Hat og Haddad: Jo yngre jo bedre ...

Doktor i islamsk rettsvitenskap, Londonbaserte Haitham al-Haddad:

"Det er enighet blant alle muslimske lærde at omskjæring av kvinner er anbefalt, riktig og prisverdig.

Kvinner liker å være underordnet mannen, fordi det ligger i hennes natur. Jeg oppfordrer kvinner til ikke å ta seg arbeid. Det er mannens oppgave.

Nest etter flerguderi er homoseksualitet den største synd og en synd som kan være større synd enn drap.

Ekteskapet er basert på en familiebeslutning og det er ikke noen spesielle aldergrense for jenter – og jo før jo heller, desto bedre, spesielt for jenter".

Per Sandberg: … dette er en ideologi som ikke står tilbake for nazismen; det oppfordres til grov kriminalitet og kan straffes etter rasismeparagrafen …

Fahad Qureshi, leder i Islam-net, inviterte Haddad til å holde foredrag for noen uker siden, hvilken han fikk anledning til. Han holdt sitt foredrag med professor Lars  Gule til stede.

Quereshi sier: Stoltenberg ville ha mer demokrati i Norge, etter 22.7; Jeg sier at det må bli mer religionsfrihet for islam i dette landet, for å vise motstand mot Sandberg (og LibeRieber-Mohn!!). Vi må vise disse islamhaterne at vi ikke lar oss undertrykke av deres hatkampanjer. Hvis man tier, vil folk sakte, men sikkert bli indoktrinert i med hat, slik det skjedde Nazi-Tyskland.

Professor Gule mener at Haddad er konservativ inntil det reaksjonære, men det var ikke noe hatforedrag … biskopen i Agder, derimot, som ikke vil vie fraskilte, kan man si utbrer det jeg vil kalle et hatbudskap. Sandberg tar fullstendig feil når han knytter Haddad til nazismen … det er klart at Sandberg kommer med hatytringer …

(Ifølge Klassekampen i dag 4. januar 2013)

Om Sandberg uttalelser og mulig link til nazisme/fascisme/kommunisme, vises det til følgende innlegg på bloggen: her

(Vi må i dag 7. januar supplere litt idet Gule har uttalt, iflg sitater på HRS, følgende, som vi nok har kommet i skade for å overse, men dette til tross: Det er blitt skapt et klima hvor visse muslimers uttalelser forsøkes dysset ned i betydning, i forhold til andre troendes standpunkter og uttalelser bygget på dogmer:”Så vil noen si at når du er så konservativ at du mener kvinner er underordnet mannen, og at det egentlig burde være dødsstraff mot homofile, så formidler du hat. Ja vel, da er det åpenbart at den nye biskopen i Agder, som ikke vil vie skilte også formidler et hatbudskap. Hat er ingen presis kategori.”)

Kommentar:

Ikke noe hatforedrag?

Dette er så begredelig lesing at man vet knapt hvor og når man skal ta fatt. Er Gules ytringer her hatytringer (iflg gjeldende Rasismeparagraf)  mot en biskop, og for så vidt alle kristne, som står på og skjønner hva Biblene og hva kristendommen står for?

Jo, det kan man være tilbøyelig til å mene – en vinkel det er helt umulig for Gule å forstå. Han påstår at muslimen slipper unna rasismepragrafen, mens den kristne biskopen vil få straff, eller bør straffes, i følge gjeldende norsk rett, ifølge ham selv.

Både biskopen og freppern Sandberg, og Rieber-Mohn,  bør altså i henhold til den logikk, som nå romsterer i "de korrekte”s kretser,  straffes.

Dett er alvorlig. Det er et forsøk på å kriminalisere kristendommen og de kristne, (Rieber-Mohn er Ap). De skal gjøres til uvelkomne og utstøtte i dette samfunnet. De skal dehumaniseres som  inhumane, diskriminerende og  mennesker som i kraft av deres tro og Bibelen sprer hat og rasisme.

Biblisistisk kristendom er hat. Å ta Koranen og sunna – den guddomelig opptrukte og for evig sanksjonerte sti mot vannhullet, sharia - på fullt alvor, er mindre alvor. Det har i hvert fall ikke noe med hat å gjøre.

De skal tas. Og denne holdningen og dette synet er langt viktigere for Gule enn å konfrontere Haddad og hans grunnfestede islamske tro og det grunnlag denne troen bygger på.

Det lyser mørkt i slike formuleringer. Mørkt for kristendommen, mørkt for alle kristne som vet at Gud ikke mener at det bør være dødsstraff for homoseksualitet.

Men Gule vet ikke bedre, vil ikke vite. Hvis Haddads henvisning til gjeldende islamsk rett er å spre hat, så er biskopens nektelse av å vie fraskilte det også.

Guler ser ikke at den kristne har valgmulighet mens muslimen ikke har det, skal han være tro mot de muslimske tadisjonene og tekstene, som gjelder den dag i dag og som skal gjelde for all fremtid, for alle, overalt. 

Haddad forholder seg til en reell plikt. Han er bundet. Men det er dette vi ikke forstår. At han er jurdisk og religiøst bundet - to sider av samme mynt. Vi ser bare den side vi vil se. Ikke den andre siden. Vi ser ikke sammenhengen. 

Gule plages neppe av sine fordommer og sin mangel på kunnskap og innsikt, - og forstand. Han sover sikkert godt om natten. Har han kontakt med sin samvittighet? (Den er i så fall ikke en kristen samvittighet). Han synes det er mer forferdelig, forkastelig og umoralsk av et menneske å nekte å vie fraskilte enn å oppfordre menn og familier til å gifte bort sine døtre, og det bedre jo yngre de er, (profeten gjorde det klart at det ikke er noen synd i islam å gifte seg med premenstruelle jenter).

Og til å drepe homofilt praktiserende.

Verken redaktøren eller journalisten bak reportasjen i Klassekampen verken kommenterer den muslimske lærdes uhyrlige uttalelser eller legger for dagen eget verdigrunnlag annet enn som nøytrale positivister som bare er ute etter å spre fakta. Ha, ha. 

De forholder seg til det hele som om dette er et faktum vi må venne oss til å tåle, i toleransens og flerkultturalismen navn. De konstaterer bare, de, at det foreligger ulike meninger, og dett er dett. De toner ikke verdiflagg. De må synes det er for mye forlangt av dem. Kanskje synes de at deres holdninger er totalt irrelevante. Kanskje mener de at siden muslimene ennå står svakt og ikke har noen synderlig makt, annet enn som stemmetilfang for venstresiden, så må de oppfordres til og gjøre seg gjeldende på meningsmarkedet og spre sine verdier, som alle andre får, og gjør. 

Muslimene bør i tillegg tilstås spesiell adgang til media, samtidig som ikkemuslimer helst gjennomgående bør mistenkes for rasisme og dessuten så ofte som mulig og så smart som mulig stigmatiseres som ekstremister og hatspredere. Ja, som nazister. For det er det Haddad beskylder bl a Sandberg for. Han trekker direkte paralleller mellom det Sandberg liksom gjør nå og til den hatpropaganda mot jødene nazistene sto for i 1930-årene. Akkurat som lederen for det akk så liberaltautoritære partiet, Trine Schei Grande, gjør.

De trives godt i samme selskap disse: Gule, Grande, Haddad og Qureshi. (Bare for å nevne noen få i den samme ulne flokken).

Det ser ut for at de  er skjønt enige i hva Gule sier: ”Å sammenligne religiøse posisjoner med nazisme, ligger det åpenbart et hatelement i”.

Man kan spørre: Hva er hat mot sivilisasjonen?
 ----
Tillegg den 5. januar:
 

Tenkte jeg det ikke!

I dag 5. januar kom Liebe Rieber-Mohns forsvartale i Klassekampen, hvor hun av Qureshi blir beskyldt for å være delaktig i en hatkampanje mot islam og Islam-net i Norge.

Å ta til motmæle mot et slikt budskap som Quereshi står for har selvfølgeloig ikke noe med hat mot islam å gjøre, sier Liebe.

Vel og bra! Men hva gjør hun så?

Jo, hun angriper Per Sandberg, som også blir beskyldt for hatkampanje av den samme Qureshi.
Liebe mener det er urimelig å påstå at hun har drevet hatkampanje, men i stedet for å gå rett på sak og rett på klingen, bedyrer hun at hennes kritikk først og fremst rettet seg mot Høgskolen i Oslo og Akershus som tillot at Haddad fikk holde sitt foredrag i skolens lokaler.

He?

Dessuten: Det er viktig å bekjempe hatpropaganda og ekstremisme uansett hvor den kommer fra, mener hun.

Jasså?

Hun sier dette idet hun viser til Sandberg som ”gikk betydelig lengre” i sin kritikk da han sammenlignet budskapet til den muslimske predikanten med nazismen.

Det hun med dette gjør er å skjerme den muslimske predikanten. Hun velger heller å trekke frem Sandbergs kritikk og sammenligning den med en ekstrem ideologi, og slik intervjuet med henne er satt opp i Klassekampen, får leseren det inntrykk at det er Sandberg som er den virkelige nazisten og den folk har grunn for å hate og frykte.

Sandberg fremstilles dermed indirekte som den som er mest eksterm og dermed også mest farlig av aktørene på denne arenaen og den godtfolk skal rette sitt kritiske blikk og sitt fokus mot og gjendrive, ja, helst stoppe.
Islam som sådan har ikke noe med saken å gjøre, synes Liebe å mene. Hun skygger for lyset på islam, som faktisk er det Haddad preker og misjonere for. Hans grunnlegende ideologi eller tro og budskap synes helt irrelevant for henne. Da er det bedre å ta Sandberg og forsøke å stigmatisere ham.

Ved å ymte på denne måten, gjør hun faktisk Sandberg – og store deler av FrP – til representant for en mer demonisk og destruktiv og antidemokratisk force og makt enn islam, og da spesielt denne Qureshi.

For en livsfarlig debattmanøver.

Hun burde gjennomskue seg selv og sine argumentasjonsrekker og debatteknikk og sine verdivalg før hun uttaler seg på denne måten, - en måte som bare falle tilbake på henne selv.
Hun bør gjennomskue sitt eget behov for å dikte opp stråmenn og heller komme seg tilbake til virkeligheten så fort som mulig, før folk begynner å skjønne og gjennomskue hennes livsfarlige retorikk og avsetter henne og ber henne gå for alltid som tillitsperson i Regjeringskvartalet.

Men hun har faktisk rett i noe, for hun sier: Å ta til motmæle mot et slikt budskap (som Haddad og Quershi forfekter)  har selvfølgelig ikke noe med hat mot islam å gjøre.

Eller hva for noe? Ikke noe med hat å gjøre?

Det Liebe mener er øyensynlig at kritikk av islam utvikler seg til hat når Haddads ideer og preferanser blir slått i hardtkorn med nazismen.

Hun burde kanskje lytte mer til visse universitetsprofessorer på ”markedet” som faktisk påstår at islamismen faktisk er en slags fascisme (fascismen er nazismens søskenbarn og blodsfrende), dvs den blir kalt fascistoid. 

Den ligner på fasismen og dermed også grunnrisset av nazismen.

Det som imidlertid er et enda viktigere spørsmål å få besvart er dette: Hvor langt fra stammen faller det (mulige) ikke-fascistoide islam fra sine røtter? Og hvilken form for islam faller nærmest stammen – islamistene eller de såkalte moderate (som Erdogan f eks ikke vil vedstå seg)?

Slike spørsmål synes ikke å interessere sosialisten Libe Riber-Mohn.

For meg blir det klarere og klarere at strutsen virkelig stikker hodet i sanden når vanskelig og vesentlige spørsmål melder seg og at dette ikke er en metafor, men nærmest en bokstavelig og positivistisk sannhet.