Kan Norge og nordmenn føle seg krenket? Er det «forbudt» i Norge for nordmenn å føle seg krenket og ta høylytt til motmæle mot å bli krenket? Er det rasjonelt å frykte islam? Og er det forbudt å gi uttrykk for dette - på en riktig nok dramatisk måte-, ved f eks å brenne en Koran?
Bør nordmenn la seg krenke?
Vi ser i disse dager drastiske tiltak fra myndighetene i dagens Norge sin side på å kneble et en nokså dramatisk protest mot islam, i form av koranbrenning.
Vi ser bevisste handlinger fra de servilt betinget emosjonelt korrektes side på å dominere, diktere og styre mange nordmenns emosjoner og deres rett til å ha et normalt følelses- og reaksjonsliv.
Se hva vi kan trekke ut fra det implisitte i hva Gangås i PST legger ut om i dax18 mandag:
https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/202302/NNFA56021323/avspiller
(Vi gjør oppmerksom på hva Gangås har sagt tidligere, om dette kan være relevant for noen): – Alle bør stemmes inn når du mandag går til valgurnene. Bortsett fra hvite, heteroseksuelle menn mellom 40 og 50 år uten nedsatt funksjonsevne, sa Gangås i 2007, kilde Aftenposten).
Kommentar: Her hører vi hvordan en statsmakt serviliserer seg under hva en «kalif» i Tyrkia befaler. Man underlegger seg eller underkaster seg med andre ord en fremmed makt, kanskje mer emosjonelt enn rasjonelt, fordi noen muslimer truer med bråk og straffereaksjoner og føler seg dypt og rasende krenket, en kalif som vi må anta snakker på vegne av Allah og profeten, og ikke Jesus Kristus. En «kalif» som tar mål av seg å forhindre svensk medlemskap i NATO … «hvis vi ikke serviliserer oss …» med andre ord.
For «kalifen» er dette hans bud og befaling uttrykk for en «universell» eller uforanderlig guddommelig rett «kalifen» har til å diktere ikkemuslimers oppførsel, nær sagt i stort og smått, og det han sier er emosjonelt diktert, også, men først og fremst lar han seg bestemme av objektive lover som gjelder uansett hva man måtte føle eller emovere, som jeg sier. Det står om islams deen, noe jeg har forklart hva er tidligere. https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/om-hvorfor-det-gar-sa-galt-om-islam-og.html
For Norge blir dette omgjort til et spørsmål om hvem her i landet som skal ha de korrekte og tillatte eller adekvate emosjoner. Og grunnen finnes ikke i universelle, objektive lover, men snarere eller snart bare i servilt betingede korrekte emosjoner. Gangås synes å være håndplukket fra de som har ansatt henne til å «sette retten på vent» og bidra til å skape så «gode uår" i landet som mulig, under kalifatet, som det heter i Håvamål
Politiet plikter å følge sin egen instruks, sier juristen Anine Kierulf. Hun var tydelig på at politiet ikke har hjemmel i loven til å avlyse en demonstrasjon på grunn av trusler fra utlandet. Kierulf forklarte dette med eksempel fra Stovner der politiet avlyste en Sian-demonstrasjon og flyttet den til foran Stortinget. Politiet mente da at de ikke ville klare å opprettholde sikkerheten på det konkrete stedet, Stovner. Da har politiet hjemmel til å avlyse en demonstrasjon. Å avlyse «forutsetter en risikosituasjon på stedet. Det er det man har hjemmel til å gjøre. Ikke på grunnlag av sikkerhetstrusler andre steder i utlandet», forklarte Kierulf.
Fakta: Bestemmelsen om hatefulle ytringer verner personer og ikke for eksempel institusjoner, nasjoner og religioner.
Ifølge Julie Dahle burde politiet gått ut med dette: «Det politiet kunne og burde sagt om koranbrenning er det åpenbare: «Du har ingen lovbeskyttelse mot å føle krenkelse. Dine såre følelser er ganske enkelt dine egne, og dersom du er uenig i det som ytres, kan du vise det ved å selv gå til fredelig motdemonstrasjon. I Norge klarer vi dette helt utmerket, vi møter ord med ord, og klarer du ikke det blir du innbrakt av politiet.»
Kommentar: La oss gå noen flere oppklarende runder videre: Vi hører aldri noe om at nordmenn føler eller bør føle seg krenket, at Norge og nordmenn kan la seg krenke. Bare «duster» av noen nordmenn kan føle seg virkelig krenket, er det stilltiende mantra. Hvis en nordmann føler seg krenket, har han seg selv å takke og få om noen har fantasi nok i vårt kongerike i våre dager til å formulere eller ytre at NORGE ER KRENKET.
I Norge er ordet «NORGE» blitt gjort til kun en abstraksjon uten kjøtt og blod med forankring i virkeligheten og med en metafysisk eller religiøs forankring.
Og hva er en nordmann? Vel, hvem visste hva «typisk norsk» var for bare 10 år siden? Det fantes ingen spesifikk norsk kultur fikk vi høre. Derfor har vi ingen plikt til å føle oss krenket, ja, det skal ikke «gå an». Vi KAN jo ikke la oss krenke på vegne av intet, og intet kan da heller ikke krenke oss. OK?
PST og politiske og kulturelle miljøer mener nå at Norge og nordmenn ikke har noen selvfølgelig rett til å føle seg krenket. Begrunnelsen synes å være at vi ikke har noen kultur eller noen tro verdt å forsvare, ved å ta til motmæle, hverken verbalt eller i praksis, ved f eks å brenne en Koran på et offentlig og begrenset område, etter tillatelse til å utøve sin ytringsrett.
Det PST og de politiske og kulturelle miljøene nå ikke får med seg er, at ved å nekte koranbrenning på et gitt sted, på et bestemt sted på en bestemt måte de facto og de jure, utgjør og innebærer et angrep fra PST’s side og de politiske og kulturelle miljøenes side på selve trosfriheten og vår personlighet og ytringsfriheten samtidig. (Det strider ikke mot kristendommen som tro å brenne en Koran).
Folk oppfatter ikke at et forbud nedlagt av det norske politi mot koranbrenning faktisk – i virkeligheten og ikke i illusjoner - er et angrep både på ytringsfriheten og trosfriheten, heller ikke vil man innse og ta inn over seg at et slikt forbud er et angrep på vår personlighet og verdighet som individer, både rent juridisk og eksistensielt verdimessig. Folk skjønner ikke at dette dreier seg om fundamentale demokratiske prinsipper og statsrettslig tenkning, en tenkning som faktisk konstituerer selve DEMOKRATIET. Man skjønner ikke at vårt demokrati mener at krenkelser er noe du som et selvstendig vesen enten kan bli livsfarlig av, eller noe du kan kontrollere eller forbigå i taushet. Følelser er noe du kan ha for deg selv og kontrollere. Vårt demokratiske system bygger på den fundamentale innsikt at individer ikke kan avkreves å bli strømlinjeformet og den forståelse at vi alle har rett til å tenke og føle selvstendig, ut fra våre verdier og vårt verdisyn og vår verdighet uavhengig av enhver ideologi eller teologi. At denne retten er etablert, sikrer demokratiet. Vi har derfor også en rett til å foreta handlinger i ord og gjerning som kan oppfattes som krenkende, hvis det ikke er direkte til fysisk skade for noen eller noe, (som man ikke eier selv).
Myndigheter og makter synes nå å mene at det skal være forbudt for nordmenn og Norge å føle seg krenket. Norge som en juridiskpolitisk og derfor abstrakt forestilling, med persons virkning, eksisterer egentlig ikke. Norge fremstilles som en konstruksjon uten essens og bare med en veldig vag eller ikkeeksisterende substans., (hvilket i seg selv burde oppfattes som en krenkelse). Norge er ikke en person som kan føle, alle minst føle seg krenket, tenker man, og det er jo sant, men like vel gir det god mening å snakke om Norge som en person, som i ansvar kan påta seg forpliktelser og skjenke rettigheter. Det samme må da gjelde NORDMANNEN, som jo får sine retter og plikter nettopp fra staten Norge, som en person, som er pålagt ansvar via vårt representative demokrati og vår Konge, ja, tro det eller ei, men slik er det.
Hva hvis folket eller nordmennene ikke føler seg som en person, men kun som atomistiske individer, biologiske eller kulturelt betingede og fullstendig løsrevne individer? Hva hvis nordmannen ikke vil assosiere seg med Norge som PERSON? Vel, de fleste nordmenn vil beholde vår Grunnlov, en Grunnlov som faktisk både de jure og de facto bygger på religionsfriheten, og dermed ytringsfriheten.
Når politi, politikere og andre «kulturelle» nekter koranbrenning, utgjør dette et angrep på nordmenns rett til å føle, både spontant og i «flokk». Det er et angrep på norske emosjoner, på vår personlighet (for de som ha en sådan, og vi er ikke sammensveiset bare gjennom språket som avgjørende identitetsfaktor).
Det finnes altså noe reelt vi ikke kan ha dårlige emosjoner om, noe virkelig farlig der ute. Hvis vi med fornuften vår mener at koranbrenning er OK, helt legitimt og legalt, oppfattes dette som om vi har de ukorrekte emosjoner, og disse skal være forbudt å ha, vi skal undertrykke dem, se bort fra, bli kvitt dem – ellers er vi ikke gode nok mennesker og personer. Vi skal ikke ha en slik mangel på korrekte emosjoner og følelser. «Vi» som ikke støtter forbudet mot koranbrenningen, har derimot de korrekte følelsene, de korrekte verdiene, den rette innstilling, den korrekte innsikt og den korrekte holdning. Disse Vi vurderes dermed å stå et hakk høyere i et verdihierarki, ut fra følelser og verdier som bestemmes av politikere, politi og andre emosjonelt korrekte. Og de mener det selv, via selvrefererende argumentasjon: Jeg er god fordi jeg er bedre enn …
Spesielt i visse kristne miljøer er denne tanken utbredt og «helliggjort», dvs tabubelagt. Disse miljøene tåler ikke engang saklig islamkritikk, en kritikk som til og med ikke fordrer koranbrenning. Men tåler så inderlig vel at muslimer får slippe til med kristendomskritikk i sine publikasjoner.
Julie Dahle i HRS sier det slik: Nei, PST, det er ikke koranbrenning som fører til radikalisering, det er islam som fører til radikalisering.
http://neitilislam.blogspot.com/2020/01/johannes-morken-og-morten-horn-revisited.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/hatprat-personangrep-horn-morken-og.html
http://neitilislam.blogspot.com/2014/06/hatefulle-ytringer.html
https://neitilislam.blogspot.com/2015/06/utviklingen-fra-fobi-til-hat.html
http://neitilislam.blogspot.com/2022/05/hat-ytringsfrihet-brenning-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/10/9-synden-og-syndene-i-kristendom-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2014/10/nar-ikke-hate-blir-en-synd-mot-allah.html
Politiet og de servilt betinget emosjonelt korrekte – ikke minst de såkalt eller sådant kristne - mener at vi ikke skal ha lov til å hate, selv helt privat, og inni oss. Hvis hatet skulle vise seg i konkrete handlinger, er det en spesielt alvorlig forbrytelse, men muslimer kan sies å ha plikt til å hate, i hvert fall ifølge skriftene:
http://neitilislam.blogspot.com/2010/11/har-muslimer-plikt-til-hate.html
Se om politiske og servilt emosjonelt betingede «müncher» her:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/hat-og-hatprat-hets-skikane-fobi.html
Vi ser ut fra dette at politiet nå faktisk går foran i utviklingen mot et totalitært samfunn, fordi muslimer som f eks Erdogan i Tyrkia vil nekte oss å gi uttrykk – ikke for hat – men for at det faktisk finnes rasjonelle grunner til å frykte islam, og at en slik rasjonell frykt har sin fulle rett uttrykt i det offentlige rom.
Forbudet mot koranbrenningen er et angrep på vår identitet, både som personer og individer, og kollektivt, som en nasjon, som en stat, som en kultur eller sivilisasjon. Vår identitet er knyttet sterkere til våre emosjoner, enten de er overflatiske eller inderliggjorte, enn det mange våger å tro.
Nasjonalfølelsen må stå i skammekroken, som noe aoutlandish og irrelevant romantisk eller sentimentalt, dvs noe negativt, noe antiglobalt, noe farlig og truende, noe relevant i høyden for barn og syttendemaitog. Noen er begynt å bruke «nasjonalisme» som et fy-ord ment å såre og ringeakte nasjonen, dvs Norge. (Det er ok med litt nasjonalisme i Norge, mener noen, mens nasjonalisme i f eks India, regnes for å være identisk med fascisme).
Følelser oppfattes som noe privat og derfor ikke som tungtveiende nok til å subsumere dem inn under vår nasjonale identitet, - som om den liksom skal være så vanskelig intellektuelt å definere, at vi kan se bort fra den, som om den ikke eksisterte, selv om den like vel eksisterer i høyeste grad, (paradoksalt nok for dem som vil ha den bort eller nekter for at den finnes). Nasjonalfølelsen er vår stolthet og takknemlighet for å være norske og for å ha fått muligheten for både å ta og få del i demokratiet, som vi kan si at vi faktisk har en eiendomsrett til, en rett det er verdt livet å beskytte og fremme.
Vi kan identifisere våre emosjoner og følelser med staten eller nasjonen Norge, uten å pålegges et krav om å begrunne disse emosjonene og følelsene intellektuelt eller purt verbalt korrekt og rasjonelt forklarlig, eller sterilt akseptabelt av akademia og et samkjørt servilt betinget emosjonelt korrekt media (hvor fobien romsterer uforstyrret, fordi media beskytter seg selv og er blitt seg selv nok, som et pavevelde i Middelalderen).
Vi kan derfor krenkes på det personlige planet, når vår rett til å krenke bli forsøkt kneblet – dvs krenket. Vi kan legalt og legitimt la oss krenke når f eks visse muslimer lar islam krenke oss. Vi skal kunne brenne en Koran uten frykt for å bli straffet for det enten det skjer juridisk eller via mental og sosial utpressing, via media og ellers. Hensikten bak en koranbrenning bør ikke ensidig tillegges eller oppfattes som onde hensikter. Hensikten må heller antas å være god. Den tar sikte på å bevisstgjøre folk på at de faktisk kan identifisere seg med våre verdier samtidig som man tar avstand fra den tro og den lære Koranen målbærer på hver eneste side i den boken, en bok som altså ikke bare anbefaler, men befaler dødsdom for mange lignende krenkelser, en bok som herliggjør og helliggjør voldelige motdemonstrasjoner.
Man kan selvsagt oppfatte at en brenning er vel dramatisk, men for noen kan den være en eksistensiell oppstyver og gi forklaring på mange vesentlige og fundamentalt eksistensielle spørsmål.
Vi har fått – eller er sterkt på vei mot - det komplette emosjonelle diktatur.
http://neitilislam.blogspot.com/2018/03/norge-er-neppe-blitt-tryggere-na.html
http://neitilislam.blogspot.com/2018/03/stre-hardeide-og-listhaug-i-historisk.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/01/serviliteten-og-vestens-selvpafrte.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/12/ytringsfriheten-er-utryddingstruet.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/12/vart-sprak-var-identitet-og-et.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/01/nar-og-hvorfor-begynte-vi-hate-eller.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/treenigheten-og-vare-dagers-totalitre.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/12/pandemien-og-coronaen-angriper.html
Så enkelt er det, og så vanskelig – å forstå. Se om rett og person her:
https://neitilislam.blogspot.com/2021/11/bislett-game-over-for-denne-gang.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/08/sian-politiet-politikerne.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/11/de-kollektive-bedrag-og-de-kollektive.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/11/fifa-islam-flelsene-og-de-servilt.html
Se denne monumentale:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/11/islam-angrep-pa-dar-al-harb-krigens-hus.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/01/godt-nytt-ar-med-adampour-og-karen.html
Norsk muslima sier usensurert på NRK: «det er helt fint å si at islam er en forferdelig, tragisk og idiotisk religion». Men hvor setter hun grensen ut fra islam selv: Er brenning å anse som «å si» noe krenkende?
https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/den-store-undergravende-puerilisering.html
FrP mannen Per-Willy Amundsen sier:
- Det er nå maktpåliggende at koranbrenningen gjennomføres – Denne demonstrasjonen må avholdes, og den må finne sted utenfor den tyrkiske ambassaden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar