Det var en gang en imam, som ikke tok seg en dram - en oversikt

Media og andre er nå fulle på forferdelse over en imam og en norsk statskirkelig prest, som begge visstnok ikke har peiling på islam: Det er da man går frem på og gjør seg enda mer overflatisk og absolutt mindre dyptpløyende enn man er fra før.

Og dermed ikke bare innvarsler, men forsteker de den «kataklysme» - eller apokalypse - som noen spår vil komme, selvfølgelig uten at man kan garantere det – for spåmenn vil jo helt ingen være.

Jødehatets gift i muslimenes rekker, ved Stanghelle i Aftenposten:  

Det kommer et uforfalsket jødehat fra en imam i Drammen. Våger norske muslimer å ta et nødvendig oppgjør med denne giften i egne rekker? …

Grovere får du det knapt:

«Israel er djevelen som Hitler etterlot noen jøder slik at verden kunne se at hvis de overlevde, ville menneskeheten være i fare for dem», proklameres det fra fredelige Drammen.

 

https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/rEPynK/joedehatets-gift-i-muslimenes-rekker?fbclid=IwAR2T_Vv8GGVEQWqyqca05ScOfCF_L-OOdofwGIjwHT1m7MUxcHiSvG6AYPU

 

Halvor Fosli kommenter slik:

Godt at Harald Stanghelle tar et oppgjør med jødehatet i muslimske miljø og kultur, et irrasjonelt og farlig hat som også har mange tilhengere i Norge. Her snakker vi virkelig om et hat som kommer fra en flokk på sin facebookside.

 

Nina Hjerpset-Østlie sier det slik:

At statsstøttede islamske råd, menigheter og organisasjoner faktisk berømmes på kommentarplass av en nestor i norsk presse fordi de tar avstand fra åpenlys Hitler-begeistring og Holocaust-forhåpning er vel ikke akkurat noe sunnhetstegn, er det vel?

https://www.gjenstridig.no/sunt-og-sunt-aftenposten/

For et absurd teater – med klør, red in tooth and nail, vorter og alt:

Germany Will Spend 41 Million Dollars to ‘Discover’ Causes of Present-Day Antisemitism

Aug 10, 2021 10:00 am By Hugh Fitzgerald

https://www.jihadwatch.org/2021/08/germany-will-spend-41-million-dollars-to-discover-causes-of-present-day-antisemitism

Se vår egen lille nokså realistiske fremstilling, en skremmende realistisk tolkning av realitetene, ved Morken:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/med-morken-i-vietnam-nok-en-begredelig.html

Se der hvordan jøder blir beskriver i detalj i Koranen, uten at dette tilsynelatende bekymrer våre eliter i særlig vesentlige grad. Det har jo ingenting med islam å gjøre, forståss.

Se også denne: https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/islamske-angrep-pa-vesten-fra-632-til.html

Se om å avradikalisere islamofobe:

https://neitilislam.blogspot.com/2011/05/br-de-islamofile-tavngsbehandles.html

https://neitilislam.blogspot.com/2015/08/mood-og-lysbakken-in-mud.html

https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/essens-agens-og-er-religionsdialog.html

https://neitilislam.blogspot.com/2018/03/norge-er-neppe-blitt-tryggere-na.html

Se flere relevante av våre egne:

https://neitilislam.blogspot.com/2012/06/stanghelles-paradoks.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/03/den-muslimske-terroristen-psykotisk.html

Nå til Resett: For noen dager siden ble det kjent at Noor Ahmad Noor, en imam ved en stormoské i Drammen, hadde kommet med svært hatefulle uttalelser mot jøder. Denne imamen er slett ikke noen ensom ulv. La oss ta en kikk på den store flokken han er en del av.

«Hitler lot noen jøder bli igjen, slik at verden skulle få se hvor grusomt dette folket er, hvorfor det er nødvendig å drepe dem.» ..

Drammens-imamen har i ettertid beklaget de hatefulle ytringene mot jøder, og sagt at de ble avsagt i affekt. Denne beklagelsen må sees i lys av hva slags flokk han kommer fra. At det i hans organisasjon er helt vanlig med ekstrem islam bak falske fasader og dobbeltkommunikasjon.

https://resett.no/2021/08/09/jodehat-imamens-store-flokk/

Eksmuslim om antisemittiske imam-utspill: – Bare toppen av isfjellet (+)

Av Maria Zähler, 5. august 2021: – Dette hatet er teologisk.

Onsdag rapporterte Resett at Noor Ahmad Noor, som har vært imam i Drammen siden 2009, har kommet med antisemittiske og voldsforherligende utspill på Facebook. Han er blitt anmeldt for hatefulle ytringer, og har beklaget uttalelsene.

– Hitler lot noen jøder være slik at verden skulle se hvor grusom denne nasjonen er, og hvorfor det er nødvendig å drepe dem, skrev Noor Ahmad Noor, i en nå slettet Facebook-post.

Reaksjonene på de rasistiske utspillene er sterke.

– Dette er bare toppen av isfjellet, sier Cemal Knudsen Yucel, leder i Ex-muslims of Norway, til Resett.

https://resett.no/2021/08/05/eksmuslim-om-antisemittiske-imam-utspill-bare-toppen-av-isfjellet/

Hans Rustad, i utdrag, på document.no:

… Verst har konservative kristne det. Visse saker hører sammen, og det er alltid kristne som kommer dårligst ut: kampen mot Israel, abortsaken, politiseringen av Kirken og en stadig mer uttalt antikristelig politikk. Konservative kristne lever på lånt tid. Deres tanker fremstår som forrykte, og blant den unge generasjonen gir de overhodet ikke mening. De er oppdratt i den nye skolen og er blitt indoktrinert av mediene gjennom hele oppveksten: De forstår ikke hva som sies. De vil koble det til høyreekstremisme å høre om Israel og abort.

En tidligere israelsk sikkerhetsoffiser som var med på Sundvollen 23. juli, ble møtt med antipati fra AUF-erne: – Hva gjør du her?

Dette er det gamle mot det nye Norge, hvor det nye har all definisjonsmakt. Hvis du står for det gamle, vil du bli utdefinert og ekskludert. Det er dét oppgjøret med tankegodset betyr...

Breivik er blitt et kort mot det nye høyre i alle vestlige land, og faktisk også islamske. Det kan binde dem sammen mot en felles fiende. Muslimer kan si: Se hva kristne, hvite, vestlige er i stand til. De høster fruktene av tiårs antivestlig propganda: Det var i virkeligheten «vi» som var ofre.

Mustafa Mahmood, informasjonsansvarlig i Islamsk Råd Norge, og Hassan Ali, styremedlem i Islamsk Råd Norge og Iqra – institutt for opplysning av hjerte og sinn, skriver 25. juli i VG:
Hatet som drev terrorangrepet 22.juli:

Paradoksalt nok var det nettopp hat mot muslimer som gjorde at Breivik hadde gått til angrep på uskyldige mennesker – og det var nettopp hat mot muslimer som utspilte seg i handlinger i timene etter terrorangrepet.

Det er vanskeligere å finne et sterkere eksempel på muslimenes lidelse under fremveksten av muslimhat og høyreradikal ideologi, og et sterkere argument for hvorfor det er helt nødvendig at den offentlige samtalen i større grad berører denne tematikken.

Det var egentlig muslimene som var ofre. Man har gått fra åpent å si at man var lettet over at det var en hvit norsk gjerningsmann (statssekretær Roger Ingebrigtsen) til å si at det egentlig var muslimene som var målet. Det er dem vi må beskytte. At det er falt fire terrordommer for islamsk ekstremisme bare i våres, faller utenfor denne rammen.

Man vil kun snakke om én form for ekstremisme, den høyreradikale. Den islamske eksisterer, men uten forbindelser til religionens tekster og praksis. Islam får immunitet.

Allerede umiddelbart etter 9/11 gikk venstresiden ut mot at angrepet ble betegnet som angrep på vår sivilisasjon, selv om Osama bin-Laden var klar på at det var dét det var. Å si noe sånt var et angrep på alle muslimer. «Skjær dem ikke over én kam», sto det på Oslo-trikken.

Men nå heter det at Utøya var et angrep på demokratiet, av høyresiden, og at mange har båret ved til bålet.

Det er den stikk motsatte tilnærming av hva man sto for i 2001, da nesten 3000 mennesker ble drept. Da gjaldt det å forsvare muslimene mot urettferdige angrep.

Det er en fullbyrdelse av denne bevegelsen når man legger skylden på høyresiden for 22. juli.

Venstresiden må hele tiden bortforklare islams og muslimers voldspotensial, og slik tapper de seg selv for troverdighet.

Man gjør venstresiden en tjeneste ved å snakke åpent om dette. 22. juli var en altfor alvorlig affære til å la den bli brukt i politisk øyemed.

https://www.document.no/2021/08/10/22-juli-som-grunnsten-for-et-nytt-norge/

Det er behov for utdanning av religiøse ledere om holocaust og folkemord, mener styrelederen i Muslimsk Dialognettverk.

Imam Noor Ahmad Noor fra Drammen er fratatt sin stilling i moskeen etter at han ble politianmeldt for hatefulle ytringer mot jøder og oppfordring til straffbar handling.

Noor har senere beklaget ytringene sine. Senaid Kobilica, styreleder i den andre paraplyorganisasjonen, Muslimsk Dialognettverk (MDN), mener likevel slike saker kan gjøre hverdagen for muslimer enda verre.

– Denne type hatprat og retorikk må slås hardt ned på. Særlig de siste tjue årene har muslimer selv kjent hatprat, fordommer og stigmatisering på kroppen, sier Kobilica til Aftenposten.

Han foreslår at kurs om europeisk historie, holocaust og folkemord blir en del av etterutdanningen for religiøse ledere. Han mener det er viktig at ledere har kunnskap om det som skjedde for 50 og 100 år siden, for å hindre nye overgrep.

https://www.document.no/2021/08/10/vil-kurse-religiose-ledere-om-holocaust/

En litt artig vri eller påminnelse her:

Islamsk Råd Norge: Sikkerheten i norske moskeer er for dårlig

Av: NTB   10. august 2021:

https://www.document.no/2021/08/10/islamsk-rad-norge-sikkerheten-i-norske-moskeer-er-for-darlig/

Vebjørn Selbekk, som trykket muhammedkarikaturene i 2006, står kanskje like fast i illusjonenes verden som mange andre: Han skriver: Imamer trenger avprogrammering

Et avprogrammeringskurs for imamer er en bra begynnelse, tror man.  Men det er neppe nok til å bli kvitt det inngrodde jødehatet som dessverre finnes i muslimske miljøer.

Kommentar, (se flere under): «Avprogrammering» er et stusselig og mekanistisk ladet ord og forteller – her uten hensikt – noe om det for lengst forgangne pedagogiske menneskesynet,  forhåpentlig. Som om det skulle nytte. Den som vil ta i bruk omprogrammering, kan ha mye til felles med det kommunistene drev med under den virkelig nådeløse perioden under Mao, en prosess de kalte hjernevask, av klassefienden: Bokstavelig talt: Xi Nao, på kinesisk  – vaske hjernen. Spørsmålet er selvsagt: Er det mulig å avprogrammere islam? Og svaret er like selvsagt: Nei. (Se vår artikkel helt på slutten av denne posteringen – et must!).

https://neitilislam.blogspot.com/2013/09/er-karikaturen-rasistisk.html

https://neitilislam.blogspot.com/2013/09/normal-0-21-false-false-false-no-bok-x_17.html

Obs, på denne, om da karikaturene gikk over breddene og over hodene på folk:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/nyheter-nyheter-nyheter-husk.html

Men det man skal legge merke til er altså at: Selbekk snakker om «mijøer», ikke om Koranen og resten av de hellige islamske tekster. Tankerekken vitner om noe fastlåst, se videre:

«Det er også positivt at moderate muslimske ledere nå vil ta initiativ til et mer grundig oppgjør med det inngrodde jødehatet som finnes i mange moské-miljøer. Styreleder i Muslimsk Dialognettverk Senaid Kobilica har tatt til orde for at islamske religiøse ledere bør gjennomgå et kurs i europeisk historie, holocaust og folkemord som en del av sin etterutdanning. Kobilica mener det er viktig at islamske ledere har kunnskap om det som skjedde med jødene, for å hindre nye overgrep.

Når man ser den groteske råheten og den bunnløse uvitenheten i Noor Ahmad Noors uttalelser, så kunne man kanskje heller ønsket et slikt kurs før de i det hele tatt ble imamer. Spesielt gjelder det for de imamene som blir importert til Norge for å forkynne i moskeene, men som verken har kunnskaper om norsk språk eller samfunnsforhold.

https://www.dagen.no/meninger/imamer-trenger-avprogrammering/

Og så kommer vi til HRS:

https://www.rights.no/2021/08/skal-vi-snakke-om-det-mest-utbredte-voldelige-tankegodset/

Hege Storhaug:

Hadde det ikke vært naturlig at Drammens Tidende skrev en leder der de fremmet et tydelig krav om at Kirkelig dialogverksted i Drammen, anført av presten, Ivar Flaten, setter foten ned for ytterligere samarbeid med imamen tilhørende Minhaj-moskeen? Burde ikke også avisen sette et bredt søkelys på Minhaj-bevegelsens verdigrunnlag, og slik opplyst elvebyens borgere om hvilke krefter som har etablert seg blant dem?

Storhaug fortsetter: Moskéislam:I dag er det kun én prest i Den norske kirke, Einar Gelius fra min hjemby Arendal, som står opp mot disse moskékreftene som i Minhaj. Gelius fremstår som ganske forferdet over islams stifter, Muhammed, noe som fikk han til å skrive den meget leseverdige boken, Jesus og Muhammed (anbefales).

Storhaug videre: «… Norge var dog velsignet med en biskop på 90-tallet, Per Lønning, som med forferdelse leste et par bøker av Minhajbevegelsens leder, Tahir ul-Qadri. Dette fikk ham til å gå ut i Aftenposten i en kronikk (19. februar 1998). Les hans ord fra den gang, også nedfelt i boken hans, Fundamentalisme. Ord til fordømmelse – ord til fordummelse? (1997). (Jeg sakser fra Islam. Den 11. landeplage):

I boken sin Fundamentalisme. Ord til fordømmelse – ord til fordummelse? (1997), viet Lønning et kapittel til islamsk fundamentalisme, der han pekte på Qadris bok i engelsk språkdrakt. I en kronikk i Aftenposten året etter fortalte han om sitt noe skrekkpregede møte med Qadri og hans tilhengeres tankeunivers … «.

Kommentar: Her møtet altså Lønning en muslim som kommer med noen sjokkerende uttalelser. Leg merke til at det her dreier seg om ett menneske og hans tolkning av islam, et islam som Lønning antakelig mener ikke har noe med dette ene menneske, denne ene muslims fordreide tolkning av islam. (Det hjelper ikke her stort å snakke om at det fins milliarder av enkeltmuslimer og at islam har milliarder av tolkningsmuligheter og at islam derfor er fleksibel, tolerant eller åpen e l).

Islam per se, går med andre ord fri, hvis vi skal tolke Lønning rett. Det er som om han tenker, islam kan ikke være slik og slik. Selvfølgelig er dette ønsketenkning fra den tidligere biskopens side. Dette faller ikke Storhaug inn, hun som ellers ser sammenhengen mellom originaltekstene og den praksis man kan utlede av disse, og som alle de meste ekstreme faktisk holder seg til og agerer på, med from, hellig vrede, i Allah og profetens navn.

Storhaug siterer altså Lønning: «Boken (til Qadri) åpner med en lengre introduksjon av forfatteren, hans grunnleggelse av, og hans uavbrutte innsats for Minhaj, og definerer sistnevnte som en organisasjon ’for enhet i den islamske verden, for gjenopprettelse av religionen Islams overlegenhet over andre ideologier og for å intensivere den internasjonale kamp for en islamistisk revolusjon’. Særlig roses Qadris utrettelige kamp for dødsstraff over profetens kritikere».

Lønning skrev videre at:

«Professor Qadris bok og hans fotfeste i Norge bekymrer meg dermed ikke så lite. Ikke minst fordi et møte med refererte bok avslører hvor lite det norsk-kulturelle Norge – jeg selv inklusive – har vært, og er, klar over hva som verserer av ideologiske impulser blant landsmenn i vårt eget land, og hvor intenst denne påvirkning stritter imot ikke bare kulturell integrasjon, men selv de mest elementære tilløp til toleranse».

Lønning stilte seg derfor svært kritisk til vestens dialogprosjekt med figurer som Qadri, som står for «en svært så enøyet erobrerideologi». Lønning etterlyste i avrundingen et ærlig blikk på realiteter:

«Minst av alt vokser det forståelse av å lukke øynene og feie mulige problemer under teppet i en eller annen uforpliktende godviljens navn. Jo åpnere kortene ligger på bordet, desto større er mulighetene på sikt til stede for en gryende forståelse».

Kommentar: Lønning forsterker inntrykket av å ha møtt én muslim, og da til og med en muslim som ikke står for rett og riktig islam. Her gjør Lønning seg til dommer over de som ikke følger «den ideelle islam», som han var en autoritativ lærer ved det egyptiske universitet al-Azhar i Egypt, et lærested som er normativt på sunni-islam, verden over.

Se denne, som en kommentar, hvor jeg gjengir eller analyserer noe Lønning skreve to år etter den artikkelen av Lønning Storhaug nå «setter sin lit til»:

https://neitilislam.blogspot.com/2012/02/nar-kristne-professoreer-svikter.html

Se også en av våre andre artikler om Storhaug og diverse her, om Storhaug og Eurabia:

http://neitilislam.blogspot.com/2021/08/hege-storhaug-mot-eurabia.html

Storhaug fortsetter: Vi hadde trengt en gjenoppstandelse av en helstøpt karakter som biskop Lønning.

Hun legger til: «Dere er høyreekstreme!»

Hver eneste gang det smeller, lastebiler og biler kjøres inn i folkemengder, hoder skjæres av, unge dømmes i Norge for terrorplaner, er det dørgende stille om tankegodset bak volden. Det skal ikke snakkes om at dette tankesettet tilhører helt grunnleggende tekster i islams triologi, basert først og fremst på Muhammeds ord og konkrete handlinger. Vi skal heller ikke snakke om at barn i norske og vesteuropeiske koranskoler indoktrineres i det samme tankegodset.

Sistnevnte får man jo (minst) gåsehud av å ta innover seg. …

Det er her på sin plass å minne om at nettopp «tankegodset» er særdeles sentralt når debatten handler om 22. juli og terroristen ABB. …

Kommentar: Her snakker Storhaug sant, for så vidt det gjelder «tankegods». Men – det store betenkelige men -  «tankegodset» her er ikke knyttet til Gud, Anders B B hadde et helt instrumentalt forhold til gud, særlig til den kristne Gud. Man trente ikke å være kristen, per se, for å sympatisere med hans «sak». Det var tillat å bruke kristendommen som et instrument i kampen mot islam.

Poenget er at mens Anders B B ikke trodde på gud, så tror islamistene mer enn gjerne på gud, men da på en annen gud, - men trosalvoret – det innerste av ens vesen som menneske og person - og trosintensiteten blir ikke mindre av at det er snakk om en annen gud, og gjerne en illusjon, for så vidt, nei, her dreier det seg om mennesker med et genuint «gudsforhold» og det er noe helt annet enn å relaterer seg et «tankegods», et «gods» som like gjerne kan være totalt gudløst og som fylt til randen av en sekulær eller ateistisk avgud. Gud krever et alvor som kun et tankegods ikke kan bibringe eller bidra med. Forskjellen er enorm, og det er dette vår elite i dag ikke skjønner.

Storhaug: Vi lever i en søvntung tid, der de av oss som har påtatt oss oppgaven med å være våkne, med å være verdimessig konstant på vakt mot vår tids bokstavelig talt livsfarlige, dødelige religiøse tankegods, får skytset rettet mot oss …

Kommentar: Skjønner Storhaug noe av islams essense, virkelig?  Vet hun i det hele tatt hva essens er? Joda, jeg tror det, men så gjelder det å anvende den forståelsen man har av «essens», den erkjennelsen man «ser» og de konklusjoner man trekker, nettopp i møtet med essensen i tingene, ja, de adekvate holdninger man må opparbeide seg, for å forstå mer, av essensen i tingene. Som Anders B B, tror Storhaug ikke på Gud, hun har i all fall benektet at hun er kristen. Det eneste de kanskje – bare kanskje – da har felles, er at de ikke har noe felles i det eget indre personlige forholdet til Gud, den relasjonen som er altbestemmende for personens eller den troendes eksistens. Dette bare som en formodning, selvsagt, nei, forresten, bedre: Bare antakelser …

Det virker dessverre som om at vår elite ikke forstår eller aner noe om at det virkelig finnes mennesker som er slik:

At islam for noe muslimer utgjør selve det – eksistensielt og fundamentalt - altbestemmende eller altkonstituerende indre, - eller personlig altoppslukende eller altdominerende eller altomfattende i det hele mennesket, som den helt fromt-troende  - det man må ta på det ytterste alvor - for personene eller den troendes eksistens, er noe vi i Vesten i dag har vanskelig for å forstå.

Jeg synes å merke denne mangel i Storhaugs måte å nærme seg islam på. Hun stopper opp ved dette: Det og det og det og det er forferdelig og grunnleggende forhetsberøvende i islam. (Det flyter med nødvendighet disrespekt for menneskeverdet fra islam).

Det virker som om eliten ikke tør tenke tanken. De vil ikke åpne for muligheten av at det virkelig fins slike mennesker, at det virkelig finnes en slik gud og en slik tro. Det er for skremmende for dem å hyse slike forestillinger, slik konsepter, - en slik oppfatning av hva tro er og kan være. Det ville ha gjort dem vettaskremte å erkjenne dette, derfor må de bortrasjonalisere eller bagatellisere frykten, og skjerme seg fra virkeligheten, en frykt som egentlig er en sunn og reell frykt, og dessuten en rasjonell frykt – ingen grunn til å skremme og skjemme med det begredelig «begrepet» islamofobi. 

I dette fallet. som jeg vil kalle det – river de med det vår kultur henger på, den judeokristne tro og tradisjon.

Se denne, spesielt om «snikislamisering» nederst i artikkelen:

http://neitilislam.blogspot.com/2021/07/nar-muslimene-forstar-det-visse-kristne.html

Derfor vil de forandre miljøet for å forandre menneskene i miljøet, isolert fra tekstene, de tekstene som er hellige for hele personen og som skaper de de selv nevner, det tekstene selv ordner, forordner, påbyr og forbyr og som er evige og som står om selv verden går under. Det er den begredelige norske elite som nå skal bestemme hva som gjør teksten til å leve med. Islam skal underordne seg, og dette går selvsagt ikke upåaktet hen i islamske miljøer. For muslimer som er helt inni tekstene og hvor teksten er blitt en del av deres hjerter, deres sinn og deres personlighet og eksistensielt bindende livssyn og virkelighetsoppfatning, og verdisyn og menneskesyn.

Det typiske for henne, og de fleste andre i «eliten» er at hun nærmer seg fenomenet på ad-hoc vis. Derfor har HRS et fokus på enkeltheter, meget prisverdig nok, riktig nok, men … ; HRS beskytter kvinner og feministenes kamp, også det høyst rosverdig. Det ser ut til å være hovedformålet med HRS. Derfor. ut fra denne tilnærmingen eller metoden -  kan Storhaug sette sin lit til at islam kan reduseres til mekka-versene, ved å kutte medina-versene. I seg selv er dette et fåfengt «tankegods» primært alle «radikal-naivister» holder seg til.

https://neitilislam.blogspot.com/2015/11/islam-uten-essens-tolkere-uten-essens.html

Vi fortsetter kommentaren: Som vi ser, legger Storhaug for dagen den samme eller tilnærmet samme tilnærming til islam som Per Lønning gjorde. Både Storhaug og Lønning nærmer seg islam via en relasjon til en enkelt muslim, en muslim som riktig nok sitter på en enorm – destruktiv, vil jeg si - innflytelse over både sinn og politikk – islam berør for så vidt svært mange mennesker, både muslimer og ikke-muslimer. Men det er altså den enkelte det fokuseres på, den enkeltes mistolking eller bruk eller misbruk av islam, en islam – i ekstremistisk form, altså – som de føler seg frem til ikke er pristin, eller ren islam. De fordømmer ikke denne rene islam, bare de enkelte som bruker en form for tilsudlet eller besudlet og farlig islam. De bortser fra tekstene selv, dvs de genuine budskap tekstene kan formidle inn i hjertene – og den samvittighet som måtte finne - til de som tror - for det er der pristin islam befinner seg, ikke i Storhaug og Lønning egne behov for å skjønnmale eller eufemisere islam. De får ikke med seg nedlatenheten i dette, dette at de er de som skal bestemme hva muslimer skal mene og tro om islam, Allah og hans profet. Dermed ender begge – både Lønning og Storhaug – opp i illusjon de selv skaper.

Det er ikke lett, for ser man essensen, kan man bli redd, og så bakker man, fordi å se essensen, er en skremmende oppdagelse, som regel, når det kommer til de ytterste tingene, der man enten må svare ja eller nei, eller la seg drive med i den malstrømmen det er å ikke se essensen og hvo man hele tiden fordres hekte seg på eller holde seg til det som kalles «det kontingente», det tilfeldige, enkeltfenomenenes innbyrdes likegyldighet, og hvor alt blir relativt, også de ytterste spørsmål og svar.

Om Seneca, Herklit, Parmenides, Sokrates, Aristoteles og essensen – i motsetning til sofistene:

https://neitilislam.blogspot.com/2015/11/islam-uten-essens-tolkere-uten-essens.html

https://neitilislam.blogspot.com/2015/03/essens-eller-ikke-eksistens-det-er.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/gule-vi-aldri-ta-selvkritikk-i-sin.html

http://neitilislam.blogspot.com/2015/01/essens-agens-og-er-religionsdialog.html

Siden Storhaug roser den modige presten Gelius, husker jeg noe vi skreve her onsdag 17. november 2010: Gud eller Gelius, Det er spørsmålet.

 Gud eller Gelius - hvem vinner?

Det hersker ingen tvil om at Paven ikke er Gud, men mer tvilsomt er det om det kan herske noen forskjell mellom Gelius og Gud, i Gelius eget selvbilde.

Hvis Paven er kun for et menneske å betrakte, hvem er da Gelius? Et overmenneske?

Gelius mener at Den romersk katolske kirke er nærmest for en styggedom å regne og politisk eller ikke politisk når det måtte passe den. Paven kan ikke være Guds medarbeider her på jorden, til det er pavekirken ikke bare altfor lite inkluderende, den er også grunnleggende og diskriminerende ekskluderende. For Gelius er dette reaksjonært, det vil si politisk servilt uakseptabelt. For Gelius er det mye om å gjøre for en sann og ekte kirke at den skal være politisk venstrevridd, materialistisk fokusert og benytte seg av velprøvde, men anakronistiske og historisk beviselig undertrykkende og de facto  kommu-fascistoide ideologier som virkemiddel for å innføre Det totalt gudløse samfunn på jord.  Han tror tydeligvis at jo mer en kirke integrerer seg i ateistiske forestillinger, jo bedre er det for Gud og mennesker og jo mindre synd vil det forekomme i dette vårt miserable fattigmannsliv på jorden, spesielt på den sydlige halvkule.

Gelius leser Bibelen med et stor og effektivt viskelær i hånd, som han selv har godt hånd om. Han står nå igjen med ETT ord i Bibelen, som han ikke kan komme utenom, men som han tror er blitt ham selv, nemlig: Kjærlighet. 

Han tror han inkarnerer KJÆRLIGHET. 

Og ordet ble Gelius, forsikrer Gelius. Gelius, som nå er summen av det hele:  KJÆRLIGHET, noe annet duger jo ikke. Men vet han hva kjærlighet er?

Han tror at vigslede homoprester er KJÆRLIGHET, han tror at KJÆRLIGHET  betyr kvinneprester, han tror kanskje til og med at abort er KJÆRLIGHET? Han vil kanskje ekskludere abortmotstandere og alle som er mot gummifisert prevensjon? Han tror at kjærlighet betyr sublim ekskludering av motstandere av kvinnelige prester, motstandere av abort og de som ikke vil gå og skrifte til prester som etter Guds eget ord lever i synd, og som attpåtil har fått velsignelse for det, til å fortsette med det livet ut, av kirken selv, en kirke – ikke den katolske – som i likhet med Gelius selv nå sitter og leser Skriften med store viskelær og som visker ut alt som ikke er politisk servilt korrekt.

Gelius vil velsigne og konkludere alle med viskelær og helst vil han stå i sentrum for den store viskingen ved å få folk til å tro at Gelius er Guds viskelærsrepresentant på jord, og ikke paven.  I Gelius har Paven en stor konkurrent, iallfall bør Paven ha det, ifølge Gelius selv. Om dette å være Guds representant eller vikar på jorden.

Det er en besynderlig blanding av forvirring og kaos Gelius er ute for å spre.  Ikke klarhet, prinsipper, tydelighet, alvor og offer. Det Gelius aller helst vil, er å avskaffe eller ekskludere både Paven og Bibelen, vil jeg tro.  Det eneste han ikke er interessert i å ekskludere er seg selv og den innholdsløse og tomme statskirke som brødfør ham selv og dennes lære som nå ikke er blitt noe annet enn en forgård til nye gulag-arkipeler han selv helst bør få lov å bygge med egne hender for dem som ikke passer inn. Skulle man tro. 

Nei, han kan ikke for det, men han kan ikke se annet enn at KJÆRLIGHET er Gud, dvs noe helt annet enn hva Gud selv sier, uttalt av en av apostlene, nemlig at: GUD ER KJÆRLIGHET. Ikke Gelius og hans medsammensvorne, som nå kanskje til og med holder på å viske ut det siste ordet i den Bibelen han selv bruker,  nemlig KJÆRLIGHET. 

Har da Gelius klart det: Å ekskludere seg selv fra den ene sanne universelle kirke? Eller har han klart å ekskludere Gud ved å ta over selv?

Det Gelius bedriver er i sin dypeste grunn en islamisering av Den norske Kirke. Han tror han bidrar til å gjøre den mer åpen og forståelig for folk, men det han gjør er å gjøre den mer splittet, svak og skrøpelig, ja, foraktelig for mange folk. Folk med alvorsbehov.

Den han gjør er å lose folk inn i noe mer alvorlig og dystert, det han gjør er å skyve folk som foretrekke noe mindre personfiksert fra seg og det han gjør er å få folk til å lengte etter noe virkelig å holde seg til og tro på, noe som holder og gir respekt og en tro som virkelig praktiserer det den sier.

Ja, vi er redd det er slik det forholder seg.  Det er her islam kommer inn og tetter hullet. Gelius legger veien rett og lett for islam. Ved å gjøre seg selv og den kirke han har representert stadig mer foraktelig, åpner han døren for en religion som ikke vil finne seg i å bli fornærmet.

Han er sikkert ikke klar over dette, Gelius. Men dette er en sannsynlig konsekvens av hans jippoer og forsøk på å gjøre kirken mer populær ved å gjøre seg til mediaklovn og jippomaster til fortrengsel for virkelig kjærlighet: Guds kjærlighet.

Vi håper han får god tid til refleksjon i permisjonstiden.

http://neitilislam.blogspot.com/2010/11/gud-eller-gelius-det-er-sprsmalet.html

Avslutningsartikkel, til alvorlig ettertanke, (som lovet over):

Går det an med psykiatri å avradikalisere? Hvor lang tid skal det gå før psykiatrien tar knekken – på oss?

Psykiatri, sosiologi og psykologi her lenge vært på moten for å «knuse» terror og terrorister. Det spørs om det har hjulpet og om det kan hjelpe oss fremover. Tvilen rammer stadig fler, også dem som ikke før har vært i tvil. 

Britene nådde, allerede i 2008, en høydare på naivisme-barometeret: Da skulle potensielle terrorister få tilbud om psykiatrisk hjelp, slik at terrorisme ikke oppsto for fremtiden, (vil vi tro, man mente).

Tilbudet skulle så vidt det var å forstå gjelde både de som tenker på å utdanne seg til terrorist og de som allerede har vist at de har utdannet seg for formålet og som nå skal løslates fra fengselet. Tilbudet skulle gjelde folk som trenger å ”de-radikaliseres”. 

Så vidt vites, står tilbudet ved lag, den dag i dag. 

Formålet er å bygge lokalsamfunn hvor radikalisme og oppfordring til hat ikke oppstår. Målet er å få potensielle terrorister til å forstå at de er verdsatt og dessuten å ”utrydde” alle fordommer som får ungdommer til å føle seg fremmedgjorte og maktesløse.

Utdrag fra artikkelen:

The measures on 'de-radicalisation' are based on examples overseas and on a scheme in Leicester which 'aims to encourage young people to feel more valued and to eradicate myths and assumptions which lead to young people becoming alienated and disempowered'.

Communities Secretary Hazel Blears said: 'Preventing violent extremism is about supporting local people to build resilient communities where extremists and their messages of hate cannot take root.

'Nationally and locally there is a growing alliance against violent extremism. A majority of individuals and organisations are working together to prevent radicalisation and extremism in a small minority of communities.

'We are putting funding where it is needed and today's new guidance sets out our clear expectations around what local authorities and their partners should achieve.

'Local leadership is vital and it is those people that know their communities best - community leaders, local authorities, police and schools - who, with support from government, provide the key to tackling this issue.

'Whilst no-one pretends it is easy we are already seeing some fantastic work including projects working with some of the most vulnerable young people, work to strengthen governance in mosques and the capacity of imams and Muslim women beginning to take a stronger role.'

Nylig fikk vi en slags nølende selvkritisk «kvalitetetskontroll» på hvordan det gikk, og en prognose for hvordan det vil bli, vil jeg si, se denne: 

UK: Psychologist behind “deradicalization” scheme says there’s no guarantee jihadis can ever be “cured”, Jan 4, 2020 11:00 am By Robert Spencer 37 Comments 

UK: London jihadi stabbed man at deradicalization event, victim’s father hopes killing won’t be used as a “pretext”

Gitmo prisoner reveals: Saudi “deradicalization program” is really a jihad training program 11 ex-Gitmo prisoners flee the Saudi “rehabilitation program” and join up with terrorist groups Jaw-dropper: 25 former Gitmo detainees “return to militancy” despite Saudi rehab program!

Graduate from Saudi jihadi rehab program killed in Syrian jihad: “killed a large number of Christians before his acceptance by God”.

Flight 253 jihadist wasn’t cured by Saudi anti-jihad art therapy.

Former Guantanamo detainee now top al-Qaeda ideologue — “He was transferred to Saudi Arabia in 2006 where he was placed in a national rehabilitation project”.

Indonesian government admits that its jihadist rehab program is a failure.

Malaysia: Muslim cleric active in deradicalization program promotes hatred of non-Muslims.

France’s only jihadi “deradicalization” center is closing — it was voluntary, and it was empty.

Australia: Multi-million-dollar taxpayer-funded “deradicalization” helpline “failing to gain traction”.

Forutsetningen for det glade vanvidd ligger i selve premissene, og uten å se og forstå premissene, er frem og tilbake like langt. Men det er den veien det går, så lenge naivistene sitter på hegemoniet, når de ufravikelige hovedpremisser er eller oppfattes som at kun det som islam ikke sier om seg selv, nemlig at islam – på død og liv – virkelig er tilfelle, nemlig at islam en fredens religion. (Det er vitterlig noe uvirkelig over det hele).

Hadde man innsett at islam - ut fra «guddommelig» hjemmel og forordning» - på alvor og i fullt alvor skiller mellom Krigens- og Fredens hus, - og hvor islam selvsagt er «fredens hus» - og at dette prinsipielt er en krigserklæring mot «krigens hus», som er alt som kan krype og gå som ikke har omvendt seg til islam, eller har nektet å betale skatt for å kunne overleve, - ville kanskje større katastrofer kunne unngås. Uten psykiatrisk hjelp. 

Begynner vi å ane en «løsning»? Kan vi øyne en ny åpenhet for nye perspektiver og nye måter å se tingene på? Se mer fyldig om dette her: Ligger løsning i å se det på en ny jurdisk-religiøs måte, utenfor psykiatrien?

https://neitilislam.blogspot.com/2020/01/avradikalisere-radikaliserte-om-vestlig.html