onsdag 19. juni 2024

Nynorsk-elever en sårbar og utsatt gruppe - hva?

NRK:

 https://radio.nrk.no/podkast/dagsnytt_atten/l_f2829d8c-e16d-4cc8-829d-8ce16d3cc816

https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/sesong/202406/episode/NNFA56061324

-

NRK Dax 18 130624: Bergen mÃ¥ ty til sparekniven … og ett av tiltakene de ser pÃ¥ – i Bergen – er Ã¥ samle nynorskeleven i en av bydelene pÃ¥ en skole, det skriver Bygdanytt, og det synes du er en dÃ¥rlig idé, Peder Loftnes Hauge, du er leder i Noregs MÃ¥llag. Hvorfor er det en dÃ¥rlig idé?

-Det er dÃ¥rlig idé fordi nynorskelevane som allreie er i mindretall og sÃ¥rbare, ikke mÃ¥ vere dei som lir og tar straffa for at Bergen kommune er i eit uføre; vi har ein sprÃ¥kplan i Bergen kommune, som er veldig tydelig pÃ¥ at Bergen skal ta var pÃ¥ nynorsken, ta vare pÃ¥ nynorskelevane sine kÃ¥r i skulen, og eit slikt forslag vil bryte med den vedtatte sprÃ¥kpolitikken i Bergen, og gjere det vanskeleg Ã¥ være nynorskelev, i Arna og i Bergen, sÃ¥ det stiller vi oss svært kritisk til …

-Men man kan jo da tenke, Hauge, at i stedet for Ã¥ … osv, bl, bla bla …

Kommentar:

I Bergen, total, fins bare 1.6% nynorskelever, bare for Ã¥ ha nevnt det …

Her ser vi det altsÃ¥, nynorkselever avkreves ingen lojalitetesplikt til stedet der de skal gÃ¥ pÃ¥ skole og hvor byen – tross vanskelige økonomiske tider – i stedet anklages for Ã¥ dsikriminere en liten og sÃ¥rbar gruppe.

Elevene forutsettes å måtte lide, uforskyldt. Dvs det er bystyret eller byen som blir ansvarliggjort for lidelsen (hvis det er en lidelse det er snakk om her). Jeg går ut fra at disse elevene er friske, oppegående mennesker som normalt ingen støtte trenger; jeg går ut fra at en anvisning til å bli tildelt en egen skole å gå på, kanskje med litt lengre skolevei, ikke er av reelt ivalidiserende art.

Jeg sitter og ser og hører på denne lederen av mållaget. Det virker som om at han er godt fornøyd med seg selv for å ha prestert å lese opp en lekse han kanskje må ha lært seg utenat, på forhånd, spesielt inn i et større ideologisk perspektiv. Det er snakk om en grunnholdning her, som han har lært seg, fordi den er så forlokkende og byr på så mange muligheter for dydig fremtoning. Det får ham til å tro at han er uangripelig, for hvem kan kritisere ham for å kritisere bystyret for å overføre lidelse som følge av egne uheldige eller ondsinnede økonomiske prioriteringer og politiske disposisjoner på den sårbar og utsatt minoritet? (Med den inderlige medynk lederen legger for dagen overfor de utsatte, skulle man tro at flertallet av de angjeldende nynorskelevene var muslimer).

Man kan spørre: Hvem lider mest her i landet pÃ¥ grunn av MÃ¥llagets aspirasjoner og praktiske sprÃ¥kpolitikk? RiksmÃ¥lsfolket, bokmÃ¥lsfolket? Hvilken elev i de omrÃ¥dene hvor «de nynorske» er i mindretall, lider vel ikke, eller rettere sagt sliter og irriterer seg over Ã¥ mÃ¥tte skiver sidemÃ¥lsstil etc? Snakk om autoritær pÃ¥prakking av «verdier». Flertallet skal lide og forandre seg til det bedre, pÃ¥ MÃ¥llagets premisser, fordi de ikke like nynorsk!

Jeg vil tror at lidelsen i sum her er mye større for «de ikke-nynorske» er mye, mye større enn den lidelsen nynorskingene mÃ¥ lide (som utsatt og sÃ¥rbar gruppe, til og med).  

Og hva skjer hvis «de utsatte og sÃ¥rbare» for alvor begynner Ã¥ vise muskler? Jeg ser for meg en gjeng av niqab-jenter true seg til fordeler, med MÃ¥llagets hjertlige større og omsorg.

For 10 Ã¥r siden mÃ¥tte niqabjentene slÃ¥ retrett. Men snart er de pÃ¥ offensiven igjen, i en eller annen form, sann du mine ord, Brorskapet luker i bakgrunnen … (for de som vet hvem jeg snakker om).

https://neitilislam.blogspot.com/2013/02/niqabjenter-i-brennpunkt-en-sviende.html

 

Det sies ikke noe i innslaget pÃ¥ NRK om hvorvidt elevene som skal «omplasseres» er fornøyd med forslaget fra bystyret, eller ikke. Kanskje de forstÃ¥r hele problematikken og vil gladelig finne seg i den nye situasjonen, bl a fordi den er sÃ¥ rasjonelt begrunnet? Kanskje har de en annen holdning enn den lederen for MÃ¥llaget har?

Det er en kjent sak at MÃ¥llaget i stor grad har vært pÃ¥virket av marxistisk tilnærminger. (Husk at Aaytollah Khomeini hadde lett spill med kommunistene). Det er tilnærminger som laget gjorde til sine egne etter modell av bl a Mao, som visste at revolusjonen var umulig uten avgjørende støtte fra «bøgda» og derfor mÃ¥tte bøgda erobres. Det er derfor noe svært bygdisk over denne lederen, til tross for sitt normerte sprÃ¥k.

Han er ute etter Ã¥ støtte det bygdiske pÃ¥ politisk grunnlag. MÃ¥lsaken er primært et politisk prosjekt, ikke et rent sprÃ¥k-prosjekt. Men samtidig er det et generelt prosjekt som bygger pÃ¥ vÃ¥r antatt alminnelige rettsfølelse pro tempo og lovverk, at minoriteter skal prioriteres sÃ¥ langt mulig, uansett og uten forbehold. Det ligger i rettighetstanken selv, (jfr menneskerettighetene eller menneskerettene) og forbudet mot diskriminering, bortsett fra nÃ¥r gjelder Ã¥ prioritere sÃ¥rbare og utsatte minoriteter (som stort sett blir trodd pÃ¥ alle pÃ¥stander og egendefinisjoner om Ã¥ være sÃ¥rbare og utsatte). MÃ¥llaget føler seg tydelig nÃ¥ forpliktet til Ã¥ større alle sÃ¥rbare og utsatte minoritetsgrupper. Ikke sant? Oppkonstruerte sÃ¥ vel som ikke-konstruerte. (Og dessuten: MÃ¥llaget i seg selv bidrar til Ã¥ vedlikeholde noen av de styggeste dialekter som fins i Europa ja, kanskje i hele verden, dobbelt opp, og i tidligere og kommende verdenshistorie – og nordmenn jubler (fordi de vil være sÃ¥ gode og tolerante, og ikke minst empatiske! Norge – et fyrtÃ¥rn for verden som er i ferd med Ã¥ brenne opp?

Bygdisme og «bakmÃ¥l» er en uappetittlig tilstand. Man sitter og gumler pÃ¥ sitt «grautmaoul» for Ã¥ intimidere og fÃ¥ oppmerksom, idet man nyter Ã¥ se folk krympe seg, uten mulighet for Ã¥ kommentere og i frykt for Ã¥ bli stemplet som usmakelig, fobisk og uten (bygdisk) identitet, eller fordi man tror man er noe, fordi man ikke snakker graut.

Det skal bli spennende Ã¥ se om MÃ¥llaget nÃ¥ om noen Ã¥r vil stÃ¥ opp for, støtte og arbeide aktivt for politisk Ã¥ hei pÃ¥ grupper som krever Ã¥ fÃ¥ mer Punjabi eller Arabisk i skolen, og pÃ¥ de rette stedet for dem, i skoleverket. 

Lederen i MÃ¥llaget aner ingenting om at han og laget i fortsetningen faktisk trenger Ã¥ lete for Ã¥ finne «utgrupper» som føler seg tilsidesatt eller diskriminert (i analoge saker, i det minste). Han forstÃ¥r ikke at han ved Ã¥ gÃ¥ mot bystyret, og med den begrunnelse han fremfører, forplikter seg selv til i praksis Ã¥ gÃ¥ pÃ¥ offerjakt, (en slags troféjakt).

Han vil trenge nye ofre for Ã¥ kunne fortsette poseringen. Han skjønner ikke at han er blitt avhengig av hypermagi, en «moderne» magi hvor man trenger ofre, stadig flere ofre, for Ã¥ tilføre seg selv mermakt, et stadig bedre image og stadig mer kontroll, ofre man kan tale pÃ¥ vegne av, til og med uten at det er offerets eget ønske. Motivet for en hypermagiker er Ã¥ skaffe seg selv en merverdi utover den verdi offeret selv og offeret lidelse har, som lidende, og som derfor faktisk har bÃ¥de et legalt og legitimt krav pÃ¥ større støtte (og i tillegg sÃ¥ mye omvendt diskriminering som politisk mulig).

Og hva gir vel ikke troféer dydsposører? Jo, større makt, mer anerkjennelse, større motivasjon til Ã¥ fortsette med sin fromme politikk etter samme strategi, og alt i godhetens navn, selvsagt. Jeg føler bra, og derfor er det bra politikk, med andre ord. Slikt styrker selvsagt selvbildet, og hovmodet, enormt mye, (uten at noen i dag tar høyde for de «psykologisk» kreftene som her spiller sitt djevelske spill i bakgrunnen, uten at noe vÃ¥ger Ã¥ si noe).

Det snedige i alt dette er at strategien pÃ¥ sikt kun (primært) tjener en gruppe mennesker her i landet og disse ledes av en liten klikk med særs store ambisjoner om en større del av kaka og alle retter og rettigheter. MÃ¥llaget ser ikke at den politikken det nÃ¥ fører, fører rett inn i (mer eller mindre eksplisitt eller servilt skjult) en underdanig «dhimmitilværelse» – en tilværelse de aldri vil innrømme de er blitt en integrert del av – og som de ikke kan komme ut av, uten ved Ã¥ gi stadig mer og mer, bÃ¥de mentalt og økonomisk, til de sÃ¥rbare, pÃ¥ felleskapets eller demokratiets bekostning. MÃ¥llaget skjønner ikke at de som servilt betinget emosjonelt korrekte, faktisk har underlagt seg islam. MÃ¥llaget kan bare glemme sin marxistiske fortid.  

Relevante:

http://neitilislam.blogspot.com/2020/11/emosjoner-er-kanskje-mer-eller-mindre.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/det-nye-store-emosjonelt-korrekte-credo.html

https://neitilislam.blogspot.com/2015/08/sosialkonomiske-teser-om-den-tragiske.html

https://neitilislam.blogspot.com/2018/11/sosialkonomiske-teser-om-godhet.html

 

Til ettertanke, must:

https://neitilislam.blogspot.com/2024/03/forrderi-eller-selvbedrag.html

Hva er forskjellen pÃ¥ Hitler og islam – for spørre litt forkjært? Jo, Hitler hadde bare «drømmer. Islam har Koranen, og det er noe annet:

https://neitilislam.blogspot.com/2024/03/var-det-nazister-eller-sympatisrer-som.html

 

https://radio.nrk.no/podkast/dagsnytt_atten/l_f2829d8c-e16d-4cc8-829d-8ce16d3cc816

 

https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/sesong/202406/episode/NNFA56061324

 

 


 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar