Ligger folkemord iboende i islam?

Snapshot, for å utvide horisonten litt:

… Etter å ha avsluttet en forelesning kom en student bort til den britiske sosiologiprofessoren Frank Furedi og sa: ”Frank, det er ikke lenger lov å kalle noe abnormalt!” Og Furedi svarte: ”Velkommen til en verden der ordet normal vil bli avskaffet, om etablissementet får det som de vil.» https://inyheter.no/06/07/2024/velkommen-til-a-avskaffe-normaliteten/

«Aside»: «Har du hørt en gammel purke fjerte?» spurte Luther ved en anledning. (Jeg lar det stå uten kontekst), han svarte seg selv: Oh, herlige Nattergal …

Har du noen gang sluttet å se islam som en religion? Har du i stedet tenkt på et pricipium?

Vel, det er lenge siden teologer snakket om kristendommen som et pricipium; du forstår hva jeg mener. Og dogmatikken henger igjen som en slintre av kjedeligheter i dag, vil jeg tro, særlig på «teologisk», sett subjektivt; objektiv er imidlertid dogmatikken – det viktigste. Men nå glemt og bortgjemt, altså.

Vi skal nå se litt på islam, sett fra noen modige dagsaktuelle tenkere’s side. Vi velger som vanlig collage og montasje, for å få frem poenger, ikke for å skrive en (servilt betinget) akademisk korrekt avhandling, for slike luller meg ganske raskt inn i farlig døs og slummeri.

Før vi går videre, og noe jeg kommer tilbake til om litt: Julie Dahle har skrevet en del og småstykkevis  om»emosjonsfokuset» i sosialhjelpen, bl a i forhold de trangbodde islamister in spe, rundt omkring i Oslos bydeler. Vi må bort fra dette fokuset, hevder hun, og begrunner godt, så det er verdt å vite, hva hun mener.

Hun mener ikke at vi må bort fra alt snakk om og forhold til og all erkjennelse og bearbeiding av våre emosjoner og følelser, slik jeg på en måte har tatt til orde for rundt omkring på bloggen her, nei, (se konteksten under). Dahle og jeg nærmer oss «problematikken" fra ulik utkikkspost – og kommer nok frem til samme åpning eller «resultat». Se også denne tankevekkende:

De følelsesmanipulerte

I inkluderingens ånd, der alle elever, uansett evner og fungering er stuet sammen til en saus som skal få fremtidig felles smak, skjer det selvsagt justeringer underveis. Justeringen er følelsesmanipulering, som vi har skrevet om tidligere.

Når barn begynner i barnehage og senere i skolen, lærer de raskt å ikke stole på følelsene sine – og de blir irettesatt på det de er gode på. Gang på gang opp gjennom skolegangen lærer ungene at de ikke skal gjøre det de føler for, at følelsen er feil. Du skal ikke ta igjen hvis noen plager deg, du skal ikke sentre ballen til han som løper kjappest, du skal være på gruppe med hun du misliker som stadig forstyrrer deg eller stikker deg i siden med blyanten. Når vi som samfunn holder på med denne typen manipulering av medfødt empati, så lærer unger at det er farlig å bli lei seg, at det er noe feil med dem og at de må ta ansvar for hva andre føler.

(…) praksisen strider mot både barns logiske sans og normalitet. Dette gir krenkbare, slitne elever som tror at arbeidskrav er årsaken til at de er så slitne, mens sannheten er at det er skolepolitikken og pedagogikken i norske barnehager og skoler som er problemet.

Nå er disse barna voksne – og de sykemeldes. Det burde vært forutsigbart, og følelsesmanipuleringen de vokste opp med er bare en av årsakene.

https://www.rights.no/2024/09/typisk-norsk-a-vaere-folelsesmanipulert-og-sykmeldt/

Og dette: Sitater fra Dahle:

•             En manipulator vi ofte antyde at deres vonde følelser er et resultat av noe den andre har gjort eller eventuelt ikke gjort

•             En manipulator kommer ofte med store løfter om at dersom vi oppfyller personens krav, vil det skje noe fint, men løftene blir sjelden overholdt

•             En manipulator ignorerer eller overser andres følelser eller meninger

•             Manipulatoren har lett for å fortelle oss at vi på en eller annen måte er slemme, hensynsløse eller egoistiske dersom vi ikke gir etter for deres ønsker, document.no Dahle her

Dahle skiver videre: Det er en nær sammenheng mellom elevers emosjonelle og sosiale fungering og deres læringsprosess, derfor kan skolen ved å legge til rette for sosial og emosjonell læring i elevgruppen også skape et godt grunnlag for læring, står å lese på Utdanningsdirektoratets nettsider.

Norsk skole har endret seg fra å være en rent fagfokusert læringsarena til å omfatte sosioemosjonell ivaretakelse og læring. I Norge har utdanningssektoren fått en gjennomgående tro på at dette er riktig. Omsorg for elevene er like viktig som fagformidling, og disiplin er et skjellsord du ikke bør si høyt innenfor veggene på landets lærerværelser. Det problematiske med den empatiske tilnærmingen til elevene, er at metoden er umulig å gjennomføre uten stor grad av følelsesmanipulering.-

Og videre: Overført til klasserommet er det dessverre slik at det er de hardtarbeidende, selvgående barna som erfarer at de må være ekstra snille mot barn som ikke klarer å oppføre seg, at de skal vise toleranse mot adferdsavvik. Med dette lærer barn at de ikke skal stole på egne følelser.

I norsk skole har barn lært de siste tretti år at de har ansvaret for nettopp at andre blir lei seg, og frykten for at noen kan bli lei seg er et vedheng til voksenlivet. Den tiltenkte empatien har dermed en stor slagside.

Og videre: Ondskapen må ofte tillegges avstandsdiagnoser av det voldsomme slaget; vi skal ikke glemme at vi lever i en tid der psykologen er den nye presten, og kommentariatet lefler ivrig med hobbypsykologisk kompetanse. “Jeget” har blitt helliggjort og langt på vei erstattet Guds plass som det fremste referansepunktet i tilværelsen. Denne helliggjøringen av ens eget selv og ens egne vurderinger, gjør at det blir noe litt komisk over …

http://neitilislam.blogspot.com/2020/04/spikers-corner-fordummende-sekt-eller.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/05/spikers-corner-sekt-eller-kult-et.html

Raymond Ibrahim er i grunnen en helt uvurderlig flott og interessant aktør på den internasjonale arena når det kommer til å forstå islam. Han er kopter. (Fordi han ikke går av veien for å koble objektive fakta med de ellers ofte, for de fleste slumrere i dag, bare så altfor flyktige tekstene, vrangtolket av oss, spesielt, fordi det er sånn vi finner det tjenlig i overskogen, for underskogen).

For å si det kort: Ibrahim makter uredd å se islam både som et principium og »som levd liv».

I en helt fersk artikkel stiller han spørsmålet: Hvorfor forstår vi det ikke, når muslimer begår de verste handlinger i Allah’s navn, på gater og torg, både i Vesten og ofte også ellers i verden?

Hvorfor forklarer vår ekspertise, inkl. politi, kulturpersonligheter og politiske myndigheter m fl, disse uhyrlighetene - ved å psykologisere dem bort? Hvorfor ser vi disse handlingene som utslag av mental lidelse, og ikke som en direkte følge av det som står i «skriften», dvs Koranen, hadith og sunna, dvs i sharia og islam? Hvorfor er det blitt umulig å forstå hva Gud og tro betyr?

Jeg har selv forsøkt å finne en mulig forklaring, og tar et litt annet utgangspunkt enn Raymond og de fleste andre islamkritikere. Jeg tar utgangspunkt i emosjonene og følelsene som en rotforklaring, jeg legger andre forklaringer midlertidig inn i parenteser annetsteds.

Ett sted må vi begynne og hvorfor ikke begynne med det vanskeligste, dvs det enkleste og dypeste ved dette i det hele tatt å være et menneske (ved siden av gudstro, som er det primære)?; det jeg skriver om er i grunnen av sekundær betydning og mening, men ikke av tertiær eller fjernere betydning, slik jeg oppfatter at de fleste andre klare islamkritikere inntil denne dag, begrunner seg.

Raymond griper fatt i at vi som et aksiom eller et doxa nærmest på auto griper fatt i «motivasjonen», se under. Hvorfor ikke emosjoner, generelt og universelt?

Jeg tror svaret er: "Vi"er livredde, som spesielt «gode mennesker», for våre egne emosjoner, vi er ego-emofobe, et element i det hele som gjør oss fakta- eller realitetsresistente, dvs ynkelige, naive, utopiserende, i det hele tatt falske og hyklerske, egentlig.  Og i tillegg: Djevelsk fromt moraliserende og derfor radikalt selvdestruktive.

Vi forstår ikke innebyrden i dette å ha og tro på en gud. Fordi vi forutsetter at Han ikke er, egentlig hverken for muslimer eller hos oss.

Og det er her vi begår den grunnleggende synden, eller feilen, i dag, og denne synden, dette bomskuddet, vil følge oss langt i fremtiden, kanskje for alltid, og da som en nødvendig konsekvens av en synd vi ikke våget, ikke ville og ikke kunne se, innse, ta inn over oss selv, i vårt hovmod, intet mindre.

Først denne, og ikke kom her og si at dette ikke handler om emosjoner:

https://www.frontpagemag.com/christians-werent-always-welcome-mats-for-jihad/

… so long as the people of the West accept as a first premise that Islam was historically and for centuries an advanced, enlightened, and tolerant force—especially in comparison to Europe—so long must all the violent and terrible things currently being committed in its name be chalked up to other factors—territorial disputes, grievances, economics, education, politics—never Islam itself.

Min egen formulering:

… Dette er vanvittig. Folk er ikke syke, men folket er sykt. Det har syknet seg inn i seg selv og nyter det. Det tror at det er dets privilegium å i fullt alvor og på høylys dag å erstatte virkeligheten med en drøm om det perfekte, servilt betingede emosjonelt korrekte samfunn. Et samfunn det selvsagt er umulig å leve i, og det mest intolerante, kyniske opportunistiske og kalde samfunn som tenkes kan.

SV-politiker Maria Hussein i innspurten av valgkompen i september 2021:

 – Hvor mange terrorangrep må vi ha før vi slutter å gi HRS støtte? Hvor lenge skal man si «jeg ville ikke ha brukt de ordene»? Hvor mange terrorangrep må vi ha i Norge før Frp slutter å skylde på innvandrere for alt? Hvor mange terrorangrep må vi ha før vi slutter å gi HRS støtte? spurte hun.

https://www.rights.no/2021/08/medienes-uredelighet-er-et-demokratisk-problem/

Helgheim i Frp ble sjokkert over svaret.

– Hvis noen i Frp kaller noen for «muhammedanere», så si ifra til meg, så skal jeg ta en ordentlig alvorsprat med dem, sa Frp-politikeren.

-

https://stream.org/the-wests-blind-spot-to-muslim-madness-and-islamic-insanity/:

The West's Glaring Blind Spot Regarding Muslim Madness and Islamic Insanity …

By Raymond Ibrahim Published on November 14, 2024

How does one understand violent crimes that are presented as being “without motive”? Or better yet, how does one understand violent crimes if one cannot begin to comprehend their openly stated motive?

For example, the secular and materialistic West increasingly only understands motives prompted by material needs or desires. Thus theft and rape make perfect sense as they are both materially “gratifying.” The West also still understands generic human “passions,” such as violence and even murder for personal revenge and so forth.

But what to make of a man who suddenly decides to stab a random group of people or children? What could his motive possibly be? Or what about a woman who randomly enters a church during a service and starts shrieking unintelligibly?

Because the West cannot understand what would prompt such ostensibly inexplicable behavior or categorize them according to its own paradigms, all too often those who commit these “bizarre” crimes are dismissed as “crazy.” They seem to have no motive, and therefore need medical and/or psychiatric care.

Enter Muslim criminality in the West. I cannot begin to tell you how many hundreds of reports I’ve read over the last two decades concerning Muslim acts of violence and intolerance that end with the authorities concluding that the culprits acted without any motive and must therefore be suffering from a mental disorder and in need of treatment.

Standard Practice

Here are just a few recent examples, mostly from those two European bastions of Muslim migration, France and Germany:

• France, Oct. 18: A woman who had “dedicated her life to” Islam decapitated her daughter. Official diagnosis: “mental health problems.”
• France, Sept 26: After noting that an unknown man hurled excrement at two churches — an old Islamic tactic — the report concludes that the “man could be suffering from mental health problems.”
• U.S., Sept. 23: Although a jury found a Muslim man who murdered 10 people in a Colorado supermarket guilty, the Associated Press describes him in its opening sentence as “a mentally ill man.”
• Germany, Sept 16: A Muslim migrant from Syria with a history of criminal behavior stretching back to his arrival in 2017, spotted a 79-year-old German man wearing a cross. He tore it off, then punched the septuagenarian in the face. News reports at the time stated that “the Syrian is now in a psychiatric facility.”
• Germany, Aug. 16: Mursal Mohamed Seid, a Somalian Muslim migrant, savagely murdered a German man. According to news reports, “He stabbed his victim 111 times with a knife before beheading him … The attack was so violent that the victim’s intestines spilled out while he was still alive … Seid is said to have committed the crime in a schizophrenic delusion and was therefore placed in the high-security ward of the district hospital in Mainkofen, Bavaria.”
• France, July 24: “An individual” entered a church, “threw water on the candles, then on the sacristan who was coming towards him, performed prayers in Arabic, recited verses from the Koran and shouted ‘Allah will judge.’” The report concludes that the individual is “suffering from psychiatric disorders.”
  

… Because the West cannot understand Muslim — specifically jihadist — motives. And it can’t understand them because it is prevented from understanding them by the powers-that-be, which have done everything possible to suppress and censor the truth about Islam from reaching the average person in the West.

Unrestricted Warfare

The truth is that Islam engenders hatred for non-Muslims. It calls for intolerance, violence, and even the outright slaughter of non-Muslims simply because they are non-Muslims. As such, past and present, Muslims have done what may seem unintelligible — and therefore “crazy” — from a secular Western perspective, from desecrating Christian cemeteries and beheading Christian statues to randomly stabbing and slaughtering non-Muslims (a regular feature of Western European cities with large Muslim populations).

… in keeping with Koran 9:5, called on Muslims to kill non-Muslims everywhere, including

on the streets and roads of America, Europe, and the world. … Come at them from every door, kill them by the worst of means, turn their gatherings and celebrations into bloody massacres, do not distinguish between a civilian kaffir [infidel], and a military one, for they are all kuffar and the ruling against them is one…. Intentionally seek easy targets before hard ones, civilian targets before military ones, religious targets like synagogues and churches before others, for … our battle with them is a religious one and we kill them wherever we come upon them in response to Allah Almighty’s command.

And now for the really disturbing part of this equation: A Pew poll revealed that, in 11 countries alone, at least 63 million and as many as 287 million Muslims support ISIS. Similarly, 81% of respondents to a recent Al Jazeera poll said they support the Islamic State.

Please Support The Stream: Equipping Christians to Think Clearly About the Political, Economic, and Moral Issues of Our Day.

So let us add up all the facts: 1) Islamic groups like ISIS regularly call for the outright slaughter of non-Muslims; 2) a significant percentage of the world’s 1.8 billion Muslims are sympathetic to these sentiments because — and here is the grand point — ISIS is not the source of these sentiments, the Koran and Hadith are; …

… According to a recent report, Axel Rudakubana, the African son of migrants who randomly stabbed three small girls to death in England this summer, is apparently not being charged under the Terrorism Act. “For a matter to be declared a terrorist incident, motivation would need to be established,” said Serena Kennedy, the chief constable of Merseyside police.

Does that mean that, in the authorities’ minds, randomly killing three innocent children can have no motive, and must therefore be … wait for it… crazy?

-

https://inyheter.no/06/07/2024/velkommen-til-a-avskaffe-normaliteten/:

Velkommen til å avskaffe normaliteten, Arnt Folgerø:

… Furedi – nevnt i innledningen - er svært opptatt av hvordan det politisk korrekte samfunnet bruker språkomlegging og utskifting av ord for å skape en ny samfunnsvirkelighet. Han er en av de skarpeste observatører av hvordan vestlige samfunn har vendt seg mot seg selv ved å bannlyse konvensjoner, normer, tradisjoner og tabuer som har ledsaget folks liv gjennom generasjoner. Om å realisere det multikulturelle samfunnet gjennom språkomlegging (inyheter.no)

Og hva sier Anfindsen – som jeg har omtalt flere ganger her på bloggen, (ta en rundtur!) - om Islam, - kan noen adre enn en ekte muslim si noe i likhet med det føølgende?:

… Postmodernisme burde, etter min mening, i det store og hele være fremmed for enhver oppriktig muslim. La meg raskt antyde hvorfor.

The Message of The Qur’an er en engelsk oversettelse av Koranen av Muhammad Asad (1900 – 1992), utstyrt med et omfattende sett med fotnoter og forklaringer til den arabiske teksten (i stor grad basert på de såkalt klassiske kommentatorene, særlig Zamakhshari, Razi, Tabari, Baydawi og Ibn Kathir).

Dette store og lærde verket kan etter min mening betraktes som – blant annet – et manifest mot postmodernisme. Mer enn 200 ganger bruker Asad uttrykket «fast bestemt på å fornekte sannheten» (bent on denying the truth), og elleve ganger «ønsketenkning». I sin fotnote til koranvers 2:6 forklarer han at det arabiske uttrykket alladhina kafaru «indikerer bevisst hensikt, og kan derfor passende gjengis som ‘de som er fast bestemt på å fornekte sannheten’.»

Kort sagt, å etterstrebe eller fremme usannhet er selve innbegrepet av blasfemi – ikke bare for muslimer, selvfølgelig, men for alle som tror på Gud.

I sin fotnote til 50:26 advarer Asad sterkt mot «’tilbedelsen’ av falske verdier og umoralske konsepter som folk ofte følger med en nesten religiøs glød». Her mener jeg Asad snakket med bemerkelsesverdig klarhet. Han hadde observert det intellektuelle livet i Europa gjennom en stor del av det 20. århundre, og han visste godt hva slags ideer folk hadde en tendens til å holde seg til – ofte «med en nesten religiøs glød».

Når jeg leser The Message of The Qur’an, får jeg en sterk følelse av at Asad må ha fornemmet at Europa og resten av Vesten var på vei mot katastrofe, og at han advarte oss alle mot å «spre ødeleggelse på jorden» (spread corruption on earth) – selv om det gjøres i navnet til humanismen eller en tilsynelatende god sak (jevnfør 2:11-12, 7:56, 28:77, 47:22). Interessant nok dedikerte Asad sitt magnum opus til «folk som tenker» (people who think). Han hadde vært vitne til nazismens og fascismens katastrofer, og jeg tror han innså at vi nå var på vei mot den motsatte ytterligheten.

La oss til slutt i dette avsnittet se på noen mer generelle betraktninger.

Islam er en religion der sannhet er et sentralt begrep; ja, islam er ifølge Koranen sannhetens religion (se 48:28, 61:9, 9:29, 9:33). Fremfor alt er islam opptatt av sannheten om Guds eksistens så vel som Hans enhet (tawhid), men islam er også opptatt av sannhet i sin alminnelighet – å snakke sant, etterjage sannheten, og erkjenne og respektere sannheten uansett hvor vi møter den – selv når det er utfordrende eller smertefullt.

Sånn må det være, siden Gud er all sannhets kilde, og enhver annen holdning til sannhet vil – med logisk nødvendighet – bryte med det islamske nøkkelbegrepet tawhid (Guds enhet), noe som i ytterste konsekvens utgjør polyteisme (shirk), siden man jo implisitt plasserer en menneskelig «sannhet» ved siden av eller over Guds sannhet.

Hva med begrepet sann religion? Ifølge Koranen koker sann religion ned til én eneste ting, nemlig det å overgi seg selv til Gud (se f.eks. 2:112, 3:19, 3:85). Alle som overgir seg til Gud, er per definisjon en muslim (men altså ikke nødvendigvis i den «institusjonaliserte» betydningen av det begrepet), enten de selv innser dette eller ikke. Omvendt, den som ikke overgir seg til Gud, er ikke muslim. Alt annet er ikke-essensielt; muligens interessant eller til og med viktig, men altså ikke essensielt.

Nominelle muslimer som protesterer mot tanken om at også jøder, kristne eller andre som bøyer seg for Gud, strengt tatt kan omtales som muslimer (slik dette ordet ble oppfattet og brukt på Muhammeds tid), bør notere seg hva de lærde som står bak det anerkjente storverket The Study Quran, skriver i sin generelle introduksjon (side xxix): «Koranens budskap angående religion er universelt. Selv når den snakker om islam, refererer den ikke bare til religionen åpenbart gjennom islams profet, men til underordning under Gud generelt.»

https://www.document.no/2024/11/11/postmodernisme-versus-jodedom-kristendom-islam-og-humanisme/

 

Kommentar: Anfindsen – som veldig mange andre - forstå hverken essensen i islam eller essensen i det jeg kalle de servilt betinget korrekte emosjoner; heller ikke noe av det jeg kaller juridico-juridico tenkning, hypermagi og SAP.

-

Mer fra Ibrahim, (ha tål):

… Despite what the media and politicians were saying, a week after the murders I laid out in a Stream article all the reasons why it was very plausible — and not at all “Islamophobic” — to believe Rudakubana was born a Muslim or had converted to Islam. Relevant excerpts follow:

First, as it happens, many Muslims have launched similar attacks, randomly stabbing native Europeans. …

On Nov. 23, 2023, a Muslim man of Algerian origin, with a known criminal record, also knifed a group of preschool children attending Saint Mary’s, a Catholic school in Dublin. Three children — two girls and a boy, all five or six years old — and a care assistant who tried to defend them were stabbed in the assault. Knifed near the heart, another five-year-old girl was hospitalized in critical condition….

Second, Rudakubana could be a convert to Islam.

Many non-Muslims, including of European origin, have converted to Islam and then engaged in terrorism. Moreover, as a young black migrant in the UK, where cultural and ethnic polarization has become pronounced, Rudakubana would most likely have gravitated to and adopted the ways and worldview of other black and brown migrants; and a great many of these are Muslim in the UK.

Third, when it comes to the names of sub-Saharan African Muslims, these are often indigenous and not what you might expect them to be — Muhammad, Ahmed, and the like…. The two African men who slaughtered and used a cleaver to behead Lee Rigby, a British soldier, in the streets of London in 2013 were named Michael Adebolajo and Michael Adebowale. Both were converts to Islam…

But perhaps the greatest indicator that Muganwa Rudakubana may have been a Muslim is that the British authorities who are saying he is not Muslim have lost all credibility. Their word is absolutely worthless.

And now, according to a new report published on October 29:

The suspect charged with the murder of three girls in Southport is to be separately prosecuted on suspicion of possessing terrorist material and producing the highly toxic poison ricin, police have said.

Axel Rudakubana, 18, will appear at Westminster magistrates court on Wednesday charged with producing the biological toxin ricin and having a document titled “Military studies in the Jihad against the Tyrants – the Al-Qaida training manual.”

More Grounds Than a Coffeepot

Now what was this confused and/or disgruntled “Christian” kid doing with jihadist, al-Qaeda material? The answer has already been given above: If he wasn’t already a Muslim (with a non-recognizably Muslim name), he was a convert; and, as many converts to Islam are wont to do, he wanted to prove his bona fides by slaughtering infidels.

Of course, this new revelation has not stopped the authorities from pretending that Rudakubana’s murder of three little girls has nothing to do with Islam — or that his “rights” need to be carefully preserved. In the words of Serena Kennedy, the chief constable of Merseyside police:

At this time, Counter Terrorism Policing has not declared the attack on Monday 29 July a terrorist incident. I recognise that the new charges may lead to speculation. The matter for which Axel Rudakubana has been charged with under the Terrorism Act does not require motive to be established. For a matter to be declared a terrorist incident, motivation would need to be established.

Apparently hate for infidels, or the Koran’s calls to slaughter infidels “wherever you find them” (9:5), or ISIS’s constant urgings for Muslims to randomly stab and kill non-Muslims in Europe are not enough grounds for “motivation.”

Please Support The Stream: Equipping Christians to Think Clearly About the Political, Economic, and Moral Issues of Our Day.

Continues Kennedy:

I would strongly advise everyone to avoid speculation about the motivation in this case. The criminal proceedings against Axel Rudakubana are live and he has a right to a fair trial. It is extremely important that there is no reporting, commentary, or sharing of information online that could prejudice these procedures… Don’t engage in rumour speculation. Don’t believe everything you read…

To reiterate: “the British authorities who are saying he is not Muslim have lost all credibility. Their word is absolutely worthless.”

https://stream.org/breaking-christian-terrorist-who-murdered-three-little-girls-was-reading-jihadist-literature/

Og:

Too often Islamist terrorism is being covered up or whitewashed in the West:

… By now we should all know how the leftist playbook works. It is entirely predicable how the narrative will go. First, there is some horrific attack on innocent civilians somewhere in the West. Then the authorities and media will instantly insist that it was not terrorism. And it certainly was not Islamic terrorism.

The usual claim will be, “We do not yet have any motives for this attack.” Anyone who suggest that it sure seems like terrorism and Islamic terrorism are instantly branded as racists, Islamophobes and the rest. But if proof is there (eg., the guy’s name is Muhammad, and he shouted out “Allahu Akbar” as he carried out his assault), then the spin will continue. We will be told that he was obviously mentally ill, and moreover, he of course acted alone.

And then there is the other side of this tired narrative. If anyone does such an attack who is white, or a white conservative, or worse yet, a white conservative Christian, the authorities and the media will be all over it – immediately and passionately. “See, this is what ugly white nationalism is all about. See, this is conservatism in action. We must clamp down on racist Christianity now….”

…For many in Britain, the social contract feels broken. Across the country, swathes of disaffected people believe that the state has neglected its primary duties – to keep law and order, and to hand down justice evenly. The channels of communication between ordinary citizens, the authorities, and the press have become antagonistic.

In the wake of the revelations today, the government should be reminded that there are people in Britain who feel unheard and unrepresented. These are dangerous sentiments which the Government ought seriously to address if it wants get ahead of any future disorder. https://courage.media/2024/10/29/misinformation-amidst-the-southport-terror/?utm_source=substack&utm_medium=email

What Daniel says about the UK is equally true of what is happening in Australia, America, Europe and elsewhere. Ordinary citizens feel that they are treated as second-class citizens while terrorists with agendas are too often treated with kid gloves, along with the ideologically charged environment that helps produce them.

That sort of situation will spell the end of any Western nation. https://billmuehlenberg.com/2024/10/31/covering-up-terrorism/

Fra sidelinjen:

… Begrepet "nye landsmenn" blir en tildekkende eufemisme.

Brinkemo siterer en god venn, Hamid Zafar, som har spurt ham oppriktig om noe han finner ubegripelig:

”Hur kan ett land ta emot människor i en sådan omfattning utan att ha en aning om vilka det är som kommer, hur deras samhällen, värderingar och religioner ser ut? Hur är det ens möjligt?”

Justisminister Gunnar Strömmer har beklaget seg: ”Det är inte rimligt att Sverige dras in i andra länders inhemska konflikter på det här sättet.”

Det er nokså naivt: Flyktninger skal bare nyte friheten og tryggheten i Sverige, ikke dra med seg konflikter og "feil" verdier fra hjemlandet.

Hamid Zafar kommenterer Strömmer slik: "Det orimliga är att man förväntar sig att människor från konflikthärdar inte ska ta med sig sina konflikter hit. Sverige är så ofattbart naivt!”

-

Tirsdag 4. juli 2023: Vår terapeutiske og emojsonelle imperialisme?

https://neitilislam.blogspot.com/2023/07/var-terapeutiske-og-emojsonelle.html

 

Og så: The emipre of hurt feelings, av Brendan o’Neill:

Jeg trodde artikkelen skulle inneholde noe som kunne sammenlignes med min teori om «den servilt betingede emosjonelle korrekthet», men den gang ei. Dvs til en viss grad tar artikkelen opp mine poenger, men det er for så vidt bare indirekte. Forfatteren ser nok det jeg ser, men nekter seg å ta opp problematikken formulert eksplisitt. Han skriver:

Islamic countries are trying to force the West to respect Muslims’ ‘feelings’. We must resist this therapeutic imperialism.

-

Og nå til selve indrefilelet, hvilket ikke smaker for religiøse eller emosjonelle analfabeter:

Why Islam Is Inherently Genocidal - The Stream, Raymond Ibrahim:

Proofs that Islam should be outlawed — that is, if the West was actually serious about its own laws — continue to pile up.

In a recent article, we saw that, according to the UN’s own definitions of hate speech, the Koran should be banned not just for routinely hating others by name — Christians, Jews, polytheists, and “infidels” (kuffar) of every stripe — but openly calling for overt violence against them.

As it happens, Islam is also inherently genocidal — again, according to the UN’s own definition:

Genocide means any of the following acts committed with intent to destroy, in whole or in part, a national, ethnic, racial or religious group, as such:

(a) Killing members of the group;

(b) Causing serious bodily or mental harm to members of the group;

(c) Deliberately inflicting on the group conditions of life calculated to bring about its physical destruction in whole or in part;

(d) Imposing measures intended to prevent births within the group;

(e) Forcibly transferring children of the group to another group

With the exception of “d,” all of these acts have been and continue to be part of Islam’s modus operandi. In the name of jihad, Muslims have killed and injured millions of non-Muslims over the centuries (“a” and “b”). And they have most certainly “forcibly transferred” (“e”) the children of non-Muslims for their own use (entire institutions were dedicated to transforming enslaved non-Muslim boys into Muslim crack troops — think janissaries, mamelukes, etc. — to say nothing of all the captured children sold on the slave markets or sent to harems). Indeed, to this day, jihadist groups still abduct non-Muslim children and turn them into “cubs of the caliphate.”

But it is arguably “c” that most underscores Islam’s genocidal nature: “Deliberately inflicting on the group conditions of life calculated to bring about its physical destruction in whole or in part.”

https://stream.org/why-islam-is-inherently-genocidal/

Julie Dahle, HRS:

… Man vet med sikkerhet at det finnes forebyggende tiltak som kan fungere. Ikke totalt og ikke optimalt, men langt bedre enn allverdens psykodynamisk, tverrfaglig offertilnærming. Men det innebærer å ta innover seg en tanke om at ikke alle barn er like eller har like evner. Det innebærer å ta risiko-barna ut av ordinær barnehage og bruke klassisk instruksjon i stedet for å tro at omsorg i seg selv kan hjelpe disse barna til et mer normalt voksenliv. Noe slikt ville blitt ansett som systematisk segregering i Norge, og er derfor helt uaktuelt å tenke seg ….

Under dekke av «religionsfrihet» har de religiøse fundamentalistene tatt jobben der de europeiske samfunnene har sviktet. De har tatt jobben med å være tydelige, enkle og konkrete, og budskapet sitter som støpt. Det er all grunn til å ta læringspunkter for enhver som er opptatt av integreringsfeltet.

Som et tankeeksperiment hadde det vært interessant å se hva som skjedde dersom pengekranen ble strupet igjen i Europa og reelle krav ble stilt til å være deltakende i demokratiene. Det er ikke lenge siden vi påpekte hvorfor emosjonsfokuset må legges vekk i møte med kriminelle muslimske barn og unge. …

… omfanget av problemene vokser for hvert år som går. Det er mer kulturell uro blant nordmenn i dag enn det var i år 2000. Og det var mer kulturell uro i år 2000 enn i 1980.

På samme måte øker de samlede årlige merkostnadene ved å forsørge migranter som andel av våre offentlige budsjetter. I 1960 hadde vi ingen slike merkostnader blant offentlige utgifter. Nå er det naturlig å anta at merkostnadene utgjør en tosifret prosentandel av offentlige budsjetter. SSB antar at gjennomsnittlig integrering av en mann med flyktningbakgrunn koster over 21 millioner kroner gjennom et livsløp. …

https://www.rights.no/2024/11/en-mors-erkjennelser-om-islamsk-ideologi/

https://www.rights.no/2024/09/nei-ap-nei/ Nei, Ap. Nei. Julie Dahle, (Emosjonsfokuset).

 

Vi trenger kanskje litt adspredelse? Jan Hanvold. Høsten 2021:

… stå opp så dette blir gjort til tronstolen, amen, strekk deg nå mot himmelen og si: Herre, jeg strekker meg nå, over all diabetes, all hjertefeil, all kreftsjukdom, alt det som måtte være i min kropp; takk for at blodtrykket er stabilt … he, he … derfor glemmer jeg det som er bak, jeg glemmer det høye blodtrykket, jeg glemmer diabetes 2, hm, he, eller diabetes 3, hvis det er noe som heter det, he, he, jeg glemmer kreft, jeg glemmer lumbago, jeg glemmer revmatisme, og alt annet, amen, for min kropp er et tempel for Den hellige Ånd. Derfor glemmer jeg det. Amen.

Legg hånda på hodet, og din ånd (på nederste buk), og si: Jeg blir forvandla i dag, ved at sinnet mitt blir fornya, så jeg kan vite hva som er Din vilje, det gode, det velbehagelige og fullkomne. Hellige meg i sannheten, Ditt Ord er Sannhet, Amen, vær så god og sitt …

Eller denne:

 

… Det nærmeste vi kommer «ånden» i dag, synes å være innenfor et tankeparadigme som kommer frem i det følgende:

Klapp med hendene så hardt og høyt du kan helt til du føler at det begynner å tingle i håndflaten. Hold hendene i været og kjenn på følelsen av tinglingen. Tenk over at du gjør dette og på de følelsene dette skaper. Kanskje føler du rett og slett at det er dumt å klappe i hendene uten å ha noen spesiell grunn for å gjøre det. Du lurer kanskje på hvor denne øvelsen vil føre deg eller gjøre med deg. Men ingen at de tanker du gjør deg eller de følelser du kjenner er erfaringer av det som kalles Malkuth. (I Kabbala opererer man med 10 sefiroter hvorav den en er Malkuth og den befinner seg nederst på treet, nærmest materien eller «det verdslige kongeriket»).

Mulkuth virker i «samforstand» med kroppen og sansene, ja, enhver sansning eller følelse – slik tinglingen i hendene er, men ingen av dem er egentlig en sansning av eller en følelse av Malkuth. I det øyeblikk du tenker over dette, eller har en spesiell emosjonell reaksjon på det, arbeider du faktisk i en annen sfære enn i den sfæren Mulkuth er (eller er tenkt å være).

Neste steg: Knyt hendene sammen slik det måtte passe deg og legg merke til den følelsen det skaper nå å holde hendene samlet. Reaksjonen din kan f eks lede tanken inn på det som har med bønn å gjøre. Uansett, ikke avvis noen av disse tankene eller den effekten de har på deg, men vit at de ikke er Malkuth.

Ta så og se på et bilde eller et fotografi, kanskje et maleri eller en poster på veggen, eller i et magazin, i en avis eller hva det måtte være. Du vil da kanskje spørre deg hva meningen med disse bildene eller illustrasjonene er for noe og reflektere over de emosjonene disse skaper i deg  – du «befinner» deg heller ikke da i Malkuth. Du vil imidlertid erfare Malkuth ved å bite deg merke i hva du ser med øynene og ved ikke ved å fokusere på meningen med det du ser. Det er ikke lett å gjøre dette, men det er forsøket verdt, sies det.

Når du så føler deg ferdig med «oppgaven», snakk så høyt ut med hvilke som helst ord og lytt til stemmen din uten at du tolker ordene eller bryr deg om hva de betyr i øyeblikket. Lyden av ordene i seg selv adskilt fra meningen i dem, vil nå gi deg en erfaring av Malkuth. Men i det samme vi nå på ny knytter vår forståelse av ordene til dem, så befinner vi oss ikke lenger bare i Malkuth.

Men vi vil nå ha hatt en mer eller mindre ren erfaring av hva Malkuth er og hva Malkuth i seg selv kan innebærer sett i et større mønster av ulike sfærer som er i oss og virker i oss og i alle relasjoner med ting og mennesker.  Se her om Paulus, kjærligheten og Livets tre

 

Et annet eksempel:

Gni hendene sammen ganske kraftig i fem minutter sammenhengende og hold øynene lukket. Hold så hendene dine omtrent 12-13 cm fra hverandre og før dem sakte mot hverandre igjen, men uten at de berører hverandre. Beveg dem så fra hverandre igjen idet du forandrer avstanden litt. Konsentrer deg om avstandsrommet mellom dem. Du vil da sannsynlig vis oppleve en ganske merkbar energiutvikling som trekker og pulserer mellom hendene. En lignende opplevelse kan registreres, uten at man gnir noe, ved bruk av visse pusteteknikker i yoga, men da på en mer delikat måte …(S 22 Sprituality and Human Nature, Donald Evans, State University of New York Press, 1993).

En annen mate å få kontakt med ånden på i dag, kan være å finne i de karismatiske miljøene og innenfor «herlighetsteologien», men dette temaet kan jeg ikke gå nærmer inn på i denne posteringen.

I stedet legger jeg her nå ved noen notater jeg har tatt meg de siste årene omkring samvittigheten og noen tanker jeg har gjort meg om den underveis: Men først her om "taqwa" i islam og Var Sokrates holdning uttrykk for sann toleranse? Og: Anbefales (selv om litt lang og mangfoldig) og Og blant mye annet om professor Leirvik og samvittigheten her

Obs: Eksemplene bringer ikke noe vitenskapelig bevis for at ånden og kanskje samvittigheten eksisterer, men for de som har hatt opplevelser etter å ha gjort øvelsene, står det klart at man her har å gjøre med noe ikke-materielt, hvis man har forstått å gjøre øvelsen etter beskrivelsen og hensikten.

Som en observant leser kanskje vil få med seg, vil ingen av de store filosofer og teologer i det følgende operere med noen man kan kalle «objektivering» av emosjoner, og av samvittigheten, slik jeg gjør. Det de store skriver og tenker, bør i dag etter min mening suppleres, skal man i dag kunne gjøre seg opp en realistisk og mer dynamisk oppfatning av hva samvittighet, følelser og emosjoner er og hvordan disse «egenskapene» fungerer og synergerer i det dagsaktuell. Emosjoner i dag er ikke stort mer enn hybrider – eller selektivt betingede metamorfoser - av samvittigheten, et fenomen som imidlertid går under radaren. 

https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/det-moderne-mennesket-samvittigheten-og.html

Obs. denne:

https://neitilislam.blogspot.com/2018/12/ytterligere-klargjring-av-hypermagi-og.html

Og til slutt litt nattesøtt om følelser fra noen som tror de vet noe, men som ikke skjønner og forstår, og ikke vil høre noe om islam som principium og med noe «per se» og iboende eller naturgitt i seg, som agens, og derfor med et noe snevert nedslagsfelt, ut fra mitt anliggende:

https://psykologisk.no/2016/12/laer-deg-a-forsta-emosjoner/?fbclid=IwAR2nUSifCIynPc82c1itXQtgNpHnBoR6mQ6qndL1TykvXW1eL7E6gs3YDC4

Sitater fra: Lær deg å forstå emosjoner, Johanne Rogndal: 

Uten å tenke over det opplever de fleste av oss en strøm av emosjoner hver eneste dag. Dette er noe av det mest grunnleggende hos oss mennesker. Likevel er emosjoner noe mange strever med å forholde seg til.

Mens følelser ofte beskrives som den bevisste og subjektive opplevelsen av en emosjon, viser begrepet emosjon først og fremst til vår fysiologiske respons. Bevissthet angående dette skillet kan hjelpe oss med å fatte effektive handlingsvalg fremfor å reagere automatisk.

Emosjoner motiverer oss ved at de setter i gang impulser til å handle. Noen emosjoner er det vi kan kalle aktiverende, mens andre er hemmende. … Tilnærmingsatferd kan for eksempel være å ta kontakt med en annen person når du er interessert eller å gjøre deg klar til kamp i møte med en trussel. På den annen side har vi hemmende emosjoner som skyld, skam, angst og avsky. …

Både aktiverende og hemmende emosjoner kan utfordre vår evne til selvregulering. Når vi da blir tilstrekkelig overveldet, gjør vi gjerne alt vi kan for unngå ubehaget. Unngåelse fungerer som en motor i flere psykiske lidelser, ved å bidra til å opprettholde symptomer. Den som unngår ubehag, lukker seg for andre mennesker og nye erfaringer. Når vi lukker oss for egen emosjonelle erfaring, lukker vi for en opplevelsesdimensjon som tilfører livet mening.

… I den opplevelsesorienterte psykoterapitradisjonen bygger man på en grunnleggende tanke om at emosjoner forteller om behov. … En tenker at det å lytte til behovet er avgjørende for å kunne påvirke følelsen. Det er ikke alltid en vet hva emosjonen eller behovet er med det samme det melder seg – men jo mindre bevisst vi er på dette, desto mer overveldet blir vi når emosjonene dukker opp hos oss. Da forsøker vi ofte å unngå dem. Vi skylder på andre. Vi jobber overtid, spiser kesam og løper maraton. … 

… Distraksjon og unngåelse er effektive metoder for å unngå ubehag – og i mange sammenhenger er dette gode metoder. Det handler igjen om å være bevisst sine triggere, … mange unngår ubehagelige emosjoner ved å heller forholde seg til andre emosjoner. Her er skillet mellom primære og sekundære emosjoner relevant. …

Sekundære emosjoner er reaksjoner på de primære emosjonene. Man har tilegnet seg disse i oppveksten, gjennom erfaringer med hvordan emosjoner håndteres og gjennom læring i en kultur som vurderer visse emosjoner som akseptable og andre som mindre akseptable. … Med sekundære emosjoner regulerer vi oss vekk fra løsningsmulighetene og tar handlingsvalg som ikke bidrar til å løse problemet.

… Skam kan slå hardt ned og få sterkt fotfeste. Det som ikke er noe å skamme seg over, oppleves som så skamfullt. Over tid blir skammen altoppslukende, mens den primære emosjonen kommer i bakgrunnen for bevisst refleksjon. … Vi kan bli sinte og gi uttrykk for å være strenge eller fiendtlige når vi egentlig vil kompensere for opplevelsen av skam. Toppledere forteller ikke sjelden om frykten for å bli avslørt som mindre kompetent enn hva de har gitt uttrykk for. … Det ligger mye kraft i å kommunisere med primære emosjoner.

Det handler ikke om kontroll:

Det er ved å vie oppmerksomhet til kroppen at vi kan vi fange opp signalene på vår emosjonelle tilstand her og nå. … Når vi er bevisst hva emosjoner er og hva de gjør med oss, blir vi i bedre stand til å regulere dem. Vi kan lære å regulere den fysiologiske aktiveringen opp eller ned, eller vi kan modifisere den subjektive opplevelsen av aktiveringen. Men det å regulere emosjoner og følelser er ikke nødvendigvis ensbetydende med å kontrollere dem.

Vi jobber overtid, spiser kesam og løper maraton for å mestre emosjonene.

I moderne psykoterapi er man like opptatt av å endre forholdet til tanker og følelser som å endre tankene og følelsene i seg selv. … at en øver på å innta en observerende og ikke-dømmende posisjon til sine opplevelser. Hva skjer i kroppen når du er sint, lei deg eller glad?

Forsøk å beskrive emosjonene helt uten å bruke evaluerende ord. Emosjoner er i utgangspunktet verken gode eller dårlige. Med begreper kan vi skaffe oss fotfeste i opplevelsen. Vi identifiserer hva emosjonen er knyttet til, hva den gjør med oss og hvilken følelse som er mest beskrivende. …

Kjennskap til hva emosjoner og følelser er, gir oss grunnlag for å forstå hvorfor vi reagerer som vi gjør. Ofte er forståelse i seg selv det som skal til før vi erkjenner at emosjoner ikke kan skade. De er veiledende. Deretter er det opp til hver og en av oss å bestemme om vi vil lytte til emosjonene hos oss selv og andre.

Kilder: Törnblom, M. (2014). Du leder! Om ansvar, tillit og gode relasjoner. Oslo: Cappellen Damm.

Stiegler, J. R. (2015). Emosjonsfokusert terapi: Å forstå og forandre følelser. Oslo: Gyldendal Akademisk. Traumepoliklinikken – Modum Bad (2014). Tilbake til nåtid: En manual for håndtering av traumereaksjoner. Oslo: Modum Bad.