Nei til islam: Imam slipper fengsel for rasisme

Julie Dahle på HRS skriver i dag:

«Hitler lot noen jøder være slik at verden skulle se hvor grusom denne nasjonen er, og hvorfor det er nødvendig å drepe dem» skrev Drammens-imamen Noor Ahmad Noor. Statsadvokaten ville straffe imamen strengere, og anket den betingede dommen fra tingretten. Nå har Borgarting lagmannsrett forkastet anken. "Når en betinget reaksjon kombinert med ubetinget bot anses som tilstrekkelig, må dette også sees i lys av at Noor Ahmad har erkjent de faktiske forhold fra første avhør, og at han har erkjent straffeskyld i retten", heter det i begrunnelsen.

https://www.rights.no/2023/05/lagmannsretten-forkaster-anken-i-noor-ahmad-noor-saken/

Videre: Når retten under tvil har forkastet anken, kan vi på samme tid vite at retten ikke har foretatt noen vurdering av islam, til tross for at statsadvokatene har fått tilsendt en omfattende innføring i hva koranen betyr for muslimer generelt og muslimske ledere spesielt. Vi publiserte Dag T. Elgvins brev til statsadvokatene i Vestfold, Telemark og Buskerud mandag. (Elgvins brev bør leses i sin helhet og helst også memoreres).

Neida, formildende er det på ingen måte, men når retten likevel lander på å forkaste anken ved å vise til at Noor Ahmad har erkjent de faktiske forhold og erkjent straffeskyld i retten, blir man sittende igjen med en tanke om at det i norske rettssaler skal lates som om islam ikke eksisterer. I den norske rettsstaten finnes ingen forståelse for at folk er dønn religiøse og faktisk følger sin egen religion til punkt og prikke … skriver Dahle. - Det synes ikke rimelig å slippe fengsel når man som religiøst overhode oppfordrer til drap på en annen folkegruppe. Min mistanke er at retten ikke forstår islam.

Kommentar: Det er rimelig å anta at retten faktisk forstår islam, men retten er avhengig av norsk lov og gjør her sin jobb, og vurderer ut fra sin tolkning av gjeldende lov, selv om mange vil mene at imamen det her gjelder burde få ubetinget fengsel.

Konsekvensen av å dømme imamen til ubetinget fengsel, kan imidlertid bli store og få «uante konsekvenser», i hvert fall på sikt. Poenget er at alle imamer utover i hele Vesten i dg og i morgen er avhengige av hva som står i de uforanderlige skriftene, og der står det jo svart på hvitt noe som ut fra våre positive lover utvilsomt betegner som straffbar rasisme å ytre (på visse vilkår).

Og det som står i skriftene gjelder som lov for fromme muslimer, muslimer som samtidig sier at de skal følge de lovene som gjelder i de landene de kommer til – inntil videre-

Våre positive lover og skriftene som uforanderlig lov, står her i motsetning til hverandre i et for noen sett evig dilemma. Det er antinomier i sitt vesen, både i praksis og teoretisk eller formalt (deduksjonistisk). De er antinomier i teorien, men i praksis er de paradokser. Når lagmannsretten avviser saken, gjør den det på et implisitt politisk grunnlag, dvs ut fra domstolens skjønn, vurderinger som i prinsippet avhenger av tid og sted, og da også på rettsfølelsen som antas å foreligge som rettskilde i seg selv. Hadde det politiske klima – eller tidsånden – vært en annen i dag, ville lagmannsretten ha behandlet saken og gjort dommen mot imamen ubetinget. Det kan med andre ord kommer mer tilspissede tider hvor det for domstolen ville ha følt mye mer naturlig å dømme til ubetinget fengsel, enn i dag. Se litt om problemet her:

https://neitilislam.blogspot.com/2010/12/fremtidens-terror-i-norge.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/05/johanes-morkens-paskebudskap-den.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/ekstremistiske-handlinger-erna-solberg.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/06/det-neo-kommunistiske-diktatur-i.html

https://neitilislam.blogspot.com/2015/03/norsk-occidentialisme-et-skuebrd-og-et.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/salsal-na-en-muslimsk-islamkritiker-ser.html

Så hvorfor ikke ubetinget fengsel? Jo, fordi motsetningen mellom de to lovverkene er motstrid (de er i prinsippet inkompatible, inkommensurable og essensielt inkomplementære) og fordi vårt fundament er relativistisk fundert, og fordi det andre lovverket – de islamske Skriftene i sitt fundament eller Sharia – ikke er det. Det er således vår feil – i dag - at saken nå er avvist av lagmannsretten, selv om konklusjonen er logisk følgeriktig. Den naturlige loven vår judeokristne kultur og tradisjon bygger på, blir som principium overkjørt av islam, som sies å være gudegitt i og med «boken» og resitasjonen (kuranen), gitt en gang for alle. De islamske skriftene har som guddommelig lov en absolutt standard våre juss, som folkebestemt eller menneskeskapt, ikke har.

Islam og vårt fundament kan riktig nok sies å ha elementer som forbedrer og styrker hverandre, men i og med at Allah’s positive lov står over vår «naturlige lov», som for øvrig også baserer seg på menneskelig positiv lov som et tillegg til f eks De ti bud, kan det ironisk nok sies at det er islam som parasitterer på våre lover og vårt fundament, jfr det faktum at muslimer ifølge Allah og profeten følge de landenes lover hvor de kommer til.

Lagmannsrettens avvisning av ny behandling med sikte på å gi imamen ubetinget fengsel, kan ifølge dette resonnementet sies å være politisk og derfor relativistisk fundamentert. Avvisningen bygger samtidig på et paradoks, den går mot «forventningen», forventede forestillinger, og skulle – hadde det ikke vært for det parallelle relativistiske fundamentet, som faktisk opphever de alminnelige antakelser i dette tilfellet, gått i imamens disfavør. Avvisningen i seg selv kan i seg selv hverken bevises som sann eller falsk. Vi har med en i vårt system av i dag en «innebygget» apori å gjøre, en vanskelighet for tanke og emosjon som synes umulig å løse, et dilemma, og en likevekt mellom motstridende argumenter. Det skulle forundre meg mye om ikke noen prominente fundamentalister i de muslimske miljøene ville har oppfattet en fengselsdom for imamen, som et dirkete angrep på religionen (og dermed formelt sett mot religions. og trosfriheten).

Avgjørelsen til lagmannsretten går med andre ord på det eksistensielle plan og selve eksistensen (og vår mentale helse) løs, uten at domstolen og ankeinstansen gjør seg dette eksplisitt bevisst. Det er ikke snakk om bare et kognitivt eller affektivt problem: det er snakk om å kjenne den alminnelige rettsfølelse på pulsen – og da også slik den for anledningen så beleilig burde være, faktisk, sammen med det som politisk er eller vurderes som gangbart - for tiden. Vårt lovverk i seg selv åpner imidlertid for at disse komponentene kan endre seg og de jure – i takt med de facto fenomenologi - derfor gi hjemmel for en strengere dom, dvs en dom på ubetinget fengsel, og derved har vi vårt innebygde dilemma i et nøtteskall. Vanskeligere er det ikke. Avvisningen kan altså heller ikke antas å utgjøre noen absolutt presedens.

Kan vi si at den emosjonelle bakgrunnen for å avise anken mot imamen ikke bunner i en aldri så liten form for islamofobi? Man tenker kanskje uten å si det at en ubetinget dom for imamen kan få alvorlige foler og komplikasjoner og at det derfor er best å beskytte selve religionen for kritikk, for her er det jo klart at imamen siterer og støtter seg på islamske, allahianske tekster, dogmer og doxa. Vi vet fra før at f eks psykiatere ikke kan bruke islams som religion som faktor i sine diagnoser av muslimer myndighetene mener bør underlegges psykiatrisk observasjon og terapi og at man trøster seg med at de som dreper i Allah’s navn ikke kan knytte noen diagnose til drapene og mordernes psyke. Begrunnelsen for dette synes å bunne i frykt for at selve religionen skal utsettes for kritikk og at en slik kritikk i så fall kan vitne om slags underlegenhet og som sykdomsfremkallende, og dette må for guds skyld unngås, sik at religionsfriheten eller trosfriheten kan opprettholdes i toleransens navn og fordi vi jo har et sterkt demokrati som vi gjerne vil styrke via mangfold og store mengder toleranse, et fenomen som er mer emosjonsbasert enn kognitiv basert. Spørsmålet om hvorvidt denne metoden for å nå målet er holdbar, dukker sjelden opp, i hvilke relevante kretser det nå måtte dreier seg om, som naturlig toucher inn på disse samfunnsspørsmålene.

Spørsmålet om Religion, makt og demokrati i sammenheng har vært et tema bare de færreste av dem som tror de er noe i dagens «akademiske2 og «hypermagiske» verden i våre dager våger å bry seg om og er derfor et viktig samfunnsområde og helt avgjørende for den enkelte borger. Dette kan imidlertid være i ferd med å endre seg etter hvert som de går opp for folk at vi bør begynne å tenke ut fra andre vinkler, premisser og tankeforutsetninger, (i det jeg kaller det juridico-religico paradigme, en tilnærming som kan komme hypermagien til livs på litt lengre sikt).

… Det viser seg at samfunn som historisk har vært preget av tro på «sterke guder», fortsatt har en lovgivning basert på religion den dag i dag, eksempelvis strenge blasfemiparagrafer og begrensede rettigheter til kvinner.

Sammenhengen mellom religion og antidemokratisk lovgivning sees spesielt i samfunn med «straffende guder».

– Vi ser at samfunnene som hadde religioner med guder som kan brukes til straff, har større tilbøyelighet for å ha lover forankret i religion, og er i gjennomsnitt mindre tilbøyelig til å ha demokrati … HRS

Fra Ruud Koopmans side er det nå belagt at islamske samfunn i verdenssammenheng er hardt ute å kjøre i forhold til kulturer hvor islam innflytelse har vært fraværende. Koopmans

I hans bok Das Verfallene Haus des Islams, erfährt man:
- weshalb die Demokratisierung an der islamischen Welt vorbei gegangen ist
- wo die religiösen Ursachen der Unfreiheit liegen
- wie sich der radikalislamische Fundamentalismus ausbreiten konnte
- wo die Ursachen für die wirtschaftliche Stagnation der islamischen Welt liegen
- wieso die Integration muslimischer Migranten weniger erfolgreich verläuft als die anderer Amazon

Rasismeparagrafen som imamen opprinnelig ble dømt til betinget fengsel for, med bot, forutsetter at det faktisk finnes objektive standarder å relatere til som hjemmelsgrunnlag eller rettskilde, utenfor selve den juridiske lovteksten. Men domstoler består av mennesker og deres dommer kan derfor sies å være mer eller mindre implisitt subjektivt begrunnet og derfor «svakt» og gjerne vilkårlig eller opportunt tendert. Man har dessuten ikke Allah’s objektive standardarder eller det som kan kalles islams og hver enkelt troende muslims faste punkt – i troen og Allah og hans åpenbaring - å holde seg til, hvilket ifølge muslimer da kan oppfattes som en svakhet ved vårt system i seg selv.

Det vi derfor kan skilte med i fleksibilitet, vilje, evne og ferdighet for dialog, tar da muslimene igjen med en uttrykkelig intranscigens eller en påståelighet som de har mer enn nok av eksempler på virker til fordel for dem selv, i møte med vår imøtekommenhet og ofte ren mangel på klar påståelighet.

I seg selv fritar dette mange muslimer fra å lære seg å argumentere for sine standpunkter og sine generelle holdninger. Det lønner seg å være tverr og pågående og stå og pukke på sitt. Selvsagt vil dette slå tilbake på dem selv, på sikt, hvis ikke begivenheter og viderverdigheter tar en mer dramatisk vending enn noen på forhånd ville kunne forutsi, hvis man da har gjort seg helt blank i forhold til hva islam er og kan innebære på grunnlag av de nevnte Skrifter.

I dette scenarioet blir nå betegnelsen religion erstattet med «levemåte», en betegnelse som skal dekke islams deen elle din, men deen er noe mye mer enn bare en slags nøytral levemåte, se her

Fordypning også her:

http://neitilislam.blogspot.com/2018/06/relativisme-og-toleranse-et-farlig.html

Se om relativismen svakheter:

https://neitilislam.blogspot.com/2018/06/mer-om-relativisme-toleranse-etc.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/11/kristendommen-er-heldigvis-klart.html

https://neitilislam.blogspot.com/2014/01/tolerant-intoleranse-eller-intolerant.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/med-morken-i-vietnam-nok-en-begredelig.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/06/stanghelles-paradoks.html

http://neitilislam.blogspot.com/2012/03/den-muslimske-terroristen-psykotisk.html

https://neitilislam.blogspot.com/2015/06/de-nye-jdene-uten-sammenligning-for-vrig.html

https://neitilislam.blogspot.com/2017/05/dd-over-jdene-igjen.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/islamske-angrep-pa-vesten-fra-632-til.html