søndag 30. juni 2019

Arnt Folgerø, Midelhavet og hypermagikerne


Arnt Folgerø har skrevet en svært god og svært interessant artikkel om «de gode’s» operasjoner i Middelhavet og hvordan «de gode» klarer å bidra så sterkt til lure hele Europa til å «begår selvmord».
Vi har noen bemerkninger og forsøk å forklaringer, som Folgerø ikke tar opp, (fordi det selvsagt ikke var hans anliggende der og da). Her
Artikkelen ble en del kommentert og her tar vi med 2 bidrag. Det første som følger:

"...da et italiensk marinefartøy oppdaget en båt med 450 somaliske immigranter utenfor kysten av den italienske øye Lampedusa. Italienerne gjorde det som var vanlig på denne tiden, de fraktet somalierne tilbake til Libya". Men det skulle Italia altså ikke ha gjort, enda det selvsagt var klart for enhver at hver enkelt i dette "kollektive" jo nettopp søkte asyl enkeltvis. Ingen av dem kunne mistenkes for ikke å ville søke om asyl.

Emigrantene ble da først betraktet som "et kollektiv", og ikke vurdert individuelt, og det er ikke lov, ja, det strider mot loven, sa Europa.

Når så hver enkelt blir "vurdert" individuelt, får de nettopp kollektivt slippe inn og den italienske staten er spilt sjakkmatt, sammen med ALLE de andre europeiske nasjonene, - kollektivt. Kollektivt fikk de altså asyl fordi de nå søkte enkeltvis.
Hele Europa gjorde med andre ord seg selv til skamme på en formalitet og viste dermed for hele verden at Europa ligger i dyp forvirring og at maktesløyse og a-moral har tatt nakketak på Europa, og at nakketaket ikke vil slippe, fordi "de gode" ikke vil det og ikke tør annet enn å underlegge seg emokratiet, som man håper skal trumfe alt, uten at de forstår at hvis den emosjonelt betingede og servile korrekthet skal være statsbærende ideologi, så vil enhver moralsk standard som hevder seg å være "noenlunde objektivt" sett universell, synke som en stein i Middelhavet og da uten at noen bergingsaksjon fra norske NGO'er vil kunne berge dem, selv med et par oljebudsjett på slep.
Liker:22

Sett nå opp innlegget over opp mot følgende innlegg (sammentrukket her) som ble stående på første plass, med moderators hånd på rattet, slår tydelig an blant kommentatorene. Avatar Knut får «glatt» 100 stemmer. (Det første kun 22).

Inga sak i verdshistoria har splitta land og folk (i Europa) som innvandrings-, migrasjons- og asylpolitikken - av representantar frå den totalitære ideologien islam - som har vorte ført i Europa siste tredve-førti åra. Hadde vi hatt kloke og forutsjåande politikarar - så burde dei ha sett og forstått at dette ville kome!Men, nei.Så "heldige" har vi ikkje vore.Politikarar ser ikkje lenger fram enn til dei skal redde taburetten sin ved neste val. Det er ein ekstrem ego-kultur som driv dei. Stadig fleire døme på opportunisme og nepotisme kjem til overflata.Meg, mitt, mine er parolen.
Fy skam til våre styrande som har ført oss inn i dette uføret, fy skam til alle desse som gjennom år har svikta landet, grunnlova - alt Eidsvoldmennene og våre styrande i nær på 170 år bygde opp, sakte men sikkert, trygt og godt. No er landet øydelagt. Ferdig snakka. Her eg sit i leiligheita (eg bur i ein muslimfri bygard, men vi delar bakrom/hinterhof med ein bygard som har meir enn nok av slaget) HJALLAR arabisk musikk i eit slikt volum at eg knapt klarer tenkje. Ein tysker forsøkte seg i stad med å be dei dempe seg. Han vart sporenstreks trua av fem (sic!) vaksne menn - som fortalde han (på gebrokkent tysk) at han berre skulle kome seg til helvete vekk. Og søndagane held dei naturlegvis ikkje heilag (det ville jo vere å syne toleranse. HALLO!), musikken startar då i åtte-tida om morgonen... Hadde eg hat mot til det, skulle eg køyrt korsong med salmar heile søndagen. For ikkje å snakke om FREDAGEN! Men det er truleg å rekne som ein dødsdom. Faktisk heilt sant. :-( Jaudå. Vi har tapt. Og det er så forbanna trist.Vi skulle ha laga eit "synderegister" over alle politikarane våre som har bidrege til dette.Det fortener dei i alle fall.For å innrømme feil sjølve, kjem dei ALDRI til å gjere. Om det er menneskeleg å feile, må det pr definisjon vere umenneskeleg å IKKJE gjere det...

Hvorfor?

Knut uttrykker seg folkelig, ja romslig, og emosjonelt u-riktig, og derfor umoralsk eller uetisk, sett ut fra eliten og etablissementets og en hel skare av «vanlige nordmenns» aktuelle og tidsmessig korrekte idéverden og terminologi.
Refleksjonsnivået og erkjennelseshorisonten ligger fortsatt på dette etablissementets nivå, et nivå som kun er etablert på den sterkt illusjonistiske idé at emosjonenes er den egentlige og nødvendige objektive sannhet og universelle legitimitet, - ikke bare som abstrakt eller politisk ideologi betraktet, nei, også som selve det juridiske og religiøse fundament som nå skal ha kulturhistorisk og idéhistorisk monopolt eierskap på hvordan folk skal og må tenke, skal man bli opptatt i det gode og de godes selskap.

Knut lykkes med sin emodikterte retorikk fordi publikum er blitt dupert av den samme, av manglende forutsetninger for å tenke juridisk-religiøst, dvs dette kunne å tenke klart med forstandsevnen i stedet for dette egentlig patetiske i å føle uklart og vagt inne i det kronisk «emosjonsbedrag» befinner seg og som ligger under alle beslutninger, alle vedtak, alle lover og forskrifter, alt vektige faktorer som har blitt et eget udødelig liv, og som faktisk hindrer fornuften å få slippe til og bli en lødig medspiller i diskursen. (Fornuften er Djevelens hore, sa Marthin Luther og mer enn noensinne tidligere er dette tilfelle nettopp i dag).

Men det fins altså like vel folk som ikke vil la seg servilisere, og Knut er tydeligvis en sådan. Men lar han seg like vel dupere?
Knut finner gjenklang i de som lider av den endimensjonale emosjonelle tilnærming til tingene, alle aktuelle og fremtidige utfordringer og alle de problemene som bare vil bli større og vokse i antall «inntil himmelen tar dem» og «alle land låg øyde og alle mann enn døydde», som Peter Dass skriver.

Knut er en hypermagiker uten å vite det, en hypermagiker som operer på hans egentlige  motstanderes premisser. Han blir en hypermagiker som uler med hypemagikerne, på deres premisser, men da - for Knuts vedkommende- , i den tro at han nettopp kan bekjempe hypermagikerne, dvs «de emosjonelt betinget korrekt servile» som jeg ofte liker å kalle dem.

Knut tenker ikke juridisk i det hele tatt. Han tenker ikke juridico-religico. Han tenker med, i og gjennom sine emosjoner og vet retorisk å spille nettopp på lesernes emosjonelt betingede moral, en moral som er en moral kun by default, fordi mangel på emosjoner er like ille som et altfor stort og påtrengende behov for å sette emosjoner i fokus og som fundament for etikk og moral.
Emosjoner så vel som mangel på emosjoner kan være fundamenter for totalitære hypermagiske tendenser. En mangel kan, noe som alle ser, springe ut av det underliggende ofte svært emosjonelle.

Folk liker Knut fordi de ikke er interessert – eller ikke er opplært til eller fokusert på -  å tenke juridico-religico, her.  Og fordi de er da nesten automatisk også blir hypermagikere, folk med delir på å hjelpe og støtte andre by proxy, og hvor det gjelder å finne og konstruere opp så mange mange rasister eller hatefulle islamofob som mulig, for å få tilfredsstilt «syndromet», (integrert da i et syndrom som har mange felles kontaktpunkter med lidelsen eller det syndrom som blir kalt Münchausen by proxy, se  hat og hypermagi.

Jeg vil trekke frem et lite utdrag fra det første innlegget som kan illustrere hva jeg mener med å tenke juridico-religico – selv om det religiøst funderte aspektet ikke kommer eksplisitt fram her - :

Folgerød "...da et italiensk marinefartøy oppdaget en båt med 450 somaliske immigranter utenfor kysten av den italienske øye Lampedusa …. Italienerne gjorde det som var vanlig på denne tiden, de fraktet somalierne tilbake til Libya".

Jeg: «Men det skulle Italia altså ikke ha gjort, enda det selvsagt var klart for enhver at hver enkelt i dette "kollektive" jo nettopp søkte asyl enkeltvis. Ingen av dem kunne mistenkes for ikke å ville søke om asyl. Emigrantene ble da først betraktet som "et kollektiv", og ikke vurdert individuelt, og det er ikke lov, ja, det strider mot loven, sa Europa».

Med vanlig bruk av forstanden, vil vi påstå at det er mer fornuftig og mer riktig etisk å tenke som jeg gjør, enn hva Europa gjør. Det er mer i tråd med fornuften og troen på enkeltmenneskets ansvar for eget liv.
Vi kan tenke på det juridiske prinsippet om «medvirkning»: Man blir ansvarlig, selv om man ikke utførte mordet med egne hender. Dette er et gyldig rettsprinsipp og ingen vil si det imot. Man ilegges et kollektivt ansvar, gruppen medvirkere får samme straff. Hvorfor skulle ikke alle som kom i båten bli juridisk kjemt over en kam? De «medvirket» jo sammen, de samme regler og prinsippet burde gjelde for dem alle sett i det kollektive perspektivet.
Et annet eksempel: En lang rekke biler kjører fort etter hverandre. Kan bare den første bilen – eller eventuelt bare den første og den siste bilen – idømmes straff for fartsovertredelse?
Selvsagt må alle dømmes. Jussen ser det i det kollektive perspektivet. Dessuten ut fra et objektivt perspektiv: Uaktsomhet dømmes som om det var forsettlig.
Slik burde man også dømme emigrantene på båten og ikke trekke dem ut enkeltvis for individuell behandling,-  en slik prosess innebærer per se en dirkete sabotasje av selve rettssystemet og selve demokratiet.

Men dette perspektivet har ikke hypermagikerne og de som ikke har peil på jurico-religico tenkning peiling på. Derfor: Emokrati. Emokrati som totalitær styreform, intet mindre. emokrati, Støre, Listhaug

Et system som bygget på forstanden, og det juridiske og religiøse fundament, ville dessuten i praksis ha vært et mye mer effektivt system og et system eller et paradigme som ikke tjente så mye til å skape nye og varige illusjoner, basert på rent emosjonelle og hypermoralske holdninger og «betraktninger»

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar