Arnt Folgerø har skrevet en svært god og svært interessant
artikkel om «de gode’s» operasjoner i Middelhavet og hvordan «de gode» klarer å
bidra så sterkt til lure hele Europa til å «begår selvmord».
Vi har noen bemerkninger og forsøk å forklaringer, som
Folgerø ikke tar opp, (fordi det selvsagt ikke var hans anliggende der og da). Her
Artikkelen ble en del kommentert og her tar vi med 2 bidrag.
Det første som følger:
"...da et italiensk marinefartøy
oppdaget en båt med 450 somaliske immigranter utenfor kysten av den italienske
øye Lampedusa. Italienerne gjorde det som var vanlig på denne tiden, de fraktet
somalierne tilbake til Libya". Men det skulle Italia altså ikke ha gjort,
enda det selvsagt var klart for enhver at hver enkelt i dette
"kollektive" jo nettopp søkte asyl enkeltvis. Ingen av dem kunne
mistenkes for ikke å ville søke om asyl.
Emigrantene ble da først betraktet
som "et kollektiv", og ikke vurdert individuelt, og det er ikke lov,
ja, det strider mot loven, sa Europa.
Når så hver enkelt blir
"vurdert" individuelt, får de nettopp kollektivt slippe inn og den italienske
staten er spilt sjakkmatt, sammen med ALLE de andre europeiske nasjonene, -
kollektivt. Kollektivt fikk de altså asyl fordi de nå søkte enkeltvis.
Hele Europa gjorde med andre ord seg
selv til skamme på en formalitet og viste dermed for hele verden at Europa
ligger i dyp forvirring og at maktesløyse og a-moral har tatt nakketak på
Europa, og at nakketaket ikke vil slippe, fordi "de gode" ikke vil
det og ikke tør annet enn å underlegge seg emokratiet,
som man håper skal trumfe alt, uten at de forstår at hvis den emosjonelt
betingede og servile korrekthet skal være statsbærende ideologi, så vil enhver
moralsk standard som hevder seg å være "noenlunde objektivt" sett
universell, synke som en stein i Middelhavet og da uten at noen bergingsaksjon
fra norske NGO'er vil kunne berge dem, selv med et par oljebudsjett på slep.
Liker:22
Sett nå opp innlegget over opp mot
følgende innlegg (sammentrukket her) som ble stående på første
plass, med moderators hånd på rattet, slår tydelig an blant kommentatorene. Avatar
Knut får «glatt» 100 stemmer. (Det første kun 22).
Inga sak i verdshistoria har splitta
land og folk (i Europa) som innvandrings-, migrasjons- og asylpolitikken - av
representantar frå den totalitære ideologien islam - som har vorte ført i
Europa siste tredve-førti åra. Hadde vi hatt kloke og forutsjåande politikarar
- så burde dei ha sett og forstått at dette ville kome!Men, nei.Så
"heldige" har vi ikkje vore.Politikarar ser ikkje lenger fram enn til
dei skal redde taburetten sin ved neste val. Det er ein ekstrem ego-kultur som
driv dei. Stadig fleire døme på opportunisme og nepotisme kjem til overflata.Meg,
mitt, mine er parolen.
Fy skam til våre styrande som har
ført oss inn i dette uføret, fy skam til alle desse som gjennom år har svikta
landet, grunnlova - alt Eidsvoldmennene og våre styrande i nær på 170 år bygde
opp, sakte men sikkert, trygt og godt. No er landet øydelagt. Ferdig snakka. Her
eg sit i leiligheita (eg bur i ein muslimfri bygard, men vi delar
bakrom/hinterhof med ein bygard som har meir enn nok av slaget) HJALLAR arabisk
musikk i eit slikt volum at eg knapt klarer tenkje. Ein tysker forsøkte seg i
stad med å be dei dempe seg. Han vart sporenstreks trua av fem (sic!) vaksne
menn - som fortalde han (på gebrokkent tysk) at han berre skulle kome seg til
helvete vekk. Og søndagane held dei naturlegvis ikkje heilag (det ville jo vere
å syne toleranse. HALLO!), musikken startar då i åtte-tida om morgonen... Hadde
eg hat mot til det, skulle eg køyrt korsong med salmar heile søndagen. For
ikkje å snakke om FREDAGEN! Men det er truleg å rekne som ein dødsdom. Faktisk
heilt sant. :-( Jaudå. Vi har tapt. Og det er så forbanna trist.Vi skulle ha
laga eit "synderegister" over alle politikarane våre som har bidrege
til dette.Det fortener dei i alle fall.For å innrømme feil sjølve, kjem dei
ALDRI til å gjere. Om det er menneskeleg å feile, må det pr definisjon vere
umenneskeleg å IKKJE gjere det...
Hvorfor?
Knut uttrykker seg
folkelig, ja romslig, og emosjonelt u-riktig, og derfor umoralsk eller uetisk, sett
ut fra eliten og etablissementets og en hel skare av «vanlige nordmenns» aktuelle
og tidsmessig korrekte idéverden og terminologi.
Refleksjonsnivået og erkjennelseshorisonten ligger fortsatt
på dette etablissementets nivå, et nivå som kun er etablert på den sterkt
illusjonistiske idé at emosjonenes er den egentlige og nødvendige objektive
sannhet og universelle legitimitet, - ikke bare som abstrakt eller politisk ideologi
betraktet, nei, også som selve det juridiske og religiøse fundament som nå skal
ha kulturhistorisk og idéhistorisk monopolt
eierskap på hvordan folk skal og må tenke, skal man bli opptatt i det gode og
de godes selskap.
Knut lykkes med
sin emodikterte retorikk fordi
publikum er blitt dupert av den samme, av manglende forutsetninger for å tenke
juridisk-religiøst, dvs dette kunne å tenke klart med forstandsevnen i stedet
for dette egentlig patetiske i å føle uklart og vagt inne i det kronisk «emosjonsbedrag»
befinner seg og som ligger under alle beslutninger, alle vedtak, alle lover og
forskrifter, alt vektige faktorer som har blitt et eget udødelig liv, og som
faktisk hindrer fornuften å få slippe til og bli en lødig medspiller i
diskursen. (Fornuften er Djevelens hore, sa Marthin Luther og mer enn noensinne
tidligere er dette tilfelle nettopp i dag).
Men det fins altså like vel folk som ikke vil la seg
servilisere, og Knut er tydeligvis en sådan. Men lar han seg like vel dupere?
Knut finner gjenklang i de som lider av den endimensjonale emosjonelle
tilnærming til tingene, alle aktuelle og fremtidige utfordringer og alle de
problemene som bare vil bli større og vokse i antall «inntil himmelen tar dem»
og «alle land låg øyde og alle mann enn døydde», som Peter Dass skriver.
Knut er en hypermagiker uten å vite det, en
hypermagiker som operer på hans egentlige motstanderes premisser. Han blir en hypermagiker som uler med hypemagikerne, på deres premisser, men da
- for Knuts vedkommende- , i den tro
at han nettopp kan bekjempe hypermagikerne,
dvs «de emosjonelt betinget korrekt servile» som jeg ofte liker å kalle dem.
Knut tenker ikke
juridisk i det hele tatt. Han tenker ikke juridico-religico.
Han tenker med, i og gjennom sine emosjoner og vet retorisk å spille nettopp på
lesernes emosjonelt betingede moral, en moral som er en moral kun by
default, fordi mangel på emosjoner er like ille som et altfor stort og
påtrengende behov for å sette emosjoner i fokus og som fundament for etikk og
moral.
Emosjoner så vel som mangel på emosjoner kan være
fundamenter for totalitære hypermagiske
tendenser. En mangel kan, noe som alle ser, springe ut av det underliggende
ofte svært emosjonelle.
Folk liker Knut fordi de ikke
er interessert – eller ikke er opplært til eller fokusert på - å tenke juridico-religico,
her.
Og fordi de er da nesten automatisk også
blir hypermagikere, folk med delir på å hjelpe og støtte andre by
proxy, og hvor det gjelder å finne og konstruere opp så mange mange
rasister eller hatefulle islamofob som mulig, for å få tilfredsstilt «syndromet»,
(integrert da i et syndrom som har mange felles kontaktpunkter med lidelsen
eller det syndrom som blir kalt Münchausen
by proxy, se hat
og hypermagi.
Jeg vil trekke frem et lite utdrag fra det første innlegget
som kan illustrere hva jeg mener med å tenke juridico-religico – selv om det
religiøst funderte aspektet ikke kommer eksplisitt fram her - :
Folgerød "...da
et italiensk marinefartøy oppdaget en båt med 450 somaliske immigranter utenfor
kysten av den italienske øye Lampedusa …. Italienerne gjorde det som var vanlig
på denne tiden, de fraktet somalierne tilbake til Libya".
Jeg: «Men det
skulle Italia altså ikke ha gjort, enda det selvsagt var klart for enhver at
hver enkelt i dette "kollektive" jo nettopp søkte asyl enkeltvis.
Ingen av dem kunne mistenkes for ikke å ville søke om asyl. Emigrantene ble da
først betraktet som "et kollektiv", og ikke vurdert individuelt, og
det er ikke lov, ja, det strider mot loven, sa Europa».
Med vanlig bruk av forstanden, vil vi påstå at det er mer
fornuftig og mer riktig etisk å tenke som jeg gjør, enn hva Europa gjør. Det er
mer i tråd med fornuften og troen på enkeltmenneskets ansvar for eget liv.
Vi kan tenke på det juridiske prinsippet om «medvirkning»:
Man blir ansvarlig, selv om man ikke utførte mordet med egne hender. Dette er
et gyldig rettsprinsipp og ingen vil si det imot. Man ilegges et kollektivt
ansvar, gruppen medvirkere får samme straff. Hvorfor skulle ikke alle som kom i
båten bli juridisk kjemt over en kam? De «medvirket» jo sammen, de samme regler
og prinsippet burde gjelde for dem alle sett i det kollektive perspektivet.
Et annet eksempel: En lang rekke biler kjører fort etter
hverandre. Kan bare den første bilen – eller eventuelt bare den første og den
siste bilen – idømmes straff for fartsovertredelse?
Selvsagt må alle dømmes. Jussen ser det i det kollektive
perspektivet. Dessuten ut fra et objektivt perspektiv: Uaktsomhet dømmes som om
det var forsettlig.
Slik burde man også dømme emigrantene på båten og ikke trekke
dem ut enkeltvis for individuell behandling,- en slik prosess innebærer per se en dirkete sabotasje
av selve rettssystemet og selve demokratiet.
Men dette perspektivet har ikke hypermagikerne og de som ikke har peil på jurico-religico tenkning peiling på. Derfor: Emokrati. Emokrati som totalitær styreform,
intet mindre. emokrati,
Støre, Listhaug
Et system som bygget på forstanden, og det juridiske og
religiøse fundament, ville dessuten i praksis ha vært et mye mer effektivt system
og et system eller et paradigme som ikke tjente så mye til å skape nye og
varige illusjoner, basert på rent emosjonelle og hypermoralske holdninger og «betraktninger»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar