Jeg vil gå ut fra at de fleste som fulgte med på Kongenes Konge på Visjon Norge i desember, vil føle det som en stor velsignelse å lese hva som står i Det nye testamentet om Jesu fødsel, Jesu inkarnasjon og hans »unikeness» og om jomfru Maria som fødte ham, (se under).
Jeg håper at alle som har fulgt med, glemmer alt det de har sett og hørt på Kongenes Konge, - dette sagt i aller beste mening. Men seriøst.
Se denne med linker til tidligere posteringer om Kongenes Konge:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/12/hvem-tok-forsksvis-viraken-for-fadesen.html
I Kongenes Konge nevnes selvsagt hverken Jesu «i kjød kommet»,
at Gud ble kjød, Jesu status og vesen som «den eneste av Guds fødte», (noen
ganger kalt førstefødte). Tekstforfatterne av Kongenes Konge etterlater oss et
inntrykk av at Maria var en enslig kjøkkenpia på en soldatbrakke og Josef en
uhelbredelig stueloffer som ikke vet hvordan man skal stable stein i hagen. Dialogene
mellom Maria og Josef blir deretter: De blir kjedelige, og minner mer om
forelskelseslittatur i ukeblader, eller magisner som Romantikk etc, inkludert
horoskoper, (som faktisk kan være mer både spennende og fruktbare), enn den
virkelig sanne historien man finner så vakkert og stort i Lukas og Matteus. Det
blir derfor en lettelse å lese i Bibelen selv, i stedet for kanskje å måtte gå
rundt med fastlimte glimt av søte eller irriterende undermåls bilder av Kongenes
Konge på netthinnen, stykkets «»vakre» stemmer med alle dialoger, traurige mellomværender
på kjøkken og eselrygg, mot alle kulissene som tilsynelatende et nødvendig
element i selve frelseshistorien. Sort of.
Å skulle gå rundt med Kongenes Konge som den enste kilde for
inspirasjon og trosmotivasjon, vil for det fleste innebære den sikre, altfor
tidlige, død og begravelse.
Kongens Konge mangler helt og fullstendig syn for at julefortellingen i seg selv inkorporerer flere nivåer, lag, aspirasjoner og perspektiver i sine fremstillinger og sitt fokus, elementer som til sammen, og samtidig, (fortellerteknisk sett) må og skal tjene til å gi fortellingene et større perspektiv enn det rent «sjelelige» eller konkrete. Man tar ikke høyede en gang for det enkle litterære knep at perspektivet forskyves eller perspektivene legges ved siden av eller oppå og oppi hverandre uten at helhetsforståelsen (av plottet eller saken) av den grunn lider nød, som f eks nå man innfører en deus ex machina, i ulike former og på ulike nivåer hva gjelder både tid og sted). (Men jo da, det er til stede i «Kongen», men da kun teknisk – ikke teologisk – for å innsnevre perspektivet, ikke for å utdype det, i håp om større erkjennelse og forstand). De bibelske fortellingene kjører ofte denne form for parallellitet, med stort augmenterende bevisst valgte hell.
Jeg går ikke inn på detaljer her, for det i seg selv ville bli altfor kjedelig og lite «oppbyggelig». Jeg appellerer til de som «ser» at viktige er å holde seg til det sentrale i forhold til det perifale. Man bør se at det finnes flere veier opp og frem, inn og ut, til salighet. Man bør ikke gjøre Gud «gud» til en husgud, kompanjong, sekundant eller assisten.
Hanvold kan snakke eller tale, eller forkynne, for å være litt mer presis, om kompanjong og man kan lure på om Gud er Hanvolds kompanjong eller Hanvold Guds – det siste mer sannsynlig enn det første?
William C. Placher i The Domestication og Transcendens, 1996, s 88 ff, skriver:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/synden-og-syndene-i-kristendommen-og.html
http://neitilislam.blogspot.com/2018/12/ytterligere-klargjring-av-hypermagi-og.html
http://neitilislam.blogspot.com/2021/08/den-kristne-hypermagi-og-den-vestlige.html
http://neitilislam.blogspot.com/2018/07/mer-om-hypermagi-emosjoner-flelser-spor.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/03/rikets-tilstand-religion-over-magi.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/01/religion-noen-spennende-definisjoner.html
Magi og kompensasjoner med bl a Rodney Stark, McIntosh’s …
https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/en-palett-av-gratis-godhet-takk.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/05/nar-gud-i-dagen-blir-din-sekundant.html
http://neitilislam.blogspot.com/2020/02/avisen-dagen-nar-livstolkning-trumfer.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/03/redaktr-giljes-forvirring-og-utydelige.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/09/tarjai-gilje-barmhjertig-eller-bare.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/treenigheten-og-vare-dagers-totalitre.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/07/katar-og-albigensertendenser-i-var.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/05/treenigheten-dens-utrolige-letthet-i.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/ny-oversikt-stadig-ny-innsikt-islam.html
Serien mangle i det hele tatt vesentlige elementer i det
kanalen selv presiseres som det viktigste av alt, (nesten), nemlig skillet
mellom Kropp, Sjel og Ånd, (hvilket utgjør menneskets selve vesen, slik de
tolker det; en påstand som kan slavebinde i det materielle mye merr enn til å føre
en troende ut og opp i det åndelige, noe som Evangeliene selv – og alle herlige
og hellige ritualer - forsøker å fortelle oss er selve poenget).
I Kongenes Konge uteblir Ånden - si gjerne kunnsten eller "det sublime" - og halve sjelen, og igjen sitter tilskuerne med resten av sjelen, helt uten Ånden, dvs i det verdslige, eller nesten lun med og i sin kropp, hvor diamanten ikke engang befinner seg i møddingen.
Ja, så platt er det. Her oser det av floskelmoral, slik jeg skrev om tidligere, og karismatiske oppfordringer eller formaninger til barna om å tro blindt og bokstavelig – slik kanalen selv gjør – og ellers vær så god være snille og greie. (Ragnhild ber i et program barn om se bort fra «synd og sånt»).
Hanvold forkynner på sin side at vi skal mumle på Guds ord, om
att og om att, som en annen kabbalist, fordi da vil ting skje nærmest av seg
selv, hvis man bare mumler godt, lenge og intenst nok, i stillhet fremfor Gud
og Ordet. Han mener at meditasjon betyr «bli kjent med», han selv praktiserer
kun kristen egendefinert meditasjon. Hvorpå en dansk, kvinnelig forbeder
(på Skapende Tro, og innlagt der for anledningen) gisper i enighet og undring over
at en slik dybde, visdom og herlighet kan skinne frem og trenge gjennom, fra en
person som Jan Hanvold. Hun bekrefter villig at Jan er på rett vei, fordi hun
har erfart det selv, dvs haga, en ting jeg også har skrevet om
tidligere. (Ta en rundtur).
Kongens Konge forlanger nærmest at alle andre mulige tolkningsregler enn den «historiske» eller «bokstavelige metode», ikke skal kunne spille sammen for å gi historiene en guddommelig kvalitet, en kvalitet Gud faktisk «trenger», for at vi skal få et rett forhold til Gud, og forstå rotmetaforer som synd, frelse, rettferdiggjørelse, forsoning og forløsning. Kongenes Konge nærmer seg aldri disse veldige krefter og perspektiver, men drar publikum ned på kjøkken-, halm - og stuenivå. Alt til forferdelse eller irritasjon, ja, ressentiment, for alle som vil tro, og som måtte være nysgjerrig på hva tro er, i det hele tatt – den viktigste dimensjon i ethvert menneskes liv og evighet.
Man appropierer så å si helt konkret bare visse sider av den bibelske fortellingen, for å få det hele til å stemme med egne forkynnelse og sneverhet – het i tråd med herlighetsteologien eller karismatikernes høyst selektive teologi, verdensbilde, deres menneske- og verdisyn, som kan være litt av hvert av avledende og forførende manipulering og suggesjon. Forførelse, med andre ord. Fristelser uten synd … her skal man tro for seier og helbredelse, i et kontinuum. Det minner for mye om »avlat, dvs sedler og kontooverføringer som klinger i kassen».
Fins det noen dypere motstandskraft i dette? Nei, bortsett fra for de som virkelig setter seg inn i tingen, og som vil finne enn større åpenbaring. De fromme muslimer vil valse over besettelsene i denne sekten og kulten, under mye klage, bønn og forskrekkelse, når den tid kommer. Her kan man være sikker på at seier er fortapelse.
Den største synden er imidlertid at teksforfatterne, ja, alle medskaperne her, synes det er helt all-right å legge sine egne forestillinger inn i fortellingene (som er rene). Man legger noe inn i tekstene som ikke er der fra før. Man skjønnmaler, sentimentaliserer eller søtliggjør uten forankring annet enn i (dypet av) seg selv, (og i noens antakelig svært opportunistiske vrangforestillinger). Det blir sentimentalt, og svermerisk: Der man sverger på «bare ordet og ordene alene», der får man den personlige synsing og (alltid hjertevarme og fantastiske) erfaring i tillegg, nemlig alt enn i det objektive, historiske Ordet i seg selv. Man ser ikke faren i at de personlig erfaringer, meninger, forestillinger og oppfatninger – eller nykker og innfall, tendenser, perverse disposisjoner eventuelt kan komme til å tjene Guds motsetning, og ikke hans status, vesen og egenskaper som nettopp Gud.
https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011/MAT/MAT.2
https://noreapastoren.no/article/article/1535090#
https://www.document.no/2024/12/24/god-jul-4/
https://snl.no/Lukasevangeliet
Juleevangeliet, bokmål, Lukas 2,1-20
Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.
Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.
Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:
«Ære være Gud i det høyeste
og fred på jorden blant mennesker
som Gud har glede i.
Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.
https://bibel.no/om-bibelen/laer-om-bibelen/bibelen-i-h%C3%B8ytidene/jul/juleevangeliet
The Prayer Of Mary
My soul proclaims the greatness of the Lord,
my spirit rejoices in God my Savior
for he has looked with favor on his lowly servant.
From this day all generations will call me blessed:
the Almighty has done great things for me,
and holy is his Name.
He has mercy on those who fear him
in every generation.
He has shown the strength of his arm,
he has scattered the proud in their conceit.
He has cast down the mighty from their thrones,
and has lifted up the lowly.
He has filled the hungry with good things,
and the rich he has sent away empty.
He has come to the help of his servant Israel
for he remembered his promise of mercy,
the promise he made to our fathers,
to Abraham and his children forever.
(Lk 1: 46-55)
-
Matteus, 2: Vismennene hyller Jesus
1 Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem
2 og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» 3 Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham. 4 Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. 5 «I Betlehem i Judea», svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten:6 Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda.
For fra deg skal det komme en fyrste som skal være hyrde for mitt folk Israel.»
7 Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. 8 Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.» 9 Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. 10 Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. 11 De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.
12 Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.
Flukten til Egypt
13 Da de var dratt bort, viste Herrens engel seg for Josef i en drøm og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.» 14 Han sto da opp, tok barnet og moren med seg og dro samme natt av sted til Egypt. 15 Der ble han til Herodes var død. Slik skulle det ordet oppfylles som Herren har talt gjennom profeten:
Fra Egypt kalte jeg min sønn.
Barnemordet i Betlehem
16 Da Herodes forsto at vismennene hadde narret ham, ble han rasende. Han sendte ut folk og drepte alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år eller yngre. Dette svarte til den tiden han hadde fått vite av vismennene. 17 Da ble det ordet oppfylt som er talt gjennom profeten Jeremia:
18 I Rama høres skrik,
gråt og høylytt klage:
Rakel gråter over barna sine
og vil ikke la seg trøste.
For de er ikke mer.
Fra Egypt til Nasaret
19 Etter at Herodes var død, viste Herrens engel seg i en drøm for Josef i Egypt 20 og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og dra til Israels land! For de som ville ta livet av barnet, er døde.»
21 Han sto da opp, tok med seg barnet og barnets mor og kom til Israels land. 22 Men da han fikk høre at Arkelaos var blitt konge i Judea etter sin far Herodes, våget han ikke å slå seg ned der. Han ble varslet i en drøm og dro til Galilea. 23 Da han kom dit, bosatte han seg i en by som heter Nasaret. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profetene, at han skulle kalles en nasareer.
Vi har tidligere skrevet følgende, bl a her:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/11/nar-sansal-arresteres-dr-europa-litt.html
Viedre: Litt om tolkningsprinsipper etc:
Ethos, Pathos og Logos are modes of persuasion used to convince audiences. Ethos or the ethical appeal, means to convince an audience of the author’s credibility or character.
Bibelen hadde firedobbelt mening (latin quadriga). Det vil si:
bokstavelig, om de historiske hendelser i fortiden
allegorisk, om trosinnholdet
moralsk, om det rette liv
anagogisk eller eskatologisk, om håpet og fremtiden.
En annen vinkel på dette problemkomplekset, finner vi i følgende påminnelse:
Tre typer kunnskap: episteme er den intellektuelle kunnskapen, fronesis er den moralske klokskapen, dette å vite når og hvordan man skal bruke alle innsiktene og ferdighetene man har tilegnet seg, og tekhne den praktiske håndverkkunnskapen.
Sokrates apologi pro vita sua er hans rettferdiggjørelse av sitt liv. Sokrates grunnleggende overbevisning er at ingen gjør noe galt med fullt overlegg. Poenget hans er at hvis du virkelig forstår det, i den dypeste mening av ordet, at det er galt å gjøre noe, så vil du ikke gjøre det. Omvendt, hvis du gjør det, viser det at du ikke virkelig dypt og inderlig har forstått at det er galt. Konsekvensen av dette er at rett handling avhenger av kunnskap. Hvis vi virkelig visste hva rettferdighet var, ville vi med nødvendighet gjøre det rette.
https://neitilislam.blogspot.com/2018/12/ytterligere-klargjring-av-hypermagi-og.html
John Wesley har man i den metodistisk tradisjon gjerne operert med det man kaller det wesleyanske kvadrilateral, dvs en firefoldig basis for teologisk refleksjon: Skrift, tradisjon, fornuft og erfaring. … fornuften er naturligvis helt nødvendig for å lese og forstå Bibelen og å argumentere for ulike tolkninger og deres læremessige betydning … hvordan man ser fornuftens mulighet i en slik sammenheng, avhenger bl a hvilken forståelse en har av forholdet mellom allmenn og spesiell åpenbaring …
… man fant mening i tekstene på ulike nivåer, selv om de spilte sammen … Vi kan forestille oss den historisk-kritiske lesningen som sensus litteralis. Det som skal tros (trosregelen, sensus allegoricus) bygger på sensus litteralis, men samtidig overskrides samtidig denne. En psykologisk tilnærming vil være en moderne tropologisk utlegning, og en anagogisk tolkning kan forstås som frigjøringshermeneutisk.
Spørsmålet er like vel hva som binder disse tilnærmingsmåtene sammen til en enhet. … Det som kan knytte sammen tekstens mening og betydning, er tolkens eller leserens evne til å se sin samtid i lys av teksten og se teksten i lys av samtididen. Denne hermeneutiske sirkelen er forutsetningen for en helhetlig tolkning av både tekst og verden. Styrken ved den hermeneutiske sirkel, slik både Heidegger og Gadamer har beskrevet den, er at det understrekes at tolken hele tiden befinner seg i sin livsverden, og at denne livsverden er utgangspunktet for alle forsøk på integrasjon av ny forståelse. Ved sin tilhørighet til livsverden overskrider også tolkningens forutsetninger den subjektive sfære i tolkens personlighet. En felles livsverden er forutsetningen for at utkastene til forståelse av tekstens mening og betydning kan brytes mot andre utkast.
Ved å beskrive tolkningsprosessen i lys av den hermeneutiske sirkel kan vi også bli oss bevisst det forhold at forståelsen av tekstens mening, og forståelsens av dens aktuelle betydning, henger nøye sammen.
Hva som er tekstens mening er avhengig av hva slags fordommer vi bruker for å oppfatte den. Tilsvarende gjelder også for den den betydning teksten kan ha for oss. Om teksten kan bety noe for oss – og eventuelt hva – er avhengig av hvordan vi forstår oss selv. Vår selvforståelse er derfor en forutsetning for at teksten kan gi oss en annen, endret selvforståelse, fordi den den budskap til oss forutsetter at vi er lydhøre på den frekvens den kommer på.
Dersom bibelen taler frastøtende til «et meg elendige menneske», men vi ikke oppfatter oss som elendige, er det liten utsikt til at teksten får betydning for oss, selv om vi kan oppfatte dens historiske mening. …
Dette sier oss mer enn noe annet at lesningen av en tekst ikke er en «nøytral» og uanfektet virksomhet. Teksten forutsetter at tolken er aktiv og investerer noe i den – bare da kan det være tale om at den får mening. Det er ikke bare slik at teksten bare bringer noe til tolken. Tolken må også bringe med seg sine egne koder og kulturelle betingelser for å kunne lese teksten tegn som en meningsfull og sammenhengende meddelelse om noe. Tradisjonelt har dette skjedd ved at kirken har lest Bibelen som fortellingen om Guds virke til frelse gjennom historien, med Jesus Kristus som midtpunkt.
Til å rekonstruere en oppfatning av tekstens historiske mening, som for øvrig aldri kan bli mer enn en rekonstruksjon blant flere mulige, hører også at man medbringer en egen konstruksjon av sin virkelighetsoppfatning, og spiller denne ut mot og prøver den på teksten.
Fins det ingen tolkning som er «rett»? … det går naturlig vis ikke an å svare ja eller nei på …
For å forstå sin forståelse av teksten, må tolken altså forstå både sin samtid, ved å utarbeide en konstruksjon av den, og tekstens opprinnelige, historiske samtid, ved å rekonstruere den. Disse to tingene kan ikke skje helt isolert fra hverandre. … Tekster kan ha både mening og betydning uten at de i steng forstand trenger å være sanne. … umulig å stille sannhetsspørsmålene uten å forsøke å finne ut hva som er tekstens sak, … den er knyttet sammen med dens universalhistoriske betydning.
Der teksten avdekker elementer som er felles for alle mennesker, … har de elementer av sannhet i seg. … Dypest sett er hermeneutikk med normativt sikte et systematisk-teologisk fag.
Identifikasjonen av tekstens sak er forutsetning for å komme nærmere hva som er tekstens sannhetsinnhold og allmenne betydning … dette betyr ikke at tekstens sannhet og rette tolkning er noe som kan være gitt en gang for alle. Muligheten for en endegyldig fastlegging av tekstens sannhet finnes ikke … vi må prøve våre fordommer om den sak: Vi må være innforstått med saken og ha reflektert over den for å komme til rette med den … til hjelp har vi historiske metoder og hjelpemidler. I tillegg er kjennskap til og refleksjon over tekstenes virkningshistorie en viktig faktor når det gjelder å identifisere saken og bli innforlivet med den …
(Fra Tegn, Tekst og Tolk av Jan-Olav Henriksen, tilknyttet Den norske Kirke (red.), 2 oppl. 2007, s 269 ff).
https://neitilislam.blogspot.com/2024/06/hvor-hyt-elsker-den-norske-kirke-jan.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar