Jeg må bare beklage mine kjepphester. Jeg har for tiden
ingen limousine med sjåfør til rådighet. Heldig vis, kanskje, for da slipper
jeg å forurense klimahysteriet. Men kjepphester og værhaner er faktisk viktige.
Jeg bør skynde meg å forklare … jeg skrev forresten litt om det i forrige
postering.
Men det jeg vil si, med en viss rett, er, at: Vi er blitt
tekstløse, verballøse, ordløse, tekstuavhengige mennesker, - kollektivt. Det
viser seg nå å ha katastrofale konsekvenser. Allerede her og nå.
Ingenting av det du sier gjelder. Og her sikter «du» til deg, nettopp deg, er du klar over det? At det fins personer bl a i media som mener at det du sier ikke gjelder, ikke egentlig betyr noe, og – at du selv dermed heller ikke betyr noe. Ja, du eksisterer – knapt. Ingenting av det du mener, betyr noe.
Så hvem styrer: Du eller dem?
Hvem er de så, disse styrerne eller bestyrerne som vil
bestemme hvem du skal være, når de på forhånd har bestemt seg for at du
egentlig ikke mener noe, ikke betyr noe, ja, faktisk ikke er, i det hele tatt?
Vi minner nå om overvektig vektløse vesener. Vi bestemmes av negativer, benektelser, og jo fler, jo bedre. Vi bortdefinerer, forbisnakker og roser oss skinnuenighet. Og dette er et ontologisk faktum. Annen kunnskap har vi ikke, er vi ikke interessert i å tilegne oss, erobre og temme, eller dominere. Vi har forlatt selve «det moderne», det er en sagablott, i henhold til alle postmodernister, som riktig nok er begynt å røre på seg; de begynner å bli mer og mer reaksjonære.
Samtidig tror vi at det er vi som bestemmer, samtidig som vi vet at alle andre og alt annet styrer oss mer enn nettopp oss selv.
Høres dystert og litt barnslig ut? Er jeg blitt en sint
ung mann som er sint for sinnets skyld?
Jeg mener for mitt sinns skyld, for jeg er jo ikke sint, men ok.
Alt dreier seg om noe annet. Og det er nettopp det som er poenget: Egentlig har vi gjort oss ansvarsløse. Det vi sier har ikke noe med «meg» å gjøre, heller ikke med «dem» å gjøre. Snart gjelder at dette ikke har noe med «oss» å gjøre. Det fins bare natur igjen, ren natur. I beste fall biologi, dvs anti-biologi. You know. Vi overlater alt til komiteene, sentralkomiteene, store som små, rundt omkring. Samfunnet er gjennomorganisert, gjennomsyret, gjennomsyret – og vi sier: So what?
Vel, det virker. Ingen sult i landet. Bare nød. Åndelig nød.
Sa jeg åndelig? Hvem kan skjelne og skille mellom sjel og ånd i dag? Psykologene sier at det ikke fins noen sjel, samtidig som de jobber med det sjelelige, psyken. Og alle synes at dette er helt greit og uproblematisk. Vi kan være glade for at psykologer ikke er autorisert til å behandle kroppen, hvorfor skal vi være glade for at de «opererer» på sjelen?
At du puster er viktigere enn at du snakker, riktig nok, men.
At du har en mening er viktig, men at du puster er viktigere. Flott nok og veldig bra. Vi er blitt en kultur som skal synes synd på alle og det absolutt imperativt å gjøre noe med det, dvs øke «synden», mest mulig, men da en kultur som ikke har vett og forstand nok til å si noe av tyngde til noen. Vi er blitt en kultur som straffer og hundser de som ikke føler det samme som de selvoppnevnt gode gjør.
Vi er blitt både emosjonelle og sosialøkonomiske dårer: https://neitilislam.blogspot.com/2015/08/sosialkonomiske-teser-om-den-tragiske.html
Vi har forlatt den kognitive storhet til fortrengsel for det – konstruerte - emosjonelle vanvidd og dets virkelighetsflukt. Vi er blitt servilt betingede emosjonelt korrekte.
De gode, reelle, autentiske, dype, ærlige, vel bevisste
og vakre emosjoner er utrydningstruet! Bevar og vern for guds skyld om emosjonene!
Vi har forkastet biologien til fordel for den fundamentale forvirring og opphøyer den til å være forbilledlig, et eksistensiale vi konstruerer i selvrealiseringens navn, - i sannhet en subtil tvangstrøye.
Tvang og overstyring er blitt frihet. Synd er dygd og
synden er normativt overstyrende for dyden. Hvem snakker lenger om
pervertering? Du skal le av
tåpelighetene, du skal sky alvoret. Vi får ikke nok av fristelser, vi forstår
ikke lenger «Før meg ikke inn i fristelse». Vi forveksler forstillelse med frelse,
på det mest avgjørende og dypeste eksistensielle alvorsplan, hvis slikt ennå
finnes. Men dog, til trøst: Det – planet, altså - fins ennå, vær du sikker. og
jo, da, jeg snakker om alvorsplan, for det fins et hierarki i det hele, en analogia
entis, hvis man forstår denne termen riktig.
Hvilken mening, hvilken tro du har – bare du holder den
for deg seg og forholder deg musestille og ikke sier ett ord, så er det ok. Da
følger du helt moteriktig moten og er moteriktig, en værhane av vesen, eller
ikke. Du er «in» - «what could possibly go wrong?». Når du føler deg “kos” i
ett og alt, I alle relasjoner, da kunne du før i tiden dra din kos, men i dag
er du «knas», uansett hvor dum du er, overalt, til enhver tid.
Og du kan glemme historie, kultur og fremtid, for alt dreier seg om forurensing, og dette å forklare årsaker, ikke hva du tenker og tenker og tro. Egentlig handler det ikke lenger om det eller den vi er som personer, bare hvordan du fungerer og bare du «virker» god og snill og gjør alt i beste mening, selv om du gjør alt galt – fordi det er servilt betinget emosjonelt korrekt av deg – til inntekt for det stupide.
Et begrep vi ikke har begreper om i dag. Og her tygger jeg ikke drøv, selv om jeg tygger på kjepphestene. Inntil krybben muligens blir tom.
For da er alt greit, ja, eksemplarisk, i dag. Men ordene – de som hører til ditt dype indre i kommunikasjon med dine cerebrale dimensjoner - dine ord i dag betyr ikke noe, egentlige heller ikke handlingene dine, for du har avskaffet deg selv som en levende person, som kan stå i et Du til meg- forhold til livets skaper, nemlig Gud.
Ikke rart at de fleste i dag vil kremeres eller at man
ikke tror på et liv etter dette, og oppstandelsen, at så mange foretrekker
forintelse – det store intet - fremfor salighet i evig liv og frelse. Ikke rart
at så få i dag orker å lese høyverdig poesi, men blir trøtt av og forstår ikke
lenger poesiens ytre og indere liv og skjønnhet i seg selv, i salig
kombinasjon, i harmoni og vakker bevegelse. Du skal snakke «sprauk» i stedet
for «språk». Du skal si «snjo» i stedet for «sne». Vi skal si «syk» når
formodningen må være at du er «frisk» og ansvarlig for dine forsetter. Du skal
si at «det ikke har noe med islam å gjøre». (Jeg tror jeg var den første som
brukte dette munnhellet). Du skal tro at «du skal» i hellige tekster betyr «bør
ikke», trenger ikke, vil ikke.
Vi har fratatt oss evighetsperspektiv og tilber nå en tilnærmet
livløs og derfor upersonlig gud, eller et skrømt, eller gruppens nådeløse
lover, snøflakenes tyranni, bygdeordførernes og partienes selvhøytidelige
stolthet og selvgodhet.
Vi har platt frivillig fratatt oss selv, frivillig, og
ansvarsløst uvitende, evnen til å inngå avtaler, reelle avtaler, dype avtaler,
store avtaler, eksistensielle avtaler og kontrakter, enn si Pakter. Vi forklarer
det fleste av misærene – også søtt kalt utfordringene - på et grunnlag av en
uendelig og samtidig ulidelige sentimentalisme - media skylder f eks på «trangboddhet» og
forstår ikke at dette er et særdeles trangt perspektiv. Enter: Lange og svette køer på NAV. Og så
drømmer vi oss tilbake til urtilstanden, den gang vi inngikk de første og for
alltid gjeldende sosiale kontraktene, a la Hobbes og Rousseau. Som om disse
kontraktene virkelig eksisterte og var alt annet enn hypotetisk deduktive,
eller var det hypotetisk konjunktiv? Det kan komme ut på ett. Vi kommer aldri
videre, men tidligere så vi tilbake, i dag ser vi frem til en ny urtilstand som
alltid forsvinner bak neste hjørne. En ny tilstand hvor vi kan inngå nye pakter
som aldri noensinne alle kan bli enige om er svært så fortreffelige greier.
Sannheten er like vel mer påtagelig: Om ikke lenge vil makt erstatte rett. Og
dette blir da vår nye «grunnlov», den nye sosiale kontrakten par excellence.
Bare vent og se. Og kom så med de dype forklaringer. Welcome fortsettelsen på «the
Age of Nothing» av Peter Watson, for de spesielt interesserte.
Hørt det før? Ok, du har kanskje ikke skjønt alvoret, alvorlig talt.
Vi fraskriver oss retten til å irettesette noen – folk - for dårlig adferd og skadelige vaner. Vi vet ikke engang hva som er rett og galt lenger. Å stjele kan være sant og rett, hvis du bare trenger det og har vært uheldig på din livsvei. Det kommer an på interseksjonaliteten. Å bryte ekteskapet kan være riktig fordi det er så sunt og fordi det ligger et absolutt krav på oss til å være tolerante. Vi skal ikke bare tåle vår egne begredelighet, vi skal gjøre andres elendighet til vår egen elendighet. Normativt. Nei, preskriptivt!
Vi skal være så empatiske at vi føler at vi faktisk er den andre, som da merkelig nok må utholde oss selv. Vi skal utføre aborter som om vi var dem står for inngrepet og følte som dem, eller ikke følte som dem.
Vi tror visst at hinduismen oppsto fordi inderne ikke maktet å skape en Marx og ta til seg marxistisk revolusjonsteori. Vi tror at livet oppsto ved tilfeldigheter – men hvordan kan tilfeldigheter skape noe? Vi tror ikke lenger på en skapelse, på et skaperverk med intensjonalitet. Med finale årsaker. Intet sant menneskelig har lenger noe final årsak. Så hvordan begrunner vi livet – og menneskerettighetene og menneskerettene?
Og så tror noen at de har sett lyset? Uten å ha sett inn
i mørket? Og så tror noen at de ser virkeligheten - mens det de dyrker er det
de frykter, ikke islam, men menneskefrykten, dvs frykten for «det egne og nære»
paret med de åpne armers ideologi som fasciliterer islam ved å øke skattene. For
å kunne bli enda mer servilt emosjonelt betinget enn vi allerede er fra før.
Hør på hva denne stemmen sier og bli litt klokere:
… For centuries, Christianity had governed in Europe. It launched crusades to the land of Israel and was triumphant against invading belief systems, mainly Islam.
However, today's Europeans are hardly religious, especially in Western Europe. In many ways, this leaves people feeling empty and in search of meaning. Into the void comes the currently most vibrant and aggressive religion on the planet: Islam.
However,
in many cases, it offers its explanation in such a dogmatic manner that people
are given the choice to become devout and fanatic Muslims and get financial
support, education, and a fully organized life, or be subject to constant
intimidation, threat, and indeed a homicide. For its part, old Europe is too
tired and too insecure to stand up to the threat. It is yielding to the new
power. (Michael
Leitmann, Israel Hajom, 261021).
Og forstå – i imperativ - denne informasjonen, så
lenge du kan:
Svenskt Näringsliv la nylig fram beregninger som viser at 1,3 millioner svensker ikke kan forsørge seg selv gjennom eget arbeid. Men tallene kan være mye høyere enn det.
Den økende ekskluderingen er Sveriges største langsiktige økonomiske og sosiale problem, ifølge organisasjonen Svenskt Näringsliv. Ifølge deres beregninger er det i dag 1,3 millioner svensker i arbeidsfør alder som ikke forsørger seg selv gjennom eget arbeid.
Og som om ikke dette skulle være nok, fall ikke av lasset:
Men i et intervju med Tidningen Näringsliv sier professor Johan Eklund at tallet faktisk er betydelig høyere – ifølge Eklund er det i overkant av 1,8 millioner svensker som ikke forsørger seg selv.
Professor Johan Eklund, som er administrerende direktør i Entreprenörskapsforum, er enig i at graden av selvforsyning er et stort samfunnsproblem.
– I slutändan handlar det om välfärdsstatens hållbarhet. Har vi för få som är självförsörjande kommer de att leva på inkomster som andra genererar, sier han.
https://www.document.no/2021/10/27/sverige-bare-fire-av-ti-svensker-kan-forsorge-seg-selv/
Og så denne, som bygger på antakelser vi har visst lenge:
Menneskesmuglere tjener enorme summer på å frakte migranter til vestlige land som Sverige og Norge. Nå forteller en menneskesmugler selv hvordan kundene deles opp i ulike klasser, etter hvor mye penger de har tilgang til.
– Det är lätt att få svenskarna att tro på det du säger. Hur du än ljuger, även om du är usel på att ljuga, så litar de på dig, sier en ledende menneskesmugler i en ny P1-dokumentar.
https://www.document.no/2021/10/26/uansett-hvor-mye-du-lyver-sa-stoler-svenskene-pa-deg/
«Vi snakker om et regime som vil bruke terrorlover mot foreldre som protesterer mot at barna skal lære på skolen at de er født rasister. De som har stått i førstelinje gjennom et meget turbulent år, preget av BLM-opptøyer og Covid-19, slik som politi, brannfolk og helsepersonell, mister jobben hvis de ikke lar seg tvinge til å ta vaksine.
Selve kjønnsbegrepet er opphevet, familiestrukturer er oppløst, grensene står på vidt gap, narkoen flommer inn, og 100.000 amerikanere dør hvert år av misbruk.
Folk får så mye gratis penger av staten at de ikke
gidder å jobbe. Bedrifter får ikke tak i arbeidere». Skriver Erling Marthinsen.
Kommentar: Hold deg fast i
rekka og spy ikke på passasjerene.
Kommentar: Og tar de den, tar de deg:
Nå har tyskerne for alvor oppdaget hva som foregår i Sverige. Bild, Tysklands og Europas største dagsavis, kaller forholdene skremmende, og verst i hele Europa. Det er spesielt all skytingen som sjokkerer.
Tyskland har sine egne problemer med innvandring, integrering og kriminalitet. Men dette blekner sammenlignet med Sverige, i hvert fall om man skal tro Bild.
Bakgrunn og fakultativ fordypning:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/02/er-du-spr-kan-du-avtale-gud.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/et-lite-kosmos-eller-avbilde-for-i-dag.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/emosjelle-dramtikere-uten-sans-for.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/en-fortsettelse-pa-det-glade-vanvidd-om.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/hva-de-totalitre-vil-ha-deg-til-fle-ved.html
https://neitilislam.blogspot.com/2011/02/ateisme-for-dummies.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/hat-og-hatprat-hets-skikane-fobi.html
Og så til det som i denne omgang faktisk var
hovedsaken:
Barndomsvenn: Bråthen «dro til et muslimsk land for å lære», Av: Øyvind Thuestad 24. oktober 2021, 01:47
Espen Andersen Bråthen sier han er muslim, men har problemer med å bli trodd. …
En barndomsvenn av Bråthen kommer med en oppsiktsvekkende opplysning i et intervju med Dagbladet. Den nærmest gjemmes bort i en bisetning. …
… – Jeg må understreke at jeg ikke har hatt mye kontakt med ham etter 2013, så jeg skal ikke være altfor bastant, men slik jeg oppfattet det, så har han ikke satt seg veldig inn i hva Islam er. …
… – Jeg tror det var tilfeldig at det ble Islam. …
Det er åtte år siden de hadde noe særlig kontakt, men han har ingen problemer med å synse om Bråthens konvertering. …
… – Fikk du noen forklaring da på det religiøse valget?
– Nei. Han hadde ikke vist noen spesiell interesse for
religion … Nei, jeg tror ikke det som har skjedd i Kongsberg nå har noe å gjøre
med terror eller ekstrem religionsutøvelse.
… Også styrelederen i den lokale moskeen har i flere intervjuer desavuert Bråthens konvertering:
«Han var i moskeen for noen år siden og hadde en samtale med meg», sier Oussama Tlili til VG.
Hans inntrykk var at mannen som besøkte ham hadde lite eller ingen grunnleggende kunnskap om islam – som for eksempel vask før bønn.
– Han viste ingen vilje til å høre om eller sette seg inn i
islam, den eneste kommunikasjonen gikk som sagt på at han ville jeg skulle
hjelpe ham med å formidle budskapet sitt, forteller Tlili.
… Det synes ikke å foresveve styreleder Tlili at Bråthen kanskje ikke var interessert i å bli undervist i islam, i hvert fall ikke akkurat denne dagen. …
… At Bråthen ble knyttet til moskeen var «ekstra belastende og har preget menigheten», sa Tlili til VG mandag. Han beskriver det som «en lettelse» da politiets hypotese om at gjerningsmannen hadde konvertert til islam, ble svekket.
… Tre dager etter angrepet proklamerte politiet at de nå tok Bråthens konvertering med en klype salt …
… har styrket hypotesen om at han ikke har gjort dette veldig seriøst, sa politiinspektør Per Thomas
– Med det mener vi at han ikke har fulgt opp eller brukt de tradisjonene som er vanlig i den kulturen og religionen, sa Omholt. (NTB) …
Thuestad: Det er fascinerende at vi har fått et politi som
uttaler seg med tyngde og selvtillit i religiøse spørsmål, selv om uttalelser
fra norske politiinspektører kanskje ennå ikke er helt på høyde med
pavens ex-cathedra-uttalelser.
Fikk noe av dette amerikansk politi til å konkludere med at 9/11-terroristene ikke egentlig var muslimer? At etterforskningen svekket hypotesen om at de var muslimer på ekte?
Espen Andersen Bråthen «dro til et muslimsk land for å lære», sier barndomsvennen til Dagbladet. Hele sitatet:
[..] Han hadde ikke vist noen spesiell interesse for religion, og kunne lite om islam. Jeg har oppfattet det som et av mange tilfeldige innfall fra hans side. Det kunne like gjerne vært kristendom eller buddhisme eller noe annet. Han dro til et muslimsk land for å lære, men kom hjem igjen etter kort tid. Nei, jeg tror ikke det som har skjedd i Kongsberg nå har noe å gjøre med terror eller ekstrem religionsutøvelse.
… I over én uke har vi blitt forsikret om at Bråthens konvertering var fake, et skuespill. Han gjorde det kanskje, men han mente det ikke, liksom. Hans konvertering – en dypt personlig handling – har blitt grundig avskrevet av politi, moské og, ikke minst: media.
Thuestad: Den antyder en dedikasjon som går langt dypere enn hva vi har blitt fortalt hittil. Spørsmålene står i kø, men Dagbladet stiller dem ikke:
Hvor dro han? Hva ville han «lære»? Hvorfor returnerte han «etter kort tid»? Hvor lenge ble han?
Problemet med å fokusere på dette, er at det ikke passer inn
i fortellingen. Det er en puslespillbit som ikke passer inn noe sted …
(Med stor takk til forfatteren).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar