Følgende bolk er en avskrift, uten hensyn til rettskriving, fra et radioprogram fra for noen dager siden der Hilde Sandvik deltok sammen med bl a filosof Henrik Syse, med Magnus Berge som programleder/debattstyrar. Programmet er nærmest ubevisst programmert til å vise oss den norske tilstanden …
Jeg finner ikke programposten igjen på nettet og husker ikke tittelen på programmet, for bare noen dager siden.
Som innlending kan den med behov for sannhet og utvikling eller dekonstruksjon, kanskje høre Hilde Sandvik på et annet program der hun forteller om sin pure ungdom som sterkt religiøs, må man vel kunne si, hvis ikke altfor religiøs, vil nå jeg si. Man kan undre seg på hvordan hun kom fra det med livet i behold. Hør denne:
Så til programmet:
Hilde Sandvik: … og eg sitte her, Håkon, som fortelle om din frelsesglød, den har eg hatt, og den kjenne eg igjen, men det eg og kjenne igjen er at de frelste i øyeblikket bevege seg inn i et autoritativt landskap i stadig fleir … vi ser det i USA, ser de og i Europa, Ungarn, Polen, Italia, og … me bevega oss inn i en konservativ forståelse, og ikkje i den forstand Henrik Syse meina, men en maktautoritær … med troen som overbygning, og det skremme meg veldig … (salen klapper) …
-Du skriv, denne makten kler seg i godhetens navn, skrive du … «jeg vet hvor forlokkende det e» … mange oppfatta det sånn at du ga religionen skulda for alt som er elendig i verda … det var ikkje religionsfridomen du ville til livs … tvert om, det må du forklare ...
Hilde: Uhm, den truande vende seg mot Gud i sitt lønnkammer, ein går inn og ber og ber, kanskje og om frelse, men makten vil fortelle deg at du er en synder … og eg syns det er interessant at du Håkon, når du snakke om å bli radikalisert på Tiktok og … ditt møte med Billy Graham, det er nesten som å sitta i et vekkelsesmøte i Suldal då eg va 12 år, … endelig er det nogen som fortelle meg sannheten, men i den forklaringen så ligger det en forklaring som sie at du e ein synder, og det i seg sjøl er heller ikkje noge negativt, me har kanskje alle behov for å bli peikt den fingeren mot, men i det øyeblikket det bli en makt, … Graham meinte f eks at homofilt samliv var Stans verk, han støtta Putin om LTGBTH, og det e en del av sannheten, og det e då … det er en reversering av de fromhetsretninger som DnK har bedt om tilgivelse for, og det bli nå over hele verden den synden som ikkje kan tolererast, (klapp fra salen) …
NRK: -Håkon, ka mene du om vere 24 år og bli dratt i dette store, skremmande bilde som Hilde drar opp … at du står i fare for å bli et instrument for illiberale verdiar, i et nærmast storpolitisk spel … ?
Håkon: Det er klart at dette er vanskelige ting, som me må snakke om, og det … hvis ein gjer noko i hat, fordi en vil noken noke vondt, så er det ikkje frå Gud, tror eg … det er utrolig vanskelig, eg sitte ikkje på alle svara her …
-Men kan du la deg døype i en pinsemenighet (Hilde hugger inn: Ikke pinsemeninghet, men Indremisjon, eg veit kva Salem (Salen?) er, he, he …
-Kan du la deg døype uten å vere avklart i disse spørsmåla …
Håkon: Eg vil la meg døype for Jesus, det e eg absolutt klar på …
Hilde: Eg hadde ein jakke kor det sto Joh 3. 16 på, … ei venninne ville låna den, på Vidaregåande, eg gav henne den … kanskje eg kunne frelse henne, at hun gjekk med denne jakka …
NRK: Du, Syse, las Hildes kronikk, og du laga ei radioandakt du kalla Blikket … ka va ditt tek på dette?
