En skandinav har på nytt gjort seg til terrorist. Denne gangen er han muslim, eller sier i hvert fall at han er muslim, og han har ikke holdt tett med det, offentlig, i nabokretsen og på youtube, - snarere enn å være taus om det, altså, har han tvert imot kringkastet det. Og nå har han gjort det «til gangs» - for å bruke et litt slitt og kanskje til og med upassende uttrykk her.
Han har forkynt det! Og han kan vel ikke være annet enn stolt av nettopp det, at han er muslim, altså? Han betegner seg selv som «en «budbærer». Og hva var vel sendebudet Muhammed annet enn budbærer? Rasul Muhammed er den fortrukne betegnelsen fremfor profeten på Muhammed, ifølge mange muslimer. Rasul betyr nettopp budbærer, eller sendebud, - vi kan godt si «varsler».
En av de første gangene jeg traff en meget god venn av meg, for kanskje 10 år siden, var en av de første tingene han sa at han var muslim, og ikke flau for å si det. Det skulle snart vise seg at han var flyktning til Norge, fra et land i Øst, jeg sier ikke hvor. Hans historie vil kunne sjokkere noen og enhver.
Kort tid etter møtte jeg og denne vennen min opplevede jeg noe til ettertanke: En yngre mann i 20 årene, en sann virtuos på sitt instrument, kom i snakk med oss. Min venn og denne mannen kjente hverandre fra før, viste deg seg. Mannen kommer fra et område i Norge som har mange muslimske innbyggere. Selv er han «grus-ekte» norsk, vil jeg si. Men så sa han noe som hverken jeg eller min gode venn muslimen, var helt forberedt på. Han sa.
-Jeg er en bedre muslim enn du …
Min venn svarte ikke og snart var samtalen over i en annen gate, men jeg lurte på hvorfor virtuosen kunne si det han sa, og hva begrunnelsen kunne være.
Grunnen kunne ikke være at min venn ikke overholder de mest kjente og vanlige ritualbudene, for disse følger min venn så vidt jeg vet, til punkt og prikke i hverdag som til fest. Han fastet fullt ut når fastetiden er inne, han spiser riktig mat, det fins visse jobber han ikke kan ta etc etc.
Min venn er heller ikke shia-muslim. Var virtuosen shia-muslim?
I så tilfelle ville uttalelsen virke enda mer merkelig, ja, enda mer
provoserende, enn det jeg først antok. Kunne han være shia-muslim selv?
Vel, det er lite sannsynlig og dessuten: Det er veldig sjelden, hvis noen gang, at shia-muslimer betrakter seg selv som bedre muslimer enn sunni-muslimene. I Afghanistan er det ikke sjelden å høre at visse sunni-muslimer kan karikere shia-muslimer som noe «mindre enn et menneske». Men i hvilken utstrekning en slik krenkelse blir gjengjeldt med samme mynt, av shiaer, av noen status og i noen posisjon, vet jeg ikke. Jeg tror virtuosen ganske enkelt mente at han var flinkere til å overholde ritualforskiftene bedre enn det min venn gjør, og at han hadde lagt seg dette på minnet, av en eller annen personlig grunn, eller om dette skjedde på nykke og fromme, så å si.
Her traff vi en konvertitt som i sin begeistring for islam
ville mer muslim enn en annen muslim. Konvertitter er ofte de mest overbeviste,
mest «frittalende» og pågående, kort sagt: Mer troende enn de andre troende og
jo mer radikal, desto bedre. Og desto – farligere. Uansett hva man konvertere
fra og nesten uansett hva man omvender seg til. Hva var det Johannes døperen
forkynte: Omvende dere, for enden er nær?
Selvsagt inngår det visse bisarre eller voldelige apokalyptiske
forestillinger og ideér i slik konverteringer. Og disse tiltrekker seg så dertil
egnede disponerte sinn og psyker. Det fin en reseptor for alt.
Hva er det som skjer? Hva er forklaringene? Vel, man skal lete lenge etter psykologer som preventiv tar opp disse tingene.
https://neitilislam.blogspot.com/2021/09/psykologien-inn-i-religionen.html
Men man skal være ganske sløv hvis man ikke ser tendensene: De går utrolig mange mennesker rundt og er ikke bare misfornøyde, sånn i sin alminnelighet, men også på desperat jakt etter noe som er «større enn dem selv», noe ubestemmelig, noe med mer tak og mening i, i noe mer og spennende og lærerikt, noe mer befriende og mer radikalt. Folk kan gå mye de vil på fagforingsmøter, partikonferanser, på møter i klubben, på den lokale puben, i den lokale kirken – overalt finner de imidlertid bare middelmådighet, halvkvedede viser, godhetsposering, splittelse, daffhet, plattheter og grusom og fortærende forvirring. Her går aller rundt og innbiller seg at de er de snilleste mennesker som finnes på denne jord. Giles Kepel lot falle en kommetar her i landet da han var på en boklansering for noen år siden: - Det virker som om dere er engler alle sammen … Kepel er franske kjent og yndet - og hatet- islamekspert.
Hvor skal folk i dag gå for å finne gjensvar for denne frustrasjonen, den dype lengeselen som ingen tør snakke om, i sitt sinn og i sine hjerter?
Vel, noe tyr til karismatiske menigheter og miljøer. Det hjelper kanskje en stund, før man gjennomskuer showet og opplever at man blir forsøkt forført. Sensation-seekere flykter ut risikosport, hvor den nå måtte praktiserer, med hopp fra de høyeste fjelltopper, ned farefulle stryk og fossefall … muligheten for adspredelse er så avgjort til stede. Men hjelper det?
Noen blir muslimer. Overraskende nok for mange.
Se denne dypt gripende og dramatiske historien fra Utøya LIVE:
https://neitilislam.blogspot.com/2014/07/allah-hu-achbar.html
Her ser vi hva sinnet og hjertet søker favn og trygghet i den mest akutte og prekære krise, og da mener jeg ingen ordinær livskrise, eller f eks en sentimental og patetisk femtiårskrise. Åh, nei du. Vær sikker på at dette stikker dypere. Her er det virkelig sterkere krefter ute og går – men de fleste er for redde og engstelig til å se det og ta det inn over seg! Foreløpig – på det åndelige området – nøye folrk seg med å gjre seg mer og mer likegyldig for f esk Kirken, «folkekirken» tømmes for folk. Fordi det er kirkens egen feil og ingen andres.
Allah er sterkere enn Kirken, enn kristentroen, slik vi ser og
opplever den i dag, spesielt i dype, livstruende eksistensielle kriser,
dramatiske situasjoner, livstruende tildragelser. Men også ren kjedsomhet kan
skape behov for radikale grep. Likegyldighet føler hakk i hæl. De fleste nøyer
seg merkelig nok – og skremmende nok – med å gå inn i et rollespill hvis
realitet er å gjøre seg servilt betinget emosjonelt korrekt, helt uten at dette
spillet kommer frem i lyset. Hvorpå føler i tandem hypermagi – et blomstrende håndverk
for eliten og de intellektuelle, se andre posteringer på bloggen.
Det er allerede kommet en del bra artikler rundt omkring på nettet omkring denne udåden og denne voldsmannen. Som forventet er man tilbakeholdne med å påpeke mannens religion. vi skal huske at kontrollmannskaper på flyplassen der terroristene som fly inn i Tvillingtårnene 9.11, lot terroristen slippe gjennom – SELV OM PERSONALET SELV - innrømmet etterpå at de var redde for å kontrollere ekstra nøye, fordi de da kunne risikere å bli kalt rasister!
Vi husker også alle grooming-skandalen i England for noe år siden: Undersøkelser og reportasjer beviste utover enhver fornuftig tvil at menneskene i hjelpeapparatene, i første rekke, og da inkludert politiet, hadde svikte, nærmest systematisk og kanskje til og med organisert, ja, og at også de av frykt for å bli kalt rasister, ja, ville bli anklaget for å være rasister – ut fra landets egne lover!
Opplever man en slik begredelig over tid, vil man lett kunne anta av Vi’et her driver en slags tvangspreget kollektiv behandling av seg selv; at man altså frivillig og ut fra reel frykt virkelig påfører seg sin egen hjernevask, etter selvpålagt selvsuggesjon. Fordi man altså ikke våger å stå opp for seg. Fordi man er for feig til å se og skjønne hvilke realiteter det er som nå rir oss.
Dette paret med det stadig propagandistisk bombardement fra elitistisk og prominent hold om at vi alle er islamofober nå, forklarer det hele. Vi lever nå blant folk som frykter for å bli kalt nettopp sykelige, dvs fobe, for islam! Folk er blitt livredde for islamkritikk og skjønner ikke – til elitens store fornøyelse – at de faktisk er presset inn i denne frykten og at de faktisk ikke frykter frivillig, men gjør det under pres «ovenfra», fra makter og myndigheter, meste media, selvsagt – inkludert big-tech, fagforeninger, universiteter og høyskoler – you name it, arbeider og kapitalister i skjønn forening. De opererer over alt, og de er mektige, og desto større blir løgnene og selvbedragene.
Psykologen Pascal Bruckner vi lider av falsk skyldfølelse. Og da kommer de som roper ut om islamofobi, islamofobi og roper at vi alle bør ha skyldfølelse, for Vestens ugjerninger opp gjennom tidene. Vi skal lide for andre overtramp og hvis vi ikke gjøre det, så er vi syke – f eks fobe. Og dette fremstilles som et edelt kategorisk imperativ!
https://neitilislam.blogspot.com/2017/11/terrorangrep-pa-muslimer-av-muslimer-i.html
http://neitilislam.blogspot.com/2011/04/in-spe-islamofilt-fascistoide.html
Vi skal behandles, - det store spørsmålet er hvor mange, hvor
hen og hvor grundig, men dette spørsmålet tør de aldri svare på, feige og
manipulatoriske som de er:
http://neitilislam.blogspot.com/2011/05/br-de-islamofile-tavngsbehandles.html
Og dette skjer altså rett foran våre øyne og alle later som ingenting, nærmest. Bare noe få ser og tar til motmæle, ved å benytte seg av en ytringsfrihet som stadig kommer under mer og mer under press for å innordne seg i den kollektive psykoses vanvidd, se vår forrige postering om den hysteriske ordfører Kåss:
https://neitilislam.blogspot.com/2021/10/nar-en-ordfer-gar-helt-sap-blir.html
Jeg må også bare minne om at en redaktør i en tromsøavis for
noen år siden sidestilte HRS med en form for landssvik, bare for å nevnte ett grovt
eksempel på emosjonell og kognitiv uforstand blant mange, mange flere … jeg
sier ikke mer.
Så hva er forklaringen? Jo, den ligger i kontra-fobien. Jeg behandlet det typisk kontrafobiske i følgende postering:
https://neitilislam.blogspot.com/2021/08/nar-historie-ikke-blir-historie-men.html
Men her kom jeg i skade for å ta noen snarveier som gjorde
at jeg ikke helt fikk frem hele bildet og alle poengene. Jeg antydet at de som
hater islamkritikk faktisk er kontrafobiske, saken er imidlertid alvorligere
enn som så.
Fobi for fobi – kan være kontrafobisk:
https://neitilislam.blogspot.com/2011/07/fobi-for-fobi-er-kontrafobi.html
Se denne, om bla følelsesmaksimering:
https://neitilislam.blogspot.com/2012/03/jeg-anklager.html
https://neitilislam.blogspot.com/2011/12/vesens-selvrealiseringideal-og-islams.html
Se også denne:
https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/martyren-stefanus-pluss-morken-na-pa.html
Kontrafobi altså: Jeg finner det rart at ingen tar opp dette fenomenet (eller «diagnosen»)i media og rundt omkring. Jeg mener det kan forklare hvorfor så mange konverterer og hvorfor det vil bli stadig flere skandinaver som kommer til å konvertere fremover.
Den kontrafobe person reagerer på frykt med å forsøke å overgå frykten, dvs å bli kvitt den. I stedeet for å servilisere seg under fienden, velger han å angripe aktivt. Men hvordan få det til, jo, reaksjonene kan forklares på mange måter med mange ulike psykologiske tilnærminger; det mangel ikke på slike, bare tenkt på rasjonalisering, projisering, sublimering og kanalisering?
Den kontrafobe person kan også velge å underlegge seg fienden, i den «gode, falske tro» at han faktisk har beseiret fienden, ved å gå i spann med ham, ja, blir mer enn ett med ham og mer enn bare like ham. Slik kan han tilfredsstille sitt behov for storhet. Han ser selvsagt ikke sin egen tragedie.
Han bare vokser og vokser. Han mer enn bare overlevde fiendens angrep. Han beseiret fienden. Han vil mene at han fortjener ros, heder og ære. Han vil se de andre som bare enda mer feige enn de var da han selv tilhøre dem han nå med stor bravur altså har forlatt, og idet han nå kan høste sin cudos i rikt monn.
Men her dreier deg som en på mange måter om en ekstraordinær trussel, en trussel som dysses ned og som i gruppepressingens ånd forsøkes kneblet, bla annet ved direkte konstruksjon av kognitiv og emosjonell dissonans. Konformitetspress kan oppleves som enorm rent konkret, i rent konkrete hendelser og termer og i aktuelle mer eller mindre permanente situasjoner, men den viktigste luremekanismens intensjon her er å lure folk til å innbille seg at den reelle og større faren er radikalt mindre truende enn den reelt og objektiv sett mindre trusselen som f eks kommer fra islamkritisk hold. Teknikken virker gang på gang i både store og små kontekster helt uten fare for skurken til å bli tatt på fersken. Trykket fra de som denger løs på det de kaller islamofobien forblir uimotståelig. Ja, det driver nå stadig flere ikke-muslimer rett inn i armene på muslimene, dvs på de muslimene som vet å manipulere hele scenarioet til sin fordel, dvs de muslimene som villig vekk lar seg virkelig radikalisere.
Det er i dette paradigme at kontrafobien slår inn. Den slår ut og den slår til, med mekanisk presisjon.
Og den kan ramme «de beste», de mest årvåkne og flinke, og de som i ett og alt gjør sin plikt som gode samfunnsborgere ellers.
Jeg må bare nevne et eksempel fra virkeligheten som jeg opplevede selv for noen år tilbake: Jeg skulle på posten og hente en viktig pakke. Jeg trakk lapp og stile meg i kø. det ville ta ca 20 minutter før jeg var fremme ved luken og kunne bli ekspedert. Jeg ventet, tålmodig, ingen sure miner, ingen brå bevegelser, jeg forholdt meg klokelig taus, som vanlig, og alt gikk sin vante gang, helt til det var min tur.
En muslimsk kvinne i 20 årene satt i luken og jeg ga henne – høflig, jeg understreker høflig og med respekt - hentelappen uten å si noe eller på noen måte gestikulere at jeg eventuelt skulle ha noe imot denne funksjonæren. Og stol på det: Jeg så at hun var muslim, ikke bare på ansiktet … og dette måtte være helt tydelig for alle i det samme lokalet.
Det var like vel umulig å få noen øyenkontakt med henne. Hun så på lappen, studerte den nøye og så begynte hun å gå fra den ene hyllen til den andre. Hun rotet og rotet sakte mellom alle pakkene og dette tok lang tid. Jeg merket en viss uro i køen bak meg. Til slutt forsvant hun bak en vegg for liksom å lete på det siste stedet hun kunne finne pakken. Jeg hørte det risle svak i papir. Da reagerte det andre personalet. Det var en manne der, antakelig styrer på denne filialen, en nokså grå, men litt rødmusset høy og forholdsvis tynn og litt hengslete litt livstrøtt – og sikkert gjennomkjedelig - norsk mann i 50 årene. Han hadde nå lagt merke til at det var i ferd med å skje noe ekstraordinært med muslimaen. Han strammet seg litt opp og kalte henne ved fornavn, liksom for å spørre hva hun drev på med og om han eventuelt kunne hjelpe henne med noe. En kvinnelig norsk kollega i naboluken begynte nå å knise. Ung-venninneaktig og mer enn bare voksent kollegialt. Mannen smilte også. Jeg kunne nesten høre at det kom et lite sukk, et vennlig, hjelpsomt sukk. Muslimaen kom så endelig til luken og fikk levert meg pakken.
Det sto helt klart for meg at det denne muslimaen ønsket å vise fem, var at hun hadde en slags avsky for meg, helt uvisst av hvilken grunn. Jeg hadde jo aldri sett henne før. Hun var samtidig ute etter å teste solidariteten blant kollegaene, og så sitt snitt. Hun var ute etter å se hvor langt hun kunne strekke strikken og hun visste at siden hun var muslim, så hadde hun faktisk lite å tape på opptrinnet og denne strategien. Hun visste på forhånd at resten av betjeningen ikke ville tore å irettesette henne eller kritisere henne for en helt klart uholdbar kundebehandling, på en helt tilfeldig kunde, et offer hun plukket seg ut, helt tilfeldig. Hun visste at hun kunne manipulere og presse de norske ikkemuslimene over på sin side helt sosialt kostnadsfritt! Snare tvert imot: Hun fikk markert seg og oppnådde respekt, selv om helt tydelig hadde oppført seg nettopp helt respektløst, i alle påsyn, uten at de så og forsto hva de så, og burde ha sett! Så mye for kollegasolidariteten, sier jeg.
Tor du meg ikke? Vel, da må du tro om igjen og begynne å åpne deg for hva som skjer rundt deg i dag, på mikronivået.
Så langt er det altså kommer og så sterkt har vi altså hjernevasket
oss selv. Personalet satt i saksen: De hadde gjort seg til det jeg kaller
servilt betinget emosjonelt korrekte helt uten å vite det, helt uten å forstå
det, ja, helt uten mot og evne til å se det.
Se her om nok noen egentlig helt utrolige eksempler:
http://neitilislam.blogspot.com/2016/02/merkelismen-en-sikker-vei-mot-forventet.html
https://neitilislam.blogspot.com/2018/06/smasteining-i-et-idyllisk-nabolag.html
https://neitilislam.blogspot.com/2015/06/de-nye-jdene-uten-sammenligning-for-vrig.html
Her om å bli beskyldt for – eller bli mistenkt for – å være jøde i Norge i dag:
https://neitilislam.blogspot.com/2014/07/skamfull-av-vre-norsk.html
Faktum er at de kontrafobe har mye å tjene på å konvertere. Ikke bare får de utløp for et mulig sykt behov for rå spenning, men også et dypere behov for å være mer from, mer edel, mer mann, ja, mer kvinne, også, og da på alle måter mer verdsatt; men de kan også la seg drive av et sterkt og sykelig behov for pur mening i desperasjonen i seg selv. Noen vil forholdvis lett la seg rive med i stadig mer radikale utfordringer, andre vil velge mystikerens vei og leve ut sine traumer i mer eller mindre trang isolasjon, hvor de kan unngå spørsmål og nødvendigheten av å kunne begrunne seg rasjonelt. Overgangen vil gi dem nye og sterkere identiteter, en ny følelse av betydning, en ny følelse av seriøsitet og alvor. De vil oppnå større respekt enn de som velger å leve i sine påførte fobier og nevroser. Den kontrafobisk vil kunne påberope seg mer autentisk mening, og blir av sitt nye miljø tildelt helt nye, andre og viktigere oppgaver. De kan forvente å knytte mer dype og varige vennskapsfold. De vil oppleve statushevning. De vet at de vil få lønn for strevet. De vil ikke minst kunne hate det miljøet og de menneskene de kommer fra med stadig større intensitet og vrede og føle seg helt komfortable med det, ja, de vokser på det, og vil ha mer av det, - miljøer og mennesker som ikke makter å gi dem noe som helst annet enn feighet, forvirring, håpløshet, sløvhet og ikke minst: Dumhet. Hele syndromet kan minne om den mekanisme som ofte gjelder for gjennomgående aggressive mennesker: Jo mer sinte de blir, jo mer betydningsfulle vil de føle seg, og jo mer overbeviste om at de har rett og at alle andre blir bare mer og mer mindre verdt. I forhold til dem selv, selvsagt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar