Nei til islam: NRK: Åpen bok - ulukket sinn, tenke klart og ekte ...

NRK er sannelig verdens beste «riks-kringkasting». Man kan befriende nok også høre «riksmål» snakket på en både interessant og behagelig, ja, beundringsverdig klar og pen måte der, og slik oppfattet jeg det i Åpen Bok, sendt på NRK for kort tid siden.

Jeg ble imponert: Her møter vi Sarah Zahid, en nydelig skapning fra både Pakistan og Nordstrand, omtrent midt i hovedstaden. Med et norsk navn, ikke sant? Sarah. Så vet vi det.

Så alvorlig er det med poesi, så alvorlig er det med juss! Og så alvorlig er det med juss, tro og religion (se linkene). Coincidentia oppositorum? Velg og vrak. Uten poesi, ingen poeng!

Tenk: Tenke klart og ekte? Et norsk ideal? Forbilledlig? Foreløpig? Bare midlertidig, alltid?

Sarah er nå både advokatfullmektig og poet, med utgivelser av inntil flere diktsamlinger, hvorav den siste heter Blodbank, noe som kan minne om «hjertebank», med mye, mye mer attåt.

Hun leser opp et dikt, som faller tilbake på moren, som døde i lymfekreft da Sarah bare var 15 år gammel. Diktet utvider i sannhet horisonten, i sin dramatiske enkelhet.

Jeg antar at Sarah er muslim og vil ikke stille sprømålet: Er hun muslim eller ikke? fordi svaret her kan gi nokså ubehagelig livsforhold for Sarah. Og fordi: What doet it really matter? Man skal jo trø varsomt i dugg og gress, på morgenkvisten.

Jeg sperret opp ørene: Sarah påstår at det godt går an å relatere både til juss og poesi. Hvordan er det mulig? Det viser seg at mange stusser og ikke får dette til å gå i hop. Akkurat som når folk ikke fatter sammenheng mellom juss og religion (gudstro).

Men ikke for meg. Dette er et «felt» jeg føler meg hjemme på; jeg har gjentatte ganger her på bloggen skrevet om dette «å tenke eller forholde» seg til livet og viderverdighetene, inkludert alle omskifteligheter, på en ny måte, på en «juridico-religico» måte. Vi må lære å tenke annerledes, lære oss nye tenkemåter, etter hvert som livshjulet skrider og skrives frem og vi enten faller inn under eller unnslipper selve Joggernauten. Eller «fanaråken».

I Sarah går juss og poesi inn i en helhet. Hun er imidlertid ikke schizoid, hun får det hele til å gå opp, sunt, vakker og pregnant, synes jeg. Og takk for det.

Sarah tilhører Vestre, akkurat som Abid Raja, som mener at Norge er det beste muslimske landet i verden. (Se annet sted her på bloggen).

Om Sarah her mener det samme, er for så vidt irrelevant. Om Sarah er mer norsk enn pakistansk, får hun spørsmål om, men jeg bryr meg ikke om å huske svaret (hvis det utfordrende spørsmålet i det hele tatt ble stilt).

Er Sarah religiøs? Eller «religiøst praktiserende – og har skillet her betydning? Tenker og emoverer hun like godt i «det juridico-religico» som i det «juridico-poetico» perspektivet? (Jeg har myntet denne termen i håp om vi kollektivt går det jeg vil kalle den kollektive felle det er og den forferdelse det er å måtte havne i og bli fanget av et snevert emotativt helvete av en hengemyr og sakte og ubønnhørlig dratt under, i et sluk av evig kvikksand, og i et selvdestruktivt Emokrati for all fremtid). https://neitilislam.blogspot.com/2018/03/stre-hardeide-og-listhaug-i-historisk.html og https://neitilislam.blogspot.com/2018/03/norge-er-neppe-blitt-tryggere-na.html

Antakelig. Med godt resultat, - er hun kanskje ikke et nydelig «produkt (av oss?); hvem av oss alle vil vel ikke «eie» akkurat henne» som et forbilde (og som et hypermagisk «kort») for det multikulturelle eksperimentet? Hun snakker et norsk som alle burde lære seg å etterligne. Hun er «high class», forbilledlig. Nobel. Hun snakker dialekt, dvs. sann og virkelig skjønn og derfor etisk og estetisk god dialekt, nemlig: Riksmål, og takk for det … (Se om «hypermagi og hypermagikere annetsteds her på bloggen).

Hva med Koranen og Sharia som poesi, helt eller delvis poesi, helpolitikk og heljuridisk, hel-juss, og ikke bare halvjuss, altså, allmektig, uforanderlig? Bare poesi? Vel, flere store menn og kvinner innen islam har prøvd seg, for en oversikt se Ibn Warraq med utallige andre prominenser.

Er Hamas identisk med islam? Er Hizbollah? Er Palestina Guds eller Allah’s utvetydige vilje? Er jøder et utvalgt folk? Jeg hører stønn, ikke av fortvilelse over at spørsmålet blir stilt, men av tretthet og forvirring. Tro er da bare en illusjon, spesielt hvis du tror kristent. De får som de har fortjent, hører jeg.

I Iran finner vi dette: Trump og Netanyahu blir anklaget for mohareb – krigføring mot … ,,, Islamic law (shariah) mandates the death penalty for the crime of mohareb (waging war against God). All charged with mohareb must not only be killed but, according to Quranic verse 5:33, can also face crucifixion, limb amputation, or exile.

All of this is to say that this fatwa is a very serious matter, not just for or within Iran, but because it carries with it the intent to authorize the assassination of Trump and Netanyahu anywhere in the world. …. https://www.frontpagemag.com/irans-fatwa-against-trump-a-declaration-of-war/

Og «vi» forstår ingenting: Se denne:

Fredag 4. juli 2025: Vestens militære angrep på Gud?:

https://neitilislam.blogspot.com/2025/07/vestens-militre-angrep-pa-gud.html

Jeg mistenker ikke akkurat Sarah for å tro og forutsette at islam er helpoesi, og liksom intet annet, lissom. Jeg tiltror henne imidlertid den sjeldne evne av i dag å se poetisk på tingene, se poesien i det vesentlige. For slikt gir plutselig livet en høyere status, enn den måten å se seg selv som utenfor og «supremascistisk» over all poesi og alle poeter … (legg merke til at S. Rushdie mener at Gabriel Garcia Marquez’ «Hundre Års ensomhet», som den beste boken som er skrevet på hundre år; jeg sier det bare for å minne meg selv på at jeg allerede da den kom ut, sa at jeg mente og trodde at dette verket fortjente en nobelpris, - og slik ble det jo, til tross for at «ingen» trodde på meg eller forsto seg noe på det, den gangen).

Jeg har dessuten stilt spørsmålet her på bloggen om islam per se virkelig er et politisk parti, en verdensvid menighet, en samlet meget eterisk eller meg jordslig og materiell kraft eller agens som ikke kan oppløses eller deles eller fordels, og jeg mener ja: Det kan ikke være så vanskelig å forstå, selv om mange ikke forstår det, akkurat som altfor mange ikke makter å se juss og poesi som et gjensidig avhengig-av-hverandre- fenomen av fasetter, dybder, topper, bunner, troer og tilnærminger (kanskje i konglomerat). Poesi er og blir komplementære størrelser, i hvert fall åndelige størrelser.

Så: Hva er mest poetisk? Den Norske Grunnlov? Eller Koranen (pluss)? Vi har hørt at visse konvertitter til islam mener at islam går foran og står over …

https://neitilislam.blogspot.com/2023/10/islam-i-full-force-pa-verdidebatt-nrk.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/11/nar-demografi-og-islamofobi-blir.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/10/islam-i-fare-for-bli-fordmt-av-norsk.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/forsk-pa-dypdykk-modning-og-avmodning.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/08/hva-kommer-krypende-ut-av-islam-abid.html

Skrive hardt og ekte, juss og poesi!:

https://radio.nrk.no/podkast/bok_i_p2/l_e0d871e4-da1c-478e-9871-e4da1c878ea4

https://neitilislam.blogspot.com/2016/11/hodne-saken-er-islam-et-politisk-parti.html

https://neitilislam.blogspot.com/2016/10/hodne-saken-er-islam-en-religion.html

https://neitilislam.blogspot.com/2016/09/hodne-marcuse-og-fugelli.html

https://neitilislam.blogspot.com/2016/09/straff-for-hijab-nekt-betyr-kt.html

https://neitilislam.blogspot.com/2016/12/she-is-in-danger-she-is-not-dangerous.html