Nei til islam

Forsmak, med mulige bivirkninger, og ringvirkninger, vi selvsagt ikke tar ansvar for; men vi har faktisk - enten noen skulle tro det eller ikke -, en del å lære av marx og sosialister:

https://neitilislam.blogspot.com/2012/08/ekteskapetnihilismen.html

Men først vil jeg anbefale Anti-Marx a Tore Stubberud fra 1978, som er vel verdt å få medseg også i dag.

Vi bør også få med oss «Utvik», en marxist som kanskje er marxist også i møte med islam i dag:

https://neitilislam.blogspot.com/2012/05/allah-gud-og-utvik.html

Og, ikke minst:

https://neitilislam.blogspot.com/2022/11/hva-har-luther-med-jirde-antonsen-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2016/12/bertrand-russel-m-fl-parafrase-fiksjon.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/03/opplysningen-tilfangetatt-frihet.html

Kravchenko, Stalin etc:

https://neitilislam.blogspot.com/2025/03/hva-var-det-med-stalin-og-hva-er-det.html

Russel m fl:

https://neitilislam.blogspot.com/2024/08/greenfield-antisionister-er-antisemitter.html

Islam et politisk parti?

https://neitilislam.blogspot.com/2016/11/hodne-saken-er-islam-et-politisk-parti.html

Glucksmann nevnt:

https://neitilislam.blogspot.com/2025/10/flelser-og-forvirring-eller-forvirring.html

Og denne om flagellanter og Morken:

https://neitilislam.blogspot.com/2023/01/hvem-vil-at-du-skal-lide-mer-ved-endre.html

Denne om bl a Neuman (kommunist?):

https://neitilislam.blogspot.com/2026/02/yneklig-nederlag-for-trump-men-sorti-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2025/06/vi-er-fortsatt-i-lomma-pa-lenin-stalin.html

Bygget Lenin mer på emosjonsmanipulering enn på Marx?

https://neitilislam.blogspot.com/2026/02/ny-konkret-forstaende-og-blodig.html

Bl a med Bals (meget sannsynlig marxist; iallfall propagandrer han for «venstrefløyen»):

https://neitilislam.blogspot.com/2026/02/ny-konkret-forstaende-og-blodig.html

Følgende er et stikkordsmessig utdrag av professor Jørgen Sandemoses bok, (1945–2019): Venstrefløyen og islam, fra 2011. (Man kan lære mer ved å lese sakte her; boken selv er mer grundig, of cource, men også mer «vag», på visse punkter, når det kommer til «den marxistiske løsningen» og de formalt funderte tankemessige flógene , som i dag synes å ligge i fortiden for all fremtid. Venstrefløyen i dag bør tenke seg vel om og skjerpe seg i møtet med islam, særlig islam proper.

https://neitilislam.blogspot.com/2020/03/wuller-og-essensialiseringen-av-islam.html

https://neitilislam.blogspot.com/2015/11/islam-uten-essens-tolkere-uten-essens.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/emeritus-lars-gule-assosiert-med.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/lei-av-lars-gule-vager-du-hviske-det.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/07/menneskeverd-og-natur-rett-pa.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/gule-vi-aldri-ta-selvkritikk-i-sin.html

https://neitilislam.blogspot.com/2013/09/normal-0-21-false-false-false-no-bok-x_17.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/karl-johan-hallaraker-lars-gule-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/03/essensialisering-av-vesten-og-putin-og.html

Sandemose: Illusjoner er alltid delaktige i avgjørelsen … den liberale intellektuelle, ønsker ikke å bekjempe slike illusjoner, langt mer forstå dem; skulle de gjøre så ville de oppheve seg selv som en samfunnsklasse; Det er derfor med rette at man sier at det liberale borgerskap i en krisesituasjon helt vil trekke seg tilbake og la fascistiske elementer e l utføre slakterarbeid … noe slik hendte i Tyskland … og det skjedde deretter for hele borgerskapet … de vil fremstille sine egne verdier som normer som er gyldige for alle … enhver klasse som er på vei oppover en samfunnsstige …

Når borgerskapets formaliserte forestillinger (jfr THE – Hylland Eriksen, du vet), får lov å dominere, og blir en prøve på hva toleranse står for, så er dette begrepet blitt gjort til en funksjon av bestemte eksisterende maktforhold – enten de nå er borgerlige eller asiatiske. I realiteten gjør de «toleranse» til et begrep ad libitum, en kategori som kan brukes overalt uten saklige krav og skillelinjer. I det ene øyeblikk forlange samtaler …. om innføring av menneskerettigheter og i neste øyeblikk trekke seg tilbake ved minste motstand … i neste øyeblikk satse sin prestisje på å få monopol på salg av olje fra « … og den kan sette makt bak kravet ved å vise militære styrker ved å ødelegge muslimske liv ved en militær intervensjon i L … s 18 ff.

… en vanlig orientalsk illusjon: Den naive tro på imitasjonens makt. Den asiatiske produksjonsmåte beror på en konstant eller stagnerende produktivitet … den er ikke basert på stadig fornyelse og utnytting av rikdomskilder i en industriell form … helt siden 1860 har det vist seg at ethvert forsøk på industrialisering utenfor den vestlige sfæren har berodd på kraftløs etterligning av vestlige institusjoner fra fabrikken tik parlamentet …

… dt utviklet seg ganske spesielle teorier om toleranse mellom kulturer … (Han siterer THE): … Lakmustesten er om man aksepterer demokratiske valg der seierherren er politikere man ikke kan fordra, og som står for verdier man avskyr … (Sandemose): … det er nødvendig å undersøke den demagogiske form de har … «Valget (hos THE) kan åpenbart tenkes i en asiatisk stat like mye som i en borgerlig … de faktiske dilemmaer er helt annerledes … kvintessensen ved «demokrati» blir oppfattet som (styrende) »valg», s 16 f.

… toleranse i virkeligheten er alltid begrenset og kritisk. … den som tror noe annet, er ute etter å skape inntrykk av at bestemte verdier er både ønskelige, urokkelige og overhistoriske … de vil fremstille sine egne verdier som normer som er gyldige for alle … det liberale borgerskap ønsker imidlertid ikke å bekjempe slike illusjoner, langt mindre forstå dem … de vil helle trekke seg tilbake og la fascistiske elementer utføre slakterarbeidet …

… borgerlige samfunn har en egen indre tendens i retning av å bli opphevet … (Demokrati betyr «folkemakt», ikke «folkestyre» … s 15.

La skoleringen iscenesettes av imamer, for bedre å bli i stand til å forfatte læreprogrammene … s 12. Når dette ikke skjer, er det et tegn å at prosessen i realiteten er en autoritær aksjon overfor innvandrere … en ytre, statlig makt presser oss til å anvende meningsløse ytringer … departementenes begrepstortur … holdninger blant norske borgere er langt fra noen homogen enhet … blir noen integrert, eller er noen blitt integrert? … de personene vi taler om, utgjør samfunnet … muslimske nasjoner ligger øverst på statistikken når dt gjelder sviktende salg, bortleie eller utbytting av arbeidskraft … tendens til ghettoisering … familiegrupper … tvilsomt om den småborgerlige sysselsettingen skaper noe pluss i et sysselsettingsregnskap … muslimske innvandrere ligger svært høyt på listene for tidlig uføretrygding … muslimsk deltakelse er nærmest lik null … integreringen har funnet sted parallelt med en spektakulær vekst i norsk internasjonal kapitalisme … som vi alle blir integrert i …

Det har utviklet seg ågerformuer … med basis i de gamle klan-formene. … vokste inn i et klientforhold til det pakistanske byråkratiet … var fra første stund gjenstand for den mest generøse utdeling av privilegier fra statsapparatet … staten skapte patronisering av et borgerskap som allerede knyttet til offiserkorps og byråkrati … s 25 f. Despotiets mulighet for å monopolisere all handel og alle markeder …

Å si at et system eller en institusjon er «korrupt» antyder at vi snakker om en enhet som «egentlig kunne være ren» … s 28.

… despotisk, brukes vanligvis for å beskrive herskeformen i «østlige» samfunn … s 29. Å se handelstransaksjoner som et «krigsspill» - som anledning til å fremvise egen generøsitet … vi slutter med rette til en viss barnslighet … det som dukker frem, er jo ikke noe annet enn et vanlig trekk innenfor menneskelige forbindelser … alltid et forhold mellom personer fra et høyere historisk trinn, overfor personer fra et noe lavere … s 30. Klientpolitikken … mengder av rupi som ikke har noen annen klar funksjon enn å tjene som korrupsjonskilder … s 33.

s 32. I 1970-årene frem til 2007, sendte migranter fra Pakistan ca 69285 millioner dollar tilbake til hjemlandet … s 34. Overalt vil det derfor forekomme «opprør» uten mål .., menneskeretter blir ofte trukket fram som kampanjesaker av et borgerskap som er for svakt til å markere seg politisk på annen måte og som glemmer slik prinsipper så snart de eventuelt med å karre til seg noen posisjoner … I dette lett gjennomskuelige spillet, fisker vestlige intervensjonister i det rørte vannet … s 35.

De store massene som har status av å være undersåtter i despotiene, er aldri eiendomsløse, men de kan mangle jordbesittelse ... - så lenge denne strukturen attpåtil blir opprettholdt ved at kapitalistiske land i vest støtter opp om fremveksten av muslimske ghettoer så gjør de nettopp ikke annet enn å støtte opp om en konsolidering av en «asiatisk samfunnsformasjon». Vi leder dem til å bruke … - og muslimsk vold- til å holde disse massene ned i overlevde produksjonsforhold … s 38f.

Ordet og dets evne til å bli kjød og ta bolig blant oss, og hvetekornet som dør og blir til stor grøde, John 12. 24, - er en dødskult, en videreføring av den greske orfiske og dionysiske fruktbarhetskulten, den mystikken som utgjorde den farligste konkurrenten til den «apollinske» tenkningen i Hellas på 300-tallet. s 45.

Sandemose kommer så inn på «filosofene»: I Menon drøfter Platon hvordan det er mulig å undersøke et objekt selv om man ikke allerede kjenner det … han anvender forestillingen om sjelenes udødelighet og reinkarnasjon … universalia har derfor en prioritet, danne virkelige begreper om enkeltgjenstander … «ideene» er formene som bare kan nås gjennom tanken … hos Hegel er tolkingen den at det er det arbeidende menneske selv, ikke en adskilt verden av mønstre … s 46 f. Platon: Dialektikken trekker sjelen opp av den orfiske mytens barbariske dynn og denne kampen for klarhet ønsket hans elev Aristoteles å bringe videre … det er ikke det legeme som har mistet sin sjel som har mulighet til å leve, men det som har sjel. Kimen og frukten har mulighet til å være legemer av denne art … s 47.

Greske motstand mot mysterieritualene … Herrens frykt er kunnskapens begynnelse … Aristoteles («substans» er «ousia») – en mental konstitusjon som mennesket utvikler … det materielle stoff utgjør tilsammen en »ting» og dermed tilgjengelig for en separat analyse … s 49.

Men islam er på sin side uten annen offisiell intellektuell og rituell bakgrunn enn Koranens ord; … det er despotiets diktat som skjærer gjennom … denne religionens knektkarakter understreker hvordan ordet «islam» betyr så vel «oppgivelse» som «overgivelse» som «underkastelse», kommer til syne i det religiøse budskapet … ordet moske etymologisk betry simpelt hen «stedet der man kaster seg ned» … s 52 f.

Den såkalte sufismen er ofte forstått som en mystikkvariant av islam, men denne betegnelsen er falsk … den er interessert i å få frem de offisielle islamske «sannheter», men bare på en ikke-verdslig måte … målet er innsikt i Allah’s enestående posisjon … s 53. NB: Selv ikke ordet «geistlighet» eksisterte på arabisk …

Allerede Peter den ærverdige påpekte hvordan muslimer malende skildrer hvordan Jesus ikke lot seg fange av «jødene» … s 54.

Augustin: poenget var å oppfatte Gud som ånd, ikke ganske enkelt som en kraft uavhengig av mennesket … s 54. (Ordet har tatt bolig blant oss … ). Jesu sjel og legeme kunne faktisk være adskilt fra hverandre … striden om Guds natur er en strid om menneskenes syn på egen natur (skriver Sandemose). s 55.

Arius mente at det å avle var et materielt begrep som ikke kunne anvendes på Gud … det måtte finnes et formidlende tredje som gjør forståelig hvorfor de to er ulike – den tredje kalte de kristne en hellig ånd … s 56. … følgene var at det grodde frem et århundrer langt system basert på maktbalanse og temporære allianser; som stanset en despotisk utvikling … s 57

«Som nevnt går Nikea-prinsippet (filiokus) svangert med religionens selvopphevelse … s 59.

Mysteriet krever en frigjøring fra mysteriet; … selvstendige enheter, også fra sine herrer … islam er en erobringsreligion, Allah – et abstrakt prinsipp. s 61.

Helligåndens status ble oppfattet som den kraft som overrakte gaver og talenter til menneskene … gavens gitthet fikk personlig karakter … s 63.

Begrepene «Sønn» og «Helligånd» betyr i siste instans at veien legges åpen til å omfatte Gud som genuint begrep, altså genuint menneskeskapt … med den følge at religionen kan oppheve seg selv … s 58.

Fromhet betydde en mentalitet som kunne åpnes ytterligere for føydal utbytting … fromheten måtte bli en materiell kraft (Marx) som kunne gripe massene … denne åndelige strukturen er derfor å regne som grunnleggende for utviklingen av europeisk «ridderlittertur» - Roman de la Rose – El-Cid – det ble comme il faut blant kristne å reklamere for Saladins strålende kvaliteter … s65. Troskapsidealenes universalitet … … tyrkerne barbarer med en kjærlighet grunnlagt på seksualitet uten vennskap eller respekt (esteem).

Scholae – skoler – fra 800-tallet – for «kristne intellektuelle», kan vanskelig tenkes uten presset fra islam … (skole betyr egentlig sted for fritidsaktiviteter), religiøs skolastikk, s 66.

Avicenna behandlet tingenes vesen ut fra syntesen mellom aristotelisme og ny-platonisme. Han oppfattet verden som evig og uskapt, med en Gud som ikke hadde tankekraft til å produsere den ut av seg selv … s 67.

Hvis fornuften ikke er knyttet til begreper om den enkeltes vilje – et tema som alltid ble nedtonet i islam – mister mennesket sin ansvarsfølelse, blir ukristent … Averroes: Ingen motsetning mellom teologi og filosofi … Aquinas, d 1275, traff kristne averroister i Paris, de fryktet ikke straff for sine synders skyld … anså islam for å være et kristent kjetteri, s 68.

Thomas m fl forsøkte å redusere den kristne åpenbaringens sfære … s 69. Sannheten oppnådd gjennomfilosofisk studium … også gjennom viten, ikke bare tro …

Vilhelm av Ockham, d 1348, ekskommunisert, mystikkens prinsipper sto som en støtte for prinsipper for naturvitenskapelig tilegnelse … et kollektiv av produktiv nytenkning … allmennbegreper bare «termer» … «barberkniven» … innebærer ingen forkastelse av forestillinger om Gud og høyere makter, s 71. Utenkelig for muslimer å tenke seg å karikere Muhammed i en geiteskikkelse …

Marx: Luther knuste troen på autoriteter, gjennom å gjeninnsette troens autoritet … s 75.

Luther: «Eselet trenger å kjenne pisken og folket trenger å bli styrt med styrke; dette visste Gud vel, derfor ga Han myndighetene et sverd i hånden og ikke en fjærkost», s 76.

Luther: Håpet tar til med fortvilelse – og den kristne som brud (mystikk).

Arbeideren ikke lenger det faktiske subjekt, det er kapitalen, en fremmedgjørende makt, lønnsarbeid forutsetter kapitalen, denne er transsubstansiering (jfr Nadverden), filiouque-prinsippet som et religiøst-mystisk fenomen «den hemmelige meningen med at brødet blir spist og vinen drukket …" s f 78.

Den borgerlige analyse av kapitalen har inttil denne dag vært en form for trosbasert fornutsutøvelse … s 79.

Reformasjonsbevegelsen var overveiende «dionysisk» og preget av mysteriereligion … s 81.

Sandemose kommer nå inn på filosofer som f eks Spinoza, Leibniz, Jean Leclerc, og de Boulanvilliers, som fant at islam var overlegen og »rasjonell» i forhold til europeernes religion … Jonathan Israel: fant den fornuft i islam, snart fant den en primitivitet som gjorde den mer instilt på å fremme «despotisme» enn i jødedom og kristendom … Aquinas, igjen. Maxime Rodison, (d. 2004): Islam ble sett på som en rasjonell religion, svært langt fra de kristne trekk som i større grad motsatte seg fornuften … en religion som nærmet seg deismen … sivilisasjonene kom ikke fra klostrene, men fra hedenske grekere og romere, som de ukristen araberne førte til Europa … f s 85.

Luther oppfattet f eks islam som en form for gjendåp, (eller «mot-dåp» - gegen tauf?) slik han kjente den fra Bondekrigenes tid og her fikk han støtte av filosofen Kant som fryktet en revolt som førte reformasjonen lenger enn godt var … flerkoneriet i Münster var en viktig faktor for dem begge (Luther og opprørslederne der) … s 85.

Leibniz: Frykten for islam og frykten for massene er ofte intimt forbundet i engstelsen for en eksisterende kristen sosial struktur … (han må ha ønsket seg en «apollinsk kristendom»).

Han fryktet at islam kunne utkonkurrere kristendommen fordi den mangelet en kjødelig mystikk-åpenbaring … s 86. Og: Denne tanke dukket også opp et hundre år senere hos W F Schlegel, d 1829. Også han var fullt klar over mangelen på mystikk i islam: En profet uten mirakler begynner med, og er avhengig av, «en religion uten mysterier, en moral uten kjærlighet». Kant: Islam som en samling klær, uten noe menneske inni: Asiatisk kultur var uten moral (Kina) … den muhammedanske religion hadde en forpliktelse til rettferdighet, men at den hadde sitt dreiepunkt som ikke krevde at en gikk utenfor religionen selv … s 87. ... dette kunne ikke være tilfelle for de kristne, hevdet Schlegel, for syndefallet hadde gjort staten til en nødvendig verdslige makt brukt som tukteapparat for syndere … s 87. Max Weber: denne religionen skiller seg ikke fra jus og politikk – et bevis for at det ikke eksisterer kapitalistiske samfunn i islamske områder … s 87.

Schlegel: Denne religionen er tom for innhold og består bare av ytre sosial aktivitet.

Kant: Bare zakat, dette å skjenke almisser, kan ha krav på respekt innen islam … syndefallet innretter mennesket etter treenighetens indre form … mysterieformen opprettholder innordningen under Gud, Allah har ikke skapt veden av intet (creation ex nihilo), se s. 88.

At islam ofrer så stor plass til en innskrenket rettferdighet, viser til fulle om denne religionens undertrykkelseskarakter, skriver Sandemose. s 89. Almisse-systemet er gamle samfunnstradisjonelle verktøy for å opprettholde de eierforhold som er uholdbare … som en trykkoker. En misforståelse å legge vekt på at det finnes en «generøsitet» blant muslimer … Weber understreker islams enhet mellom politikk og religion … almissene er en avlat til den fattige … satt i system … liksom korrupsjonen …

Både Goethe og Herder brukte islams imperiebygging som et ideal da de argumenterte for den tyske nasjons enhet … s 90. Hegel, så tidlig som i 1830-årene: Islam har for alltid forsvunnet fra historiens scene og har trukket seg tilbake til ro og hvile i Orienten … s 90.

Individet, muslimen, er ikke som europeeren, som har et mangfold av synspunkter … muslimen er oppdratt til å være forpliktet overfor et enkeltstående abstrakt prinsipp, og må føle en selvoppgivelse overfor konkrete produktive oppgaver … i denne ene-heten forsvinner all orientens individualitet, alle kasteforskjeller, alle fødeselsretter, ingen positiv rett, ingen politiske begrensninger av den enkelte er tilgjengelig og denne individualiteten blir destruktiv og ødeleggende når den manifisterer seg … det universelle prinsipp virkeliggjort først i kristendommen, ved at den allmenne Gud tar form av en flerhet (i treenighet) og dermed allhet, s 91.

Med Hegels innsats kulminerte den europeiske filosofiens atbeid med å fortolke islam … I Nietzsche kommer den moderne filosofiens sammenbrudd, og dermed dens intelektuelle impotens … s 94.( … skjønnheten har ikke noen grunn til å eksistere uten som en kompensasjon for lidelsen … ).

Nietzsche tok opp tråden som Schopenhauer og Kierkegaard hadde begynt på … Heidegger, Sartre, Simon de Beauvoir … . Religionen er et produkt av ufornuftige tilstander … G Fichte, d 1814, forsøkte å forklare fornuftens historiske genese … Jeg er Jeg. (Jeg vil tilføye: Og jeg er ikke Det).

Aquinas mente at tenkeevnen ikke kunne vise hen til noe materielt innhold eller oppstå av en bakgrunn i sansemessige erfaring … a f 97. Ordet «intelektuell henviser til det latinske «intellectus», ikke til «ratio»: Til det norske «forstand», ikke «fornuft» … s 98.

Sandemose siterer THE (Den «beryktede og feirede» Hylland Eriksen) : Det som hindrer noen i å leve etter sin overbevisning, følge sine skikker, snakke sitt språk, svekker demokratiet. Nettopp tilstedeværelsen av andre kulturer i Norge har derfor beriket landet og utviklet demokratiet. s 102.

Sandemose peker på at: det (skulle altså være) meningsløst å innskrenke organiserte rasisters mulighet for å leve etter sine seder, eller forby etnisk-religiøse skikker om kjønnslemlesting … at å påpeke dette, ikke skulle bety et negativt problem for «demokratiet», er i beste fall en tankeløs påstand. s 103.

… det er blitt vanskeligere for intelligensiaen å overbevise sine omgivelser om at den har en nyttig funksjon i samfunnet … ndgj, islam er det som i realiteten er diskusjonens hovedpunkt, nemlig religionens innhold, nærmest blir oversett til fordel for formale argumenter om det enkelte menneskes rett til en trosbekjennelse … det blir opportunistisk sett bort fra at enhver bekjennelse også uttrykker meninger … (Sandemose må her mene at å uttrykke seg saklig islamkritisk, er noe som faktisk burde stimuleres snarere enn å «utkastes»?).

Se min egen, som ettertrykkelig understreker og bekrefter hva Sandemose er inne på:

https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/vitne-til-vanvidd-vitne-til-skrudde-sinn.html

Meg: Sjekk denne, om Herder, og hvorfor, og når eller da vi begynte å hate oss selv:

https://neitilislam.blogspot.com/2023/01/nar-og-hvorfor-begynte-vi-hate-eller.html

Siden denne gjennomgangen ikke kan ta for seg alt Sandemose skriver i boken, om f eks utgreieringer om typisk marxisme, fortsetter jeg med enkelte utdrag i form av oppramsing av sitater, (fordi disse i seg selv har stor betydning, og vil gi innsikt, uansett, etter min mening):

… Støre drøftet «islamofobi» og «trosfrihet», men unnlot fullstendig å ta opp innholdet i islam … s 105. … Her det ikke tale om hva den enkelte muslim har ansvaret for, men om de objektive virkningene v en religion, dens samlede resultat … som samtid er til stede som en kraft i den troende. En muslim kan ikke være konsekvent uten å fornekte det kapitalistiske og sosialistiske samfunn … forbindelse mellom religionen og enhver religiøst farget kamp mot det moderne samfunn … s 105.

Trosfrihet er derfor et selvmotsigende begrep. Trosfrihet kan bare forekomme hvis slike troende blir pålagt ikke å handle etter sin tro … i så fall frarøves det de tror på. Hvis trosfrihet faktisk eksisterer, er den derfor en tillatelse til å bekjempe enhver trosfrihet, … det kan ikke eksistere trosfrihet så lenge vi taler om religiøs tro … er man muslim, må man da være garantert å få tro på en religion som nedvurderer kvinnen og som godtar at vantro slavebindes mens islam erobrer verden … enhver tro er i virkeligheten utelukket, for ettersom tro er tro og ikke rasjonell tanke, kan den når som helst kreve å få utvikle en tro som er ikke-tolererende overfor andre trosformer … s 106 f.

Koranen fremstår … ikke som mytestoff, men som umiddelbar appell og kommando … s 113.

Den frie adgangen til verbal og legemlig voldsomhet fra mannen overfor kvinnen i en middels muslimsk familie er så velkjent og åpenbar at den unødiggjør (sic.) en formell dokumentasjon … den er ikke belagt med «anekdotiske kilder». s 114.

Det er slående at islam, (i motsetning til hinduismen, oppfatter ekteskapet som en form for kontrakt (men til forskjell fra i vest, mellom familier, og ikke med enkeltpersoner). s 115.

… «Rødt» gikk inn for at det libanesiske Hizbollah skulle gis «uforbeholden støtte» i sin kamp mot … sionistisk aggresjon. Selv ikke i et slikt tilfelle åpner denne internasjonale sosialist for at det i det minste skulle finnes en viss kritisk distanse mellom islamistene og de vestlige støttespillerne for det prisverdige mål om et fritt Palestina … Israel må smile i skjegget over å ha terroristisk-islamske motstandere … uten evne til å anvende sammenhengende ideologier og planmessig kamp …. s 116. … inntil det øyeblikk kommer da klassekonstellasjonene og økonomiske investeringer fører til at det vokser frem en arbeiderklasse som kan oppnå en bevissthet helt uavhengig av de gamle strukturene … s 117.

… for det er nå engang slik for muslimen at det kan være et uttrykk for trosfrihet å nekte å godta kemnerens regler for skatteinndragelse … s 120.

Nødvendig å stille spørsmålet: »Hva vil du egentlig her»? s 123.

Det flerkulturelle samfunn er ikke bare en meningsløs parole … en kultur er ikke en fargerik bukett plukket og importert til ære for velstående vesterlendinger … s 127.

Kari Vogt mente at det var rimelig å fjerne nevnte hospitalgris, fordi «nordmenn» sikkert ville reagere negativt hvis de fant bilder av ormer og slanger på barneavdelinger i utlandet … s 129. Kampanje for å boikotte produksjon av sparegriser?

Et viktig sideordnet fenomen er at venstrefløyens servilitet overfor islam må regnes som en årsak til at … antisemittismen får utfolde seg nærmest motstandsløs i muslimske miljøer i vestlige land … s 130.

Se her om en annen aktuell marxist som gjør så godt han kan, uten at han kan det:

https://neitilislam.blogspot.com/2026/02/ny-konkret-forstaende-og-blodig.html

Og om Ivar Neuman, NRK’s kanskje mest nyttige idiot, her:

https://neitilislam.blogspot.com/2026/02/yneklig-nederlag-for-trump-men-sorti-og.html

Og:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/en-ikke-servilt-betinget-emosjonelt.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/10/nar-en-ordfer-gar-helt-sap-blir.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/det-nye-store-emosjonelt-korrekte-credo.html

Sandemose advarer: … lar seg narre til å forutsette at trosfrihet bare eksisterer som et problem for enkeltindivider og tar offentlig form deretter … s 138.

Skal det finnes en venstrefløy innen den politiske sfæren vi her snakker om, må den vise sin eksistens gjennom å prioritere hele spørsmålet om religionen … s 142.

Charles Taylor: … sekularismen kan forstås som en følge av en bevegelse som kan lokaliseres rett og slett til kristendommens egen indre utvikling … s 143.

De (f eks Støre) oppfatter et system av teser, formulerte rettigheter, som et reelt grunnlag for et samfunn … og de vil gå imot ethvert forsøk på å oppheve den tilstand som gjør rettighetene unødvendige … det er nettopp slik klasseudertrykkelse fungerer, s 148.

Habermas tok til orde for at borgere bør åpne for åpenbaringssannheter … s 149.Kirkefader Tertullian: Jeg tror fordi det finnes noe som ikke henger sammen … ! s 152, … de tvinges til å oppfatte vestens religion som sin motstander … s 156.

Marcel Gauchet i Weekendavisen, 2006: Hvorfor kan kristendommen sekulariseres og ikke islam? … at Gud bliver menneske og viser seg for oss i all sin fornedrelse … denne selvpåførte ydmykelse endrer fullstendig for vår utlegning av det religiøse budskap … blottelse av og tap av ufeilbarlighet har vist seg å inneholde en særegen åndelig styrke, (i notene) s 167.

Sandemose: … i virkeligheten er det grunn til å tro at kristendommen – via mange ubevisste stadier i den intellektuelles mentale smertevei – blir angrepet fordi den er potensielt fornuftsutviklende …s 169.

AI generert: "Born equal, but not born same" or "born equal, but not born with equal opportunities/talents." While humans often have equal natural rights (dignity and rights), they are born into different circumstances, abilities, and environments, leading to unequal life outcomes and capabilities.

Philosophical/Legal Meaning: "All men are created equal" generally means equality of rights and value, not that everyone has the same strengths, skills, or wealth.

Pierre Omidyar said, "Everyone is born equally capable but lacks equal opportunity".

En representant for «trusfridomen» som motarbeider seg selv uten å være klar over det, slik man burde være, som redaktør og kristen:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/02/med-redaktr-morken-pa-tiltalebenken.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/12/med-johannes-morken-tett-innpa-men.html

Sårt tiltrengt Tillegg: Fra: tirsdag 9. november 2021, Bislett - "game over" - for denne gang ..

https://neitilislam.blogspot.com/2021/11/bislett-game-over-for-denne-gang.html

Forskeren Malise Ruthven hadde dette å si: … Forbudet mot å ta renter i islam ble omgått i stor utstrekning, men summen av slike unntak danner i seg selv ikke noe system. Marxistiske tenkere pleier ofte å påstå at hva det nå var som hindret kapitalisme å utvikle seg, så kan det ikke forklares ut fra religiøse faktorer. Det pekes på at profeten selv hadde høy aktelse for handel. Faktum er imidlertid at det under islam ikke utviklet seg en sterkt og mektig borgerklasse eller stand, slik man ser det i Vesten og under romersk og kristen lov.

Det manglende mektige borgerskap kan muligens tilbakeføres til stort innsig og lett tilgang til billig arbeidskraft fra landsbygdene. Weber, en annen forsker, tror at den vestlige kapitalisme utviklet seg på grunnlag av den formalistiske og rasjonalistisk begrunnede rettstenkning i romerretten. Maxime Rodison mener derimot at denne rasjonaliteten var et resultat, ikke en årsak til kapitalismens utvikling. Bryan Turner mener at grunnen til hindringen ligger i sosiopolitiske forhold: De handlendes relasjon til den dominante militærbyråkratiske standen i de islamske samfunnene.

Ruthven analyserer utviklingen av bystrukturer i islam og peker på at grunnen til at muslimske byer i regelen utvidet seg uten systematisk planlegging, og på en kaotisk og individbasert måte, kan være å finne i Sharialovene selv og dens manglende konsept for ”juridisk eller legal person”. Sharia definerer ikke forholdet mellom det muslimske samfunnet og individet. Hvis et individ stjeler fra det offentlig skattekammer, blir tyven ansett som deleier i kammeret og straffen blir deretter. Fraværet av en juridisk definisjon av det offentlige som person medfører store konsekvenser. Dette i sterkt kontrast til rettsoppfatningen i det kapitalistiske Vesten hvor byer fikk status som autonome og hvor laugssystemet styrte seg selv uavhengig av ”sentralmaktens” potensielle vikårlighet. Spørsmålet om det ikke skjedde noen vitenskapelig revolusjon innen islam er identisk med spørsmålet om hvorfor det ikke utviklet seg en spesifik borgerklasse, slik det gjorde i Vesten.

Ruthven hevder at Kirken i Vest ble archetypen for en hel rekke typer av sekulære korporasjoner. Kirken var Kristi mystiske legeme som alene kunne gi evig frelse. ”The mystic qualities of fictional personhood originating in the Body of Christ were eventually devolved

to joint stock companies and public corporations with tradable shares”.

Kaptialismen har en tydelig kristen grunnmur, katolisismens rettslige grunnlag bunner i at Kirken sees isolert fra resten av samfunnet og som innblæst med guddommelig autoritet. Det sekulære samfunn gjør ikke noe annet enn å imitere dette mønsteret som da også innebærer at denne verdslige ”kroppen” eller juridiske personene kan leve videre selv om personene som har investert i den dør. Islamsk lov krever på sin side at en borgers formue fordeles ved hans død, (med unntak av regelverket rundt stiftelser i waqf- systemet). Det fins da heller ingen prest (kirke) som mellommann i islam. ”The right of the individual to interpret doctrine without the aid of a priest appears to have led to a systematic organizational weakness which prooved fatal to islamic political and oeconomical power it the long run”, (Hoodbhoy)”.

Vi ser og skimeter her en vesensforskjell mellom islam og kristentroen. I islam er Allah upersonlig i kristentroen høyst personlig.

Allah sies imidlertid å være verdens personlige skaper, samtidig får vi gjennom alle de islamske skriftene inntrykk av at Allah er så fjern, monadisk eller monolittisk at vi har vansker med å forholde oss til ham som nettopp en person. Allah er den utilnærmelig monark. Behovet for en personlig guddommen kan da bli prekært. Se vår behandling av Hallaj her:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/11/nar-gud-gud-og-allah-diskuteres-i-den.html

Se her om betydningen av ikke å være en hellig Gud:

https://neitilislam.blogspot.com/2012/04/allah-er-ikke-hellig.html

I kristendommen er nærheten til den personlige guden – menneskeguden – av vesentlig betydning og dette kommer frem i nadverden eller communionen. Nadverden er innstiftet av Herren selv. Vi har en Herre som så å si vil være så nær oss som overhodet mulig. Han vil ta oss fult og helt og inntil siste nerve personlig. Han gjør oss dermed til personer det går an å ha et personlig forhold til, for å si det litt akademisk, og da på det mest intime planet: Vi drikke hans blod og eter hans brød. Går det an å få et mer personlig – og ansvarlig – forhold til gud? Hvor nær selve eksistensen går det an å komme?

I islam er dette en vederstyggelighet. I stedet velger eller åpner islam for en slags nesegrus beundring og hyllest av individet Muhammed, et syndig og etter dagens norm et lite dydig menneske, etter eget sigende.

Muslimer må derfor kompenserer for et manglende og eksistensielt og kronisk tap av noe personlig og intimt og vennlig, et personforhold til Allah, ved å ty til Allahs navn som er et personnavn, et særnavn. Når dette skjer, skjer det da kanskje fordi muslimer ikke tillates å ha noe direkte personlig eller intimt forhold til Allah, og at dette ligger i trossystemet selv, og de gudsforestillinger som ligger innbakt i det. Allah befinner seg i en boks helt uten menneskelige relasjoner. Han tenker så å si i egen boble, kan man kanskje si. Han går sine egne veier; han står over aller normer og regler og hans vilje, er det eneste som teller, en vilje som til en viss grad uttrykkes i Koranen, en bok Allah selv tidligere har forandret på, ut fra sin egen vilje. «Menneskesjelen» må derfor projisere personstatus over på en Allah som i praksis forekommer nesten alle her på jord som fjern, ja, så fjern at ingen muslim i dag vil kunne tilregne Allah noen kjærlighet i det hele tatt, for kjærligheten binder, som alle vet, og Allah kan ikke bindes av noen, det ville i så tilfelle stride mot hans vesen og karakter. I motsetning til disse konseptene fremtrer Jesus Kristus som den ene evige person som personlige frelser, til evig salighet i en helt annen himmel enn den allahianske, hvor Gud selv kan opptre, ifølge Koranen selv, - i et helvete sammen med syndere, med andre ord: Noen vil si at Allah vil like det han der ser …

Navnet Allah brukes - slik sett - til å legitimere vold fordi man mangler et personforhold til ham. Man klarer så å si ikke å leve uten et personforhold til sin offisielle eller ortodoxe gud, for å si det sånn. Hvordan forholde seg til en gud - i lengden - som er fullstendig upersonlig og fjern? Det er ikke til å undres over at det kan bli for vanskelig for noen å leve med en slik gudsforestilling i lengden, dvs leve med en fullstendig de-personalisert gud; det kan fort bli som å være dømt til å leve foruten gud i det hele tatt. Vesten dømmer nesten alltid lignende angrep på uskyldige på grunnlag av loven om «ikke tilregnelig i gjerningsøyeblikket». Å leve uten gudsforhold er i prinsippet å leve ansvarsfritt, i hvert fall overfor Gud.

Det ser ut til at Allah gjør det samme, men på et helt annet grunnlag enn "syk og ikke tilregnelig gjerningsøyeblikket": Dømmer Allah noen for å påberope seg og rope på hans navn, i all nød, slik de oppfatter det selv og slik de vil ha oss til å tro eller innbille oss at det er slik det virkelig foreholder seg?

Dømmer Allah noen for ikke å holde hans navn hellig?

Se her om hva muslimen, den berømte dikter og forfatter Adonis skiver om islam:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/11/nar-gud-gud-og-allah-diskuteres-i-den.html

Og denne: fra årstall 1008, her:

https://neitilislam.blogspot.com/2022/11/islam-angrep-pa-dar-al-harb-krigens-hus.html

Vi kan her antyde noen linjer bygget fritt på Rodny Starks innsikter:

Ingen av de greske gudene var egnet til å danne forestillinger om et univers styrt av lovmessigheter. Platons gud blekner i sammenligning med en allmektig Gud som skapte himmel og jord ut av ingenting. Det er i grunnen bemerkelsesverdig at grekerne søkte kunnskap slik de gjorde i og med at de hadde avvist forestillingen om fremgang på bekostning av forestillinger om det evig tilbakevendende i livssyklusene. Aristoteles fordømte tanken på at universet skulle ha blitt til på et bestemt tidspunkt mens Platon foreslo at det faktisk kunne ha blitt skapt, men de fleste grekerne antok at universet var uskapt og evig.

Hva med Allah – er denne guden bedre skikket til å gi forståelse for utvikling av vitenskap? Nei, overhodet ikke. Allah presenteres ikke som en lovgivende skaper, men heller som en ekstremt geskjeftig gud som griper inn der og når han ønsker og dette har hindret islam å utvikle og ”formulere” naturlover fordi dette jo fornekter Allahs rett til å handle vilkårlig sett fra menneskets side. De arabiske vitenskapsmenn lyktes derfor bare på områder hvor det ikke krevde noen generell teoretisk basis.

Det var heller ikke fra grekerne europeerne lærte å tenke vitenskapelig. Da grekerne nådde europeerne, hadde de allerede utviklet en egne evne til å stille spørsmål angående grekerne.

Dette betyr ikke at de ikke sto i gjeld til grekerne, noe som bekreftes av berømtheter alle fra Augustin og Aquinas til Descartes og Newton. Disse bekreftet alle tro på en skapergud hvis arbeide inkorporerte naturlover som ventet på å bli oppdaget.

Dette spiller også over på det moralske området og hvordan mennesket oppfattes. Platon var ikke interessert i byens borgere individuelt, men byen som gruppe. Utenfor det kristne kulturområdet voks det frem et fokus på individet og dets frihet og bundethet, ikke til seg selv som gruppeavhengig og derfor skjebneknyttet til denne, men til de egne, personlige valg. Individet betraktet som person var ikke i fokus for grekerne, dette var noe som voks frem under kristendommens innflytelse, hvor realiteten av synd og syndere knyttes til individet som personlig ansvarlig, ikke primært gruppen. Ulikt asiatiske språk har latin og gresk begrep for frihet, da i motsetning til slaveri. Slaver ble betraktet som naturskapt til slaveri.

Nå vil marxister lett hevde at kristendommen ikke hadde noe med opphevelsen av slaveri i Vesten å gjøre, men dette er feil, hevder Stark og grunnen er at Kirken tilbød sine sakramenter til alle uavhengig av status som slave eller fri. Slaveri ble tidlig ansett som synd i Kirken, hvilket er helt unikt for kristendommen, med unntak av i noen jødiske sekter, i og med at kristendommen tillot eller oppmuntret til ikke bare videreføring, men også utvikling av sine dogmer og forståelsen av dem. Ordet FRIHET forekommer f eks ikke i hebraisk. I islam ble slaveriet aldri grunnleggende betvilt eller fordømt moralsk. Hvis Jesus hadde hatt slaver, ville det imidlertid ha vært mye vanskeligere for kristendommen å kvitte seg med slaveriet. Når vi vet at Muhammed holdt slaver, er det ikke vanskelig å tenke seg at dette ville ha blitt et større problem innen islam enn det ble innen kristendommen.

Slaveri betinger en viss latskap i tankegangen, man har andre til å gjøre jobben. Hvorfor finner man langs Seinen nær Paris på kristne eiendommer vannmøller på 900-tallet? Og hvorfor kan William Erobreren rapportere at det fantes over 5 tusen slike møller i England, dvs. en for hver femtiende familie? Og hvorfor kan et selskap allerede på 1200-tallet i Touluse legge ut på tilbud salgbare andeler i vannmøller? Og hvorfor ble teknikken med å bruke hender og føtter som araberne overtok fra kineserne til å lage papir avløst av mekaniske hjelpemidler i Europa? Og hvorfor var det europeerne som først begynte å gjøre seg nytte av vindmøller? Og hvorfor var det i Europa man var først ute med å utvikle seletøy som hang om halsen på hesten i stedet for rundt hodet slik at man kunne bruke hester i stedet for okser til å pløye med – med derav følgende enorm produktivitetsøkning? For så i fortsettelsen å utvikle en mye bedre plog? Med det til følge at europeerne i Middelalderen kunne spise mye mer og rikere mat enn romerne noen gang hadde kunnet? Og hva betød ikke oppfinnelsen av brillene i 1284? Og de mekaniske klokkene, som Kirken, i motsetning til under islam, godtok og stimulerte til bruk av uten problemer? Vi kan også legge merke til at det var i Frankrike på tidlige 700-tall at man utviklet tungt kavaleri med bruk av en ny type saler som holdt ridderne bedre på plass på hesteryggen. Det var også i Europa at man på 1100-tallet var først ute med å bruke ett ror bak på skip til erstatning fra to pinner, en på hver side av båten. Og kompasset?

Det ble oppfunnet i Kina helt uavhengig av Europa, men kineserne var mye senere ute med å ta det i praktisk bruk.

Rodney Stark mener nå at alle disse nyvinningene kan knyttes til den virkelighetsoppfatning at det er en gudegitt plikt for mennesket å skape eller bidra til fremgang. Og dette viser seg ikke minst i dannelsen av universitetene i Middelalderen fra 1100- tallet og det faktum at man ved disse lærestedene ikke først og fremst var interessert i å videreføre allerede kjent kunnskap og viten, men videreutvikle alt dette ikke gjennom repetisjon, slik andre steder i verden, men via å stille spørsmål og korrigere eldre mistak.

Kapitalisme ble ikke oppfunnet i de venezianske varehus eller i en protestantisk bank i Holland, men i klostrene, sier Stark. Det er bemerkelsesverdig, sier han, at munkene var villig til å revurdere fundamentale trosdoktriner for å sikre sine klostre overlevelsesmuligheter. Munkene så tydeligvis ikke tingene på samme måte som Aristoteles som hadde ment at all kommersialitet var unaturlig og inkonsistent med dygd.

Kapitalisme må bygge på trygg eiendomsrett, fritt marked og fri arbeidskraft og dessuten hadde jo kirkefaderen Augustin allerede på 400-tallet sagt at det ikke lå noe synd i handel som sådan og på Kirken som sådan lå det da heller ingen hindring for å søke profitt for sine egne formål. Kirken ble derfor en pådriver i utviklingen av kapitalismen. Som en følge av mer effektiv produksjon kunne man nå bygge seg opp overskudd som man så kunne låne ut mot fikse standarder, gull eller penger. Til og med biskoper kunne engasjere seg i utlån av penger for renter. Arbeid sett som en dyd var dessuten ikke noe Martin Luther ”fant opp”. St. Benedict hadde jo allerede på 600-tallet sagt at latskap eller uvirksomhet er sjelens fiende.

På 1400-tallet var det en vanlig oppfattelse at kroppslig disiplin fostret åndelig fremgang.

Thomas Aquinas hadde på 1100-tallet fastslått at å ha og ta fortjeneste var moralsk berettiget.

Hvis f eks en kjøpmann tar med seg korn til et område som lider av sult, er det ikke umoralsk – eller en synd - av ham å ta den markedspris som gjelder i øyeblikket selv om han kanskje burde gjøre befolkningen oppmerksom på at flere kjøpmenn snart ville innta markedet med mye mer korn slik at prisen snart ville gå ned. Poenget torde være at verdslig fortjeneste ikke ble sett på som et hinder for hinsidig fortjeneste. Penger og tro ble holdt adskilt. Aquinas så privat eiendom som forenlig med naturretten, men ikke som ordinert av Gud. I 1332 fordømte Pave Johannes XXII det fransiskanske kravet om at all eiendom skulle være felles.

Forskjellen mellom utviklingen innen islam og kristendommen kom tydelig til uttrykk etter sjøslaget ved Lepanto i 1571 som de kristne vant. Da de etter slaget undersøkte de muslimske skipene fant de ufattelig store mengder av gull om bord på skipet til kommandøren av den muslimske flåten.

Dette viser at muslimene ikke hadde noe egentlig banksystem, at kommandøren hadde vært redd for å få sin formue konfiskert av Sultanen og at han fryktet skatteoppkrevere. Rikdommen var bare trygg så lenge han selv bokstavelig talt ”satt” på den.

Ibn Warraq makes another point that is critically significant in understanding the world today: that self-criticism is essentially absent in Islam. It is not in the Quran, and it has not been present in Islam in the past, let alone today. Whereas committed Jews routinely argue with God — and even criticize Him — and still remain in good stead as Jews, questioning Allah or criticizing Islam has no basis within Islam. Both Islam and Allah are regarded as perfect and unquestionable. To paraphrase a Christian who often participates in interfaith dialogue with Muslims around the world: At these interfaith meetings, “We (non-Muslims) praise Islam and then the Muslims praise Islam.”

Fouroozandeh og teolog Marianne Søndergaard:
"Tanken om, at Allah skulle forlade sin evige, ophøjede plads i himlen og gå ind i tiden og i menneskets historie, fordi han elsker mennesker og har medlidenhed med dem, er for en muslim aldeles utænkelig og enda fornærmende. Allah har intet med menneskers liv og tilværelse at gøre. Han har kun ét forhold til mennesker: De er hans slaver eller tjenere og skal adlyde ham ubetinget."

Hein Heisen: Måske udspringer Vestens kulturelle styrke fra treenighedsdogmet. Det betyder, at sandheden ikke er en fast grund. Men relationer mellem de største forskelligheder. Forholdet mellem den ene Gud og de tre: Faderen, Sønnen og Ånden, bliver aldrig afgjort.

Og er det heller ikke i Bibelen. Heraf kommer en dialogisk læsning. Det betyder, at en tekst siger noget om mit liv og mit liv siger noget om teksten. Og ud af bevægelserne i treenighedsdogmet tænker Hegel, Marx og Freud bevægelserne videre. Kun den første vedkender sig mig bekendt arven fra treenigheden. Kristen fundamentalisme er en selvmodsigelse. Som jødedom og islam er kristendommen en bogreligion, en åbenbaringsreligion. Men i kristendommen afgør den enkelte selv, hvad der står i teksten. Det var det Luther kaldte: »Det almindelige præstedømme«. Bibelkritik har en tradition på 5oo år. Korankritik findes ikke.

Den franske antropolog Claude Lévi Strauss, som ikke kan beskyldes for fremmedhad, skriver i bogen 'Tropisk Elegi', at muslimer erstatter virkeligheden med en bog, jo mere de læser i Koranen jo mere er de tapt for denne verden.

Teksten læses kun den ene vej. Fra bog til verden. I vestlig forstand læser de ikke. Den enkeltes erfaring siger ingenting til teksten. Muslimen læser ikke dialogisk. Han læser som funktionelle analfabeter læser. Den danske filolog Johannes Pedersen, hvis kendskab til islam var større end nogen nulevende dansk forskers, mente at Koranens sandhed var dens »stilfuldkommenhed«.

file:///C:/Users/Eier/Documents/TreenighetenIslamOversDocHeinesen.html

Malise Ruthven: Forbudet mot å ta renter i islam ble omgått i stor utstrekning, men summen av slike unntak danner i seg selv ikke noe system. Marxistiske tenkere pleier ofte å påstå at hva det nå var som hindret kapitalisme å utvikle seg, så kan det ikke forklares ut fra religiøse faktorer. Det pekes på at profeten selv hadde høy aktelse for handel. Faktum er imidlertid at det under islam ikke utviklet seg en sterkt og mektig borgerklasse eller stand, slik man ser det i Vesten og under romersk og kristen lov. Det manglende mektige borgerskap kan muligens tilbakeføres til stort innsig og lett tilgang til billig arbeidskraft fra landsbygdene. Weber tror at den vestlige kapitalisme utviklet seg på grunnlag av den formalistiske og rasjonalistisk begrunnede rettstenkning i romerretten. Maxime Rodison mener derimot at denne rasjonaliteten var et resultat, ikke en årsak til kapitalismens utvikling. Bryan Turner mener at grunnen til hindringen ligger i sosiopolitiske forhold: De handlendes relasjon til den dominante militærbyråkratiske standen i de islamske samfunnene.

Sharia definerer ikke forholdet mellom det muslimske samfunnet og individet. Hvis et individ stjeler fra det offentlig skattekammer, blir tyven ansett som deleier i kammeret og straffen blir deretter. Fraværet av en juridisk definisjon av det offentlige som person medfører store konsekvenser. Dette i sterk kontrast til rettsoppfatningen i det kapitalistiske Vesten hvor byer fikk status som autonome og hvor laugssystemet styrte seg selv uavhengig av ”sentralmaktens” potensielle vilkårlighet. Spørsmålet om det ikke skjedde noen vitenskapelig revolusjon innen islam er identisk med spørsmålet om hvorfor det ikke utviklet seg en spesifikk borgerklasse, slik det gjorde i Vesten.

Ruthven hevder at Kirken i Vest ble archetypen for en hel rekke typer av sekulære korporasjoner. Kirken var Kristi mystiske legeme som alene kunne gi evig frelse. ”The mystic qualities of fictional personhood originating in the Body of Christ were eventually devolved to joint stock companies and public corporations with tradable shares”.

Kapitalismen har en tydelig kristen grunnmur, katolisismens rettslige grunnlag bunner i at Kirken sees isolert fra resten av samfunnet og som innblæst med guddommelig autoritet. Det sekulære samfunn gjør ikke noe annet enn å imitere dette mønsteret som da også innebærer at denne verdslige ”kroppen” eller juridiske personene kan leve videre selv om personene som har investert i den dør. Islamsk lov krever på sin side at en borgers formue fordeles ved hans død, (med unntak av regelverket rundt stiftelser i waqf- systemet). Det fins da heller ingen prest (kirke) som mellommann i islam. ”The right of the individual to interpret doctrine without the aid of a priest appears to have led to a systematic organizational weakness which prooved fatal to islamic political and oeconomical power it the long run”, (Hoodbhoy).

Diverse:

http://neitilislam.blogspot.com/2022/08/antifa-etter-crash.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/03/krisemarximering-i-sinnataggenes.html

Bl a Slagstad og Hanvold, Morx:

https://neitilislam.blogspot.com/2024/06/hanvold-binder-seg-til-marx-slagstad.html

https://neitilislam.blogspot.com/2011/02/ateisme-for-dummies.html

https://neitilislam.blogspot.com/2014/01/ateismen-i-maskineriet-i-midtsten.html

http://neitilislam.blogspot.com/2011/03/islam-er-ateisme.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/06/velferdsstaten-undergraves.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/er-faktisk-janteloven-i-virksomhet-i.html

https://neitilislam.blogspot.com/2016/03/pabud-tenke-rasistisk-how-come-sant-tro.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/05/konspiratr-mot-konspirasjon.html