Stoltenberg forøker nå å blidgjøre kalifen i Tyrkia, Mr Erdogan, og han gjør det til gangs, ved å si at det smerter ham å oppleve koranbrenning. Han forsøker å please Erdogans følelsesliv og emosjoner – som er diktert ham av islamister. Slik sett blir underdanigheten liksom lettere å bære, lettere å forklare ved å bortforklare, ved å lukke øynene.
Stoltenbergs smerte virker som en storpolitisk kondolanse på vegne den du vet og oss selv, og samtidig som en grand appell om fred i vår tid, sett fra vår side og på våre vegne, som om koranbrenning hørte hjemme i 1930-årene.
Det er et underlig “måtehold” i det de driver på med. Det noen overser er at det er dødsstraff for å fornærme profeten eller Koranen og Allah i mange muslimske land og at kristne drepes på den mest brutale måte i noen av dem, i dag, fordi man ser en trussel mot islam nær sagt overalt og i alle (se under). Og fordi det er dødsstraff der, kan ikke ulovlige asylsøkere sendes tilbake til disse landene, som altså har dødsstraff, noe disse landene da selvsagt lukrerer på, i og med vi som vertsland må bære kostnadene. For muslimer gjelder det ikke primært om å føle, men om følge - religionen, dvs Allah og profeten.
Noen i vår elite bør uttrykke at de føler seg skamfulle over alle dødsdommene over de som fornærmer profeten og islam som bli utført i Allah’s navn i disse landene. Ha meg unnskyldt i et øyeblikk av eksistensiell frustrasjon, men det slår meg at det virker som om mange i de ekstremt elitistiske miljøene i Norge i dag er mer skuffet over at man ikke kan ta livet av ikkemuslimer som brenner koranen her i landet enn man er støtt og krenket og føler seg smertet over alle de høyst reelle massehenrettelsene som finner sted i noen av de muslimske landene som har en stor andel islamtroende og som føler seg trygge på at det ikke venter dem noen straff (for å følge Koranen).
“You can fool some of the people all of the time, and all of the people some of the time, but you can not fool all of the people all of the time.” Abraham Lincoln.
Stoltenberg, Johansen og Støre i en og samme spøk: Du kan lett lure en del av velgermassen hele tiden og noen ganger hele befolkningen av og til, men du kan ikke lure hele folket hele tiden. Det går imidlertid fint an å lure seg selv både noen ganger og hele tiden og la seg lure av slike som Erdogan og flere som han. Det virker - positivt for oss - hver gang. Det går strålende. Det er bare å skape et nytt stort Vi, for alle skal med. Det gjelder bare å tilegne se de mest korrekte av alle korrekte emosjoner og betale for et gilde med stadig større ansvarsfrie bevilgninger som ingen kaller løsepenger, men tvert om berikelser, i form av stadig mer kollektivt intenst servilt betingede korrekte emosjoner.
Stoltenberg forsøker dermed å blidgjøre islam, dvs underlegge seg islam som sådan, i den tro at dette kan gjøres delvis. Han sluker selvsagt ikke islam rått og i sin helhet, nei, han sier ja takk til en bit av kaka, dvs Koranen, dvs stykkevis og delt etc Han fullfører på en måte apostelen Paulus erkjennelse når Paulus forsikrer oss : I dag ser vi bare stykkevis og delt, som i et speil …
Jeg tror tvert om at Stoltenberg ikke forstår hva Paulus mente, men det er «another cup of tea».
Stoltenberg har noen store visjoner å se frem til realisere seg i Europa fremover. Islams inntogsmarsj er allerede blitt en kronisk seiersparade. Og folket skal juble og si Amen og takk. Hele tiden. I dag dreier det seg ikke om å tilhøre den riktige klassen, men om kunne vise til de mest korrekte emosjoner.
Han kaller det en skammelig handling å brenne Koranen og sier han deler muslimenes smerte. (Har han møtt Erdogan i tåreflom på bakrommet? Her de emovert sammen på tomannsrom?).
Det er som å høre en konebanker med dårlig samvittighet og en mørbanket kone – kanskje til om med en «queen bee» -, som forsvarer mannen, med irrasjonelle argumenter hun mener er sanne, fordi hun føler det slik nå, uten å stille spørsmål om hva som kan skje i fremtiden eller huske det som har skjedd, gjentatte ganger før.
Stoltenberg viser at han har empati. (Og det har han, han lider ikke av noen personlighetsforstyrrelser, bare for å ha sagt det). Han er som en tannlege før i tiden som boret uten bedøvelse og samtidig forsikret om at han følte smerten like sterkt som pasienten. (Stakkars pasient).
Det er som å høre Raymond Johansen som sa at et angrep på muslimene er et angrep på meg. Og som å høre Jonas Gahr Støre da han overfor 1. 5 milliarder muslimer via media kalte de som trykket Muhammedkarikaturene for å være ekstremister. (Det siktes selvsagt til kristne ekstremister)
Se: Støre vil ikke beklage karikaturhåndtering:
Sylvi Listhaug (Frp) kritiserte onsdag Støres håndtering av karikaturstriden i 2006.
– Hvilken politiker var det som hengte en norsk redaktør ut til tørk for å ha trykket karikaturene? Ja, det var Jonas Gahr Støre. En person som nå ønsker å bli norsk statsminister, sa innvandrings- og integreringsministeren i en video på sin egen Facebook-side.
I januar 2006 trykket avisen Magazinet en faksimile av danske Kurt Westergaards karikaturtegning av profeten Muhammed slik de var publisert i Jyllands-Posten i september 2005. Det resulterte i at redaktør Vebjørn Selbekk ble drapstruet og måtte gå i dekning. På den tiden var Støre utenriksminister. Han gikk ut og beklaget offentlig til verdens muslimer.
https://www.nettavisen.no/nyheter/store-vil-ikke-beklage-karikaturhandtering/s/12-95-3423361311
Fra HRS har vi følgende:
Daværende utenriksminister Støre uttalte til CNN at «ekstremister på begge sider» måtte ta ansvar for volden som fulgte av Muhammed-karikaturene, og la dermed et delansvar på alle som hadde trykket tegningene. I 2006 sendte Støre ut beskjeder til norske ambassader blant annet i Midtøsten og Pakistan et budskap fra regjeringen: «Jeg beklager at trykkingen av karikaturtegningene av Profeten Mohammad i det norske bladet Magazinet har skapt uro i muslimske miljøer.»
At dette ikke var et stolt øyeblikk for ytringsfriheten er en underdrivelse, men Støre selv framholdt i 2015 at hans egen feighet avverget vold på norsk jord. I et intervju med Dagens Næringsliv påsto vår statsminister følgende:
– Det er et skjønn hva man oppfatter som en krenkelse. Jeg har aldri sett det som et mål at når jeg ytrer sterke meninger – at de først begynner å telle når de krenker. Men det ansvaret må vi ta som enkeltmennesker når vi uttrykker oss i diskusjoner og som redaktører må ta det når de velger hva de trykker.
I det samme intervjuet framholdt han at det ikke «er viktig å stå opp for retten til å bedrive blasfemi».
https://www.rights.no/2022/04/arbeiderpartiet-har-et-stort-problem-med-ytringsfriheten/
Hva med å brenne hijaben? Føler disse personene den samme smerte – går de i demonstrasjonstog for å støtte kvinner og menn i Iran som vil kvitte seg med hele det islamistiske styresettet og ja, faktisk, noen av dem med islam i det hele tatt?
Hva med å brenne Bibelen? Det er et absurd spørsmål men hypotetisk nødvendig her: Hvordan ville de egentlig følt eller emovert hvis noen i virkeligheten brant Bibelen utenfor Stortinget på en skyfri dag?
Vi husker sosialisten Edw. Bull, som gikk ut normativt med følgende, noe som AP har vært tro mot siden, i større eller mindre grad, vil vi tro:
”Vi skal være pågående og hensynsløs.”
”Vi skal gjøre skolen verdslig, likesom sykepleien og begravelsen og ekteskapet og fødselsregistreringen.
Vi skal sloss uforsonlig med den bestående offisielle lutherdom, som med andre fordummende sekter.
Vi skal ha en pågående … og hensynsløs kirkepolitikk, fordi vi i og for seg mener at religion er en privatsak.”
Kommentar: Jeg skal ikke sammenligne Stoltenberg et co for å ligne på f eks kommunisten Trotsky, for her er situasjonen og konteksten så ulike at alle slike sammenligner faller til marken, men det kan oppstå situasjoner i Europa, slik de oppsto i Russland før og under revolusjonene der, og hvor Trotsky utstedte følgende ordre, en av mange lignende, (dette fordi vi har skrevet litt om Russland og situasjonen i Ukraina tidligere her på bloggen):
I declare that from now on an end must be put to this … , by ruthless means.
- Every scoundrel who incites anyone to retreat, to desert or not to fulfil a military order, is to be shot. Every soldier of the Red Army who voluntarily deserts his post is to be shot.
- Every soldier who throws away his rifle or sells part of his uniform is to be shot.
- Battle-police units are to be stationed along the entire front-line zone, in order to catch deserters. Any soldier who tries to offer resistance to these units is to be shot on the spot.
- All local Soviets and Committees of the Poor, are obligated, on their part, to take all measures to catch deserters. Deserter-hunts are to be carried out twice in every 24 hours, at 8 a.m. and 8 p.m. Captured deserters are to be handed over to the headquarters of the nearest unit or to the nearest military commissariat.
- Persons guilty of harbouring deserters are liable to be shot
- Houses in which deserters are found will be burnt down.
Death to
self-seekers and traitors!
Death to deserters and agents of Krasnov!
Long live the honorable soldiers of the Workers’ and Peasants’ Red Army!
Kommentar: Trotsky levde I revolusjonens tid, en tid hvor alt dreide seg om klassekamp, på liv og død og hvor arbeiderne måtte vinne, fordi arbeiderklassen jo ifølge Marx teorier måtte vinne, fordi det lå i den historiske utvikling selv, og fordi revolusjonen derfor måtte være sann, uansett kostnader i menneskelig. Ja, slik begrunnet man revolusjonen.
Resultatene av det Bull forespeilte og forestilte seg, se over, ser vi altfor tydelig i dag, i mindre målestokk og mye mindre intenst, selv om han nok aldri ville ha kunnet tenke seg hvordan det skulle komme til å bli: Fordumming, islamisering og historieløshet. Det den godeste Edw Bull sa, ligner til en forveksling på det visse imamer sier, eller forsøker å si. Med Boken i hånd.
Hvem lar seg ikke kveppe av disse ordene, disse forestillingen, dette agget, disse forskrudde emosjoner? Vel, hvis man ikke lar seg oppvekke av dette, bør man stille seg spørsmålet om en ikke er servilt betinget emosjonelt korrekt? Man bør stille seg spørsmålet om det nå kommer en sann Apokalypse, en «kalypse», som faktisk nå utvikler seg over store deler av verden, men som våre servilt betinget emosjonelt korrekte er for urimelig fobe til å reagere adekvat på og faktisk agere på.
Det er selvsagt helt i orden at Stoltenberg viser emosjoner, ja, at han i det hele tatt har emosjoner, og at han styres av emosjoner i dette tilfellet, ikke bare av skalpellaktige, strategiske militære hensyn. Men her smaker det ikke bare av det politiske korrekte, det smaker mer av det servilt betinget emosjonelt korrekte.
Nå er Stoltenbergs oppgave ikke å blande seg inn i f eks Nigerianske forhold, som NATO-sjef.
Men i Nigeria brennes nå for tiden mennesker levende, fordi de ha en feil tro, fordi de er kristne.
Se denne apokalypsen som ingen våger å se og ta inn over seg og bli grepet eller smertet av, jeg gjengir bare et lite utdrag:
In the West, a burned Koran gets more media than burned children
Is a child shot or burned alive worth less today than a copy of the Hadith burned in a square? The cowardly West seems to think so …
… A copy of the Koran is set on fire in Sweden by a provocateur with no following. The squares of the Islamic world fill up to ask for revenge. The Organization for Islamic Cooperation is asking Europe to intervene (for this reason it has opened an office a stone's throw from the European Parliament in Brussels). The United Nations intervenes: “The High Representative of the United Nations Alliance of Civilizations, Miguel Moratinos (former Spanish Foreign Minister), unequivocally condemns the cowardly act of burning the Holy Koran in Sweden…”. Then it's the turn of the European Union: "The action is not compatible with the values of the EU". Finally, the European chancelleries arise. All the media talk about it.
Second scene.
Isaac Achi, a Catholic priest, is burned alive in his house in Nigeria, where Christians are killed every hour in odium fidei and which is described as "the largest slaughterhouse of Christians in the world". But in this case, nothing from the UN, the EU, European chancelleries and the media. “Unequivocally” we do not read it anywhere. "The persecution of Christians is ignored by the Glass Palace", denounces Aid to the Church in Need. We are in a country where 100,000 Christians have been killed in twenty years. When 44 Christians were murdered in Kaduna state, In Nigeria, a witness said the dead were mostly women and children, "slaughtered like rams to be used for barbecue".
https://www.israelnationalnews.com/news/367549
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar