Nei til islam: Opprøret i Iran, våre emosjoner og vårt svik

Denne posteringen er en oppfølger til denne posteringen:

https://neitilislam.blogspot.com/2022/09/om-svikte-sine-sstre-i-iran.html

Og denne med en redegjørelse for hvor emotivismen kommer fra:

http://neitilislam.blogspot.com/2022/09/erdogan-i-fn-islamofobi-er.html

Følgende fnnes på nettet fra muslimsk hold og er blitt blitt presisert ifbm med protestene/opptøyene i Iran over hijaben-pluss:

Women have no rights in Islam and full coverings are mandatory (Quran 24:31, 33:59).

“Quran explains why Muslim women should wear hijab. ‘So they can be recognised as Muslim and not be harassed

Holy Quran 33:59 explains why Muslim women should wear a hijab. … The hijab is meant to tell people that this is a strong woman with a strong community standing behind her that you are taking on, so tread with caution.

I tilknytning til sure 24. 13, fortelles det, her etter (min egen) hukommelse, om følgende normative historiske fakta:

Saken er den at Aisha, barnebruden til profeten, måtte følge naturens kall og ble hjulpet ned av kamelen for å gjøre det fornødne. Hun var i følge med profetens hærstyrker ute i ørkenlandskapet.

Da hun hadde gjort fra seg, løftet en av profetens hjelpere henne opp på kamelen igjen, det vil si: Han satte det lille «buret» - hawda - Aisha satt i, opp på kamelen. Aisha var en relativt tynn pike, fortelles det, og akkurat nå var hun ikke i «buret». Hjelperen trodde at Aisha var i «buret» og følget fortsatte for å slutte seg til kjernetroppen. Ingen kunne se på konene til profeten, det var forbudt, antakelig av Allah selv. Stor var «oppstandelsen» i profetens leir da det viste seg at Aisha ikke var på kamelen. Hun var blitt etterlatt i ørkenen hvor hun hadde lett etter noen smykker hun mente hun hadde mistet i sanden.

Hva hadde skjedd? Jo – og dette er alvor – Aisha lunne nå av onde tunger beskyldes for å ha tatt «et sidesprang», hvilket jo betyr døden. Kanskje ikke rart at profeten da ble veldig lei seg, «naturlig nok».

Aisha bedyret sin uskyld og en av profetens nærmeste medarbeider – Ali bin Abi Talib - , forsikre profeten om at det jo fantes nok av kvinner profeten kunne trøste seg til. Aisha glemte aldri dette, og noe senere ledet hun selv en kampanje mot Ali’s styrker. Dette skal ifølge kildene ha vært grunne til splittelsen innad i islam mellom sunni- og shia-muslimer.

Etter «ørkenepisoden» forteller Aisha at hun bevitnet at profeten fikk en nye åpenbaring fra Allah (via Gabriel?). Svetteperler rant nedover ansiktet hans, forteller Aisha, selv om det var kaldt ute. Da han var kommet mer til seg selv, sa han til Aisha, med et smil: «Allah har frikjent deg».

Fra den tiden ble det etablert en lovpraksis: I sedelighetssaker ble det nå nødvendig å fremskaffe fire – fire – vitner til påstått utroskap og voldtekter.

Vi ser av dette at det ikke er Koranen selv som krever de fire vitnene. Praksisen gjelder like vel som om kravet er direkte fra Allah – og profeten - selv.

Suren sier: Why didn’t they produce four witnesses? … since not, they are indeed lliars in the sight of Allah.

Kommentar: Opprøret ser ut til primært å være basert på emosjonelle reaksjoner på en praksis i landet som strider mot vestlig juss, tradisjonell greko-judeo-kristen vestlig tro, kan vi si, og et vestlig menneskesyn som flyter av denne basisen.

Kvinner i Iran krever å få bestemme selv hva de skal ha på hodet, eller ikke, og de vil – som naturlig er, skulle man tro – bestemme over egen kropp. Og sammen med disse kvinnene stemmer vestlig media i og erklærer oss alle kollektivt ansvarlige for å støtte kvinnenes kamp for likestilling, likeverd etc. Opprøret eller opptøyene skal dermed fremhjelpes mot det sittende regime til Ebrahim Raisi på et sekulært Vestlig grunnlag, (fordi media etc for lengst har forlatt den kristne horisont og tro).

Opprøret baserer seg ikke på religionskritiske eller teologiske overveielser. Religion skal holdes utenfor; det heter at vi forsvarer religionsfriheten på denne måten. Derfor ser helle ikke media og etablissementet forskjellen på Allah og Gud, eller Jesus Kristus.

