Dette til tross for meldinger i diskursen om at stadig flere ungdommer søker seg til kristne miljøer.
For: Er dette faktumet i seg selv et sannsynlig bevis på at selv «Kirken» er i ferd med å ekspandere? Er det ikke mer sannsynlig, om enn aldri så uønsket, at Kirken heller vil selv-svekkes inntil utmattelse og vantro forvirring innenfra og i sine fundamenter (i hvert fall her i Vesten?).
Her behandler vi et visst bakgrunnsmateriale, til forferdelse og kanskje ettertanke, men også til stor trøst for noen få enkelte (vil jeg si).
Ndg. Hanvoldskanalen, som jeg bare nevner implisitt, for å si det sånn, må det kunne sies at Hanvold selv ligner mye på Luther i sin kristenfundamentalisme. Han har imidlertid sagt at han ikke er noen calvinist, så hva er han – ekte lutheraner, bortsett åndsdåp og tunger som bevis på at man tror og tilhører Ånden og Gud?
I det følgende vil det bli antydet visse svar, med forbehold selvsagt – for dette er et uhyre komplisert sammfunnsfelt, med mange, dype og «uforanderlige» doxologier og få vet å skille mellom det nødvendige og det adiaforiske.
https://neitilislam.blogspot.com/2024/09/hanvold-og-morken-en-nifs-samlet.html
søndag 25. mai 2025
Oppladning til neste postering - Sproul m fl
https://neitilislam.blogspot.com/2025/05/oppladning-til-neste-postering-sproul-m.html
Først noen strøtanker, som bakgrunnsmusikk eller løslig ramme rundt det følgende mer essensielle ting, (se under og se underst til linker til relevante artikler for denne posteringen, NB: Viktig!)):
«My job is to ask questions, Sir»! svarte CNN-ikonet Larry King da en lytter ringte inn og etterlyste flere svar eller mennger fra CNN’s side.
(Dette begynner å bli lenge siden, men ikke altfor lenge siden).
I dag har CNN alle svar, svar på alt, allerede før første spørsmålene blir stilt. Hva har vel ikke postmodernismen gjort med oss? Tenk Trump: CNN har alle de negative svarene som tenkes kan.
Jo, tidligere var allegorier svar på alt, (jfr Origines, en av kirkefedrene), fordi allegorier i seg selv beskyttet alle lesere av de gamle bibeltekstene mot å bli konfrontert med det som beskrives som faktiske grusomheter i f eks Det gamle Testamentet. Og da ble det for mye allegori. Alt for å beskytte de sarte sjeler, hypermagikere og «servilt betinget emosjonelt korrekte».
I dag frykter alle algoritmene som styrer oss. De er skumle, skjulte, krefter som bestemmer hva vi skal interessere oss for, og hvordan vi skal føle og tenke. Og det jeg kaller «holdne». Algoritmer er blitt vår nye «underbevisste», for å bruke et bilde fra Freud. Og tenk: C G Jung ….
Hva med apokalyptikken – ut fra GT, f eks med Danile, og NT i Johannes Åpenbaring? Den bestemmer i dag mange karismatikeres skjebne, de som vet og ikke bare tror eller innbiller seg at himmelen venter på dem, og at de om ikke lenge, og plutselig, skal rykkes opp før Armageddon, da mange jøder vil omkomme og havne et helt annet sted, mens en rest av Israel - egentlig det hele og sanne Israel, inkludert karismatikerne -, altså vil kunne tre inn i det høye, (om alle ikke i det høyeste).
For mange blir dette en uhyrlig lære, fordi den forutsetter en garanti for å komme til «paradis», at så mange vil dø, for å si det sånn. Deres garanti ligner da faktisk på den garanti Allah gir enhver muslim som ofrer seg som martyr, (ved f eks å ta livet av både sivile og militære jøder).
Og hva med, hvis du skulle støte på Geneva-konvensjonens fortryllende imperativer, om beskyttelse av sivile under krig, fra like etter «krigen»?
Jo, da skal du vise til Koranen 2. 190: Fight in the cause of Allah ˹only˺ against those who wage war against you, but do not exceed the limits. Allah does not like transgressors.
Tenk: Israel på Gaza …
For Thom Stark gjør dette, i boken The Human Faces of God av 2011, s 127, (se under). Snakk om frekkhetens nådegave? Og mange er de «vestlige» som i dag ikke makter å fordøye kristentroen som gjør det samme, (jfr analogi). «Qumran» believed that the biblical prophecies were written not for contemporaries of the prophets, bur for theier own community (i Qumran). s 24 f.
De eldre profetiene var bare krypterte beskrivelser av samtidens erfaringer og dens eskatologi.
Ser vi noe sammenlignbart i vår samtid? Vi har jo flust av endetidsprofetier i visse karismatiske miljøer, bygget f eks på Daniel og Åpenbaringen. I disse miljøene faller det helt naturlig at visse ledere i dag utnevner seg selv og andre til profeter, akkurat som noen av Jesu disipler fikk tittelen profeter (som skulle legge hendene på de syke, …. «så skal de bli helbredet». Så Qumran og karismatikk sagt på samme pust er kanskje ikke «sooo far fetsched»?
Stark forklarer det som blir ansett som en typisk tolkningsmetode, pesher, på følgende måte:
This methodology tended to produce atomistic interpretations «with scant regard for the original litterary context (av de eldre hellige skriftene), and much less the original historical context. In fact, disregard for the historical …. is integral to the method.
Så, først noen bøker det kan være lærerikt og fornufitg å lese, for å bli vis, som de aller fleste tror de er, eller visere, og for å kunne bli skremt av:
What’s going on among Lutherans? A comparison of beliefs, Patsy S- Leppien og J. Koncaid Smith, Impact series, (1973-1884). Denne boken gir en grei oversikt over både lære og historie, og slik jeg ser det, kan den, inkl. mye annet, ha bidrattt til den senere Cambridge Declaration, I vår nære fortid, allerede (se under).
Smith, som forsvarer den gamle lutheranismen med nebb og klør, er veldig påpasselig med å understreke betydnigen av troens doktriner, rett lære, og avvik, avik som her får dystre konsekvenser for hele kirken, samtiden, historien og fremtiden.
Han får godt frem hvordan visse biskoper nærmest lot seg lure, (bevisst eller bevisst), da de ikke-heterofile begynte å komme på banen for fullt, ta f eks biskop Chilstrom, som ikke visste hva Jesus egentlig hadde ment og som svarte på et enkelt spørsmål fra en i salen: Er det rett teller galt? Biskopen svarte: Frankly, I do not know …
Smith gir en innbydende innføring i den metodelære som har skapt begredelighetene: Den historic-grammatiske metode, og Den historic-kritiske metode, ( en metode han mener stenger for grunnleggende bibelske og allmennmennskelige sannheter).
Alt det Smith tar opp, danner så bakgrunnen for deklarasjonene jeg nevner i denne posteringen.
Smith lar K Barth selv forklare hva neoortodoxi betyr:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/06/hanvold-binder-seg-til-marx-slagstad.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/09/om-hanvold-med-visse-andre-og-ddeboken.html
Smith ville nok ha reist bust hvis han kom over følgendebøker: Christian Doctrine, A guide for the Perplexed av Geoff Thompson, 2020, her:
… “the Nature of Doctrine: Religion and Theology in a Postliberal Age fra 1984:
… «the structure of modernity press individuals to meet God first in the depths – og - their souls and then, perhaps, if they find something personally congenial, to become part of tradition or join a church. In contrast, an understanding of religion unconditioned by modernity have much more expansive and comprehensive understanding by modernity of itself as a public or a culture. Accordingly its communal nature is constitutive rather than derivative. Thus, in a passage that crystallizes any dimensions of his proposal, he argues that as a culture, linguistic phenomenon, a religion
… is not primarily an array of beliefs about the true and the good (though it may involve these), or a symbolism expressive of basic attitudes, feelings or sentiments (though these will be generated). Rather, it is similar to an idiom that makes possible the description of realities, the formulation of beliefs, and the experiencing of inner attitudes, feelings and sentiments, Like a culture or language, it is a communal phenomenon that shapes the subjectivities es of individuals rather than being primarily a manifestation of those subjectivities. It comprises a vocabulary of discursive and nondiscursive symbols together with a distinctive logic or grammar in terms of which this vocabulary can be meaningfully deployed. Lastly, just as language … is correlated with a form of life, and just as culture have both cognitive and behavioral dimensions, so it is also in the case of religious tradition. It doctrines, cosmic stories or myths and ethical directives are integrally related to the rituals it practices, the sentiments or experiences it evolves, the actions it recommends and the institutional forms I develops … !.
https://neitilislam.blogspot.com/2023/01/religion-noen-spennende-definisjoner.html
Og denne, fra det postmodernistiske norske, “lutherske miljø”:
… Der teksten avdekker elementer som er felles for alle mennesker, … har de elementer av sannhet i seg. … Dypest sett er hermeneutikk med normativt sikte et systematisk-teologisk fag.
Identifikasjonen av tekstens sak er forutsetning for å komme nærmere hva som er tekstens sannhetsinnhold og allmenne betydning … dette betyr ikke at tekstens sannhet og rette tolkning er noe som kan være gitt en gang for alle. Muligheten for en endegyldig fastlegging av tekstens sannhet finnes ikke … vi må prøve våre fordommer om den sak: Vi må være innforstått med saken og ha reflektert over den for å komme til rette med den … til hjelp har vi historiske metoder og hjelpemidler. I tillegg er kjennskap til og refleksjon over tekstenes virkningshistorie en viktig faktor når det gjelder å identifisere saken og bli innforlivet med den …
(Fra Tegn, Tekst og Tolk av Jan-Olav Henriksen, tilknyttet Den norske Kirke (red.), 2 oppl. 2007, s 269 ff). Fra nederst på denne siden:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/12/sluttkommentar-og-over-og-ut-for.html
Luther:
“Det er alt sammen den gamle djevel og gamle slange som også gjorde Adam og Eva til svermere, førte dem fra Guds ytre ord til falsk åndelighet og egne innbillninger og dog gjorde også dette ved andre ytre ord på samme måte som også våre svermere fordømmer det ytre ord og ikke tier selv, men fyller Verden med snakk og skriverier … Kort sagt: svermeriet sitter I Adam og hans barn fra begynnelsen av og til Verdens ende, innstiftet og innpodet som en gift av den gamle drage, og det er opphavet til og kraften og makten I alt kjetteri, også pavedømmets og Muhammeds. Derfor skal og må vi holde fast ved at Gud ikke vil handle med oss mennsker uten gjennom sitt ytre ord og sakrament. Men alt som uten dette ord og sakrament gis ut for å være Ånden, det er djevelen”. (fra Herman Sasse, Hva er lutehersk kristendom?, Luther forlag, 1978, s 35 f, der det også heter:
… “Luther” forkaster den tro som det tyske folks største menn har hatt. Master Eckart, Nikolaus Cusanus, Sebastian Franck, Jacob Bøhme, Lessing og Herder, Kant og Fichte Goethe og Schiller, Hegel og Schliermacher … alle disse heroer i det tyske åndsliv … det er alt sammen av den gamle djevel … at åpenbaringen må gå videre, det har allered Muhammed sagt … svermere er ånder som roser seg av å ha Ånden uten og før Ordet og deretter bedømmer, tyder og tøyer Skriften etter det muntlige ord etter eget behag som som Münzer gjorde …
“Djevelen har noen ganger fanget meg da jeg ikke hadde dette hovedstykke i tankene, og plaget meg slik med skriftord at himmel og jord ble meg for trange. Da var det helt rett med menneskeverk og lovbud og ingen villfarelse i pavedømmet. … ingen andre hadde faret vill enn Luther alene; alle mine beste verk, min lære, og forkynnelse måtte fordømmes. Jeg var også like ved å se en profet i den skammelige Muhammed og holde både tyrker og jøder for rene helgener. …. la deg ikke finne uten dette stykket så at Kristi kjære sol skinner i ditt hjerte, så kan du fritt og sikkert dømme og tale gjennom og over alle lovbud, eksempler, ord og gjerninger”, s 82, ibid (over).
NB: Sasse: Tenker en over disse spørsmål og overveier alvorlig de kjennsgjernnger som ligger bak, da blir det straks tydelig hvor fullkommen umulig den nasjonale tydning av den lutherske reformasjon er … s 36.
Bøker, forts.: En meget bra oversikt over problematikken:
Christian Apologetics in The Postmodern World, edited by R. Phillips og Dennis L. Okholm, 1995. Og: True Reason, Tom Gilson &Carson Weitnauer, 2013.
Christianity & Liberalism av J. Gresham Machen, 1923/2009.
Dissonant Vioces av Harold A. Netland, 1991.
R. C. Sproul: What is reformed theology?, 1977, Baker Books.
R. C Sproul: The five Points of Calvinism, 2004, sec.ed.
R. C. Sproul: The consequences of Ideas, 2000, og The Dark Side of Islam, (pluss Saleeb). 2003-
Thomas c. Ogden, (forord av J. I Packer): After Modernity … what? 1992, (sec. ed).
R. Albert MohlerJR.: The Disaperance of God, 2009.
Peter M. Burfeind, Gnostic America, 2014.
James R. Edward: Is Jesus the only Savior? 2005.
Se også Willim D. Gairdner med sin bok: The Book of Absolutes.
Against Liberal Theology (konsentrert om amerikansk liberalteologi), Roger E. Olson, 2022.
Tony Gray og Christoper Simkinson: Reconstructing Theology (her med mye om - og av- den radikalt vinglete, men høyærverdige C Pinnock), 2000.
Jeffery, Ovey og Sack, Pierced for our Transgressions, 2007, (anbefalt av prof. A H Teigen).
Karl Barth. Innføring I evangelisk teologi, Gyldendal, 1962, Gyldendal.
Edmund S. Morgan, The Puritan Famliy, 1904/1966.
Kenneth J. Stewart, Ten Myths About Calvinism, 1998.
Leland Ryken, Wordly Saints, The Puritans As They Were, 1986.
David D. Hall, The Puritans, 2019.
Michael P. Winship, Hot Protestants … A history … 2019.
Thom Stark, The Human Faces of God, 2011, (Stark går sterkt ut mot erklæringen om ufeilbarlighet (Chicago dec.) ,og se om Ehrmann – “den mest alvorlig tomsete akademiker par ecellence”, som jeg kaller ham) her:
https://neitilislam.blogspot.com/2016/03/favntak-og-anfindsens-forsk-pa.html
Også nevnt her:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/10/10-synden-og-syndene-i-islam-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/01/karismatikerne-umoralske-farlige-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/06/dramatisk-om-jder-messias-israel-og-vi.html
Og selvsagt: Flere bøker av J. Budzisewski, (nevnt mange ganger tidligere av meg her), J. C Packer (som er, - noe uventet, svært åpen for søk etter eller åpenhet overfor DHÅ), Geisler, Piper, W L Carig og f eks Nancy Percey og f eks Dave Hunt, som jeg mener misforstår helt (omtalt før). … m fl.
Ærbødist I denne sammenhenger bør også nevnes “hypercalvinisten” James R. White, som er en utrolig flink, slitesterk og arbeidssom teolog, for så vidt, men som ikke helt får tak i islam, (jeg tenker på en egen bok av ham spesielt om dette temaet, og på noe han beviste i en tv-debatt med Robert Spencer for noen år siden). (Professoer A H Teigen, (som jeg har nevnt i flere posteringer og som er en rotnorsk teolog jeg beundrer), og som er en stark luthersk teolog, er enig med calvinisten White når denne skriver at «så høyt har Gud elsket … « heller bør oversettes som: «på denne måten, har Gud … …. eller: «Slik, eller derfor», og altså ikke som «så høyt har Gud esket».
White gjør seg også til talsmann for å oversette 1 Tim 4 10, hvor det står enten «especially» eller «mest dere som tror» osv med «that is …» eller: «Det vil si: De som tror».
https://alliancenet.org/about/cambridge-declaration/
https://en.wikipedia.org/wiki/Cambridge_Declaration
Teigen om dåpen, (ikke gjendåpen):
https://www.foross.no/hva-tror-vi/dapen-2
https://alliancenet.org/about/cambridge-declaration/
https://en.wikipedia.org/wiki/Cambridge_Declaration
Før vi går videre, litt mer om Karl Barth, (etter Sasse):
“Her ligger for Barth nådemidlenes grense: Predikanten kan når han kommer ned fra prekestolen, etter Barth, aldri med Luthers glade forstrøstning si at han hart alt Gud sord. For han kan vel tro og håpe, men aldri vite om Gud til prkenenes ord har gitt den Hellige Ånd som først gjør det forknte ord til Gud sord. En slike viten eller vitebegjærlighet ville være et frekt inngrep fra mennskets side I Guds suverene frihet, (sitert fra Hermann Sasse, Hva er luthersk kristendom?, utgitt på Luther Forlag, 1978. Boken nevnes visst som pensum på Teologisk fakultet, UiO, så vidt jeg husker).
Og: Sasse: Dåpssakramentets objektive gave som Barth bestreber seg på å forstå, er ikke mer gjenfødelsen, som hos Luther, som står for denne formuleringen:”Et sakrament er en seremoni eller en handling hvor Gud gir oss det som tilbys i det nådestilsagn som er knyttet til seremonien”, s 115 ff.
Denne sats ville ikke Barth kunne underskrive, … når han så, den eldre Barth, har forkastet dåpen som sakrament og nærmet seg et bapitstisk standpunkt, da har “han trukket den siste konsekvens av den reformerte spiritualisme … “. … Barth avviser en lov som er skrevet i mennskenes samvittighet … han vet hverken om en lov som ble gitt mennsket alt før fallet, eller om en lov som også hendningene kjenner. Her skiller han seg bevisst fra reformatorene. … tro og lov kan ikke skilles fra hverandre … og dermed bringes den evangeliske oppfatningen av troen og dermed av sola fide i fare.
Barth utviklet sitt trosbegrep slik: “Credo” – jeg tror – er den akt hvor den guddommelige virkelighet som angår mennsket, anerkjennes i form av bestemte erkjennelser som er vunnet ut av Guds åpenbaring. Troen er altså en avgjørelse: utelukkelsen av vantroen, overvinnelsen av motstanden mot denne virkelighet; bekreftelsen av dens eksistens og gyldighet. Det er mennesket som tror, og det er altså mennesket som treffer denne avgjørelse, “jeg tror”. Men ikke dette: at mennesket treffer denne avgjørelse, og ikke måten, ikke den fornemmelse og viljesbevegelse, ikke den eksisensielle grepethet hvormed det treffer avgjørelsen, gir troens dens alvor og dens kraft. Troen lever tvert imot av sin gjenstand: Den lever av det anrop som den svarer på. Den lever på det fordi og forståvidt som det er Guds anrop: “Jeg tror på én Gud … og på Jesus Kristus … og på Den Hellige Ånd”. Troens alvor og kraft er det alvor og den kraft som ligger i den sannhet som er ett med Gud selv og som troen har lært og oppfattet i form av bestemte sannheter, i form av troens artikler. Og også den ting at denne sannhet blir tilgjengelig for troen, er helt og holdent en gave som vederfares mennesket. Den er Guds egen åpenbaring. Med sin avgjørelse adlyder mennsket Guds avgjørelse idet det tror”.
https://neitilislam.blogspot.com/2024/10/ma-kirken-og-de-andsdpte-bli-mer.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/02/hva-nar-stre-m-fl-i-eliteserien-ikke.html
Sasse kommenterer: Bare med dyp forundring kan en luthersk kristen lese disse setninger. Er det virkelig mulig at en reformert teolog I det 20. århundre i fordrag der han for refomerte tilhørere uttale sin dypeste dogmatiske overbevisnng, kan definer den kristelige tros begrep uten den ringeste henvisnng til at troen er svar på nådestilsagnet, tillitsfull mottakelse av Guds barmhjertighet i Jesus Kristus? Jfr. til dette Vatikanums trosbegrep (1870).
… Luther ville i Barths definisjon ha savnet nettop det som er det vesentlige ved den kristne tro, nemlig den urokkelige tillit til tilsagnet om Guds barmhjertighet for Kristi skyld. … katolske kristne ville sannsynlig vis være rede til å bifalle Barths definisjon av troen; de bestrider jo ikke at troen er Guds frie gave … de vet at Gud både subjektivt og objektivt er troens opphav, mens Barth på sin side uforbeholdent innrømmer at troen … er, om ikke akkurat en “dyd”, så hvert fall en menneskelig gjerning … kan vi bare forstå av Luther som lærer den høye kunst å skille rett melom lov og evengelium! s 117 f.
Calvin skriver om tro I 1537: “… den er en viss og bestandig erkjennelse av Guds faderlige velvilje mot oss slik som den bevitnes gjennom evangeliet”. s 169.
Luther om Johannes Åpenbaring: … den er verken apostolisk eller profetisk … min ånd kan ikke finne seg til rette i den, og for meg er den ting grunn nok til at jeg ikke akter den høyt, at Kristus verken blir forkynt eller erkjent i den, noe en apotstel dog fremfor alle ting skylder å gjøre. Derfor holder jeg meg til de bøkene som gir meg Kristus klar og ren (disse setnigene ble senere moderert eller fjenet fra forordet til oversettelsen av Åpenbaringen, 1522).
Luther: Finitum capax infiniti: Det endelige kan rommer det uendelige, dvs det evige.
Den reformerte teologi: Finitum infiniti non capax: Det endelige kan ikke romme det uendelige.
Augustana: Kristi legeme og blod er i sannhet til stede i Herrens nadverd og blir utdelt til dem som nyter den. … under brød vin, innstiftet av Kristus selv … s 166
… Når det blir innvendt at Kristus er ved Guds høyre hand, svarte Luther at Guds høyre hand er over alt, (eller overalt? min merkn), og at Kristi legeme og blod derfor er til stede over alt (overalt?), (ubikvitetslæren), og i Nattverden blir nærværende på en sæskilt måte uten at det betyr at midlene blir forvandlet … denne legemlige nytelse … foregår imidlertid på åndelig vis og skal ikke oppfattes i grov, utvortes forstand (Konkordieformelen). … viker trøst og liv … legeme og blod blir åndelig mottatt, spist og drukket … skjønt denne nytelse skjer med munnen, men måten er åndelig … s 176.
Harnack var ritschelianer … Kierkegaard: … satte som kjennetegn på den sanne kristendom en fortærende lidelse forårsaket av motsetningen mellom det guddommelige og det menneskelige … s 180
Erenst Troeltsch, d 1923, stillet opp som metodisk grunnsats for teologien at den skal betrakte kristendommen som et ledd i den store religionshistoriske utvikling uten forsøk på å tilskrive den noen absolutt særstilling blant religionene … s 181.
Theologia naturalis (naturlig teologi), … en guderkjennelse som man mener å kunne oppstille på grunnlag av den naturlige eller alminnelige åpenbaring, (revelation generealis), … (som I katolisismen). … gjør det naturlige menneskets etisk-religiøse bevissthet til teologisk sannhetskriterium. s 181.
Norma normans, den normerende norm … er Skriften til forskjell fra kirkens bekjennelsesskrifter som er norma normata, en rettesnor som har sin gyldighet fra førstnevnte … s 184.
Svermere som Münster og Karlstad mente at den lutherske rettferdighetslære må føre til at man “synder på nåden” og tar det lett med helliggjørelsen. Denne innvendingen, som de hadde felles med katolikkene, viser hvor lite svermerne med sin”fullførelse” av refomasjonen hadd forstått av refomasjonens grunntanker, skriver Sasse, s 169.
Om pietismen: … skulle det i menighetene dannes mindre kretser av troende til utøvelse av det alminnelige prestedømmet … med mer praktisk kristendom og større fordragelighet …. bar med seg spiren til farlige utglidinger. Spener var påvirket av middelalderlig tysk mystikk og asketisk og spiritualistisk anstrøken engelsk puritanisme … ga ofte plass for svermeri og … gled over i opplysningstidens rasjonalisme … md sin ringeakt for bl a for gjenfødelse i barnedåpen og sin betoning av den subjektive fromhet på bekostning av det objektive trosinnhold … minnet om metodistene … haugianismen kan betraktes som en norsk utløper av pietismen … s 164 … har nær forbindelse med lutherdommen, men det som i praksis spiller hovedrollen, er en sterkt følelsesmessig omgang med Frelseren med sterkt betoning av Jesu blod og sår uten større forståelse av den lutherske rettferdighetslære, (heter det I Sasse, s 159).
Kommentar: … “spiren til farlige utglidnnger”, ja: Kincaid Smith, (se over), trekker frem C F W Walther, 1811-87, som blir regnet som far til den lutheranske konfesjonalisme I USA. Han ble født i Saxony og tilhørte en liten gruppe på universitet som nektet å underlegge seg den populære rasjnalismen der. Han tok imidlertid løfte på Concord, men hadde blitt usikker på sin tro. Gruppen leste Arndt, Spener, Francke, Bogatsky, Fresenius m fl. … pietistene hevdet at det var nødvendig med en forholdsvis lang periode med bot og anger før man kom til tro, og hvor Gud forbereder kandidaten. (An awful doctrine, skriver han senere). Det fortelles at Walther kom til å ligne et skjelett, at han hostet blod, led av søvnløshet og erfarte helvetes pinsler. Han virket mer død enn levende.
I Amerika advarte han derfor sterkt mot pietistene og konventiklene. Og “when the union of churches (under Fredrik iii), så begynte skarer av lutheranere å våkne og oppdaget at der de tilhørte, var i den lutherske Kirke. s 290 f.
https://neitilislam.blogspot.com/2024/10/ma-kirken-og-de-andsdpte-bli-mer.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/11/den-borgerlige-lov-som-abdiserte-og-vi.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/01/karismatikerne-umoralske-farlige-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/06/hvor-hyt-elsker-den-norske-kirke-jan.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/07/norge-og-hele-norden-ligger-i.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/den-norske-kirke-og-de-sakalte.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/11/litt-om-teologi-om-dette-vre-liberal.html
Arndt og Schriever:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/07/norge-og-hele-norden-ligger-i.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/er-alle-troer-like-tolerante-eller-like.html
Erfaring?
https://neitilislam.blogspot.com/2024/06/hanvold-binder-seg-til-marx-slagstad.html
Billy Graham: … For ikke å bli fordømt, så må du foreta et valg – tro er en frivillig sak … ingen kan lokkes eller mutes til å sette sin lit til Gud; Den hellige ånd vil gjøre alt for å avlede deg (?, men sic!), dra deg til seg, elske deg … men avgjørende er at du personlig foretar et valg … på korset ble alt “finished”. Gud ga Den hellige ånd for å overbevise deg (convickt you) om dine behov, (your need, kanskje: Begjær?). … det er din beslutning … eller fortsette i din fortapte tilstand (condition).
Dette er synergisme, skriver Cincaid Smith, mennesket må samarbeide med Gud på sin frelse med sin egen frie vilje … s 231. Wesleys lære om “fri frelse”, baserer seg på den arminianske doktrine om synergism om dette å bestemme seg for Kristus, s 240.
Martin Luther hevdet klart at alle punkt i trosbekjennelsene (every part of doctrine), er viktige. Han advarte mot alle tilløp til falske doktriner. “Doktriner er det eneste lys vi har. De viser oss veien til himmelen; hvis man tar bort en del (in una parte) vil det ødelegge det hele (in totum). Der dette skjer, kan ikke kjærligheten hjelpe oss det minste. s 283.
Se denne: Syke karismatikere mulig?: https://neitilislam.blogspot.com/2025/03/syke-karismatikere-fins-dom.html
«Brødremenigheten/moravierne»: … Himmelen er ikke et sted, men Kristi åndelige nærvær. Bibelens gudsbilde var utilstrekkelig: Synd er ingen handling, men en tilstand, dette å være avstengt fra vår guddommelige natur. På mystisk vis er Gud tilstede i vår synd, som egentlig ikke er noe annet enn Guds mørke side, et fravær av lys. (Armstrong nevner så i forbifarten Fox, Wesley og Zinzendorf, for å antyde likhetstrekk! Det ... var interessert i, var å prøve å internalisere en gud som var blitt fjern og inhumant objektiv og omvandle tradisjonell doktrine til religiøs erfaring).
Clarkson hevdet at siden Gud skapte alle ting gode, kunne synd bare eksistere i fantasien og Gud hadde i Bibelen selv sagt at Han skulle omskape mørke til lys, (In A Single Eye).
https://neitilislam.blogspot.com/2019/08/6-synden-og-syndene-i-islam-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/04/har-jan-hanvold-og-karismatikken.html
Sasse: »I Norge spilte brødremenigheten en betydelig rolle før Hauges tid. Læremessig har den vel sine røtter i lutherdommen, med det som i praksis spiller hovedrollen, er en sterk følelsesmessig omgang med Frelseren med sterkt betoning av Jesu blod og sår uten større forståelse av den lutherske rettferdighetsgjørelsen». s 159 Baptistene fremtrer i to hovedretninger som har det til felles at de forkaster barnedåpen … s 158.
Den veldig innflytelsesrike Schleiermacher, d. 1834, lar trosbekjennelsen ha sin egentlige kilde og norm ikke i Skriften, men i menneskets religiøse bevissthet … s 149.
Mer fra Sasse: De reformerte nærmest avskaffet skriftemålet, og:
Den presbyterianske ordning er den reformerte kirkes forfatning. Den kongregasjonalistiske ordning er karakteristisk for de mer spiritualistisk pregede frikirker som betrakter kirkesamfunnet som en demokratisk forening av mennesker med felles religiøse interesser … flere av de engelsktalende lands frikirker … har til en stor grad fortrengt den ortodokse kalvinismens presbyterianisme …
Svermerne eller entusiastene påsto at de representerte den egentlige reformasjon fordi de avskaffet all ytre autoritet og erstattet Skriften med en umiddelbar indre opplysning av Ånden … nær beslektet med mystikken … s 148.
Litt mer om Barth, fra What is Truth? av Peter Vardy, 2003: Reformed Epistomologies belong to the protestant reformed tradition, and see their theology as beeing rooted in the approach of Calvin and Luther, and prior to this, in Augustine and Anselm. They totally reject the approach taken by NATURAL Theology. Indeed, Karl Barth maintained that all the reasons for rejecting Catholicism, Natural Theology was the greatest. … it rejects the supremacy of reason as human reason is fallen and unable to understand the nature of God … foundation for knowledge are true because they correspond … to them it makes no sense to doubt that God exist … they hold to the «proper basicality» of belief in God as one way of looking at the world. … because God has given them grace to see the world as it really is … those who do not share … have not received God’s grace … the Fall supports their position … reason is incapable … (Vardy forteller om at muslimer og kristne studenter gjerne lett faller for mangel på evne til å søke validation for det de antar er selvfølgelgie «forutstninger» om Gud og Allah … «.
Og: Wittgenstein rejected methaphysics when it is used to try to prove the foundation of our knowledge claims s 146.
"Phillips" claims: Talk of an «ontological truth» independent of language is meningless, (ref. til Lindbeck). Theology is concerned with the grammar of language about God … truth depends on the the system … to the believer, «God exist», is indeed true … within in the community of belief … this does not mean that there is any substance or beeing called God» … Wittgenstein makes a distinction between empirical and grammatical statements …
William James was challenged by a student: Philosophy is like a blind man in a dark cellar, looking for a black cat which isn’t there! «Yes» relied James, «and the difference between theology and philosophy is that theology finds the cat» … s 146 ff.
Wherever truth is, it is least likely to be found among fundamentalists, who are best avoided or approached with the greatest of caution … there is a need to stand up to those who are so certain of their beliefs that they reject others … make them feel guilty … when those views are used to impose suffering … the failure to speak out is a moral failure … s 185.
https://neitilislam.blogspot.com/2024/07/frsteprinsippene.html
Så til bagrunnen for det ovenstående, i det håp at det kan belyse visse tendenser fra i går til morgen; jeg merker med rødt spesielt relevante setninger:
Cambridge Declaration er ikke Chicago Declaration, som fokuserer på andre, mer generelle og mer politisk orienterte ting, men mange av signatornene er de samme (hvilket mange kanskje ikke så lett vil få seg til å tro), se:
https://en.wikipedia.org/wiki/Cambridge_Declaration
https://en.wikipedia.org/wiki/The_Chicago_Declaration_of_Evangelical_Social_Concern
https://en.wikipedia.org/wiki/Chicago_Statement_on_Biblical_Inerrancy#
https://fromthevault.wheaton.edu/2023/11/01/a-prophetic-document/
https://en.wikipedia.org/wiki/The_Chicago_Declaration_of_Evangelical_Social_Concern
"No Place for Truth"
… Conference in Cambridge, Eventually a conference was held between April 17–20, 1996 …
Reasons for the Declaration:
The conference, and the eventual declaration that was created, was broadly influenced by the following:
- The culture of the modern world (as represented by Postmodernism) is changing the message that the church preaches.
- The erosion of Christian doctrine within the modern church, including the lack of Expository preaching.
- The increasing influence of Relativism within the church, which has led to an environment where "truth" is subjectively determined, and where church leaders aim to preach only "positive" messages.
- The increasing focus upon man, rather than God, within the church.
- An increasing focus on man's ability to respond to God's grace, rather than a focus upon God's ability to save man.
- A focus on the quantitative and measurable aspects of church growth (which thus links Christian ministry with outward success) rather than the qualitative and spiritual aspects of Biblical ministry.
Content of the Declaration
The declaration is a call to repentance for the evangelical church in order to reaffirm the historical Christian truths that are articulated by The Five solas and deny modern teachings:
1. Sola Scriptura: The Erosion of Authority
- A reaffirmation that the Bible contains all things necessary to understand and obey God.
- A denial that any other form of authority is needed to bind the conscience of the Christian.
2. Solus Christus: The Erosion of Christ-Centered Faith
- A reaffirmation that Christ alone and his penal substitutionary atonement on the cross are the means by which all Christians are saved.
- A denial that the Gospel can be preached without the atonement being declared and without faith being solicited from the listeners.
3. Sola Gratia: The Erosion of The Gospel
- A reaffirmation that salvation is a supernatural work of the Holy Spirit.
- A denial that salvation is in any sense a work of the human heart, either fully or partially.
4. Sola Fide: The Erosion Of The Chief Article
- A reaffirmation that a person is justified (declared innocent) before God through faith alone and through Christ alone – that Christ's righteousness is imputed to the Christian.
- A denial that justification relies upon any human merit, and that churches which teach this cannot be considered legitimate churches.
5. Soli Deo Gloria: The Erosion of God-Centered Worship
- A reaffirmation that salvation is ultimately for God's glory rather than man's, and that Christians everywhere should understand that they are under God's authority and act for his glory alone.
- A denial that God can be glorified through "entertainment"-style worship; the removal of law and/or gospel in preaching; and preaching that focuses upon self-improvement, self-esteem and self fulfillment.
…
Criticisms of Charismatic and Pentecostal Christianity
The declaration also contains many statements that were intended to criticize the influence and theology of the modern Charismatic movement, along with the continual influence of the historic Pentecostal movement[citation needed]:
- In Thesis one (Sola Scriptura), the text asserts We deny that... the Holy Spirit speaks independently of or contrary to what is set forth in the Bible, or that personal spiritual experience can ever be a vehicle of revelation. In seeking to declare that Scripture is the sole source of the Spirit's revelatory work, the declaration is at odds with the entire Charismatic and Pentecostal movement with this statement. Private and personal revelation – outside the work of the Bible – is of critical importance to Christians in this movement. Essentially, the declaration calls upon these Christians to stop seeking private revelation and seek guidance from the Bible only[citation needed].
- In Thesis two (Solus Christus), the text asserts We deny that the gospel is preached if Christ's substitutionary work is not declared and faith in Christ and his work is not solicited. This is a criticism of the practice of calling for people to "make a decision" through various means without actually preaching the Gospel. In many cases, when people are asked to "come forward" in these churches, it has come at the end of a sermon which may be emotionally charged, but which has not explained the Gospel as represented by the Atonement.
- In Thesis three (Sola Gratia), it states We deny that salvation is in any sense a human work. Human methods, techniques or strategies by themselves cannot accomplish this transformation. Faith is not produced by our unregenerated human nature. This section is a specific reference to the influence of revivalism in American Christianity – especially in the influence of historical preachers such as Charles Grandison Finney (especially in the last phrase). It asserts that emotionally manipulative techniques that exist within Charismatic and Pentecostal churches are not necessarily evidence of the work of the Holy Spirit. Moreover, the existence of these emotionally charged atmospheres within a church is certainly not a guarantee that people who have "been saved" in this environment have, in fact, been truly regenerated by the Holy Spirit.
- In Thesis five (Soli Deo Gloria), it states We deny that we can properly glorify God if our worship is confused with entertainment, if we neglect either Law or Gospel in our preaching, or if self-improvement, self-esteem or self-fulfillment are allowed to become alternatives to the gospel. Considering the fact that many Charismatic and Pentecostal churches have entertaining worship services, and that the focus of preaching is not necessarily an exposition of the Bible but a positive message of self-fulfillment, this part of the Declaration is also evidence of a critical attitude towards this section of the Christian church.
…
—Michael S. Horton
- If we evaluate the pragmatism of the pragmatists on a pragmatic basis, we have to say that by their own standards they have failed. Why don't American medical statistics reflect the healings of the charismatics? Why don't our crime statistics reflect the holy living of evangelicals? Why, after a generation of church growth methodology and user-friendly worship, is church attendance down significantly?
— Robert Godfrey: One of the framers and a member of the United Reformed Church.[4]
- This is a somber matter; we are repeating on the evangelical side the very attitudes which led to the birth of liberalism. The irony is that the very things which led to the liberalism which has been the great enemy of evangelicalism early on in this century have been taken into the evangelical churches. We are fools if we think that what happened in liberalism will not happen in evangelicalism too unless we repent and recover the gospel.
— David F. Wells: One of the framers and a member of the Congregational church.[5]
- What lies ahead of evangelicalism if it does not correct its path is going to give birth to a new liberalism. If (the alliance of Confessing Evangelicals – the framers of the Cambridge Declaration) is effective, on the other hand, it is going to give birth to a new focussed resurgence of reformational Christianity. These two paths will become the alternatives between which people are going to have to choose.
— David F. Wells
- Luther's theology of the cross totally destroys the modern gospel of success. It's in Calvin too, but a lot of people don't realize that.
— Dr. G. Edward Veith: One of the framers and a member of the Lutheran church.
- Worship should not be confused with feelings. It is true that the worship of God will affect us, and one thing it will frequently affect is our emotions. At times tears will fill our eyes as we become aware of God's great love and grace toward us. Yet it is possible for our eyes to fill with tears and for there still to be no real worship simply because we have not come to a genuine awareness of God and a fuller praise of Himself in His nature and ways… True worship occurs only when that part of man, his spirit, which is akin to the divine nature (for God is spirit), actually meets with God and finds itself praising God for His love, wisdom, beauty, truth, holiness, compassion, mercy, grace, power, and all His other attributes.
— James M. Boice: One of the framers and member of the Presbyterian Church.[6]
Funnet i boken Whatever happened to the gospel of grace?, 2002/2009, av James Montgomery Boice, om vår moderne, akk så «korrekte» kirke, s 81, - en tenkt, men ikke sååå virkelighetsfjern, Annonse på en kirkedør, eller på nettet:
Aircondition-anlegget fungerer utmerket
Det serveres kaffe og kaker etter hver preken
Musikken er oppløftende og lett å synge etter
Du vil treffe noen veldig sympatiske mennesker
Andaktene tar alltid opp konkrete ting fra hverdagslivet
Du kan sove lenge ut på søndag morgen og like vel komme i tide
Det fins tilbud for barn og unge
Gratis parkering!
Du kan ta deg en tur på stranden om morgenen og likevel nå kveldsmøtet
Du vil få oppleve en helt herlig Gud som har omsorg for deg.
Fra denne: https://neitilislam.blogspot.com/2024/10/de-vet-ikke-at-de-er-helfrelste.html
…
Evangelical faith becomes secularized, its interests have been blurred with those of the culture. The result is a loss of absolute values, permissive individualism, and a substitution of wholeness for holiness, recovery for repentance, intuition for truth, feeling for belief, chance for providence, and immediate gratification for enduring hope. Christ and his cross have moved from the center of our vision.
Unwarranted confidence in human ability is a product of fallen human nature. This false confidence now fills the evangelical world; from the self-esteem gospel, to the health and wealth gospel, from those who have transformed the gospel into a product to be sold and sinners into consumers who want to buy, to others who treat Christian faith as being true simply because it works. This silences the doctrine of justification regardless of the official commitments of our churches. God's grace in Christ is not merely necessary but is the sole efficient cause of salvation. We confess that human beings are born spiritually dead and are incapable even of cooperating with regenerating grace.
Justification is by grace alone through faith alone because of Christ alone. This is the article by which the church stands or falls. Today this article is often ignored, distorted or sometimes even denied by leaders, scholars and pastors who claim to be evangelical. Although fallen human nature has always recoiled from recognizing its need for Christ's imputed righteousness, modernity greatly fuels the fires of this discontent with the biblical Gospel. We have allowed this discontent to dictate the nature of our ministry and what it is we are preaching.
Many in the church growth movement believe that sociological understanding of those in the pew is as important to the success of the gospel as is the biblical truth which is proclaimed. As a result, theological convictions are frequently divorced from the work of the ministry. The marketing orientation in many churches takes this even further, erasing the distinction between the biblical Word and the world, robbing Christ's cross of its offense, and reducing Christian faith to the principles and methods which bring success to secular corporations.
While the theology of the cross may be believed, these movements are actually emptying it of its meaning. There is no gospel except that of Christ's substitution in our place whereby God imputed to him our sin and imputed to us his righteousness. Because he bore our judgment, we now walk in his grace as those who are forever pardoned, accepted and adopted as God's children. There is no basis for our acceptance before God except in Christ's saving work, not in our patriotism, churchly devotion or moral decency. The gospel declares what God has done for us in Christ. It is not about what we can do to reach him.
Wherever in the church biblical authority has been lost, Christ has been displaced, the gospel has been distorted, or faith has been perverted, it has always been for one reason: our interests have displaced God's and we are doing his work in our way. The loss of God's centrality in the life of today's church is common and lamentable. It is this loss that allows us to transform worship into entertainment, gospel preaching into marketing, believing into technique, being good into feeling good about ourselves, and faithfulness into being successful. As a result, God, Christ and the Bible have come to mean too little to us and rest too inconsequentially upon us.
God does not exist to satisfy human ambitions, cravings, the appetite for consumption, or our own private spiritual interests. We must focus on God in our worship, rather than the satisfaction of our personal needs. God is sovereign in worship; we are not. Our concern must be for God's kingdom, not our own empires, popularity or success.
The faithfulness of the evangelical church in the past contrasts sharply with its unfaithfulness in the present. Earlier in this century, evangelical churches sustained a remarkable missionary endeavor, and built many religious institutions to serve the cause of biblical truth and Christ's kingdom. That was a time when Christian behavior and expectations were markedly different from those in the culture. Today they often are not. The evangelical world today is losing its biblical fidelity, moral compass and missionary zeal.
We repent of our worldliness. We have been influenced by the "gospels" of our secular culture, which are no gospels. We have weakened the church by our own lack of serious repentance, our blindness to the sins in ourselves which we see so clearly in others, and our inexcusable failure to adequately tell others about God's saving work in Jesus Christ.
We also earnestly call back erring professing evangelicals who have deviated from God's Word in the matters discussed in this Declaration. This includes those who declare that there is hope of eternal life apart from explicit faith in Jesus Christ, who claim that those who reject Christ in this life will be annihilated rather than endure the just judgment of God through eternal suffering, or who claim that evangelicals and Roman Catholics are one in Jesus Christ even where the biblical doctrine of justification is not believed.
The Alliance of Confessing Evangelicals asks all Christians to give consideration to implementing this Declaration in the church's worship, ministry, policies, life and evangelism.
For Christ's sake. Amen.
This declaration may be reproduced without permission. Please credit the source by citing the Alliance of Confessing Evangelicals.
--
Linker, som lovet i ingressen:
https://neitilislam.blogspot.com/2025/02/hva-nar-stre-m-fl-i-eliteserien-ikke.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/dipus-den-kollektive-slavemoral.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/03/syke-karismatikere-fins-dom.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/om-borgerkrig-puritanere-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/hva-er-tro-hva-er-frihet-det-store.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/01/kjrligheten-godheten-og-livets-tre.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/02/er-du-spr-kan-du-avtale-gud.html
https://neitilislam.blogspot.com/2011/02/ateisme-for-dummies.html
https://neitilislam.blogspot.com/2012/08/ekteskapetnihilismen.html
http://neitilislam.blogspot.com/2023/01/serviliteten-og-vestens-selvpafrte.html
http://neitilislam.blogspot.com/2020/06/om-borgerkrig-puritanere-og.html
http://neitilislam.blogspot.com/2019/12/14-synden-og-synden-i-kristendom-og.html
http://neitilislam.blogspot.com/2023/01/gud-eller-nietzsche-hvem-skulle-vel-ha.html
http://neitilislam.blogspot.com/2019/06/synden-og-syndene-i-kristendommen-og.html
http://neitilislam.blogspot.com/2019/04/treenigheten-nkkelen-til-vestens.html
http://neitilislam.blogspot.com/2019/07/4-syndene-og-synden-i-islam-og.html
http://neitilislam.blogspot.com/2022/11/islam-angrep-pa-dar-al-harb-krigens-hus.html
http://neitilislam.blogspot.com/2024/06/hvor-hyt-elsker-den-norske-kirke-jan.html
http://neitilislam.blogspot.com/2024/05/treenigheten-dens-utrolige-letthet-i.html
http://neitilislam.blogspot.com/2024/04/hanvold-ragnhiild-og-gril-underdanige.html
http://neitilislam.blogspot.com/2024/07/frsteprinsippene.html
http://neitilislam.blogspot.com/2022/11/hva-har-luther-med-jirde-antonsen-og.html
http://neitilislam.blogspot.com/2024/04/islam-vil-vil-ikke-hverken-seire-eller.html
http://neitilislam.blogspot.com/2023/05/vi-skal-na-lokkes-til-tro-at-islam-er.html
http://neitilislam.blogspot.com/2023/01/religion-noen-spennende-definisjoner.html
http://neitilislam.blogspot.com/2021/05/kan-de-korrekte-vinne-en-krig.html
http://neitilislam.blogspot.com/2024/07/katar-og-albigensertendenser-i-var.html
http://neitilislam.blogspot.com/2021/11/om-hvorfor-vi-apner-for-mer-og-mer-makt.html
Om bl a Bokkelson og Mynzter:
http://neitilislam.blogspot.com/2025/09/fjern-sikkerhetsbeltet-vi-er-i-ferd-med.html
http://neitilislam.blogspot.com/2023/06/vegring-mot-islamkrikk-og-pride-en.html
http://neitilislam.blogspot.com/2023/05/jan-hanvold-en-mektig-hvding.html
I Christian Aplogetics (nevnt i litteraturlisten over) finner vi dette:
Today’s therapeutic culture has succeded in raising people’s expectations and sensitivities. If there is a single war cry, Sykes suggests, it might be «I deserve». As one writer declared, «I deserve love. I deserve to be trusted. I deserve freedom. I deserve friendship. I deserve respect. I deserve sexual pleasure. I deserve happiness. If there is any thought of God, it is one of dissapointmenet. «How could God let me down?» Doesn’t God care? … s 201 f, Douglas Webster.
Vi hører på «Hanvoldkanalen» titt og ofte folk synge hymner eller salmer eller bønner, som f eks: «Du fortjener alt, du fortjener ære … Gud allmektige, vi løfter våre hender, vi løfter våre hender osv - eller lignende. Det er da noe: Ikke noe Jeg fortjener alt, der, altså … selv om man kan lure.
Forskning på skoleskytere i USA har funnet en sammenheng mellom disse forbryterne og hvordan de de alle fleste ser på seg selv som at «de fortjener» eller «fortjener ikke» den eller den honnørbehandling eller kritikk. Ingen av skoleskyterne utrykte noen som helst hensyntagen til ofrene – ingen ofre fortjente visst noe bedre, eller skyterne stilte seg helt likegyldige. Bare dem selv «fortjente» visst noe.
Noen som ser forfallet?
Se denne: Barth om Kristendom og Demokrati:
- Because God chose to reveal by means of incarnation, the concretely human matters more than abstract causes;
- Because the Church witnesses to justification, the civil order should be based on impartial justice;
- Because the Son of Man came for the lost, the Church should side with the underdog;
- Because God's call frees us the Church will not support authoritarianism government;
- Because the Church is community it relativizes individualism;
- Because baptism equalizes the State is called to treat all citizens equally;
- Because the Church recognizes multiple gifts the state should have a separation of powers.
- Because the Church lives from the proclaimed Word the State should have no secrecy;
- For the same reason there shall be freedom of speech;
- Because Christ's disciples serve, all governing should be service;
- Because the church is ecumenical the state should relativize boundaries;
- Knowing the anger of God, the church may need to support civil violence, but knowing God's mercy, the church will inventively maximize the call to peace.
There is about this grab-bag of social desiderata none of the architectonic elegance we are used to seeing when Barth organized a question. I am prepared to argue strongly for the paradigmatic role of the people of God in offering the world a vision of God's restoration of humanity, in Christ, in the faith community, and beyond.(22) Barth's whimsical effort in this outline weakened the case he could have made, and thereby dispensed some readers at the time from any effort to take it seriously in detail. Yet that is not our present concern.
http://theology.nd.edu/people/research/yoder-john/documents/KARLBARTH.pdf
-
«Totaloversikt», så langt det rekker:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/ny-oversikt-stadig-ny-innsikt-islam.html
Noen aktuelle artikler:
Mennesket kan vekke Guds vrede, av Kjell Tveter:
https://inyheter.no/26/10/2025/mennesket-kan-vekke-guds-vrede/
Pastor John MacArthur: – Gud ville det onde for å vise sin herlighet av Helge Lurås:
https://inyheter.no/12/10/2025/pastor-john-macarthur-gud-ville-det-onde-for-a-vise-sin-herlighet/
Lurås: Da jeg presenterte transkripsjonen for ChatGPT og ba den sette talen i en teologisk kontekst kom følgende konklusjon:
«MacArthur taler tydelig fra en reformert tradisjon med røtter i Augustin, Calvin og Westminster-konfesjonen. Han legger vekt på Guds suverenitet, Guds herlighet som høyeste mål, og menneskets totale uforskyldte avhengighet av Guds vilje.» …
MacArthur, som ifølge ChatGPT er kjent for sin konservative og reformerte (forkynnelse, åpnet talen med å omtale spørsmålet som «enkel, men avgjørende». Han fortalte at dette var temaet den jødiske TV-verten Larry King alltid kom tilbake til i deres samtaler – som hovedgrunn til at han ikke kunne tro på Gud.
– Larry sier alltid: Hvis det finnes så mye ondskap i verden, hvordan kan Gud være god? Vi kommer aldri forbi det dilemmaet, fortalte MacArthur.
Han beskrev dette som det klassiske argumentet mot kristen tro: Dersom Gud er god, allmektig, hellig, vis og kjærlig – hvordan kan verden samtidig være så ond? Mange kristne, sa han, velger å svare med «Deuteronomy 29:29 – de hemmelige ting hører Herren til».
– Men Bibelen gir oss faktisk et svar, sa MacArthur. – Ikke et svar som bare forklarer, men et svar vi kan glede oss i.
Fire former for ondskap
MacArthur skilte mellom fire former for ondskap:
- Naturlig ondskap – sykdommer, katastrofer og død.
- Moralsk ondskap – menneskers synd og destruktive handlinger.
- Overnaturlig ondskap – demoniske krefter og Satans virksomhet.
- Evig ondskap – fortapelsen, som er ondskapens endelige konsekvens.
Han understreket at ondskap finnes overalt: i naturen, i menneskehjertet og i den åndelige virkelighet. Men alt dette er under Guds kontroll.
– Gud er absolutt suveren. Han styrer alt – hvert molekyl i universet. Han skaper, opprettholder og fullfører alt. Han gjør alt etter sin vilje, sa han.
MacArthur brukte en rekke bibelsteder for å vise at Gud selv tar ansvar for både «lykke og ulykke», slik som Jesaja 45:7: «Jeg danner lyset og skaper mørket, jeg skaper fred og skaper ulykke. Jeg, Herren, gjør alt dette.»
– Gud forsøker ikke å beskytte seg mot påstanden om at han har et formål med det onde. Han lar ansvaret ligge hos seg selv, uten å nøle, sa MacArthur.
