Se tirsdag 28. juli 2026: Nytt, mer fullstendig, om Sigve Bø
https://neitilislam.blogspot.com/2026/07/nytt-mer-fullstendig-om-sigve-b.html
Must – innledninger:
https://neitilislam.blogspot.com/2025/01/karismatikerne-umoralske-farlige-og.html?m=1
https://neitilislam.blogspot.com/2026/05/dramatisk-mye-mer-om-b-sengsvoll-og.html?m=0
Så hvem er vi? Vel, det kommer jo an på hvem vi er. (Helt avhengig av eller helt uavhengig og fri fra enhver tekst eller enhver Skrift, norm, regel norm og selve gruppedynamikken, inkl. suggesjonen og illusjonene, he, he).
Slekten? DNA? Den objektive Tradisjon – glem det, foreløpig … pluss egenrådigheten og hovmodet, utlignet … kanskje troen, oppfatningen, overbevisningen, påholdenheten, påståeligheten … det har vist seg umulig å skape idealmennesket eller bli skapt som ett; i hvert fall inntil videre … dyd eller dygd og last, hvem kan egentlig skille?
Det sies at nordmenn er unike her i verden, fordi vi på død og liv Må tro at «vi ikke er noe».
Jeg for min del er visstnok en «fredsskaper», ifølge typetester, en lederskikkelse, også, visstnok, (jeg tviler; fordi «skrevet» eller «ment av meg selv, uten å si det eksplisitt).
Vi tilhører «filologisk» den indoeuropeiske rase, filologisk, altså, og ikke mer? - men også til «neandertalerne», ifølge vitenskap.
Jeg så «den fagre Anna med smilet» på Forum i dag, på Visjon Norge. Spesielt denne gagen var det et underlig skue, og «høre» eller «syn».
Victor Thomson er en tufs og riktig nok en nokså flamboyant spradebass, (fra en rik evangelist- og sangersekt). Han ruller frem en slags slektshistorie med våpenskjold og alt. Han sier at han (opprinnelig) er skotsk, irsk og norsk, langt tilbake og sammen med den alltid blide sagakvinnen Anna, ektefellen eller hustruen, fra det lyse, men kanskje litt stive Sunnmøre, er han kommet fra USA for å misjonere her, for «karismatikken» som søker helbredelse, har vi forstått. Og for helbredelsenes skyld. Victor skilter og Anna lytter, med sitt stive eller noe engstelige smil, vakker som hun er, også, på en måte. Victor preker og peker på «kronhjorten» på et av sine våpenskjold; dette skal bevise at slekten tilhører en hebraisk stamme, med samme symbol. For noen fantastisk elegante gevir på disse hjortene !, vist på våpenskjold som rulles frem på en skjerm han har foran seg, der han legger ut.
Summert, er dette det dummeste programmet jeg har sett. Victor tror at slekten har røtter hos sakserne fra tyske områder, fra gammelt av. OK. (og han er visst ikke lene om å mene dette, helt uforpliktende, ser det ut for, professortittel til tross).
I dette ligger at mange briter er mer eller mindre «jøder» eller hebreere, (jfr De ti tapte stammer som Bø snakker om) – teorier som for lengst er avvist av «kyndigheten».
Jeg, for min egen del, er sikker på at, ut fra data, at jeg ikke tilhører «petimeterne», der de fins, jeg heller heller i høy grad mot evighetsperspektivet.
Er vi tyrkere, fra Anatolia, egentlig? Nyere genetiske undersøkelser viser at tyrkerne faktisk er veldig greske, genetisk, - noe som kanskje kommer som en ubehagelig nyhet for mange muslimer i dag. Samtidig hører vi mest til den filologisk indoeuropeiske rase. Vi er med andre ord ikke semitter, ut fra dette.
Er vi mer samer? Se denne:
https://youtube.com/watch?v=A4ypTIyOnxM&si=C1SRuaTUuVd0lnzb
Altså: En god slump same i de fleste av oss. (Vi er veldig oppblandet). Og det som blir antatt for å være oppdiktet, kan bli virkelighet: Et utdrag fra en artikkel i Historie, vår fortid, slik den har påvirket oss og Hårfagres mange kvinner … (i handelen fra juli d a).
Se også om Ulvhild:
https://neitilislam.blogspot.com/2026/07/flere-boldbad-i-vente-stockholm-den.html
Og følgende:
«Friller var aktede kvinner og ble godkjent som ekte. Tora Mosterstong var en av Harald Hårfagres friller, og med henne fikk han Håkon den gode. Harald fikk 20 sønner fra over store deler av Sør-Norge. Harald drepte alle som prøvde å ta makten fra ham. Kongen hører Gyda som er datter av en rik bonde i Valdres. Han får avslag på et bud om ekteskap, fordi Gyda vil ha en mann som er konge over et helt rike. Hun ga til sist etter, etter ti blodige år, og fikk mange barn med Harald.
Harald trengte imidlertid forbundsfeller lenger nord. Så ble det den daske prinsessen Ragnhild Eriksdatter, som forlangte at andre friller ble sendt bort. Ekteskapet varte imidlertid ikke lenge. De fikk bl a sønnen Erik Blodøks.
Harald var en myk mann, men samtid en krigerkonge. Han kom til et juleblot på Tofte ved Dovre da finnekongen Svåse banket på døra og inviterte kongen til sin gamme, og der sitter datteren, svåstedatter, og hun var den fineste Harald hadde sett. Faren krevde at han tok henne til ekte før han gikk til sengs med henne, hvorpå de giftet seg samme kveld og elsket henne så rent i ørska at han ikke brydde seg om riket sitt … de fikk tre sønner. Harald satt i tre vintre og sørget da hun døde, mens folket sørget over sin fortapte konge … han var 70 år da han traff Tora Mosterstong på Moster; Harald reise videre før deres barn ble født, barnet fikk navnet Håkon Ladejarl, stor og staselig som sin far.
Harald døde 80 år gammel på Avaldsnes og er visst gravlagt i nærheten av Haugesund. (Jeg har forresten truffet en etterkommer av Harald og svåsedatter og hun er i besittelse av en kontrakt om en overføring eller bekreftelse skrevet på et skinn som beviser evig eierskap til et område rundt Dovre den dag i dag).
Haralds sønner med svåsedatteren fortelles å ha «herjet» my på nordkysten av Skottland, i Irland og på Færøyene. De gikk en heller blodig skjebne i møte. Er Victor og «vi» egentlig samer, som egentlig er hebreere?
Jeg må le. Eller bedre: Humre, humre. Dette i bakholdet med tanke på Martin Gelleins bok Israel og Guds rike av året.
Martin er sønn av Astrid Ge Lein ... , (som det visstnok også skrives). Hun er gift med en Laurendz, som har fortalt (på «kanalen») at hans mormor var «en liten jødinne». Jeg vet ikke om Martin er stesønn … (se linken jeg kaller Astri Weber under).
Nå må, befriende nok, Martin og Sigve tro hva han vil og tolke som de vil, gjerne av hjertets lyst, bruke de tekster i Skriftene som han måtte finne overbevisende som trosgrunnlag, akkurat som den svenske artisten (som jeg har nevnt tidligere) når han sier: «Jeg har beslutad å følgja Jesus, og ej tilbaka gå», (se linker om Chain of Salvation under). Dette forhindrer ikke at det også er både er rimelig og «legalt» å pukke mildt på andre vektige løsninger, ut fra samme fundament, så lenge man ikke er sikker på å havne i Helvete, hvis ikke …
(Noe å tenke over? Men da må de også innrømme at også jihadister har lov til å tolke og praktisere vers i Koranen, bare det ikke strider med norske eller Vestlige straffelover ad hoc).
Hva betyr det forresten å bli født på ny, eller nytt, ovenfra eller «underfra»?
AI: Being born again means undergoing a spiritual rebirth, receiving a new heart, and becoming a new creation through faith in Jesus Christ. [1, 2, 3]
Biblical Origins and Meaning
- The Conversation with Nicodemus: Jesus introduced this concept in John 3:3, telling a religious leader named Nicodemus that no one can see God's kingdom without being born from above. [1, 2]
- Born from Above: The original Greek word (anothen) means both "again" and "from above," pointing to a transformation caused by the Holy Spirit rather than a physical process. [1, 2]
- Spiritual Awakening: It shifts a person from spiritual death and separation from God to being a forgiven child in God's family. [1, 2]
Core Changes After Rebirth
- New Identity: A complete change in how a person thinks, feels, and relates to God.
- Power Over Sin: Receiving the inner help of the Holy Spirit to turn away from past wrong habits and live a loving life.
- Eternal Life: Gaining assurance of salvation and a permanent relationship with God
Og hva får man så ut av dette? Utgreiingen over er veldig og altfor mye minimalistisk, vil mange si, spesielt karismatikere, for her krever man mer av teksten: At man som nyfødt f eks skal tale i tunger, og at dette er en betingelse for å være eller bli frelst (se ellers sitater fra Jan Hanvold her på bloggen).
Når det kommer til Bø og Gellein, kan nok de begge sies å være biblisistisk, og da uten å være altfor mye «underlagt « Systematisk Teologi». Men så biblisistiske at de mener at synden ikke finnes mer, er de ikke. De opererer jo med ordene synd og skyld som om de virkelig skalle eksiterer.
Bakgrunnsstoff av betydning:
https://neitilislam.blogspot.com/2017/05/dd-over-jdene-igjen.html
https://neitilislam.blogspot.com/2013/02/antisemittisme-kan-tmme-europa-for-jder.html
Om jøder og mellomkirkelige anliggender:
https://neitilislam.blogspot.com/2020/08/mellomkirkelig-rad-et-rad-besatt-av.html
https://neitilislam.blogspot.com/2010/09/lindstads-muslimsk-manifest.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/09/det-hatefulle-anti-hatet.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/02/nrk-aftenposten-rasisme-og-israel-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/med-morken-i-vietnam-nok-en-begredelig.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/lei-av-lars-gule-vager-du-hviske-det.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/12/med-red-morken-i-iran-om-huskirker-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/11/nar-jdene-ma-flykte-og-muslimene-stikke.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/11/arv-milj-eller-intet-i-mtet-med-islam.html
Viktig om jøder og hva det vil si å være genetisk … , tror jeg:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/08/kohn-pa-rett-villspor-eller-feil.html
https://neitilislam.blogspot.com/2015/06/de-nye-jdene-uten-sammenligning-for-vrig.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/emeritus-lars-gule-assosiert-med.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/05/jan-hanvol-er-jde-og-erstatningsteolog.html
Fra bl a Alexis, (som jeg er skeptisk til):
https://neitilislam.blogspot.com/2025/01/folkemord-og-om-bl-jder-og-ansvar.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/06/dramatisk-om-jder-messias-israel-og-vi.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/09/hanvold-som-samfunns-symptom-midt-i.html
Om Astri Weber Ge Lein (osv):
https://neitilislam.blogspot.com/2026/04/er-det-mulig-kritisere-bade-bohoeffer.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/08/helbredelser-og-hersketeknikker-pa-tv.html
https://neitilislam.blogspot.com/2026/05/saturation-og-hanvoldkanalen-herre-knekt.html
NB: Se denne nødvendige først:
https://neitilislam.blogspot.com/2026/05/b-og-sengsvoll-om-kristen-dommen.html
Sigve Bø (se linkene under) NB: (S.U. betyr «svar utbes», s 132 f:
Bibelteksten forteller oss hvordan de er mulig å forstå/oppleve/erfare de tre ordene: Du er tilgitt.
Bø skriver: … heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort å synd ikke mer. Du er tilgitt. s 133.
Jeg finner ikke «Du er tilgitt» i bibelteksten, så Jesus sa vel ikke ut akkurat disse ordene akkurat her, men det synes vil klart at Jesus her viser kvinnen nåde. Han fordømmer henne ikke, (men er ikke dommen opp til Gud, dvs Faderen?). Og hva er nåde? (Om dette har jeg skrevet en del tidligere her på bloggen og den som leter finner! Det gjelder også teologier om forskjellen eller sammenhengen mellom expiation og propietation). Nåden oppfattes blant lutheranere ofte som et middel til å slippe unna noe; i karismatiske kretset og i reformerte miljøer blir nåden gjerne sett på som noe høyst aktivt, aktivt bestemt og villet fra Guds side: Gud er ikke bare miskunnelig, han holder ikke bare tilbake straffen eller glemmer den, men også i høy fra positiv tildeling, (ikke bare løfter, mao), f eks i ofte veldig spesifikk utdeling eller utstyring med visse «favører», gaver, evner, «skjebner», tildragelser etc.
Men men. Jeg forstår hva Bø mener, og tror han har en viss sterk «exegetisk eisegesisk» rett til å legge til de tre ordene (på en måte).
Jeg har skrevet tidlige:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/01/venstresidens-nye-ateistiske.html
Vi trenger visst en påminnelse fra Jer 26. 18 f, fra Nettbibelen, og hvor det går frem at Gud eller hans profetier kan angres og endres, (noe som kan tolkes mot dispensasjonalismen?)
Jeremia: I begynnelsen av regjeringstiden til Juda-kongen Jojakim, sønn av Josjia, kom dette ordet fra Herren: 2 Så sier Herren: Still deg i forgården til Herrens hus og tal til alle byene i Juda som kommer for å tilbe i Herrens hus. Du skal si alle de ordene jeg befaler deg å si til dem, og ikke trekke fra et eneste ord! 3 Kanskje de da ville høre og vende om fra sine onde veier. Da vil jeg angre det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot dem på grunn av de onde gjerningene deres. 4 Du skal si til dem: Så sier Herren: Dersom dere ikke vil adlyde meg og følge den loven jeg har lagt fram for dere, 5 og høre på ordene til mine tjenere profetene som jeg har sendt til dere sent og tidlig, enda dere ikke ville høre, 6 så skal jeg gjøre med dette huset som med Sjilo, og denne byen skal jeg gjøre til en forbannelse for alle folkeslag på jorden. 7 Prestene og profetene og hele folket hørte Jeremia si disse ordene i Herrens hus. 8 Og da Jeremia hadde sagt til hele folket alt det Herren hadde befalt ham å si, grep prestene og profetene og folket ham og sa: «Du skal dø! 9 Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt: Det skal gå med dette huset som med Sjilo, og denne byen skal legges i ruiner så ingen kan bo her?» Hele folket samlet seg omkring Jeremia i Herrens hus. 10 Da lederne i Juda fikk høre om dette, kom de opp fra kongens slott til Herrens hus og satte seg ved inngangen til den nye porten. 11 Prestene og profetene sa til lederne og til hele folket: «Denne mannen må få dødsdom, for han har profetert mot byen vår, slik dere har hørt med egne ører.» 12 Men Jeremia sa til alle lederne og til hele folket: « Herren har sendt meg for å profetere mot dette huset og denne byen med alle de ordene dere har hørt. 13 Og nå, gjør veiene og gjerningene deres gode og adlyd Herren deres Gud! Da vil Herren angre det onde han har truet dere med. 14 Men jeg, se, jeg er i deres hender. Gjør med meg slik det er rett og godt i deres øyne. 15 Men det skal dere vite at hvis dere dreper meg, fører dere uskyldig blod både over dere selv og over denne byen og dem som bor her. For Herren har sannelig sendt meg til dere for å si alle disse ordene mens dere hørte på.» 16 Da sa lederne og hele folket til prestene og profetene: «Denne mannen må ikke få dødsdom, for han har talt til oss i Herren vår Guds navn.» 17 Og noen av de eldste i landet sto opp og sa til hele folket som var samlet: 18 «Mika fra Moresjet, som profeterte i de dager da Hiskia var konge i Juda, sa til hele folket i Juda: Så sier Herren over hærskarene: Sion skal pløyes til åker, Jerusalem bli til ruiner og tempelberget til hauger dekket av skog.19 Men drepte Juda-kongen Hiskia og hele Juda ham for det? Nei, kongen fryktet Herren og ba om velvilje for hans ansikt. Da angret Herren det onde som han hadde truet dem med. Skal da vi gjøre så mye ondt mot oss selv?» 20 Det var også en annen mann som profeterte i Herrens navn, Uria, sønn av Sjemaja, fra Kirjat-Jearim. Han profeterte mot denne byen og dette landet på samme måten som Jeremia. 21 Da kong Jojakim og alle krigerne og lederne hans hørte det han sa, prøvde kongen å drepe ham. Men Uria fikk høre det og ble redd. Han flyktet og kom til Egypt. 22 Da sendte kong Jojakim noen menn til Egypt, Elnatan, Akbors sønn, og noen andre sammen med ham. 23 De tok Uria med seg fra Egypt og førte ham til kong Jojakim, som hogg ham ned med sverd. Og liket av ham ble slengt blant gravene til alminnelige folk.24 Men Ahikam, Sjafans sønn, holdt sin hånd over Jeremia, så han ikke kom i hendene på folket og ble drept.
Tilbake til start, så å si, (se linken over):
… Hva er erstatningsteologi? Jo, først og fremst den teologi innen kristenheten som mener at Den Gamle Pakt er blitt avløst av Den nye pakt. (NT trumfer GT). Dette at jødedommen, og den gamle pakt, ikke kunne frelse og for så vidt var uten nåde og forsoning. Og det faktum at dette skillet jo har eksitert i kristenheten i 2000 år nå, (med visse uheldig dramatiske konsekvenser, spesielt for jøder rundt omkring).
Det har ennå ikke falt den aktuelle kristenheten inn at vi har fått en annen erstatningsteologi ut på «markedet»: Dette at kirken og store deler av «kyrkjefolket» i praksis oppfører seg som om islam med sin gud faktisk og i praksis og for alle praktiske formål nå bør og skal erstatte den judeokristne arven med islams Skrifter og guddom Allah. Det er ikke langt fra at Den norske kirke like godt kan tenke seg å skifte ut termen Gud eller gud – både som særnavn og fellesnavn - med navnet Allah. (Om dette har vi skrevet utførlig om tidligere på bloggen). Biskop Veiteberg i Oslo, har jo gitt uttrykk for sterk støtte til palestinerne og dermed vel også stor sympati for Hamas og Broskapet. Og det skjer både åpent, synkront og nærmest systematisk, og ovenfra og ned, og subliminalt. Allah skal inn med morsmelken. …
… Jeremia 18, 7-10: Snart truer jeg et folk og rike med å rykke opp og rive ned og legge øde. Men dersom det folk jeg har truet, vender om fra sin ondskap, da endrer jeg mitt forsett, så jeg ikke sender det gode jeg hadde tenkt å gjøre mot folket ….
Det var en kjent sak for israelittene at oppfyllelsen av et løfte gitt ved profetene kunne bli utsatt. Se Jer 26. 18 f. … da endret Herren sitt forsett … men da omvendte folket seg folket seg og Gud angret (Mika).
« … den nye pakt og de nye hjerter som har Guds lov skrevet i seg – Jer 31. 31 og Ezek 36. 24 ff.».
Utsatt oppfyllelse er velkjent i GT.
5 Mos 28 og 5 Mos 28. 33 og 44: Et folk du ikke kjenner, skal ete opp grøden av din jord og det du har vunnet med ditt strev. Dag etter dag skal du bare undertrykkes og tråkkes ned. Innflytteren som bor hos deg, skal nå høyere og høyere opp, mens du synker stadig dypere.
… Og han skal en gang komme igjen. Da skal Riket opprettes i kraft og herlighet, da skal «Menneskesønnen» komme på himmelens skyer, Daniel 7. 13, og hans hellige skal få del i hans rike, som skal være «et evig rike, Daniel 7. 27. Skarsaune: Dette løftet fra Daniel har fått si ja og amen i Jesus, 2 Kor 1. 20.
Ezekiel 36.25-30: Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inni dere … Jeg vil ta ut steinhjertene av kroppen deres … slik at dere følger mine forskrifter … da skal dere få bo i landet … Det nye tempelet, Ezekiel 40 – 44, Jerusalem skal fylle hele verden, selve tempelet så jeg ikke …
Skarsaune likestiller - eller argumenterer for å likestille, slik det kan se ut ved første blikk - Guds rike med Himmelriket og Tusenårsriket, s 50-61; (dette er vanskelig stoff og Skarsaune mener man må lese inn Israels særstilling i f eks Ezekiel 41-46), hvilket ikke er sikkert Skriften gir rom for ...
«Er tusenårsriket og Guds rike samme sak, hører tusenårsriket hjemme i evangeliets sentrum, ja, utgjør løftenes og evangeliets sentrale innhold … dette får meget omfattende konsekvenser for hele evangelieforståelse … medfører det riktighet?
Åp 20. 1 ff nevner ikke med et eneste ord noe om Israels omvendelse og særlige stilling i tusenårsriket og det er kanskje derfor Gellein ikke blander i tusenårsriket i sin fremstilling av Guds rike (på jord, for evig).
… Man får plass til en bokstavelig oppfyllelse av de gammeltestamentlige profetier som taler om et dennesidig herlighetsrike for Israel. … et meget problematisk argument; Esek 41-46 skildrer et tempel som er innrettet med tanke på full mosaisk offertjeneste, med levittsk presteskap og sonende dyreoffer … til soning for folket … en gjeninnføring av den gamle pakt … en umulig tanke … s 54f.
Gellein kommer seg unna denne problemstillingen like godt ved å utelate tusenårsriket i det hele tatt. Guds rike på jord vil vare evig, er hans forutsetning, og der skal alt bli bra, veldig bra, ja, helt avgjørende for troen.
Forkynner Leif S. Jacobsen (i Jesus kommer igjen, Hermon, 2023), turnerer dette slik, s 225: … Kan en så tolke disse profetiene bokstavelig? Vil det ikke være utenkelig, kanskje rett fram vranglære å hevde at ofringene i tempelet skal tas opp igjen etter at Jesus på korset en gang for alle sonet all verdens synd og oppfylte lovens krav?
Det ville det absolutt ha vært dersom Esekiel i disse kapitlene beskriver en gjeninnføring av den mosaiske loven, som definitivt ble avsluttet da Jesus Kristus ofret seg selv på korset. Det er da heller ikke en slik gjeninnføring det profeteres om … i tusenårsriket er det et helt nytt sett med lover om ofringer som innføres. Lover som på flere punkter skille seg fra de vi finner i de mosaiske offerlovene. En forskjell mellom tusenårsrikets tempel og Salomons tempel, er fraværet av Paktens Ark, slik Jeremia skriver: … tanken på den skal ikke lenger komme opp i hjertet … de skal ikke svane den … og den skal ikke bli lagd mer … . Det vil ikke lenger være noe behov for den når Messias er til stede … ofringene i Den gale pakt hadde ikke evnen til å rense fra synd … den kunne bare dekke dem og sørge for serimonell renhet: For det er umulig for at okser … kan t bort synder … ofringene hadde i seg selv noen virkning, (Heb. 10. 4).
Ettersom Guds herlighet, shekinah, vil være i Det aller helligste i tusenårsrikets tempel, vil ofringene sørge for rituell renselse av dem som gjør tjeneste i tempelet.
Kommentar: Gellein synes her å «skjære gjennom» eller «lutte den gordiske knuten»: Himmelriket skal, med Jesu annet komme, komme ned på jorden og forbli for evig, og man kan spørre: Være her i tid og rom – for evig? Er ikke dette litt «ugudslig» - for Gud skapte jo av intet og er ikke avhengig av tid og rom …
https://neitilislam.blogspot.com/2024/01/venstresidens-nye-ateistiske.html?m=1
https://neitilislam.blogspot.com/2025/04/jerusalem-prayer-breakfast-med-john.html?m=1
https://neitilislam.blogspot.com/2025/06/dramatisk-om-jder-messias-israel-og-vi.html?m=1
(Den gode) Martin Gellein mener at vi alle skal være prester i dette Gudsriket og man kan spørre om det er tanken på det alminnelige prestedømme han mener, et «dømme» som er så kjent og kjært innenfor lutheranismen. Skal de troende kalles levittiske prester, i helt ny form, med en helt annen funksjon, for at alle troende skal kunne nyte å regjere sammen med Kristus, i hvert fall «formelt» ?
Se det, det får vi ikke svar på, men er svar her noen nødvendige betingelse?, for, som troende, å kunne nyte gode i det nye, evige Gudsriket? Gellein synes å «få det til» og gjøre hele komplekset levelig, eller til å holde ut, kognitivt og emosjonelt, midt i «floken». Det er jo en søt tanke og retorisk og markedsføringsmessig en meget forlokkende forestilling, (og hvor da stemmer overens med hva Jacobsen fastslår, likesom en gang for alle).
https://snl.no/det_alminnelige_prested%C3%B8mme
En interessant behandling av Gudsriket, finner man i The Hayford Bilble Handbook, Nelson, 1995. Her finner vi tekster som ser ut til å være adoptert nitid ord for ord av mange karismatiske forkynnere, se fra s 678 til 689.
Men se også Kim Riddelbarger, A Case for Amillianism, 2003, som har sans for motargumenter.
Og for den del, den realistisk nifse: AntiChrist, Islam’s awaited Messiah av Joel Richardson, 2006, (ikke til å forveksle med Don Richardson).
Augustin av Hippo, 354-430, i sin Gudsstaten: «… i løpet av de tusen årene der Djevelen er bundet, regjerer også de hellige i tusen år. Uten tvil er disse to tidsepokene identiske og peker på tiden mellom det første og annet komme … «.
Loraine Botner: … synet at verden skal evangeliseres etc. og at Kristus skal komme tilbake etter en lang periode med rettferdighet og fred, (kalt Millennium eller Tusenårsriket), - beskriver «postmillenialisme».
Tim LaHay: … to nøkler til å forstå profetordet … bokstavelig … for det annet må vi forstå at Isreael og Kirken er «distinct».
Mye ymse annet kunne ha vært føyd til. Vil bare gjøre oppmerksom på den meget delikate og særs nyttige og informative boken fra Rose Guide to End-Times Prophecy, 2011, ved Timothy Paul Jones, PhD, (pluss).
Leter man litt mer rundt omkring i innføringer og om behandlingen av Gudsriket der, finner vi ymse, forsiktige tilnærminger, vil jeg si, og her er Gellein en velkommen «svale» i sin enkle og klare «troseklæringer»:
The Lions Handbook of Christian Belief, 1982.
Biblex, Hermons store bibelhåndbok, 1999.
Vi kunne også nevne Overrasket av Åndens Kraft av Jack Deere, på norsk, oppr, fra 1993. (Boken er for så vidt ganske karismatisk motepreget, men, men … ).
En mer grundig sak finne vi i Dispensationalism, Israel and the Church, av Craig A. Blaising and Darell L. Bock, Editors, av 1992.
Boken tillater seg også skepsis, med god grunn, men for å komme til den, i boken, skal man ha lest mye … den er virkelig grundig og informativ, og blir kanskje derfor, dessverre, litt for tung for mage til å få det tilstrekkelige overblikk av …
Mange andre bøker kunne selvsagt legges til her.
Tilbake, et øyeblikk, til Bø:
At Bø f esk skriver at om at all skyld ble tatt opp på treet, viser jo at begrepet skyld virker i hans mentale liv, sammen med synden, vil jeg mene. Ikke alle kristen-troende som skriver i dag går så rett på begrepene, eller utelatelsen av disse, (begreper som altså ellers i dag altså synes å være bevisst fraværende, av en eller annen grunn). Arvesynden er helle ikke et populært emne, dessverre, blant annet fordi dette fraværet av begrepet, slik at det blir helt uvirksomt, bidrar til å legge forholdene, ikke bare her i landet, men i hele Vesten, bedre til rette for islam proper. (I islam er det ikke snakk om at mennesket er født med arvesynd, og heller ikke er det snakk om noen «treeninghet» eller treenighet, selv om lærde kan flikke og bøte litt på tolkningene her).
Jeg er dessuten bevisst på følgende, som ikke er direkte anliggender her hverken for Bø eller Gellein:
Covenant theology (covenantalism) and dispensationalism are two different ways to understand the overall story of the Bible, focusing mainly on the people of God, the periods of history, and the end times. [1, 2, 3]
The People of God
- Covenantalism: Teaches that God has one unified people through all history (Israel in the Old Testament and the church in the New Testament). [1]
- Dispensationalism: Teaches that God has two distinct groups: Israel (an earthly people with earthly promises) and the church (a heavenly people with spiritual promises). [1]
View of History and Eras
- Covenantalism: Views history through a few main overarching divine agreements: the covenant of works and the covenant of grace. God's plan has always been to save people through Jesus. [1, 2]
Og:
De siste dagers hellige forstår gudsriket som et konkret, fysisk og åndelig rike, kalt Sion, som skal etableres på jorden ved Jesu Kristi gjenkomst. Troen innebærer en gjenopprettelse av den opprinnelige kristne kirke og forberedelsen til «Et bokstavelig tusenårsrike». [1, 2, 3]
Forståelsen av Gudsriket (Sion)
- Det nye Jerusalem: Et fysisk senter eller et hellig sted kalt Sion skal bygges på det amerikanske kontinentet.
- Tusenårsriket: En fredelig periode på 1000 år der Jesus Kristus skal regjere personlig på jorden etter sin annet komme.
- Gjenopprettelse: Medlemmene i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige ser på sin egen kirke som Guds rikes virkemiddel på jorden i dag, etablert gjennom profeten Joseph Smith i 1830. [1, 2, 3, 4]
Og:
For Jehovas vitner er Guds rike en bokstavelig, celest regjering opprettet av Jehova Gud med Jesus Kristus som konge, og det ansees som den eneste løsningen på menneskenes problemer. Ifølge deres tro begynte dette riket å herske i himmelen i 1914, og det skal snart fjerne alle jordiske styresett for å gjøre jorden om tilet paradis. [1, 2]
Sentrale sider ved troen
- Himmelsk regjering: Styres av Jesus og 144 000 utvalgte mennesker fra jorden.
- Årret 1914: Markerer starten på Kristi usynlige nærvær og «de siste dager».
- Jordisk paradis: De som overlever Guds dom (Harmageddon), vil leve evig på en fredelig jord.
- Aktiv forkynnelse: Medlemmene deler budskapet offentlig for å oppfordre folk til å støtte riket før det er for sent. [1, 2, 3]
Bø, forsatt: Ideen er grunnet i kjærlighet av at hvert menneske er skapt av Gud og totalt betingelsesløst elsket – en kjærlighet som ikke krever en enste motytelse leder til en plan som utvikler seg trinn for trinn, inntil verden er klar for å ta imot Jeshoa … hans ord på korset: Det er fullbrakt gir oss alle muligheter ut fra at vi er tilgitt-
Takknemligheten og bevisstheten av å være tilgitt … vil utvikle nye forståelser og en tro. Troen kan mates med andres troserfaringer, beskrevet i DnT; - dette er livet som vokser ut av tilgivelsens bevissthet. Tilgivelsen Jesus ga på korset, medførte at han gjorde opp for våre syner og til feilfrie og rettferdige innfor Gud; dette kan kalles rettferdiggjørelsen.
Livet i takknemlighet og tro kan leves ut i relasjon til Jesus, tar oss med inn på vår personlige frihetsvei- og frelsesvei og dette kalles helliggjørelse … i kristen tro er helliggjørelsen betinget av rettferdiggjørelsen. Blandes helliggjørelsen inn i rettferdighetsgjørelsen ødelegges sannheten om at vi er tilgitt. Da blir tilgivelsen betinget og evangeliets innhold blir en kristen religion. Jesus gjorde alt han kunne for at dette ikke skulle skje. Din evighet er ikke betinget av din helliggjørelse, den er kun betinget av din rettferdiggjørelse – fordi Jesus betalte for dine synder.
Her er ubegrenset anledning for å uttrykke takknemlighet. Dermed blir troen helle ikke en prestasjon, den blir en akseptasjon.
Han tok all vår skyld med seg opp på korset og betalte en gang for alle. Alt er tilgitt. Jesus fortalte om at Himmelens rike er å ligne med en unge konge som gjorde bryllup for sin sønn … be inn alle dere treffer på, både onde og gode … alle var verd å få innbydelsen … alle forberedelsene du gjør frem til bryllupet er din frelsesvei … det er du som er bruden! … du gjør dem i lønnkammeret …
Adam ropte: hvor er du? … han kom til seg selv og vendte hjem til sin far … vanskelig å finne en grunn for å holde seg borte eller gjemme seg … s 132 f.
https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/hvem-sier-du-at-jeg-er-et-lite-dykk-i.html?m=1
https://neitilislam.blogspot.com/2026/05/b-og-sengsvoll-om-kristen-dommen.html?m=1
https://neitilislam.blogspot.com/2024/05/hanvold-nietzsche-og-maslow-m-fl-en-nr.html?m=1
https://neitilislam.blogspot.com/2024/07/kjrligheten-er-ikke-strst-av-alt-pa-tv.html?m=1
https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/hanvold-vil-ha-militante-kristne-det-er.html?m=1
https://neitilislam.blogspot.com/2026/05/saturation-og-hanvoldkanalen-herre-knekt.html?m=1
Merovingerne pluss:
https://neitilislam.blogspot.com/2026/06/hanvollkanalen-siste-i-kristen-dommen.html?m=1
Videre, s 134: Uten det religiøse kravet vil trolig Guds rike/himmelens rike vokse som surdeigen. Takknemligheten for tilgivelsen og invitasjonen er grunnlaget for å tjene med glede, se denne, (gjerne i forbifarten):
https://www.steiare.no/Inder/Jesu1/HIMLENESRIKESKALOPPRETTESVEDJESUGJENKOMST.html
Bø, enda mer fortsatt: For å holde det religiøse på avstand, vil det være nødvendig å merke seg hva Jakob, Jesu bror, ber oss … : «Elsk din neste som deg selv og pass på at du ikke setter deg over noen». Da mente han trolig også: Pass på at du ikke forteller til noen at synes dine bryllupsklær er finere enn andres, skriver Bø.
… forfølgelser de første 2-300 årene, (e Kr), deretter overtok de hierarkiske kreftene og begynte å utnytte budskapet … vi har greid å finne igjen perlen gjemt i en åker i mange hundre år og få gjenopplivet kristen-troen … s 135.
Jakob, Jesu’ bror: ca 52 e Kr: … en tid da Davids falne hytte skal gjenoppbygges «slik at resten av menneskene skal søke Herren». Jesus: byen skulle være nedtrampet (sic) av andre folkeslag inntil folkeslagenes tide er oppfylt, Apgj. 15. 16-17. I 1948 var jødene tilbake i en by som var deres … s 135.
Tilgivelse, ja vel, men hva så? Jeg lar Bø selv fortelle en historie (som av mange grunner kan være interessant).
«For BN var livet vanskeligere … Han kom og gikk, prøvde å finne fram i livet. … viste meg et bibelord: « … men den som holder ut inntil enden, skal bli frelst», (Matt 24. 13).
Bø skriver: Det var tatt utenfor sammenheng, men det var der han hadde funnet sitt håp. Jeg prøvde å forklare ham at alt var oppgjort, og at han kunne glede seg over livet. Det gikk ikke inn. Han fortsatte i håpløsheten. Senere dukket han opp med det tau; han skulle henge seg. Krav og fordømmelse hadde tatt overhånd. BN var kommet til veis ende på seg selv. Vi kunne be sammen også den dagen. Andre fikk vist ham veien ut av egen fordømmelse og over i takknemlighet for tilgivelsen og veien videre til et nytt liv i frihet …
Kommentar: Vi hører intet her om at Jesus tok på seg våre smerter eller at han helbredet oss, slik mange karismatikere hevder han gjorde, noe de tar og tror på som en absolutt sannhet. Heller ikke Gellein hevder det, heldig vis, se under.
Ndgj dette med «å holde ut», så vil nok de fleste av de mest anerkjente teologer i dag hevde at man ikke holder ut her for å oppnå frelse, coram deo, men at man holder ut de vanskelige og harde tider den troende så å si, på det praktiske mellommenneskelige planet, livets omskifteligheter, faktisk må tåle, spesielt som kristen, coram homnibus. Bø se ut for å mene at den ulykkelige mannen tenker og tror seg forholde seg coram deo, akkurat som Bø selv gjør. Hadde Bø forstått at dette dreier seg om coram hommnibus i stedet, ville han kanskje hatt et smalere fokus på «tilgivelsen» og begge ville kanskje følt seg litt lettere til sinns, og ikke så bekymret, eller sentimentalt medfølende, (kan vi si), om det her ikke dreide seg om å holde ut for å få frelsen, den evig frelse i radikal forstand, altså, som rett og slett hverdagslig dette å takle hverdagsmotgang, livets lede eller slit. Eller den jordiske forfølgelse for troens skyld.
Men tolker BØ – og denne BN, som han nevner, fra sin nærhet – Matteus’ ord riktig?
Noen punkter å gi akt på: Det som synes klart er at Jesu selv ikke la noen begrensninger på «tilgivelsen», samtidig som han sier: Hvem kan tilgi uten Gud? (Dvs: Bare Gud kan tilgi?).
Det fins imidlertid en synd Gud ikke kan tilgi … gjett hvilken.
Et liv – et perfekt/syndefritt liv - må gis og tas som erstatning for synderen. Synd fortjener guddommelig straff. (Og Gud er vred, noe som gladelig benektes i mange moderne teologiske sammenhenger). Det kreves omvendelse og tro. En stadig tilgivende ånd som en disippel eller etterfølger av Jesus, Kristus.
Ingen andre hellige Skrifter lærer at Gud tilgir synder fullt og helt. Troende blir frikjent og erklært syndefrie (NB).
Å tilgi kan bety å spare noen. Å tilgi mulig uten Guds («prevenient»og ellers) grace (nåde) – som aktiv eller passiv «agens»?
https://neitilislam.blogspot.com/2018/05/naden-i-islam-og-i-kristendommen-en.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/02/om-endetiden-og-guds-to-viljer.html
https://neitilislam.blogspot.com/2026/01/beckheim-hatlem-og-hellestveit-kjemper.html
https://neitilislam.blogspot.com/2026/04/hva-star-for-dren-ulike-svar-like-store.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/05/oppladning-til-neste-postering-sproul-m.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/er-alle-troer-like-tolerante-eller-like.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/03/krisemarximering-i-sinnataggenes.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/07/er-frelse-mulig-i-dag-er-bare-redning.html
Arbeide på å gjøre sin frelse stødig/fast/sikker (Sproul med mange flere «vektige»?
https://neitilislam.blogspot.com/2026/01/tolkning-som-totem-hanvold-som-den.html
«Faktarute», så langt det går:
Folk som ikke tilgir, vil selv ikke bli tilgitt, se bl a Mark 11. 26..
Menneskets tilgivelser nevnt i Matt 6. 12 b, Mark 11. 25, Luk 11. 4 b.
Jesus hadde rett til å tilgi: Matt 9. 2, 6, Mark 2. 5 ff, Luk 5. 20 ff, 7. 49.
Afiemi (grsk) – relaterer stort sett til menneskers tilgivelse overfor mennesker.
Charizomai – uforbeholden gave, tilgi fritt. Tilgivelse i menneskelige kontekster.
Salach (heb.) – tilgivelse, pardong, se bort fra «fornærmelsen». Gjelder bare Guds tilgivelse.
Selicha (heb.) – tilgivelse som et karaktertrekk av Gud.
Av og til kan man lure på om Sigve Bø går rundt met et mer eller mindre tydelig Jesus-kompleks?
Og: Kan katolske prester tilgi synder? Ja, på Guds vegne, i absolusjonen, men bare Gud kan tilgi i «substansiell» forstand. Presten «representerer» og er et synlig redskap for kirken.
I reformert sammenheng kan bare Gud tilgi synder, gjennom JK. Troende må bekjenne sin synder direkte til Gud i bønn og der motta Hans nåde. Kan lutheranere som mener seg å stå i Det tallminnelige prestedømme, (dvs de eller den døpte kristne), bekrefte og lyse ut (?) syndenes forlatelse for en annen (ifølge AI – jeg synes innebyrden her er noe uklar eller ufullstendig).
Bø skriver også at Jesus tok all vår skyld med seg opp på korset og betalte den en gang for alle. Derfor fins det ingen skyld/synd som ikke er oppgjort. Alle er tilgitt … alle får høre at de er tilgitt.
(Vi ser her noen typiske betraktninger eller trossetninger vi finner i mange «karismatiske» miljøer, og jeg omtaler her Martin Gellein’s nyutkomne bok: Israels og Guds rike, Ventura, 2026.
Martin erklærer seg tydelig implisitt som hedning, fordi han ikke er omskåret. Han presiserer også at hedninger er mennesker av alle de andre folkeslagene, s 16.
Hva skjer når (hele) Israel eller jødene så blir så kristne, når Jesus ifølge Åpenbaringen, kan komme igjen? - og Gudsriket skal kunne realiseres eller manifistere seg for fullt? Skal da hele Israel være uomskåret, (etter menneskelig anbefaling)? Blir en som er fullt og sant integrert i «the Isreal of God» bare en som er uomskåret og lik hedninger som Martin selv? (se AI-linken under).
Martin bedyrer og presiserer at Guds menighet er på hebraisk ordet qahal, en gruppe mennesker som er samlet om noe som gir dem en felles identitet og tilhørighet til hverandre; det er når en setter Gud eller Jesus foran at begrepet menighet får et bibelsk innhold, s 21. Og dette er jo korrekt, men ikke alt som er korrekt ubetinget er bra og uten latente farer.
Det virker som om Martin her ser helt bort fra begrepet «kirke», og dette muliggjør for ham at menighet gir ham og menigheten mulighet for å vedta det vi kaller positiv lov, dvs. lover og normer som ikke er fastsatt i Bibelen, på sitt klareste. (Og disse oppfattes som en styggedom i islam). Menneskeskapte lover, med andre ord. Om Martin mener dette, er det ikke lett å si noe sikkert om. Men her ligger en fare, noe man skal være på vakt overfor: Mennesket kan produserer normer og regler som enten funderer seg i eller resulterer i mer eller mindre «demonisk korporatisme», eller selvsagt: Mer eller mindre i sunn teologi og et sant miljø. Menighet i dag forbindes ofte med en slags koseklubb eller en nøytral forening, eller kanskje til og med en rent kommersiell kanal, et sted hvor venner møter venner og som da kan sitte å «forgude hverandre», slik man ofte gjør på Hanvoldkanalen, (uten blusel), og da med et enormt stort behov for et kronisk og enormt stort publikum, relativt sett.
Litt mer om «positiv lov»: Aritstoteles: Loven er fornuft uten begjær, men den må tolkes med klokskap. Må legge til rette for at borgerne dyden som gjør dem i stand til å leve det gode liv. Han avviser tyranni og demokrati og foreslår heller politeia, et blandet styre som kombinerer folkets
deltakelse med lovens stabilitet, idet følelser kan holdes i sjakk. Disse tjener «det felles beste». Han skiller mellom monarki, aristokrati og polity (politeia): skiller også mellom tyranni, oligarki og demokrati, som alle, ifølge ham er perverterte konstitusjoner for særinteresser.
Den romerske republikken bygget sitt styresett på ideen om en norm som sto over enkeltpersoner lex est rex.
Cicero, 106-43 f Kr, ville forene rettspraksis med filosofisk forankring i naturretten – en sann lov, rett fornuft i samsvar med naturen, universell og uforanderlig, uavhengig av politisk vedtak og er ikke identisk med herskerens vilje. Rettferdighet er ikke en følelse av sympati eller antipati. Juristen tolker en normativ orden som også makten må underordne seg.
Augustin: Staten, uten rettferdighet, er ikke noe annet enn en «røverbande».
Aquinas, d 1274: … loven ikke bare et politisk redskap eller en moralsk anbefaling, men deltakelse i en rasjonell orden som gjennomtrenger hel virkeligheten, som en fornuftsordning rettet mot det felles gode, og orientert mot helheten, den forutsetter, den forutsetter legitim autoritet og være offentlig kjent. Den er identisk med Guds fornuft og mennesket er et rasjonelt vesen. Det gode skal gjøres og etterstrebes, det onde skal unngås (som førsteprinsipp).
Den er ikke avhengi av religiøse åpenbaringer; den guddommelige lov er åpenbart i Skriften og er nødvendig fordi mennskets endelige mål, saligheten, overskrider det naturlige. Den fullender og korrigerer mennskets forståelse og gir en høyere veiledning. Også makten må underordne seg denne loven er fornuft mer enn vilje. Å følge loven er ikke bare lydighet, men et levevis, kan ikke skilles fra dens moralske innhold. Loven er gyldig fordi den deltar i en rasjonell og moralsk orden.
Utdrag eller sitater fra Gelleins bok:
Ved Den nye pakt fjerner Gud folkets synd og skyld – alt det som hindrer dem i å være det Gud har utvalgt og kalt dem til … s 18.
Jeg tenker omkring boken og det hele: Her betraktes syndens grunn eller funksjon som noe som nesten utelukkende kommer utenfra, at den primært er eksogent betinget. Det endogene aspektet (hvor synden har sitt utspring og primære «tilholdssted») kommer i bakgrunnen. Og vet vi ikke at det endogene i denne sammenhengen har en sterk tendens til å bli eksogent forklart, og «utøvet»? Øker ikke dette fristelsen for å operere med demoner, at mennesker kan være angrepet av demoner, (snarer enn sykdom), slik det påstås på Hanvoldkanalen både titt og ofte? (Vi og dem, med andre ord?).
Jan Hanvold, som «healer» i Kristus har intet ansvar for manglende helbredelse. Han snakker om hindringer for tilfrisking/helbredelse og mener da noe vagt at hindringene er synder. Han holder seg bare til ordet som sier at du skal «legge hendene på, og de skal bli friske». Det faller ham ikke inn at befalingene har ble gitt til apostlene den gang da og at Skriften ikke sier noe om at vi har – eller må ha - apostler og profeter i funksjon i dag), se fra Boldt og Bowman her:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/11/tungetale-takeprat-fra-helvete.html
Med andre ord: Synden som årsak nedtones eller «dukkes» helt. Den blir et symptom, som kan avskrives eller behandles med forklaringen: Hindringer, som kan avhjelpes – med Tilgivelse, som fjerner symptomet, men går ikke på årsaken, som er synden. Man behandler symptomene i stedet for sykdommen? Hvordan i all verden kan man i dag i denne forbindelse kurere synden?
Vel, det er gjort, Golgata, Korset, -man da bare i en viss forstand, mens synden fremdeles er virksom. Eller er det nå opplest og vedtatt at det er Djevelen og/eller hans demoner?
«Hindringen» blir synden og «tilgivelsen» blir frelses- eller nådemiddelet, - sakramentet. Ligner ikke dette – analogt - på den stilling en katolsk prest blir tildelt, som den som på Guds (og kirkens) vegne tilgir synder? Våger man ikke – som alltid - se synden i øynene og kjenne de i knærne og over hele seg?
Og se her:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/03/om-hanvold-belgiske-kjemepkaniner-og.html :
Bør være tankevekkende: … I boken The Wealth and the World, 1989, snakker John Avanzini om “slaget mot dette å være fornøyd» (med hva man måtte ha). Men det dreier seg ikke om et slag som de hellige utøver for å bli fornøyd, eller tilfredsstilt, i en ond verden; det dreier seg heller om en vanhellig kamp mot Satan, som frister dem gjennom falsk religion, slik at de skal tro at de har nok. Satan må imidlertid motstås, for Gud vil at de hellige skal ha «umåtelig my mer» enn bare dette å ha nok, slik at de kan få alle behov og begjær tilfredsstilt. I tillegg til trofast å betale tiende og «generøse ofringer», er det et sikkert våpen å bruke mot Satan for hånden, nemlig å be følgende bønn: «Nei! Du kan ikke ta noe mer av de pengene Gud har bestemt skal tilfelle meg. Du kan ikke hindre meg fra å få den rikdom som Gud ber meg om å ha og ta kontroll over».
Denne offensive bønnen forteller oss altså hvordan kristne bør få tak i de pengene Gud har ment for dem. Flid og trofast arbeid anbefales ikke. Man skal heller be om å bli utstyrt med «violent spiritual force» aggressiv åndelig kraft, i store mengder: Gud skal gi deg overmenneskelige krefter som kan gjøre deg mektig og rik, krefter som overgår dine naturlige evner, … ikke bare i en fjern fremtid, men like her og nå, i dette livet. Og hvordan får man så tilgang til denne overstigende åndelige kraften?
Jo, ved at rikdommen overføres fra de onde til de hellige. Avanzini skriver: Gud skal bokstavelig talt konfiskere alt av gull, sølv, aksjer, obligasjoner … nær sagt alle former for rikdommer som de onde nå besitter, og, i disse siste dager, overføre den rikdommen til de «rettferdige», de dedikerte, informerte og engasjerte kristne. Den avgjørende hensikten med denne overføringen er å finansiere Guds endetidsplan. Den kommer imidlertid ikke før ale de helliges behov er tilfredsstilt … (s 182 ff i Rethinking Materialism, i Wutnow, 1995, av Miroslav Volf).
Vel, dette var også et hint til visse karismatiske kretser.
https://neitilislam.blogspot.com/2023/12/den-norske-kirke-ikke-lenger-helt-norsk.html
Ved å fokusere for mye på hindringer og tilgivelse – og så å si se bort fra synden - kan man komme til å «glemme» eller «fortrenge» hovedproblemet. Man tror man sitter på løsningen, men glemmer «opphavet». Man kan misforstås, man kan kanskje anklages for å ville sette seg opp over Gud, ved at man fra egen side tilgir eller fjerne hindringer, som om man selv var guddommelig.
Lett-kommentar: Bø og Gellein ser ut til å ha noe grunnleggende felles: Fraværet av synd, (direkte, isolert konfrontert i og av den enkelte), for nå er alt oppgjort, for lenge siden, ved Jesu blod. (Og noen egentlig omvendelse er da heller ikke nødvendig, bare at man tror at helbredelsen (allerede) er et faktum, (bortsett fra hindringer, som noen vil mene da må ryddes av veien). Oh, kommer troen av nåden, eller tilgivelsen, dvs den menneskelige tilgivelse mennesker imellom? Kommer tilgivelse foran(før) nåde(n)? (Nei, det kan de selvsagt ikke si og mene, men «praktiserer» de dette?).
Står eller faller karismatikken med denne innsikten?
Noen diskusjon, tilnærming eller analyse av begreper som monergisme vs synergisme finner an ikke her; heller ikke predestinasjon etc. – antakelig fordi «tiden i ånden eller ånden i tiden» ikke er skrudd sammen med «reseptorer» som kan tåle, behøve og takle det.
Det er bare å stå på, gutter! Vi er tilgitt, men kanskje ennå ikke helt syndefrie? Det holder med troen på helbredelse, (ikke bare håpet, vi skal tror nå!).
Det virker som om Bø pålegger oss å tilgi, pålegger oss å erstatte troen med tilgivelsen. Men blir ikke dette gjerningsreligion, en ny tro, faktisk, i sitt vesen? Eller er aksiomet, doxologisk, så å si, noe som oppfattes som en så opplagt presupposisjon at den så å si kan ligge like uformulert/»bortdogmatisert»/»avdoktrinert» som unødvendig og «noe» som derfor ikke trenger å bli formulert? De må ta det som en selvfølge at vi alle er både synder og frelst, eller? Det viser seg å være vanskelig å tro den første delen, at vi faktisk, religiøst og ontologisk, holdt jeg på å si, er syndere (Luther: Ikke bare delvis synder og frelst, som i katolisismen).
Det forkynne mye om hindringer for at man blir helbredet, på f eks Hanvoldkanalen. Det kan være synd, siers det; synden blir her altså en «hindring». (som kanskje helst komme utenfra, nærmest som teknisk agens, i form av en demon/demoner eller kanskje til og med Djevelen selv).
Anker (på TV visjon Norge) Svein Lindset (gjengitt på hans dialekt på Visjon Norge) forteller at han ikke vil bli infisert … (et tegn på misforstått menighet?) – se om «fascisme på kanal … ):
https://neitilislam.blogspot.com/2025/03/fascisme-pa-kristen-kanal.html :
Ja, og eg tenke det Jan, atte du e inne på noko veldig viktig for troande, disse tegn ska følle den som som tror … slik eg ser på det, ska det væra en vane for oss som tror, me skal tale med tunger, me skal legge hendene på … som en livssstil, på en måte, det ska vera en dagligdagse gjerning … det ska vera heilt naturligt … heilt normalt, og, ha, ha, og vi må bare få frimodighet til å gjøra det, overalt …
så tenke eg på dette, Jan, at det er og veldig lettt å gjera det stikk motsatte, me tar eiendomrett til desse sykdommane, man kaller dei «min» sykdom, … vil då vedkommanda eigentlig bli helbreda? … når ein liksom holde fast ved den sykdommen …
Og då må me ikkje gløyma, Jan, at det som ha med Herren å gjera, det e overnaturligt …
Og så tenke eg på to korte bibelvers her, Jeremia 33. 3, og der ligger det en dimensjon som går over vår forstand … over vår fatteevne … og likeins i Efeserne, han som kan gjera langt meir enn det me ber om … det overnaturlige blir gjort gjeldande …
a, me må vera fyst i enhet, også vera frampå, djerve, og be ut Guds ord … eg tror det er et bilde på Den Hellige Ånd …
Hanvold: Uhm …
L: Og helbredelsen skjer ved Den Hellige Ånd …
H: Ja. Nettopp. Det står: Troens bønn skal hjelpe den syke, ikke sant? Og Herren skal reise ham opp …
L: Ja, amen
H: Så det betyr jo ikke at vi har noen «power» i våre hender, hendene er et kontaktpunkt …
L: Ja
H: Hvis ikke folk da skjønner Guds helbredelse, du hadde et eksempel her, om noen i familien som døde av kreft … de sa da til deg, at nei, vi …
L: Ja, de hadde aldri bedt om helbredelse, for sin kone, eh, og døde ung, i starten på femtiårene … og då, på grunn av at Jesus har lovt å vera med gjennom alt, men … på ein måte å fornekta golgataverket, … eg sa til Miriam, vi må bare dra … eg klare ikkje å bli infisert av denne ånd av … tro, for den bare ødelegge og då e me inne på noe, Jan, sjenerelt for mennesker, og verden ligg i det onda, demonane, og ondskapens åndehær i himmelrommet … er reell og aktiv, og me som troande, me må på ein måte vera våkne og skjerma oss fra djevelskapet, for å vera brutal, men sannferdig …
--
Martin skriver: … For ved Den nye pakt fjernet Gud folkets synd og skyld – alt det som hindrer dem i å være det Gud har utvalgt og kalt dem til … s 18.
Kommentar: Dette er, for å si det mildt, en farlig trospåstand (eller trospostulat); dette at det er noe som hindrer … det man er kalt til.
Hvor blir dette «noe» å finne i mennesket selv. Har virkelig Gud fjernet synden en gang for alle (ved et spesialbestilt: Det er fullbrakt)?
Erstatningsteologi:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/01/venstresidens-nye-ateistiske.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/frykt-og-redsel-for-endetid-og.html
«Budzi» om ulike kommunitariansime:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/treenigheten-nkkelen-til-vestens.html
Demonisk kommunitarianisme:
https://neitilislam.blogspot.com/2020/09/charlie-i-love-you-more.html
https://neitilislam.blogspot.com/2018/04/angsten-for-demokratiet-og.html
Onsdag 6. mai 2026: Mye mer om det du tror du vet mer enn nok om fra før
https://neitilislam.blogspot.com/2026/05/mye-mer-om-det-du-tror-du-vet-mer-enn.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/07/er-frelse-mulig-i-dag-er-bare-redning.html
Malik Kennan, Kierkegaard og bla ofringen av Isak:
https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/det-nye-store-emosjonelt-korrekte-credo.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/03/homo-oeconomicus-i-dagens-og-historisk.html
https://neitilislam.blogspot.com/2018/06/mer-om-relativisme-toleranse-etc.html
En liten ikke helt irrelevant utfordring underveis:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/ny-oversikt-stadig-ny-innsikt-islam.html
… Kirkegaard avviste ideen om at det kunne finnes en objektiv basis for moralske fordringer. Rasjonelle argumenter kan ikke annet enn å forsyne oss med alternative valgmuligheter å velge mellom, på kriterier som ligger utenfor fornuften. Skal vi innta et moralsk standpunkt, starter vi med visse premisser som vi trekker konklusjonen på grunnlag av. Men dette krever så at vi rettferdiggjør grunnpremissene, noe som igjen krever mer fundamentale premisser. Da oppstår det samme problemet som i utgangspunktet. Kirkegaard insisterte derfor på at argumentasjonsrekken måtte stanse et sted og dette stedet er det stedet vi selv må bestemme oss for å holde fast ved. Aristoteles hadde argumentert for at årsaksrekken i den fysiske verden også måtte stoppe et sted, og det stedet var Gud. For Kirkegaard er dette stedet menneskets frie vilje. Det jeg virkelig trenger, sa han, er å vite hva jeg skal gjøre, ikke hva jeg trenger å vite. I hans Frykt og beven begynner han med fire gjenfortellinger av historien om Abraham og sønnen Isak. I den første bestemmer Abraham seg å ofre Isak i samsvar med Guds vilje, og at han forteller dette til sønnen, som klynger seg rundt foten hans og ber for sitt liv og at Abraham begår et mord ut fra sin egen frie vilje, ikke ut fra Guds vilje. Det er bedre at sønnen tror at jeg er et monster, tenker Abraham, enn at han mister sin gudstro.
I den andre gjenfortellingen fremstilles Abraham som en stille, traumatisert mann idet han skal til å drepe Isak da han plutselig får øye på en bukk som han så ofrer i stedet for Isak. Selv om det er Gud som har plassert bukken der, mister Abraham sin tro. Abraham ble fra den dagen av gammel og mutt fordi han ikke kunne glemme at Gud hadde krevd dette av ham. I den tredje fortellingen bestemmer Abraham seg for ikke å ofre sønnen, men han blir likevel full av tvil og kan ikke finne fred. Han kan ikke forstå at det var en synd at han skulle ha vært villig til å ofre sønnen, det meste verdifulle han hadde, til Gud. Og hvis det hadde vært en synd, hvis han altså ikke hadde elsket Isak så høyt, så kunne han ikke forstå at denne synden kunne bli tilgitt av Gud, for hvilken synd kunne være større?I den fjerde gjenfortellingen gjør Abraham stille og rolig alt klart for ofringen, men da uten at han makter å gjennomføre den. Da han snur seg vekk, ser Isak at Abrahams venstre hånd var knyttet i angst og fortvilelse og at det gikk en skjelving gjennom kroppen hans. Dette får så Isak til å stille spørsmål ved hans tro. Ifølge Kirkegaard er det ingen tvil om at Abraham at Abraham gjorde rett slik Bibelen fremstiller det. Han burde ha fulgt Guds befaling blindt, og i tro. Abraham gjorde som han gjorde ikke fordi han brøt sin moralske forpliktelse, men fordi han valgte å overskride den menneskeskapte moralske orden som ga grunnlag for å handle i samsvar med en overordnet hensikt. Abraham var en troshelt fordi han var villig til å bryte med sin moralske forpliktelse overfor Gud. Det partikulære har rang over det universelle, sier Kirkegaard. Det er paradokset. Gjennom åpenbaringen bringer religionen til fornuften en sannhet som fornuften ikke i seg selv har. Malik skriver: «Kirkegaard forvandler kristendommen til et lukket kar, (sealed wessel), meningsløs for andre enn dem som er villig til å tro uten fornuften. Abraham kunne bare foreta et trossprang, ikke rettferdiggjøre sin beslutning i fornuften. Ideen om et trossprang forankret uten i noe annet enn troen selv, ideen om at en Gud som kan befale ethvert menneske til å bryte med enhver etisk (moral) lov med den begrunnelse at den ikke kan rettferdiggjøres i «worldly terms», er dypt problematisk. Hvordan kan vi skjelne mellom et autentisk kall og en vrangforestilling? Vi kan ikke. Etter 9/11 kan ikke dette sees på annet enn som et stort moralsk sort hull». (Malik s 256 ff).
-
Jeg ser i Martins i og for seg klare og nydelige bok (han er jo en meget likandes person), noe fra Jesaja om at Kristus (Jesu) tok være sykdommer på seg, (fordi Jesus i Jhn 19. 30 sier «det er fullbrakt». (som vi ser, gjør også Sigve Bø John 19. 30 til et sentralt «dogme» (doktrine), med ekt da på syndeforlatelse/forsoning (tilgivelse iflg. Bø?) … ). Ser vi her en tendens innenfor karismatiske miljøer bort fra det som der ellers er vanlig og obligatorisk å hevde, at Jesus ved sitt offer virkelig tar på seg våre sykdommer i dag, for den som tror og ber (på visse vilkår med visse forholdsregler)? (Se andre steder på bloggen her:
Oxford Bible om «helbrede våre sykdommer»:
https://neitilislam.blogspot.com/2025/12/helbredere-og-sjarlataner-hvem-lurer.html
Fascisme på kristen kanal?
https://neitilislam.blogspot.com/2025/03/fascisme-pa-kristen-kanal.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/05/nar-fascisme-romsterer-i-kristne.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/synden-og-syndene.html
https://neitilislam.blogspot.com/2026/02/kan-karisma-trumfe-eller-motsta-sharia.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/08/helbredelser-og-hersketeknikker-pa-tv.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/12/helbredere-og-sjarlataner-hvem-lurer.html
Fullbrakt?
https://neitilislam.blogspot.com/2025/12/hva-lenin-stalin-molotiv-og-hanvold-her.html
Videre: Ja, slik kan man spørre, uten at Martin gir noe svar. Så her overlates man til spekulasjonen, og/ eller til den mer eller mindre absolutte fideisme …. Israel er kalt til å være Guds rike på jorden … folkeslagene skal få del i det … s 17.
Esekiel sier at Gud tilgir og renser folket fra deres syndeskyld, Esek 40. (Her sies intet om helbredelser). Og: Ved den nye pakt fjerner Gud folkets synd og skyld – alt det som hindrer dem i å være det Gud har utvalgt og kalt dem til … (dette er mer komplisert teologisk enn det Martin vil innse, men la gå, tanken eller bare tolkningen er kanskje like godt mente, vil jeg tro. Men jeg ser her en nedtoningen av selve syndens alvor, ontologi, epistemologi, psykologi, filosofiske og somatisk betydning osv).
Se fra nettet om O. Palmer Robertson, like nedenunder her.
Se også – om NRK, bl a: :
https://neitilislam.blogspot.com/2021/02/nrk-aftenposten-rasisme-og-israel-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/12/angrep-bispene-kristensionister-eller.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/10/israel-og-venstresiden-og-om-et-mulig.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/10/tror-du-pa-hamas-mer-enn-pa-usa-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/06/palestinaflagg-na-ogsa-i-borettslaget.html
Anbefalt litteratur, bl a:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/10/trump-harris-hillary-om-rakettene-mot.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/10/israel-og-venstresiden-og-om-et-mulig.html
Mye dramatisk og avgjørende om Israel, historisk mm:
https://neitilislam.blogspot.com/2025/06/dramatisk-om-jder-messias-israel-og-vi.html
Se tidligere artikkel om «Bø»:
… Slik hadde israelittenes ti tapt stemmer blitt spredd ut i verden under det føniske handelsimperiet i årene mellom 1200 og 722 f Kr. En gang hadde Jakob lagt armene i kors og velsignet sine to barnebarn i Egypt, og gitt den yngste Israels førstefødselrett: 1 Mos 48, 13-20:
Fra nettet:
https://reformjudaism.org/exodus-not-fiction
https://en.wikipedia.org/wiki/Sources_and_parallels_of_the_Exodus
Anbefalt litteratur (og kilder):
One People, two Worlds, Hirsch og Reinman, 2002, om en dialog mellom en konservativ og progressiv eller liberal jødedom i dag. Svært interessant, spør du meg.
Refuting Rabbinic Objections to Christianity & Messianic Prophecies, Eitan Bar, 2019. Også denne svært interessant, om messianske jødedoms begrunnelse i dag.
A Christian’s Guide to Evidence for the Bible, J. Danile Hays, 2020.
Samme forfatter, 2016: The Temple and the Tabernacle (from Genesis to Revelation).
NB, denne:
1177 B. C: The Year Cicilization Collapsed, 2021, av arkeolog Eric H. Cline og han er ikke billig på de arkeologiske funn – og de er svært mange, som han behandler i noe detalj. (Han fokuserer som et særlig anleggende på 1200-tall f Kr.). Han nevner «Sea-people» flere steder, men knytter dem ikke til «Efraim», dvs de ti forsvunne eller tapte stammer. Han ser imidlertid ut til å vite om semittisk bosetting i Canaaen, og dette kan understøtte Bø’s teorier. Han finner heller ingen arkeologiske grunner til å tro på «flukten fra Egypt» og «da havet delte seg». Heller ikke vulkanutbruddet på San Torino tillegges mye vekt som forklaring. Bø, på sin side, holder seg til bibeltekstene, se over. Cline viser til flere nyere funn der bl a noen års katastrofale tørke og svært mye nød over store deler rundt Middelhavet som rimelig forklaring på visse konsekvenser for Egypt. Derfor 1177 f Kr som den viktigste datoen.
Faktarute for kontekst:
2566 f Kr : Den store pyramiden i Giza …
1500 f Kr: Egypt under Tutmosis på sitt største
1250 f Kr: Ramses 2 med flere felttog nordover
1180 f Kr: Havfolket – the Sea People - svekker landet og fører til fall
Mer om Egypt, merovinger, Rohl, Alford m fl:
https://neitilislam.blogspot.com/2026/06/hanvollkanalen-siste-i-kristen-dommen.html
Anbefalt:
The Origins of Christianity, ed. R. Joseph Hoffman, 1985.
Bibelens verden, John Drane, 2009.
Bibelens arkeologi, James K. Hoffmeir, 2008, (Hermon forl).
Funn og fakta i Bibelens land, Ronald Harker, 1972 (Nomi).
The Invention of the Jewish People, Shlomo Sand, 2009/2020.
Var Paulus kristen? Karl Olav Sandnes, 202.
The story of Egypt, Joann Fletscher, 2016. Hun sår empirisk tvil om den såkalte «Israel-stelaen» og mener at rester av denne i sin tid, den gang, ble flyttet og benyttet i andre konstruksjoner.
En svært «skummel» eller nifs bok er:
Zionism vs. the West av Jonas E. Alexis (psevdonym?), av 2018, - nifs fordi den serverer synspunkter og dokumenter som sjelden nevnes under elitens paradigme av i dag, (jeg har nevnt boken tidligere her på bloggen). Jeg føler meg helt inkompetent til å vurdere innholdet i boken noenlunde tilfredsstillende).
Og om O. Palmer Robertson og hans «The Israel … of God», og som relevans til Gelleins bok
According to theologian O. Palmer Robertson in his book The Israel of God: Yesterday, Today, and Tomorrow, the true Israel of God is the unified community of faith defined by faith in Jesus Christ, meaning the New Testament church is not a replacement of old covenant Israel, but rather its organic expansion and continuation. [1, 2, 3]
Core Concepts of Robertson’s View
- An Expansion, Not Replacement: Robertson rejects traditional replacement theology (supersessionism). He argues that believing Gentiles are grafted into the historic olive tree of God's people rather than replacing them. [1, 2]
- Redefining the People: The true seed of Abraham consists of all those who share Abraham's faith in Christ, uniting believing Jews and Gentiles into one single flock under one shepherd. [1]
- The Typological Land: The Old Testament promise of the physical land of Canaan was a temporary "shadow" or type. In the New Covenant, that promise expands to encompass the entire renewed earth as the inheritance of God's people. [1, 2]
- Future Restoration: Robertson interprets passages like Romans 11 to point toward a future massive ingathering of ethnic Jewish believers into this one expanding body of Christ, rather than a separate program or eternal status for a purely secular national state.
Bø igjen: … som motstykke vil jeg driste meg til å sette fokus på islams forståelse av sin hellige bok. Der er teksten skrevet av guds (Bø bruker ikke Allah her, men altså «gud»), egen finger, og den bør helst leses på originalspråket, for at ikke noen av formidlingen skal gå tapt eller forandre forståelse. Jeg tror ikke vi er tjent med å en slik inngang til bibeltekstene, skriver Bø så sikkert litt nølende, (og som om han ikke har peil, egentlig).
https://neitilislam.blogspot.com/2025/02/hva-nar-stre-m-fl-i-eliteserien-ikke.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/06/hvor-hyt-elsker-den-norske-kirke-jan.html
Troen forbindes nå med å vite:
https://neitilislam.blogspot.com/2026/05/saturation-og-hanvoldkanalen-herre-knekt.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/06/hvor-hyt-elsker-den-norske-kirke-jan.html
A propos: Mer om slekt:
Ulvhild, ektefødt kongsdatter, utdrag i omarbeidelse av artikkel i Aftenposten, Historie, (om Ulvhild, alle kongers mor, av Terje Avner), s 101 ff. :
Olaf Skötkonung i Sverige hadde motarbeidet Olav Tryggvasson av Norge, som falt ved Svolder i år 1000.
Olav den hellige måtte nøye seg med Olafs uektefødte Astrid, som beskrives slik: «… en svært vakker kvinne som visste å velge sine ord, blid og medgjørlig og gavmild på gods … «.
Olav og Astrid fikk datteren Ulvhild i 1020 og hun hadde sine første leveår i Borg hvor Olav hadde etablert en kongsgård. (Ulvhild vil sannsynlig vis kunne beskrives på samme måte som hennes mor (og far) ble beskrevet, får jeg håpe).
Da Ulvhild var 8-9 år … kom i 1028 Knut den mektige med en flåte på 50 skip … og Olav flyktet til Sverige med familien … Ulvhild var Olavs eneste ektefødte barn; sønnen Magnus hadde han med Alvhild, en tjenestejente på gården. Olav dro til Gardarike mens dronning Astrid og Ulvhild ble igjen i Sverige. Ulvhilds halvbror, Magnus, ble hentet hjem fra Gardarike og utropt som konge i Norge 1035. Han mente han han hadde krav på Danmark etter Hardeknuts død, (etter avtale).
Danskene følte en trussel fra Venderne og det gjorde også hertugdømmet Sachsen og Magnus giftet da bort sin halvsøster Ulvhild til Ordulf, hertugen der, i 1042 eller 1043.
Kongene og brødrene Eirik 2 og Håkon 5. Magnusson kunne spore sine aner tilbake til Ulvhild Olavsdatter; hun var deres mormors farfars farmors farfar, (s 103). Alle de senere norske og danske konger stammer fra Ulvhild. (Bemerk: Knut Alvson, sønn av Alv Knutsson, Tre Rosor, (eller «Yngre Sudrheim-ætt», som ble hugget ned på Akershus festning i Oslo i 1502).
Ordulf av Sachsen tilhørte Billungene, en av de viktigste slektene under Karl den store.
Magnus døde i 1106 uten sønner, men med to døtre med Sophia av Ungarn.
Oldenburg kom på den danske trone med Kristian 1 i 1448.
Ifølge Store norske leksikon slekter også Winston Churchill på Ulvhild Olavsdatter i 24. ledd.
Kong Håkon 7 tilhører fyrstehuset Schlesvig-Holstein-Sonderburg, dvs Glücksburg.
https://www.gotquestions.org/golden-chain-of-salvation.html
The golden chain of salvation is an unbreakable theological order of redemptive steps found in Romans 8:29-30, listing foreknowledge, predestination, calling, justification, and glorification. This sequence emphasizes that God drives the entire salvation process from start to finish without human aid. [1, 2, 3]
The Five Links
- Foreknowledge: God sets His love and affection on His chosen people before creation.
- Predestination: God destines believers to match the image of His Son.
- Calling: God summons people from spiritual death to life.
- Justification: God declares sinners righteous through Christ.
- Glorification: Believers receive final heavenly glory and eternal life. [1, 2, 3, 4]
Key BeliefsUnbreakable Order: Each step leads directly to the next without failing.Absolute Security: Anyone who is justified will certainly be glorified.Divine Sovereignty: God receives all credit because humans do not initiate or earn salvation.
Nasjonalisme vs. kristendom:
https://www.facebook.com/share/p/197bRvB83D/
https://christianschristianity.quora.com/Are-Jews-Gods-chosen-people-unconditionally
https://www.theberean.org/index.cfm/main/default/id/6205/amos-3-1-2.htm
Sa Amos at … for evig? :
Hvilke profeter sa … ? :
Isreal, allmenninger, ikke stjålet land:
https://www.facebook.com/share/p/1RQZbZxKA3/
Nordisk israelisme:
https://en.wikipedia.org/wiki/Nordic_Israelism
https://neitilislam.blogspot.com/2025/01/karismatikerne-umoralske-farlige-og.html?m=1
https://www.facebook.com/share/v/1E54E79NAF/
https://reformjudaism.org/exodus-not-fiction
https://en.wikipedia.org/wiki/Sources_and_parallels_of_the_Exodus
Eksport fra Egypt – arkeologiske finn?
https://www.christianity.com/wiki/people/ephraim-bible.html
https://www.gotquestions.org/Ephraim-in-the-Bible.html
https://en.wikipedia.org/wiki/Tribe_of_Ephraim
https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/hvem-sier-du-at-jeg-er-et-lite-dykk-i.html?m=1
https://neitilislam.blogspot.com/2026/05/b-og-sengsvoll-om-kristen-dommen.html?m=1
https://neitilislam.blogspot.com/2024/05/hanvold-nietzsche-og-maslow-m-fl-en-nr.html?m=1
https://neitilislam.blogspot.com/2024/07/kjrligheten-er-ikke-strst-av-alt-pa-tv.html?m=1
https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/hanvold-vil-ha-militante-kristne-det-er.html?m=1
https://neitilislam.blogspot.com/2026/05/saturation-og-hanvoldkanalen-herre-knekt.html?m=1
Om merovingerne, blodslinjer, ti forsvunne stammer etc. bl a:
https://neitilislam.blogspot.com/2026/06/hanvollkanalen-siste-i-kristen-dommen.html?m=1