Hvilket bedrag og selvbedrag.

Ingen ser ut til å fremheve det faktum at det er selve islam opprørerne opponerer mot, eller det opprørerne egentlig gjør opprør mot, eller det de bør gjøre opprør mot. I praksis vil det si et opprør mot Allah og profeten, men dette våger ingen å nevne med navns navn. Derfor vil da også opprøret ikke lykkes. Det vil først lykkes når ondets problem kommer i fokus, ikke bare symptomene på ondet.

Denne min påstand later ikke – i hvert fall ikke på overflaten - til å falle noen inn, hverken på gater og torg i Iran, eller her hjemme. Men jeg ser nå at far til Mahsa Aminis nektet en mullah å forrette islamsk bønn over datteren. Han skal ha bedt ham «ta sin islam og gå». (Legg merke til at han er kurder og sunnimuslim! Er sunni bedre enn shia?). Det er modig gjort, modig sagt og modig trodd. Fordi dette går rett i hjertet av mullahens gudtro og dermed også rett på Allah, og som derfor kan oppfattes som blasfemi. Samtidig har kristen misjon etter sigende stor fremgang i Iran. Det er forskjell mellom et system som påbyr ut fra aller høyeste – og i dette tilfelle mest unådige autoriteter - noen «å ta på og ha på» fordi guden vil det og et annet system (paradigme, principium) der begge deler er frivillig fordi Gud åpner for det og stimulerer til det og dermed vil det. Her vil det ikke være moralpolitiet eller tankepolitiet som tar ansvaret, men den enkelte – derav frihet, også fra predestinasjonslæren, jabbar, spesielt tung og urokkelig som den er i islam.

Iranske kvinner har lært av de vestlige kvinner at emosjoner er det virkemiddel de best kan spille på (i nær sagt alle sammenhenger) og håpe på å nyte godt av. De vestlige kvinnene har for lengst oppdaget emosjonenes politiske og storkulturelle kraft og tilsynelatende høyst reelle og virksomme agens og magi. Dette passer så mennene i begge kulturer ofte veldig godt, spesielt naive eller opportunistiske menn, simpelt hen fordi å relatere til emosjoner føler mer autentisk og subjektivt mer stimulerende enn å måtte forholde seg mer grunnleggende spørsmål angående rasjonaliteten og dens begrunnelse og begrensinger, og metafysikk, ortodoksi, dogmer og teologi. Vestlige tilnærmingsmåter trenger å bli mer cerebrale i møtet med dette komplekset, ikke mer emotivistiske.

Uten forankring i en klar ideologi/teologi skal det vaskelig gjøres for kvinnene å snu maktapparatet og få innført et nytt paradigme som fjerner store deler av befolkningens islamske tro og praksiser. Khomeini fant et slikt grunnlag i «mer islam», i kontrast til shaen i sin tid som ville ha mindre islam. Regimekritikerne i dag savner et klart teologisk alternativ, hvilket vil innebære et helt annet gudskonsept og en helt annen doxologi. Uten hellige skrifter å fundamentere seg på, kan man høyst sannsynlig kaste en hvit pinne etter en savnet revolusjon. Det hjelper ikke mye å insistere på at man er for «trusfridomen» og mot alle bruk av «vald» med mindre man forankrer arbeidet for fred, harmoni osv i noen kvalitativt annet enn de servilt betingede korrekte emosjoner, slik som mange egoerotomane aktører i Vesten i dag ynder å gjøre, idet de blottlegger sin fromme egennytte i håp om at folk er så dumme at ingen vil gjennomskue denne tragiske strategien og påpeke og kritisere dem for dette. Ord som «mot vald», «for trusfridomen» blir av visse meget aktive aktører på godhetsteatret brukt systematisk som amuletter eller talismaner som både skal beskytte dem som bruker dem, men ikke bare det, de skal også tilføre brukeren og dem han jobber for selv en ekstra magisk kraft som muliggjør at aktørene kan tro på og innbille seg at de tilhører den absolutte moralske overklasse. De stjeler fra sine ofre og som dermed tvinges til å lide for akkurat dem!.

De gjør seg til hypermagikere og tror ikke de kan avsløres for det de er: Stormanipulatorer på det store emosjonsmarkedet. Og dette skjer da – tragi-ironisk nok - innenfor det jeg kaller SAP-paradigme der Sosiolog, Antropologi og Psykologi gis status som vitenskapelig funderte universalmiddel som ikke kan svikte. Våre nye hypermagikere befinner seg over vitenskapen – i vår moderne og ellers så ikke-overtroiske verden, altså - og skjønner ikke hvor overtroisk og gudløse de egentlig er. De er ikke stort bedre en kvakksalverne i visse karismatiske miljøer.

De er en fare for mange, men anser seg selv som folkeopplysere mens de i sitt vesen ikke er stort annet enn ynkelige folkeforførere som ikke dyr seg for å utbasunere sin selvforherligelse i enhver anledning som byr seg.

Vi ser oppi alt dette et stort behov for å tabloidisere lidelser i enkelttilfeller – som riktig nok fortjener oppmerksomhet og all den hjelp de kan få og noen vil gi dem – men som tjener hjelperen mer enn den trengende og hvor står vi da? Det ligger noe kvalm over alt dette.

http://neitilislam.blogspot.com/2022/05/avisen-dagen-og-tabloidiseringen-av.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/hat-og-hatprat-hets-skikane-fobi.html

Noen er villig til å gå svært langt, ja, langt over grensen, når kristne blir bedt om å utvide Fader Vår med enn bønn og et ønske om å påføre de troende mer lidelse, for slik å kunne hjelpe andre i deres høyest reelle lidelser. Dette kan beskrives som patologisk og ekstremt selvbetjenende.

http://neitilislam.blogspot.com/2021/10/hvilken-gud-tror-man-egentlig-pa-i.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/hatprat-personangrep-horn-morken-og.html

Det oppstår en konstruert egennyttig konkurranse hvor den med høyest tanker om egen moralske overlegenhet og garantert servile lojalitet og støtte, og endog oppmuntring fra servile kollegaer, denger løs på folk med andre innfallsvinkler og bedre og flere saklige og innsiktsbegrunnede begrunnelser og argumenter. Det konkurreres om publikums gunst og den som makter å fremstille seg som mest empatisk, - et i denne sammenhengen svært sentimentaliserende begrep - kan vente seg størst støtte, tror man og handler på, ved å kneble – og utestenge på livstid f eks - kritikere som er mer rasjonelt innstilte enn de hypermagisk og "korrekt emosjonelt innstilt" og som våger å bruke både tro og fornuft på en måte som «står seg» bedre i forhold til de åndelige krefter som i skrift og tale faktisk er ute etter å de(kon)struere oss.

De viser seg altså at de som snakker og bedyrer om toleranse ikke er særlig tolerante eller innlevende overfor de de selv projiserer opp som fiender av de glansbildene de selv tegner av seg selv. Tvert imot: de synes å fråtse i egen selvforsterkende selvgodhet og skadefryd.

Jeg hører på France 24 at eksperter ikke forventer seg mye positivt av opptøyene; myndighetene har fremdeles stor støtte i befolkingen, særlig på landsbygda, og de har maktmidler til disposisjon som ordensmaktene i Vesten aldri ville ha våget å anvende. Jeg ser også at Raisi, etter forutgådnede forhandlinger med CNN-stjernen Christiane Amanpour, nektet å møte frem til selve intervjuet. Amanpour mente forklaringen lå i at Raisi ikke nå kunne vise seg sammen med en kvinne uten hijab, siden Amanpour hadde nektet å stille med hodetørkle. Amanpour mente at Raisi ikke kunne vise seg sammen med en vestlig kvinne uten hijab i USA når han så skulle ha noe med kvinner med hijab i Iran å gjøre. Når så Amanpour forteller om dette på CNN, nevner hun ikke med et ord at hijabpåbudet faktisk er religiøst forankret, at det oppfattes som guds ufeilbarlige ord.

Amanpour reduserer det hele til et politisk-psykologisk pr-spørsmål, et spill for verdensgalleriet, regisert av media for medias egen del, slik det er vanlig i Vesten i dag. Man holder seg til sitt SAP-paradigme og kan ikke annet, evner ikke annet, tør ikke annet, ser intet annet alternativ, ser rett og slett ikke lyset for bare mørke. Man er livredde uten å vite det, fordi forfengeligheten og egenhovmodet blinder og binder dem.

Så sekulært og hypermagisk servilt er Vesten altså blitt og det sier seg vel selv at en sivilisasjon som så å si lever på servilitet, ikke kan stå i lengden, uansett hvor svak motstanderen eller fienden er, fordi serviliteten i seg selv sørger for å undergrave det eksistensielle fundamentet (i den greco-judeo-kristne tradisjon og kultur). Det er i fred med å bli helt borte. Det ligger an til nederlag og fall – og så har vi strøm-krisen med smalhans i vente til kommende vintre og fravær av lyse vårer. Og imens smelter isbreene i vår hypermagiske hete …

Amanpour viste ved gestikulasjon, stemme og ansiktsuttrykk at hun var furten eller sur og fornærmet for at Raisi ikke våget å stille og viste dermed at hennes egne emosjoner var helt korrekte og det som burde være i fokus; de store spørsmålene i dette spillet kunne neglisjeres helt.

Mennesker med de korrekte emosjoner i dag blir av media og kanskje det store flertall i befolkningen ansett for å være mer langtkomne enn andre mennesker som ikke utviser de samme emosjonelle reaksjoner. «De emosjonelle» betrakter seg selv som spesielt høyt utviklet, de føler at de befinner seg høyest på evolusjonsstigen og at de er utvalgt av selve evolusjonen eller naturen (som i og for seg er hensiktsløs) til å vise vei og gå foran som gode eksempler. De tror at de har en egen rett og en egen plikt til å føle mer og bedre enn andre og det de føler blir så fremstilt som normativ adferd, selv om dette skulle innebære at folk på massiv skala begynner å gjøre seg servilt betinget emosjonelt korrekte. Dette blir så opphøyd til den edleste form for etikk og moral. Evolusjonsforestillinger trumfer da elle virkelig autentiske emosjoner. Evolusjon beseirer emosjon, alt på fullstendig feilaktig grunnlag.

Emosjoner er blitt våre primære identitetsmarkører, ja, vår identitet og vi oppmuntrer og blir oppmuntret av hverandre til å fortsette oppover i en spiral mot nye høyder av moralsk – emosjonell - perfeksjon. Vi lever sannelig ikke i fornuften og Opplysningstiden, nei, vil lever i og av og for våre emosjoner, uansett hvilke, og derfor i Den store emosjonstids diktatur og alle tidsaldres sluttpunkt og endemål.

Visse kvinner i Vesten er mot hijab-tvang i Iran og andre steder, mens de er for «frivillig» bruk av hijab her. Det legges med andre ord opp til forvirring. Mange tror at empati er alt som skal til, men å ha empati betyr å ha medfølelse og å føle med den andre slik den andre føler (for) det. De iranske kvinnene og protestantene ønsker nok ikke at de vestlige kvinnene skal «få» «føle» akkurat som dem, ikke minst på kroppen; skulle de frivillig ta på seg og føle akkurat som dem, ville det kreve sadomasochisme og det krever selvsagt ikke de iranske kvinnene. Mange vestlige kvinner og menn vet at de selv privat ikke er i stand til å føle på kroppen akkurat det de iranske kvinnene må tåle å bli utsatt for, derfor krever de ingen masochisme av noen, for å få sympati og solidaritet på det viset, skjenket og mottatt som et offer og som et ytre kriterium eller bevis på at de kan klistre det på seg at de er empatiske. Men å kreve større empati av andre, det mangler det ikke på, og dette gjelder på de fleste områder der hjelpeinnsats er nødvendig, noe selvsagt hypermagikerne vet å utnytte til egen fordel. Mange tvinges derfor inn i det jeg kaller et liv med kronisk servilt betinget korrekte emosjoner, og slik gjør man seg altså selv til hypermagikere i ulik grad og form.

Den vestlige sympati for og solidaritet med de iranske «freedomsfigheters» kan ha de beste intensjoner, men grunnlaget forankret i det komplett immanente, i en sekularisme uten transcendent forankring. Solidaritetsfølelsen kan da bunne i følelser og emosjoner alene og bli et narsissistisk privat og individualisert prosjekt uten evighetsperspektiv.

Emosjoner er blitt tidens panacea og sesam-sesam; vi blir dermed bare mer og mer hypermagiske anlagte eller tilbøyelige – tross all vitenskap og rasjonalitet, fordi dette føles som den mest tilfredsstillende og samtidig enkleste vei ut av det, og fordi dette kjennes bedre enn å måtte lære seg å tenke, bruke fornuften og tenke juridico-religico, noe jeg har skrevet mye om tidligere. Vi lever ikke lenger i Opplysningstiden med dens fornuftdyrkelse, vi lever i De korrekte emosjoner tidsepoke og vet liksom ikke veien ut av den, annet enn ved å stadig mer kreve de mest emosjonelt korrekte emosjoner av både oss selv og andre.

