sion 4

Og så har vi: Ragnar Hatlem på TV-Visjon, Norge, i programserien Sion (4), 220825:

… også for de kristne i Norge, så er ditta her en katastrofe, hvis de forlate Israel og det jødiske folket, hvis … Gud øyensten … vi har en allmektig Gud, Han tar ikkje feil eller ombestemme seg, det skulle være unødvendig å si en gang, sant, det ekje en sånn Gud vi tror på. Vi tror på en allmektig Gud og det Han ha sagt, det e det som gjelde; og det gjelde til evig tid, det ekje sånn at Han plutselig, oi, nå må eg visst ombestemme meg, eh, eg må tenke meg litt mer, eg hakje, eg skjønte det ikkje heilt fra starten av, sant … det ekje en sånn Gud vi tror på ...

Sengsvoll: Nei, derfor tenker jeg …. eh …. 

Kommentar: Forstår Hatlem at slike bombastiske påstander om Gud og om hvilken Gud han tror på, kan være farlige og skadelige? At han bringer «saken» opp på et nivå der all «forhandling» og ethvert kompromiss ville bli umulig – spesielt coram omnibus, så hva med coram deo – jo, her virker alt i orden, må vi tro?  At han nærmer seg et fullfledge manikeisk verdensbilde – der det gode står mot det onde? Er ikke dette et slags islamsk gudsbilde? Og er vi ikke da like langt: Pasifisme (eller kvietisme) som eneste logiske eller analytiske mulighet, eller kamp på liv og død, uten stans, kontinuerlig akutt?

Hatlem sitter der og mumler nesten, deduserer på og i sine mumlinger, og avbrudd eller digresjoner (for å kunne holde på oppmerksomheten, som Sengsvoll så generøst tilbyr).Hatlem synes oppslukt i et ensidig analytisk forklaringsunivers hvor deduksjonene har fritt spillerom, og bevares, det er jo helt legitimt, ja, nødvendig. Gud lar seg dedusere! So what? Har man ikke mer å si? Å, joda, det syntetiske eksisterer ikke uten det analytiske; begge er like viktige for tanken og helheten og helhetsbildet. Og den mentale helse, vil jeg tro. Gud befinner seg både der oppe og her nede. Han er både transcendent og immanent. Gud lar seg indusere, (via induksjon, altså), han lar seg ikke bare dedusere, for så å bli en forstokket tautologi. Aquinas ville ha nikket gjenkjennende til Hatlem, så da så … 

Jeg tror ikke at han helt har fått med deg dette poenget. Han forundres over at Moshe Dayan kunne be soldatene fire det israslekse flagget da IDF inntok Jerusalem i 1967. Han mener at dette har skadet «saken», men poenget er at Dayan var realpolitiker (og det kan selvsagt hevdes at han var en dårlig slik en, for jødene og israelerne i dag), fordi muslimene har, etter en (politisk eller opportun gest) fra Dayans side, da, latt islam overta hele administrasjonen av Tempelhøyden, både de kristens og jødenes høyeste helligdom, og hvor muslimene da diskriminerer jøder og kristne nettopp på denne «høyden» - (hvilket jo er tilfelle). 

Hatlem bringer «saken» opp på et kosmisk nivå; han kommer i skade for å (kunne bli oppfattet) som å ville og forvente det helt store, siste slaget, i en siste apokalyptisk prosess, (som Gud neppe vil at mennesket selv – ensidig - skal introdusere, ville eller fremskynde). Hvis jeg tolker ham rett. Han ser ut til å leve i forvissning om at Jesus snart kommer igjen og at de allerede frelse vil bli rykket opp, for å kunne slippe endetidens grusomheter … ? 

Som person eller rollespiller i programmet, virker det som om Hatlem ønsker å fremstå som en funksjon som kan minne om en rappfotet syvende far i huset, en slags vismann som kommer ned fra hornet på veggen og formaner folk til å studere saken grundigere, (for det har han gjort, følg mine anvisninger, vær så god!). 

Mange vil finne denne »rollen» svært sympatisk, levende, sjarmerende og tro at her finnes det endelig et menneske det virkelig er verdt å lytte til, ja, de vil elske ham, fordi … Poenget mitt her er at Hatlem blir for utydelig, tross intensjonen om å bli oppfattet som det motsatte. Han er en svært dårlig «taler», han stusser og avbryter seg selv for ofte, distraherer, det er ikke tillitvekkende. Det han ønsker, ser ut til å være, eller kan oppfattes dithen, at det primært er han selv som person som fortjener anerkjennelse og som derfor bør fremmes i sentrum og spotlight. 

For meg blir dette for patetisk, på en måte, for bygdisk, og derfor for dårlig pedagogikk eller retorikk; Hatlem blir en slags mystiker, nærmest maniert, kunstig «liketil», den gode nærmest uskyldige og generøse «onkel» eller bestefar, en autoritetsfigur som sitter på selve kunnskapen og innsikten og som ber om oppmerksomhet omkring hvor flink han er, en som fortjener å bli lyttet til, og etterfulgt, fordi han sitter på sannheten og fordi han derfor har en slags absolutt autoritet.  Han er liksom ikke helt til stede; «allmuen» kan for lite, Hatlem gjør seg på en måte selv og sin personae (en noe selvhøytidelig maske som det strømmer lyd ut fra), til en del av retorikken (som jo også berettiget formidler fakta) og med dette kan publikum sitte igjen ikke lite forvirret, selv om man aner at egne standpunkter for eller imot har vært riktige hele tiden.  

Både Sengsvoll og Hatlem legger vekt på at San-Remo-vedtaket rundt 1920 fremdeles gjelder og er bindende, som internasjonal lov, (og hvorfor ikke?).

Men «showet» blir for utydelig i sitt primære budskap; det distraheres for mye; og det er for mange «jeg husker ikke helt» etc. 

Begge har registrert at vedtaket – San Remo - nærmest er forsvunnet i diskursen, og at dette selvsagt er beklagelig. Hatlem understreker at det var de innflyttende araberne som fordrev jødene, ikke omvendt, og han støtter seg til uttalelser fra Churchill. Han mener at jødene var naive, og har vært det gang på gang. Og dette er noe araberne har utnyttet, hver gang, ved behov, nærmest, uten at verdenssamfunnet gjennomskuer spillet, (og latt seg utnytte, presse, true til ettergivelse eller innrømmelse).

Jeg hører at E B Eide nå på NRK forlanger straffereaksjoner mot Israel, ellers vil tilliten til det internasjonale rettssystemet gå i oppløsning … Israel skal straffes for den helt uakseptable situasjonen på Gaza …  

Når det kommer til Dayan (av flere kalt «våghalsen») : Han handlet helt i tråd med det som var den israelske grunnloven, nemlig at Israel skal være en sekulær stat. Å overta Tempelhøyden helt og fullt og frata muslimene administrasjonsnettene, som ble gitt dem, ville kunne oppfattes som om Dayan så hele forsvarskrigen og dens begrunnelse ut fra et rent apokalyptisk/kosmisk ståsted, og derfor med primært religiøse eller rent bibelske beveggrunner. Israelske soldater ble da også forundret over at noen begrunnet seieren med JHWH’s inngripen og forutbestemmelse. (Slikt hadde de ikke hørt om før, ble det sagt). Dayan tenkte med andre ord helt forskjellig fra hva Hatlem et alia i dag tenker om Gud, (se innledningen).

 

Jeg er enig i at San-Remo er et svært viktig dokument og at «retten» som allerede den gang ble fastsatt eller vedtatt av Folkeforbundet, også er juridisk bindende for FN i dag. Når «Remo» er skjøvet i bakgrunnen også for Israel og jødene, kan det selvsagt ha sammenheng med at «gudsperspektivet» med «logisk nødvendighet» er skjøvet helt i bakgrunnen i dagens internasjonale poltikk og at det sekulære perspektivet har overveldet og diktert alle velmenende aktører i dag.  

Generelt: Hatlem sitter der og doserer nærmest i en indre monolog med altfor mange små, men destomer irriterende, digresjoner, i en slag tilnærmet uendelig regress. Det forstyrrer i hvert fall meg. Men selvsagt: Det er jo mulig, til tross for at det er utrolig, at Hatlem på denne måten skaffer seg mange personlige fans og «diggere» … av grunner man som et vanlig dødelig menneske ikke kan uteske selve grunndypet fra.

På Nyhetsmorgen på NRK i dag lørdag 23.08. 25 hører vi Odd Karsten Tveit legge ut, i et svært grundig svart-hvitt syn på hele "knuten». Han mener at det foreligger folkemord fordi enhver jo  har grunn til frykte at dette er både juridisk, politisk og formelt er tilfelle, ut fra definisjonen selv, allerede før det foreligger noen «internasjonalt» vedtak, altså, og at enhver derfor, i pakt med (det han mener) er internasjonal lov, har plikt til å støtte «palestinerne» nå, og ikke jødene eller staten Israel.   

Hvilket grunnlag, bortsett fra det ekstremt ad hoc-etiske – er det Tveit og Eide opererer under?

Jo, den retten de vil skape, er den retten som er (et bør gjøre til er er). Derfor.

Går vi litt dypere: Palestinerne har krav på sin egen stat, fordi de ønsker det og fordi forholdne på bakken kanskje kan kunne tilsi det.  Palestinerne føler for det, og derfor er det sant, og derfor bør og skal vi «follow suit». Det man føler, eller har behov for, er sant. Derfor. Veien er derfor for lengst åpnet for det komplette Emokrati i alt sitt felsen, ikke bare i kjømda. Man dyrker nå det servilt betinget emosjonelt korrekte som den ene og endelige og absolutt nødvendige erstatning for Gud. Og dette er jo ikke bare ateisme, vantro, hedenskap og fandenskap, det er fiendskap mot bibelens Gud – gudløshet og derfor «intethetens» triumf, ikke bare over følelsene, men også over fornuften og den alminnelige dømmekraft.

https://neitilislam.blogspot.com/2024/08/o-k-tveit-norge-en-forrdernasjon.html

Saken engasjerer sterkt også på borettslagsplan, i nærrelasjoner, og derfor høyst personlig, også her i landet:

https://neitilislam.blogspot.com/2024/09/kan-hamas-moderniseres-kan-islam-hva.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/10/sannheten-fom-forlot-gaza-en-samling.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2018/05/naden-i-islam-og-i-kristendommen-en.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/utvelgelse-og-predestinasjon-i-luthersk.html

https://neitilislam.blogspot.com/2018/05/naden-i-islam-og-i-kristendommen-en.html

https://neitilislam.blogspot.com/2017/12/nade-i-islam-id-eid-og-jule-og.html

http://neitilislam.blogspot.com/2023/02/religion-flere-spennende-definisjoner.html

Denne posteringen er et «nødvendig» supplement til denne:

http://neitilislam.blogspot.com/2023/01/religion-noen-spennende-definisjoner.html

https://neitilislam.blogspot.com/2016/01/allah-hu-achbar-virkelig.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/03/rikets-tilstand-religion-over-magi.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/07/frsteprinsippene.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/om-borgerkrig-puritanere-og.html

Vi bør kanskje aller først spørre: Hvem er Gud? (s 21 i J I  Packer):

Gud er Ånd (a spirit), uendelig (infinit), evig og uforanderlig i sin væren, visdom, makt, hellighet, rettferdig, godhet og sannhet. (Charles Hodge i Westminister Shorter Catechism. «Probably the best definition of God ever penned by man»).her, her

https://neitilislam.blogspot.com/2023/07/de-har-enna-ikke-forstatt-islam.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/pasken-er-over-oppstandelsen-ikke.html

NB: Om evangeliene og "hvorfor de ble til", og til det de er blitt til;

https://neitilislam.blogspot.com/2025/02/hva-nar-stre-m-fl-i-eliteserien-ikke.html

Og derfor mer om: Om teologen N T Wright:

https://neitilislam.blogspot.com/2025/01/karismatikerne-umoralske-farlige-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2025/08/tro-fordi-det-er-absurd-var-jesus.html

https://neitilislam.blogspot.com/2025/06/dramatisk-om-jder-messias-israel-og-vi.html

For nå å komme tilbake til Dayan, som Hatlem beklager seg over. Følgende forfatter og professor ser ut til å legitimere Dayans verdensforståelse: Et sekulært Israel er ikke bare mulig, men også mest «formålstjenlig». Israel som sekulær stat med et sekulært fundament, blander ikke inn i

Gud i konflikten med araberne eller islamistene. Jeg vil tro at flertallet av Israels jødiske befolkning tenker som Dayan fremdeles. 

Vi må altså ta med et litt annet perspektiv i dette store, virkelig kompliserte, bilde: 

Professor Oscar Skarsaune (1992): (generelt) … de tekstene …, profetene – har rolig latt denne, for dem uoppfylte profeti, bli stående i teksten, fullt visse på at det ikke dreide seg om en annullering, men en utsettelse. s24

Kommentar: Jeg lurer litt på hva Skarsaune mener: Mener han at Guds løfter til jødene, i GT, om at de skal få eller ha landet Israel til evig tid og at dette er et løfte helt uten forbehold (hypotetisk konjunktiv?), et realiserbart løfte, nødvendig vis i og for vår nåtid? Eller mener han at dette løftet nå er erstattet av løftet om evig liv for alle de som nå tror på Jesus, som Gud? 

Vi finner en fast visshet om at Guds profetier og løfter skal oppfylles, kombiner med en stor åpenhet og elastisitet når det gjelder tiden og måten for oppfyllelsen, slik at man heller ikke har følt noen stor anfektelse ved ikke overholdte tidsfrister i profetiene ... s 25. 

… sorg og sukk skal flykte … de nye hjerter som Guds lov ble skrevet i seg, Jer. 31. 31 ff og Esek. 36. 24 ff … alt dette ses i sammenheng med hjemvendingen fra det babylonske eksil … den herlige fredstid uteble … det er ikke deres misgjerninger som skiller mellom dere og deres Gud. Deres synder skjuler Hans ansikt, så han ikke hører dere, Jes. 59. 1 s 24.  

Når den varslede frelse ikke kom, så skyldtes det verken at profeten løy eller at Gud har vist seg svikefull, men det skyldes at Gud, på grunn av omstendighetene, nemlig Israels synder, har måttet utsette frelsen … s 24.  

Jer 26. 18f: … Nei, kongen fryktet Herren og bønnfalt ham om nåde. Da endret Herren sitt forsett og sparte dem for den ulykken han hadde truet dem med … Gud angret … s 23. 

Bibelen regner med at Gud er historiens suverene Herre, men den tar menneskets vilje og ansvarlighet alvorlig. Mennesker er ikke livløse dukker … Guds vilje er allmektig, men den er ikke den eneste … Gud har en fast og uforanderlig plan i historien … men han må gjennomføre på en bevegelig og elastisk måte … s 22/23. 

Mer fra Oskar Skarsaune her.

https://neitilislam.blogspot.com/2024/01/venstresidens-nye-ateistiske.html 

https://neitilislam.blogspot.com/2024/05/jan-hanvol-er-jde-og-erstatningsteolog.html 

https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/frykt-og-redsel-for-endetid-og.html 

https://neitilislam.blogspot.com/2023/03/kristen-redaktr-forker-manipulere-gud.html 

https://neitilislam.blogspot.com/2025/06/dramatisk-om-jder-messias-israel-og-vi.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/05/treenigheten-dens-utrolige-letthet-i.html

 

Hentet utenfra, i den grad det er mulig:

Gud må være upåvirkelig, uforanderlig, For hvis han han skulle kunne forbedre seg til det bedre, ville det ha bevist at han ikke kunne være perfekt (fullkommen) og at han derfor ikke kunne være Gud.

Hvis han skulle forandre seg til det verre, ville han ikke lenger være prefekt, og kunne ikke være Gud.

Så, så hvis det er sant, slik Skriften bekrefter, at Kristus er i går og i dag den samme, viser det at han er upåvirkelig eller uforanderlig, og at Kristus er Gud. Hvis han er Alfa og Omega, begynnelsen og enden, den første og den siste, og at han alltid har vært den samme, og alltid slik, … så må han være Gud. For disse tingene kan i sannhet ikke bli sagt om noen skapning, uansett hvor gammel eller høy denne skapningen måtte være. (Joy P. Green Sr.).