Har nettopp hørt utdrag fra Trumps tale på konferansen om verdensøkonomien i Davos, og den slår. Han var lett hes, denne gangen, men like fult fullt ut elegant, vil seg si, som alltid. Her er mannen sin som ikke er motløs, noe han kanskje kompenserer for med en viss street-smart frekkhet, (karaktertrekk mange savnet hos andre prominenser), som mange beundrer, vil mange si, men like fullt: Talen var imponerende, på mange måter, akkurat som Trump i egen person var, og så kan man si hva man vil. Millioner lar seg imponere og inspirere, og hvem er vel sin brors vokter?
Blant mange andre ting jeg bet meg litt merke i: Kineserne er ikke dumme, sa han. – De produserer og selger en massiv mengde med vindmøller og tjener en formue, men bruker dem ikke selv. (NRK kommenterer: Dette er ikke helt sant … (og jeg ler, forholdstall nevnes ikke). NRK tar som alltid, alltid ikke selve poengene, dvs aldri helt og fullt, bare stykkevis og delt … kommentatoren sier at hun har gått gjennom tallene Trump serverer, om økonomien, som ifølge Trump er bedre enn å svært enge, hvis noensinne før, og mange av dem er omstridte, sier hun. Og jeg ler, mens demokratene i Kongressen gråter krokodille. Eller syke mor.
Kjære kyrkjejfolk, sier nå jeg. …
Trump understreker at han er hundre procent skotsk og hundre procent tysk (sikkert uten håp om at media vil forstå betydning av og meningen under dette. Han unnlater å vise til at han faktisk stammer fra en norsk «vikingkonge», noe jeg i all humors viktighet presiserer i tidligere prosteringer her på bloggen; jeg minner om at Birgit Noem (politi-anwalt) er av norsk avstamning og at (den riktig nok noe omstridte, men utrolig direkte, dyktige og ærlige) Caroline Jeavitt (pressetalskvinne i Det hvite hus), trolig er anglosaksisk, dvs opprinnelig dansk eller nordisk, pluss litt jødisk, (via moren som hadde en rabbiner til far), noe hun har skrevet bok om). Og at Vance også kommer nordfra – Færøyene, visstnok, Irland og litt Midt-England, trolig. Merkelig, hva? at Trump har samlet så mange nordiske vikinger rundt seg … helt tilfeldig?). Jeg mistenker absolutt ikke Trump for å hyse noen slags form for rasemessig elitisme her, (noen jeg ikke vil se bort fra at noen «beskjedne» undergangsprofeter vil hevde).
Han hadde regnet ut hvor mye det koster for hver omdreining, og det var ikke lite, tusenvis av dollar, og vi bruker dem idet vi skryter av hvor miljøvennlige vi er. Det er med andre ord vi som er dumme. Og Britain: Man sitter på Nordsjøoljen, men bruker den ikke – økonomien har ikke vært så dårlig på deciennier, hvis ikke mer. Starmers skyld? Nei, ikke bare, og selv om han ikke sa det konkret, er nok Starmer, som vi vet, sosialist.
(Jeg smetter inn en oversikt jeg så forleden: Ikke noe annet land i verden har stevnet inn personer for påtalemyndighet for brudd på ytringsfriheten. Ikke ett eneste land. Britene blir nå forfulgt for ytringsfrihetens skyld langt oftere og for mindre «lovbrudd» på egne rettigheter enn i de verst totalitære regimer.
Han gikk gjennom økonomien han hadde skapt, og her manglet det ikke på lovord over hvor mye som var oppnådd. Jeg vil ikke kalle det selvskryt, som mange andre vil gjøre; men selvsagt tar han ikke med alle detaljer i det store bildet; ingen skalder eller diktere – eller seriøse politikere for den del - gjør det. Trumps ord ha like vel en tendens til å skape det de nevner, så hvor er virkeligheten? I oppmuntringen, selvsagt, også der, ikke minst.
Han skryter av Europa (NATO) som nå har økt forsvarbudskjettene fra 2% til over 5%, og presiserer at det var USA som reddet verden fra nazistene. Danmark gå tapt overfor invasjonshæren på noen timer. Og Danmark tar mål av seg å forsvare Grønland? Bare Amerika kan greie dette. Han omtaler Grønland som den store isklumpen, og nevner i samme åndedrett at han ikke er for overdreven bruk av makt!
Argumentene for «anektering» eller overtakelse, kjøp: – han understreker: uten maktbruk – faller tett, og mange lar seg overbevise. Trump er jo trass alt en transaksjonalist, - og jeg spør: Hvilken politiker, hvilket parti, hvilket regime, hvilken nasjon og enkeltpolitiker og hvilket land er ikke nettopp det: Transaksjonalistisk?
På våre breddegrader anses det for å være en styggedom å ta som grunnlag, eller grunnleggende verdisyn eller virkelighetsbilde, nettopp transaksjonene, hendelen og kompromissene, og selve kontraktsretten og legitimitetsprinsippet, den konstitusjon som transcenderer alt, og som bygger mye på sedvanerett, forhandlinger og kompromiss, - som selvstendige mennesker imellom - i Vesten og i våre demokratier, (som nå undergraver seg selv i servilt betinget emosjonell korrekthet innad).
NRK synes at Trump favoriserer Putin på Zelenskis bekostning, og det er noe i det, (men i så fall: Hva med det reelle grunnlag, og ikke bare det retoriske? Han vil huske (både Danmark og Grønland), hvis ikke … sier han direkte, med mye implisitt, selvsagt; jeg ser det ikke som en trussel, og).
Nødvendig: Faltisk, Hypo-tetisk:
Tenk hvis Trump tilbyr hver grønlender kr 500 000 mot å få overta hele Grønland? Hvor mange grønlendere vill ha takk imot tilbudet med takk? Se til sammenligning:
https://neitilislam.blogspot.com/2026/01/alle-over-18-far-60-000-kr-rett-i-lomma.html
Hva hvis grønlenderne foreslo 1 mill? Ville Trump akseptere?
Skuespillet hører unektelig absurd ut: Man hverken selger eller kjøper menneske i dag. Det ville bli oppfattes som abominable. en styggedom av «rang». Utenkelig og langt fra det doxologiske felt. I hvert fall i vestlige øyne; vi som er så fromme og uangripelige. For ikke å si: Ubegripelige.
Men i dag har mange vansker med å tenke »den perfekte storm», for ingen storm kan være perfekt, må vite … men det er kanskje den vi er inne i og som vi må ta oss ut av, (uten hjlep ovenfra, uten hjelp innenfra, uten hjelp utenfra) i den grad det er opp til oss, og ikke bare opp til «naturen».).
Det hører en svunnen tid til. Vi kan ikke akseptere, det, hverken reelt eller formelt, vil kanskje danskene, svenskene og norskene si, og smile moralsk selvfornøyd, og selvhøytidelig, (uten evne til å se hvor snevert man tenker).
Tenk hvis Putin tenker på det samme: For å slippe de enorme økonomiske byrdene krigen mot Ukraina medfører, så tilbys hver enkelt ukrainer 500 000 kr rett på bok, for å kunne overta, begrunnet i internasjonal rett, som for Putin og mange russere, og sikkert også for mange ukrainere, en mer universelle rett, ut fra f eks russisk ortodoksi, (ikke-vestlig ortodoksi, - altså en bedre rett, en mer guddommelig forankret rett/juss, etter Putins Russlands mening, jfr kirken og patriarken).
Og tenk hvis Xiao Ping tilbyr hver enkelt taiwaner det samme, eller tilsvarende økonomiske forhåndskompensasjon, for å ta over Taiwan, helt uten militær støtte?
Ville ikke alle tjene på dette, samtlige, internasjonalt og globalt? Ville ikke dette være en rettslig og moralsk forsvarlig og politisk gjennomførbar policy/politikk? Ville ikke dette være et ypperlig uttrykk for «korrekt» og mer human og etisk fruktbar rettsordenstenkning omsatt i konkret, følbar, materiell praksis?
Trumps strategi er å få Putin og Xiao til å tenke seg om en gang til, hvis de tenker å gjøre alvor av det de fleste anser som en trussel om å overta.
Slik sett ville Trumps strategisk sett kanskje ha blitt verdiget en reell Nobel Fredspris, en reell pris, altså, i stedet for å motta en «relikvie» i form av en konkret medalje fra en som vant prisen?
Trump vil, sli sett, bli anerkjent som en meget rasjonell aktør; en politiker av høyeste rang og ikke-vilkårlig og nærmest gal, uberegnelig, psykopatisk og fullstendig kokko transaksjonalist, slik han blir betraktet av Vesten i dag. Vesten ville ha blitt takknemlig, i stedet for skeptisk og direkte avvisende, ja, fordømmende.
Ja, tenke hvis Trump tenker på det som Europa nå ikke tenker på: At Trumps foreløpig teoretiske fremstøt mot Grønland faktisk kan bidra til avspenning og dette å avskrekke både Putin og Xiao fra å ekspandere militært?
For vil ikke Putin og Xiao tenke seg om mer enn bare en gang, hvis de forutsatte at hvis de selv gikk inn, så vil Trump også gå inn, og overta.
Er det ikke mulig å tenke at Trump tenker profylaktisk og «allmennpreventivt» her? At han faktisk tenker i et større perspektiv, både materielt formelt, og at hans politikk og strategi for tiden er den mest tjenlige praktiske og fornuftige for alle parter?
Slik sett ville jo USA’s overtakelse/anneksjon av Grønland bare tjene allmenninteressene, i stedet for å undergrave dem. Tjene internasjonal rett, tjene folkeretten, i stedet for å bryte den ned, - altså bygge opp, i stedet for å rive ned, sett i et litt større perspektiv, både militært, kulturelt og økonomisk, både å kort og lang sikt, altså? (Det er jo slik alle myndigheter tenker og agerer på: Samfunnet må beskyttes, derfor driver vi forebyggende arbeid, og med bruk av legalt fundamentert vold, om så nødvendig, for å forhindre vold, og for eksempel mobbens maktbruk i gatene, noe som kan true hele systemet, jfr hva som skjedde før oktoberrevolusjonen i Russland i 1918?
Under følger en viss utlegning av to »internasjonalt anerkjente prinsipper», jeg for anledningen kalle «eius-prinsippet og «uti-prinsippet».
«Eius» er for lengst utgått på dato fordi vi har demokrati og ingen hersker som regjerer eller bestemme over oss, eller eier oss, og den religion vi skal tilhøre, (joda, herskeren kunne bestemme hva folk skulle tro på, nemlig «den rette» troen, dvs. gudstroen eller religionen, den gang).
Den gang regnet man ikke med at vanlig folk kunne bestemme seg for hva de ville tro på, særlig ikke når det kom til gudstro, (for det var farlig, det). Man gikk ut fra allmuens inkompetanse som et faktum ingen kunne gjøre noe med, annet enn ovenfra å overlate det ansvaret til «herskeren».
(Luther talte riktig nok varmt for «det allmenne prestedømme», som stilte alle likt, men samtidig legitimerte han adelens rett til å knuse opprør og drepe opprørere).
Man var i det hele tatt skeptisk overfor demokrati, fordi vanlige folk ikke kunne overta ansvaret som hvilte på «fyrstenes» skuldre. Man ville spare befolkningen for denne vanskelige og ofte livsfarlig kunsten. Bedre at de på toppen mistet hode, enn at større deler av den av naturen inkompetente befolkningen gjorde det. Ja, slik tenkte man, kanskje, i prinsippet.
I dag tenker man mindre, men samtid mer, og alle blir da glade og fornøyde. Skulle man tro.
I praksis derimot, går man med hud og hår mot å tillegge Trump en litt større strategisk viktighet og kanskje større og bedre evne og innsikt enn det vi i dagens virkelighet er villig til å tilskrive ham.
Kanskje reelt både tragisk, komisk og dramatisk, «at our peril». Hvem er mest hovmodig? Vi er på mange måter blitt våre egne herreløse hunder som farer verden rundt og halser ett bifall og beundring for vårt demokratiske sinnelag i ett og alt, spesielt som pedagoger i dette å si fra seg ansvar idet man gir inntrykk av å påta seg det, med oljens velsignelser, så lenge den varer.
Skandinaver har en tendens til å tenke »luthersk»: «Et kristent menneske er en helt og holdent fri herre over alle ting, og ikke underlagt noen. Et kristent menneske er en tvers igjennom pliktskyldig trell under alle ting og underlagt enhver.».
Passer bedre på Trump enn på oss i dag? På Putin eller Xiao Ping? Vi har vel en nærmest «uforskyldt» tendens til å identifisere oss med den første setningen: Vi er frie herrer, det er de andre som, pliktskyldigst, faktisk er treller – eller burde være det – underlagt oss.
Det er dette inntrykket mange i MØ nå har av Røde Kors-sjefen Raymond Johannesen som forsøker å ordne opp der, i Syria nå, med diplomati, som organisator og initiativtaker til en ny bred konsensus, (mot betaling, på et vis) basert på emosjonenes fortryllende og kronisk uskyldige magiske trang og mulighet for sosial-demokratisk dominans. Vi huske den unge Jagland som dro nedover med 500 mill, til alle gode fredelige formål og funksjoner, og som helt havnet på en side, ikke den andre.
«Uti-prinsippet» sier at den part som vinner landområder i krig/forsvarskrig/etableringskrig/frigjøringskrig overtar i sin helhet de grensene som områdene hadde før krigen startet og som var underlagt mandatet (fullmektigen). Mange mener at f eks Israel kan kreve de samme grensene som mandatlandet England den gang hadde over området før krigen, (Judea og Samaria), selv om hele området ikke var kontrollert Israel, (Jordan som hadde okkupert område, var slått og trakk seg tilbake).
I dag er denne «hjemmelen» stort sett forlatt, fordi man jo kan stille spørsmålet: Med hvilken legitimitet og legalitet hadde mandatområdet? Hvis ugyldig, bygget på kolonialisme, imperialisme osv – så ulovlig og derfor ugyldig, og følgelig: Israel blir en okkupasjonsmakt og derfor både il-legitimert til å forføye eller overdra, og derfor også en illegal som faktisk besitter av området. Etter Folkeretten, i dag.
Faktarute satt sammen fra nettet (AI):
Vi opererer langt fra fortiden i dag, og følgende enkle prinsipper – forhåpentlig - er blitt utenkelige, uønskelige og i praksis forbudte – «for alle penga». Noe det er gått mote i. I et forsøk på å forhindre forfengelighet. (Man er blitt snob, som betyr «sine nobless» - uten adelskap).
Cuius regio, eius religio
(Latin for "whose realm, his religion") was a principle established by the Peace of Augsburg (1555) and confirmed by the Peace of Westphalia (1648) in the Holy Roman Empire, allowing rulers to choose between Catholicism or Lutheranism as the official religion for their territories, with citizens expected to follow or emigrate, effectively linking state power with religious uniformity within a state. This principle recognized a ruler's authority to set the religion of their domain, a major step in defining state sovereignty and managing religious conflict during the Reformation era.
Key Aspects:
- Ruler's Choice: The prince or ruler of a territory (Imperial Estate) determined whether his realm would be Catholic or Lutheran.
- Religious Unity: It enforced internal religious uniformity, meaning subjects generally had to adopt the ruler's faith.
- Right to Emigrate: A crucial innovation was allowing dissenters the right to emigrate (the ius emigrandi) to find a territory with a compatible faith, rather than forcing conversion or conflict.
- Context: It emerged from the conflicts of the Reformation to bring peace to the Holy Roman Empire, though it initially applied only to Catholicism and Lutheranism, not Calvinism.
- Legacy: It became a foundational concept for state sovereignty, asserting that the ruler has authority over religious matters within their borders.
- Cuius regio, eius religio - Wikipedia
Kommentar: Langt fra nåtiden, synes også følgende doktrine i folkeretten å være, (med en viss realisme, med en viss fornuftsbasert fornuft, bygget på fortidens kloke erfaringer, noe som faktisk legitimerer legaliteten, men som er umuliggjort i et folkerettsparadigme som funderer seg på snevert emosjonelle begrunnelser, og i praksis på det islamdominerte FN):
The Uti Possidetis doctrine is an international law principle stating that newly independent states inherit the colonial administrative borders of their predecessor territory, ensuring stability by preventing border disputes and "fratricidal struggles". Originating in Roman law and applied widely in decolonization (Latin America, Africa), it confirms that existing internal boundaries become international frontiers upon independence, preventing power vacuums and conflict, although it also applies when states break apart …
