Nei til islam: Noe er i ferd med å skje i Danmark

For å unngå ethvert ordgyteri:

Hvor mange ganger skal man rope at keiseren har fått nye klær? Hvor høyt skal man rope i crescendo? I hvilken opera får man høre og se sannheten, ikke noe annet enn sannheten, bare sannheten og den fulle og hele sannheten?

Hvor elegant og sant skal man rope, hvor iherdig, intens og påståelig skal man være – for å bli hørt? For hvor er sannheten, hvem eier den og forføyer over den, med realisme, klokskap og mot?

Sannheten synes å være en nakenhet man må benekte samtidig som man kler seg i taushet, i prosesser og i organisert neddyssing – hysj, hysj, barna forsøker å få sove … Og dette er organisert. Vi lever i et samfunn der det er vedtatt at sannheten helst bør skjules. Vi ha bestemt at vi skal holde oss for gode til å høre og se, og kjenne på, sannheten.

Den nakne sannhet, sier man. I kristendommen sier man at man skal kle seg i rustning – alt i beste mening selvsagt, og pasifistisk for jeg, man skal kler seg i Kristus - det er lov å beskytte seg mot makter og myndigheter og – demoniske – krefter i himmelrommet. Særlig var dette aktuelt før keiser Konstantin. Og så begynte den store avkledningsprosessen, som har vart helt til våre dager. Den tok veldig lang tid. Mange mener altfor lang tid. I dag kler vi – dvs våre «prominente» - visse utfordringer og problemområder inne i masse ull og bedrag – fordi man ikke tør annet. Vi er blitt en fryktbasert kultur, en kultur hvor feighet og emosjonell korrekthet anses for en dygd og hvor godheten selv går foran med et svært skrøpelig og dårlig eksempel.

Og hvor mange ganger skal man repetere seg, for å bli hørt og ikke minst forstått?

Vel, det er både lettere og vanskeligere enn man tror. Det er bare å prøve. Noen vil alltid troppe opp på scenene eller i salen og forsøke å forandre på hvordan du ser på deg selv og hvordan du ser på andre. Du skal ikke mene, i dag, du skal føle eller emovere og emosjoner er blitt eneste bevis på at du eksisterer, at du er et menneske. Å skjule er i dag derfor blitt viktigere enn å avkle. Jeg tenker særlig på det ubehagelige. Kan nakenheten i seg selv være ubehagelig? Bedre litt innpakket, litt mer sminke, takk, eller? Vi elsker å skjule oss, skjule hverandre, kanskje for legitimt å skåne oss selv og andre – en fin tanke, en overordnet tanke? Vi liker også å kneble visse mennesker, mennesker med meninger, faktisk i ytringsfrihetens hellige navn; saklig begrunnede meninger og de konkrete eksemplene er legio. Det er blitt eksemplarisk å være servilt betinget emosjonelt korrekt. (Emosjoner i seg selv er blitt hellige; de kan begrunne eller rettferdiggjøre de mest bisarre, absurde og grusomme tiltak og holdninger).

Ytringstryggheten må da lide og alle blir avskåret eller avkledd, alt etter som. Vår elite i dag tror de står nærmere sannheten enn de noen gang tidligere har gjort, nettopp fordi de er nakne, avkledd – men uten at de vil se det og fordi ingen våger å peke på Keiserens nye klær.

Merkelig.

Noen kler seg nakne og sier: Dette er meg. For ikke mange generasjoner siden kledde man seg naken kun i skumle blader man knapt torde kjøpe i kiosken, sammen med kondomene. Nå går alle så å si avkledd, uten at de vet det. De går avkledd og følger moten. Å kle på seg betyr å skjule noe. Både å kle av seg og kle på seg kan imidlertid komme ut på ett: Man henleder fokus, eller avleder fokus, på noe man vil fremheve eller «bedekke», - det er alltid noe å snakke om og alltid noe man ikke tillates å snakke om.

Å være ikke-normativ, skal være normativ. Det er ikke til å komme forbi. De fleste er preskriptivt i all sin ferd, uten å forstå det og uten vilje til å ta konsekvensene og helt uten forståelse for hvor essensialiserte de selv gjør seg. De stoler på at de gode intensjoner skal overtrumfe alt, dvs all kritikk, alt ubehag. Et snøfnugg eller en dunbunt eller en støvkanin har vanskelig for å forstå at det fins noe annet enn nettopp snøfnugg, huskaniner eller dunbunter. Hvem kan kritisere de som er edle i ett og alt, dvs «edle» eller «rene» i alle sine intensjoner?

Konsekvensene er påtakelige, de er avdekket, men de mektige vil bare ikke se og høre snakk om det. Det vil ha ubotelige konsekvenser.