Syse: … hun (Hilde) skriver om noe viktig, går rett inn i noen trender i våt tid … når du får kritikk, skal du ta det som en komplemang (et kompliment?), normalt … (klapp fra salen) … et blikk som sier til andre at jeg vet noe du ikke vet … jeg har noe som gjør meg annerledes enn deg, og jeg vil fortelle deg og hvis du ikke blir med meg inn i det blikket, så er det noe gærnt med deg … det er et farlig blikk … jeg er glad for å høre du si at du skal døpes, … Jesus budskap er fantastisk, men i det øyeblikket … det vi som har autoriteten … så er det fare på ferde … vi må få en … Trond Bakkevig: Essensen i tro er å erkjenne at det ikke er jeg som er Gud … (klapp fra salen) … religionsdialoger … , og jeg snakker med mennesker av en annen tro, og at det at jeg stopper opp og tenker: Har jeg noe å lære av dem … noe som jeg ikke har sett? … og noen sier: Nå er du ren relativist og tror ikke på noe … nei, men jeg er åpen for det andre mennesket … gå begge veier …
Astronautene så med overview effect - … jeg må være villig til å ta inn også de andres perspektiv
… (klapp fra salen).
Hilde: Det som eg lure på … de sentrale temaene, holde seg til venstre i f eks fordelingsspørsmål … de har jo ikke noen annen plass nå å gå, enn å gå til høyre … veldig langt til høyre, ...
Syse: Venstre-Høyre aksen ikke nødvendig vis den beste måten å fremstille det på politisk, … liberalisme hører jo også hjemme på høyresiden …
NRK: Kirka har vel avvikla helvetesprediken og gått nokre rundar med seg sjøl, … du advare ot illeberale verdia …
Hilde: Og det er jo nettopp ikkje Den norske kyrkja som står for det synet som eg advarer mot i øyeblikket … kyrkja endrar og syn … det er tegn i tiden nå at KrF går til høyre, en ane en tendens i samfunnet … pengesterke krefte har forent en illiberal retning av en kristen tru, med politikk …
… rapport: en religiøs ekstremisme på vei, den vise at det er brukt øve ein milliard dollar som er finansier t av USA, Russland, Ungarn for å samla et fellesskap for å reversera ein del av de liberale rettene … det er enorme krefter, og du har teck-milliarderar der, som står bak og en rekke … sosiale media har vore en veldig sterk drivar, eg leste …
Syse: Noen av dem er virkelig skumle … de er ikke i norske KrF …
Hilde: Nei
Syse: kritikk av en type politisering av et budskap, vi hører at DnK er bare så altfor liberal, jeg ber dem komme i kirken, vær så snill … jeg har hørt flott evangelisk samtale … ansvar for de menneskene som har de aller vondes, (oppglødd klapp fra salen) …
NRK: (om Iran litt nå) … svaret, det kjem fra Gud … riktig nok gjennom eit sendebud i Det Kvite Hus, da… Vi høyre Putin i Russland, Erdogan i Tyrkia, Urban i Ungarn og presidenten i Polen … dei bruka alle Gud som eit politisk verktøy … korleis skal vi unngå at trua vår, for dei som har den, og Kirka, blir eit instrument i ein politisk kamp … om mulig ? Vi har 4 minutt på det …
Håkon? Ja, det e jo et stort spørsmål … his ein følge Jesus, så er jo det kjærlighet, krigen i Ukraina, ikkeje eit eksempel på det … me må vera på vakt overfor dei som misbruka … dei som seie: Gud har bedt meg å gjre dette her …
Hilde: Eg appellerte til sekulære og liberale vener som ikkje forstår kraften i ein religion, og som omtaler det som kultur … det blir interessant med valget i Norge, det synes eg faktisk …
Er dei sekulære niave? Både naive og uintersserte, me ler litt av det, kanskje, det skjer enorme endringer, enorme krefter … (salen klapper, euforisk, kanskje).
Kommentar: Her opplever jeg noe virkelig skummelt, (for ange befriende). Hvorfor nevner ingen i programmet islam?
Det virker som om det er bestilt av NRK: Hold islam utenfor.
Dette røper, at: Hele landet ligger nå i frykt, for det du vet, mener nå jeg. Vi har en tvangstrøye lagt på oss, og gjør det gladelig frivillig, så strømlinjeformede vi er blitt, og så servilt konforme, kledd i siste motes selvrettfferdige, korrekte emosjoner; vi har gjort oss selv til lydige, allerede underkastede, ja, nesten er usynlig kaste av seg sin egen selvpålagt lidende tjener for krefter vi ikke hverken vil eller kan eller har lov til å ordfeste. Vi har internalisert noe vi liksom ikke vil lære å kjenne, vi fortegner, fortrenger og fortrenges. Og alt blir for farlig; å ta hensyn for «de svake» blir alt, og ingenting utenom emosjonene.
Men Hilde har rett, at religion og tro innebærer at sterke og gjerne mørke kreter utløses, og former oss, bare at det er langt flere enn hun tror og forutsetter, som ikke skjønner noe som helst av religionens potensiale, på godt og ondt, - i det hele tatt – og det er det som er skremmende, og det vil få enorme konsekvenser. Å ikke-vite, er en from for manipuleringsstrategi; den sikrer at feigheten blir betraktet som en befrielse, som noe forbilledlig. Vi er ikke i kontakt med vårt dypere selv, vår egen person, som Jung kanskje ville ha sagt. Kan noen robot konkurrere mot dette? Kn noen ble mer robotaktige, uten å bli perfekte zombies?
Hilde Sandvik som menneske og person vitner om at noe større er på gang, og at det har vært på gang i lengre tid alt. Som «lita jente» pålegger hun seg selv en streng «troendes disiplin» som ikke induseres henne av foreldre eller miljø. Hun gjør det frivillig, er ikke bergtatt, eller manipulert, tror hun, ikke manipulert i denne perioden. Hun står allerede da i et liberalt dilemma: Hun tåler ikke den liberale frihet miljøet forsyner henne og pleier henne med: Friheten og «den lille jentas» sterkt subjektive og emotative frihet i egne øyne; den trues av liberalitet; liberaliteten som skulle frigjøre, blir en tvang; og dette fenomenet er jo lett å se: Se på visse tendenser i de muslimske miljøer: Barna i andre eller tredje generasjon blir ofte mer radikal, som en ubøyelig tendens, med behov stadig større og fastere bevis for tilhørighet, klarere normer og regler, en mer tydelig dogmatikk, en djervere, og ikke mer tafatt ideologi, (som blir bejaet og finansiert av det store, alltid mer liberale storsamfunnet, inkludert mer abstrakte og implisitte - og antatt ettergivende forstillelse - overalt. Vi vil ha mer, av alt … ikke minst mer frihet til å underkaste oss det som er verdig å underkaste oss! Og så har vi jo «den andre», som har å underkaste seg … fordi troen jo nettopp er et politisk instrument …
Og så blir Hilde etter hvert, ettersom hun modnes eller avinfantiliseres, mer og mer liberal, til og med så mye mer liberal at hun nå – i selvforbauselse - kan minnes seg selv som en kan kalle «ytringsfrihetsfundamentalist», en term hun visstnok mynter selv, på seg selv, og på alle andre «farlige», med farlige blikk, nå, og som liksom er det, som henne selv!, uten å vite det!
Kanskje er det Hilde som har instruert NRK om å forby snakk om islam, i programmet? Kanskje «friheten», den store, ligger i nettopp dette: Å tause om islam nå er det nobleste av alt.
Går utviklingen slik: Fra det totalt liberale (miljøet uten krav og føringer), til det fullkomment «illiberale» (som lita jente, med behov for å styre alt), til den (foreløpig bare underbevisst) ufullkomne totalt illiberale og faktisk totaliserte, i hvert fall selvtotaliserte, (som aktuell debattant og media aktør, med sin fortsettelse … )?
Kan en slik utvikling ses på som en naturlov? Er den ufrakommelig? Vel, du skal ikke generalisere, sette noen i bås, ikke kategorisere, ikke essensialisere … og dermed sliter vi på limpinnen. Selvskapt og underdannet, alt i hopas. Og NRK er blitt en anstalt for opplæring i subtil og stadig metastaserende underdanighet, stikk mot intensjonen med «opplysningen» og det edle sant demokratiske og menneskeskapte formål.
Jeg tenker: Håper ikke den underliggende angst, frimodig, med alle tenkelige ytre manifestasjoner, i form av frykt og servilitet, og «korrekte emosjoner», får overtaket og får alt til å tippe (over)(kollektivt). Men her ligger det en ikke liten kime til manipuleringsbehov, selvbeskyttelse, opportunisme og manipuleringsvilje, for ikke å snakke om «evne». Her kan ferdigheter utvikles, ferdigheter til hjelp i en lengre underkastelsesprosess, som mange av oss ikke makter å forestille oss, på vårt nåværende stadium, henimot … det du vet.
Eller er Hilde for spesiell, og derfor egentlig irrelevant, hvis man vil se det i et større perspektiv, der hun kan fremtre som selv arketypen – fremdeles i utvikling - som nå gjør seg gjeldene overalt, og som på sikt vil forme det kollektivt underbevisste, før det manifesterer seg som den ene, monolittiske og kollektive sannhet, - at vi gjør best i å overgi oss totalt, til en annen tro, en annen religion – fordi vi ikke kan utstå det vi til nå har trodd var «vår egen» eller «vårt eget» (vi er jo katolikker alle sammen, universelle som vi er, eller?). Livet under islam kan da ikke være så ille? Noen vil jo slippe militærtjeneste, mot bare litt guddommelig betaling, også! Bravo. Og menn bør jo få ha flere koner, ikke sant, fordi det jo er så (totalisert og totalitært) liberalt, romslig og generøst … for hvem kan styre, hvem kan tilta seg retten og legitimiteten til å styre de subtile og akk så menneskelige og høyst personlige, behov?
Ja, Hilde er spesiell, et særtilfelle, kanskje, et individ med personlighet, en person, et menneske.
Forbilledlig for mange, kanskje for for mange …
Henrik Syse: Hvilket budskap er det jeg møter i Kirken, hatsk eller med fred og evangelisk budskap, og kjærlighet, omsorg for den andre, der har jeg gitt mye av svaret, og når det gjelder en grunnleggende dy vi trenger å øve oss i og det er : Ydmykhet … være åpen for at når jeg tror jeg hører Guds stemme, så kan det jo være meg selv jeg hører … Has it ever occured to you, that you might be wrong (fra Knøttene)? Ingen motsetning mellom å stille det spørsmålet og det å ha en tro … (klapping fra salen, som selvsagt ikke forstår … ).
NRK: Hilde vil ikke si at hun er «avfrelst» kvinne, - hun kan ikkje sei det, sier hun, - eg ber av og te, sier hun …
Håkon: Eg ska ikkje sitta og vera bastant, men eg ska følge Jesus, …
Syse: Spørsmålene styrker troen …
NRK: Det blei siste ord …
Egne, tidligere:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/05/hurra-hurra-for-hilde-sandvik.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/07/trump-finner-tammy-ikke-ut-fra-konomi.html
https://www.document.no/2025/06/22/en-religion-som-kan-legge-verden-ode/
https://neitilislam.blogspot.com/2025/06/musk-asbergers-trump-skartveit-og.html
Fra tidligere postering:
Mer: https://neitilislam.blogspot.com/2025/07/er-frelse-mulig-i-dag-er-bare-redning.html
… Hilde Sandvik skrev om noe som ved første øyekast så helt annerledes ut. I teksten «Jeg kjenner det frelste blikket. Det gjør meg urolig.» tar hun utgangspunkt i utviklingen i USA, Russland og Europa – og advarer mot hvordan religion i økende grad brukes som maktstrategi. Ikke først og fremst av troende selv, men av politikere. Ikke bare i illiberale regimer, men også i liberale demokratier. Hun advarer mot en sekulær naivitet: tendensen til å forsvare religiøse uttrykk uten å se hvordan troens språk kan bli redskap for skam, kontroll og underkastelse.
… Sandvik peker på en annen bevegelse: Fra personlig tro til politisk orden. Fra nåde til norm. Hun skriver ikke om koranlesning i norske kirker – men hun stiller et lignende spørsmål: Hva skjer når det religiøse språket blir politisk – og ingen lenger ser det som et problem?
«For vi har vært her før. Religionen har alltid hatt to ansikter: det ene vendt mot det hellige og det menneskelige, det andre vendt mot makt og kontroll. Når liberalere romantiserer religion som identitet og kulturarv, uten å forstå dens potensial for underkastelse, spiller de autoritære krefter i hendene».
Hun understreker at kritikken ikke er rettet mot tro i seg selv. Hennes uro gjelder hvordan troens språk kan brukes som verktøy for skam, disiplinering og underkastelse. Og hvordan sekulære liberalere bidrar til denne utviklingen, ved å romantisere religion som kulturarv uten å se dens potensial for kontroll.
… «Min kritikk handler ikke om personlig tro. Den handler om når troen kobles til makt, og når det skjer et skifte: fra religion som indre overbevisning til religion som ytre norm og politisk styringsverktøy. Da er vi ikke lenger i trosfrihetens rom. Da er vi i maktens.» …
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar