Med et inderlig ønske om en god 17. Mai – så lenge vi har
den.
Du må ikke si sånt, hører jeg noe si. Du overdriver noe;
det er ting du bør forstå; du må ikke være festbrems; alt vil bli bedre – som det
står på visse «plakater» som er blitt klistret opp på visse dører visse steder
av visse mennesker som virkelig tror på at: Det vil gå bedre … for visse mennsker.
Vel. Lykke til på reisen.
Vi kan se et annet budskap bl a på det store mørkenettet
nå. Det sier følgende:
“Censorship
and de-platforming are radical changes from our past of freedom of speech and
expression. My life has totally changed after censorship for the worst. This is
not an accident, but a planned program to drive people such as me out of the
marketplace of ideas and out of business. Instead of facts, reason and
discussion, we have descended into insults, name-calling and hatred. We are
being trained to self censor. Censorship is viewed as a virtue and there is no
debate of ideas. Without debate, we will make irrational decisions that can
doom our civilization to failure.”
Og hvem er det så som sier dette og som kommer med dette dystre budskapet? Og jeg svarer: finn ut selv, det er lagt ut på mørkenettet, nå like før den mørke natt senker seg, skal vi i det hele tatt driste oss til å si noe.
Uttalelsen er ikke gammel og han som kommer med den er nå
utestengt fra paypal og «censored by Google, FaceBook … and labeled as a racist
for presenting objective facts about the Islamic texts».
Mannen ble for noen få år siden sitert av Hege Storhaug i hennes bok om Islam – en bok svært mange nordmenn kjenner nå. Man skulle derfor ha trodd at mange flere folk forsto litt mer av hva islam innebærer og hvordan den islamske (totalitære) ideologi kan funksjonere, og at en edruelig, forståelig og nødvendig skepsis derfor ville ha økt – og gitt oss et rikere liv.
Men nei, den rasjonell skepsis synes i stedet å ha avtatt,
samtidig som bejaelsen av islam har økt og blitt styrket. I store sjikt i
befolkningen. Med velsignelse fra «balkongen» der oven. (Måtte Gud velsigne
dem).
Hele folket synes nå å omfavne islam med stadig større
glød og velvilje, på samme måte som vi feirer sol og vår, med begeistring og
masse varme og velvilje. NRK, på si side, går ikke av veien for å misjonere for
islam, Eller hva skal vi kalle det? Jeg tenker på id-feiringen nettopp, forståss.
Vi ble bl a innpodet med at faste, det er sunt det. Et eksempel til
etterfølgelse. Gi mer til de fattige og sultne - ikke sant?
Ikke et ord om at det faktisk kan være sykt å forsøke litt
for mye på å bli sunn og frisk. (Folk tar ikke poenget, - ikke i det hele
tatt).
For å gjenta meg selv:
Vi lever i hovmodets og utålmodighetens tid:
Argumentenes tid er forbi; vi overveldes og styres nå av emosjoner og hypermagi; vi ligger og lider i følelsenes vold, under øyeblikkmenneskenes strenge og uforsonlige blikk og vilkårlige lov, deres villstyrige og velllystige tranger og behov som krever tilfredsstillelse nå.
Og dette er vår tid. Vilkårlighetens og nykkenes tid. Den tror den har tid til alt. At det er en tid for alt, fordi de tror at dette er tiden nettopp for dem og ingen andre.
Vi lever i forvirringens tid; innskytelsenes og det flyktiges tid. Den evige adspredelsens tid. «De gode» og «de emosjonelt korrektes» tid. Narcissus og Eccos tid. Den umiddelbare tilfredsstillelses tid.
Ikke i gledens tid. Ikke i tålmodets tid. Ikke i håpets, troen og kjærlighetens tid.
Vi ønsker å tilfredsstille alle, overalt, til enhver tid. Vi lever på falsk skyldfølelse. Vi er blitt innvendig vaklende. Vi straffer oss selv for å kunne skinne av vår saliggjøring av alle fremmede, alt fremmed, om det er aldri så mørkt, og vi gjør nå alt for å opphøye oss selv inn i en syndfrihet som ikke eksisterer, men som oppfattes som et levende og allerede realisert luftslott vi rettmessig og fortjenestefullt har arvet til evig tid.
Vi vil verne om alle og gi dem alt de behøver, man får bare skadefryd og nedlatenhet, ja, hat, tilbake.
Vi vil verne om de svake, bortsett fra de svake og de som er mest sårbare og forsvarsløse.
Vi lever i det uberegneliges tid, like vel spår vi om fremtiden som om den var sikker.
Vi ødelegger og undergraver oss selv med en egenprodusert hellig vredes ild som bare selve galskapen kan tillate.
Hvis noen peker på sannheter, blir de lagt for hat og forsøkt isolert og skambelagt uten grunn. Straffen blir deretter. Man skulle tro vi kjente bumerangens kraft, men har ingen anelse.
Vi produserer ofre som ikke er ofre, for å opphøye og forherlige oss selv og forlanger av dem at de skal frigjøre krefter til fordel for oss selv, krefter vi ikke har i oss selv. Vi sier intet om den disrespekt og nedlatenhet vi utviser over disse ofrene, vi gjennomskuer ikke engang våre sanne intensjoner.
Vi vil ikke se og skjønne at vi ikke fortjener den respekt eller beundring vi forventer som en selvfølge at disse ofrenes skal utvise for oss og erlegge som en slags velfortjent betaling, som vi selvsagt ikke fortjener. Vi har gjort dem til svake og stakkarslige – fordi vi har gjort oss selv til så blinde og hovmodige at vi har glemt argumentene og fornuften. Vi tilber nå bare «de korrekte emosjoner». Vi lever i frykt uten å erkjenne det. Vi frykter vår nabo nå mer enn noen gang, ikke fordi vi antar at han vil stjele fra oss, og komme og myrde, nei, det vi frykter mest av alt at naboen skal si om oss at vi ikke føler med de eneste korrekte emosjoner, de emosjoner han selv har og som vi burde ha. Vi frykter at vi ikke skal føle nok. At vi ikke skal leve opp til forventingene om å emovere «ut fra krava». Vi produserer nød – der nød neppe kan sies å foreligge – en nød av nødstedte vi kan bruke som springbrett for egen anerkjennelse, egen makt og egen ære, ja, sannelig: vi har visst tilegnet oss guddommelig natur, og da er det ingen vei tilbake. Da er løpet inn i det absurde «fullbrakt». Og vi tror at vi kan frelse oss selv … ?
Vi skjønner ikke at vår offerproduksjon forutsetter forakt og nedlatenhet; at vi er hovmodige og lite lyttende. Vi innrømmer ikke engang våre selvproduserte ofres egen selvrespekt og egne velfortjente ære, helt og holdent produsert av dette «offeret» selv og ingen annen.
Vi lever i hovmodets tid. Det egne hovmods tid. Vi er slaver, vi er ikke fri. Vi lever i det selvforsterkende hates tid og har fratatt oss alle lødige verktøy vi med ånd og hånd kunne ha stagget det med. Vi har oss selv å takke, men noen mer enn andre, mye mer enn andre. Vi lever i den selvskadende selvgodhets tid.
Hva kan vi slutte med: Marthin Luther: "Jeg ber og formaner enhver from kristen om ikke å ergre seg over eller ta anstøt av Bibelens enfoldige tale og beretninger. Tvil ikke på det, hvor tåpelig og ille det enn lyder" Martin Luther. (Mange tar disse utsagnene som et bevis på at kristendommen ikke er sann fordi Luther snakker om «enfoldig» og hvor tåpelig beretningene kan oppfattes etc, men dette er selvsagt å misforstå Luther inntil det komiske eller latterlige).
http://neitilislam.blogspot.com/2021/05/hva-de-totalitre-vil-ha-deg-til-fle-ved.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar