De oikofobe anakronister; de som benekter det vesentlige

Jeg forutsetter at eventuelle lesere her vil være vel kjent med det som har skjedd i Iran etter at den unge kvinnen Mahsha Ameni døde i det iranske politiets varetekt fordi hun hadde båret hodekledet sitt på en litt ureglementert måte. Vi huske demonstrasjonene og arrestasjonene, og de drakoniske straffene.

Vi kjenner også Fareed Zakaria, en av stjerne på CNN, basert i «statene». Han har verdensvid innflytelse og dessuten er han muslim, som om det skulle være av betydning. Er det forresten av betydning? Tilsynelatende ikke, men tilsynelatende ja. I meget høye grad. Men hvordan?

Jo, det vil følgende intervju med Irans president Ebrahim Raisi vise. Hvis man orker og tør se det, og føle på det, og forstå det. Og de videre ringvirkninger, som forteller noe viktig om vår fremtid, på sikt, her i vårt lille nydelige og demokratiske land, enn så lenge. Se også her

Jeg kommenterer under denne intervjuteksten: Denne finnes å Youtube, lyden er litt utydelig, men poengene kommer godt frem:

Fareed: … protestene etter Mahsha’s død rystet Irak, de ble brutalt undertrykket og så døde protestene ut. I de senere månedene har Iran satt i gang fotpatruljer for å skjerpe landets strenge påkledningsregler for kvinner, spesielt kravene til hvordan man skal bære hijaben. Jeg spurte Raisi hvorfor regjerningen hadde vært så pågående når det gjelder kvinnens behov for å dekke sitt hår. Det var demonstrasjoner over hele Iran, og dette skapte en viss intern strid, det ble arrestert og frigitt 22 000, og dere har nå arrestert mange, mange flere.

Sakens kjerne gjelder spørsmålet om hijab, om kvinner skal ha sine hoder dekket, og jeg voks opp som muslim i India, jeg har reist over helle den muslimske verden, hundrer millioner muslimer, hvis ikke en milliard muslimer over hele verden, mener at dette ikke er noe kvinner skulle læres opp til å gjøre. Det fins dusinvis av muslimske land der styresmaktene er veldig fromme og tror på islam, og som er ganske hengivne til islam, og de tror ikke på at kvinner skal tvinges og at de har retten til å kle seg som de vil, uten at patriarkatet skal fortelle dem hva de skal gjøre.

Tar disse millionene, kanskje en milliard nå, feil, og har bare republikken Iran rett?

… Dette gjaldt bare noen få, det gjeldt ikke folket som helhet. Det iranske folket støttet ikke demonstrasjonene, på noen måte. De som gjorde opprør i gatene, … de ble påvirket av …, og lurt, det var andre som begikk drap, og det er alvorlige forbrytelser … men det som skjedde i fjor var en krig som ble styrt av media, av fienden, jeg vil ikke nevne navnene, men det kom fra tre europeiske land, pluss Amerika, som kringkastet disse nyhetene 24 timer i døgnet. De åpnet portene for terror, de instruerte demonstranter til å lage molotow-coctails, og dette må anses som fiendtlige handlinger mot den iranske Republikken, fra disse landene … det er ikke hodeplagget som betyr noe for dem, det er ikke kvinnenes rettigheter, det dreier seg ikke om menneskerettene, det fins regimer, som det sionistiske, som forsøker å ødelegge avtalene om kjernekraft, hvorfor nevner ikke de vestlige mediene dette?

Fareed sier: Hva med de iranske kvinnene? Jeg har snakket med dem, dette angår virkelig dem, de mener at de blir fratatt grunnleggende rettigheter …

-Men det fundamentale spørsmålet i dag i Iran er at reglene m hijab grunner seg på lov, og loven er noe alle må forholde seg til, det er jo slik verden over … og når det gjelder å overholde lovene, i virkeligheten, amerikanerne og visse europeisk, søker alltid å etablere en bipolær situasjon i samfunnet, så de driver sin krig på denne måten, alltid, de tror at Iran er et land hvor de kan skape to motstridene fløyer der kvinner blir satt opp mot systemet, men disse metodene vil ikke seire, det iranske folket er opplyst, de er mennesker av tro, de er spirituelle folk, og de forstå godt at USA og de europeiske landene ikke bryr seg om kvinnenes rettigheter, og respekten for kvinner, som har eksitert i Iran for hundrevis av år.

Fareed opplyser nå at regimet vil innføre enda strengere regler … med opptil 10 års fengsel for budd på reglene … og dette beskrives nå i FN som kjønnsappartheid … det nye forslaget skal opp for «rådet» om ikke lenge … hva med Irans kjernefysiske planer … ?

Kommentar: Bare først for å nevne det, har CNN en annen stor stjerne, Amanpour, som er fra Iran                   her . Om hun er muslim, vet jeg ikke, men man kan jo bare lure. Se også denne: her :

Så et lite blikk på: Stjernejournalist Amanpur i CNN, da hun spurte en talibanleder i Afghanistan følgende spørsmål for et par år siden: Afghan woman are afraid that this is the beginning of your efforts to erase women from their workspace …

https://edition.cnn.com/videos/tv/2022/11/30/amanpour-taliban-afghanistan-womens-rights.cnn

Se denne: https://neitilislam.blogspot.com/2023/02/woke-syk-skyld-kanselleringskultur-og.html

Denne muslimen må for øvrig ikke forveksles med denne: «Muslima»  Mina Adampour sa på Dax 18 forleden at «det er helt fint å si at islam er en forferdelig, tragisk og idiotisk religion». NRK, se her

Fareed Zakaria kan jevnt over ha noe slikt som rundt 200 millioner seere. Han er derfor et slags maktsentrum i seg selv og øver en innflytelse på et nivå og en skala som f eks NRK kan se langt etter. Han gjør alt etter «kustens regler», men hvilken kunst? Jo den kunst å overbevise de vestlige idioter at han ikke driver og markedsfører et aktivt og positivt bilde av islam per se. De vil benekte dette, ikke bare fordi de ikke forstår religion – i sitt vesen, og Gud spesielt – men også fordi de ikke forstår at misjon kan bygge på helt verdslige premisser, på vestlig funderte markedsføringsprinsipper. Ser man på denne misjonen bare som markedsføring, kan man lissom bare ta det med ro: Det er jo bare markedsføring! Men se denne oppvekkeren, en oppstyver som heller ikke makter å riste Vesten opp av søvnen, men like vel, se:  Marketing of Evil, som noen kaller det.

Som han selv forteller, er han muslim. Når han så møter presidenten i Iran, Raisi, bør man kanskje skjerpe seg og følge ekstra godt med. De to påvirker hverandre, subtilt, selvsagt, også midt under hele intervjuet, uten at folk skjønner det. Budskapet går dermed under radaren i det vestlig underbevisste, i den vestlige psyke, som jo alle vet vil ta alt i beste mening, noe som i og for jo er helt OK. Men.

For det er et men her: Det fins, noe som alle skjønner, altfor mange vestlige idioter her i Vesten, når det kommer til islam. Legg merke til at Fareed ikke gjør noe forsøk på å spørre om "loven" som Raisi viser til. Slik svikter han både seg selv og sitt publikum. Han forsømmer eller unnlater noe vesentlig? Hvorfor?

Når en vestlig idiot hører at Iran har lover som alle iranere må rette seg etter, tror den vestlige idioten umiddelbart at Iran er som oss, i våre demokratier, som jo også «styres» ved lov. Idioten går da ut fra som en selvfølge at Iran er et demokrati, (noe som er viktig for Raisi og Fareed å antyde, via forsøk på assosiering uten argumenter, og å få frem). Og hva blir da konklusjonen i den vestlig, ubevisste idioti?

Jo, at Iran ikke er så farlig, Iran er under utvikling (på våre vestlige premisser!): Man kan jo bare endre lovene, ved neste valg, og vipps, så vil alle iranske kvinner få kle seg akkurat som de vil … for sammen med mennene, vil de jo få flertall, hvis de bare får med seg et lite mindretall av mennene. (Fareed snakker om kvinner i andre muslimske land som får lov å kle seg akkurat som de vil, om så i sin egen nakenhet?).

Hvis noen i Vesen innbilte seg at vi ville få se en revolusjon i Iran, pga «kvinnebevegelsens» opprør, tok de skammelig feil. Akkurat som da toneangivende vestlige idioter trodde på at Egypt skulle forvandle seg til et demokrati for snar 20 år siden. Forutsetningene var ikke til stede, hverken de åndelige eller materielle vilkårene. Se f eks her og ikke minst her, pluss enda viktigere her. Vi kan si at «islam i seg selv» gjør alt for at hverken de materielle eller åndelige forutsetninger for demokrati ikke skal fremelskes eller forekomme. Og det er dette – denne mangel på forståelsesvilje som gjør vestlige idioter til farlig dorske og oikofobe anakronister i egen kultur. «Loven» og «lovene» i de islamske landene og sitt fundamentale vesen er ikke identiske med de konsepter og konstrualer vi i Vesten tar det som en selvfølge å operere ut fra og bygge våre rettssamfunn på. Som i Putins Russland nå, blir lover oppfattet mer som signaler, oppfordringer (til f eks «private angrep på minoriteter») eller mer som «budskaper» - knyttnever og sterkt performative ytringer - enn egentlige lover. Fareed gjør ikke noe forsøk på å belyse og kritisere Raisis banale logikk og tilnærming til de spørsmålene han nå engang stiller, og dermed svikter han sin oppgave, det vesentlige forsvinner under radaren.

Idioten tenker da også at selve islam «er som oss», som bare består av demokrater, som kan endre våre lover når som helst, - til og med våre Grunnlover, (som det riktig nok tar litt lengre tid å endre). Av og til lurer jeg på om Fareed har sverget troskap til Den amerikanske konstitusjonen. Jeg går ut fra at han har gjort det, i hvert fall formelt. Kanskje han også er blitt så vestlig at han dermed selv er blitt så bevisst at han i og med en slik troskapserklæring også forkaster islam per se?. Jeg bare spør. Ingen vil våge å spørre ham, det er det eneste vi kan være sikre på. Det samme gjelder logisk Amanpour, hvis hun er muslim. (Mye kan tyde på at hun ikke er det; noen av smykkene hun av og til bærer, skulle tyde på at hun tilhører en annen religion).  

Fareed forsterker ytterligere inntrykket av at islam «er som oss», og begrunnelsen er klar: En milliard muslimer mener at kvinner ikke bør tvinges til å gå med hijab, eller noen av de ande plaggene, vi tenker på hodeplaggene. Også denne premissen i Fareeds spørsmål tjener til å understreke at islam er et primært demokratisk fenomen, med toleranse, empati, woke og rettferdighet etc. Det er dette hovedpoenget som skal synke inn i Den vestlig psyke, som altså består av altfor mange idioter, men da idioter med fri og hemmelig stemmerett. Vi har med andre ord ingenting å frykte. Den muslimske verden i sin helhet forutsettes å «stunde etter» demokrati og hindringene for at det skal lykkes, og demokratiske tanker få virkelig gjennomslag, legges ene og alene – på Vesten, som jo består av idioter, for det meste. (Jeg anser at det for tiden finnes kanskje 15 millioner ikke-idioter i Vesten, totalen av alle ikke-idioter, altså, som forstår islam).

Når Fareed nevner og viser til «rettigheter», tenker den idiotisk vestlige, at det dreier seg om vestlig rettigheter, f eks Den vestlige Menneskerettserklæringen, og få, om noen, bryr seg om at det fins en spesifikk muslimsk «rettighetserklæring», Kairoerklæringen fra 1989, en erklæring jeg har referert til flere ganger tidligere. At Fareed ikke viser til akkurat disse spesifikt islamske «rettighetene» sier sitt, ja, nesten alt, fordi rettene det er snakk om begrenses av sharia, en sharia som mange vil identifisere med islam selv, for hvem kan skille? Er ikke essensen i islam det samme som funksjonen av islam?

Men her gjelder det altså å fóre det vestlige idiotsinn med glansbilder, alt for å vise det umulige, at islam per se kan forandres, og at muslimer, spesielt fromme muslimer og muslimer som tar islams hellige skrifter på ordet, og dermed at fromme eller bokstavtro muslimer, egentlig er som oss. Eller at de vil bli som oss, at de i virkeligheten ser oss som det virkelige islam. Vi har jo hørt: «Norge er et veldig godt islamsk land». Men dette er ønsketenkning, forestillinger om egen godhet og illusjoner, og «søt musikk» for både vestlige og islamske idioter, mennesker som Fareed og CNN henvender seg til i denne sammenhengen og vi bevare i sine vrangforestillinger om islam per se:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/forsk-pa-dypdykk-modning-og-avmodning.html

Faktarute: I hvilken grad hijab er en del av islam, er omsdiskutert, hevder flere.  … man har vansker med å oppgi noe konkret skriftsted som kan tolkes som et påbud. Saudiske imamer har hevder at niqab er en religiøs forpliktelse, men det spesifiseres ikke hvilken hellig tekst man baserer seg på. Mange er imidlertid enig om at niqab ikke er obligatorisk.

Men når man sier dette, går man ikke dypt nok inn i materien. Det fremgår tydelig hva saken dreier seg om i Koranen, sure 24, An Nur, vers 31. Og ikke bare der, men også hos den store lærde Ibn Kathir som få i realiteten våger å motsi. Det fremgår også av hva Muhammeds kone forteller, nemlig at Muhammed var klar på at bare hendene og ansiktet kunne vises, (for kvinner som menstruerer). Få vestlige idioter vil unngå å få sjokk hvis de leser sure 24 i sin helhet, men like fullt preller alt dette av, underlig nok).

Se for all del disse, om blant annet «dagens» tilstand her i landet:

https://neitilislam.blogspot.com/2017/11/faten-tar-praten-faten-tar-paraten.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/09/9-11-dagen-etter.html

Så til et litt bredere perspektiv, som de fleste vestlige idioter i dag ikke har noen beføling med:

 When a taxi driver, after dropping him off at home, said "now I know where you live" to the famous Tagesschau journalist Constantin Schreiber it was time to stop. He will no longer comment on Islam. Schreiber won't say anything more. He will be like the three little monkeys: See no evil, hear no evil, speak no evil."

…  Schreiber had written investigations and criticized sermons in mosques and Koranic schools. … Schreiber had a cake thrown in his face by left-wing activists. "I don't want that negativity in my life", says Schreiber, …

… some left-wing groups to defame him as "persona non grata". Activists who claim to defend tolerance and diversity do exactly the opposite. They condemn those who think differently and promote a climate of fear and self-censorship.

Schreiber doesn't want to end up like Molly Norris, the Seattle Post cartoonist who became a "ghost." She changed her name, … And she certainly doesn't want to end up with a bulletproof vest, with which she has to speak in public in Germany to the Egyptian sociologist Hamed Abdel-Samad.

And censorship works in full force when journalism denies it even exists.

“Whether it is Islam, climate or immigration: the costs of freedom of expression can be enormous,” writes the Neue Zürcher Zeitung. … Schreiber's fate proves that anyone who raises their voice critically puts themselves in danger. He cannot count on any support ”.

… the Green MP Max Lucks: “The discourse on Islam is rejected, ignored and misunderstood by progressives. We try by all means to prevent a critical debate from taking place. And we shoot ourselves in the foot because Islamism is spreading in society."

… President Frank-Walter Steinmeier also meant this when visiting a mosque in Cologne in the same hours as Schreiber's announcement he said: "Islam has taken root in our country".

… Ross Douthat writes in the New York Times, is the only taboo in the West. … Dutch-Turkish novelist Lale Gül after a deluge of death threats said: “I will no longer write about Islam. Absolutely not". … we are in Holland, where the publishing house Blossom Books has just removed Muhammad from Dante's Inferno in a new translation of the Divine Comedy.

In France there are 120 people under police protection due to Islamist threats. Hamed Abdel-Samad's book, "Islamic Fascism", had been purchased by the Parisian publishing house Piranha and there was also a release date on Amazon. But at the last moment the publishing house engaged in self-censorship.

… the Sorbonne canceled a conference by anthropologist Florence Bergeaud-Blackler, who was placed under police protection after the publication of a book on the Muslim Brotherhood.

And when Le Parisien, the newspaper of the French capital, published an article about an academic fired in America for showing an image of Muhammad, the magazine did so by obscuring Muhammad's face.

Not bad, for being the homeland of laicité.

https://www.israelnationalnews.com/news/377391

Vi spør: En enorm seier for friheten? Lytt på Hege Storhaug nå:

Danmark er i opprør og svinger pisken over den danske regjeringens forslag om å gjeninnføre blasfemiloven. "Alle" raser nå i felles takt, som Amnesty International, Dansk Journalistlag, Politiets Fellesforbund, Foreningen for billedkunstnere, landets jussforening og Den danske forfatterforeningen. I sine høringssvar levner de regjeringen ingen ære overhodet. Det går mot full seier for ytringsfriheten i vårt naboland. Hege Storhaug , Publisert: 25.09.2023 - 14:59

Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen og statsminister Mette Frederiksen så muligens ikke dette komme: en massiv motstand mot å forby «utilbørlig» behandling av religiøse tekster og symboler.

Nå foreligger høringssvarene, og de er nådeløse.

… Amnesty International sier følgende i tittelen på sitt innspill: «Lovforslaget som forbyr brenning av koranen bør skrotes.»

Dansk Journalistlag (DJ) skriver i sitt høringssvar at«Etter DJs vurdering vil lovforslaget begrense ytringsfriheten i overdreven og unødvendig grad, og gå mye lenger enn den ‘lovlige nålestikkoperasjonen’ som tidligere er varslet av regjeringen», og avslutter:

«På denne bakgrunn oppfordrer DJ regjeringen til å trekke sitt lovforslag.»

… «Utvalget anbefaler lovgiver å vende tilbake til den tilnærmingen som rådet i Danmark i mange år etter 2. verdenskrig. Det betyr at utfordringene i langt større grad enn de siste årene må møtes ved å beskytte ytringsfriheten i stedet for å begrense den.

Justicia konkluderer dermed slik på dagens regjerings blasfemilovforslag:

«På denne bakgrunn anbefales det å avvise lovforslaget.»

Kunst- og jussorganisasjoner i harnisk: 

… «Bildende Kunstneres Forening går imot regjeringens forslag om å innføre en ny bestemmelse i straffeloven – § 110e (2) – som vil kriminalisere utilbørlig  behandling av gjenstander av vesentlig religiøs betydning for et trossamfunn», skriver foreningen innledningsvis i sitt høringssvar.

Den samme tilnærmingen er tydelig i de øvrige høringssvarene fra en lang rekke kunst- og litteraturforeninger.

«Et abstrakt forbud mot «utilbørlighet» i symbolhåndteringen er et helt uakseptabelt grunnlag for et samfunn basert på et mangfold av menneskelige uttrykksformer», skriver Forleggerforleggerne og Den danske Forfatterforening i sitt høringssvar.

… Dansk Institut for Menneskerettigheter stemmer i, det samme gjør en rekke kunstnere, kunne vi formidle tidligere i dag.

Både Advokatrådet og Institut for Menneskerettigheter peker på både Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen i sine kritiske svar til den danske regjeringen.

Muslimer omfavner regjeringen

Av de få som støtter regjeringens forslag, svir det nok for Mette F og Løkke at organiserte muslimer gir dem applaus og varme.

«Den danske muslimske union vil på vegne av sine medlemsorganisasjoner og andre underskrivere (Se liste) uttrykke vår støtte til lovforslaget, som tar sikte på å forby offentlig fornærmelse eller utilbørlig behandling av gjenstander av vesentlig religiøs betydning for et trossamfunn», skriver Den danske muslimske union i sitt høringssvar.

… Professor Sten Schaumburg-Müller fra Syddansk Universitet viser en annen grov virkning av en slik lov, nemlig at den som «offentlig uttrykkelig tolererer» en forbrytelse «straffes med bøter eller fengsel inntil tre år». Altså vil du som går på eksempelvis Facebook og støtter en kunstner som bryter loven regjeringen prøver å få innført, kunne straffes.

… Samtidig gir høringssvarene regjeringen en ryggdekning for å gå til OIC, altså den muslimske verden, og peke på den sterke og brede akademiske, kunstneriske og  juridiske motstanden, og fortelle at regjeringen prøvde å tilfredsstille OIC men det viste seg å ikke være mulig.

For alt vi vet kan regjeringens forslag nettopp kun være et spill for galleriet for å temme OIC, for ikke fortell oss at ikke Mette F på forhånd visste at lovforslaget ville bli sablet rett ned av det frie Danmark.

Den korte avis

https://www.rights.no/2023/09/en-enorm-seier-for-friheten/

Aropos: Sverige: Kristne lærere holder møte i hemmelighet på grunn av islamske terrortrusler, Jan Pettersen   25.09.2023 08:15 (på document).