Göthe’s «Gefÿhl ist alles» er for lengst overskredet og erstattet av et Emosjonene er alt, enten de består av servilt betingede korrekte emosjoner eller om det skulle dreier seg om autentisk betingede emosjoner. Og følgene: Den gjensidige mistenksomhet vil øke, den alminnelige forvirring vil øke og behovet for kontroll over andres vil fremstå som en legitim manisk eller hysterisk nødvendighet, en alles emosjoners kamp mot alle andres og hvor da bare de meste barbariske emosjoner vil vinne. Emotion makes right, fordi Jeg ER mine emosjoner. Vi – dvs «de» - har skapt oss en egen Over-Gud, en allmektig og altseende guddom eller guddommelighet som krever alt av alle, en gud som gjør serviliteten til høyeste dygd og det ekte og fornuften til en falmet og lik- skygge av seg selv. Det blir ikke færre godhetsposører eller godhetsapostler ut av dette, det blir flere, og ofrenes antall – konstruerte så vel som reelle - vil med nødvendighet stige proporsjonalt.

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/den-nye-private-overguden-det-har.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/nar-de-gode-ma-produsere-seg-sin-ofre.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/09/har-johannes-morken-fatt-mer-enn-nok-av.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/mr-dhimmi-andreas-morken-med-norske.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/10/hvilken-gud-tror-man-egentlig-pa-i.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/12/med-red-morken-i-iran-om-huskirker-og.html

http://neitilislam.blogspot.com/2022/09/stefanusalliansen-i-strid-med-seg-selv.html

NRK høres ut til å være veldig fornøyd med at ingen reiser de fundamentale spørsmål, det islamkritiske spørsmålet, der man kritiserer islam som en religion per se og som unikt pricipium. Nei, her dreier det seg om kvinnekamp, frigjøringskamp, først og fremst og ikke menneskets metafysiske og eksistensielle – «religiøse» - grunnproblemer, under islam. Jeg tror det er flere menn i Iran i dag som nettopp tenker mann og kvinne, menneske, før man tenker kvinne og enkeltindivider og deres skjebne under regimet.

Dette skal ikke få handle om radikal religionskritikk, med andro ord. Det er kanskje for farlig? I så fall er man «islamofob». (Vi kan legge oss på minne at muslimer er mennesker først, så muslimer, som en hovedregel til bruk i vårt følelsesliv og i og for våre konstrualer).

http://neitilislam.blogspot.com/2021/03/det-moderne-mennesket-samvittigheten-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2013/11/nar-samvittigheter-kollideres.html

Har muslimer samvittighet?

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/3-syndene-og-synden-islam-kristendom.html

Om det islamske begrepet taqwa:

https://neitilislam.blogspot.com/2017/12/nade-i-islam-id-eid-og-jule-og.html

Det spørs om dette fraværet av islamkritikk vil hjelpe kvinnene i Iran, og over hele den muslimske verden, hvor nesten halvparten av alle kvinner er analfabeter. NRK viser hvor redde vi her i Vesten er blitt for islam, vi er faktisk mer «islamofobe» enn vi liker å tro (beklager bruk av «fob» her, men jeg bruker det av rent praktiske årsaker og vinkler). I dag er det bare seriøse og saklige islamkritikere som ikke er «fobe», stikk motsatt det vår elite vil ha oss til å tro, på kommando. Noen uttalelser fra en offentlig iransk nettside for noen år siden, forteller hvordan man der ser på Vesten

https://neitilislam.blogspot.com/2010/07/de-som-har-substans.html

Opprøret forankres i flyt av dette primært på emosjonelle reaksjoner. Kvinnene reagerer her emosjonelt korrekt, i negativ eller inadekvat forstand, etter min mening, selv om slike reaksjoner egentlig betraktes som midlertidige og mer taktisk fordelaktige eller p t ideologisk forsvarlige. Det gjelder også samvittigheten. Våre media reagerer imidlertid servilt betinget emosjonelt korrekt. Vi serviliserer oss og feirer dermed oss selv – i vår selvsikre og gudløse selvgodhet - overfor vår egen irrasjonelle frykt for islamkritikk.

Vi feirer imidlertid oss selv uten å vite hvorfor. Vi kan ikke begrunne menneskeverdet uten gudstro. Vi vet ikke annet – vi tror ikke annet - enn at vi nå kanskje mer enn tidligere noen gang har de mest «korrekt korrekte» emosjoner og kan nøye oss med det, fordi dette i seg selv kan frelse oss, - og kvinnene i Iran. Emosjoner mot imanstyret og moralpolitiet i Iran? Vi skal huske at demonstrantene i Iran nå risikerer livet, mens vi her kan sitte i vår trygge uvitenhet og manglende gudstro og dermed derfor kan smykke oss med at ingen her i landet blir drept på grunn av en demonstrasjon. Vi kan smykke og pleie oss selv og opphøye oss selv så mye vi orker og vil, over å ha de mest fullkomne, perfekte og korrekte emosjoner. Vi tror at gode emosjoner er det – eneste – universelt og objektivt gjeldende kategoriske imperativ som kan redde verden og oss selv. Vi tror at emosjoner er fastlagte funksjoner eller substanser og ens for hele verden og alle mennesker samtidig. Derfor innbiller vi oss at alle jo må jo reagere på akkurat samme følelsesmessige og samme edle måte, i den grad emosjoner kan være eller må være edle. Vi tror at emosjonene tilhører det – eneste – hellig rom i oss selv og at de av den grunn må vernes, ja, tilbes, overalt. Vi forstår visst ikke at emosjoner er noe som kan dannes eller avdannes, læres eller avlæres, formes eller omformes, at de er mer enn subjektive og rene eller rent iboende følelser enn gang for alle. Vi forstår ikke at emosjoner i høyeste grad også intrapersonlige og intrapersonlige anliggender.. like mye hvis ikke mer som de er høyst subjektive anliggende, a la «subjektiviteten er sannheten». Vi har ikke fått med oss at emosjonene genetisk konstituert selvrelativiserende.

Vi nekter oss å tro – og vite – at emosjoner kan være servilt betinget. Og at det i denne serviliteten ligger uhyrlige «mengder» av løgn og forstillinger, og, ja, forestillinger og de farligste av illusjoner.

Om Allport og emosjoner:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/kan-de-korrekte-vinne-en-krig.html

https://neitilislam.blogspot.com/2018/04/angsten-for-demokratiet-og.html

http://neitilislam.blogspot.com/2018/07/mer-om-hypermagi-emosjoner-flelser-spor.html

The Endtimes of Human Rights ?:

https://neitilislam.blogspot.com/2022/08/med-johannes-morken-mot-den-moralske.html

Om Barrett og hennes forskning her:

http://neitilislam.blogspot.com/2020/11/emosjoner-er-kanskje-mer-eller-mindre.html

Pluss, pluss:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/emo-markedet-og-den-maniske-hypermagi.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/03/det-moderne-mennesket-samvittigheten-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/rita-karslsen-og-de-reifiserte-emosjoner.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/treenigheten-og-vare-dagers-totalitre.html

http://neitilislam.blogspot.com/2022/05/avisen-dagen-og-tabloidiseringen-av.html

https://neitilislam.blogspot.com/2016/02/nar-emosjoner-ma-erstatte-syndene.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/02/trigger-warning-et-dig-i.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/09/religion-og-psykologi-definisjoner.html

Hørt på maken?

Vi er for kvinnesak, vi er for likeverd etc, og det får holde, tror vi. Vi tror at denne korrektheten selv skal være nok til å styrte imamstyret. Vi fungerer servilt betinget emosjonelt korrekt overfor for en ønsket og legtimt fremprovosert universelt gjeldende kvinnesak. Vi tror at de iranske kvinnene vil ha en like lett oppgave som de kvinnene i Vesten har hatt. Vi kan ikke ta mer feil. Og feilen eller kortslutningen vi gjør, er å ha fristilt eller komplett autonomisert oss fra likeverdets skaper og opphav i Gud, en Gud som i motsetning til Allah. Vi har fremmedgjort oss overfor egen tradisjon og tro fordi Gud har gitt oss muligheten for det. De iranske kvinnene kan ikke frigjøre seg på dette grunnlaget fra Allah og profeten nettopp fordi Allah og profeten aldri kan tillate frigjøring (eller fremmedgjøring) på dette grunnlaget. Aldri, ifølge de hellige tekstene selv.

Dermed gjør vi situasjonene for kvinner i Iran en bjørnetjeneste og gjør vond verre for dem, intet mindre. Jeg tør ikke tenke på hva moralpolitiet på kommando fra Raisi, som hjemler seg eller gjemmer seg bak Allah og profeten kommer til å gjøre. Noen i våre media kaller Ebrahim Raisis styre, inkludert moralpolitiet, for et «prestestyre» og disse forsøker å gi folk inntrykk i Vesten av at alt som kommer fra «prester» - inkludert alt fra ortodoks kristentro - er av det onde, samtidig som man vil nøytralisere forskjellen mellom islam og oss. Man foregir å ha en felles fiende i alt som så behendig nå kan assosieres med «prest». Kvinner her i Vesten som protesterer, blir forsøkt suggerert til å tro at de har en felles fiende i presteskapet å kjempe mot, både her og der. Protestene skjer derfor her, isolert sett, på feilaktig grunnlag, uten at media gidder å ta i det, fordi de ikke evner å tenke prisipilet og fordi de ikke forstår noe av dette med sann Gud og sann gudstro.

https://neitilislam.blogspot.com/2011/02/ateisme-for-dummies.html

Men styret i Iran er alt annet enn et «prestestyre»: Prester fins ikke i islam, det som fins er imamer, som tjener Allah og ikke Kristus som ofret seg for oss, og disse ofrer ikke opp Kristus som et offer til Gud, slik vi gjør eller oppfatter det i kristentroen, (med ulike forklaringer, funksjoner og bilder, i ulike kristne miljøer eller kirker).

I protestantiske eller reformert kristentro, ofret riktig nok Kristus seg selv en gang for alle, slik at offertjenesten i tempelet kunne opphøre, men når kristne like vel hegner om offertanken, er det dette ene offeret det alltid vises tilbake til, og derfor beholdt man prest som betegnelse, idet man skulle påminnes offringen og offertjenesten ifølge GT i forhold den nåde som var skjenket i NT. Katolikkene snakker om Jesu evige sonoffer og hvor presten da symbolsk ofrer Jesu opp til Gud i metafysisk forstand og i det som kalles et ublodig offer.

I islam døde ikke Kristus for oss, en annen ble ofret eller drept i stedet.

Media synes å tro at fjerner de «prestene» så fjerner de problemene og kvinnene kan settes fri. Dette vitner om en himmelropende mangel på kunnskaper og forstand, og en umodenhet som kan forskrekke noen og enhver, når man vet bedre, og dette kommer da til å bli en ulykke både for vårt land og for alle kvinner i Iran. Men klarer kvinnene, godt hjulpet av sine menn, virkelig å tople regimet, har de i samme smekken i prinsippet fjernet hele det islamske Iran, ikke bare ayatollanes moralpolitiske og islamistiske kalde og mørke jerngrep, men også fjernet Iran fra islam proper. (Det er bare å håpe). Det spørs imidlertid om kvinnesaken her har de nødvendige metoder og den nødvendig retorikk, eller de nødvendige ideologisk manifester de trenger. Jeg frykter at det går som det gikk i Egypt, med det som ble kalt Den arabiske våren. Jeg behandler dette i linkene under. Jeg kan ikke skjønne annet enn at de vil mislykkes hvis opprøret ikke kobles opp mot de tradisjonelle konsepter vi kan operere ut fra, de som ligger implisitt under Vestens virkelighetsoppfatning, enten vi like det eller ikke, nemlig troen på at mennesket er skapt i Guds bilde og til hans likhet og at hvert enkelt individ derfor har en urokkelig og iboende egenverdi og selvbestemmelsesrett (eller samme frihet og samme ansvar), enten man er kvinne eller mann. (Jeg er imidlertid ikke i tvil om at de aller fleste vestlige aktører i dag – og så lenge det varer - virkelig tror på menneskets ukrenkelighet og at Det kategoriske imperativ gjelder objektivt og uavkortet og som et uavhendelig postulat, og derfor som en ukrenkelig sannhet. Men når menneskeverdet i praksis nå styres mer eller mindre tydelig og hypermagisk betinget av servilt betingede korrekte emosjoner, som en slags ny prima-facie-plikt, da er det virkelig fare på ferde og da står i grunnen alt på spill, ikke bare fornuften).

At Iran skal makte å fri seg fra imamenes jerngrep, kan være et fromt håp uten grunnlag i virkeligheten. Spesielt gjelder dette fordi den støtten kvinnene nå får fra Vesten, først og fremst bygger på et gjennomsekulært grunnlag og et grunnlag hvor Gud er helt ute av bildet. Spørsmålet er: Kan Vesten virkelig hjelpe på dette sviktende grunnlag, dette grunnlaget hvor altså nihilisme kan være like godt som de servilt betingede emosjoner, eller illusjoner? Jeg tror det ikke, fordi Allah har vist seg gang på gang å være sterkere enn enhver materialistisk eller ateistisk eller gudsforlatt ideologi. Vi så det i Egypt og vi kommer til å se det i Iran. Korrekte emosjoner, spesielt servilt betinget korrekte emosjoner, er ingen match for Allah og profeten. Vi så hvor lett spill Khomeini hadde i møtet med kommunistene. De hadde ikke en sjanse. Khomeini kunne også støtte seg på Vestens TV-sendinger fra Iran. Og dagens Ebrahim Raisi selv lot flere hundre kommunister paradere gjennom gatene i Teheran i røde fangedrakter før oppmøte i «rettssakene» mot dem, hvor samtlige ble dømt til døden uten nåde og hvor dette utfallet – ifølge lovtolkerne- allerede var gitt på forhånd.

Kvinnen beskrives på NRK som sekulære eller ikkereligiøse, de gis dermed intet religiøst alternativ, sett fra vår virtue-signalling elites side, ingen annen gudstro eller annen Gud enn den gud som vi selv har forkastet og derfor ikke lenger har, en gud som kan redde dem. Raisi, derimot, vet hva hans gud Allah er i stand til å gjøre. Og at denne mullahen lystrer ordre, det taler jo bare de rene fakta for. Jeg tror demonstrantene går svært dårlige og blodige tider i møte.

Om vår emosjonelt forvirrede tilstand, se denne, som beskriver «Emokratiet»:

http://neitilislam.blogspot.com/2018/03/norge-er-neppe-blitt-tryggere-na.html

Og denne i tillegg: Om den servilt betingede emosjonelt korrekte følelser som ”fideisme”:

http://neitilislam.blogspot.com/2018/03/stre-hardeide-og-listhaug-i-historisk.html

Fro å understreke dette ytterligere, må jeg vise til en presis og prima artikkel av Peder Jensen på Document i dag. Her får vi til fulle bevist hvordan servilt betingede emosjoner kan ødelegge for et menneske, og for en god sak, ved at de - emosjonene - nå faktisk ut fra selve vårt system er blitt obligatoriske. Han skriver:

Den danske skribenten og fotografen Steen Raaschou har i mange år drevet sin nettside Snaphanen.dk. 20. september 2022 ble han av Københavns Byret dømt til 4 måneders betinget fengsel for å ha skrevet om mordene på Louisa Vesterager Jespersen og Maren Ueland i Marokko i desember 2018, samt linket til en video som viste ugjerningene. …

… politiet konfiskerte hans datamaskiner og la ham i håndjern, som om han var en farlig terrorist. Raaschou var da pensjonist og tidligere ustraffet.

Raaschou er av Københavns Byret blitt dømt for overtredelse av den danske straffelovens paragraf 264 d. Denne forbyr videreformidling av bilder som omfatter en annen persons «private forhold» og som åpenbart ikke er av offentlig interesse. Et eksempel på dette er hvis man formidler eller offentliggjør bilder av din ekskjæreste eller tidligere ektefelle naken. Dette dreier seg om handlinger som er spesifikt designet for å personlig sjikanere og fornedre et annet menneske, med bilder som er klart private og ikke av offentlig interesse….

Et dødelig terrorangrep på en dansk og en norsk borger er av åpenbar offentlig interesse for borgere i Danmark, Norge og andre land. Det er ikke rimelig å behandle dette på samme måte som spredning av private nakenbilder. …

Medier i Danmark og Norge skrev diffust om at de to kvinnene hadde fått «skader på halsen.» Dette er en så grov omskrivning av det som faktisk hendte at det i praksis en en form for løgn. Raaschou sier selv at han skrev for å opplyse offentligheten om sannheten.

Fra vårt eget arkiv, kan det være av interesse å ta for seg denne oversikten over hvor vanvittig alt dette er blitt, (bør leses i sin helhet):

https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/vitne-til-vanvidd-vitne-til-skrudde-sinn.html

Videre kontekstualisering:

https://neitilislam.blogspot.com/2011/07/muslimer-rusa-pa-frihet.html

https://neitilislam.blogspot.com/2011/07/muslimer-er-materialister-frst-og.html

Denne er litt for sterk i ordbruken, men er tankevekkende, forhåpentlig:

http://neitilislam.blogspot.com/2011/01/revolusjon-i-egypt.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/09/kampanje-mot-kiwi-med-padrivere.html

http://neitilislam.blogspot.com/2016/02/omvendt-sharia-i-visse-voldtektssaker-i.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/05/allah-gud-og-utvik.html

http://neitilislam.blogspot.com/2011/05/gud-og-sharia-demokrati.html

https://neitilislam.blogspot.com/2015/06/utviklingen-fra-fobi-til-hat.html