Først:
https://neitilislam.blogspot.com/2025/07/vestens-militre-angrep-pa-gud.html
Så:
Hans Rustad:
https://www.document.no/2026/01/10/irans-riksadvokat-demonstrantene-er-allahs-fiender-og-skal-do/ Se:
Irans riksadvokat: Demonstrantene er Allah’s fiender og skal dø … (det impliserer dødsstraff å være fiende av «Gud», ifølge Koranen, må vi gå ut fra, - ikke Bibelen).
Her brukes altså Allah, ikke Gud – noe som er helt korrekt, i motsetning til resten av eliten som bruker «krig mot Gud» der det referer til det som skjer i Iran nå. (På de europeiske tv-kanaler jeg har overvært om dette, nevner samtlige «Gud» og ikke Allah – betenkelig?).
Jeg ser dette som et modig trekk fra Rustads side, han vet øyensynlig hva han gjør, i opposisjon mot vårt bare akk bare så altfor, motløse, og virkelighetsfordreiende elite:
Jeg ber og formaner, se også denne:
https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/den-nye-private-overguden-det-har.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/12/den-norske-kirke-ikke-lenger-helt-norsk.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/02/hva-nar-stre-m-fl-i-eliteserien-ikke.html
https://neitilislam.blogspot.com/2016/11/allah-hvem-sier-du-han-er-allah-skapt.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/hanvold-vil-ha-militante-kristne-det-er.html
På våre andre kanter:
Kjell Skartveit har følgende, alltid betimelige, å si, på Document i dag:
Når skal vi våge å ta debatten?
… Kamilla Eikeland Bergstrøm … sier til Stavanger Aftenblad at Domkirken og St. Petri menighet er medarrangør, og at dette er et av flere dialogarrangementer de har i løpet av et år.
Hun peker på at dialog ikke handler om at jeg skal bli muslim eller at de skal bli kristne, men om å ha forståelse for hverandre, og understreker:
Gjestfrihet er jo et kristent ideal. Det å ta imot hverandre tenker jeg er viktig, og definitivt kirkens rolle.
Ja, selvfølgelig (skriver Skartveit) er det riktig og viktig at vi er gjestfrie overfor, men jeg lurer på om apostlene eller andre av de første kristne ville stoppet der?
I dagens tekst kan vi lese om Apollos som kom til Efesos, men som reiste videre til byen Korint i Akaia. Og her var det ikke bare dialog og koselige samtaler uten substans som stod på programmet. …
Skartveit viser til Skriften: … For han satte jødene ettertrykkelig på plass når han i åpent ordskifte beviste ut fra skriftene at Jesus var Den salvede.
(Jeg legger ut noe om og av Helge Lurås på slutten, under, av denne posteringen).
Men først: Støre: – Viktig å si at det ikke er en krig mellom religioner
NRK Nyhetsmorgen var i dag en selsom opplevelse. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) var invitert, og han kom med budskap om at han hadde kalt inn tros- og livssynsorganisasjonene til dialogmøte. Der vil han fortelle representanter fra det mosaiske trossamfunn og representanter fra moskémiljøene at krigen ikke har noe med religion å gjøre. - Konflikten i Midtøsten er en kime til engasjement, fastslår Støre, og oppfordrer jødene til å lytte og vise humanitet og forståelse for "de som nå opplever å ha slektninger på Gaza, som opplever lidelser".
https://neitilislam.blogspot.com/2023/11/den-avgjrende-krigen-om-vare-sinn-og.html
Kommentar: Et språk om Gud må alltid være både vertikalt og horisontalt rettet, og dessuten ovenfra og ned og nedenfra og opp. Det kan minne om skaldediktning (litt romslig definert), se:
https://neitilislam.blogspot.com/2026/01/kina-islam-og-oss-katastrofe-eller.html
En skald eller en dikter, eller en sann evangelieforfatter, (den som forfatter gode nyheter) må ha i seg både det verdslige og det evige språket – dimensjonene i alt dette. Språket må være koherent (innad ubrytelig i sammenheng og kontekst, konsistent i sitt filologisk, kritiske eller verbale grunnlag, og i og med språkets muligheter for ipsissima vox/ipissima verba, og konsekvent; og, jfr, skriften må fortolke seg selv).
https://neitilislam.blogspot.com/2025/12/hva-lenin-stalin-molotiv-og-hanvold-her.html
Om presteskap som ikke finnes, i Iran:
https://neitilislam.blogspot.com/2021/12/med-red-morken-i-iran-om-huskirker-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/alinejad-tenktaklene-og-skautet-bade.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/09/om-svikte-sine-sstre-i-iran.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/09/iran-med-robotstemmen-direkte-fra-gud.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/09/opprret-i-iran-vare-emosjoner-og-vart.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/10/iran-og-konsekvensen-av-fravr-av.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/10/vil-zoroaster-fa-sin-hevn-i-iran.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/12/nar-stefanusalliansen-angriper-kristne.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/iran-israel-og-oss-og-hva-som-star-pa.html
Allah’s navn i kontekst:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/apenbaring-over-iran-eskalering.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/06/iran-angriper-usa-i-qatar-et-forvarsel.html
http://neitilislam.blogspot.com/2016/01/allah-hu-achbar-virkelig.html
http://neitilislam.blogspot.com/2023/09/det-store-tapet-av-kunnskap-mot-innsikt.html
Se om hva en «skald» er, eller skulle oppfattes som å skulle være:
Når man skal snakke om Gud, er det ikke å komme fra at man må bruke Guds egenskaper i selve språket. Uten disse, er Gud ikke Gud, men noe annet, - et tomt felt, både ontologisk og «inne i hjernen» eller personligheten, i den enkelte, den enkelte troende.
Der språket – fortellingen, miraklet, underet – handler om det guddommelige eller mer direkte om Gud, kan man ikke anvende et språk som er fullstendig tomt for hvor mektig Gud er, og kan være.
Hvis man anvender det gudløse språket, får man ikke taket i, eller taket på, hvem og hva Gud er. Derfor har vi også trosbekjennelsene: Her vises til historiske, faktiske hendelser, som må føle dette å være Gud, dette å tale om Gud, dvs. ikke dette å tale om mennesket, eller den gud jeg nå engang har.
Tale om Gud forutsetter, at språket da ikke må være korresponderende, men tvert imot korrelerende eller kohererende – (ta for eksempel jfr universelle kategorier som ad extra og ad intro – introvert og ekstravert eller intra- inter- extra - (i kontekst og koherens).
Man skal ikke tale et språk som ikke transenderer «fakta» i samme åndepust. Man kan ikke ekstrapolere noe, når det kommer til Guds vesen og karakter, i tale om Gud. Man kan ikke konstruere en stråmann av Gud. By the way: Men man må skille mellom dette å befinne seg konkret i en rettssal, i dag, på dagens premisser, og da både som anklaget og anklager, og dette å tenke prinsipielt abstrakt eller teologisk.
Gud har åpenbart seg, - et er selvsagt er trosfaktum, som vi slutte oss til via alt vi har eller ikke har og er - samtidig som Han er den skjulte Gud, absconditus, (som Luther snakker om).
Derfor er f eks «vinunderet» i bryllupet i Kana, helt på sin plass. Det taler om Gud, og menneskets eksistensielle, absolutte og radikale behov, både objektivt og subjektivt, for frelsende nåde. Vi kan ikke annet enn å snakke i analogi, allegori, metafor og symbol, når vi skal snakke om Gud teologisk. Bibelen taler til våre iboende evner til å forstå og ta til oss språket i alle dets dimisjoner, relasjoner og fasetter. (Jfr flate bilder «kontra» dybdeperspektiv, … geometri). Derfor har Bibelen det mest potente og mest faktisk språket om Gud, samtidig som det er det mest fantastiske (fortryllende og forløsende – fra det rent faktuelle, som jo i seg selv alltid er endimensjonalt og derfor rett ut sagt det kjedeligste av alle «språk» eller tilnærminger/topoi, typologier eller metafysiske og verdslige eller under-naturlige steder og ritualer).
Tenker man i disse baner, (er sinnet blitt strukturert slik?), - i disse tilnærmingene, slipper man å fristes til å kontrollere eller begrense Gud eller stenge Gud inne med innsnevrende språk og teologi alene. Det er imidlertid nettopp denne faren eller mangelen, som preger samfunnet vårt i dag, med sin radikale sekularisme, ateisme, som kun – på sitt «beste» - kan ty til litterære studier, helt flate og vesentlig kjedelige og horisontslukkende fundamenter.
Men ikke bare et korrelerende eller et korresponderende språk (som naivt skal stemme med «fakta». Hemmeligheten (skal man så å si få fullt utbytte og kunne motta hele poenget gratis, dvs i og av ordet, tradisjonen eller den rene nåde), ligger i at Gud behersker og skaper både det analytiske og syntetiske, både narrativene, (f eks mirakelfortellingene), aksiomene, postulatene og den ofte så altfor fotografiske virkeligheten, ja, begrepene og termene, definisjonene, både det relative og absolutte, (kall det gjerne fakta, som på sitt vis alltid er flyktige). For bare at dette kan «inneholde» eller «romme» Gud.
Når eliten i dagens Vesten bruker ordet og betegnelsen Gud om Allah (begge med stor bokstav), er dette et djevelsk menneskelig, kulturelt og sivilisatorisk prosjekt, bedre kalt «bedrag» eller forførelse – et yndet område for demagoger og kjeltringer.
Det er derfor en lettelse å se at Hans Rustad i Document, bruker Allah der media overalt ut fra det jeg hører, bruker Gud, (eller f eks God, på f eks France 24, også).
Se denne lille yndige, men seriøse her, for mer av kontekstens skyld:
https://nextstepdisciple.org/article/water-into-wine
Mer om og av Lurås, som skrev noe om gud eller Gud, for en uke eller to siden:
Helge Lurås tror nok ikke på den kristne gud, kanskje ingen gud overhodet. Det vil derfor være en tragedie å forsøke å revitalisere kristendommen … hvis vi skal klare brasene med multikulten, for å si det kort.
Vet Lurås hva kristendom og gudstro er og innebærer?
Nei, jeg tror ikke det. Han tror han er veldig rasjonell når han aller nødigst står igjen med troen som et rasjonelt foretak, intet indre. Han må ha målbare størrelser å forholde seg til. Klarer ikke å forholde seg til intet, intet verd, ingen menig – alt egentlig menings- og betydningsløst: Ateisme.
I et slik perspektiv kan man spørre: Hva er vel forskjellen på Gud og Allah, og hva er forskjellen mellom Jesus i Koranen og Jesus i bibelen?
For Lurås synes det ett fett hva og hvem man velger. Resultatet og kanskje konsekvensene kan komme ut på ett, eller hva?
Lurås skjønner ikke at kristentroen er et postulat med brodd mot intetheten, det absurde, det meningsløse.
Kristentroen er et tross mot eksistensielle og universelle undergangskrefter, slik som døden og synden. For Lurås er dette bare luft, ja, tragisk.
Lurås forutsetter et statisk syn på kristendommen; hans bilde av den, ja, selve hans verdensbilde, er derfor høyst utilstrekkelig og går ut på å innsnevre mennesket og dets horisonter: Du skal ikke tro … det ville være tragisk om du gjorde.
Kristentroen er under stadig utvikling; det forandrer seg med forholdene, men beholder sitt universelle pointe, og gir den enkelte troen en personlig trøst, et konkret håp, en enda mer konkret tro og – kall det gjenre det umulige – Kjærligheten, i og med personen Gud.
https://www.frontpagemag.com/we-need-to-be-reminded-once-again-that-jesus-was-not-a-palestinian/
https://www.frontpagemag.com/does-it-matter-which-book-an-official-is-sworn-in-on/
-
http://neitilislam.blogspot.com/2025/12/mye-mer-om-dramatisk-karismatikk-er.html
-
… For med utviklingen av rasjonell vitenskap og systematisk kritikk av dogmer fra den europeiske renessansen og frem mot og gjennom Opplysningstiden fra sent 1600-tall, så virket ikke kristendommen like effektivt som bindemiddel.
Dette er ikke først og fremst en moralsk vurdering av kristendommen, men en funksjonell betraktning av dens evne til å skape og opprettholde sosialt samhold.
I tillegg hadde splittelser internt i kristendommen mellom katolikker og protestanter, og videre mellom protestanter, svekket dens evne til å skape samhold som sammenfalt med de politiske og økonomiske strukturene som utviklet seg i Europa i takt med teknologisk fremgang og etter hvert den industrielle revolusjon.
Med utviklingen av systematisk, kritisk tenkning i vitenskapene fremsto religion for stadig flere som intellektuelt uholdbar og som «overtro». Kunnskap om andre samfunn, deres annerledes tro, og en økt forståelse av human- og samfunnsvitenskapene gnagde også på kristendommens evne til å fungere som sosialt lim i Europa.
Det har betydning hvorvidt folk opplever det religiøse limet som sant eller ikke. At jøder, kristne og muslimer deler et gudsbilde av en inngripende Gud – en gud som bryr seg og har krav og løfter til hvordan menneskene skal oppføre seg – er en del av forklaringen på hvordan religion har fungert samlende.
Men dersom man ikke lenger tror at denne guden finnes, men snarere at det er mennesker som har skapt og kontinuerlig skaper sine egne gudsforestillinger, forsvinner forutsetningene for religionens mest potente samlende funksjon.
Ritualene, kirkene som stolte bygninger og presteskapet som institusjon kan fortsatt ha en viss samlende effekt, men dette er bare en blek skygge av hva kristendommen en gang representerte som sosial infrastruktur.
Og la meg da ta ønskene om en revitalisering av kristendommen som et prominent eksempel. Det ville for meg vært tragisk om det var en slik absurd forestilling vi skulle samle oss om i Norge og Europa som grunnlag for samhold og identitet.
Dette glemmes ofte av de som selv er troende. Men for oss som ikke tror at det er Gud som er opphavsmann til kristendommen, men tvert imot menneskene som har funnet opp Gud, Bibelen og kristendommen, ville det vært et totalitært mareritt om dette skulle fungere som forpliktende grunnlag for vårt samhold.
Dette er ikke et argument for normløshet eller grenseløs individualisme, men en avvisning av religiøs tvang som samfunnsmessig lim i et moderne, pluralistisk samfunn.
Ingen vei tilbake
Jeg tror også at de av oss som innser nasjonalismens rolle i å skape samhold siden 1800-tallet, og som ligger til grunn for en liberal stat og demokratisk styreform, må ta inn over oss at en retur til fortiden ikke er mulig. Verken som nasjon i tradisjonell forstand eller som «kristenhet».
Så vel nasjonen som den kristne infrastrukturen vil og skal være elementer som videreføres, men det er utopisk å tro at vi kan reversere utviklingstrekkene som har ført oss dit vi er.
Se:
https://inyheter.no/26/12/2025/bak-tojes-advarsel-for-norge-kan-nasjonen-reddes/
https://inyheter.no/23/11/2025/gudstroens-troverdighet-om-utfordringene-fra-luras/
https://inyheter.no/28/09/2025/europa-med-hodet-under-armen/
https://inyheter.no/03/04/2025/en-ateists-bekjennelser/
https://inyheter.no/22/02/2024/vi-far-naturligvis-den-kulturen-vi-importerer/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar