Stefanus eller Åpne Dører?
Du har sikkert hørt: Har du først fått foten innafor i dørsprekken,
fyller du og overtar du snart hele huset, hele rommet, hele hjertet, hele
sjelen – og du kan kalles en seierherre. Du har fått tilfredsstilt både dine
åndelige og fysiske behov. Du er særdeles flink «selger» eller «markedsfører» -
eller misjonær (jfr dawa på «islamsk»). Lille Rødhette? Se: https://neitilislam.blogspot.com/2023/07/robotisering-kunstig-iq-liberalisering.html
Du er dessuten en «toller», en synder, med krav på å få
eller oppnå Guds Rike, og Nåde, eller Himmelen – for kan Gud avvise en synder
som har fått tilgivelse? Hvis du er identisk med «tolleren», i motsetning til
Fariseeren, som skal til Helvete, må du være en helgen allerede nå, her på
jorden. Logisk, ikke sant?
Åpne Dører har nå satt døren på vidt gap for islam og alle
verdens muslimer. Åpne dører identifiserer seg med «tolleren», dvs synderen,
som skal til himmels, fri for all synd, i hvert fall sterkt frelst, i håpet.
Man krever vennskap med islam, alle verdens muslimer, hver enkelt muslim, hvor
han nå enn er, hvem han nå enn er, over hele verden. (Man skulle nesten tro til
«evig tid», for det er jo det man håper på, ikke sant? Noe annet ville være
bespottelse – av fariseeren, for det er til fariseere Åpne Dører nå vil gjøre
alle kristne, som etter Åpne Dørers imperativ ber oss be for alle verdens
muslimer (i stor skala, og denne oppfordringen skal etterfølges over den ganske
klode - ellers). Eller der det i Stefanusalliansen at man tenker og forholder
seg slik, slik man holdner og emoverer?
Snakk om forvirring. Åpne Dører vet at en kristen er en
synder, akkurat som tolleren. Men organisasjonen vil nå altså at vi som tror
skal bli som fariseeren: Den som har gjort sin plikt slik foreskrevet er, til
den minste tøddel. Slik kan fariseeren sikre seg en verdig plass hos Gud, og så
nær Gud som overhodet mulig. Med garanti, med garanti om evig vennskap med en
Gud som ikke tåler synd. https://neitilislam.blogspot.com/2012/04/allah-er-ikke-hellig.html
https://neitilislam.blogspot.com/2012/11/kristendommen-er-heldigvis-klart.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/det-nye-store-emosjonelt-korrekte-credo.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/emosjoner-er-kanskje-mer-eller-mindre.html
Åpne Dører gjør seg til det de selv må mene er det syndefrie
fariseer, samtidig som du formaner om at vi andre kristne jo er som tolleren,
dvs en synder. Åpne Dører åpner opp for at fariseeren kan si om seg selv, se!,
hvor from jeg er, jeg som ber om at alle muslimer skal bli frelst, og virkelig
tror at dette allerede har skjedd, eller vil komme til å skje, i hvert fall
delvis, og hver til sin tid, med Åne Dører spesielt utvalgte bønner, og i og
med bønnen, for alle verdens muslimer.
Og begrunnelsen: Jo, fordi det viser seg at muslimer søker
Gud, spesielt under Ramadan, sier Åpne Dører, og kan visstnok legge frem
empiri, dvs bevis, for at dette skjer, dvs at fler og fler muslimer får et møte
med Kristus, spesielt i drømmer, da, visstnok, bl a. (Dette sies på programmet Midt
på Dagen på TV Visjon Norge, alternativt den 27.03. 25, av Morten Askeland).
https://www.facebook.com/share/v/1Aj2YNtjPJ/
Jeg er forøvrig – sikkert helt uberettiget - svært
forutinntatt når jeg ser og hører på Askeland, for å se hva som «bor» i karen,
utseende kan som alle vet bedra; jeg ser en fariseer, der andre ser en toller. (Og
der atter andre ser en snill, godslig, velmenende, ærlig, virkelig sant troende
kristen, og en som er villig til å gi skjorta, som vi sier. Jeg misliker den
kristne selvgodheten hans, triumfalismen hans: «Vi er best», det er vi som ser
og du har å se det samme som oss, og derfor må vi be for dem som ikke er så gode,
som trenger oss, slik at vi bedre kan manipulere dem … Det er noe grunnfalsk
over det hele, her, synes jeg å se. (Men her kan en seriøs og dyktig portretttegner
få frem mer sant av Askelands personlighet, enn jeg kan her, men … ). Vær like
snill som oss, liksom, og dere skal opprykkes, som oss, i full trosvisshet,
ingen tvil, der, nei, for slik er det for noen å være frelst, og frelsesbønn er
det letteste som fins, og vips, så er du innenfor, og klar for evigheten i all
evighet … (sies det indirekte til alle muslimer i verden!). Her gir man
garantier om evig vennskap med Gud uten helt å forstå at Allah ikke er Gud, ser
det ut som.
Se denne – fra en tid tilbake – en litt tragisk fornøyelig,
som kan vise naiviteten, generelt, innenfor organisasjonen, i hvert fall i
Norge:
Åpne Dører har også figurert på Visjon Norge. Åpne Dører er
kult. En ansatt der – for en tid siden skulle oversette et foredrag av en
brite, som jobber i organisasjonen. Denne briten kommer nå til å snakke om
"menn som ligger med menn og kvinner som ligger med menn".
Grei skuring? Å, nei, ikke for den norske, alltid blide,
oversetteren. Han tar liksom et skritt tilbake og blir helt stum. Han ber
publikum hjelpe seg: Hva betyr dette, har han misforstått? Det fins ikke noe
som heter "menn som ligger med ... etc" i denne hyggelige, kristne
mannens vokabular. Forsøker han å vise hvor from han er, at han ikke engang kan
tenke seg det? Eller er det en smart måte å engasjere publikum på?
En tid senere har denne kristne manne fått i oppdrag å
oversette en annen gjest, også han en brite, hvis jeg ikke husker feil, en
professor, til og med.
Professoren begynner med å ta noen eksempler fra eget levd
liv. Han ble "terminated" fra
en stilling som lektor, forteller han, … (litt nede på siden):
https://neitilislam.blogspot.com/2023/11/bamsegutt-saken-et-symptom-pa-noe-annet.html
Askeland nevnt her på følende link (ikke alt han fremfører ergrer eller
kvalmer meg: smilet hans er på en måte nedlatende, stakkars oss mindre
følsomme, liskom, men, men):
https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/paradoksene-og-vart-instinkt-for.html
Åpne Dører har laget et Bønnekart for 2025, og her
oppfordres til bønn for forfulgte kristen over hele verden, og dette er jo
prisverdig. Det heter: … arbeider for å støtte og utruste kristne som lever
under forfølgelse og diskriminering. Vi har én hensikt: Å styrke kirken, slik
at den kan stå sterkt i tøffe tider og fiendtlige omgivelser … til å holde ut … slik
at lyset …
Kommentar: «Holde ut»?
Det høres fint ut, - selvdisiplin er av det gode - men er det ikke en form for
eskapisme, en oppfordring til «kvietisme»? En indirekte «guddommelig»
oppfordring til ikke å være for hardt frempå med islamkritikk?
Åpne Dører synes å være redd for politiske eller ideologisk
sider av selve saken. Organisasjonen oppfordrer til passivitet – slik at islam
lettere kan få kristne til å underkaste seg islam, eller hva?
Organisasjonen kan sies ikke å forstå islam, hva islam er og
hva islam innebærer som principium.
Kristne skal «holde ut», med «trygge» Åpne Dører’s hjelp –
til å tolke islam og kjenne på kroppen hva islam innebærer, for den kristne tro.
Er ikke dette omtrent det samme som å be de forfulgte kristne om å be om få
lide mer lidelse? I så fall er Åpne Dører inne på perversjonens vei, akkurat
som en viss annen redaktør er det, se denne, hvor redaktøren ber kristne ta inn
i Fader Vår en ekstra bønn til Gud om å få lede mer:
https://neitilislam.blogspot.com/2021/10/hvilken-gud-tror-man-egentlig-pa-i.html
Rent teologisk kan dette med «å holde ut» henspille på to
forhold: Det kan referer seg til å holde ut sekulære prøvelser (med løfte om at
disse vil ta slutt), men også til frelsen selv: Bare man holder ut de sekulære
prøvelsene, vil selve frelsen være garantert – hvilket er en svært dårlig
teologisk tolkning, hvis ikke en helt forkastelig tolkning av de versene hvor
dette med «å holde ut» nevnes. Åpne Dører synes ikke å være klar over dette
teologisk aspektet og kan derfor sies å bygge på en noe svak teologisk grunn,
en grunn som ikke vaksinerer mot islam og det vi kan se utfolde seg: Den nye
synkretistiske religionen man har så stor hast med å få innført nå for tiden.
Morten Askeland blir spurt om forholdene i Syria og svarer at det nå er svært usikkert hvordan forholdene i Syria er der nå, bl a
for kristne og alawitter – det kreves mer
sikre bevis for å kunne uttale seg, fremholder han, på sin vante eller
tilvendte og selvgode måte, og for å skaffe seg selv og organisasjonen en dasj
med ekstra godhet og autoritet, i Guds navn, så å si. Han innsnevrer med dette sannhetsbeviser til
sine egne kilder (det jobber 4000 i organisasjonen, sier han, som arbeider med
disse sakene). Det kan høres ut som om
han spesielt er ute etter å beskytte islam så mye som mulig og muslimer
generelt (og dermed det nye styret i Syria), - det står seg vel da ikke å be
for de muslimene som nå rår grunnen og forsøker å kapre de muslimske hjerter og
sinn?
Se alternative, og mer realistiske, og troverdige, måter å
se det på:
https://www.israelnationalnews.com/news/405946
https://www.israelnationalnews.com/news/405757
https://www.israelnationalnews.com/news/405827
https://www.gatestoneinstitute.org/21489/syria-terrorists-in-suits-and-ties
Morten Askeland, ja: En «snodig» type, en godhetsapostel med
englestemme og et ekstremt dydig – for ikke å si ekstremt naivt, eller servilt
- ansikt, en type som nærmest på bestilling lesper litt og som synes å henvende
seg til voksne som essensielt betraktes som barn, (eller våre barnlige
instinkter).
Han fremstiller seg selv som en perfekt blanding av det
perfekte (som her ikke må nevnes) og «det handikappede», en trøst-for-alle-type.
Alle skal visst ha en eller annen svakhet eller raritet i dag for å kunne
fremstå som perfekt, eller fullkommen, vil noen si. (Betenkelig kan det være
kanskje, at denne litt aparte fremtoningen, sett under ett, vil bidra til å sluke
oppmerksomhet fra Mortens og dermed Åpne Dørers egentlig innhold og budskap.
Hvis hans «utseende» eller «demeanour» blir hele budskapet, er budskapet tapt og
forestillingen det paramounte).
Denne typen skal både for fiff og fant fremstilles i det
aller beste lys, i den aller beste mening, eksemplarisk eller – eller samtidig
- overveldende enfoldig, tilsynelatende, altså det motsatte av farlig (eller
sant argumenterende eller utfordrende – her skal alle nærmeste på tvang kose
seg med Mortens særheter, som utmerker ham, eller hans idiosynkrasi).
Og bare for å nevne det: Vi har etter hvert fått en bråte
nye stemmer overalt i Media; de synes å være befengt av noe befolkningen aldri
har vært utsatt for tidligere, nemlig de «stuevarme», «de stuerene», «de
overdrevent hjertevarme» stemmene; vi kan bare høre på Pål Plassen og Morten
Kræmer i NRK. De er så vennlige, så vennlige, de ler så hjertelig sammen med
sine intervjuobjekter, de gjør seg så ydmyke, så smiskende, så servile, for alt skal liksom egentlig være helt kos og helt uforalig og ingenting helt alvorlig, snarere søkende gode og fromme til evig tid; jeg mistenker dem for å tenke preventivt: For hvordan
kan så hjertelige mennesker noen gang gjøre noen alvorlig feil, innta de feile standpunkter,
kan disse medfølende menneskene ha eller noen gang innta de virkelig
forkastelige holdningene, og se på verden og menneskene på en uheldig eller
fordømmende måte?
Nei, det går ikke.
Her må man komme all sann og autentisk kritikk i forkjøpet. For hvem kan finne
på å kritisere eller stille seg skeptisk til det «hjertevarme», en svært
inviterende og med-smilende eller med-leende intervjuer eller showman eller
kvinne, eller bare en nyhetsoppleser eller reporter (som nærmest er pålagt å
sympatisere med de verste og mest brutale terrorister?
Har man ikke nok av verdens generelle elendighet om man i
tillegg skal være kald eller distansert overfor folk i media som virker så
vennlige og imøtekommende? Skal man ikke vær-så-god være medlidende – spesielt
med muslimer som har lidd så mye, på grunn av oss, vår historie og tradisjon,
vår vestlige sivilisasjon og kultur?
Uttrykker du i dag i nærmiljøet den minste skepsis
overfor disse lyse hoder og hjerner, får du på pukkelen og blir utskjelt som mannevond
eller verre. Det er tydelig at folk vil ha dem: Herom skal de ikke herske noen
tvil. Vi skal emovere og holdne – og emoveres og
holdnes - i en evig aktiv-presens- passiv form, - presens partisipp - inn i samme fold: vi
skal være hypermagikere, hvis ikke, går du mot
samfunnsmoralen og skal utestenges. Ingen synes å se en mulighet for at dette
generelle godhetsønske, denne dydsposeringen, betyr at vi påbys å se hele
verden på en spesielt fordelaktig, lysvarm og godhetsvarm måte(på «de godes
premisser) – og at det her ligger en
kime til en kollektiv destruksjonskraft som bare kan kalles hovmodig i sitt utgangpunkt
og i sin konsekvens. At vi lever på illusjoner, er blitt en plikt og den som
ikke bryr seg, lystrer og underlegger seg dette mentale og doxologiske
paradigme, vel, den er «out», kald og reaksjonær, hvis ikke gjennomgående
«fob», eller en «onding», en antimaterie, en pest som helst bør ekstingveres,
fordrives, deporteres og jeg vet ikke hva mer. Vi er blitt de som skremmer! Vi
er blitt de farlige!
Det ligger en «shoa» i tiden som ruller videre som en
naturnødvendig joggernaut i selve systemet, i livsbetingelsene. Joda, velkommen
all oppmuntring, all velvilje – all kos. På Visjon Norge finner man kanskje de
mest positive mennesker som finnes på kloden. De er så fornøyde med livet og
seg selv, at man kan begynne å stusse og spørre seg selv: Er det virkelig meg
det er noe i veien med? Men er plutselig
en alarmist, en samfunnsfiende?
Og folk er gjort til, eller har gjort seg til, umodne
snøfnugg som ikke tåler noe og som dyrker sine negative impulser. Og vi andre
skal være ikke bare medfølende, men medlidende, og det vi tidligere bar tolererte
eller holdt ut med, for husfredens skyld, nærmest, skal nå
internaliseres, kollektivt, til å være vårt egentlige moralske kompass og vår
objektive verdi, ja, vår finale årsak, dvs selve målet og meningen med livet. Du
skal ikke bare være inlevende, men også utlevende – en vansklig eksistensiell
oppgave, i sannhet. Eudaimonia er ikke bare å føle seg i en trygg
tilstand, (og det vi må strebe etter å oppnå for enhver pris), mett, tilfreds
og god, og koselig, men faktisk en aktivitet i prøving og feiling, på vei mot
målet, noe som forutsetter en iboende følelse av kreativt kronisk
utilstrekkelighet, og ja, på den andre ytre-siden, ufrakommelig synd (som
fortjener gjengjeldelse eller tilgivelse, fra høyeste hold, et sted helt og
holdent helt utenfor alt etablissement, spesielt emotivistisk diktert
etablissement).
https://neitilislam.blogspot.com/2020/09/trigger-happy-i-borettslaget-eller-bare.html
Hvem kan kritisere Askeland for å ville skåre ekstra-poenger
på sin plussvariant av innlevende og tilsynelatende sanne, troskyldige, pristine,
autentisk hjelpetrengende (han er «hjelperen» par excellense) og ærlige,
ja, like barmhjertige som barnslige, eller en av skjebnen eller Guds særlig utvalgte,
og derfor spesielt snille og gode personlighet, - for han må jo være god,
nesten like god som G-d, for han er jo ikke perfekt, bare perfekt ufarlig eller
hjertesnill? Hans litt hjelpeløse, litt
nølende «åndelige» eller pietistiske stemmetone og måten å fremlegger sine sak
på, som er som en som er gjennomgående eller iboende uskyldig korrekt, er i
mine øyne ganske kvalmt å bevitne? Han er jo godviljen selv; kjærlighetens uskyld.
Han må bevares, hylles, noe annet er utenkelig, for den gjengse nordmann i dag.
Åh, lettfornærmelige og i egne øyne særlig sårbare
høymoralistiske og sant emotivitisk funderte nordmenn, som vi elsker slikt, og
vil ha stadig mer av det!
Se også youtube’en hvor professor
Gad Saad sier rett ut at Europa
kommer til å oppleve en krig mot islam.
https://www.youtube.com/watch?v=56BekC5TI04
Se mer om professor Gad:
https://www.google.no/search?q=gad+saad&client=firefox-b&sca_esv=2933a441490df8b0&dcr=0&source=hp&ei=vKjmZ77HJ7KH7NYPse6E0AM&iflsig=ACkRmUkAAAAAZ-a2zJu19fRuHM8Kuuficr9MFCqJ3aMy&gs_ssp=eJzj4tLP1TcwKswzy841YPTiSE9MUShOTEwBAEj6Bpc&oq=gad+s&gs_lp=Egdnd3Mtd2l6IgVnYWQgcyoCCAAyBRAuGIAEMgUQABiABDIFEAAYgAQyBRAAGIAEMgUQABiABDIFEAAYgAQyBRAAGIAEMgcQABiABBgKMgUQABiABDIFEAAYgARIsHRQ8FNYy2BwAXgAkAEAmAFfoAH5AqoBATW4AQHIAQD4AQGYAgWgApcDqAIAwgILEC4YgAQY0QMYxwHCAggQLhiABBjUAsICCxAuGIAEGMcBGK8BmAMD8QU7TKDsOJhqcJIHATWgB4k0sgcBNbgHlwM&sclient=gws-wiz
Det ser ut for at Åpne Dører er blitt mer papister enn de
selv er klar over, (og det i seg selv – tolket på beste måte - kan jo ikke automatisk
være feil i og for seg, eller at Paven er blitt mer enn en åpen dør for alle
muslimer enn selv Åpne Dører er blitt, joda, de vil begge ha en fot innafor …
).
Det er forresten ikke bare Åpne Dører som står med foten
innenfor sine dører, jeg tenker på O J Anfindsen,
som faktisk har noen ord, som jeg kan slutte meg til, ord som ikke er så
forderlig akademisk korrekte og derfor ualminnelig trøtte:
… Et velkjent eksempel i så måte er at mange fagfolk (for
ikke å snakke om politikere, journalister og redaktører) er av den oppfatning
at når visse innvandrergrupper er overrepresentert innen alvorlig kriminalitet
– ja, da er det sosioøkonomiske forklaringer (trangboddhet, rasisme fra
majoritetsbefolkningen, etc.) som gjelder. At det i vel så stor grad kan ha å
gjøre med kulturer og/eller verdisett som er inkompatible med våre vestlige
ditto, er noe man behendig utelukker allerede i utgangspunktet. Hylende
intellektuelt uredelig, men noe mange er villig til å gjøre i den gode saks
tjeneste.
At én bestemt forklaringsfaktor kan ha en viss
innflytelse, utelukker selvsagt ikke at flere andre også kan gjøre seg
gjeldende. Dels er dette innlysende for enhver som tenker seg om, dels har folk
som jobber innen humaniora en betydelig mengde faglitteratur (av Max Weber, Jon
Elster og en rekke andre) som understreker viktigheten av å ta alle relevante
faktorer med i sine forklaringsmodeller.
Og i tillegg til å utelukke kulturelle, religiøse eller
verdimessige forklaringer som er politisk ukorrekte, er mange allergiske mot
naturvitenskapelige årsaksforklaringer …
Kommentar:
Se artikkel på documet. no om «postmodernisme» den 260325.
(Se andre artikler her på bloggen om Anfindsen – det er flust å ta av). Legg
merke til at han ikke nevner islam (proper) med et ord, han gir inntrykk av å
være en muslimsk kristen, også … … men viser til «religiøse» og «kulturelle»
osv. På samme måte som Åpne Dører, tar han et par sentrale dokumenter fra
paven, nærmest som bevise for at «vi» tilber (eller søker) samme Gud –
egentlig. (Dette er imidlertid ikke tilfelle, se linkene).
Tilbake til Åpne Dørers imperativ om å be for alle
verdens muslimer:
https://www.30dagersbonn.no/om-bonneaksjon/
Her over står det bl a: … De skulle se på muslimer med Guds øyne og med hans kjærlighet for sitt
skaperverk. De overga seg til Guds kall og begynte med 30 dager i
bønn og faste for verdens muslimer …
Kommentar: Her gjør de altså krav på å bli trodd på
at de – i Åpne Dører – skal se på og forholde seg til tingene i Guds (eget) perspektiv.
Hvem faller utenfor? Oppfordringen kan oppfattes av mange som uttrykk for ren
imperialisme, ja, fascisme, endog, fordi man her jo indirekte – i hvert fall -
sier at man er et hakk bedre enn andre troende som da ikke ser det i et like
edelt perspektiv som de troende i Åpne Dører og som ikke har det samme hellige
oppdrag som andre med mindre tro – f eks muslimer. Det dreier seg om de som
vet, og de som ikke … (Mrk.:Koranen sier at muslimene er «det beste folket»,
jfr tidligere artikler om vår tids gnostisisme).
Sier man ikke her at Allah ikke er Gud og at Gud ikke er
Allah? Har muslimer rett til å bli krenket?
Vil kristne som forsvarer seg med våpen i hånd kunne sies å
ikke se forholdene «med Guds øyne og kjærlighet»? Om dette sier ikke Åpne
Dører noe som helst. Tanken eller spørsmålet lar seg simpelt hen ikke stille
der. Svaret ville kanskje opprøre «islamene» og føre til mer vold – verden
over?
Å se verden og menneskene med Guds øyne, - i Guds (eget) perspektiv
- kan oppfattes som syklig hovmodig, ja, syndig, og dertil som den alvorligste
synd – hvis man da ikke, overflatisk sett, bare henviser enfoldig til hva Gud sier i Skriften,
altså slavisk etter prinsippet om at Skriften er sin egen fortolker (hvor
fortolkerens tolkning da blir Guds tolkning). Hvor ofte i historien har vi vel
ikke sett at de som tror seg handle på Guds vegne, ved å se tingene med Guds
øyne, handler på en måte som ender i de mest voldelige konsekvenser? De som
sier at de vil se muslimene med Guds øyne kan fort komme i skade for å bli
hypermagikere og fullstendig underlagt relativismen i SAP, (sosiologi,
antropologi og psykologi).
Vi ser visse kontraster og konturer her, som ikke er så lett
å hanskes med eller komme forbi, (hvis man de ikke er en perfekt servilt
betinget emosjonelt korrekt aktør), hvis ikke umulig, å komme forbi, og
hvor man må treffe livsviktige valg, også som kristen og vestlig: Hvis Allah er
Gud, så er Koranen Guds ord og hans påbud, forbud og forordninger (om bla
forholdet til oss vantro) gyldige. Holder man seg da til Koranen, vil det å se
tingene med Guds øyne bety å se tingene gjennom Allah’s øyne. Da vil man – Åpne
Dører - se muslimer med Guds øyne, eller?
Det sier seg selv at her kan tankekonstruksjoner, konsepter
og trosforestillinger fort komme ut på glattisen og inn i ganske horrible
«troer».
https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/om-hvorfor-det-gar-sa-galt-om-islam-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2018/09/tankeforutsetninger-og-det-juridico.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/01/avradikalisere-radikaliserte-om-vestlig.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/02/det-nye-viet-et-vi-av-tilskuere-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/om-hvordan-vi-fler-og-mulig-tenker.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/lotusen-jussen-troen-og-det.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/08/hva-kommer-krypende-ut-av-islam-abid.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/10/kongsberg-full-empati-pott-for-islam.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/03/krisemarximering-i-sinnataggenes.html
Om bl a empati og falsk empati, dvs u-empati eller ikke-empati,
eller antiempati,som mange bevisstløse eller sovende tolker som utrolig frimodig
tilegner seg som «sann og ekte empati»:
https://neitilislam.blogspot.com/2025/02/terror-og-religion-politikk-eller.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/08/mellomkirkelig-rad-et-rad-besatt-av.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/fantastik-god-og-betimelig-artikkel-i.html
https://verdinytt.no/bonn-for-verdens-muslimer/19.3439
https://verdinytt.no/samfunn/kristenliv/samtalen/hvordan-skal-vi-som-kristne-mote-muslimer-og-islam/19.3344
A propos:
Åpne Dørers broder Andreas, grunnleggeren, sa en gang
at han (?) stavet “ISLAM” slik: “I Sincerely Love All Muslims.” Skriver
Linda Askeland, informasjonsleder.
Åpne Dører synes å ligne litt for mye på den statsstøttede Stefanus-stiftelsen,
(som nok ligger godt til venstre for Åpne Dører i sin grunntone og verdi- eller
premissgrunnlag). Se:
https://neitilislam.blogspot.com/2023/11/morken-samlet-til-na.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/05/kristen-statsstttet-redaktr-med-fake.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/07/india-en-voldsom-oversikt-i-mte-med.html
Jeg øyner en stor, radikal, forskjell mellom hvordan
Stefanusalliansen og Åpne Dører forholder seg til "dette med tro". «Stefanus» ønsker
ikke å få så mange muslimer som mulig til å konvertere bort fra islam til
kristen tro. (Snarere det motsatte). Stiftelsens hovedoppgave er å beskytte
trosfriheten, konservere tilstander, hvilket jo i seg selv gir en stor
håndsrekning til islam som sådan, verden over, (i den monn stiftelsens arbeid
bærer frukt). Stefanus driver faktisk, slik jeg ser det, en dawa, en
misjon for islam, med statsstøtte. (Redaktøren motarbeider til og med
trosfriheten i Norge, i ren fobi for islam, har jeg grunn til å anta, se linken
til «Morken samlet til nå»).
Åne Dører derimot søker åpenbart at flest mulig skal komme
til den kristne tro, og slik få oppleve Jesus, og få møter med Gud, dvs Jesus
Kristus. Jeg tror de fleste vil ha fordel av å merke seg denne forskjellen.
Obs: På Åpne Dørers Bønnekart finner vi India som en
av de 50 landene som listes opp der det skjer forfølgelse og hvor man
oppfordrer kristne til å be for andre kristne, men glem ikke bønneoppfordringen,
hvor det også oppfordres til å be for alle muslimer i hele verden …. Også i
Norge, vil jeg tro! I
Stefanus-stiftelsen eller Stefanus-alliansen (med dets Magasin), er man helst
opptatt av å beskytte muslimer mot hindunasjonalismes i India f eks … og det
sier mer enn mange ord … se linkene.
Stefanus tviholder på «trusfridomen» som et alfa
og omega. Man baserer seg med andre ord på menneskerettene (rettighetene). Slik
plasserer man seg i en for så vidt i uangripelig posisjon; man kan operere som
en «nøytral» instans, (som dommer og utøver). Man sitter så å si på sannheten,
i motsetning til andre, som ikke har «de hellige rettighetene» å vise til, bare
«subjektive» vurderinger eller verdier (selv om disse hevdes å stamme fra «det
objektive selv, dvs Bibelen, gjerne i all sin bokstavlighet, dessuten ikkemarxistisk
funderte makt-vurderinger, (filosofiske og psykologiske illusjoner (f eks
konservativ kristendom, israelsympati, objektive og gjerne analytiske eller
aristoteliske førsteprinsipper etc).
Trosfriheten kan da lett oppfattes som et mål i seg selv.
Friheten til å velge religion eller tro, blir det viktigste spørsmål og det mål
man arbeider mot, ikke hvilken tro man velger blir det viktigste, og
hvordan denne troen eventuelt begrunnes. Kristentroen i dette bildet et
sekundært anliggende, samtidig som man heller mot den oppfatning at alle
religioner egentlig er like, eller like gode?
hvis man bare får lagt samfunnsforholdene til rette (via revolusjon, via
sosial planlegging osv. Stefanus er mer politisk enn redaktøren aner eller
makter å gjøre seg selv bevisst).
Hvis dette er selve det ideologiske/teologiske/sosiologiske utgangspunktet
og selve livsbegrunnelsen for Stefanus, som (statsstøttet) institusjon, sier
det seg selv at Stefanus må gjøre seg til et primært politisk stykke, med alle
de farer som dette måtte innebære for å støtte en side i en konflikt, en side
som er forpliktet til maktbruk, i motsetning til den andre siden som avviser
slik bruk. At det følger stor fare for å bli misbrukt av skinnhellige krefter,
og for reell praktisering av en korrupsjon man kan trøste seg med egentlig er
et middel som helliger målet (trusfridomen i seg selv).
I seg selv er dette et poeng som synes å ligge høyt over
redaktøren i Stefanus’ fatteevne – antakelig fordi man der nettopp tror seg
uangripelig eller moralsk ulastelig «i all sin ferd». Man må derfor også
angripe «fiender» - som et etisk og preskriptivt imperativ - eller trusler med
de usleste maktmidler og hersketeknikker via utestenging o l, - et middel man
anser for høyst effektivt å ta i bruk, og derfor høyverdig moralsk, til og med.
Så lenge dette er utgangspunktet, blir resultatet som
dårligst. Man arrangerer f eks prisutdeling til folk fra miljøer hvis
trosfrihet anses truet, men hvem prisvinnerne er og hvilke interessegrupper de
representerer, eller det viktigste: hvilken tro disse har, forsøker man å
skjule antakelig for å beskytte de utvalgte, (noe jeg tror jeg har mer enn bare
et rimelig grunnlag for å påstå). Man henvises derfor til å feire seg selv: «Se
hvor herlige vi er» … er budskapet.
Om man i dette bildet støtter islam og angriper den kristne
trosfrihet, bli av sterkt sekundær betydning. Det synes selvinnlysende at det i
miljøer som lar seg dominere av slike «førsteprinsipper», eller subjektive
eller empiriske paradigmer, snart vil utvikle seg en sterk og til og med
lammende angst som så slår ut i regelrett hat mot alt man kan kalle
islamkritikk, også saklig og velbegrunnet kritikk. Denne tendensen vil så
selvsagt ikke slå ut til fordel for å forsvare de kristnes trosfrihet rundt
omkring i verden, men slå ut i den motsatte tendens.
Det sier seg også selv at det i slike «hegemoniske» miljøer
– som ikke alltid er like rasjonelt begrunnet, snarere tvert imot – lett vil
oppstå grunnleggende behov for å konstruere stråmenn, der muligheten -både
ontologisk og retorisk - byr deg. De ser med andre ord skrømt nærmest overalt,
et hendelig instrument for å slippe å argumentere på fornuftsmessig basis.
En tåtesmukk i slike miljøer er å trøste seg med at
trosfriheten jo egentlig er et kristent prosjekt, eller et judeokristent
fenomen, eller best: Fundament, (ja, til og med selve det mer eller mindre
bevisste eller eksplisitt uttalte fundamentet for trosfrihet i seg selv). Da
setter man trosfrihet er lik kristendom, i det ytre og ydderst hyklersk her,
mens trosfrihet settes lik tyranni andre steder i verden, (men selvsagt og
nødvendig vis da ikke som identisk med kristen tro). Man gjør seg dermed til
hyklere, og vet ikke hvilken hest man skal ri, uten å forstå at det er det de
er, nemlig hyklere som snevert, ja,
fanatisk og hysterisk og manisk, men i full overbevisning, appellerer til «det
servilt betinget korrekt emosjoner», (ikke bare det politisk korrekte), og da ikke
bare overfor islam og muslimer - og hvorfor de er det: Avhengigheten av
hypermagi, å fremstille seg som den svakes hjelper, til og med uten at denne
har bedt om hypermagikerens støtte og falske omsorg – et faresignal i seg selv). Det sier seg selv
at der islamkrikken forsøkes undertrykt, samtidig med at man promoterer islam, der
er man på vei mot et uønsket samfunnsklima, og et samfunn der fundamentene,
tradisjon osv vil forsvinne eksponensielt.
Et eksempel fra virkeligheten, i regi av Stefanus: Stefanus sørget
for at visse muslimer på et sted i Russland for bare noen få år siden fikk advokathjelp
og moralsk støtte mot myndighetenes trenering og forbudsvilje, til å danne sin
egen moske – helt uten vilkår fra Stefanus’ side, - i hvert fall nevnes ikke
dette i Stefanus egne publikasjoner; man gjorde seg blinde for at de muligens her
hadde med en viss type muslimer som ville ha blitt regnet for terrorister ikke
bare i Vesten, men hjelpen skulle like vel, og på tross av alt dette, frem. Stefanus
lot seg ikke be to ganger om å få vist at organisasjonen underlegge seg islam,
slik at man kunne skinne med sin egen store toleranse i forhold til det
intolerante Russland, med denne skinnhellige og liksom frihetselskende «liberalisme»
her i landet, ikke minst. Dette er hypermagi!
Slik kan den statsstøttede kampen for «trusfridomen» danne
både skylapper i eget miljø og incentiver utenfra, for alt annet enn frihet og
mer demokrati. En formalisert trosfrihet er ikke nødvendig vis et forsvar for
kristen tro. Det er som med mange tyranner, de elsker lover mot blasfemi og
krenkelser, i den forvissning at de selv og deres gruppe da blir spart for
kritikk.
Troen er med andre ord viktigere
og mer å forsvare enn trosfriheten. Trosfriheten garanterer ikke for
troen. For mye «trosfrihet» kan kneble selve troen, og vi ser at den islamske
tro benytter seg av den ikke islamske trosfriheten nettopp for å kunne kneble andre
troer på sikt. Trosfriheten kan ikke bygge på tyrannisk eller totalitær makt –
men det er nettopp det slike organisasjoner som Stefanus åpner opp for. Åpne
Dører er i sammenligning mye mer robust, og «trenger ikke» å fungere så
hyklersk - fordi man går rett på grunnlaget: Troen selv, ikke trosfriheten. Der
troen på trosfriheten blir enerådende både i de enkeltes og i samfunnets liv,
der vil troen selvsagt forsvinne – og da uten kamp, frykter jeg.
(Bare for å ha nevnt det: Stefanus – her tenkt som tidl. red
for Verdidebatt i Vårt land - kan lett generelt legitimere seg ved å vise til
«trykkefriheten», dette at et media har full frihet til ikke å publisere stoff
som i seg selv motarbeider medias egne formålsparagrafer og teologiske,
estetiske og etiske, og ideologisk ståsted, - selvsagt. Men «et media» - (obs.
ikke et medium!) - som selv offentlig lover
plass for og inviterer inn alle slags meningsbæringer, forplikter seg jo nettopp
til det: Ikke å utestenge avvikende (eller saklig kritiske, og ikke fullstendig
ukvalifiserte meninger eller avvikende etikette. Bryter media’et dette prinsippet,
bryter de ned sin egen påståtte toleranse og blir ikke bare intolerant, men
også moralsk forkastelig, ja, totalitært, eller til og med tyrannisk eller
despotisk.
Dette innbefatter også forsamlingsfrihten, med den
følge at det nå springer opp moskeer overalt i Europa, og hvor man da gjerne
bygger «oppå» gamle kirker og bedehus, finansiert av arabisk kapital, (noe
Stefanus godt kunne ha benyttet seg av, men i stedet faktisk brukte litt av
Norges egen kapital, i eksempelet nevnt over med Stefanus’ støtte til å
etablere en moske i Russland).
Se for fyldig fremstilling og begrunnelse:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/vitne-til-vanvidd-vitne-til-skrudde-sinn.html
Vi ser mørke skyer i horisonten, og hører tordenskrallene, mens
noen venter overbevist på at de vil bli opprykket fra dette livets alle miserabiliteter
om ikke lenge, og da hurtig, med minste mulig lidelse for disse troende –
de vantro, i denne sammenhengen, vil imidlertid rammes meget hardere. Dette er også en form for tro, som det kan
innvendes mange vektige argumenter mot. Foreløpig er disse troene beskyttet av
trosfriheten, slik det skal være. Men det kan komme den dag at de som mest
fanatisk arbeider for trosfriheten ww, kan komme til å støtte krefter som vil
forby den slags tro, fordi den strider mot fornuften, eller islam, som vil forby
denne troen, for å beskytte den islamske tro, en tro som da blir beskyttet av
trosfriheten.
Mer generelt, vil noen kunne beskrive vår tilstand i dag
slik:
Justice will be replaced by Pity as the cardinal virtue,
and all fear of retribution will vanish … The New Aritstocracy will consist
exclusively of hermis, bumbs, ande permanent invalids. The Rogh Diamond, the
Consumptive Whore, the bandit who is good to his mother, the epilectic girl who
has a way with animals will be the heroes and heroins of the New Age, when the
general, the statsman, and the philosopher have become the bitt of every farce
and satire.
W. H. Auden: Herod on the coming of Christ. (1945), i min
ovrsettelse:
«Rettferdighet vil bli overkjørt av medlidenhet som den
menneskelig kardinaldyd, og all frykt for øye for øye, hånd for hånd eller rett
gjengjeldelse og erstatning vil fordufte … «Det nye aristokratiet» vil bestå
utelukkende av eneboere, tiggere og varig uføre. «Den harde diamant», Den
altslukende hore, banditten som er snill med sin mor … alle disse vil bli
helter og heltinner i Den nye tidsalder, mens generalen, statsmannen og
filosofen vil bli gjort til gjenstand for allslags satire og farser. (For the Time Beeing, London,
Faber&Faber, 1945, W H Auden).
https://neitilislam.blogspot.com/2021/11/om-hvorfor-vi-apner-for-mer-og-mer-makt.html
Kirkene sto tomme for folk, folket sto uten prester og de
prester som fantes, sto uten den beskyttelse de hadde krav på. I praksis sto de
kristne tilbake uten Kristus. Kirkene ble sammenlignet med synagogene og Guds
helligdommer ble forsømt. Sakramentene ble ikke lenger holdt for å være hellige
handlinger, men ble i stedet gjenstand for forakt. Helligdagene mistet sitt
preg av høytid. Menn dør i sine synder og sjelene blir kastet sammen i en haug
foran Guds domstol uten muligheten for å bli forsonet med ham ved å gjøre bot,
og da helt uten den beskyttelse som communionen gir. Folk blir nektet dåpens
nåde og kristne barn blir hindret fra det liv bare Kristus kan gi
dem.
Jeg vil ikke anbefale forfulgte (og massakreutsatte) kristne
å søke hjelp av Stefanus. De ligger i løypa at Stefanus vil favorisere islam
(som doxologisk antas å være iboene antiimperialistisk og antikapitalistisk,
hvilket jo passer staten Norge som fot i hose, og det nåværende etablissement svært
og mistenkelig altfor godt).
https://neitilislam.blogspot.com/2013/09/er-karikaturen-rasistisk.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/nyheter-nyheter-nyheter-husk.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/03/forrderi-eller-selvbedrag.html
Skal vi da favorisere Åpne Dører over Sefanus?
Også i denne organisasjonen, finner vi jo de samme eller i hvert fall lignende subtile
manipuleringsmekanismene i full sving. Men det går et fundamentalt skille:
Stefanus tror at de bedre kan nå frem overfor «verdens forfulgte» via
«trusfrodomen», men Åpne Dører jo bruker den kristne troen i seg selv som
fanesak og kompass. Stefanus setter seg dermed i en posisjon hvor politikken –
som den avgjørende bakgrunnsmusikk – settes i forgrunnen, et «sjakktrekk» som
de virkelig store manipulatorene (på verdensbasis, som for eksempel islam i
ulike utgaver) kan utnytte med en list som langt overgår Stefanus forstand og
forsvarspotensiale, blendet som denne «alliansen» er av sin statsstøtte – og
med en såpass «rød» redaktør som Johannes Morken - som garantist for egne
forestillinger og den egne subjektive og relativistiske sannhet.
Vil jeg med dette oppfordre til at man tar i bruk hardere
virkemidler mot islam generelt, her i verden, f eks ved å gå til krig – med
voldelige midler, altså - med islam over hele verden, eller treffe spesifikke
forføyelser overfor muslimer og det islamske miljøet?
Nei, det er ikke det jeg sier. Det er ikke den veien jeg kan
oppfordre noen til å søke og gå. Vi bør imidlertid fortsatt stimulere til å
lære mer om islam, og gi større rom for islamkritikk, ikke begrense den både i
teori og sosiologisk, og hatsk, se denne:
… En smakebit: Legen, humanisten og forskeren Morten Horn
skrev: « – – en tråd som var ren sjikane. … Det var rett og slett søppel,
og uverdig for verdidebatt.no. «Det er ganske fantastisk at du – (henvendt til
kritikeren) – her forteller meg at Tajik ville tålt dette innlegget – du, som
krenket henne, på hennes vegne. Kritikken var et flagrant brudd på
retningslinjene, et av de verste jeg har sett. … »
https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/hatprat-personangrep-horn-morken-og.html
NB: Red Morken lot replikken stå, og rettet seg i tillegg
etter Horns hatefulle tale – en
oppførsel som går mot Redaktørplakaten, som sier at redaktører ikke skal la seg
presse - etter Horns ønske om at Morken utestengte
kritikeren, uten nåde. Horn truet med at han ikke ville delta mer på Verdidebatt
hvis ikke islamkritikeren ble utestengt for godt … og Morken lot seg altså
presse, et enormt svakhetstegn, som ikke bør være en redaktør verdig, spør du
meg, nettopp fordi dette jo svekker og ikke styrker «trusfridomen» i sin kjerne!
Se hva islamkritikeren skrev og svarte på:
https://neitilislam.blogspot.com/2021/01/om-en-kronikk-en-kritikk-en-dramatikk.html
Vi må faktisk slutte med å forutsette at muslimer ikke kan
tåle kritikk, og at de alltid lar seg legitimt fornærme eller krenke. Vi kan
ikke fortsette med å tro at islamkrtikk er av det onde, og noe vi ikke kan eller
bør tolerere. Vi kan ikke gå ut fra at ikke-muslimer alltid skal finne seg i å
bli krenket eller fornærmet mens muslimer forutsetningsvis både kan og bør føle
seg remmet av det samme.
Se om Morkens selvforherligelse, litt nede på siden:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/12/vet-du-at-de-hater-deg-vet-du-at-du-br.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/09/det-hatefulle-anti-hatet.html
https://neitilislam.blogspot.com/2014/06/hatefulle-ytringer.html
Mer:
http://neitilislam.blogspot.com/2021/04/om-en-formaning-om-be-for-alle-verdens.html
http://neitilislam.blogspot.com/2021/04/kristen-ramadanbnn-for-islam-allah-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/11/nar-jdene-ma-flykte-og-muslimene-stikke.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/08/hvem-er-tolleren-og-hvem-er-fariseeren.html
Jesus fariseer?
https://neitilislam.blogspot.com/2024/07/kan-noe-som-helst-sjokkere.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/redaktr-gilje-som-den-forbilledlige.html
http://neitilislam.blogspot.com/2023/08/kan-muslimer-bli-ofre-for-islam-og.html
http://neitilislam.blogspot.com/2015/03/muslimsk-andakt-velsignet-av-prost-i-nrk.html
http://neitilislam.blogspot.com/2016/03/favntak-og-anfindsens-forsk-pa.html
http://neitilislam.blogspot.com/2021/03/dagens-paveforkynnelse.html
http://neitilislam.blogspot.com/2021/03/paven-media-ateistene-venstresiden-og.html
http://neitilislam.blogspot.com/2016/03/favntak-og-anfindsens-forsk-pa.html
http://neitilislam.blogspot.com/2024/12/anfindsen-nok-en-salto-mortale.html
http://neitilislam.blogspot.com/2022/11/litt-om-teologi-om-dette-vre-liberal.html
http://neitilislam.blogspot.com/2025/02/utrolig-nok-anfindsen-igjen.html
http://neitilislam.blogspot.com/2019/08/hvem-er-tolleren-og-hvem-er-fariseeren.html
http://neitilislam.blogspot.com/2021/06/redaktr-gilje-som-den-forbilledlige.html
http://neitilislam.blogspot.com/2023/03/bnnerop-og-eiendomsrett-til-landet.html
http://neitilislam.blogspot.com/2015/01/essens-agens-og-er-religionsdialog.html
http://neitilislam.blogspot.com/2023/05/kong-charles-nrk-og-den-islamske-paske.html
http://neitilislam.blogspot.com/2015/11/islam-uten-essens-tolkere-uten-essens.html
http://neitilislam.blogspot.com/2017/12/nade-i-islam-id-eid-og-jule-og.html
http://neitilislam.blogspot.com/2017/06/allahs-kjrlighet-allahs-nade-grace.html
http://neitilislam.blogspot.com/2020/11/er-alle-troer-like-tolerante-eller-like.html
http://neitilislam.blogspot.com/2019/02/himmel-pa-jord-i-henhold-til-islam.html
http://neitilislam.blogspot.com/2013/09/normal-0-21-false-false-false-no-bok-x_17.html
http://neitilislam.blogspot.com/2016/11/hodne-saken-er-islam-et-politisk-parti.html
http://neitilislam.blogspot.com/2015/03/muslimsk-andakt-velsignet-av-prost-i-nrk.html
http://neitilislam.blogspot.com/2023/08/kan-muslimer-bli-ofre-for-islam-og.html
Nødvendig appendix:
Se følgende for å få en ramme rundt alt dette:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/05/hva-har-norge-idag-til-felles-med.html
Fra en annen bloggpostering:
… Red. Johannes Morken: Eitt døme: Då
jødane vart forfølgde på det verste i det russiske-tsarriket frå siste del av
1800-talet, gjekk gjerne presten i front under pogromane på langfredag. Han
gjekk med ein kross høgt heva. Eit valdeleg kristent opptog starta i kyrkja og
tok seg inn der jødane budde for å drepa og jaga jødane, «fordi dei drap
Jesus».
http://neitilislam.blogspot.com/2023/01/redaktr-ser-skrmt-og-blir-skremt-av.html?m=0
Kommentar: Man kan lure på hvilken intensjon
redaktøren har med å fremheve et slikt grusomt tidsbilde, selv om det bare er
noen setninger langt, i en artikkel som selvsagt kritiserer Putin og dagens
nåværende russisk ortodokse patriark Kirill, se linken over.
Hører ikke dette tidsbildet bare 1800-tallet til? Skal
kristne russere i dag stå til ansvar for hva deres forfedre gjorde for lenge
siden? Fins det kanskje ikke et overveldende flertall blant kristne
russere i dag og i nærmeste fortid som aldri har kritisert jødene eller latt
seg dupere av høyre- og venstreekstrem holdninger til jødene, til
antisemittisme?
Redaktøren over maler med bred pensel for å skape mest
mulig forakt for Den russisk ortodokse kirke som sådan.
Det er forskrekkelig og sterkt beklagelig at en redaktør
unnslår seg fra å sette setningen om «krossen» inn i en større sammenheng, inn
en bedre og mer lødig og redelig informert kontekst. Han kan bare ha ondsinnede
hensikter, se de følgende, for om mulig å få et litt annet og mer fullstendig
eller sannferdig perspektiv (selv om sitatene også er skrevet i en kontekst som
noen vil ha noe å tilføye til):
Her er en mer saklig beskrivelse av det som skjedde,
altså:
I 1903 ble det utført en massakre i byen Kishinev. Pogromen
skjedde i forbindelse med kirkens påskefeiring. Pøbelen ble oppmuntret av visse
prester og det ble registrert 45 døde, pluss. Hus og forretninger ble plyndret.
Tolstoj og andre kristne angrep så regjeringen for å stå bak. De mente
grusomhetene skyltes løgnaktig propaganda. Den ortodokse kirke som sådan kan
neppe sies å ligge bak som organisator, slik Morken ser ut til å ville ha det
til, eller gi inntrykk av, (på hans tilsnikende måte). (Lagt inn 200324).
Oppdatering: Mordecai Zalkin, a senior lecturer in
the Department of History of the Jewish People … who spent 13 years dissecting
Eastern European archives … : I find detailed reports about Jewish criminals - .The archives have
enough material for 100 historians and for 100 years, and even they won’t
finish …
Kevin MacDonald writes: The historical fact is that
anti-Semittism arose because of their Jewish participation in subversive
activities, not because of their etnicity …
Tsar Alexander II skrev: … this conduct of theirs had called
forth protests on the part of the people, as manifested in acts of violence …
put an ende to the oppression practiced by the Jews on the inhabitants … (alle
sitater over fra Christianity and Rabbinic Judaism, 2013).
(Og er kunne vi lagt mer til, men det får bli for denne gang.
Poenget var altså å vise at Morken ikke har tatt det nøye med den større spesielt
historiske konteksten og den problematikk den reiser og at han dermed snyter
lesere for viktige poenger).
Man kan selvsagt spørre om det var de kristnes forfølgelse (med
krossen høgt heva), eller om det var jødenes raporterte massekriminalitet som
kom først – og svaret på spørsmålet forblir umulig å svare på, for mitt vedkommende,
mens Morken foregir helt tydelig at han sitter på «den endelige løsningen» og
det endelige svaret – hvilket i seg selv ikke akkurat borger for Morken, som
forblir innelukket i sin selvrefererende verden med sine deduksjoner og
sirkelargumentasjon, og i sitt ikke så lite iboende hat eller «fra ett eller
annet sted dikterte» forutinntatthet …
Hvem har vel ikke hørt om kommunistens holdninger til og
angrep på jøder i Sovjetunionen? Her finner vi systematisk antisemittisme
forordnet fra toppen av og systematisk eksekvert nedover i rekkene.
Kommunistene var som alle vet nesten uten unntak ateister
… (også Lenin var av jødisk opphav, er det kommer frem).
Redaktørens motiv synes å være å gi et godt grunnlag for
visse utvalgte lesere til å sable ned på kristendommen som sådan, (for så vidt
kan han mistenkes for å være ateist). Det er kristendommen som sådan han
tilsynelatende ser ut til å ville ramme, sable ned, som om kristendommen var
iboende antisemittisk, hvilket selvsagt ikke er tilfelle. (Eller var det bare
Den ortodokse kirke? Jeg tror nok det ja. Morken demoniserer der det passer
ham, eller der han tror det passer ham, i fullblods manipulator- og propgandastil).
Ingen kristen i dag – kanskje bortsett fra denne
redaktøren pluss noen få andre forkvaklede – vil mene at kristentroen er
iboende antisemittisk, men dette unnlater redaktøren med omhu å si noe om. I
stedet kan hans formulering tolkes av mange som om at Den ortodoks kirke spesifikt
er antisemittisk. Han tror med en slik forutsetning at han kan vekke folk til å
ta avstand fra Putin, Kirill og krigen mot ukrainerne. Han kan på dette viset
forsøke å overbevise sine lesere om at han er på den riktige siden og at han selv
tilhører en kristendom som absolutt ikke er antisemittisk.
https://neitilislam.blogspot.com/2023/03/den-store-fordrivelsen.html