https://youtu.be/DfKTetIMx80?si=G8gkIIyI6_Ejnbnk&sfnsn=mo
Linken over viser til en debatt mellom to jurister og folkerettseksperter,
Cecilie og Ragnar, om Israel eller konflikten i Midt-Østen mellom det
som nå kalles Palestina, som ikke er en stat, og Israel, som jo er en etablert
stat, og en sekulær stat, i motsetning til Palestina som vil bli et teokrati.
Moderator eller intervjuer er Henrik Beckheim, som
går for å være jøde, og som driver et podcast-firma med kontaktflate mot
dagens synsere og «wannabe-kjendiser».
Det som vil slå mange, er islams fravær i denne dialogen,
debatten eller krangelen, får man vel kalle det. Grunnen kan være forståelig,
men hele «sceansen» begrenser seg derfor til forsøk på å beskrive
rettstilstanden enten som et de lege lata-fenomen eller som et kronisk de
lege ferenda-anliggende, selv om tydelige grenser for dette er vanskelig å
trekke og få tydeliggjort, hvis man ønsker en «full klarhet», som bare er
oppnåelig for publikum med allerede på forhånd fastlagt verdi- og
tenkeparadigme, eller ideologiske, teologiske og politiske premisser, inkludert
konklusjoner om hvem man bør og skal «holde med», eller det motsatte.
Ceciie Hellestveit er mer induktiv hva gjelder det
større perspektivet på krigene og konfliktene. Hun lister opp «det var
tilstanden den gang, så skjedde det og det, og så endret «man» regler og
forsøkte å endre normer og etter ulike slags lover, formelt og materielt, slik
at det nå er den og den situasjonen og rettslige tilstanden som skal og bør
være den rette konsensus». Med konsensus mener hun FN, som hun mener forsvarer
og etablerer folkeretten. Hun tenker juridisk induktivt.
Hellestveit ser ikke ut til å makte å forankre jussen/retten
i hverken gudsbegrepet eller i Gud, ikke engang som en vag eller fjern mulighet,
ja, ikke i det hele tatt; bare kanskje i en slags overgud, en synkretistisk gud
– opportunistisk eller servilt - som hun tror eller beregner er en gud til for tankens
og følelsenes skyld, og ikke for sin aseitets skyld. Hivs man slår
sammen Allah og Gud, går det nok bra og kan være en hjelp for tanken og jussen,
og dermed Vesten og demokratiet, ser det ut for at hun tenker. Dette i seg selv
begrenser Hellestveit som jurist, vil jeg tro, men ikke som «islamsk jurist».
Hvordan tenker (mentalt konstituerende) Hellestveitm hvor
ligger vektleggingen i hennes tilnærming? : Metaforisk, metonymisk eller
«deskriptivt», dvs tilnærmet moderne og totaliserende immanent sekulært og
derfor lukket? Jeg går for «deskriptivt», men selvsagt mer eller mindre
godt skjult emosjonelt betinger.
Hatlem tenker mer metonymisk; han utelukker ikke det transcendente
perspektivet/den «overnaturlig» horisonten, som her bygger på en spesiell
åpenbaring, ikke primært den allmenne åpenbaring, (se Barth).
Ragnar Hatlem forutsetter Gud, men han begrunner ikke
sitt standpunkt for Israel utelukkende i Bibelen, slik mange kristne i noen
miljøer gjør i dag. Men han tenker mer metodologisk «deduktivt», enn
Hellesteviet - begge med svært detaljerte og svært konkrete og beviselige
kunnskaper ad hoc som agensiell ballast, og funksjonelt moralsk kompass,
som jeg vil kalle det. Hatlem er litt tilbakelent i en slags splendid isolation; Hellestveir er pågående, til dels nedlatende. Hun håner Hatlem for å trekke inn "uti possedetis ...", for å tenke formalistisk og blande sammen privat rett og folkerettslige forestillinger.
Hvorfor trekker de så forskjellige konklusjoner?
Jeg fristes til å spørre: Hvilke ulike konstrualer (eller
presupposisjoner) er det de arbeider seg frem til som selve det eksistensielle
grunnlaget for å ta standpunkt?
Ah, her kan vi redusere hele komplekset ned til forholdet
mellom res og nomina, - eller kanskje: Logos - et spenningsfelt som kan
kalles alle tings retorisk betingede slagmark. Og vi kommer ikke unna dette
feltet, vi bærer det med oss enten vi vil eller ikke. Det kan også dreie seg om
noe så vanskelig og så lett som et spørsmål om verdisyn/verdensanskuelse/verdensbilde
– alt inkludert i menneskesyn, virkelighetsoppfatning og verdisyn … og
Virkelighetsbilde. man har, og valget mellom disse, som aldri helt
er gitt en gang for alle på forhånd.
Se denne: https://neitilislam.blogspot.com/2025/07/vil-du-ha-mer-helvete-eller-mer-sharia.html
og, ikke minst denne:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/05/farlig-farvann-presupposisjonell.html
En ting synes klart: Hatlem utelukker ikke Gud (i
«regnstykket») som agens eller begrep i dette «spillet»; det gjør Hellestveit.
Hatlem innberegner – tror, går jeg ut fra, ting kan tyde på at han er meget
seriøs her - «Gud», i sin helhetsfortståelse,
Hellesteveit ikke: Hellesteveit legger alt i hendene på FN og konsensus og på
den forutsetning at å gjøre nettopp dette er å være mest demokratisk, aktuelt
og ene og alene i henhold til rett, lov og dom, både de lege ferenda og de
lege lata. Hun tar selvsagt historien i betraktning, men det er konsensus
her og nå som gjelder og som har forrangen som gyldig og bindene rett som
gjeldende, universelt, her og nå. Det er som om hun tenker: Om et flertall
bestemmer at Bibelen ikke er sann, så er det sant og det synspunktet som skal
gjelde, objektivt, - og derfor «sikkert». På den måten danner hun gjeldende,
demokratisk, rett. Hun går ut fra at tingen (res) har forrang i forhold til nomina,
i hvert fall ut fra ønsker og (politisk eller aktive eller passive ideologi,
ofte kalt: reelle behov, men denne retten eksisterer ikke objektivt, utenfor
sinn og skinn, så å si, (eller som et allmennbegrep) for rettstilstanden kan
endre seg med endrede samfunns, eller produksjonsforhold (på marxistisk eller
psevdomarxistisk vis). Mennesket tiltenkes – på edel og velintendert måte - det
adelskap det er å kunne forme sin egen skjebne, og dette er den eneste sanne
måte å tenke på, -alt blir relativt og derfor objektivt gjeldende som
«naturlig lov», ja, til og med «hjerteloven» selv. Skal den presses på begge
parter i Palestina-konflikten? Gis menneskene her et guddommelig ansvar?
Gjelder makt er rett mer enn rett makt? Den
som er sikker og liksom kjenner fasiten (og dermed sannheten) her, skorter
eller tar feil …
https://neitilislam.blogspot.com/2022/04/fundamentet-er-undergrav-og-ordene-drept.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/10/nrmere-oss-enn-halspulsaren.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/07/er-frelse-mulig-i-dag-er-bare-redning.html
Hatlem tenker på en måte innenfor et «gudsparadigme»;
Helletveit innenfor et tanke- og følesystem som – for hennes mentale og
følelsesmessige forsvarsapparat - åpner mer for demagogi, slu og vedvarende maktkamp,
retorikk, troper, analytisk forståelse (tro det eller ei, se det … ). Begges
grunnholdning er både analytisk og
syntetisk, riktig nok – så hva er riktig, eller meste hensiktsmessig? Ja, si
det, du, det gjenstår … tiden vil vise? Se om bla metonymisk tenkemåte her i
Del 3:
https://neitilislam.blogspot.com/2026/01/tolkning-som-totem-hanvold-som-den.html
Hva er det egentlig som skiller Helletveit og Hatlem – kan
vi finne svaret utenfor jussen? Begår de kanskje begge to visse fatale
kategori-mistak. Jeg tenker på Gilbert Ryle, 1976) og hans håp om at lingvistiske analyser
kunne rydde opp i misforståelser, på høyt plan, i f esk Concept of The Mind.
Konkretisert: Du bli guidet rundt på universitetet i Oxford og spør: Men hvor
er så universitetet? Eller: Laget spilte en utmerket kamp, hadde en god lagånd,
men hvor er den?
Slik går det jo ikke an å spørre, (men tenke det, ja), men
vi faller like vel for fristelsen. (The Ghost in the Machine).
Man kan leke med tanken på å kategorisere eller essensialisere Hellestveit og
Hatlem, «putte dem» inn i et slags "urokkelig" system. Man kan spørre: Hvem tenker mest i
korrelasjoner? Aner vi mer enn vi kan konstatere/vise, at den ene er mer
årsaksorientert i sine tankerekker, personlighet, temperament og argumentasjons-
og tilnærmings måter, enn den andre? Og hva har dette med deres og våre valg, og
vårt ansvar, når vi tar standpunkt for og imot, noe viktig, både saklig
og personlig?
Er personlighetene mer avgjørende i måten de performerer
– skaper det de nevner - på?
Hellestveit virker mer innstilt mot funksjonelle eller
operative definisjoner; Hatlem tenderer mot substansielle definisjoner, (men
ikke innenfor absolutt tette skott hver på deres side – ah, reell dialog mulig?
Hellestveit er mer postmoderne enn Hatlem, som virker å stå mer fast i
modernismen, jfr. følgende litteratur:
Middleton&B J Walsh: Truth is stranger than it used to
be.
Robert Jay Lifton: The protean Self.
Kenneth J. Gergen: The Staturated Selv.
Walter Truett Anderson: Reality isn’t what it used to be og The
Truth about Truth.
Carl R. Trueman: The Rise andTriumph of the Modern Self,
(2020).
(Se også: Den religiøsa mænniskan av Geels og Wikstrøm, Psykokologiska
perspektiv, 1993, hvor det spørres: Eksisterer (i det hele tatt) Selvet?
Hellestveit ser ut til å ha falt «under the UN spell», som
jeg kaller det. Hvis en populasjon sier at de vil ha et land, en nasjon, fordi
de trenger det, og å mene noe annet, oppfatte som grusomt (islamofobisk f eks)
og bør motarbeides, nærmeste med alle midler, i hvert fall «legitimt» «by poroxy»,
om et land, som egentlig ikke eksisterer, altså, så er det bare å si at det
eksisterer, og så eksisterer det, i kraft av ordene vi sier, og slik
danner bindende konsensus for alle penga. Det minner litt om visse karismatiske fundamenter:
Ordet skaper det det nevner, det gjelder bare å koble seg på Ordet og gjenta
det, om att og om att (i en slags selvoverbevist sikkerhet i tro). Og så vil
bønnesvaret følge – magisk, eller?
… R. C. Sproul, i Can I be sure I’m saved?,
2010, s 44: »Therefore, brothers, be all the more diligent to make your
calling and election sure, for if you practice these qualities you will
never fall … «, se:
https://neitilislam.blogspot.com/2026/01/tolkning-som-totem-hanvold-som-den.html
-og scroll nedover …
En bedre metode for å forstå problematikken på, kan være å
få med seg The Palestinian Delusion av Robert Spencer av 2019,
(og se linkene). Spencer har ingen illusjon om at «islam» kan holdes utenfor
«virkelighetsbildet» i MØ-konflikten. Å trekke inn islam synes her svært
berettiget, hvis ikke helt nødvendig, for å kunne gi oss et mer «adekvat» bilde,
en mer ærlig og fullstendig forklaring og et mye bedre refleksjons-, analyse-
og vurderinsgrunnlag for helt eksistensielt/ideologisk/politisk viktige valg og
perspektiver. Å ikke gjøre det, snevrer
inn alle horisonter og hermeneutiske modeller og tilnærminger.
At ingen i programmet nevne islam eksplisitt, gjør debatten
svært «lokalt» betinget og minner mer om en bygdekrangel enn en vektig debatt,
siktet mot en mulig universell rett og rettsoppfatning. Tas ikke islam med i
«rettskildegrunnlaget» mister konflikten det alvor den fortjener.
Hellestveit og Hatlem er selvsagt begge meget orientert mot
rettsprinsipper, og objektiv rett, både materiell og formell rett, som holder
alt sammen og oppe, alltid i et visst flertallshåp om varighet, forutsigbarhet
og stabilitet. Men prinsipper er prinsipper. Tenk på fredsvilkårene i Augsburg
i 1755 hvor man etablerte: Den som eier landet (fyrsten), bestemmer religionen
(hva folk skal tro på). Dette var jo et
utmerket prinsipp, den gang, og det ble fulgt til etter at trettiårskrigen, da
prinsippet ble fastslått på nytt. Før trettiårskrigen begynte i 1618, kunne
Maria Medici enten bevisst eller ubevisst «instigere» Bartholumeumsnatten med
nedslakting av tusenvis av katolikker i Paris og ellers nettopp på det juridiske
grunnlag at den fyrste som eier landet også bestemmer hvilken tro «borgerne»
skal ha.
(Cuius regio, eius religio- ("whose realm, his
religion", den som eier folket, eier troen).
Hatlem blir etter dette mer FN-skeptisk enn Hellestveit, som
satser alt på nettopp det «kortet».
Men FN trenger kanskje i dag mer enn noen gang å «få øynene»
på seg, at man tillater seg å stille seg kritisk til hele systemet. Hva med
disse, bare for hintets skyld:
Sviket fra FNs menneskerettighetråd
https://www.rights.no/2026/01/sviket-fra-fns-menneskerettighetrad/
– FN er tvers gjennom korrupt
https://www.rights.no/2026/01/fn-er-tvers-gjennom-korrupt/
Og fra eget lager:
https://neitilislam.blogspot.com/2011/02/ateisme-for-dummies.html
Og:
– Vesten er i ferd med å tape verdikampen overfor islam
https://www.rights.no/2023/08/vesten-er-i-ferd-med-a-tape-verdikampen-overfor-islam/
Innskudd: … OIC, grunnlagt i 1969 og nå
bestående av 57 medlemsland, definerte seg fra begynnelsen som en religiøs
organisasjon etablert for å beskytte og beskytte islamske verdier og muslimske
interesser.
– For OIC handler det ikke først og fremst om et forbud mot
koranbrenning, sier Heini i Skorini.
– Selv om jeg ikke har noen sympati med koranbrenninger, er
det konteksten som er farlig i denne sammenhengen. At man tilpasser seg fordi
noen autoritære muslimske regimer presser på.
Skorini har tidligere gitt ut boken «Kampen for
ytringsfriheten», der han undersøker hvor kampen om ytringsfrihet står i
internasjonal politikk og i FN-systemet. Og det er grunn til bekymring for
forkjempere for vidtrekkende ytringsfrihet. Ifølge Heini i Skorini er
prosjektet for OIC langt større enn bare et forbud mot koranbrenning. De ønsker
å endre de generelle internasjonale spillereglene.
… Det heter hos FN at alle FNs vedtak (resolusjoner) og avtaler
er med å forme folkeretten, som igjen sier hva som medlemslandene kan og ikke
kan gjøre:
FN og folkeretten har sånn sett rollen som en moralsk dommer
i internasjonal politikk – noen som påpeker hva som er rett og galt. Hvis et
land mistenkes for å bryte folkeretten kan saken bli meldt inn til Den
internasjonale domstolen i Haag (ICJ), der dommere vurderer om folkeretten ble
brutt eller ikke. Men domstolen kan ikke straffe land med makt eller sette noen
i fengsel.
Det er kun FNs sikkerhetsråd som kan vedta maktbruk mot
andre land, og det er først og fremst for å sikre internasjonal fred og
sikkerhet. FN som folkerett og moralsk dommer handler derfor mer om å
tydeliggjøre hva som er rett og galt i internasjonal politikk, fremfor å
straffe landene som bryter reglene.
Men hvordan står det til med FN som moralsk dommer, når
OIC-flertallet ikke eier skrupler? OIC har over flere tiår kjempet for å gjøre
kritikk av islam forbudt, altså til en kriminell handling, slik som det er i
mange muslimske land. Men som Heini í Skorini, en færøysk statsviter og
professor, sier har OIC blitt stadig mer sofistikert i sin innsats for å presse
egen agenda gjennom. Mens argumentasjonen for år siden først og fremst ble
begrunnet med religiøs fordømmelser og sharia, har OIC nå lært å bruke det
sekulære, juridiske språket: menneskerettigheter, minoritetskrenkelse, hatprat
og dialog, et språk som allerede er akseptert i Vesten.
-
Litt mer i evighetsperspektiv nå:
… Lex
aeterna means the
eternal law; the moral law; the law of nature. Lex aeterna is the
law which God at the time of the creation of the nature of man infused into his
heart, for his preservation and direction.
Den naturlige loven er en universell og rasjonell lov
som utgår fra Gud, oppfattes av mennesker, bekreftes ved bruk av fornuften og
har til hensikt å fremme menneskehetens, enkeltmenneskenes og familiers
bevaring, utvikling og lykke.
Naturrett er en rettslære som hviler på den forestilling at
på grunn av sin natur og naturens orden og lovmessighet har mennesket visse
opprinnelige, allmenne rettigheter og plikter.
Den naturlige lov Kristne regner med at det finnes
etisk kunnskap på tvers av religion og kultur. Dette har ikke kristendommen
monopol på. Et berømt sted i Romerbrevet skriver Paulus: «For når hedninger som
ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov,
enda de ikke har loven ...
Her
følger en meget oppklarende oversikt:
As fas as I
know, according to St. Thomas Aquinas (Summa Theleologica – 1485) law is
derived from God’s imperatives. He coined 4 type / kind of law which are：
1. Lex
Aeterna (Eternal law): It is law of God’s ratios that cannot be captured by
human sensory / senses. It is the decree of God that governs all creation. It
is, "That Law which is the Supreme Reason cannot be understood to be
otherwise than unchangeable and eternal."
2. Lex
Devina (Divine law) : God’s law that is stated in the Holy Bibble.
3. Lex
Naturalis: Natural Law which is the law that is decoded by human
that sourced from Lex Aeterna with human reason/ratio / senses.
4. Lex
Humana atau Lex
Posita (Human law): human’s made law to govern human life; that is
sourced from human reason, logic and/or interest.
So in
brief, St. Thomas Aquinas argue law is rules that derived from God’s ratio,
logic, or imperatives that; in meta concept, that is sourced back to Lex
Aeterna, some are pass to human from prophets and written in Holy Bibble /
Scripture (Lex Devina). Some (written or unwritten) law is not written
in Bibble but sourced from human logic / reason but govern by God’s ratio /
logic (Lex Naturalis). And there are also laws that derived from human
interests, reasond, and/or logic.
This theory
gave birth to thoughts that led to the theory of justice as a moral imperative
as voiced by the more modern theories about "natural law", as seen in
the thoughts of D’Entreves, Morris Cohen, and Luijpen.
Sorry for
my English, I learn it from Indonesian so it might need adjusting. Hope this
answer helps.
Source：
Wikipedia, Thomas
Aquinas, [Online], (Thomas
Aquinas - Wikipedia
Fra tidligere brevveksling med en venn: Du skrev: PS.
Holberg behandler ikke noe sted spesifikt dekalogen eller bibelen som kilde i
boken. Han nevner "de ti bud" et sted (av til sammen 3 tekststeder),
knyttet til at disse budene ikke er i strid med naturretten,
eller at naturloven, som han skriver "er uttrykt den hellige skrift,
særlig i de ti bud."
Kommentar: Her bekrefter du bare det jeg har sagt og
ment hele tiden. At han ikke «behandler osv», som du skriver, betyr at ikke han
andre steder ikke impliserer dekalogen etc. Du bruker denne infoen som et
argument, ser det ut for. Men et argument for – eller imot – men hva da?
Du skrev også:
"Det er Gud som har forordnet den naturlige loven
og innprentet den i menneskenes hjerter. Menneskene kan derfor ikke på noe
vis endre loven, men er for alltid forpliktet til å etterleve den. Loven kalles
alminnelig fordi den er gitt til alle, og kan forstås og oppfattes av naturens
lys. Skjønt den er klarere uttrykt i den hellige skrift, særlig i de ti bud.
"
Kommentar: Dette er grei skuring. Det er helt i takt
med det jeg har skrevet og ment tidligere. Det virker som om du bruker det som
et argument mot noe jeg har skrevet, Det får meg til å mistenke deg for ikke
helt å forstå hva jeg skriver, og at du ikke får med deg nyansene og mine
tilleggsmomenter eller supplerende og fullt mulige nye og informative vinkler,
hvis du forstår.
Som jeg skrev tidligere: Kommentar: Legg merke til ordet innstiftet
her. Hva er forskjellen fra innprentet? Disse to begrepene oversettes
litt ulik i ulike bibeloversettelser, f eks som «skrevet over menneskets
hjerte», og «skrevet i menneskets hjerte», gjerne sammenfatter som
«hjerteloven». Både Luther og Holberg sikter til denne loven som «naturloven»,
en lov som altså betegnes med mange ulike ord, men som alle smelter sammen i
konseptene rundt dekalogen.
Som du selv nevnte: "Den høye øvrighet må passe nøye
på at den naturlige lov ikke overtres. Denne lov er innstiftet i menneskenes
hjerter og gjentatt i de ti bud. Menneskelig ondskap er likefullt svært
utbredt. Og det viser seg at verken den naturlige lovens klare nyttevirkninger
eller frykten for Guds straff er tilstrekkelige faktorer til å holde onde
mennesker i tømme. Den høye øvrighet må derfor ved de borgerlige lover
tilkjennegi hvilken straff som ilegges den som overtrer naturens lov, enten når
man gjør noe som er forbudt eller unnlater å gjøre det som er påbudt."
Noe du ikke har svart på, er følgende:
Du sier du vet hva positiv lov er, ok, - er
dekalogen positiv lov? Er Konstitusjonen det?
Og: Er følgende eksempel et valid eksempel på hva det jeg
vil kalle en – i hvert potensiell - de lege ferenda- naturlig lov er for
noe?
I det fremtidige samfunn vil ved, vann og beitemarker,
- og retten til å fiske og jakte, være tilgjengelig for alle, slik det en gang
var. Avgifter og skatter vil være avskaffet. Ingen vil stå i gjeld til noen
besitter, noen herre eller prins; det vil ikke være noen etablert
statusforskjell eller rangordning og ingen vil ha noen bestemmelsesrett over
andre. Alle skal leve sammen som brødre og søstre og alle skal nyte de samme
friheter og gjøre samme eller tilsvarende arbeid som alle andre. Prinser, klerker
og sekulære, grever og riddere skal ikke eie med en vanlige folk, slik at alle
kan nyte etter behov.
De priviligerte vil så gjøre dagsarbeids på samme måte
som alle andre og slik tjene til sitt daglige brød. (s 228 i Millenium, Hans Böhm, rundt 1320 AD. Böhm spådde om
tusenårsrikets snarlige komme, basert på Naturlig Lov, Natural Law).
Og ta denne: Joakim Fiore,
d 1202:
Skriften inneholder så å si en skjult mening, ikke i
allegorisk forstand, men reelt, i forhold til naturen og det naturlige, så å
si. Allegori kan sies å være en eksegetisk metode for å avdekke Skriftens
hemmeligheter. Fiore’s metode fokuserte ikke på å avdekke disse hemmelighetene
kun for moralske og dogmatiske formål. I tillegg mente Fiore han hadde funnet
en ekstra nøkkel som tidligere ikke var prøvd. Den ville gi ham tilgang til å
forstå historiens utvikling og dermed også gi visse muligheter for å forutsi
fremtiden. Han mente å kunne se et mønster i historien basert på fortellingene
i Bibelen, særlig Daniel og Apokalypsen. Mønsteret dannet så grunnlag for å
kunne fremsi profetier, i stor detalj. Han betraktet historien som en utvikling
i tre faser: Den første alderen var Faderens alder, eller lovens alder, den
andre var Sønnens alder eller Evangeliets alder og den tredje alderen var Den
Hellige Ånds alder.
Den tredje alderen vil fremstå for dens forgjengere
som klart dagslys sammenlignet med lyset fra stjernene eller som høysommer
sammenlignet med vinter og vår.
Den første alderen brakte mye frykt og slit, den andre
brakte tro og søskenkjærlighet. Den tredje alderen ville bringe kjærlighet,
glede og frihet og en alder der Guds åpenbaringer ville skje i alle hjerter
direkte. ... Verden ville bli som ett eneste gedigent kloster hvor alle er
mediterende munker i mystisk ekstase og alle forent idet man synger lovsanger
til Gud.
Fiores tanker gjenoppsto, så å si, i filosofer som
Lessing, Schelling, Fichte, og til en viss grad hos Hegel, og hos Compte. (The
Pursuit of the Millenium, Cohn, s 108).
Kommentar: Mulig at du ikke ser relevansen i de to
ovennevnte eksemplene på rettstenkning. Men problematikken og utfordringene
blir derved ikke borte. Min venn unnlater å svare.
https://neitilislam.blogspot.com/2022/02/akademia-en-hengemyr-av-vantro-et.html
Se denne aktuelle beskrivelsen, som bedre passer til
beskrivelse av noe helt annet, men desto mer faretruende, tenk selv og
forestill deg riktig adresse:
https://www.facebook.com/share/p/17p8ep9Xrf/
Og denne, for all del:
https://neitilislam.blogspot.com/2025/03/nar-en-utenriksminister-gar-fra.html
Og:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/07/logisk-quizz-en-test-for-akademikere-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/03/hva-var-det-med-stalin-og-hva-er-det.html
Siden jeg har skrevet mye om hypermagi og hypermagikere
her på bloggen, kan det være nyttig å se litt på hva en universitetsprofessor –
Jone Salomonsen – skriver om magi – og f eks om metonomi,
som jeg skrev litt om i forrige postering (om bla Northrop Frye først,
her: https://neitilislam.blogspot.com/2026/01/tolkning-som-totem-hanvold-som-den.html
).
Salomonsen videre:
Å bearbeide følelser og opplevelser i dyp meditasjon kaller myto-poetene
for en magisk handling – fordi den forandringen som er foretatt på det indre,
symbolske planet kan få konsekvenser på det ytre, materielle plan i den
forstand at neste møte med … kan bli annerledes. Å samtale med en fantasifar
kan ha samme psykiske og fornyende effekt som om samtalen foregikk med den
virkelige far. Forholdet kan forbedres.
Myto-poetene forsøker å definere magi i et moderne
språk – for å gripe noe nærmest uforklarlig og fantastisk ved tilværelsen. … da
forsvinner noe av det gåtefulle … defineres gjerne som «psykoteknikk»; magi
oppfattes som et psykisk redskap, et middel til å oppnå noe annet … som en
intensjonell handling, eller kunsten å endre bevissthet med viljens hjelp.
Magien blir et eget symbolsystem med en egen språkfilosofi
og handlingsteori.
Magien ene prinsipp er metaforisk og forutsetter
likhet mellom symbol og virkelighet. Forandring på ett plan vil medføre
forandring på et annet plan. … hvis jeg lager et bilde som representerer en del
av virkeligheten og så i min bevissthet endrer noe av virkeligheten på det
symbolske planet, kan det få praktiske konsekvenser hvis det fører til at jeg
forandrer meg selv, - en indre mental handling med bevissthetsendring som mål.
Symbolet kan byttes ut.
Magiens andre prinsipp er metonymisk og forutsetter
at det fins en årsaksrelasjon mellom symbol og virkelighet. Bildet og
virkeligheten er her like materielle; Symbolet blir sett på som en likeverdig
del av en «materiell helhet». Når symbolet endres, endres virkeligheten.
Magi er en ytre handling uavhengig av min bevissthet, der
forandring skapes gjennom at symbolet selv berører virkelighetens krefter.
Symbolet her kan ikke byttes ut med et annet. Det er symboler selv som
forårsaker forandringen, ikke mennesket.
Hekser bruker ordmagi, eller erklæringen, en indre reise,
visualisering og bønn, praktisk magi for å oppnå materielle goder, eller
påvirke og helbrede andre, energetisk magi som arbeider med kroppens energier
og trans.
Det enkleste uttrykk for magi er ordmagi der det å uttale
visse ord får vesentlige konsekvenser for praktisk liv. Virkeligheten endrer
seg som følge av en verbal symbolisering.
F eks: -Vil du ha den som står ved din side til ektefelle?
Fra det øyeblikk er deres liv forandret …
Syndsforlatelse er bruk av magi: Presten taler og det skjer
– og ordmagien her ledsages av kraftmagi ved at det helles vann over barnets
hode. Dette er en magisk handling fordi ordene skaper det de utsier i og
gjennom vannet – man har gått over fra døden til livet. Alle som er døpt, har
fått den hellige ånd, enten de tror det eller ei … ikke fordi de regner seg som
kristne, men fordi de er døpt …
Jeg spør: Er Hellesveit mer eller mindre magiker og Hatlem
mindre eller mer magiker enn Hellestveit, og omvendt?
En annen teolog jeg får inderlig lyst til å sitere er R. C. Sproul (som
må sees i sammenheng med White og Geisler, som ja har tatt opp
tidligere). Sproul var med på Cambridge Declaration, se her: https://neitilislam.blogspot.com/2025/10/reformasjonen-som-imploderer-og.html
Sproul skriver i The Consequenses of Ideas,
fra 2000: … Logical positivism gave way to linguistic analysis. It seems that
the only valuable task left for philosophy is to explore the meaning and
function of language. … det presser imidlertid den teoretiske tanke inn
i en trang boks som skviser ut eller ekskluderer de grunnleggende spørsmålene –
ultimate issues – som stilles av metafysikere og har gjort det siden Antikken …
Valget i dag står ikke mellom Immanuel Kant og René
Descartes, eller mellom G W F Hegel og Søren Kierkegaard … vi må i stedet velge mellom Kant og Thomas Aquinas … til
den naturlige teologi i kristen metafysikk.
Jeg får lyst til å spørre Sproul hva han mener om Aquinas
når denne hevder: Gud kan ikke hate …
Hvorfor? Jo, fordi en perfekt person ikke hater, (God hates
nothing). Frye skriver: In St. Thomas’s metonymic context, such a proposition
is practically self-evident … he has to fall back on the general principple of
analogy. … when a metphorical tradition conflicts with the metonymic need for
conceptual and moral models, the tradition has to give way, s 11.
Et lite tips: Jesus sier til Nikodemus: The Wind bloweth
where it listet (wants/wills) … so is everyone that is born of the Spirit …
Frye: This is a metonymic translation … på gresk blir ordet pneuma brukt
om både ånd og vind … (Nikodemus hørte bare ordet pneuma). … In the metonymic phase
this sense of verbal magic is sublimated into quasi-magic inherent in sequence
og linear ordering. … Commentary becomes one of the leading metonymic genres …
and the traditional metaphorical images are used as illustrtions of a
conceptual argument …
https://neitilislam.blogspot.com/2020/09/charlie-i-love-you-more.html
Mer bla a om hva Gud ikke kan gjøre:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/08/6-synden-og-syndene-i-islam-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/treenigheten-nkkelen-til-vestens.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/dagens-dominerende-form-for-moralsk.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/emosjoner-er-kanskje-mer-eller-mindre.html
… Thomas av Aquinas etiske syn grunnlegges på hans
syn på Guds natur, på menneskets natur og på naturens struktur. Hans Gud var
den allmektige, allvitende, den all-gode og det helt enkle værende som allerede
var blitt beskrevet av de muslimske rasjonalistene. Han var selve
forutsetningen for alt liv. Han var imidlertid også Skriftens Gud, som «befant»
seg svært langt fra å være utenfor tid og rom og som grep inn aktivt i begge,
et værende som både var immanent og transcendent.
Ideen om Gud som værende både utenfor og innenfor rom og tid
var et like stort problem for Aquinas som for de muslimske filosofene. Aquinas
foreslo at Gud faktisk kunne handle tidløst for å bevirke resultater innenfor
tiden, et argument som får til og med den ellers til Aquinas så forståelsesfullt
innstilte Peter Vardy til å stusse. Han innrømmer at det er vanskelig å
forstå hva en tidløs handling skulle bety.
Spenningen mellom Aquinas to guder, mellom den helt
enkle (usammensatte) Gud og den kjærlige og aktive Gud i Skriftene, mellom
ideen om Gud som selve forutsetningen for tilværelsen og Gud som lovgiver og
dommer, ligger i selve hjertet av kristentroen. I islam ble denne spenningen
utladet bare til en viss grad i de ulike veier de muslimske rasjonalistene og
tradisjonalistene tok. Også i kristendommen fantes det en spenning mellom
rasjonalistiske og tradisjonalistiske strømninger, men spenningen dem imellom ble
ikke utladet slik at det ble et fullstendig skille mellom disse retningene,
slik det skjedde i islam, hvor det utsondret seg ulike teologiske systemer, men
ble værende i troens sentrum og hjerte. Den spenningen ble så en av kildene for
den senere forvandling av kristenheten og den sekulære tradisjonen som skulle
komme til å utvikle seg der i motsetning til islam. (Kennan Malik
s 151 f)
https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/ny-oversikt-stadig-ny-innsikt-islam.html
·
Allah's
navn i kontekst 4
·
Allah's
navn i kontekst 3
·
Allah's
navn i kontekst 2
·
Allah's
navn i kontekst 1
-
… (Når Aquinas mener det går an å tale positivt eller
bekreftende om Gud, - og den erkjennelse at språket i seg selv og via bruk kan
fortelle oss noe om hvem Gud er – så er dette en reaksjon på hva den jødiske
filosofen Maimonides mente, nemlig at Gud skulle være vis, god osv ut
fra menneskelige forestillinger. Språket kunne ikke romme noen realitet hva
angikk Guds attributter. Mennesker – bortsett fra åpenbaringen selv - , kan
ikke tale om Gud på annen måte enn metaforisk og allegorisk om Gud, «alt annet
språk lar seg ikke oversette til bokstavelig sannhet». Det er denne
tilnærmingen vi kaller via negativa.
Aquinas benekter univokalt språk i tale om Gud. Vi
kan si at mine foreldre elsker meg, men Gud elsker meg mer. Per er god, men Gud
er bedre enn Per. Men et slikt språk plasseres Gud omtrent i samme kategorien
som mennesket og dette er det som egentlig ikke lar seg gjøre. Heller ikke lar
det seg gjøre å snakke ekvivokalt om Gud, dvs med bruk av ord hvis
mening er helt forskjellige. For Aquinas er Gud Skaperen av universet og ut fra
dette slutter han at det foreligger en årsaksforbindelse mellom Gud og
universet. Gud er imidlertid helt Enkel og helt Annen, men det foreligger altså
en forbindelse. Ikke slik at Pers godhet ikke er knyttet til Guds godhet
på en eller annen analog måte, men denne godheten er ikke identiske med Guds
godhet og dessuten er Guds godhet ikke en veldig forstørrelse av Pers godhet,
den er grunnleggende forskjellig. Men det fins altså her en analogi mellom dem,
ifølge Aquinas.
Det har i de siste årene oppstått en interesse i teologiske
miljøer om hvorvidt Aquinas kunne likestille attributiv analogi
med proporsjonal analogi, men dette store tema må vi la ligge her, det
får være nok å si at utlegninger av Aquinas teorier om dette i ettertid har
forutsatt at Aquinas var en varm forkjemper for teologisk bruk av proporsjonal
analogi, men dette er blitt avvist på grunnlag av studier av historiske fakta.
Denne forskningen er skeptisk til å tillegge Aquinas uforbeholden
akseptasjon eller reelt fokus på påstander som følgende: En perfekt mus er å
oppfylle musens natur fullt og helt. Et godt menneske er et menneske som
oppfyller menneskets natur, dvs hva det vil så å være menneske - fullt ut.
Det påstås nå at Aquinas hovedanliggende var å
understreke hvor viktig det var å bruke attributiv analogi og ikke
proporsjonal analogi om Gud. På den måten unngår man å snakke eller tenke
om Gud på lignende måte man tenker om et slags overmenneske og slik degradere
Gud til ett objekt blant mange andre objekter – eller enkeltværender eller
enkeltvesener - her i verden og slik gjøre seg avhengig av en naiv
antropologisering eller antromorfisering av Gud. …
Og: Aquinas sier, ifølge Cavin Hyman s 68, at «being»
- væren – ikke er noe som Gud og mennesker «deler» eller har sammen – (på samme
måte, vil jeg legge til) - , det er heller slik at væren «er» bare for så
vidt som den utgår fra eller er skapt av Gud og bare slik blir Guds ontologiske
prioritet fastholdt.
Hvis mennesker og Gud delte den samme kvaliteten eller typen
av væren, ville Gud og hans skapninger være delaktig i en felles «genus», og dette
benekter Aquinas på det sterkeste: Gud er ikke et mål som står i forhold
til det som måles. Gud og mennesket hører ikke til den samme orden. All tale om
Gud er analogisk for bare slik vil et ontologisk skille mellom det guddommelige
og det menneskelige kunne blir respektert.
Se:
… Men en som ikke gikk av veien for å angripe al-Arabi på
det mest tydelige og konkrete, var ibn Taymiyya. I 1305, da den islamske
verden ble angrepet og nesten undergravd under de mongolske herjingene på den
tiden, hevdet han at al-Arabi hadde blendet den i dag så verdenskjente
sufi-poeten Rumi så til de grader at Rumi- på grunn av al-Arabi, altså -
ikke klarte å skjelne mellom Skaperen og skapningene, at han kunne se det
guddommelige til og med i en hund, en gris, og i urin og ekskrementer …
Han påsto også at al-Arabi ved å se enheten i alle ting
hadde forledet en viktig myndighetsperson til å tro at han hadde en guddommelig
rett til å ha sex med både sin mor og sin søster.
https://neitilislam.blogspot.com/2016/01/allah-hu-achbar-virkelig.html
Se posteringen fra årstall: 1111 Sigurd Jorsalferd
vender tilbake til Norge. Sicilia under Roger den 2.(1111-1154) blir en
kulturell smeltedigel hvor dokumenter avfattes både på Latin, Gresk og Arabisk.
Abu Hamid al-Gazhali dør: ”Å drepe dem som sier at
verden har eksistert i all evighet, - som f eks Aristoteles gjør -, at Allah
ikke kjenner enkelttingene, men bare universaliene, at det ikke fins noe
oppstandelse - er obligatorisk”. De som sier dette er mao. ikke muslimer.
Koranen er den eneste perfekte bok og ingen annen er nødvendig. Religiøs
sannhet kan bare finnes gjennom ekstatisk erfaring, ikke ved å hengi seg til
form og fornuft.
Jfr. Koranen 5, 64: ”Jødene sier at Allah’s
hånd er bundet, … må de forbannes …, på ingen måte, Allah gjør som han vil”.
Om jihad:
Al-Ghazali,d. 1111,: “… one must go on jihad (i.e. warlike razzias or
raids) at least once a year ... one may use a catapult against them
[non-Muslims] when they are in a fortress, even if among them are women and
children. One may set fire to them and/or drown them ... If a person of the Ahl
al-Kitab [People of The Book – Jews and Christians, typically] is enslaved, his
marriage is [automatically] revoked … and his wife becomes the rightful
property of a Muslim. One may cut down their trees ... One must destroy
their useless books. Jihadis may take as booty whatever they decide ... the
Jihadis may steal as much food as they need ...”, (iflg hadith).
Thomas Aquinas (1224-1274): Guds vilje er
bundet av naturlovene i skaperverket, (potensia ordinata). Gud vil det
gode fordi det er godt.
Jesus Kristus: ”Ingen er god uten Gud!”. Markus 10.18.
Muslimen Ghazali anser filosofi som et verk av Satan.
Han benekter enhver tanke om kausalitet. Hver gang Allah vil at mennesket skal
gjøre noe, så skaper Han både selve handlingen, grunnen til den og følgene.
Hele følgerekken i f eks en mord-prosess, bestemmes av Allah, helt fra det at f
eks kniven lages til den løftes over offeret og til mordet er fullført.
Musikk utgjør for Ghazali en kraftig innflytelse på
menneskets hjerte. Bruk av musikk må derfor reguleres. Se:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/11/islam-angrep-pa-dar-al-harb-krigens-hus.html
For å angi
noe av grunnproblemet her, vil jeg gjengi noen notater jeg gjorde meg for lenge
siden:
Men først:
https://neitilislam.blogspot.com/2025/11/new-york-faller-og-bhatti-psykopat.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/emosjelle-dramtikere-uten-sans-for.html
Så til
«notater i notatform» for enkelthetens skyld, vil mange si:
Psychomachia – sjelekampen i Middelalderen, med
møblering av det menneskelige sjeleliv med en rekke selvstendige krefter som f
eks vrede, kjærlighet osv.
Renessanseantropologi
–fra det tredelte og
det selvbestemmende menneske til det mottakelige objekt.
Originea: Synden bevirker en svekkelse i vårt
rasjonelle overblikk og medfører accidentia
– sløvhet.
Accadia – sløvhet som griper det menneske som
selv er utstyrt med krefter og vilje.
Melankoli – overfaller et menneske, som er som
et speil, som kun kan fremvise det som viser seg i det. Hvis flere ting, så
melankolsk. Melankoliens og retorikkens menneske er det utleverte menneske
– hvoretter tro må bli et nøkkelbegrep.
Luther: Ordet som "ein ewiger Gott und
nicht ein Kreatur". Både
forskjellig og samme.
Ordet er ikke
en tom vind som bringer hele det guddommelige vesen med seg. I motsetning til f
eks Thomas Aquinas som ville skape en mathesis logos, et matematisk språk, - frigjøring fra språket.
Augustin: Det å finne betegnelse for noe vi
kjenner i forveien.
Platon: Via erindring Augustin: Utenfra, via
helligånden.
Luther: Det åndelige regimente =
"Hørreich". Det verdslige regimente ="Ein sehreich".
(ordet er blitt kjød). Verbum increatum.
Sannheten kommer man til ved å høre det lydige ord og … intet ville av uten
Jesus Kristus – korsfestet. Ingen sokratisk situasjon hvor språk og samtale kan
hjelpe frem en erkjennelse.
Thomas: Troen er en habitus, en
egenskap som er kommet i stand etter den guddommelige nåde. Den har en fides informis.
Luther: Erfare - erfahren -
, føle – fuhlen - , empfinden, og forstå, intelligere. Forstå = sentire,
sanse, begripe, vurdering, intuisjon. Sensus
proprius hindrer at man hører evangeliets ord. Intelligere går mot å
motta, - ikke utvikle.
Kjød er
opprør mot Gud, både legemlig og åndelig. Ved kjødet betegnes hele mennesket og
ved ånden hele mennesket. Verken det ytre eller indre mennesket eller det gamle
eller det nye mennesket adskilles ved kropp og sjel, men i kraft av følelsen, sed iuxta affectus.
Augustin: Et menneske er sine følelser, men
hos Luther ikke som drift eller begjær, men som erfaring, som kommer utenfra.
Luther: Ikke menneskets sjel som skaper
affekten, men objektet. " – finner han i sitt hjerte tillit til at
gjerningene behager Gud om så det er å plukke et halmstrå, så er handlingen
god. Tviler han, er den ikke god om den så besto i å vekke opp døde eller
brenne seg selv i hjel".
Om Rom. 8. 55
ff: Kjød betegner ikke det legemlige (eller kjød er lyst), men opprør mot Gud.
(Det åndelige består ikke nødvendigvis av from dyrkelse av Gud. Ved kjødet
betegnes hele mennesket og ved ånden også hele mennesket, verken det ytre eller
det indre eller det gamle eller det nye adskilles fra hinanden ved kjødet, av
skillet mellom sjel og kropp, men i kraft av følelsen (sed iexta affectus). Affectus ikke bestemt som drift eller
begjær, som hos Augustin, men som erfaring som kommer utenfra. "Incurvatus in se ipsum" – innkrøkt
i seg selv, som Narcissus i speilet og altså gjenstandsbestemt utenfra.
Hjertet
forstår ut fra Helligåndens bevegelse –
cor ex mortu Spiritu sancti intelligit.
Luther: Ikke de rette følelser, men det rett
gudsforhold. Følelse av mindreverd har sin årsak i mindreverdet, men ydmykhet
likevel en negativt positiv funksjon.
I kjølvannet
av Karl Barth: Avvisning av affekt og følelser - også hos moderne lutherforskere.
Barth: Mennesket kun et hulrom, kan intet
av seg selv.
Luther utelukker ikke den antropologiske
eller psykologiske horisont, det gjelder ikke bare menneskets forhold til Gud,
men hele mennesket situasjon i alle forhold.
Grundtvigs omformulering av rettferdigheten:
Rettferdig av Guds ord.
Luther: "Troen er en så levende,
skapende, virksom og mektig ting at det er umulig at den ikke bestandig skulle
utrette noe godt. Den spør ikke om det er gode gjerninger å utføre, nei, før
den spør, har den allere gjort det … slik at det er umulig å skille den fra
gjerningene …".
Håp, tro og
kjærlighet ikke adskilt. Troen kilden til et muntert, fritt og villig liv, som
vil tjene nesten for ingenting. ("Bør" unødvendig?)
Om Den
trællbundne vilje: Augustin, tilbake til Platon: Det gode er værende, det
onde er negasjonen, det ikke-værende.
Guds praescientia – forutviten
– predestinatio – forutbestemmelsen.
Gud visste at Judas ville forråde, men han hadde likevel bestemt det. Gud har
bestemt forskjell på godt og vondt, men ikke skapt det.
Thomas: Mennesket skapt i Guds bilde, Gud er
fri, da må også mennesket være det. Ikke tapt ved syndefallet. Appetitus voluntatis gjør at mennesket
må strebe etter det gode, beatitudo.
Gratia som middel mot syndens hemmende
virksomhet.
Kontingens: Det som kunne ha vært annerledes, det
som både kan være og ikke-være, quod
potest et non esse.
Pelagius,
Augustin og Middelalderen: Antropologien bestemmer teologien, ikke omvendt.
Luther: «… ville jeg nødig at den frie vilje
skulle gis meg, eller noe jeg kunne arbeide på min egen frelse med, for
samvittigheten min ville aldri, selv om jeg skulle leve evig, kunne overbevise
meg om hvor mye jeg skulle gjøre for å gjøre Gud tilfreds. Folk skal ikke
bekymre seg over sin egen frelse»!
" – ved
at den svake Kr. skal vokse seg sterk i meg". Å tro er ikke bare å være en
kristen, men å være Kristus selv. (Lindhardt).
Kristus
lidelseshistorie: Alle dør i den identitet (følelse, ita affectus) og stiger med Ham ned i helvete. Og likedan stiger
man opp til himmelen med Ham. Kristus og sjelen blir ett legeme – Ef. 5. 30.
Ordet er rent
og godt og gjør den som henger ved det ren og god. Hvis Gud har fri vilje,
utelukker det at mennesket har det, fordi det alltid vil være underlagt Hans
allmakt. Gud virker alt i alle og står også bak det onde, selv om Han ikke vet
hvordan.
Scopus-lesning med tanke på Skriftens hensikt,
sikte. Scriptura sui interpres.
Den
historiske eller bokstavelige metode – Sensu
litteralis/historicus.
Den moralske
eller tropologiske: Tropologicus.
Den
allegoriske: Allegoricus.
Den mytiske
eller anagogiske: Mysticus/Anagogicus.
Anagen – løfte sg opp.
Den
allegoriske fortolkningsmetode burde heller betraktes som symbolsk.
Augustin: Alle skapte ting er symboler som
viser hen på Gud. En allegorisk erkjennelsesskapende effekt ligger i spenningen
mellom to kjente faktorer, ikke i at man med noe peker på noe ukjent. Symbolet
åpner seg for den benådede (beåndede?) iakttaker med de særlige åndelige
forutsetninger, mens allegorien er åpen for enhver.
Aristoteles: Allegorien er en utstrakt
metafor. Metaforen sammenstiller to
kjente ting, (som allegorien).
Romantikken: Den virkelig som symbolet bærer i seg
og går ut over språkets muligheter
og kan bare
anes, i poesien.
Jyhlichers
lignelsesbegrep: Matt
21. 33 om de utro vingårdmennene er utenkelige Jesu-ord fordi den lignelsen er
allegorisk! Allegorien som mindreverdig! Vil unngå enhver misforståelse!
Jyhlicher er både symbolist og nominalist og
tror at vi har en virkelighet som vi kjenner utenfor språket. Språket kan bare
fortelle om noe vi på forhånd kjenner til. Lignelsen sammenlignes med det
matematiske bevis, språket blir uvederheftig. Matematikk viser oss hvordan
virkeligheten virkelig er og appellerer til vår fornuft. Lignelsen ligner
symbolet idet den er umiddelbar i motsetning til allegorien, som er kunstig.
Rousseau: Å bedømme et menneske på dets verker
er som å dømme mennesket på dets kadaver. Tingene og mennesket er noe mer enn
det vi kan si om dem, - symbolisme og nominalisme.
Lindhardt: Vi går ikke utover språket og til
saken selv i verken metafor eller andre sammenligninger. Virkeligheten har vi
slik den kommer til orde i våre beskrivelser, bildet etc.
Luther: Språkforståelse: Tegnet/bildet er
identisk med selv.
Virkeligheten - hoc
est. Språket ikke en gåte eller en kode som man skulle trenge en nøkkel til
å finne ut av.
Svermerisk: Brød og vin som knute på fingeren,
for å minnes. Brød og vin kun ytre tilfeldige tegn på den ikkevisuelle og
ikkespråklige virkelighet som man kjenner på forhånd via Den hellige Ånd.
Hoc est – påstand om virkeligheten, har ikke
henvisnings eller symbolkarakter."Det nye testamentet er skjenket av nåde
og tilgivelse for synder, dvs. det rette evangelium. Det handler
ikke om nåden
og tilgivelsen, men er identisk med dette selv.
Grundtvig: Ordet som skaper det det nevner.
Jeg lover,
døper, testamenter henviser ikke til en virkelighet utenfor utsagnet;
uttalelsen skaper den virkelighet som utsies: Performativt utsagn. En
språkhandling. I retorikken er alle utsagn performative og vil endre
situasjonen. Elektrisiteten er ikke mer elektrisk på kraftverket enn i lampen.
Virkelighet og språk ikke to forskjellige ting.
Synekdote: Medforståelse. Den forkorter av
kommunikasjonsmessige grunner, - symbolet av ontologiske grunner. Den
virkelighet som symbolet har fatt i, kan ikke helt ut uttrykkes i språket.
Testamentet er ikke selve papiret.
Hoc
est (dette er mitt legeme) =Synekdote.
"En
sofist kan ikke tro det, men den som kjenner den likefremme bruken av skriften,
tar ikke feil, og for ham er det lett å forstå". Synekdote-figuren retter
alt riktig opp, den figur som regjerer mektig, ikke alene i Skriften, men i
alle språk".
Synekdoten henviser ikke til noe annet, men
beskriver det forhold det er tale om. Som et håndtrykk eller et kjærtegn er
vennskap og kjærlighet og ikke bare betyr det.
Luther: "Jeg vet ikke hvordan det kan
være at den figurlige billedlige tale har en slik kraft, den trenger så kraftig
inn i sinnet og beveger det at alle må ha lyst til å tale i bilder".
"For om
Kristus var gitt oss tusen ganger, ville det ha vært forgjeves om ikke Guds ord
kom og delte ut og skjenket det meg og sa: Det skal være ditt, ta og behold
det."
Det sagte er ikke en etterretningssak, men en
personlig meddelelse av ytterste viktighet. Alt som er viktig, må uttrykkes i pro
nobis: For oss eller i " "fyhr sich"- kategorier.
Kirkegaard: Evangeliet skal leses som et brev
fra den elskede. Historien er ikke fakta, men fortelling, (slik humanistene
oppdaget det).
"Da
Kristus ble ofret for vår skyld, ble han en metafor gjort til synd".
Synden ble altså virkelig overført -metafor- til Kristus.
Spiritus latet in lettera – ånden er skjult i bokstaven.
Prenter,
Pedersen:
Forutsetningen for å forstå ordene, er at man har ånden – cognitorerum for cognito verbum. Nominalisme. For Luther følges alltid ord og ånd ad. Det
endelige språket kan romme Guds ånd – finitum
capax infiniti.
"De ytre
ting, ord og sakrament må komme først, og de indre, ånd og tro, kommer deretter
og kommer gjennom det ytre. Han har altså besluttet å ikke gi noen de indre
gaver uten gjennom det ytre. Han vil nemlig ikke gi noen ånden og troen uten
det ytre ord ytre ord og tegn …".
"Mystikeren
kjeder seg mens de venter på at ånden skal komme over dem … ".
Det fins
ingen naken Gud. Den skjulte gud er det han er utenfor ordene. Vi kan holde oss
til ordene og se bort fra hans uransakelige vilje. Alle skriftens deler må
oppfattes som om de handlet om Kristus, enten billedlig eller likefremt.
Avvisningen
av qvadriga: Ikke et oppgjør med
billedtalen, men avvisning av Skriftenes flertydighet, - et forsøk på å sikre
at mennesket når det gjelder frelsen skal vite at det har noe å holde seg til.
"Wir kommen gleichsam zu Spæht, wenn wir wissen
wollen was wir glauben sollen".
Rom 8. 55 ff Luther: Kjød betegner ikke det
legemlige (eller kjød-lyst), men opprør mot Gud.
Det åndelige regimente består ikke nødvendigvis av from
dyrkelse av Gud. Ved kjødet betegnes hele mennesket og ved ånden også hele
mennesket. Verken det ytre eller det indre eller det gamle eller det nye
menneske adskilles fra hinanden ved kjødet av skillet mellom ånd og kropp, men
i kraft av følelsen – sed intra affectus.
Affectus ikke bestemt som drift eller begjær, som hos Augustin,
men som erfaring som kommer utenfra. Incurvetus in es ipsum=innkrøket i
seg selv, som Narcissos i speilet og derfor gjenstandsbestemt utenfra.
Hjertet forstår utfra Helligåndens bevegelse= cor ex motu Spiritus sancti intelligit.
Diverse aktuelt:
https://www.facebook.com/share/1AXv9PWi5B/
https://youtube.com/watch?v=FbNnkaI-OOI&si=YpI4d99_kKKqKmgz
http://neitilislam.blogspot.com/2025/08/mer-om-sion-3-palestinerne-var-ulovlige.html
Ayan:
https://youtube.com/watch?v=D953KiBWBJs&si=7j7OTL-petbWRo1h
Nærmere om:
Metonymi (av gr. meta, «etter» og onoma,
«navn») er i retorikken
en trope der en bruker et ord som i betydning står
nær det ordet som ville beskrive forholdet eksakt, f.eks. når vi ber om «en
kaffe» istedenfor «en kopp kaffe». … står for det abstrakte («vinne gull» er en
konkretisering), en person kan stå for et kollektiv («Hitler invaderte Polen»),
forfatter i stedet for verk («lese Ibsen») eller emballasje/beholder kan stå
for innholdet («plukke et spann bær»).[3] …
Metonymi skiller seg fra metafor ved at
den opererer med nærhet, eller en fast sammenheng mellom to ulike innhold av et
uttrykk, mens en metafor baserer seg på en form for likhet, assoiasjon eller
fri sammenligning. Metonymi forutsetter som regel en reell forbindelse.[5][6]
Metonymien overfører ikke egenskaper fra ett område til et annet, slik
metaforen gjør. I stedet overfører den assosiasjoner, og gir et vink i retning
av det som eksakt menes.
Noen vanlige typer:[1]
- Romlig
metonymi
- Tidsmetonymi
- Subjekt-objekt-metonymi
- Attribusjon
- Ikonisk
metonymi
- Synekdoke
regnes ofte ikke som en metonymi
o Overføring fra del til helhet, for eksempel «hode» om kloke
personer
o Overføring fra helhet til del (latin: totum pro parte),
for eksempel kan «Norge» betegne en delegasjon eller et idrettslag
Eksempler på metonymier er:
- «Du
finner Henrik Ibsen på øverste hylle».
- «Slottet
har avgjort at forlovelsen skal offentliggjøres».
Metonymier kan også brukes som en pars pro toto (del av det
hele). Et eksempel på dette var da samene satte opp en lavvo foran det
norske Stortinget midt på 1970-tallet. Lavvoen ble da et symbol på hele samekulturen fordi
den var en del av den
https://no.wikipedia.org/wiki/Metonymi
Metaforer er ord, språklige uttrykk
eller ulike former for billedspråk som brukes med overført betydning. Det vil
si at en skriver eller snakker om én ting for å uttrykke en annen ting. En
metafor er en sammenligning
der sammenligningsordet ikke er med.
Metaforens egentlige betydning kan være mer eller mindre
skjult for uinnvidde. Betegnelsen kommer fra det greske
meta, «over, mellom», og pherein, «bære».
Begrepet anvendes også om stilfigur (latin comparatio)
som i norsk betydning blir «sammenligning» eller «metafor». I henhold til
klassiske regler består sammenligningen av tre deler: første og andre
sammenligningsledd, og dertil kommer det tredje (latin tertium
comparationis) som er det når de to første ligner på hverandre.
Metaforen er nært beslektet med tropen simile, men
mangler ordet som åpent tilkjennegir at det dreier seg om en sammenligning. Grammatisk
framstår metaforen på flere måter: …
Alle disse eksemplene overfører betydningen av ord eller
uttrykk fra ett felt til et annet, for eksempel fra noe
menneskelig til noe ikke-menneskelig eller omvendt.
Metaforer er svært utbredt i daglig uttrykksmåte i alle språk. En
metafor som er så utbredt i dagligspråket at vi ikke lenger oppfatter den som
en metafor («tida går», «bordben») kalles en død metafor og er en form
for klisjé.
Retorikk
I retorikken, det vil si talekunsten, betegnet en trope
som overfører påstått betydning fra ett område til et annet. Når forfatteren Rolf
Jacobsen i diktet
En matt rute snakker om «skrivemaskinenes stormvær i rummet», overføres
naturkreftenes voldsomhet til kontorlandskapet, og gir dette en
tilleggsdimensjon av hektisk travelhet.
I.A. Richards innførte i The
Philosophy of Rhetoric (1936) termene tenor og vehicle om de
to leddene i metaforen. I eksemplet ovenfor er stormværet vehicle
(«bildeleddet») som overfører betydning til tenor («saksleddet»),
skrivemaskinene. Mellom de to leddene ligger et uuttalt og underforstått ledd,
den vedvarende strømmen av lyd. Dette leddet kalles i retorikken for tertium
comparationis – «ground» i Richards' terminologier.
https://no.wikipedia.org/wiki/Metafor
Synekdoke betegner i retorikken en trope
der:
- en
del erstatter det hele (pars pro toto): «mange hender i arbeid»
- helheten
står for en enkelt del (totum pro parte): «politiet arresterte
mannen»
- et
abstrakt står for noe konkret: «hele bedriften spiser lunsj» …
https://no.wikipedia.org/wiki/Synekdoke
-
https://sv.wikipedia.org/wiki/Stilfigur
:
Trop är ett begrepp inom retoriken
innefattande en rad olika språkliga medel av semantisk
karaktär. Troperna är skilda från figurerna som fungerar mer i kraft av sin
form.
Definition
Trop kommer från det antika
grekiska τρόπος, tropos, med översättning
"vridning"/"vändning".[1]
Inom retoriken betecknar trop ett bildligt uttryck. Tropen är ett uttryck som
förändrar ordens vanliga mening och framställer dem som något annat. Syftet med
troper är att få lyssnaren att se saker med nya ögon och att närma sig talarens
verklighetsuppfattning.[2]
Historia
Troper är indelade i fyra huvudtroper. Man kan härleda
uppdelningen till Pierre de la Ramée. Däremot är det den
italienske filosofen och retorikern Giambattista
Vicos verk Den nya vetenskapen (1744) som främst är känd för sin
uppdelning av troper. Vico laborerar med fyra huvudtroper, under vilka andra
typer av troper kategoriseras.[1]
Uppdelningen i modern retorikhistoria har Kenneth
Burke tagit upp; han kallar de fyra troperna ”the four master tropes”: metafor, metonymi, synekdoke
och ironi.[3]
Tropers funktion
Troper är ofta nära förknippade med partesmodellens
tredje steg elocutio.
Elocutio är den språkliga utformningen av ett tal eller en text.[4]
Att smycka sin text med troper är inte ovanligt, men retorikens främsta syfte
med bruk av troper är att använda dem rationellt och taktiskt. Retorn använder
troper för att uppnå ett särskilt syfte.[5]
Exempel på funktion
Pedagogiskt
Troper förtydligar eller förklarar. Växthuseffekten är ett exempel på en trop som används
för att förklara något mycket mer komplext. Tropen förklarar att den globala uppvärmningen fungerar som ett växthus,
vilket förtydligar processen av global uppvärmning.[6]
Utsmyckning av text
Att smycka texter med troper är inte enbart vackert utan
uppnår ofta ett särskilt syfte. Dels skapar man en större variation i språket
vilket minskar risken för tristess.[7]
Vi kan även genom troper välja vilka känslor vi vill ska synas i text eller
tal. Genom att beskriva den vi älskar som en ros
väcker vi en känsla genom att visa bilden vi liknar den vi älskar. Bilden av en
ros väcker känslor som sedan förstärker känslor för det den liknas med. Likaså
när det gäller att förminska känslor. Genom att låta det konkreta göras om till
något abstrakt dämpas känslorna.[8]
Exempel på troper
- Livet
är som en väg (liknelse)
- Han
är en riktig buffel (metafor)
- Jag
läser Marklund. (metonymi)
- Han
är en riktig dörrmatta (metafor)
https://sv.wikipedia.org/wiki/Trop_(retorik)
-
Figurer eller retoriske figurer er i retorikken
betegnelsen på en billedlig bruk av språket som avviker fra normal, dagligdags
språkbruk.
Ordet kommer fra lat. figura, som betyr «skikkelse».
Figurer er beslekta med troper, men mens troper virker på enkeltordsnivå,
virker figurer på setnings- eller tekstnivå.
Klassiske og nyere retorikere har klassifisert og navnsatt
en lang rekke figurer. Blant de vanligste er:
Se om Frye og metonomy her, del 3:
https://neitilislam.blogspot.com/2026/01/tolkning-som-totem-hanvold-som-den.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/11/ligger-folkemord-iboende-i-islam.html
https://neitilislam.blogspot.com/2016/12/bertrand-russel-m-fl-parafrase-fiksjon.html
The Palestinian Delusion, Robert Spencer, 2019.
https://neitilislam.blogspot.com/2024/12/frykter-du-deportasjon-av-muslimer-i.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/12/den-norske-kirke-ikke-lenger-helt-norsk.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/03/opplysningen-tilfangetatt-frihet.html
Veldig fyldig bakgrunnsstoff:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/ny-oversikt-stadig-ny-innsikt-islam.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/08/mellomkirkelig-rad-et-rad-besatt-av.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/08/o-k-tveit-norge-en-forrdernasjon.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/05/nrk-og-domstolen-i-haag-like-begredelige.html
sion 7: sion 3:
https://neitilislam.blogspot.com/2025/08/mer-om-sion-3-palestinerne-var-ulovlige.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/08/med-ye-pa-sion-sengsvoll-og-hatlem.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/05/nrk-og-domstolen-i-haag-like-begredelige.html
https://neitilislam.blogspot.com/2015/04/sanne-konspirasjonsteorier-baghdadi-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/11/makt-bak-begrunnet-og-rettferdig-hap.html
Spencer:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/01/jihad-nar-far-vi-nok-av-det.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/04/tror-du-ikke-pa-jesus-tro-du-ikke-pa.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/07/nar-de-moralsk-overlegne-vil-delegge-en.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/07/nar-koranen-kommer-og-tar-dem-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/den-nye-private-overguden-det-har.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/07/menneskeverd-og-natur-rett-pa.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/sitatene-som-avslrer-vestens-diabolske.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/04/fundamentet-er-undergrav-og-ordene-drept.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/12/nrk-har-mistet-kompasset-i-kompass.html
https://neitilislam.blogspot.com/2010/12/islams-rasjonalitet.html
Aquinas: Gud kan ikke hate. To guder? Athen og
Jerusalem?
https://neitilislam.blogspot.com/2016/01/allah-hu-achbar-virkelig.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/10/10-synden-og-syndene-i-islam-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/12/14-synden-og-synden-i-kristendom-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/05/hanvold-nietzsche-og-maslow-m-fl-en-nr.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/02/kan-de-gode-bli-demonisert-om-bl.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/07/frsteprinsippene.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/er-alle-troer-like-tolerante-eller-like.html
Geisler, Aquinas, tro
https://neitilislam.blogspot.com/2021/11/nar-gud-gud-og-allah-diskuteres-i-den.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/personlighetstest-kommer-du-noen-gang.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/10/10-synden-og-syndene-i-islam-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/09/fjern-sikkerhetsbeltet-vi-er-i-ferd-med.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/04/ukraina-og-den-kristne-avisen-dagen-i.html
Aquinas nede på siden, Brian Davies:
https://neitilislam.blogspot.com/2025/02/inger-igjen-beklager-ber-intenst.html
Feilslutninger:
https://neitilislam.blogspot.com/2012/08/multikulturalisme-og-sannhet.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/09/religion-og-psykologi-definisjoner.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/01/tilstanden-hvias-dramet-og-tragedien.html
https://neitilislam.blogspot.com/2018/03/terje-tvedt-det-internasjonale.html
https://www.google.com/search?q=naturalistic+fallacy+definition&client=firefox-b&hs=9SFp&sca_esv=fc9cc7141bd3a5ec&dcr=0&sxsrf=ANbL-n5Zn33KOGhGvQI95P23cmH6EVTShw%3A1769616924420&source=hp&ei=HDZ6afvJF4ikwPAPlq6bkAQ&iflsig=AFdpzrgAAAAAaXpELHF8JjVcsMygsOgKqHN0aBe60k1n&oq=naturalistic+fallacy&gs_lp=Egdnd3Mtd2l6IhRuYXR1cmFsaXN0aWMgZmFsbGFjeSoCCAEyBRAAGIAEMgUQABiABDIFEAAYgAQyBRAAGIAEMgUQABiABDIFEAAYgAQyBRAAGIAEMgUQABiABDIFEAAYgAQyBRAAGIAESLtYUOIDWKNDcAJ4AJABAJgBZKABlQuqAQQyMC4xuAEByAEA-AEBmAIWoAKNDKgCAMICCxAuGIAEGNEDGMcBwgIFEC4YgATCAgsQLhiABBjHARivAcICCBAAGIAEGMkDmAMD8QVEQAEpCo5_l5IHBDIxLjGgB4XCAbIHBDIwLjG4B4gMwgcIMC41LjE2LjHIB1OACAA&sclient=gws-wiz
https://neitilislam.blogspot.com/2021/11/om-hvorfor-vi-apner-for-mer-og-mer-makt.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/11/kant-luther-og-islamske-jurister-for.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/11/11-synden-og-syndene-i-islam-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/11/11-synden-og-syndene-i-kristendom-og.html
Lovens makt av Jacques Derrida,
1994, Spartacus.
Ang. Okkupasjonen:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/03/okkupasjonen-lovlig-og-ikke-ulovlig.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/gaza-hva-som-star-pa-spill-om-en.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/04/jerusalem-prayer-breakfast-med-john.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/06/skal-tapstall-malt-lidelse-og-et.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/09/livsfarlig-farvann-forut-som-vil-redde.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/01/stormingen-av-kongressen-fr-i-og-med-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2018/03/terje-tvedt-det-internasjonale.html
https://neitilislam.blogspot.com/2012/06/gule-oikofascist.html
https://neitilislam.blogspot.com/2017/12/nade-i-islam-id-eid-og-jule-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2018/06/tilfyelser-om-hypermagi-og-hypermoral.html
https://neitilislam.blogspot.com/2018/05/naden-i-islam-og-i-kristendommen-en.html
Sproul:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/02/om-endetiden-og-guds-to-viljer.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/03/om-en-metafysikk-i-krigens-tid.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/11/heksebrenniing-og-koran-brenning.html
10 commandments:
https://neitilislam.blogspot.com/2025/05/oppladning-til-neste-postering-sproul-m.html
Mer om tidsånden og våre dagers naive og snevre juss; om Derrida, absoluttene og den gjennomgripende dekonstruksjon:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/05/farlig-farvann-presupposisjonell.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/02/om-hvorfor-trump-vant-heldig-vis-for.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/01/hvorfor-tapte-ikke-trump.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/02/er-du-spr-kan-du-avtale-gud.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/om-borgerkrig-puritanere-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/hva-er-tro-hva-er-frihet-det-store.html
:om bl a Hjerteloven:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/04/fundamentet-er-undergrav-og-ordene-drept.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/03/syke-karismatikere-fins-dom.html
