kjempa han fram kristenretten med sverd. Det håper eg at vi aldri må gjere igjen, sa Toppe i avslutningstala.

Vel, den myten er det mange som har tatt for seg, og Toppe bør kanskje oppdatere seg litt? For eksempel lese boken «Lurt av læreboken» fra 2019, av Bjørn Are Davidsen, eller den rykende ferske «Anno 2024 – Året som forvandlet Norge», av Ole Petter Erlandsen.

https://www.document.no/2024/06/11/tusenarsjubileet-kristenrett-og-multikultur-pa-moster/

 

Sitert fra Øystein Steiro Sr.   09.06.2024 på document.no:

… Alt står på spill.

Vi snakker om den postmoderne identitets- og woke-galskapen som rir politikken og det offentlige ordskiftet som en mare, fra San Francisco i vest til Berlin i øst. Fra Rødt, SV og MDG via sentrumspartiene til langt inn i Høyres salonger her i Norge.

Postmodernismen oppsto som en sammensatt filosofisk bevegelse blant europeiske intellektuelle og kunstnere på 1960-tallet. De var i opposisjon til de to ledende tankeretningene som lenge hadde dominert vestlig tenkning. De ønsket å bryte ned opplysningstidens tankegods fra slutten av 1600-tallet samt marxismen, som begynte å gjøre seg gjeldende fra siste halvdel av 1800-tallet.

Nietzsches … kritikk av den objektive sannhet, var viktig for postmodernistene. Det samme var de franske filosofene Jean-Francois Lyotard, Michel Foucault og Jacques Derrida. Det var der det hele startet.

Lyotard mente at vitenskapelig basert fornuft var undertrykkende fordi den utelukket alternative perspektiv. Foucaults analyser av makt og kunnskapsbasert viten viste at hva som oppfattes som rett og galt, ofte er relativt, og styrt av interesser og maktforhold mer enn av fakta og fornuft. Og det var Derrida som i 1969 introduserte begrepet dekonstruktivisme. Han stilte seg kritisk til vestlig kultur og mente språket sementerte etablerte maktstrukturer særlig når det gjaldt kjønn, rase og seksualitet, og at det måtte reverseres.

Fra eget arkiv:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/02/om-hvorfor-trump-vant-heldig-vis-for.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/01/hvorfor-tapte-ikke-trump.html

 

De franske postmodernistene konfronterte opplysningstidens store filosofer, som Kant og Voltaire, som søkte fornuft og fremskritt gjennom erfaringsbasert kunnskap.

… Denne tilnærmingen til virkeligheten fører til en intellektuell nihilisme som fornekter at mens mye «sannhet» åpenbart er kontekstavhengig og sosialt konstruert, kan det meste av våre omgivelser likevel beskrives i tilnærmet objektive vendinger på en saklig og tilnærmet nøytral måte dersom vi er eksplisitte med kontekst og omstendigheter …

Etterkrigstidens postmodernisme stiller spørsmål ved moderniteten og de negative sidene ved utviklingen av den vestlige sivilisasjon, som nettopp hadde gått gjennom to verdenskriger med nærmere hundre millioner drepte, Holocausts grusomheter samt atombomben, terrorbalansen og trusselen om hele menneskehetens utslettelse.

… Svakheten i postmodernismen ligger i at den underkjenner moderniteten og det de fleste av oss betrakter som store sivilisatoriske fremskritt.

På den ene siden konfronterer og problematiserer den det moderne vestlige samfunnets ukritiske narrativ om frihet, utvikling og velstand, demokrati og rettsstat. Og den retter skytset mot de dominerende tankeretningene, både mot opplysningstiden «vestlige» definisjon av fremskritt og mot den historiske materialismen i marxismen.

Postmodernismens relativisme og de-konstruktivismen med sitt angrep på etablerte institusjoner og strukturer og dens vektlegging av regelløshet utfordrer, på den andre siden, opplysningstidens tro på vitenskap, fornuft og eksistensen av fakta og en objektiv sannhet som grunnlag for fremskritt.

Heri ligger postmodernismens håpløst destruktive svakhet, som venstresiden og woke-bevegelsen har gjort til sin nye ideologiske overbygning etter at kommunismen omsider kollapset på begynnelsen av 1990-tallet. Postmodernistenes kritikk av marxismen har de imidlertid ikke tatt til seg.

… Påfallende nok har woke– og identitetspolitikken hatt sterkest appell til millennium-generasjonen, den generasjonen som virkelig har nytt godt av fremskrittet og den moderne velferdsstaten, og som selv ikke har opplevd verdenskrigenes grufulle virkelighet.

De ser fakta, empiribasert vitenskap, sannhet og fornuft som hindringer og underordnet målet om å fjerne sosial urettferdighet og minoriteters interesser. De ønsker å dekonstruere språket og reversere etablerte undertrykkende sosiale strukturer.

De ønsker å skape en motsatt virkelighetsforståelse der kvinne er positiv og mann negativ. Der farget er bedre enn hvit. Østen og Orienten er bedre enn Vesten og USA. Innvandrere fra Midtøsten, Afrika og Sør-Amerika er bedre enn innfødte europeere eller amerikanere. Homofile og flerkjønnede er bedre enn heterofile. Unge er bedre enn gamle.

Innfødte hvite hetroseksuelle menn over 50, som undertegnede, er den gruppen som har mest makt, og derfor er de mest forhatte i woke– og identitetspolitikkens politiske univers.

Identitetspolitikken har tatt til seg det mest håpløse i postmodernismen og det mest totalitære i marxismen. Den underkjenner både fakta og flertallet og fornekter dermed både vitenskapen og demokratiet. Den postmoderne woke-bevegelsen har erstattet proletariatets diktatur med minoritetenes diktatur.

… Dette tankegodset gjennomsyrer Det demokratiske partiet i USA, og ikke bare den liberale venstrefløyen med Sanders og Cortez i spissen. På samme måte gjennomsyrer woke-galskapen ikke bare Arbeiderpartiet, de grønne og ytre venstre i norsk politikk, men også sentrumspartiene og Høyre.

Woke- og identitetspolitikken, som har sin opprinnelse i akademia, gjennomsyrer nå hele utdanningssystemet, universitet og høyskoler og langt ned i grunnskolen og barnehagene. Og det gjennomsyrer den såkalt liberale pressen, som i stadig større grad opptrer som et sannhetspoliti som projiserer og snur fakta på hodet.

… Vi kan ikke omtale innvandringen til Europa som en befolkningsutskiftning, selv om det er dèt som demografisk sett faktisk finner sted.

Vi kan ikke si at islam ikke bare er en religion, men også praktiseres som en totalitær politisk ideologi av ytterliggående islamister som har støtte av store deler av den muslimske innvandrerbefolkningen i Vesten, uten å bli stigmatisert som islamofob.

Vi kan ikke si at det pågår en ‘snikislamisering’ når id-feiring og halal fortrenger norske seder og skikker.

Vi kan ikke si at «all lives matter» og at ikke bare «black lives matter» uten å bli betegnet som rasister.

Vi kan ikke være kritiske til pride-bevegelsens monopolisering av det offentlige rom uten å bli karakterisert som homofobe. Og vi kan ikke være kritisk til kjønnsundervisningen i grunnskole og barnehager.

Vi kan ikke påstå at det biologisk sett bare er to kjønn, selv om det bare er to kjønn.

… Og det er til tider direkte voldelig, slik vi har sett BLM-bevegelsen i USA og deler av miljøbevegelsen i Europa fritt få utfolde seg uten at politi og myndigheter griper inn.

… Det er en merkelig form for selvskading som finner sted. Og de fleste medløperne skjønner verken den idehistoriske bakgrunnen eller at den postmoderne woke– og identitetsbevegelsen er grunnleggende totalitær.

Om vi ikke snart tar tyren ved hornene, vil det ikke være lenge før Vesten er dekonstruert tilbake til den mørke middelalderen igjen. Øystein Steiro Sr. Vaktmester

 

Og hva med England – ikke noe med Allah å gjøre?:

Først: Kommentar: Hvorfor går EU under og islam fram og opp? Jo, fordi Europa har illudert seg inn i forestillinger om at vi kan takle livet med magi, dvs hypermagi … fra Bailey … :

 

1. Fjern Gud og bønn fra utdanningssystemet.

 

2. Reduser foreldres autoritet over barna.

 

3. Ødelegg den judeo-kristne familiestrukturen eller den tradisjonelle kristne familiestrukturen.

 

4. Hvis sex er fri, gjør abort lovlig og enkelt.

 

5. Gjør det lett og lovlig å skilles, fri mennesker fra konseptet livsvarig ekteskap.

 

6. Gjør homoseksualitet til en alternativ livsstil.

 

7. Gjør kunsten forringet, få den til å løpe løpsk.

 

8. Bruk mediene til å fremme og forandre tenkesett.

 

9. Skap en interreligiøs bevegelse.

 

10. Få regjeringer til å lage alle disse lovene, og få kirkene til å anbefale og godkjenne disse forandringene.

http://www.dagen.no/dagensdebatt/kristenliv/kirkem%C3%B8tet/Vil-du-utrydde-kristendommen-326788

 

A World-Historical Transformation Is Taking Place in Britain, Yet Few Have Noticed … will soon become an Islamic state. Yet despite the mountains of evidence that this transformation is taking place, many will still deny that it is happening at all. … Lawrence Fox recently noted what was happening: "The Mayor of London is a Muslim. The mayor of Birmingham is a Muslim. The Mayor of Leeds is Muslim. Mayor of Blackburn - Muslim. The mayor of Sheffield is a Muslim. The mayor of Oxford is a Muslim. The mayor of Luton is a Muslim. The mayor of Oldham is Muslim. The mayor of Rochdale is Muslim.

… Historian Richard Southern observed that "no country in Europe, between the rise of the barbarian kingdoms and the 20th century, has undergone so radical a change in so short a time as England experienced after 1066."  Until now. Lawrence Fox continued: “Today there are over 3,000 mosques in England. There are over 130 sharia courts. There are more than 50 Sharia Councils. 78 percent of Muslim women do not work, receive state support + free accommodation. 63 percent of Muslims do not work, receive state support + free housing. State-supported Muslim families with an average of 6 to 8 children receive free accommodation. Now every school in the UK is required to teach lessons about Islam. Has anyone ever been given an opportunity to vote for this?” 

All this has already transformed Britain, and much more is to come. JNS recently reported that “honor-based abuse cases in England rose by more than 60% in two years, with 2,594 cases in 2022 vs. 1,599 in 2020.” It pointed out that “such crimes are common in many Muslim countries, including Pakistan and Bangladesh. (1.6 million people, or 2.7%, of the United Kingdom’s population identify as Pakistani, and 94,434, or 1.1%, as Bangladeshi, according to the 2022 U.K. census.)” Now honor crimes will be common in a new Muslim country, Britain.   

The native authorities, meanwhile, are cowed and submissive, afraid of offending their new masters. JNS added that “Deputy Chief Constable Ivan Balhatchet, the National Police Chiefs’ Council lead for tackling honor-based abuse, told a House of Commons committee in January 2023 that police ‘shy away’ from such cases because ‘they fear being labeled racists.’” This was reminiscent of how the same British authorities dealt with Muslim rape gangs who victimized thousands of non-Muslim girls for years, and still operate with relative impunity.

The BBC reported in 2014 that “at least 1,400 children were subjected to appalling sexual exploitation in Rotherham between 1997 and 2013,” and British officials did nothing; they “described their nervousness about identifying the ethnic origins of perpetrators for fear of being thought as racist; others remembered clear direction from their managers not to do so.” As Britain moves inexorably toward becoming an Islamic republic, you can write the epitaph for the once-great nation that assembled an empire on which the sun never set: At least we weren’t racist.

https://pjmedia.com/robert-spencer/2024/06/08/a-world-historical-transformation-is-taking-place-in-britain-yet-few-have-noticed-n4929722