Og: Nå kan selv de intellektuelle se det: Slik ble Sverige klanenes land

Mikael Jalving   24.09.2023 17:00, -også på document: … Nå vender klanene tilbake i form av muslimsk og arabisk migrasjon og diaspora. Utviklingen manifesterer en returbillett til det som Europa ellers unnslapp en gang i tiden. Fra begynnelsen var kristendommen populær blant især kvinner og fattige, fordi den ga dem mer frihet. Nå betaler de samme gruppene prisen for den tiltagende islamiseringen via klaner, vold, æresdrap, kyskhetsregler, kjønnssegregering og den pågående utnyttelsen av de vestlige menneskerettighetene …

Og: Kjell Skartveit: Vi kan ikke betale oss ut av kultur­konflikter,  24.09.2023 10:32

… Media skriver at Sverige er i trøbbel. … Stadig flere spør seg hvordan så mange kan føle et utenforskap i et samfunn som opptrer så positivt overfor strømmen av emigranter.

Svaret på det spørsmålet er som regel at offentlige organer som arbeider med sosiale spørsmål, har for lite penger. … over­arbeidede ansatte og lite ressurser er et problem som har vedvart i mange år, men at det blir verre fordi det blir stadig mer å gjøre.

Det er ingen som stiller spørsmål ved den åndelige og kulturelle bagasjen innvandrerne har med seg, hva de tror på som gjør at de opprett­holder et fiendskap til staten. For det er ikke bare Sverige som er i trøbbel, det gjelder store deler av den vestlige verden.

… kristendommen er langt mer enn en personlig relasjon til Gud. Kristen­dommen gir deg en virkelighets­forståelse du ikke finner andre steder, og den tar du som kristen med deg inn i det sekulære. Det handler om alt fra troen på en nådig Gud som frelser og absolutt sannhet, til anerkjennelsen av et sekulært samfunn. Gi Gud hva Guds er, og keiseren hva keiserens er, sa Jesus Kristus.

(USAs andre president John Adams (her portrettert av John Trumbull) skrev en gang: «Our constitution was made only for a moral and religious people. It is wholly inadequate to the government of any other.» Religionen han tok for gitt, var kristendommen. Det gjør vi ikke i dag).

Enhver kristen vil forstå at Gud har gitt mennesket frihet til å organisere samfunnet slik vi finner det best. Troen på en fri vilje og fravær av skjebnetro gjør det mulig å holde både politikere og byråkrater ansvarlige for sine handlinger, samtidig som forståelsen av menneske­verdet og menneskets autonomi gjør at statens primære oppgaver ble å beskytte menneskets liv, frihet og eiendom. Resultatet var enkelt sagt at mennesket ble lojalt både mot Gud og staten.

Da kristendommen var allemanns­eie, ble alt dette tatt for gitt, men med avkristningen forsvant ikke bare kunnskapen om kristen tro; også forståelsen av andre religioner ble svekket. I stedet har vi fått en materialistisk tro på årsaks­sammenhenger kombinert med fravær av sannhet og moralske absolutter der venstresiden fikk en lett kamp mot en høyreside som ikke lenger tror på annet enn en global kapitalisme. Alle tror de at dersom mennesket får yte etter evne og få etter behov, vil alle konflikter bli løst.

Våre innvandrere har ofte en muslimsk bakgrunn som gir dem en helt annen virkelighets­forståelse enn den vi tar for gitt. … Bare det å snakke om menneskets autonomi blir blasfemi. Under islam er det derfor utenkelig å akseptere en ren sekulær stat. En sekulær stat forutsetter at det offentlige samfunnet ikke er underlagt religionen, noe islam ikke kan akseptere. Kravet om menneskets frihet er et opprør mot Allah. … også resultatene av menneskets frihet blir mistenkelig­gjort. Kapitalisme blir haram da den opptrer som et eget lukket og selv­stendig system i verden. Kapitalismen forutsetter en rasjonalitet og selv­stendighet som er fremmed for islam. Derfor vil den vestlige verden slik den fremstår nå alltid være en motsetning til muslimers ideal.

Med dette som bakgrunn oppleves Sveriges (og resten av Vestens) forsøk på å betale seg ut av kultur­konflikter som både naivt og kunnskaps­løst. … ulike virkelighets­forståelser, og at disse har en avgjørende betydning for hvordan vi forstår verden. I vår rendyrkede materialisme avviser vi ikke bare menneskers tro, men også vår mulighet til å forsvare den tryggheten som er en forutsetning for vår velstand.

Tragedien i Sverige handler ikke om manglende ressurser, men om en gruppe innvandrere som oppfatter staten som en fiende, … Den friheten vi fortsatt nyter, er et resultat av Guds kjærlighet til oss, og løsningen på Vestens utfordringer ligger derfor der: hos Jesus Kristus.

https://www.document.no/2023/09/24/vi-kan-ikke-betale-oss-ut-av-kulturkonflikter/

 

Se disse rystende:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/sitatene-som-avslrer-vestens-diabolske.html

Når noen må "tas" fordi det føles så godt

Jeg vil her og nå - før jeg kommer til hovedretten - slå et slag for prins Salman i Saudi og for president Netanyahu i Israel. De har lagt grunnen for et helt nytt paradigme på jorden og jeg tror de har en større sannsynlighet for å lykkes enn muligheten for å mislykkes. Salman utfordrer sine teokrater, Netanyahu sin Høyesterett. De ser begge ut til å ville styrke demokratiet, nærmest etter vestlig mønster; de vil ha maktbalanse mellom de styrende institusjoner, Montesquieu er ikke helt død. Og både Netanyahu og bin Salman er godt skolerte i religion, samtidig som de står med begge beina godt plantet i «verden» med dens ensidig materialistiske orientering.  https://www.opindia.com/2023/09/orthodox-saudi-arabia-moderate-old-school-islamists-upset-with-crown-prince-mbs/

Se mer om Salman her Som kjent har Israel en sekulært «grunnlov», mens Saudi sliter med sitt «moralpoliti», og sin Koran og andre hellige skrifger. Vanskelighetene for dem begge fremover, kan synes uoverstigelige, men forsøkene kan forandre vår hjemlige debatt og spesielt det generelle synet på eller bildet av islam per se og her har islamkritikere intet å frykte. Snarere tvert imot.  

Det Salman bedriver i levende realitet, og med stor risiko for sitt liv, er intet mindre enn saklig og nødvendig islamskritikk. I motsetning til alle de her i Vesten som lenge nok nå har motivert seg med irrasjonell forbi for islamkritikk, gjør Salman det alle verdige islamskritikere har gjort allerede i et par-tre decennier. De som har vært mest fobisk for islamkritikk, bør nå gå i skammekroken og erkjenne sin brøde. De vil ingen ære ha for at Saudiarabia nå velger å følge en mer human linje enn den linje islam til nå har lagt seg på. 

Blant alle de som har vært fobiske, ja, nedrig fobiske, har vært en mann som jeg i det følgende vil skrive noe om, og som jeg kort og godt benevner som "en mann", "denne mannen", dette "mediamennske"  e l. uten å røpe hans virkelig navn, idet det kanskje ville blitt for pinlig for ham. Men foreløpig: 

Vi kan nå antakelig si farvel til Arafat, og til dels Broderskapet  - og det er noe annet og mer viktig enn hovedsaken i dagens postering, en postering som i dette perspektivet blekner og viser til noe stusselig og lite raust som pågår i vårt eget lille land, i media. Den som leser vil forstå.

https://www.britannica.com/biography/Mohammed-bin-Salman

https://edition.cnn.com/2023/09/22/middleeast/israel-benjamin-netanyahu-cnn-interview-intl/index.html

Vi skal i det følgende ta for et lite stykke produsert av et mediamenneske som gjerne vil ha større innflytelse, både her og der. Han har hatt i hvert fall to relativt viktige stillinger i mediabildet der han i voksen alder har smykket seg med redaktørtittel. Man skulle derfor tro at dette menneske ville komme med noe viktig og absolutt troverdig å berette, i og med at han er ute etter å påvirke her i samfunnet, både politisk og åndelig, - skjønt åndelig, det skal jeg ikke si for mye om. En eller annen ånd driver ham, det må en kunne gå ut fra. Den vil neppe slippe taket med det første. Å stifte nærmere bekjentskap med denne, er sløsing med tid og på alle andre måter helt unødvendig.

Denne mannen er svært opptatt å arbeide for saker som ingen kan være uenig med ham om er viktige og i og for seg riktige. Han er sterkt moralsk innrettet og jobber alltid for det gode og sanne, skal vi tro ham selv, selv om han bare sier det implisitt, i det han sier eller gjør, faktisk.

Mannen har foreslått en ny bønn i Fader Vår – som om denne bønnen og Gud skulle mangle noe - om at menigheten eller kirken må bygges ved lidelse, som om Gud skulle ha forsømt seg på dette området. Han overstyrer dermed Kristus som ser menigheten eller kirken som sin brud. Mannen ønsker at denne bruden skal lide, ja, være en lidende brud  – ikke akkurat en ønskverdig bryllupsgave for noen. Men slik går det, der noen vil innta plassen som fjerdemann i rekken, innen treenigheten, for dermed nærmest å bli likestilt med Gud selv. Det ligger et slags grunnleggende hedenskap i en slik ny bønn.

Mann selv opplever kanskje ikke nok lidelse, men en viss smerte kan man spore, i det stykket jeg her befatter meg med. Han sier først, helt uten antydning til hverken til uro eller til smerte, dette:

Norsk historie om behandling av etniske og religiøse minoriteter er ikke lys. Overgrepene går også dypt inn i Den norske kirke. Og dette: ««Sannhetskommisjonen» - oppnevnt av Staten – har avdekket at av biskop Eivind Berggrav i Hålogaland 1928 – 37, var den ivrigste av biskopene til å støtte fornorskningspolitikken rettet mor samer og kvener. Han så kvenene som aggressive og som en trygghetsrisiko i en tenkt allianse med Finland mot Norge. Det er smertefullt å lese om Berggravs allianse med etterretningsvesenet».

Her ser vi heller skadefryd mer enn smerte. Noen skal tas, og i dette tilfellet det biskopen i Hålogoland i slutten av 1920-årene og ikke minst i årene etter krigen.

Berggrav var en av flere samfunnstopper som gjorde seg bemerket ved krigsutbruddet i 1940. Berggrav hadde oppholdt seg i Finland etter at vinterkrigen var slutt og befant seg i Helsinki 9. april. Han kom til Stockholm 9. april og ble der anbefalt å reise til Hamar for å slutte seg til regjeringen som hadde flyktet fra Oslo. Han reiste i stedet til Oslo 10. april og fikk der høre om Quislings radiotale kvelden før. Berggrav mente at Quisling måtte fjernes så raskt som mulig for å avverge borgerkrig. Berggrav sendte straks etter invasjonen rundskriv til prestene i bispedømmet med anmodning om å utføre sin prestegjerning med ro og besindighet. I ukene etter invasjonen hadde han møter med ledende personer i Oslo blant annet Didrik Arup Seip (da rektor ved Universitetet i Oslo), høyesterettsjustitiarius Paal Berg, Gunnar Jahn og fylkesmann Christensen.^[11]:304

Han spilte en viktig rolle ved opprettelsen av Administrasjonsrådet og var med på Riksrådsforhandlingene frem til 17.6.^[15] På grunn av sin rolle i forbindelse med Administrasjonsrådet, et par radiotaler han holdt og en tur til Nordmarka hvor han med ropert oppfordret de norske styrkene til å legge ned våpnene … her

Men så kommer det for en dag, litt lenger ute i stykket, (dvs lederen i den publikasjonen han nå er redaktør for), at denne skadefryden eller smerten, ikke kan bli stående i all sin anklagende ondskap.  Han unnskylder seg med å si at «vi skal derfor ikke sette likhetstegn mellom biskopen og voldelige hinduister eller brutale ayatollaer i Iran».

Her snakker mannen som slår seg på munnen fordi han vitterlig har skrevet noe som ikke vil bli akseptert; det er som om han plutselig skjems over seg selv, som en umoden konformant ofte gjør.

Og hvorfor gjør han det? Jo, fordi det er veldig viktig for ham å fremstå som en personlighet som egentlig ikke kan ta feil, et menneske som er født, nærmest, som moralsk overlegen, og som en ren aktør med kun gode hensikter: En kjempe mot all undertrykking, overalt, til enhver tid, selvsagt, på de premisser som for ham (selektivt) foreligger, uten forbehold. Samtidig som han altså ber om mer lidelse i og for den «bruden» han selv tilhører, hvilken menighet eller kirke det nå er han sogner til. At han er kristen, bør man ta for god fisk, fordi han er redaktør i en kristen publikasjon.

Noen spørsmål?

Undertrykking er overalt like ille uansett hvem som nå engang står for undertrykkingen, for denne mannen. Han setter hinduer opp mot muslimer, f eks, og refser dem begge, når undertrykkingen skjer i hinduismens eller islams navn. (Hvordan han får dette til, kan forundre noen og enhver). Her sammenligner han altså to religioner som har det meste u-felles. Han skylder på konflikter om land og ressurser. Det han ikke ønsker å se er at troen eller religionen per se av muslimer skal betrakte seg selv langt overlegen slike miniskule problemer. Han ser ikke at islam er en uforanderlig konstitusjon gitt av Allah en gang for alle. (Salman trenger ikke å gå på akkord her, heller ikke Natanyahu). Man kan spørre seg hvilken gud han tror på, en overgud, som står over Allah, fordi det passer seg slik, for ham, og for at han til og med er «goder enn gud»? Se f eks Koranen 60.1: …  you who believe, do not chose my enemy and your enemy for allies … “ Ser ikke muslimer Koranen som sin Grunnlov, eller Konstitusjon, - en guddommelig lov som man ikke kan bryte eller underslå?

Nei, for denne mannen kan hinduisme og islam komme ut på ett, hvilket er en grov løgn, vil snart 1.5 milliarder muslimer kunne skrive under på. Men dette ser ikke denne mannen, som er så opphengt på å være overlegent god, og som sikrer seg til enhver tid mot muligheten for å ta feil eller ikke være moralistisk nok.

Han kritiserer Berggrav på et presentistisk grunnlag. Hadde han vært i Berggravs situasjon og posisjon, den gang, hadde han selv selvsagt valgt å gjøre alt annerledes, og mye bedre, ja mer prikkfritt, sett ut fra den posisjon mannen selv har i dag. Det er da veldig lett å være mot all undertrykking og for all trosfrihet. Han vet at han på denne måten kan vinne flere ungdommer, spesielt sterkt naive eller sentimentale ungdommer. Han setter seg selv ned på «de umodnes nivå» og tror samtidig at dette gjør han enda mer plettfri og moralsk uangripelig. Han forstår selvsagt ikke at han med alt dette gjør seg til en «fullkommen» relativist som mange vil ha store vansker med å kunne stile på. Han ser neppe forskjell på Allah og Gud – og det i en kristen publikasjon, altså. Man kan la seg skremme av mindre. Fordi det er for barnslig eller puerilt av en voksen mann.

Denne mannen kan i en gitt situasjon bli veldig farlig, ikke minst for dem som måtte ta alt han sier for god fisk, glupske på godhet, med behov for å bli forført, som jo folk ofte er. 

Han går også sterkt inn for at «vi» tar et oppgjør med Frelsesarmeen som under krigen var så umoralske at de lot et ektepar som var medlem av armeen overta en leilighet eiet av en jødisk familie. Han kommer med sine oppfordringer i en kristen avis. Dette bør visst aldri glemmes, synes mannen å mene: Men hvordan Frelsesarmeen i dag skal kunne sone for sine synder på annen måte enn å si «beklager» (det skal aldri skje igjen), sier mannen intet om. Helt andre enn ham selv vil måtte ta dette oppgjøret, face en face, hvis man skal tenke konsistent, ser det ut for. Han må derfor overlate saken til andre, hvis han makter å spille på disse andres skyldfølelse for noe de ikke har gjort; han tenker kanskje på regjeringen i Statsråd, hvem vet. På en eller annen måte vil ha like vel kunne ta creden for at Frelsesarmeen til slutt bøyde kne og lovet å forbedre seg. Mannen ser ut til å ha behov for å skyte Qusling på Akershus minst en gang eller flere ganger til. Så intenst kan denne mannens evne og vilje til å hate forekomme for mange.

Mannens leder i den publikasjonen det her er snakk om er selvsagt retorisk anlagt, for ikke å si mildt og nærmest pietistisk blygt propagandistisk. Slik sikrer han seg støtte og setter en stopper for enhver kritikk. Forsøker man som kritikere å anvende kjente psykologiske innsikter og termer for å forklare denne mannens tilnærminger, vil de bli avspist og underkjent, tilsynelatende fordi mannens moral jo er uangripelig, basert på fakta, tror man, (f eks dette at Berggrav hadde et nært forhold til etterretningstjenesten – og bare det burde gi grunn for å ta avstand til personen Berggrav, men ikke bare det: Her legges også grunnen til nær sagt logisk følgeriktig å vise avsky til Den norske kirke per se, i denne mannens optikk. Her oser det av behov for «guilt by association»).

Det er viktig for denne mannen å fremstille at det virkelig finnes ofre for Berggravs disposisjoner, (se artikler om Berggrav på nettet). Selv om bevisene for dette er syltynne, hvis overhodet eksisterende, vet denne mannen at sympatien så å si «klinger i kassen». Han vet at han vinner, eller går ut fra det som sikkert, at hans publikums sinn nærmest automatisk vil snus til hans fordel, bare han makter å få frem at det fantes i hvert fall noen ofre for Berggravs gjerninger. Mannen forutsetter at det fins mange ofre, men uten å grunngi dette. Hva med tidligere biskop i Oslo, Gunnar Stålsett, som selv var kven? Taler vår mann også Stålsetts sak, når han så bevisst nevner kvener og samer som ofre? Hva med å spørre Stålsett? Ser Stålsett på seg selv som et offer?

Vå mann har i praksis vist at han gjerne taler på vegne av ofre som ikke har bedt om hans støtte og som han ikke har spurt om lov, om de føller seg hetset, fornærmet eller forhånet. (Se artikler ellers her på bloggen). Han oppfordre med andre ord folk til å innta offerrollen, på hans egne vegene, folk som ikke kjenner seg igjen i denne beskrivelsen.

Slik sett oppnår denne mannen en mermakt han ikke fortjener; han stjeler da magisk kraft fra offeret, noe som gjør offeret til et offer for hans eget behov for å fremstå som særlig empatisk, sårlig medfølende, ja, medlidende, overdådig tolerant etc, en strategi som bare ytterligere har en hensikt og det er å bringe kritikere til taushet, (med utestengning på livstid, da han hadde anledning til det, på et helt usaklig grunnlag mm).

Når mannen fremstiller biskop Berggrav nærmest som en overgriper, eller som en statue av en historisk og faktisk betydelig person, skjer det ut fra et motiv, ikke bare det motiv å stemple Berggrav, men også ut fra det som kan antas å være mer underliggende motiver, og et bevisst ønske om å forherlige seg selv i publikums øyne, på Berggravs bekostning (en mann som ikke kan forsvare seg). Med andre ord, i dette tilfellet: Uten Berggrav: personlig følt tap av selvprodusert magisk merkraft. Behovet for å produsere seg ofre, viser seg dermed å være stort og avhengighetsskapende, både for publikum, som han forutsetter vil la seg dupere på grunnlag av retoriske generaliseringer eller assosiasjonsrekker. Man er enten god eller od, altså, vurdert ut fra den standard som er han selv. Narsissisme? Eller kanskje ekstremt «woke»? Han bidrar ved å vrake vår historie og våre røtter, tross alt.

Behovet for å fremstå som fortreffelig og god – nå etter at han har stjålet makt fra sitt offer, Berggrav, viser seg spesielt tydelig når han først fremstiller Berggrav i et spesielt dårlig lys, for så noe senere å moderere seg; han tar visse forbehold. Slik dobbelt-sikrer han seg selv mot kritikk, samtidig som han selv lukrerer på den første beskrivelsen. Og dette er ikke bare hypermagi og moralisme, det er ren emosjonalisme eller triumfalistisk emotivisme; han viser seg å være ekstremt servilt betinget emosjonelt korrekt. Han har ingen reelle argumenter når det kommer til stykket. Han smykker seg selv med godord, altså «pust i sivet», et siv som for ham omgjøres til en seierkrans av godhet. Det fins ingen realitet bak disse ordene, de brukes som verktøy i det som skal fremstilles som i en tryllekunst. Ordene brukes for å bevare og forsterke mannens selvbilde, i det han vet at publikum elsker tryllekunsten mer enn realiteten. Når han da sier at «vi ikke skal sammenligne Berggrav med tyrannene som han nevner» fremstår dette som om at han beklager å måtte foreta en slik retorisk vending, en vending som faktisk kan oppfattes som en frikjennelse eller rettferdiggjøring av Berggrav,

en frifinnelse han beklager, fordi offeret Berggrav i mannens øyne egentlig trenger og fortjener mer fordømmelse, ikke mindre.

«Vår mann» her vil selvsagt nå umiddelbart påstå i hellig vrede at jeg driver med karakterdrap på ham, samtidig som han gjør seg blind for at han selv driver karakterdrap på Bergdrap, og hele eller deler av Den norske kirke, som også skal lide, for å si det sånn.   

 Vel, nå gidder jeg ikke mer ...

Her følger en kortversjon av «vår manns» formaninger oversatt av meg fra nynorsk:  

 

Norsk historie om behandling av etniske og religiøse minoriteter er ikke lys. Overgrepene går også dypt inn i Den norske kirke.

 

«Sannhetskommisjonen» - oppnevnt av Staten – har avdekket at av biskop Eivind Berggrav i Hålogaland 1928 – 37, var den ivrigste av biskopene til å støtte fornorskningspolitikken rettet mor samer og kvener.

 

Han så kvenene som aggressive og som en trygghetsrisiko i en tenkt allianse med Finland mot Norge.

 

Det er smertefullt å lese om Berggravs allianse med etterretningsvesenet.

 

Å stemple etniske og religiøse minoriteter som en sikkerhetsrisiko er en kjent mekanisme. 

 

Vi ser det i grusomme forfølgelser i India der krefter vil skape et India kun for hinduer. Vi ser det Iran …

 

Berggrav vill vinne kvenene og samene uten tvangsmiddel, bl a ved å støtte dem materielt.

 

Vi skal derfor ikke sette likhetstegn mellom biskopen og voldelige hinduekstremister og et brutalt ayatollah-regime i Iran. (Der religiøs og politisk makt går hånd i hånd med undertrykkingen.

 

Det vi har sett i Manipur i India er religiøst hat brukt for å fyre opp under en gammel etnisk konflikt om land og ressurser.

 

Andre herskere vil kunne holde munn når undertrykking skjer når minoriteter blir ansett for å være et problem.

 

Vår egen mørke norske historie gjør at vi kan forstå mekanismen i undertrykkelsen. Vi må derfor ….

 

Har Huitfeldt noe med Stefanus å gjøre?

Som nevnt før, som om det skulle være relevant, så liker jeg litterære montasjer og collager, for livet er et mylder med bevegelige mønstre og perpatier; egenskaper som gjør det mer levelig og interessant og mindre forutsigelig, men dog – det krever en viss tålmodighet og evne til å la seg overraske av noe sant. Nei, livet er ikke bare et lineært eller cerebralt prosjekt og absolutt ikke noe tvetydig endimensjonalt eller komplett emosjonelt eksperiment. Å få med seg alt, er like vel umulig; å få med seg plottet er paramount; å få med seg minst mulig har intet poeng; hva har forresten Huitfeldt med Stefanus å gjøre? Kanskje litt vel mye. I hurtige innhogg av bilder og med ord som forflyktiges av ens pust. Vet du at lyden av vårregn i håret er taus?

Vi begynner med et sitat som sier det selvfølgelige som ingen i «medstrøms» ser er selvfølgelig:

Volden i Sverige handler om noe langt mer enn «kriminalitet» (+) , Hans Rustad:  

Sverige er fanget i en spiral av vold, og det går ingen klar grense mellom kriminalitet og andre typer vold. Volden reflekterer islams vesen: Det er intet skille mellom tro og politikk, mellom likvidasjoner og æresvold.

Hæ? sier de dorske norske.

Innledning: “It was the week before December 25, midday on a mild Monday, and the muezzins of London were chanting the glory of Allah and how there was no other god but him…”.

This is how “1985”, the prophetic novel by Anthony Burgess, the author of “A Clockwork Orange,” begins. He wrote it in 1978 and it looks like the portrait of the West in 2023. Paradoxical and unpredictable, Burgess, writing in the Guardian of December 31, 1989, wrote that “the old opposition was between the free world and the communist world. The new opposition will not be with atheistic communism, but with fundamentalist Islam…”.

The Islamic adhan is not like the tolling of bells’ in churches: it is a political and religious declaration of conversion, submission and conquest.

Islam is always about its visibility in the public space. A visibility that is ensured with sight (mosques, street prayers, veils), hearing (call to prayer from the top of minarets, sermons, teachings in Arabic) and food (halal meat). A conquest project.

Remember Erdogan's 1999 statement: "Mosques are our barracks, domes are our helmets, minarets are our bayonets, and believers are our soldiers." The meaning is clear.

The current Democratic Mayor of New York Eric Adams has great news for anyone who likes to be woken up by Islamist shouts of conquest in the morning. The Islamic call to prayer will be public every Friday and during the holy month of Ramadan. Without asking permission of his constituents.

Minneapolis in April became the first city in America to broadcast Islamic prayers five times a day, starting at 5 in the morning.

In Hamtramck, Michigan - the American city with a Muslim majority - the calls to prayer begin at 6 in the morning.

Who has really won the "war on terror" if even in New York the muezzins will freely call to submission from all the mosques?

In Europe in the last five years the muezzin has taken hold in all, absolutely all, the capitals: in 2017 in Sweden, in 2019 in Holland, in 2020 in England, in 2021 in Germany…

And after the muezzins? That is when the domino effect takes form: minarets, halal food in schools, veils and burqas, public prayers, rampant censorship in society, churches converted into mosques, sharia courts, Arabic street signs, Ramadan lights, the Jews who leave, even laws protecting the Koran. Criticism is denied as islamophobia.

Multiculturalism is a win win situation for Islam.

https://www.israelnationalnews.com/news/376931

Kommentar: «Norske dorske» vil gjøre ovenstående til et spørsmål om decibel. Ytterlige kommentar unødvendig.

Hva har nettopp skjedd? Og hvorfor?

Sak 1.

Vi kan begynne med utenriksminister Huitfeldt. Hun er kunnskapsløs, kanskje bare uaktsom, kanskje ut fra rent hjemlige politiske hensyn. Hun vil irettesette Iran. Landet må minnes på eller trues (?) til å overholde ytringsfriheten. Det er litt av en frekkhet – vil iranske fundamentalister si. De vil si at vi har vår praksis. Vi har våre lover, og de er universelle. Nettopp vi. Nettopp vi som tror på Allah og profeten, hvilket innebærer sharia, absolutt. Og vi har trosfrihet. Vi er sikret av «menneskerettene».

Hva?

Huitfeldt vet kanskje ikke dette: At f eks Taliban og Iran kan vise til Gud (Allah). De kan fortelle henne å dra sin kos, for Huitfeldt har ingen Gud, har ingen tro, ja, ingen egentlig religion, hun har ingen Gud å vise til. Og vet hun ikke at å ikke ha en gud er det samme som å gå mot gud, Allah, som er allmektig? Hvem kan gå mot gud (Allah) og seire?

Hvem har største makt, den gudløse eller den allahtroende?

Hvem vinner? Jo, Huitfeldt har bare menneskeskapte lover å holde seg til. Hun kan pukke så mye hun vil, men hun har ikke Gud (Allah). Hun har bare vilkårlige lover å holde seg til, lover som kan forandres. Vi har uforanderlige og evige lover å holde oss til, lover enhver muslim skal holde og forholde seg til. Huitfeldt tror hun vet bedre, vil Taliban si, og dessuten er hun kvinne, - og hva sier Koranen om kvinner?  

Og så enkelt er det. Huitfeldt kan ikke komme der å snakke om «ytringsfriheten», som om hennes «ytringsfriheten» er en substans alle mennesker i hele verden vær-så-god skal ta til seg og implementere.

Taliban vil si at Huitfeldt står for imperialisme, undertrykkelse, vold i denne «frihetens» navn. Den er i grunnen uttrykk for fascisme, kapitalisme, rasisme og islamofobi, vil Taliban kunne si. Idet de viser til Gud (Allah), selveste guden, som altså Huitfeldt ikke har.

Hvem vil vinne? Vill ikke Gud, som NRK kaller Allah (hvilken brøde), vinne? Har Huitfeldt nen sjanse til å bli hørt? Hvorfor skal vi underlegge oss Huitfeldt og ikke Gud (Allah), vil Taliban si. De vil f eks legge til: Kvinnens plass er i hjemmet. De skal oppdra barna, fordi Gud (Allah) vil det. Det fremgår av Skriftene, som er hellige, skrifter som Huitfeldt faktisk fornærmer og krenker, sammen med Allah og hans profet.

Det er dette Huitfeldt ikke forstår. Er det kanskje fordi hun er fullstendig gudløs?

Ekstern kommentar:

Huitfeldt ber Iran respektere ytringsfriheten, Erling Marthinsen: Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) ber iranske myndigheter respektere ytringsfriheten i forkant av årsdagen til dødsfallet til Mahsa Amini.

– Ett år etter Mahsa Aminis tragiske dødsfall og de store protestene som kom i kjølvannet av dødsfallet, er menneskerettighetssituasjonen i landet fortsatt alvorlig, sier Huitfeldt.

– Iran må respektere ytringsfriheten og forsamlingsfriheten, sier hun og lover å fortsette å ta opp bekymringen med Iran og i FN.her

Sak 2:

«Det var trist dag for muslimer i hele verden. Når en liten men ekstrem og illsint mobb tror de gjør islam en tjeneste ved å rasere og brenne 25 kirker og et helt kristent nabolag. 500 uskyldige, lutfattige familier er gjort hjemløse.

Stefanusalliansen jobber hver dag for trosfrihet i Pakistan: At pakistanske Sunnimuslimer, skal dele goder og gjøre det trygt for kristne, hinduer og andre minoriteter. …

16. august ble et kristent nabolag Pakistan lagt i ruiner og aske av en muslimsk mobb. …

Vil du være med å trå til?

Stefanusalliansens partner, Human Friends Organization (HFO) var raskt på plass i Jaranwala for å møte ofre og samle fakta om det brutale og knusende angrepet. . Les mer her >>

– Jeg sendte barna mine til slekten min i byen Rawalpindi. Selv klatret jeg opp på et tak for å så hva som skjedde. En rasende mobb ledet av en muslimsk mullah nærmet seg. De ropte slagord om å ødelegge husene våre. Shabaz Maish.                                                              

– Jeg har vært i katastrofeområder før, men dette er så grusomt at jeg knapt har ord nok når jeg skal skildre og fordømme dette. Sobia Shah». 

«Som kristne står vi sammen med alle som møter trosovergrep! BLASFEMILOVEN I PAKISTAN  

Paragraf 295-B i straffeloven, forbyr å fornærme islam. Paragraf 295-C forbyr å krenke profeten Muhammeds navn.  De dømte risikerer dødsstraff. I august ble minstestraffen fastsatt til ti års fengsel.  Nå er også konene til profeten og andre nære omfattet av blasfemiloven. … «

 
«Passive pakistanske myndigheter hjelper ikke! Vil du hjelpe? Nyhetsoppdatering 9. september: Vår partner HFO, forteller at hjelpen kommer frem! Distribusjonen av mat, klær, sengetøy og hygieneartikler pågår for fullt. Men situasjonen i Jaranwala er spent. Søndag 3.9 ble en prest i Jaranwala skutt og skadet. Og trusselen mot de kristne er fortsatt stor. …»

Kommentar: Det viser seg snart at det « Stefanus» forteller ikke er helt treffende eller sant; at det i det minste er en halv løgn, et triks mange med store emosjonelle komplekser benytter seg av, både titt og ofte, se denne som behandler myndighetenes innsats:

https://www.jihadwatch.org/2023/09/pakistan-police-admit-muslim-mob-attacks-on-churches-and-christian-homes-committed-because-of-a-false-accusation

Mer godhetsdramatikk fra Stefanus:

De kristne familiene ser en flokk høyrøstede demonstranter samle seg. De frykter hva som vil skje. Lokale ledere forsøker å stille opp for dem i møte med en rasende folkemengde som blir større og større. … Inne i Jaranwala kommer mobben. De er væpnet med stokker, jernstenger, fyrstikker og høyantennelig materiale. De tenner på hus. …

Tilsvarende tragedier har skjedd før. Når folk fra religiøse minoriteter i Pakistan anklages for blasfemi, blir angrep ofte rettet mot hele samfunn 

Det vil ta tid å bygge opp hjem og kirker igjen. I mellomtiden trenger de hjelp til å overleve. Mat, kjøkkenredskap, sengetøy og hygieneprodukter er det det er størst behov for akkurat nå. 

https://kampanje.stefanus.no/pakistanhun/?fbclid=IwAR35aVAePPc2adFAM8w_4BPEpmEstG5idOiNs8BPkdJUF2fyDIoPEWZPO5w_aem_Adrzi6-L9RfzOZaeq-pPYMUj0gOAwvks3FVgxI-k-yHG607fZG0-rxuVvaLB0BJS0FC-ozLTwHCe6Utrqe3uWkuQ

Kommentar: Stefanus kommer ikke med noen tidslinje, selv om Stefanus holder åpent sitt kommentarfelt, og hvor det altså ikke opplyses at også myndighetene har kommet til unnsetning og/eller planlegger å gi mer hjelp. Kanskje mye mer hjelp enn den Stefanus selv kan yte. Like vel velger Stefanus, etter at myndighetene har vist seg å være høyst aktive, å fremstille seg selv som den som virkelig hjelper mens myndigheten holder tilbake.

Grunnen til dette kan være at Stefanus ønsker å samle inn mer penger, enn de ellers ville ha gjort, før det opplyses om at myndighetene trer til. Stefanus tjener penger på innsamlingen, skal vi tro vanlig praksis, der innsamlingsaksjoner etter loven trekker 40% av innkomne midler til egen «administrasjon».

Jo lenger man tilbakeholder info om de pakistanske myndighetenes innsats, jo mer penger ble det med andre ord på Stefanus, som er en stiftelse, nå med statsstøtte. Foreligger en kriminell tilsnikelse her?

Når red Morken, in persona – vil jeg tro - kommenterer denne saken, kan han ikke unngå å ta stilling til hvem som er de sanne muslimene i dette bildet, og hvem som ikke er det. Han bør også forsøke å finne ut hva som er sann islam og hva som ikke er der, så langt det rimelig vis lar seg gjøre, ut fra alle tekster som binder enhver muslim.

Når han omtaler mobben, gis det inntrykk av at denne ikke består av sanne muslimer, men tvert imot som ikke-muslimer: En mobb er bare en mobb, det har ingenting å gjøre med islam, ja, mobben kan aldri ha noe med sann og virkelig islam å gjøre, får vi inntrykk av. Mobben har helt andre hensikter enn å misjonere for virkelig islam; Stefanus har alt annet for øye enn selve islam, som anses som en irrelvans eller en biting.

Når mobben så bruker organisert vold, kan mobbens agering ikke ha noe med trosfrihet å gjøre. Den driver kun kriminell virksomhet og handler stikk i strid med landets lover, et land som altså har strenge blasfemilover, islamske lover, lover som faktisk krever dødsstraff for blasfemi og hvor det praktiseres strenge straffer nettopp for blasfemi, oppkonstruert for anledningen eller ikke.

 Mobben kan derfor si at de utøver den makt og den plikt de her etter landets konstitusjon. Når mobben like vel handler uislamsk, må mobben derfor ha satt seg ut over rent prosessuelle lover, ikke materielle lover, som regulerer forholdet til blasfemi i prinsippet, i henhold til islam selv.

Derfor kan Stefanus anklage mobben for å ha handlet kriminelt, fordi den ikke forsvare trosfriheten, men tvert imot angriper den med voldelige midler.

Mobben kan imidlertid påberope seg å handle i henhold til islam og den islamske verdens egne spesifikt muslimske menneskerettigheter, rettigheter innen islam som bl a forbyr blasfemi og apostasi.

Mobben og myndighetene har med andre ord samme målsetting, men tolker sitasjonen ulikt, og ulik situasjon, ulike metoder eller strategier. Man renker ulikt om hvordan man som muslims skal forholde seg ad hoc. Både aktuell mobb og aktuell myndighet tenker islam; man er bare uenig om form, tid og sted. Islam forblir den samme. Og det er her roten til ondet ligger.

Myndighetene – regimet - kan vise til formelle regler, prosessuelle bestemmelser. Derfor kan også de islamske myndighetene stille mobben til ansvar, ikke fordi mobben har handlet i strid mot islam proper. Derfor støtter myndighetene de kristne og betaler erstatning ved å bygge opp igjen eiendommene som ble ødelagt under mobbens herjinger. Man skulle derfor tro at mobbens herjinger ikke har noe med islam og muslimer generelt å gjøre.  Men da ser man svært selvbetjenlig bort fra at islamsktroende – alle - faktisk har en og den samme plikt til å hate ikke-muslimer, både kristne og jøder, selv om både kristen og jøder i visse vers i Koranen omtales på en positiv måte.

Vi skal også merke oss at kristne, betraktet som dhimmier, og sett i lys av «dhimmipakten» som rettskilde også den dag i dag, ifølge islamsk rett alltid hatt rett til beskyttelse innenfor det islamske området. Myndigheter som ikke overholder denne plikten, kan kritiseres for ikke å overholde denne «kontrakten» på rent juridisk grunnlag. her og her. I hvert fall teoretisk.

https://neitilislam.blogspot.com/2019/10/9-synden-og-syndene-i-kristendom-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2014/10/nar-ikke-hate-blir-en-synd-mot-allah.html

http://neitilislam.blogspot.com/2010/11/har-muslimer-plikt-til-hate.html

Forskjellen mellom hvordan mobben og myndighetene tenker, grunnleggende, ut fra islam proper, må i praksis være svært liten. Det dreier seg om synet på og praktiseringen av prosess, ikke innhold, pluss makt og konteksten for øvrig, men det som står fast er at islam selv forordner de straffene begge «parter» er avhengige av, når det kommer til stykket.

Det er slik sett ikke trosfriheten i landet Stefanus kjemper for å bevare, det er regimets rett til tolkning av prosessuelle regler som Stefanus nå så bravt kjemper for å bevare. Stefanus må være klar over at å kjempe for vestlig ytringsfrihet i strikte muslimske land aldri vil lykkes så lange islam består som vesentlig maktfaktor. De vet at islam ikke kan tillate den grad av trosfrihet vi og muslimene nyter godt av her i Vesten. Jfr Kairo-erklæringen, her

(Men selv her i landet, med trosfrihet, lever mange muslimer i frykt når de benytter seg av denne trosfriheten når de f eks konverterer eller begynner å stille fundamentale spørsmål. De har trusselen om dødsstraff for frafall hengende over seg selv om de fleste muslimer her vet at de kan følge landets lover, på bekostning av islamsk rett proper). Vi vet at det påhviler en plikt for enhver muslim hvor han nå enn befinner seg her i verden å føle imamenes fatwaer eller dødsdommer for blasfemi, sml. Rushdie-sakene.

Når situasjonen er slik den er i Pakistan, kan man lett få seg til å tro at terrorister/mobber i islamske land ikke har noe innenfor islam å gjøre i det hele tatt og at myndigheten – innen islam – og vanskelig for å tro at myndighetene faktisk har virkemidler for hånden, virkemidler som ikke kan anses for å stride mot islam, men virkemidler som føler dirkete av islam. Det viser seg imidlertid at dette de facto er en livsfarlig situasjon ethvert muslimsk regime kan komme ut for når muslimer selv forsøker å undergrave eller styrte regimer fordi disse mener at de er mer islamske enn regimene. Vi har sett dette forekomme i bl a Egypt, og da kan det, på sikt, også faktisk komme til å gjelde her i landet, eller et hvilket som helst europeisk land, på sikt – vi kan godt snakke om minst 100 år, se denne:

https://neitilislam.blogspot.com/2010/12/fremtidens-terror-i-norge.html

Når vi nå vet at muslimske naboer hjelper de kristne som har fått ødelagt sine eiendommer og sine leveveier, og at også de islamskfundamenterte myndighetene trer til med  praktisk og økonomisk hjelp, skulle man kanskje tro at det i realiteten ikke var behov for Stefanus’ hjelp, finansiert ved en pengeinnsamling hvor stiftelsen selv kan behold 40% av alle de innsamlede midler, et forhold jeg ikke kan bekrefte, men som ligger nær å slutte, for skulle Stefanus ha pålagt seg en annen lovbestemt praksis og sendt hvert eneste øre direkte til hjelpearbeidet, så er det grunn til å tro at den ideelle stiftelsen hadde vært interessert i å kringkaste dette til offentligheten, noe stiftelsen ikke har gjort, meg bekjent.

Hvorfor er Stefanus så snar på labben her og starter innsamling før situasjonen er bedre avklart, spesielt i forhold til myndighetene, og ikke bare overfor de snille muslimske naboene som hjelper de kristne å flykte og redde seg?

Jeg tror forklaringen er like enkel som den er kynisk, sett fra stiftelsens side. Her får ikke bare stiftelsen selv, men også alle som støtter den, en svært beleilig anledning til å vise hvor store dydsapostler de er, hvor ikke-islamofobiske de er, hvor emokratiske (ironisk) de er, hvor empatiske de er. De får vist at de er det omvendte av «white-supremaschistiske» og antiimperialistiske de er, hvor tolerante de er, lite rasistiske, og, kort sagt hvor servilt betinget emosjonelt korrekte de er, (en ironisk, men samtidig treffende betegnelse de selvsagt selv vil ha seg frabedt å få på seg, på det sterkeste).

Det påfallende og bisarre her er at Stefanus trer til for å hjelpe folk som ikke har bedt dem om hjelp. Ja, slik kan det se ut fra slik Stefanus selv fremstiller det.

Det ser ut for at de kristen her handler ut fra ren opportunistiske motiver, via innsamling, for å vise sitt store hjertelag, et hjertelag de antar er umulig å angripe eller kritisere, fordi jo stiftelsen her bare handler etisk korrekt og helt i samsvar med opinionen eller folkemeningen. (Det er naturlig å føle behov for å hjelpe, selvsagt).

Stiftelsen ser ingen mulighet for at den er dratt inn i det jeg vil kalle et «hypermagisk plott» eller en strategi der den «tilsynelatende» empatiske hjelperne i realiteten – og ikke minst mentalt - stjeler fra den eller dem de offisielt hjelper. Å hjelpe forutsetter her at det forefinnes et offer, som trenger hjelp. Ofte vil ofrene virkelig være ofre som trenger hjelp, og disse får da en uforbeholden hjelp, ut fra ren hjelptrang og rene motiver.

Når hjelperen produserer eller konstruerer ofre som i virkeligheten ikke er ofre, eller som bare i liten grad er ofre, og da ofre som ikke ber hjelperen eller noen andre om hjelp, der kan denne hjelpen lett forklares ved at hjelperen forsøker å tilrane seg en sympati på «offerets» bekostning, en sympati som ikke tilkommer ham, men som han like vel kan nyttiggjøre seg i form av en ny kraft som gir ham selv større anseelse og sympati. Hjelperen overfører på seg selv den magiske virkekraft det ligger i dette å være et offer. Han lukrerer på andres nød. Spesielt ufyselig er dette der offeret som produseres overhodet ikke har bedt om hjelp.

Han har da ranet er kraft fra «offeret» selv han ingen rett har på, en kraft han ikke burde ha etterstrebet, men snarer frasagt seg, og tatt avstand fra, hvis man hadde evne til selvrefleksjon, slik det hør seg og bør seg. Gjør han ikke det, lever han på illusjoner som bare kan forsterkes hvis personen fremviser eller utvikler narsissistiske tendenser, tendenser som ikke er så lett å oppdage, når man arbeider som en hjelper blant andre hypermagiske hjelpere med de samme «malingente» emosjonen som dem selv. (her og her).

Det viser seg nå utrolig nok at for de mest hypermagiske og entusiastiske hjelpere så eksister egentlig ikke islam i det hele tatt, selv om man er helt avhengig av å bruke islam som et begrep og ikke bare en betegnelse.

På den ene siden kan de så kjekt og bravt hevde at de arbeider for trosfrihet innen islam, samtidig som de bør se, vite og forholde seg til at islam proper ikke tillater trosfrihet, uten at islam oppløser seg selv innefra en gang for alle. På den annen side opererer de altså som om islam proper ikke eksisterer. Man synes å være fullstendig hjernevasket av den snille og velmenende universitetsmannen Hjærpe og hans ge-liker:

Hjærpe i Politisk islam s 7 ff: Islam «eksisterer ikke», ikke i samme mening som et bord eller en stol eller et enkeltmenneske gjør det, like lite som kristendom, eller marxismen, eller arbeiderklassen «eksisterer». Det er et spørsmål om abstraksjoner, generaliseringer og språklige konvensjoner. La oss sammenligne med et språk. Det svenske språket eksisterer heller ikke som en avgrenset entitet og ingen svenske har de samme konnotasjoner overfor de samme ordene. Det finnes ikke to svensker med samme ordforråd eller språklige stil og som har nøyaktig samme objektive kriterier for hva som er svensk eller ikkesvensk i språket. Men vi kan avtale hvilke kriterier vi skal legge til grunn. Ord som f eks «arbeiderklassen» kan referer til klasen vilkår, dens funksjon, den utvikling etc. Det finnes ikke et enkelt menneske eller noen individuell arbeider som stemmer med vår beskrivelse i alle enkeltheter og ordet «arbeiderklasse» eksisterer ikke på samme måte som den individuelle arbeider.

Hva menes med islam? … det som eksisterer … er enkeltmenneskene, hundretalls millioner av dem kan si «jeg er muslim», men ikke for to av dem innebærer dette samme sak. For den enkelte er islam det samme som hans egen oppfatning av hva islam er. Desto mer engasjert han er, jo klarere er tendensen til å objektivere oppfatningen, og å skille mellom rett og falsk islam. Man tyr til kvasiobjektive kriterier som utskiller fra islam andre individer, uavhengig av deres egne utsagn. Når man så kommer frem til en «islamologi», sitter man igjen med abstraksjoner og generaliseringer på grunnlag av utrolig mange enkeltheter, motstridende eller samstemmige fenomener som man ordner i et mønster, mønster som naturlig nok får frem både sammenfall og brytninger. Det som da presenterer seg er imidlertid ikke virkeligheten, det er en beskrivelse. Et eksempel fra Edward W Saids bok Orientalisme:

Islam er blitt fundamentalt feiltolket i Vesten – det reelle spørsmål er om det i det hele tatt kan eksiterer noen sann representasjon av noe som helst … eller om representasjonen så å si ligger i språket først, og så i kulturen, institusjonene eller i den politiske maktsyke til den som representerer. Hvis det siste er tilfelle, slik jeg tror det er, så må vi være rede til å akseptere det faktum at en representasjon er eo ipso implisert, innvevd, sammenflettet med ganske mange andre ting ved siden av «sannheten», som i seg selv er en representasjon. Dette medfører da metodologisk at man ser representasjoner – eller misrepresentasjoner – i en allmenning av språk- eller leke-spill definert for dem,  ikke ved noen egentlig eller naturlig innbygd felles fundament alene, men ved en viss felles historie, tradisjon eller allmenntale.

For å ta et eksempel: Et kart er ikke virkeligheten selv. Opplevelsen av kartet har ingen likhet med virkeligheten selv. Kartet – dvs representasjonen – derimot, gir oss muligheten for å orientere oss i den virkeligheten det representerer. Det finnes bra og dårlige kart. Oppfyller de sin hensikt? Noe arbeid uten hensikt, finnes ikke. Analogt er religionsvitenskapen valg av terminologi og metoder. Vi gir stipulative definisjoner av begrepene. Vi anvender «triangulærpunkter» som vi utplasserer. Det finnes naturligvis da ingen individuell muslim, og heller ingen bevegelse, som helt og i enhver sammenheng befinner seg på noen av de angjeldende punktene. Men ved hjelp av dem kan vi plassere visse fenomen, en viss adferd, visse reaksjoner og måter å argumentere på i en beskrivelse som det lar seg gjøre å viderekommunisere og som da muliggjør vår orientering i enkelhetenes mangfold.

Vi søker å beskrive islam som et kommunikasjonssystem, et kompleks av tolkningsmønstre og referanserammer. Å sammenligne med et språkstudium kan være nærliggende. Vår oppgave er å oversette og vårt problem ligner oversetterens. Hvilken oversetting er best? Den ordknappe? Den ideomatiske? Hensikten er at den kunnskap som formidles skal gi mulighet for å tolke adferd, holdninger, uttrykkssett som bevisst eller ubevisst har sammenheng med islams historie og islamsk autoritet. Vi ønsker å finne kommunikasjonsbare mønster i den uendelig massen av enkeltfenomener som finnes i den muslimske verden. Det vi setter høyest er kunnskapenes prognoseverdi … som kan danne grunnlag for kloke beslutninger og at disse ikke får utilsiktede konsekvenser. … Vi oppdager vår egen kulturs rolle og i hvor høy grad våre tolkninger av det som skjer, våre reaksjoner og vår adferd er kulturbetingede og altså ikke medfødte eller selvinnlysende. … islamologien skal gi sitt bidrag til å bygge bro over kommunikasjonskløfter som øker spenninger og motsetninger i verden – og som forårsaker feilprognoser.

https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/essens-agens-og-er-religionsdialog.html

Man kan spørre seg om «mobben» virkelig eksisterer ut fra det ovenstående. Stefanus anser ikke mobben som bestående av muslimer, (fordi de jo ifølge regimet ikke handler og tolker islam slik som dette tilfeldige regimet gjør akkurat her og nå). Samme hva disse vil si om seg selv og islam, samme hvor mye de lovpriser islamske dogmer, samme hvor mye de identifiserer seg med islam, og samme hvilke konkrete hjemler i Koranen og Skriftene de vil hevde og handle ut fra, vil de ikke kunne passe inn i noen definisjon av islam, slik Stefanus ser det.  Heller ikke vil man ut fra en slik innfallsvinkel kunne si at topp-lærde muslimer ved Al-Azhar-universitetet i Kairo var muslimer da de sa at ISIS handlet helt i samsvar med islamsk lov, rett, praksis og tradisjon, eller etter islam som konstitusjon per se.

Når Stefanus åpner en debattspalte under denne saken på Sefanus Face-book side, kan man være fristet til å tro at de selv har skrevet innleggene, fra eksterne aktører, både positive og negative. På den måten kan de sikre seg mot kritikk og samtidig fremstå som ekstra uangripelige. Samtidig som de kan gi inntrykk av at de er så liberale at de kan slippe til andre meninger og synspunkter.

Ser man på den «debatten” som oppstår, kan man altså få inntrykk av at Stefanus selv skriver både motmeninger og svar på disse. Det skjer ikke uten selvsikkerhet og brynde. Redaktøren eller redaktørene svarer gjerne på innlegg fra aktører som formulerer seg både utydelig og impulsivt, og til og med uten etisk ryggdekning, og disse bør redaksjonen ignorere i stedet for å behandle nedlatende og selvsikkert. Svarer man på et «håpløst» innlegg med moralsk og servilt betinget emosjonell korrekthet og harme, kan man lett oppfattes som like nedlatende og håpløs som de man kommenterer eller forsøker å tilbakevise. Hele «prosjektet» tjener på den måten til å befeste alle høye tanker om eget image og behov for anerkjennelse.

Jeg henter frem noen eksempler:

Innlegg: Helt fantastisk at dere klarer å lage et offernarrativ av de som har utført ugjerningene. Men dessverre har dette blitt vanlig i kristne kretser
Stefanus svarer: Nei, vi har ikke gjort angriperne til offer. Du vrangleser med anti-muslimsk vrangvilje. 

Først en morsom en: Når en aktør skriver noe sånt som at "vi - Norge - har åpne grenser", svarer Stefanus bryskt og med et kontant: Nei, vi har ikke åpne grenser. 

Her ser vi i utgangspunktet hvor fast Stefanus henger i sin selvrettferdighet, sitt infleksible sinn, hadde jeg så nær sagt, og i sitt behov for å spre sin selvsikkerhet, og manglende grep om slike ting. Det er komisk.
…

Svar: Nå må du gi deg. Vi samler til penger til hjelp for kristne ofre for islamistisk ondskap. Så forteller vi hvem som hatet og ødela - og hvem som forsvarte de kristne. Det er komplett uforståelig hvordan du feilframstiller og banner. Du må gjerne finne deg et annet forum enn dette.
… Du fortsetter med å slenge rundt deg med grunnløse påstander om andre - det å kritisere deg for banning, legger du ut som ‘støtte til en totalitær ideologi som oppfordrer til drap på deg selv’. Dette er grovt usaklig og direkte ukristelig. Det hjelper ikke å legge ut liste over Jesu fortrinn.
… Du fortsetter å spre grove løgner om andre. Og later som du er talerør for Jesu godhet.
Vi samler ingen penger til kristne offer for islamistisk ekstremisme og har rost de muslimer som ga hjelp til kristne naboer som ble angrepet av islamister. Og uttrykt sorg over grusomheter i islams navn. At du utlegger dette som støtte til en voldelig ideologi, er absurd. På vår Facebook- side har slike grove forvrengninger intet å gjøre. Punktum!

Kommentar: "Grusomheter i islams navn" skriver Stefanus. Her forsvarer Stefanus en islam som ikke eksiterer, eller som eksisterer for det meste i Stefanus' eget servilt betinget emosjonelt korrekte begrepsapprat og som avslører en underliggende holdning hvor illusjon normativt er å foretrekke fremfor realitet.

Videre: … Vi støtter ikke Muhammed og vi fordømmer på det sterkeste islamistisk ekstremisme og vold. Du, derimot, gjør alle muslimer medskyldige i ekstremistenes vold. Slik demoniserer du alle muslimer og fremstiller alle som farlige. Det er en veldig farlig holdning. Slutt med demonisering - og slutt å spre løgner og late som du forsvarer kristendommen.

Innlegg: Samtidig som vi har debatt om brenning av Koranen går muhammedanerne til angrep på kirker som de brenner ned. I Syria kastet de kristne utfor taket på 10 m høye bygninger. Skal vi gå på kne for denne gjengen fundamentalister? Muslimene sprengte ned figurer i Afghanistan som var svært gamle uten st de fikk noen kraftig reaksjon.

Svar: Vi må snakke sant om de som bruker vold og terror, bryter loven og krenker trosfriheten. Ikke gå på kne for dem. Men, de ekstremistiske muslimene bak ugjerningene i Pakistan representerer heldigvis ikke alle muslimer. F.eks de muslimske naboene til de kristne som fikk hjemmene sine ødelagt prøvde å beskytte og hjelpe mot mobben.

… Hva sier du om de muslimske naboene som hjelpte de kristne? … Er ikkje naboane muslimar?

Innlegg: Islam handler om Hat for alle som ikke er Muslim
Svar: … og slike kommentarer bidrar til enda mer hat. Bidra heller med støtte til de kristne, slik mange muslimer gjør.

Stefanus ingress og begrunnelse for innsamlingen:

En ekstrem og illsint, muslimsk mobb raserte og brente 25 kirker og et helt kristent nabolag. En sorgens dag for Pakistans kristne, men også en trist dag for muslimer verden over når ekstremister tror de gjør islam en tjeneste med vold og terror. 500 uskyldige, lutfattige, kristne familier er gjort hjemløse.

Stefanusalliansen jobber hver dag for trosfrihet i Pakistan: At pakistanske Sunnimuslimer, skal dele goder og gjøre det trygt for kristne, hinduer og andre minoriteter.

Men akkurat nå trenger de som har mistet alt først og fremst mat, såpe, klær og et sted å sove.

Vil du hjelpe?

Samtidig som vi har debatt om brenning av Koranen går muhammedanerne til angrep på kirker som de brenner ned. I Syria kastet de kristne utfor taket på 10 m høye bygninger. Skal vi gå på kne for denne gjengen fundamentalister? Muslimene sprengte ned figurer i Afghanistan som var svært gamle uten st de fikk noen kraftig reaksjon.

Stefanusalliansen: … ekstremistene representerer svært få og er også ofte farlige for andre enn kristne også.

Innlegg: Ekstremister? Når vi ser på karikaturbråket i 2006, da knuste de og brant opp ambassade, da var gatene smekkfulle. En digresjon om "life of Brian" filmen som var en satire førte ikke til noe som helst konflikt i Norge!

Svar: Ja, det var alvorlig. Noe skyldes det store antallet analfabeter, som bidrar til mye vondt. Jeg var selv i Pakistan under de opptøyene du viser til, men medienes framstilling var ikke slik det faktisk var. Jeg bagatelliserer imidlertid ikke reaksjonene på karikaturene. En gnist kan bli en stor tragedie. I dag har landet mer enn 12000 politiske fanger og det har aldri vært så farlig å være journalist som nå, eller å sympatisere med landets største parti. Ikke bare religiøse minoriteter lider, det gjør også de som ønsker mindre ulikhet. Men folk flest - som jo er muslimer - ville aldri blitt med på å lynsje kristne og vandalisere deres hjem. Det må vi faktisk være klar over. Det samles inn mange penger blant muslimer til de som ble utsatt for overgrepene - både her og der. …

… De kristne i Jaranwala roser sine muslimske naboer. Flere norske muslimer har uttrykt sorg over det som har skjedd her i kommentarene på fb.--

Så til noe annet som henger sammen med alt det andre, for et øyeblikk:

– Privilegerte sosialister opp­lever ikke ulempene ved migrasjonen, Arnt Jensvoll   16.09.2023:

Ruud Koopmans sier at venstre­siden ikke ser de mørke sidene ved masse­innvandringen fordi privilegerte sosialister aldri opp­lever ulempene ved migrasjonen, de høster for­delene. Politikken er en skandale på alle måter. Migranter overgis til menneske­smuglere, men skal systemet endres må vi endre flere konvensjoner. Og det vil ikke være enkelt. Men at folk dør i et system designet for å redde liv, er en moralsk skandale. her

Hans Rustad:  

Frankrike forbyr abaya, og Algerie erklærer triumferende at Frankrikes forsvar for sekularisme og strengt skille mellom religion og offentlighet er dømt til å tape for demografien. Flertallet i mange skoler er muslimer, akkurat som i Oslo, Malmö og København. Og når de vokser opp, vil de sørge for at deres barn kan følge islamsk skikk. https://www.document.no/

Egypt forbyr niqab i skolen, Arnt Jensvoll   13.09.2023: Egypts undervisningsminister sier at elever kan bruke hijab, men de får ikke lenger dekke til ansiktet.

Kan fremdeles skjule håret

Egypts regjering har kunngjort forbud mot bruk av ansiktsdekkende niqab på offentlige skoler fra neste skoleår som begynner 30. september.

Undervisningsminister Reda Hegazy kunngjorde dette mandag og presiserte at elevene fremdeles kan velge om de vil dekke til håret så lenge ansiktet ikke tildekkes …

Dansk regjering med 39 tiltak mot gjeng­kriminalitet, NTB-Ritzau-TT 

Den danske regjeringen vil bekjempe gjengkriminalitet med 39 tiltak, blant annet strengere straffer, mer avlytting og flere sivile spanere.

-

Frankrike har innført forbud mot islamske klær fra barnehager til universitet. En av reaksjonen har vært trusler om å halshugge en rektor dersom forbudet håndheves. En slik trussel er effektiv i landet som opplevde nettopp halshugging i islams navn av læreren Samuel Paty. Halshuggingen av Paty var et historisk veiskille, et før og etter, i makt-islams navn.

https://www.rights.no/2023/09/det-nye-frankrike-rektor-trues-med-halshugging-grunnet-islam-nekt/

Ekstremt mye familieinnvandring til Norge

I fjor søkte over 20.000 personer om familieinnvandring til Norge, noe som er på størrelsen med en by. For å få unna alle søknadene presterte UDI å ekspress-behandle 500 søknader på 14 dager. Nå møter UDI kritikk fra politiet, som frykter at den hurtige behandlingen har ført til at norske myndigheter har oversett at familieinnvandringer kan handle om tvangsekteskap.

https://www.rights.no/2023/09/ekstremt-mye-familieinnvandring-til-norge/

 – Det er moralsk riktig å stenge Europas grenser, sier professor

Det europeiske asylsystemet er ondt og belønner asylsøkere som setter livet på spill. Derfor er det moralsk riktig å stenge grensene og opprette mottakssentre utenfor Europa, mener den hollandske forskeren Ruud Koopmans. Koopmans viser igjen at han er den viktigste forskeren i Europa innen innvandringspolitikk.

https://www.rights.no/2023/09/det-er-moralsk-riktig-a-stenge-europas-grenser-sier-professor/

Enorm motstand mot innvandringen blant franskmenn

Hele 61 prosent av franskmenn mener at innvandringen er en kulturell trussel, mens så mange som 72 prosent mener innvandringen utgjør en sikkerhetstrussel. Kun 14 prosent mener innvandringen er et gode. https://www.rights.no/2023/09/enorm-motstand-mot-innvandringen-blant-franskmenn/

 Stem Rødt eller Sentrum, sier fundamentalisten Qureshi

Mer avslørende blir det knapt. Lederen av den fundamentalistiske islamske sekten Islam Net ber sine tilbedere om å stemme Rødt eller Sentrum kommende mandag i kommunevalget. Dette fordi disse to partiene har representanter som varmt støtter opp under megamoskeen som Islam Net nå etablerer i Groruddalen og det såkalte Iman Aktivitetssenter. Eksplisitt nevnes Simen Bondevik som et forbilde, barnebarnet til forhenværende KrF-statsminister, Kjell Magne Bondevik. Ser ikke Rødt og Sentrum hvem de har gått til sengs med? Hege Storhaug 7. sep 2023

 

Israel: The most popular boy’s name this year is ‘Mohammad’

https://www.jihadwatch.org/2023/09/israel-the-most-popular-boys-name-this-year-is-mohammad