Det viser seg å være nokså lett å finne en oppfølger til min forrige postering her på bloggen.
Jeg vil illustrer her først med to nye eksempler: Halvor Fosli, som legger ut en kritikk av bokens hans på face og en liten tekst forfattet av en kvinnelig nåtidskunstner.
Begge disse små fortellingene forteller mye om Den store fortellingen,
Den store historiske fortellingen, kan vi si: Begge angår oss på kropp og sjel
og vi slipper ikke unna. Kanskje ikke før Revolusjonen og Rødt tar oss, og da
ikke bare på sengen …
Foslis kritiker lider, dessverre, slik jeg ser det, av dette mangel-syndromet: Creative thinking — refers to the ability to conceive new and innovative ideas by breaking from established thoughts, theories, rules, and procedures. It involves putting things together in new and imaginative ways.
Og det er kanskje kronisk.
Vi slipper ikke unna hverken fortid eller fremtid. Men vi kan endre litt på begge, ved å tenke på litt andre måter.
Kritikken av Foslis bok viser at akademia ikke lenger er å stole på. Akademia er blitt en «yrkesgruppe» av tåkefyrster som hverken kan lese eller skrive, hvilket betyr at de helle ikke kan tenke. Akademia er en garant for at akademikere avlærer seg å tenke, faktisk; akademia er overtatt av hypermagikere og servilt betinget emosjonelt korrekthet og denne korrektheten vil i nær fremtid koste oss mer enn tusen milliarder, den vil koste oss skjorta, jobben og dressen … hvis du forstår pluss et trygt og relativt avslappet liv på alders- eller sykehjemmet.
Hvis du ikke tror det, så tenkt om igjen. Du kan jo f eks
begynne å stemme Rødt, etter modell av Venezuela, uten å blunke, hvilket du bør
gjøre, men som du ikke gjør, hvilket kan være et faresignal i seg selv: Kanskje
du ikke tenker, føler, emoverer og holdner servilt betinget emosjonelt
korrekt – eller korket - nok?
http://neitilislam.blogspot.com/2022/02/nar-var-hypermagiske-elite-burde-ga-og.html
http://neitilislam.blogspot.com/2022/02/akademia-en-hengemyr-av-vantro-et.html
http://neitilislam.blogspot.com/2020/07/mot-nasjonalt-samenbrudd-av-halvor.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/07/foslis-sosiologiske-klagesang-over-sine.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/anonymt-kristne-sosiologer-et-forsk-pa.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/den-nye-private-overguden-det-har.html
http://neitilislam.blogspot.com/2020/07/fosli-og-wold-om-sultaner-og-hellig-vold.html
Se denne med en rekke konkrete eksempler som få vil tro har hendt i realiteten:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/vitne-til-vanvidd-vitne-til-skrudde-sinn.html
Tilbake til Fosli, han skriver:
Siden jeg har blitt abonnent på Subjekt, har jeg nå lest om igjen den desidert mest kritiske anmeldelsen boka "Mot nasjonalt sammenbrudd" (2019) fikk. Den ble publisert nesten et år etter utgivelsen, og etter bråket med Prosas refusjon av Per Hems anmeldelse, som seinere ble trykt i Samtiden.
Det var rett og slett et totalslakt, bortsett for litt ros av to kapitler, men også det med forbehold som gjorde ros til ris.
Aksel Bjørnstad Haugs kritikk formuleres nådeløs alt i ingressen:
"Voldelige former for islam, høyreekstrem terror, integrering og kulturforskjeller er temaer som bør undersøkes og diskuteres. Halvor Foslis bok, «Mot nasjonalt sammenbrudd», bidrar ikke til noen av delene, skriver Subjekts anmelder."
En smakebit på totalslakten:
"Størsteparten av boken består av springende, essayistiske partier og Fosli trekker på alt fra tall fra SSB til krimromaner, og mest av alt på sine egne refleksjoner, for å underbygge hypotesen om fremtiden.
Kun to kapitler skiller seg ut: Det ene er en gjennomgang av den moderne innvandringens historie i Norge, hovedsakelig basert på Terje Tvedts kontroversielle «Det internasjonale gjennombruddet» (2017) og Aud Korbøls avhandling om pakistansk arbeidsinnvandring 1970-73, «Den kritiske fasen» (2018). Det andre kapittelet er en reportasje fra dialogkonferansen til flyktningtjenesten.
Disse to kapitlene er også de desidert beste, men gjør boken som helhet en bjørnetjeneste: Det blir nemlig smertelig klart at Fosli er en svak analytiker og kritisk intellektuell, sammenlignet med Tvedt og Korbøl, og reportasjen er et av de få stedene pro-innvandrings-stemmer er noe annet enn stråmenn."
Han ønsket seg tydeligvis en helt annen bok, som det gjerne heter, en som kanskje lignet mer på en pensumbok eller en innføringsbok i generell norsk samtidshistorie, ikke en blanding av politisk essay, pamflett, norgeshistorie og en status over hvor vi er etter 40-50 år med innvandring og debatten rundt dette fenomenet. Og når han hekter på "kontroversielle" om Tvedts bok, så sier vel det noe om hans egen politiske ståsted - den er neppe nasjonalkonservativ. Om hans unge liv er levd på HF-fakulteter har han vel også lite personlig erfaring med hva innvandringen har gjort, og han er for ung til selv å ha erfart norsk høykultur.
Jeg har som dere vet fått veldig mange gode tilbakemeldinger på boka, både fra professorer og såkalte vanlige leserne, som en rikholdig, tankevekkende, sober, viktig, lettlest - og litt trist bok.
Dette illustrerer et poeng som vi som har mye forlagserfaring vet godt: Det er utrolige sprik i mottakelsen av mange bøker, og selv de beste bøker har gjerne en eller flere totalslakt med seg på kjøpet.
Subjekt oppgir om anmelderen: "Aksel Bjørnstad Haug (f. 1993) har master i litteraturvitenskap fra Københavns Universitet og bachelor i nordisk språk og litteratur fra Universitetet i Bergen. Han har tidligere vært redaktør i studenttidsskriftet Prosopopeia. Han er for tiden bosatt i Bergen."
En ensidig og rotete samfunnsanalyse | Subjekt
«Mot nasjonalt sammenbrudd» ender i absurde konklusjoner.
Generelt, på en måte:
Tenker vi feil, på feil måte om feile ting? Slipper ingen unna? De fleste av oss? Ja visst, det er
dessverre universelt, men noe kan gjøres, noen justeringer tas, selv om det er
lit håp om store forandringer, og en revolusjon vil ikke virke etter hensikten,
det gjør den aldri, bare på lang sikt, i høyden, og da helt uten forankring i revolusjonenes
gode hensikt:
https://bostontutoringservices.com/blog/2019/01/three-modes-thinking/
… here are thoughts to be seen as three different modes of thinking: lateral, divergent, and convergent thought.
- Convergent thinking (using logic). This type of thinking is also called critical, vertical, analytical, or linear thinking. ...
- Divergent thinking (using imagination). ...
- Lateral thinking (using both
logic and imagination).
Se mer her:
Creative Thinking vs. Analytical Thinking
Convergent Thinking vs. Divergent Thinking
Concrete Thinking vs. Abstract Thinking
Sequential Thinking vs. Holistic Thinking
Creative Thinking vs Analytical Thinking
Analytical thinking — refers to the ability to separate a whole into its basic parts in order to examine the parts and how they relate. It is logical and step by step.
Creative thinking — refers to the ability to conceive new and innovative ideas by breaking from established thoughts, theories, rules, and procedures. It involves putting things together in new and imaginative ways.
-
Convergent thinking — is the ability to put a number of different pieces or perspectives of a topic together in some organized, logical manner to find a single answer.
Divergent Thinking — is the ability to generate creative ideas by exploring many possible solutions in an effort to find one that works.
Conclusion:
You need to get good at all the different types of thought, but meta-cognition (thinking about thinking) will only improve your output. I hope that you’ve found something useful to help with your process. It takes a lot of effort to get good at the bits of writing you’re not good at. For me that’s proof reading and using grammar correctly — so I hope I haven’t offended too many of you with my spelling and grammar mistakes. I hope you’ve enjoyed reading it regardless.
If you have
then please feel free to clap, share with friends or on your own social media
(I don’t do social media anymore) and if you enjoy my style of writing then you
might like my tips around creating powerful dialogue here
Dette bildet sier mer enn ord, mer enn bare tanker, mer enn bare servilt betinget korrekte emosjoner, merkelig nok:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar