Nei til islam

Uhyre viktig småknask fra boken omhandlet i det følgende under, (som selvsagt her ikke ytes full rettferdighet):

Herbert Marcuse ivret for mer kontakt mellom amerikansk og tysk studentbevegelse, men en kløft oppsto … Horkheimer, Adorno, og Jürgen Habermas fryktet at De nye venstre og den radikale , steinkastende studentopposisjonen brakt med seg «fascisme fra «venstre».

Filosof Hans skjervheim var enig med dem … en oppgitt Marcuse insisterte på ikke å likestille voldelig frigjøring med voldelig undertrykkelse … det å omsette filosofiske ideer til politisk handling, forkynte han ikke … og i likhet med Adorno fordømte Habermas bruk av vold fordi vold ødelegger alle tilløp til fornuftig diskusjon … «Du vantrives ikke nok i samfunnet», sa nymarxisten Dag Østerberg til Hans Skjervheim … En revolusjon uten elementer av eventyrisme, fantasi eller romantikk var for Marcuse verdiløs …s 80 f. … Be realistic, demand the impossible … misnøye dyrkes frem gjennom «å peke på ting som er dårlig stilte … (Østerberg).

Skjervheims spørsmål om radikalernes ser for seg etter revolusjonen, forble ubesvart …

Rudi Dutschke – flasket opp på Gramsci og Marcuse, foreslo med tiden «utenomparlamentarisk» alternativ, en vandring gjennom institusjonene … den ublodige metoden for samfunnsforvandling traff en streng hos Marcuse (som ble lunken til revolusjonær vold).

Rohrmose: Det dreier seg om en politisering av bevisstheten, så det skal stå opp for arbeiderne at alle irritasjonsmomenter i bedrift og samfunn må oppfattes som følger av den fortrengte klassekamp, s 87. (Brøgger – en marxisme som hadde forlatt Blindern og entret Regjeringskvartalet …

Også Popper innrømmet i 1970-årene at skolens innflytelse overgikk all forventning … (Tenker han her på Frankfurterskolen?).

Althusser: Eksempler på ideologiske statsapparater, slik de ser ut under kapitalismen, er skole, kirke, familie, politikk arbeidsmarked og massekommunikasjon … viktigst er skolen som har erstattet det gamle herskende ideologiske statsapparat, nemlig Kirken.

Disse er stedet for klassekampen … hegemoni et nytt begrep for teoretisk løsning på problemet om vekselvirkningen mellom det økonomiske og politiske …

Michel Foucaults diskursteori bygget mye på Orientalisme av Edward Said, og vektla Garmscis hegemoniteori som «uunnværlig» hvis man vil «forstå det kulturelle liv i den industrialiserte Vesten … Saids påstand var at Vesten forsøkte å dominere med sine forestillinger om et tilbakestående Østen … s 97.

Hardhaug Olsen: Blant de trekk det synses å være konsensus om (nå) er tvilen om menneskers evne til å få tak i en objektiv virkelighet, endog om en slik virkelighet idet hele eksisterer (jfr meg: similacrum), «Der modernismen tolererer relativisme, på påpeker Gertrude Himmelfarb, feirer postmodernismen den». s 98.

Tankesettet i woke og identitetspolitikk er kollektivistisk, men målet er individualistisk: at individet blir frigjort fra båser og kategorier … og kan fritt definere seg selv … det vi skal lytte til for å erverve viten, er de personlige opplevelsene til en gruppe eller et enkeltindivid … s 99.

(Tidl, president Biden uttalte at mannlige innsatte som identifiserer seg som kvinne, skal kunne forvente at fengsler må rette seg etter dette … en transkvinne kan kreve å delta i kvinneidrett … professorer her i landet anklaget folk på høyresiden for bruk av «ytringsfrihetsretorikk» for å «mobilisere mot minoriteter og progressive stemmer … det å påkalle ytringsfrihet er nemlig den hvite majoritetens våpen for å ende oppmerksomheten bort fra strukturelle ulikhetsproblemer … ).

Ved Universitet i Oslo finnes kurs som Anvendt sosiologisk teori, … kritisk teori, akselerasjons- og resonansteori, poststrukturalisme, feminisme og nymaterialisme og kurs for studenter som vil sette seg inn i Marcuse etc …

Lærere skal ikke opptre som autoritetsfigurer, men som men som «medelever» …

«Utdanning for frigjøring!» - vedtok avkolonialisering av høyere utdanning» i 1919. Høyere utdanning har (også) vært et verktøy for undertrykkelse … å slå kampen mot sexism, rasisme og seksuell diskriminering og for miljø sammen med arbeidernes kamp …

Mellom 2010 og 2018 sak hvite med collegeutdannelse som stemte republikansk, far 40 til 29 procent … Biden slettet studiegjeld til milliarder av dollar … 29 milliarder dollar var øremerket mindre, privateide restauranter under pandemien forbehold virksomheter der minst halvparten var eid av kvinner eller folk fra gitte etniske grupper …

Hardhaug Olsen: Vi er av natur tribalistiske … mennesket er blitt sivilisert i stor grad mot sine ønsker (i Hayeks formulering). Var han i live, ville Jose Ortega y Gasset kalt våre woke-øyeblikk for barbari, siden alle barbariske tider har vært «tider for splittelse av mennskene, splittelse til en vrimmel av bittesmå, adskilte og fiendtlige grupper». (Kommentar: Man kan kanskje tvile på om Hardhaug Olsen er fullt klar over at Gasset var en «fullbåren» kommunist, hvis ikke også Stalinist!).

Robin Di’Angelo: «Vi forutsetter at rasisme alltid finner sted, og vår jobb er å undersøke situasjoner for å få bekreftet det», s 115.

Alle er vi etter CRT (kritisk rasetori) «sosialisert inn i et rasistisk system». Hvite er blinde for rasismen fordi den tjener dem godt. …

… rasisme er et begrep som favner bredere enn enn den åpenbare ideologisk rasismen … den handler ikke bare om hva du som avsender har ment. Det handler også om hvilken mening dine ord og handlinger får i lys av både elevenes erfaringer og diskriminering i samfunnet ellers (fra tenketanken Minotenk), s 119.

Hardhaug Olsen: … slike kurs, ment å vekke folk fra en falsk bevissthet til å se at de bedrar til å opprettholde et rasistisk system, har ikke overraskende en stygg effekt: Det har vist seg å lede til økt fiendtlighet mellom etniske grupper …s 120. Verken en marxistisk eller postmodernistisk forståelse av samfunnet har rom for en fellow feeling som overskrider klasse og identitet …

Marcuse: En verden av menneskelig frihet kan ikke bli bygd av de bestående samfunn, uansett hvor mye de måtte strømlinjeforme og rasjonalisere sitt herredømme …

Hardhaug Olsen: En hegeliansk dialektikk hvor det å ødelegge er å skape, ser ut til å finne sin vei inn i alt … påstått kolonialistiske malerier flyttes ned i museumskjellerne, gamle barnebøker og kjente folkeviser omskrives på grunn av «ufølsomt språk», «rasistiske» filmer fjernes fra strømmetjenester og tegneserier trykkes ikke opp igjen på grunn av stereotypisk fremstillinger av folkeslag … s 125 f.

Meritokratiet kritiseres av antirasister for å være fordekt hvitt privilegium og det forlanges at svarte studenter ikke må straffes for stave- eller grammatiske feil …

Filmen «Baby, It’s Cold Outside», en 60 år gammel juleklassiker, ble plutselig gjenstand for debatt om hvorvidt sangen førte med seg et voldtekstbudskap …

Christoffer Lasch: … en må kunne vente at alle medlemmer av en gitt gruppe tenker likt. Hva et menneske mener, blir dermed en funksjon av etnisk identitet, kjønn eller seksuell legning … tvinger gjennom ensretting …

Hardhaug Olsen: Den pågående politisering av alt, oppfatningen at alle må ta stilling til alt, og som påtvinges samfunnet via manipulative slagord som silence is violence … s 131

Ikke bare forrædere skulle få svi, men også de likegyldige … alle som er passive under revolusjonen og ikke gjør noe for den …

Max Weber: politikk hører ikke hjemme i auditoriene …

Historieprofessor Petter Collet: Studenter og lærere fant det best at partiet tenkte for dem … overbeviste om at de hadde kunnskap, evne og vilje til å skape en bedre verden …

Rudi Dutschke: Vi studenter har en sjanse som systematisk nekstes massene i samfunnet: Vi kan omsette de spesifikt menneskelige intellektuelle evner i kritisk fornuft … politisering av universitetene … (jo mer til venstre respondentene var, jo mer sa de at de ville diskriminere … ), s 139.

Eric Hoffer: For å være effektiv må doktrinen blir trodd, men ikke forstått … følgelig er det et islett av analfabetisme selv i den mest beleste sanne troende …

Når fanatismen griper om seg i massene, får medlemmene en takknemlig følelse av samarbeid …

Sosiolog Richard Sennet: De følelsene som erfares i moderne sammenslutninger, består utelukkende i å erklære hva slags person du er og hvem du er venner med. Nå blir de dramatiske fremvisningen av følelser overfor andre signaler om at du «er ekte». Ved å piske deg selv opp i eksaltasjon, overbeviser du også deg selv om at du «er ekte», (Sennett i Intimitestyrannet, 1992).

Dedikerte ideologer … forstår neppe den enkelte deltaker – som fråtser i maktruset fra å presse plattformer til å fjerne «problematisk» innhold – rekkevidden av sin nihilistiske øvelse.

Di’Angelo: Vi skal ikke sutte å identifisere oss som hvite … å gjøre det, er å fornekte rasismens virkelighet og nå, i denne fornektelsen ville ganske enkelt være fargeblind rasisme. Jeg prøver heller å være «mindre hvit» … fordi jeg ble sosialisert som hvit … har jeg et rasistisk verdensbilde, en dyp rasistisk bias, rasistiske mønstre og investeringer i det rasistiske systemet som har løftet meg opp … jeg valgte ikke denne og den kunne ikke unngås, men jeg er ansvarlig for in rolle … i motsetning til tunge følelser som skyldfølelse er det kontinuerlige arbeidet med å identifisere min internaliserte overlegenhet og hvordan den kan manifistere seg, utrolig befriende … jeg trenger ikke lenger bruke energi på å benekte det faktum … fornektelse er utmattende …

Susan Neiman i Left is not Woke, 2023: … det som begynte med empati med marginaliserte personer, har endt opp med å redusere den enkelte til den mest marginaliserte delen av sin identitet. Nå er ikke bare det å ta vare på ofre aktverdig: Å være et offer er også blitt en dyd …

Delgado og Stefanic: Mange kritiske raseteoretikere er skeptiske til individuelle rettigheter og vil gå lenger en «rettferdig prosess» og «mulighetslikhet, nemlig ta steget til resultatlikhet: Think how our system applauds affording everyone equality of opportunity, bur resists programs that assure equality of results, (2001). s 153 f.

Toleranse for andre ansett som svært viktig for 80 procent av amerikanerne så sent som for fire år siden, har falt til 58 procent siden.

Günter Rohrmoser: det er bare et spørsmål om tid før problemet om vold stilles på en helt annen måte … til å begynne med vil de føre en ideologisk borgerkrig mot hverandre …

Ibram X. Kindi: fortidens diskriminering må møtes med rasistisk politikk eller adferd mot hvite i dag. Ikke å være rasistisk, er ikke nok i dag. Filosofen Sartre lekte samme farlige lek da han roste Fanon og Jordens Fordømte: Den glemte sannhet at arr etter vold kan bare fjernes med vold …

Veldig utfyllende:

http://neitilislam.blogspot.com/2022/06/kongsberg-et-avsluttet-kapittel.html

http://neitilislam.blogspot.com/2022/06/olso-pride-og-terror-i-allahs-navn.html

http://neitilislam.blogspot.com/2023/06/vegring-mot-islamkrikk-og-pride-en.html

Med visse refleksjoner omkring kortids-statsråd Trettebergstuen:

http://neitilislam.blogspot.com/2022/10/et-flaneri-om-konvertering-og-forbud.html

http://neitilislam.blogspot.com/2023/03/haster-det-med-mer-integrering-mer.html

http://neitilislam.blogspot.com/2022/05/hat-ytringsfrihet-brenning-og.html

http://neitilislam.blogspot.com/2019/06/helt-pa-topp-oftestad-luraas-skartveit.html

http://neitilislam.blogspot.com/2023/06/vil-pride-klare-splitte-eller-moderere.html

http://neitilislam.blogspot.com/2022/10/et-flaneri-om-konvertering-og-forbud.html

Og: Rousseau mente at vi ikke bare er likestilte, men like, fra naturens side … s 154

Sowell: Den logiske konsekvens av å etterstrebe absolutt likhet er at tredjepart må ta i bruk makt for å kontrollere resultater, overstyre regler, standarder eller andres preferanser …

Kurt Vonnegut (1968), skriver dystopisk litterært: Det var i år 2081, og alle var endelig like, ikke bare for Gud og loven, men på alle måter var de like. Ingen var flinkere enn andre, ingen penere, ingen sterkere eller raskere enn andre … s 155.

Forsker Mona Abdel-Fadil etterlyser avkolonialisering av pensum og mer mangfoldshåndtering i akademia ved å ansette kvalifiserte veiledere … førsteamanuensis Kristin Gregers … emosjonelle tema i skolen … s 148. Forskere ved Universitetet i Bergen: Hvithet er en av dagens sentrale samfunnsmessige og politiske bekymringer innenfor og utenfor … over hele verden … søker handlinger av opprør og anger å takle vår rasefortid … hvithet … materialiserer seg overalt rundt oss … s 149.

C. Wrighet Mills foreslo i 1950-årene at samfunnsforskeres oppgave … må være å stimulere en «frigjøring både av allmenheten og den enkelte … at samfunnsvitenskapen ikke skal ta sikte på å «frelse verden» … var en naiv tro … s 136.

Og så til hovedsaken, men først:

Innledning: På DW TV er det blitt sendt en historisk eller tilbakeskuende dokumentar som «gjør oss minne» på massakren i Srebrenica, og folkemordet på muslimer der. Og BBC følger jo selvsagt opp, og jeg vet ikke hvor ikke.

Og dett er jo noe vi kan forstå; vi er jo bevisstgjorte, og noen trenger jo «vekkelse», bevisstgjøring.

Vi får inntrykk av at Vesten ikke gjorde noe for å stoppe disse uhyrligheten; at Vi kunne hadde forhindret alt. Og derfor er vi fortsatt skyldige.

Hadde vi vært «woke», hadde vi gjort det rette, men vi var ikke woke og derfor gjorde vi det som var blatant galt, forferdelig, og utilgivelig, avskyelig og forkastelig, for all fremtid. Vi kan ikke toe våre hender. Vi skal alltid være til stede; vi har på en måte gjort oss til, eller underlagt oss det konseptet, at vi alle skal være presentistiske, som om vi alene skulle vite, og kunne gjøre, overalt, til enhver tid, for alle og enhver, uten forbehold, fordi det er jo bare vi som kan klare det, ved å være «woke» og stadig bli mer og mer «woke», dvs bevisstgjorte, på visse og visses premisser, og det er dette som står sentralt i Hardhaug Olsens bok, Kateterprofetenes Opprør, av 2025.

(Boken er stinn av interessante sitater av uttalelser og påstander, som jeg for så vidt kunne ønske å sitere i sin helhet, men gir opp, og oppfordrer folk og lesere i stedet til å løpe og kjøpe og gå og lese selv (tolle legens). Jeg tror det vil være verdt, for de fleste. Boken er et oppslagsverk å ha i bokhylla, hvis noe slikt fremdeles finnes, med «skyen» til å oppbevare alt i, i stedet).

Joda, vi skal underlegge oss FN, og mere til, for stadig å kunne føle oss litt bedre, mer overlegne. Mens islam ekspanderer uten at vi skjønner det,

Men hva med «The Endtimes og Human Rights, av Stephen Hopgood, av 2013? Glem den. (Den går ikke tydelig no inn på eller ned på grunnproblematikken). Den forvirrer mer enn den klargjør, for forfatteren synes å lide av en eller flere fobier, i frykt, antakelig, for å bli stemplet og shamet for noe, og dermed for ikke å være «woke» nok for de gode, empatiske og følsomme.

Srebenica, altså, dette til tross for at det de siste 70 årene – og dermed lenge før skaden skjedde og lidelsene påført - fra en viss kant i universet selve eksistensen er blitt forsøkt moralisert opp til å være og forbli «woke». (Jeg trodde og tror fremdeles på at «Fader Vår» er myntet på alle mennesker overalt; til alle tider, - dette mens verdens flertall av uskyldige øyne betrakter og blir betraktet. Man har jo FN nå, som vil arrestere statsledere, (tenk Ukraina og Gaza).

Det rykker litt i foten og munnvikene nå: Er disse tankene noen jeg er blitt manipulert til å tenke? Er hjerne-tilstanden nå determinert til å «rykke» det jeg «rykker»? Er jeg forledet, forført, suggerert og hjernevasket? Tenk om jeg tenkte: Kunne islam ha hindret dramaet og tragedien, grusomhetene? Kunne «imamer» ha advart og truffet tiltak, eller valgte de bevisst å utsette sin egen befolkning for en martyrdød som vil bli husket og for alltid sette sitt stempel på Vesten som den egentlige overgriper? Se denne og tillat deg visse tanker:

https://neitilislam.blogspot.com/2022/10/det-glemte-eller-fortrengte-valget-i.html

Jo da, Hardhaug Olsen får med seg det meste, i form av en lang og opplysende kompilasjon, med personlig engasjement og selvfølgelig egne formuleringer, sugd fra eget bryst.

Han får med seg alt fra Gramsci til Di’Angelo, bare for å slå an en tone. Gramsci er så viktig i hele dette bildet, at det forundre meg storlig når gamle AKP-Ml’ere eller suffere ikke har hørt om ham, og som derfor tror han ikke eksiterer og sparker fremdeles.

Slike mennesker er like umulig å overbevise om det motsatte, som de som benekter at islam, f eks, har agens:

https://neitilislam.blogspot.com/2012/05/motgift-medisin-for-islamkritikere.html

https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/essens-agens-og-er-religionsdialog.html

https://neitilislam.blogspot.com/2015/09/hjelperen-den-rasjonelle-den-flsomme-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/dagens-dominerende-form-for-moralsk.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/10/9-synden-og-syndene-i-kristendom-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/08/hva-kommer-krypende-ut-av-islam-abid.html

I det hele tatt: 2 av 3 i dag lider av modus ponus tenkning og holdning. Hvis A er tilfelle, så må B følge. B er sant. Hvis strømmen er slått av, kommer det ikke lys. Lyset kommer ikke, strømmen må derfor være slått av.

https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/hvit-taushet-er-vold.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/kjempefarlig-stort-fakkeltog-for-strre.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/05/farlig-farvann-presupposisjonell.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/04/fundamentet-er-undergrav-og-ordene-drept.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/01/gud-eller-nietzsche-hvem-skulle-vel-ha.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/01/religion-noen-spennende-definisjoner.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/ny-oversikt-stadig-ny-innsikt-islam.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/11/mye-mer-ndvendig-om-magnus-lagabter-og.html

Så: Hva betyr det, «woke»? Bare et selvbetjenende ord for dydsposører? Glem Lenin (med nødvendigheten av å skape en elite som visste bedre, dvs som lot seg lettest manipulere, og som dermed var mest innstilt på å dø for saken, i den tro at man da med et lettere hjerte kunne drepe flere, for den gode sak, som helliget ethvert middel - og Stalin? Men «woke» kommer fra en viss krets av marxister som stadig påminner oss om at det er fullt og helt ut legitimt og derfor rett og rettferdig å drive «repressive toleranse, jfr Marcuse.

Se: The Rage against God av Peter Hitchens – broren til han du vet – av 2010, og

Live not by lies av Rod Dreher av 2020: (test til selvhjelp!):

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/de-emosjonelt-korrektes-credo-i-praksis.html

Og; Drømmen om det fullkomne samfunn av Øystein Sørensen av 2010, og

Idealistene av Bård Larsen av 2011, og Revolusjonens barn av Courtois, Titlestad, Fanebust og Elorza av 2019.

(Forresten: Skal man forstå Stalin og Russland, kan man gjerne lese Beevor, men man forstår både Beevor og Stalin mer ved å lese Bevor’s book; Kampen om Spania i tillegg, eller kanskje først).

Og ikke å forglemme prof emer B. Hagtvet’s (m fl) monumentale bokserie om ekstremisme etc, se en forsmak her:

https://neitilislam.blogspot.com/2025/07/vil-du-ha-mer-helvete-eller-mer-sharia.html

(Er det ikke merkelig, du, at tanken, legitimeringen og formuleringen «repressiv toleranse» (dvs begrensning av ytringsfriheten for noen «utvalgte», like godt kan brukes av dagens liberale, som av dagens ekstremister, både av muslimer som ikkemuslimer, som av ikkekristne, som kristne, som av sanne demokrater – husk: «Islam er ikke farlig, islamofobi er det», tidl. leder i Venstre, i Norge, i dag?).

Og jo, f eks, at det gjelder om å være «bevisst» og våken, (spesielt i og om marxistisk dogmatikk, hva nå det enn er) og at vi skal leter etter urettferdigheter rundt omkring, slik at vi kan gjøre noe med det, rette opp ting. Vi skal som alle vet, i henhold til islam, være de som forordner rett og galt. Og nå gjelder dette universelt, for alle, overalt, bare at «woke» ikke trenger å være spesielt islamsk. At du skal være «woke» er å bli bevisstgjort, i Vesten, - og at du skal holde deg våken, og sørge for at du stadig blir mer og mer «våken» og beredt. Og noen sitter på løsningen, den metoden vi skal underkaste oss, og den virkeligheten de våkne, de opplyste, de vekkede, ser.

Hør i suset fra «de store skogene»: Du skal ikke tåle så inderlig vel … Du ska kje sova burt sommarnotti … finn deg et trygt og koselig karismatisk miljø, kan man tenke …

Bare slik kan samfunnet bli bedre. Det er som å høre Lenin, som heller satset på «de woke» enn på arbeiderklassen, eller bondeklassen. Og Stalin, som virkelig gjorde vei i vellinga, (for å si det litt ironisk brutalt): På hans ordre ble millioner drept, etter summariske henrettelser. Om du var skyldig eller ikke, var ikke spørsmålet og heller ikke problemet, hva Stalin forordnet var rett eller «woke», uansett, for han var jo «den opplyste», som holdt seg «våken» og passer på oss, ovenfra, der han kunne være allvitende. Fordi målet måtte jo nås: Fra Stalin av skulle alle gode mennesker, det vil si mennesker som oppførte seg og tenkte og holdnet kommunistisk, være søvnløst engasjerte i å følge ordre, for at alle skulle kunne være våkne, bevisste, opplyste, lysende, - rettferdige.

https://neitilislam.blogspot.com/2025/03/hva-var-det-med-stalin-og-hva-er-det.html

Overalt hvor det er det minste å pirke på, skal mennesker som vet forskjell på rett og galt, mobiliseres ut av søvn og slumring, så verden kan bli bedre, om så det koster – livet, og liv. Det gjelder om å være våken, vekket, klar og alltid rede, for å tre inn i dyst og strid, alltid på de godes side, de som lider, de svakere, kanskje, alle som trenger «vår» hjelp, slik at våre gjerninger tjner opp poenger og plusskonti på himmelens vektskål.

Hvordan kan en svært detaljert og grundig fremført bok unnlate å ta for seg islam, på en eneste side, like vel si like mye om oss selv som om islam?

Jo, det går an og en slik bok skal omtales (ikke anmelde) i det følgende. Jeg lar meg imponere av forfatterens kunnskapsnivå og evnen til å binde sammen alle detaljene og dokumentasjonen til et større hele, inn i en større helhet.

Svaret er at boken, selv om det altså ikke nevner islam – forteller oss at vi ikke har en sjanse til å motstå islam. Forholdene ligger ikke til rette for det, simpelt sagt. Vi har mistet et immunforsvar i oss, som tidligere gjorde oss til et mer klarttenkende folk bestående av klarttenkende og klart-emoverende individer.

Generelt: Faktaene vi kan legge til grunn for våre bevegelser og bevegelsesgrunner, våre tenkemåter, i i dag så stor (spesielt for det som følger med litt mer enn det normalt forventelige, er så stor, at man kan gi opp allerede før man begynner. Ve er overveldet, og lar oss bare overvelde mer og mer, og her er ingen god ende i sikt. Bare ta Ukraina og Gaza nå: Hvem vil ikke være overbevist om hvem som har rett og hvem som tar feil? Hvem kan utholde den angst som ligger i dette ikke å vite, ikke helt å fatte det, dette å ikke vite hva som er rett og hva som er galt?

Man kan føle seg både frustrert, engstelig, oppgitt og sinna eller «guddommelig vred» eller maktesløs av mindre. Vi er blitt utmattede, før det hele begynner. Og dette i seg selv, kan syrne hele deigen, for å bruke et nytestamentlig bilde. Vi kan risikere å bli stående der, som helt igjennom usyrede, dvs uten en gnist av ånd, i den grad den noensinne har funnets. Vi står kanskje foran den største av alle ildprøver: Borgerkrigen, eller borgerkrigens borgerkrig.

Se hva professor Betz sier her:

https://www.rights.no/2025/06/professor-i-moderne-krigforing-borgerkrigene-kommer-til-europa-innen-fa-ar/

«Alle de kjente utløserfaktorene er til stede», sier han.

De fleste finner det vel helt naturlig at vi flykter fra friheten, (og at vi derfor har en mildere moralsk «rett» på å slippe ansvar – en selvforsørgende rasjonalisering, for øvrig)). til ikke å vite, til å vite at man ikke kan vite? Hvem foretrekker vel ikke da å vente, la det ligge – til noen andre tar ansvaret for å «rydde opp». (Et slikt «argument» ligner på argumentet: «Jeg fulgte jo bare ordre»).

Den totale selvsikkerhet synes å ligge rett rundt hjørnet, fordi vi har for mye kunnskap, fordi vi selv med en overflatisk tilnærming, godt kunne ta et fornuftig valg og velge den rimeligste utvei og løsning. Vi bruker retten til å være overflatisk, som et gyldig grunnlag for å holde oss unna, unngå problemet, og overlate det til «de andre» - det være seg muslimene selv, eller oss selv i egen person, en «person» som i seg selv er i ferd med å gå i selvoppløsning, i hvert fall på det akademiske plan og blant dem som så gjerne vil være et lys i verden, og for verden, og som tidligere ble kalt intellektuelle. I dag kalles disse nedsettende for «eliten» eller «etablissementet» og alle vet at disse ikke er særlig interessert i å redde oss, snarere er de for å undergrave oss, for at noe nytt, på deres egne utopiske premisser, kan få solt seg litt mer i en evig sol de tror venter dem, i deres egen sannhet, der fremme, like om hjørnet, hvis bare … folket kunne rette seg etter dem, og ingen andre.

Boken det her er snakk om, viser hvor svake vi er og lar oss bli; vi gis nærmeste carte-blanche til nihilismen og den voldsbruk som vil flyte av den, - og vi oppfatter dette som en (fritakende ) lettelse, eller endog en herlig helliggjørelse, i tillegg til et selvgodt «rettferdiggjort».

Hardhaug Olsens bok av året, gjør et dypt inntrykk, på meg, kanskje fordi jeg har befattet med den samme grunnlagsproblematikken som Olsen har vært opptatt av selv (med veldig god grunn).

Det eneste jeg svaner, er den religiøse dimensjonen, den rene trosdimensjon, gjennom boken: Den forankrer seg i ateistisk guds- og verdenbilde, og kun det, sr det ut for (men hvor har han det fra? - og boken blir derfor snever.

Men ikke snever, sett ut fra Olsens anliggende og dette kan ikke være noe mindre enn brennaktuelt, og som bør være det i lang tid fremover, fordi den kan bli konstituerende for hvordan vi og verden skal overleve fremover, intet mindre.

Jeg savner også en tilnærming til islam, ikke i den forstand at jeg forventer at vi som samfunn skal finne en felles grunn, i hvert fall ikke sånn uten videre, det vil vise seg å ta lenger tid enn noen aner, men kanskje like mye få tilegnet oss en sårt tiltrengt kontrast til islam, (selv om vi nå er ateister på heltid, hele bunten.

Boken minner litt om: Jihad mot Vesten: Med Norge som fiende, av Arve Arefjord, av 2014. Den er visst nå lagt inn i visse biblioteker for å støves ned, og blir glemt. Men, herregud, her var det mange fakta, i form av sitater, megetsigende sitater, som bare få har latt seg imponere, skremme eller veilede av – fordi alt her jo er sant. Og hva fryktes mer enn sannheten, i våre øyeblikksliv nå i dag?

Hardhaug Olsen nevner heller ikke boken Det norske, av sosiologen Marianne Gullestad, fra 2002. Hennes bok er også spekket av fakta og fortellinger fra virkeligheten, men da en virkelighet før islam kom på banen for full. Boken kan illustrere mer enn kanskje noe annet «hvor dumme» og naive vi var, uten at Gullestad tar noe holdningsstandpunkt til islam per se.

https://neitilislam.blogspot.com/2025/07/vil-du-ha-mer-helvete-eller-mer-sharia.html

https://neitilislam.blogspot.com/2025/07/trump-finner-tammy-ikke-ut-fra-konomi.html

En annen bok Hardhaug Olsen ikke nevner er What’s Left? How liberals lost their Way, av Nick Cohen av 2007. Heller ikke Das Fallene Haus des Islam av Ruud Koopmans av 2019. Olsen nevner riktig nok The Opium of the Intellectuals, av Raymond Aron av 200/2003 og 1955/1957. Det er som om forfatteren tar for gitt Arons innsikter, som ikke alltid er like lett å få tak på, gjennom boken.

Heller ikke nevnes Rules for Radikals av Saul D. Salinsky av 1971, mens boken i noen grad tar for seg The True Believer av Eric Hoffer, av 1951.

(Jeg legger ved en liste over bøker som forfatteren ikke nevner helt til slutt).

Forfatteren gir et godt innblikk i DiAngelo, Lindsey og Pluckrose, her:

https://neitilislam.blogspot.com/2022/10/et-flaneri-om-konvertering-og-forbud.html

I cynical critical theories kaster forfatterne en ganske inngående fokus og blikk på «forskere» som f eks Judith Butler, som bygger mange av sine luftslott - (som blir tatt dypt seriøst) - på Foucault og Derrida, Eve Kosolfsky Sedwick, Gayle Rubin, Barbara Applebaum og Di’Angelo.

En veldig bra kronikk i Dagbladet, som ligger under betalingsmur, dessverre:

Kyrre Wathne, Evolusjonspsykolog, Sist oppdatert torsdag 10. november 2016 - 22:51

Ordliste for ferske kjønnsforskere (dagbladet.no)

Og om Kindi, som forfatteren (og Douglas Murray) også tar for seg:

https://neitilislam.blogspot.com/2022/06/the-war-on-west-douglas-murray.html

Om Alice Bailey:

https://neitilislam.blogspot.com/2024/06/gudlsheten-som-omfavner-allah-og-nesten.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/06/hvor-hyt-elsker-den-norske-kirke-jan.html

For å utfylle bildet med en viss digresjon, som sikter mot poenget:

Hørt på Visjon Norge for noen dager siden, rundt 8 juli 25:

-Hva synes dere om kanalen, da?

Kanalen intervjuer her et middelaldrende ektepar, som begge like overlykkelige over kanalen. men det mannen som fører ordet, kona står med en bibel foran seg over torsoen, med påskriften: Bibelen, Guds ord.

Mannen sier og bedyrer: - Jeg er veldig glad for forkynnelsen til Jan Hanvold og den vekt han legger på Ordet og det han sier om å proklamere Guds ord. Før opplevede jeg at parkeringsplassen jeg trenger var opptatt, men nå proklamerer jeg at den skal være ledig når jeg kommer, og det skjer nå hver gang …

Kona står der så smilende og from, og nikker vel kanskje helhjertet …

Kan disse «inderligtroende» frelse oss fra de verste utslag av islam? Hvilke grupper ha størst gruppefarlighet?

Man kan spørre om kanalen er postmodernistisk, selv om Hanvold og hans geliker virkelig tror at de har apostlenes egenskaper den gang i dag: De kan legge hendene på … osv. Dvs de kan imitere, og imitasjonen er alltid en reduksjon, dvs en svekkelse eller avstandsgjøring av og til bildet, her «evangeliet» eller Apostlenes gjerning og apostlene selv. Hanvold er ut ett å gi sin troende mer makt, mer vidunderlig medisin, (i tillegg til en heller utilstrekkelig vitenskap, men god der den trengs) flere mirakler – for Kristus døde for at vi skalle ha legedom eller helbredelse.

Hanvold indikerer at han hater å stå i kø. Noen tar derfor kanskje læren om å proklamere (også nytt land, territorier), her altså, i form av en mer eller mindre gudegitt fast parkeringsplass!

Og: Hørt på Abels Tårn: … rom i seg selv har fysiske egenskaper …. Jeg tenker: Og her har jeg snakket om «agens» uten at noen vil låne meg øre?

Jeg tenker: Fotball er arbeiderklassens fornemste kirke; den totalt modeste form for tro og avledning fra tro.

Jeg ser og tenker og tror: Kristentroen er nødvendig vis fundert å radikal ateisme. Den er ateisme i ren form (med transcendentale premisser eller absolutter).

Historie er å oppheve historie, heve den opp, til en delvis diktning og delvis faktum, fra faktum til poesi, for å si det på mildest mulig måte, allegorisk, spiritualisert.

Kristentroen er «glorious projections», like fullt som «glorious and «free» reception»; den er resepsjon og projeksjon, og det kan ikke være annerledes. Her ligger den an til spenning, indre spenning, spenning rett og slett og spenning for spenningens egen skyld; Den ytre, empiriske, spenning, bl a i statistikk, «metafysisk analyse» og hegeliansk eller marxistisk dialektikk.

Kristentroen, hvis den tros (og fornuft her er tro), er selve hjelpen og trøsten til å finne og se og forholde seg til den absolutte, eller finale mening og trøst i det absolutt utrolige, i det absurde uten mulighet for filosofisk frigang.

Troen er å bli ett med den forestilling at man er totalt uverdslig samtidig som man er reddet i en helliggjørelse hen ikke kan gjøre seg fortjent til.

Fortsettelse på over: Relevant litteratur:

Postmodernism and its critics av John McGowan, 1991.

Legitimation of Belief, Ernest Gellner, 1974.

Melt Down, making sense of a culture in crisis, av Marcus Honeysett av 2002, en ypperlig fremstilling, for flere enn bare meg, vil jeg tro, spesielt av Judith Butler og faktisk: Lyotard, Derrida og Baudrilliard … Honeysett oppsummerer Butler slik:

Male society represse woman. Traditional Feminism does not free woman. Ideas about gender oppress woman. The answere is not to deny gender. This leads to crisis of identity. Butler does not think her position is open to question.

Baudrillard:

An image reflects a basic reality. An image maskes and perverts a basic reality. An image masks the absence of a basic reality. An image bears no relation at all to any reality whatever. It is its own simulacrum.

Mer litteratur:

Modern Fascism – Gene Edward Veith, jr av 1993.

Intellecutal Morons av Daniel J. Flynn, 2004.

Kjerringer mot strømmen, Anne Kalvig (red), 2025, sammen med Kjønnstru, kampen om røynda, 2023.

The case against the sexual revolution, Louise Perrry, 2022.

Who’s afraid of Postmodernism? av James K. A. Smithe, 2006.

Longing to know av Esther Lightcap Meek, 2003.

Da postmodernismen kom til Norge, Bjarne Riiser Gundersen, 2016.

A primer on postmodernism, Stanley J, Grenz, 1996.

Kingdom … Julien Stanford, 2019.

Speechless, controlling Words … Minds, Michael Knowles, 2021.

The rise and triumph of the Modern Self, Carl R. Trueman, 2020.

The authoritarian moment, Ben Sahpiro, 2021.

Cynical Critical Theories, Helen Pluckrose og James Lindsay, 2021.

Total Truth av Nancy Pearcey, 2004/2005.

Postmodernism, reason and religion, Ernst Gellener, 1992.

Postmodern times, … Gene Edward Veith, jr, 1994.

Bad Religion av Ross Douthat, 2012.

Muhammed: Halvor Tjønn. 2011.

Christianitty on Trial, Carrol og Shiflett, 2012.

Reality isn’t what it used to be, Walter Truett Anderson, 1990.

The Truth about the Truth, Ed,; Alter Truett Anderson, 1995.

The Saturated Selv av Kenneth Gergen, 1991.

Truth is stranger than it used to be ac J. Richard Middelthon&Brian Walsh,1995.

Paul G. Herbert, Transforming Worldvie, the New Puritans, ws, 2008.

David K. Naugle, Worldview, 2002.

Tro for en tid som denne av Kjell Tveter, 2018.

Det kristne verdensbildet, Kjell J. Tveter med Kjell Skartveit. 2021.

Andrew Doyle, the New Puritans, how the religion of sosial justice … , 2022.

Jeg lunne selvsagt legge til en rekke andre bøker, god og lærerik litteratur, men må her bare vise til resten av bloggen, hvor man selvsagt kan søke på navn, for å finne ute mer.

Siden Hardhaug Olsen nevner at Eric Fromm forlot Frankfurterskolen, tar jeg med følgende om visse store psykologer:

https://neitilislam.blogspot.com/2022/09/religion-og-psykologi-definisjoner.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/10/psykolog-jordan-peterson-mot.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/05/hanvold-nietzsche-og-maslow-m-fl-en-nr.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/det-moderne-mennesket-samvittigheten-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/08/kamala-en-risiko-for-demokratiet.html

Ytterligere:

The Tyrrany of Guilt, Pascal Bruckner, 2010.

I find that offensive, Clair Fox, 2016

Academic Freedom in N Age of Conformity, Jonna Williams, 2016

On Tolerance, Frank Furedi (a defence of moral indenpendence), 2011.

What’s Happened To The Univesity?, Furedi, 2017.

Battle for our Minds, Michael Widlanski, 202.

The Intolerance of Tolerance, D. A. Carson, 2012.

The Tyrrany of Tolerance, judge Robert H. Dierker jr, 2006.

Den Islamske Fascismen, Hamed Abdel-Samad, 2011.

Vold og Islam, Adonis, 2015.

Den ulykkelige identiten, Alain Finklielkaraut, 2013.

Gjennom Hardhaugs bok får jeg stiftet et lite bekjentskap med en rekke forfattere som jeg ikke har kjent til fra før:

James Burnahm, Neiman, Brezinska, Brenan, Zitre, Rohmose, Arnold KIing, Schlesky, Desmet, Rohrmoser, Flach, Lathinen, Timpf, Gottesman, M A Apple, Rutz, Massie, McWhorter, Maxwell, Delgado og Stefancic, Masseo, Sennet, Dahrendorf, Williams, Hasnas, Euchen, Röpke, Nozick, Hollander, Nolan Brown, Nick Thimothy, Ranz, Swain, G. Himmelfarb, Delgado, Barbara Applebaum, som jeg omtaler her:

https://neitilislam.blogspot.com/2024/03/forrderi-eller-selvbedrag.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/12/folger-om-matlary-lunden-applebaum.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/10/et-flaneri-om-konvertering-og-forbud.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/07/blasfemi-et-menneskapt-verkty-til-bruk.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/03/rikets-tilstand-religion-over-magi.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/11/litt-om-teologi-om-dette-vre-liberal.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/10/ma-kirken-og-de-andsdpte-bli-mer.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/06/hvor-hyt-elsker-den-norske-kirke-jan.html

Hardhaug nevner så vidt jeg kan se ikke islamofobi; dette kan rettes opp med denne:

https://neitilislam.blogspot.com/2018/08/sindre-bangstad-rise-of-islamophobia.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/12/nar-samtiden-ikke-helt-far-med-seg-hele.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/opplsningstiden-var-tid.html