Og så kommer jeg til poenget: Hva er det viktigste? Hvordan får man med seg, og hvordan få forklart hva det viktigste er, ja, det aller mest påtrengende å peke på, skjule og avkle?

Islam, selvsagt. ikke et ord ble sagt om islam ved siste Stortingsvalg. Hva forsøker man å skjule og hvorfor? Vi er bergtatt av frykt. Og vil ikke se vår egen dumhet, vår nakenhet, vår kollektive hemmelighet, vår mer eller mindre felles anoreksiske bulemi. Ytringsfriheten skal nå gå i uniform. En uniform man forsøker å skjule. Dens oppgave skal nå være å forsvare «de korrekte», med statens og politikernes velsignelse. Vi går ikke bare med skylapper over ett øye, vi går «blindfolded»overe to.

Vi har innvilget oss selv et forbud mot å påpeke keiserens nye klær. Vi kommer ikke til å klare å bevilge oss ut av det.

«Nå vil Nye Borgerlige i Danmark gjøre noe med saken, en sak mange har flagget for lengst, men som de ikke har lykkes med å få avkledd slik at man får med seg «den nakne sannhet».

Hege Storhaug skriver i dag: «I strupen på muslimsk voldskultur som sprer seg til resten av samfunnet.

Den muslimske voldskulturen starter i hjemmet med vold mot barna. Deretter sprer den seg ut i samfunnet og rammer helt ordinære borgere. Pernille Vermund i Nye Borgerlige tok et voldsomt oppgjør med den politiske tafattheten i Folketinget i går. Vermund sa rett ut: Ingenting er viktigere enn å få løst de dystre konsekvensene av innvandring fra den islamdominerte verden. Det hele handler nå om å redde vår fremtid, fastlo hun. Hege Storhaug Publisert: 08.10.2021 - 12:21

Videre: Vermund …

– Har de stoppet tilstrømningen av mennesker fra den volsparate kulturen som sprer seg i parallellsamfunnene?

Nei, konstaterer Vermund. Volden sprer seg til danskene …

Volden gjennomsyrer de muslimske parallellsamfunnene, … For venstresiden er det alltid penger som skal børe på problemene, sier hun. «For venstrefløyen er svaret alltid mer penger. Ikke et ord om kultur, verdier og personlig ansvar.»

Samtidig fylles fengslene opp av innvandrere, som ofte er barn av voldelige foreldre.

«Er det bildet jeg beskriver sant?» spør Vermund. … «Det sitter mange benektere her i salen, som helt i tråd med deres sedvane vil fastholde at ‘das schaffen wir’. Men kikk på tallene. Ikke vestlige innvandrere og etterkommere utgjør samlet knapt 9 prosent av befolkningen.»

«Men:

25 prosent av samtlige registrerte gjengmedlemmer i politiets etterretningsdatabase er ikke-vestlige etterkommere.
29 prosent av sakene hos ungdomskriminalitetsrådet handler om barn av innvandrere.
Ikke-vestlige innvandrere og etterkommere utgjør 45 prosent av voldtektsdømte.
Og hele 94 prosent av dømte gjengmedlemmer har innvandrerbakgrunn.»

… Nye Borgerlige er stiftet med et meget eksplisitt formål: Vi vil redde Danmark. Vi vil skifte det dystre bildet av Danmarks fremtid med et lyst og lovende (bilde).

… Danmark går ikke under på grunn av endringer i klimaet. Klimaendringene kan vi tilpasse oss.

Danmark går ikke under selv om skattene er for høye og reglene for mange. Det gjør oss fattigere, men det kan rettes opp.

Men løser vi ikke utlendingspolitikken fra bunnen av, så går det frie og trygge Danmark som vi elsker og holder av til grunne. Det er irreversibelt.

… Vermund peker på at i perioden 1980 – 2020 stod ikke-vestlige for nesten 70 prosent av den totale befolkningsveksten. Danskene stod for 3 prosent.

… Det er derfor vi i Nye Borgerlige fastholder vårt krav til en kommende borgerlig statsministerkandidat:

Løs innvandringspolitikken fra bunnen.

– Innfør et nytt asylsystem

– Sørg for at utlendinger som oppholder seg her i landet forsørger seg selv.

– og utvis kriminelle utlendinger konsekvent og etter første dom. …

Min tale ved åbningsdebatten i Folketinget 7. oktober 2021.

https://www.rights.no/2021/10/i-strupen-pa-muslimsk-voldskultur-som-sprer-seg-til-resten-av-samfunnet/

Tilknyttede posteringer, et must for ”de spesielle”: